Gunnar Gundersen (H) [16:19:00]: Dagens tema er ikke noe jeg lenger steller med til daglig på Stortinget, men det er en problemstilling som jeg ble opptatt av etter hvert som jeg lærte skolepolitikk i min første periode på Stortinget – 2005–2009. Da satt jeg i utdanningskomiteen og oppdaget at det var en klar, systematisk forskjell mellom gutters og jenters prestasjoner i skolen. Det var samtidig en prestasjonsforskjell som svært få diskuterte, og som det var liten oppmerksomhet rundt. Jeg skal også innrømme at jeg ikke tok det opp som en egen utfordring eller sak den gang.

Foranledningen nå er at Hedmarksbenken hadde sitt årlige januarmøte med Fylkesmannen i Hedmark. Der fikk vi en gjennomgang av situasjonen i skolen i Hedmark. Det er en kjent sak at Hedmark har utfordringer med lavt utdanningsnivå, og at man også ligger lavt på prestasjoner i landssammenheng. Men det finnes lyspunkter, og det jobbes godt for å heve Hedmarksskolen opp på den nasjonale prestasjonskurven. Det er jeg glad for og fornøyd med.

Men nok en gang fikk vi presentert store forskjeller, målt i form av grunnskolepoeng, mellom gutter og jenter i prestasjonene, og forskjellene mellom gutter og jenter er større i Hedmark enn de er i landet for øvrig. Forskjellen, målt i grunnskolepoeng, som ble presentert, viste at for hele landet ligger forskjellen i gutters disfavør nokså konstant på 4 grunnskolepoeng, mens den har variert mer i Hedmark, men er i gjennomsnitt 4,4 grunnskolepoeng i gutters disfavør.

For å illustrere hvor store forskjeller dette er, har professor Thomas Nordahl billedliggjort det for meg. Prestasjonsforskjellene mellom gutter og jenter i norsk skole er ifølge Thomas Nordahl nesten de samme som prestasjonsforskjellene mellom finsk og norsk skole. Det er altså nokså dramatisk.

Det som forundrer meg, er at forskjellen er systematisk, og den tildrar seg veldig liten oppmerksomhet. De færreste vil være bekjent av eller hevde at gutter har svakere evner enn jenter, og da er dette systematiske og vedvarende forskjeller som fortjener oppmerksomhet og fokus. Det ble i hvert fall en debatt om dette på møtet mellom Hedmarksbenken og Fylkesmannen, og jeg bestemte meg samtidig for å bringe debatten hit til Stortinget i form av en interpellasjon.

Det har i ettertid vært flere oppslag i lokalmedia om forskjellene i skolen. Overskriften i et oppslag i Glåmdalen 24. mars lyder: «Flinke jenter gruser gutta». Oppslaget fokuserer på forskjellene mellom gutter og jenter i skolen i sør-Hedmark, og da kommer også forskjellene mellom kommunene tydelig fram. I en kommune er forskjellen hele 8 grunnskolepoeng, mens den er bare 2 i en annen kommune. Disse variasjonene er interessante i seg selv.

Jeg håper de færreste tror at gutter fra naturens side er svakere utrustet enn jenter. Er man av den oppfatning at det i utgangspunktet og fra naturens side ikke er vesentlige forskjeller mellom kjønn, har vi en utfordring som vi bør vite mer om. Jeg mener det bør forskes vesentlig mer på dette enn jeg har klart å grave fram, og det bør være en problemstilling som bør få vesentlig mer oppmerksomhet i skolepolitikken enn det vi har gitt den så langt.

For vi kjenner altfor godt konsekvensene av ikke å få en god utdanning. Det finnes selvfølgelig enkelte unntak, personer som enten presterer svakt i skolen eller velger å droppe ut av skolen, og som senere gjør stor karriere i næringslivet og skaper seg en egen formue eller trygg livsplattform, men sjansene for at man havner utenfor samfunnet og blir avhengig av velferdsgoder fra samfunnet, er betraktelig større. Suksesshistoriene har derimot lett for å komme i media, mens alle enkeltskjebner som ikke klarer seg, forsvinner i statistikken.

Jeg har diskutert dette med professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Han har bidratt med mer informasjon, og det ligger mye interessant der. Ulikhetene mellom gutter og jenter fortsetter inn i videregående utdanning og synliggjøres gjennom at 65 pst. av jentene gjennomfører videregående utdanning på normert tid, mens bare 50 pst. av guttene gjør det. Tar man perspektivet «bestått innen fem år», er det 75 pst. av jentene som har bestått, men bare 65 pst. av gutta. Ser man på den faglige fordelingen i form av gjennomsnittskarakter, er jentene betydelig bedre enn gutta i norsk og engelsk skriftlig, mens matematikk er lyspunktet. Der er gutta på høyde med jentene.

Går vi videre og ser på nasjonale prøver, er ikke forskjellen mellom gutter og jenter stor, om den kan sies å være der i det hele tatt. I nasjonale prøver scorer jenter bedre enn gutter i lesing, både på 5. og på 8. trinn, mens gutter scorer tilsvarende bedre enn jenter i regning på begge trinn. Dette er interessant, fordi nasjonale prøver er ekstern bedømming, mens grunnskolepoeng i langt større grad avhenger av relasjonen mellom lærer og elev. Læreres oppfatninger om elevenes kunnskap og ferdigheter ser altså ut til å bidra til å forme jenters og gutters prestasjoner slik de framkommer i form av grunnskolepoeng, og ikke minst gjelder det lærernes vurdering av prestasjonene. På annen måte kan man ikke tolke at det ikke er helt samsvar mellom hva nasjonale prøver viser, og hva grunnskolepoeng og standpunktkarakterer viser.

Konsekvensene av at gutta får lavere grunnskolepoeng og lavere standpunktkarakterer enn jentene, er store. Det er disse bedømmingene og ikke de nasjonale prøvene man har med seg når man søker videre utdanning. Der vet vi at bildet har endret seg kraftig de siste årene, og jenters overrepresentasjon på utdanninger som krever høye karakterer for at man skal komme inn, er stor.

Det er altså noen klare faktorer som peker i retning av at forskjellene mellom guter og jenter i skolen både varierer sterkt fra skole til skole og er avhengig av måten elevene bedømmes på. Dette er begge faktorer som skolen har en mulighet til å analysere og til å kunne påvirke. Da bør ikke Glåmdalens overskrift – «Flinke jenter gruser gutta» – få feste seg som en sannhet man ikke får gjort noe med. Man må da heller ta tak i utfordringen, analysere den og finne grep som kan tas for å utjevne forskjellene.

Vi vet noe om hva som skaper en god skole, og det samsvarer mye med hva man i en studie fant karakteriserte skoler der prestasjonsforskjellene mellom gutter og jenter var små. Noen kjennetegn som kan karakterisere disse skolene, er

• høye forventninger til elevene

• vektlegging av utvikling og opprettholdelse av inkluderende elevmiljøer

• vektlegging av positive og støttende relasjoner mellom elev og lærer

• lærerne framstår som tydelige ledere i klasserommet

• spesifikk satsing på lesing ved også å finne lesestoff som interesserer gutter

På mange måter kan dette sies å være gode allmennpedagogiske tiltak. Flere av disse faktorene fremmer god læring hos alle elever. En kan spørre seg om den praksis som er i mange skoler, med selvregulerende læring, er til gutters ugunst. Den selvregulerende læringen kan i så fall også være med på å forklare de store forskjellene man finner mellom skoler, fordi det da henger sammen med hva slags pedagogikk som praktiseres.

Mitt poeng med å bringe dette til torgs er at det er prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter i skolen som vi ikke må akseptere som naturgitte. Forskjellene i skolen gir som resultat at man får helt forskjellige muligheter, og er avgjørende for hvilke muligheter som åpner seg for hver enkelt framover. Det er alltid unntak som bekrefter regelen, men svak skolegang og skoleresultater medfører stor risiko for at man heller ikke senere i livet får utviklet sitt potensial. Derfor mener jeg de kjønnsforskjellene vi ser i skolen, fortjener mer oppmerksomhet enn de har fått så langt. Aller helst hadde jeg ønsket å se at man setter i gang praktisk følgeforskning der man har som mål å finne ut hvilke virkemidler som er effektive med hensyn til å fjerne disse forskjellene. Det holder ikke å si at gutta er mer urolige, har annet fokus eller er mer ukonsentrerte, når det faktisk er tegn på at skolene selv kan gjøre mye for å rette opp i ubalansene.

Jeg ser fram til en god debatt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:28:07]: Representanten Gunnar Gundersen peker på at det er forskjeller i prestasjoner mellom gutter og jenter i skolen, og at vi ikke vet nok om årsakene til dette. Jeg er langt på vei enig i den beskrivelsen, men vi vet noe likevel.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, har utarbeidet to kunnskapsoversikter om kjønnsforskjeller og skoleprestasjoner for Kunnskapsdepartementet. Disse kunnskapsoversiktene viser at det finnes relativt lite empirisk forskning som direkte dokumenterer hva det er som forårsaker og eventuelt opprettholder kjønnsforskjeller i læringsutbytte i skolen. En svakhet er også at forskningen i liten grad undersøker samspillet mellom kjønn og andre forhold, f.eks. sosial og etnisk bakgrunn.

Men det finnes likevel studier som har forsøkt å forklare hvorfor og hvordan kjønnsforskjellene i elevers skolefaglige prestasjoner oppstår, og hva som bidrar til å opprettholde forskjellene.

I tidligere studier argumenterte forskere for at årsakene til forskjellene lå utenfor skolens kontroll, som sosial bakgrunn og andre familiefaktorer, som f.eks. den franske sosiologen Boudons verditeori, der han fremhevet hvordan skole og utdanning i mange tilfeller har ulik verdi for elever med ulik sosial bakgrunn. Ifølge den teorien er motivasjonen for å prestere i skolen påvirket av normer og verdier som den enkelte blir påvirket av hjemmefra og fra det sosiale miljøet familien tilhører.

I dag er det imidlertid større enighet om at faktorer innenfor skolens kontroll også er av betydning for elevenes prestasjoner i skolen, noe også representanten Gundersen fremhevet.

Undersøkelser viser at jenter som gruppe synes å være mer motivert for å prestere på skolen. De jobber mer med skolearbeidet, og det kan også se ut som om gutter er mer avhengige av indre motivasjon, som man kaller det, for at de skal gjøre det bra. Noen internasjonale studier peker også på at lærere lett kan vurdere jenter generelt som mer skoleflinke enn gutter. Dette kan igjen ha sammenheng med at jenter ser ut til å være mer velfungerende enn gutter i klasseromssituasjonen, igjen basert på undersøkelser og forskning.

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner settes også i sammenheng med oppfatninger i jevnalderkulturen, altså blant dem som er på samme alder. Det kan se ut som om jenter lettere aksepteres som både skoleflinke og populære, mens guttene har en større tendens til å utvikle en slags «antiskolekultur», der det i noen miljøer er verken mandig eller tøft å være flink på skolen.

En studie av Thomas Nordahl med flere har sett på kjennetegn ved skoler der kjønnsforskjellene i skolefaglige prestasjoner er relativt små. Det er i høyeste grad interessant. Studien finner at disse skolene kjennetegnes ved at de har høye faglige forventninger til alle elever, og at de vektlegger utviklingen av et godt og inkluderende læringsmiljø. En finner også støttende og positive relasjoner mellom elev og lærer samt at lærerne fremstår som tydelige ledere i klasserommet. Skolene kjennetegnes av en spesifikk satsing på lesing, der det legges vekt på å finne lesestoff som spesielt interesserer gutter – igjen som det ble fremhevet av representanten Gundersen.

Dette viser at faktorer som god klasseledelse, gode relasjoner mellom elev og lærer samt et inkluderende elevfellesskap og tydelige forventninger til elevene fremmer læring hos alle elever. Men vi kan nok si at det ser ut til at guttene nyter godt av denne typen allmenn, god pedagogisk praksis i særlig grad. Med andre ord: En god skole, en skole med klare rammer og en skole med høye forventninger er aller viktigst for de elevene som trenger skolen aller mest, og blant de elevene er det mange gutter.

Det finnes altså kunnskap om hvilke undervisningsmetoder som viser sammenheng mellom undervisning og læringsutbytte for gutter og jenter. Men det er en utfordring at ikke flere skoler bruker denne kunnskapen i valg av undervisningsmetoder. Vi kan kanskje generalisere og si at det er en generell utfordring i den norske skolen at vi burde være mye flinkere på den enkelte skole og i den enkelte kommune til å se hva som er de siste resultatene innen utdanningsforskningen, til å diskutere egen praksis og se hvordan man kan ta nye erfaringer fra andre skoler i bruk.

Mange skoler i dag har en pedagogisk praksis med en sterk vektlegging av selvregulert læring, der undervisningen er relativt sterkt individualisert. Det kan se ut som om denne pedagogiske praksisen er noe gutter har større problemer med å mestre enn jenter – og igjen er dette i snitt. Det er selvfølgelig en tankevekker.

Bevissthet om kjønnsforskjeller i barn og unges utvikling og læring krever kompetanse hos de ansatte. Kunnskap om bl.a. biologiske og kulturelle forskjellers betydning for læring er nødvendig for god pedagogisk tilrettelegging i både barnehage og skole. Selv om det ikke er noen grunn til å anta at gutter og jenter i utgangspunktet skal få forskjellige skoleresultater, er det noen forskjeller fra naturens side.

Regjeringen vil øke kunnskapen om hvilke faktorer som kan forklare forskjeller mellom gutters og jenters læring og utvikling, for å få et bedre grunnlag for mer treffsikre tiltak. Særlig interessant er forskning om selvregulering og arbeidsmåter både i barnehagen og i skolen. Selvregulering er f.eks. det at man lærer å vente på tur, at man lærer å konsentrere seg om én ting, og det er et utrolig viktig grunnlag å ha med seg når man skal lære å lese og skrive eller å skjære eller mure. Særlig interessant er altså forskning om selvregulering og arbeidsmåter. Kunnskapsdepartementet vil derfor i den kommende likestillingsmeldingen som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet presenterer, vurdere å sette ut et forskningsoppdrag for å innhente mer kunnskap om dette.

Jeg vil også påpeke at Kunnskapsdepartementet har en rekke satsinger som retter seg mot forbedring av opplæringen, med mål om å gi økt læringsutbytte for både gutter og jenter, og noen av satsingene som kommer, har spesielt oppmerksomhet på guttene. Lærerløftet, med mål om faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet og flere karriereveier for lærerne, kan være med på å sikre en skole hvor elevene lærer enda mer. Tilsvarende kan også midlene til økt lærertetthet fra 1. til 4. trinn, som flertallspartiene på Stortinget ble enige om i budsjettet for i år, og som gir rom for å ansette 700 flere lærere i småskolen, brukes lokalt til å styrke f.eks. utsatte elevers posisjon, og dermed guttenes posisjon.

Å kunne lese og skrive er grunnleggende for å mestre alle fag, og i den nye lese- og skrivestrategien som kommer i løpet av året, er elever med lese- og skrivevansker, gutter og elever med innvandrerbakgrunn særskilte målgrupper. Vi går altså bort fra en generell strategi for alle og retter oss mer inn mot spesielle målgrupper. Strategien bygger på barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling og lett tilgjengelige pedagogiske ressurser. Tiltaksområdene i strategien omfatter barns språkutvikling, lese- og språkstimulerende aktiviteter i barnehage og overgangen mellom barnehage og skole. Det skal rettes særlig fokus mot den første skrive- og leseopplæringen og betydningen av lesing og skriving i andre fag. Jeg har også lyst til å fremheve Ungdomstrinn i utvikling, en nasjonal etterutdanningssatsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, skriving og lesing. Det er ikke tiltak rettet spesielt inn mot gutter, men er et tiltak som kan bidra til at skolen blir bedre.

Så er det et siste område som ble omtalt i media de siste ukene, og det er rekruttering. Misforstå meg rett, jeg mener på ingen måte at det er slik at en kvinnelig lærer ikke kan bidra til løfte opp guttene. Snarere tvert imot – det er mange kvinnelige lærere som i aller høyeste grad bidrar til å løfte opp gutter og hjelpe dem til å knekke både lesekode, regnekode og andre koder hver eneste dag i norske klasserom. Men jeg tror at det at man har en relativt jevn kjønnsbalanse både i barnehagen og i skolen, også kan være et bidrag til at flere gutter ikke bare føler at de blir sett, men at de også føler at de har noen som kan forstå hva de holder på med.

Jeg vil også nevne arbeidet med å få ned frafallet, som må være systematisk målrettet og forskningsbasert. Vi vet at frafallet er størst på en del av de yrkesfaglige studieretningene, og det er størst på en del av de studieretningene hvor guttene er overrepresentert. Vi vet også hva det neste steget blir av at disse guttene ikke passer inn i skolen, ikke får med seg de grunnleggende ferdighetene, eller ikke kommer seg igjennom videregående skole. Det er at menn og gutter er overrepresentert på de aller fleste negative statistikker i Norge. De er overrepresentert f.eks. blant unge sosialhjelpsmottakere på Nav, og de er overrepresentert også i kriminalitetsstatistikken. Så en god barnehagepolitikk og en god skolepolitikk for guttene er avgjørende for å gjøre noe med det.

Gunnar Gundersen (H) [16:38:20]: Det syns jeg var et veldig godt svar fra statsråden. Jeg er veldig godt fornøyd med at det er fokus på problemstillingen, og at det også i likestillingsmeldingen kanskje kommer noe mer om forskning på dette for å finne ut hvordan man kan unngå disse forskjellene. Det som var utgangspunktet mitt, er at grunnskolepoeng og prestasjoner i skolen faktisk er selve grunnlaget for hvordan man skal skape seg et godt liv seinere, hvordan man skal få realisert mulighetene sine. Det er en problemstilling som er viktig, og som Stortinget må ha fokus på. Dette skal ikke være en debatt om kvinner i skolen eller den type ting, for det er mer et spørsmål om man får de virkemidlene og det fokus som problemstillingen fortjener, og som forskjellene tyder på at man bør ha. Det syns jeg det er viktig å få understreket.

Som statsråden sa, det er en generell utfordring, skolene må kanskje bli flinkere til å ta forskningsresultater i bruk, og man bør lære av de skolene som faktisk lykkes. Oppslaget i Glåmdalen, som jeg viste til, viser at det er enorme forskjeller bare innenfor regionen Sør-Hedmark. Så kunne man kanskje ha nytte av at man gjorde det til en regionsak. Jeg skal ikke bringe kommunedebatten inn her, men det er klart at det å få kompetanse inn også på ledernivå på skolen, er viktig.

Jeg er glad for at man har gått bort fra dette med at det er sosiale faktorer som ligger bak, og at man i dag fokuserer langt mer på det som skolen selv har kontroll på. Det tror jeg er en langt riktigere vei å gå.

Og når det gjelder det som statsråden i og for seg avsluttet med, at gutter er overrepresentert på de fleste sosiale statistikker, stammer mye av det kanskje rett og slett fra denne problemstillingen. Dermed er det en særdeles viktig problemstilling, særlig når vi leser hovedoppslaget i dagens Aftenposten. Så ser jeg ser fram til debatten. Jeg er veldig godt fornøyd med statsrådens svar så langt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:40:44]: Igjen – et av spørsmålene når man skal angripe denne problemstillingen, er: I hvor stor grad trenger man tiltak som retter seg inn spesifikt mot gutter som gruppe, altså som kjønn, og i hvor stor grad må man ha andre typer tiltak som adresserer andre problemstillinger, men hvor gutter er overrepresentert? Jeg nevnte at i lese- og skrivestrategien kommer vi til å ha spesiell oppmerksomhet om gutter. Det er fordi vi ser at guttenes resultater er dårligere enn jentenes. Når det gjelder frafall, er det et generelt arbeid å få frafallet ned. Men allikevel er guttene overrepresentert på frafallsstatistikken.

En annen generell problemstilling er balansen i skolen mellom det man ofte kaller for det praktiske og det teoretiske. Det som det egentlig har vært ganske bred enighet om på Stortinget, er at i utgangspunktet er det ikke lenger slik at ett fag er bare teoretisk og ett fag er bare praktisk. Det er rom for praktiske øvelser og praktiske innfallsvinkler også i det man ofte anser som teorifag: norsk, matematikk og ikke minst naturfag f.eks. Men når det gjelder de elevene som tidlig ikke klarer å henge med i den vanlige undervisningen, er spørsmålet: I hvor stor grad klarer vi å tilrettelegge tilbud som er målrettet, som er individuelt lagt opp med skreddersøm for de elevene som ikke klarer å følge undervisningen på vanlig måte? Der er det også gode – hva skal man si – luftehull, pustehull, f.eks. Abildsø gård, som er et tilbud her i området. Men allikevel har vi ikke klart å lage noe systematisk politikk for å klare å fange opp de elevene som ikke får godt nok utbytte av den vanlige undervisningen. Og da snakker jeg ikke om alle som sliter med lesing, skriving, regning eller andre fag, da snakker jeg om dem som faller helt utenfor, og også der er dessverre gutter ofte overrepresentert.

Jeg synes vi må ha problemstillingen klart for oss, for hvis det er slik at dette ikke er naturgitt, men man kan endre på det gjennom praksis på skolen, betyr det at en skole som er bevisst på problemstillingen, som er oppdatert på hva slags løsninger man har tatt i bruk på andre skoler for å få ned forskjellene mellom kjønnene, faktisk kan gjøre det på sin egen skole også. Og det gir grunn til å tro at dette problemet ikke er uløselig, snarere tvert imot, det går an å løse, og det går an å løse på den enkelte skole.

Christian Tynning Bjørnø (A) [16:44:00]: Birk på 15 år sa det for noen år siden i spalten Si-D i Aftenposten: Gutter er fritt vilt, jentene beskrives som best i alt, og en kan ikke lese en avis eller se på TV en eneste dag uten at en eller annen såkalt ekspert har funnet ut at jenter utkonkurrerer gutter i alt fra lesing, matte, golf, boksing, ledelse IQ, EQ – og til og med i sex.

Som gutt har jeg lagt merke til, og irritert meg over, dette. Som lærer har jeg prøvd å gjøre noe med det, og som utdanningspolitiker klør jeg meg litt i hodet med hensyn til hva vi faktisk bør gjøre – for det blir bekreftet av statistikken. Vi ser det i barneskolen; det har her vært snakket særlig om lesing. Oppover i klassetrinnene blir det mer synlig i flere fag, og på videregående slår det ut i frafallsstatistikken.

Dette er alvorlig, og det blir snakket om et gutteproblem i skolen. Men jeg tror det er for snevert å henge en merkelapp på et enkelt kjønn. Fokuset jeg tror vi må ha, er på de store variasjonene i helheten. Rapporten fra NOVA om kjønnsforskjeller i utdanningssystemet bekrefter det. De skolene som har fokusert på å løfte alle elevene, løfter også automatisk guttene.

Da jeg jobbet i skolen, slet jeg med å få noen av guttene i 5. klasse til å lese Frans-bøkene og Lotta-bøkene. Vi hadde bestemt på teamet at dette var bøker som klassen skulle lese. Men da vi var på skolebiblioteket og hadde fri bibliotektime, så jeg fort at faktabøker om planeter, teknikk, dyr og naturfenomener ivrig ble plukket ut av hyllene. Guttene leste dem engasjert og ivrig. Det sier ganske mye, for det vi voksne hadde bestemt og definert som riktig lesing, fanget ikke opp de ivrigste guttene. Resultatet ble at de ikke leste.

Man blir jo ikke noen dårligere leser av å lese om planeter framfor å lese om livet til Frans og Lotta. Siden jeg er inne på lesing: Jeg tror vi trenger flere lesende forbilder. Jeg tror på tiltak som f.eks. det Foreningen !les gjennomførte i fjor, da de i sin kampanje for økt leselyst brukte 14 fotballspillere fra Tippeligaen som lesende forbilder. Jeg tror «cluet» for å lykkes handler om motivasjon og interesse – flere veier til mer læring – fordi alle elever er forskjellige. Derfor mener jeg det er riktig i denne debatten også å nevne verdien av valgfagene, som den rød-grønne regjeringen gjeninnførte i ungdomsskolen. Mange av dem som faller ut av videregående, går på yrkesfag – de som ikke får læreplass, eller som stryker i fellesfagene. Det er mange gutter i denne kategorien, og et løft av yrkesfagene er også et løft av guttene.

Men det viktigste av alt mener jeg er å starte tidlig. Vi må sørge for at alle som ramler av lasset tidlig i barneskolen, blir hanket kjapt inn igjen – at vi ikke venter og ser. Derfor har Arbeiderpartiet nylig levert inn representantforslag om å styrke den tidlige innsatsen i barneskolen.

Jeg er enig med interpellanten og statsråden i at vi trenger mer kunnskap om hvorfor kvinner og menn mestrer utdanning ulikt. Hvorfor er det sånn, og hvilke tiltak kan vi iverksette?

Da jeg tok lærerutdanning, snakket vi om de stille, forsiktige og pliktoppfyllende jentene som et problem. Nå snakker vi om de urolige guttene. Ting forandrer seg, men jeg tror vi skal være varsomme med å sette folk for mye i bås. Kjønn er ikke like, gutter er ikke like: Jeg er en gutt som er kjæreste med en annen gutt, Heidi var bedre enn alle guttene i min klasse til sammen i fotball, ingen var så flinke til å sy blokkfløyteetui som Simon, og Vanja var klassens klovn – ikke helt typisk, men det er faktisk hverdagen.

Vi må ha en skole som tilpasser seg de forskjellene, en skole med forventning, tydelighet og et bredt læringssyn. Sånn løfter vi også guttene.

Norunn Tveiten Benestad (H) [16:48:45]: Jeg vil gi ros til interpellanten for å ha tatt opp denne problemstillingen.

Det er fra mange hold reist bekymringer for hvordan det går med gutter i skolen i dag. Vi vet at mange kanskje ikke trives i skolen og opplever at skolen er mer lagt til rette for jenter. Standpunktkarakterene fra grunnskolen viser også at jenter gjør det bedre i alle fag enn gutter, unntatt i kroppsøving. Dette er en utvikling det er verdt å tenke over.

En god skole skal bidra til at alle elever finner seg rette og får utvikle seg. Det er og må være vårt viktigste mål. Jeg tror vi alle i denne sal er enige om at skolen skal legge like mye til rette for jenter som for gutter. Alle skal møte utfordringer. Når vi samtidig ser at så ikke alltid er tilfellet, reiser det spørsmålet om hva kan vi gjøre.

Som flere har vært inne på, er det verdt å merke seg at flere forskningsfunn, bl.a. fra NOVA, viser at skoler hvor det ikke er forskjeller mellom jenters og gutters læringsutbytte, er skoler som kjennetegnes av et generelt høyt læringstrykk. De legger ikke spesielt til rette for gutter, men har forventninger til alle elever, uavhengig av kjønn. Jeg synes det er verdt å reflektere over dette, og over hva det betyr for hvordan vi best kan hjelpe de guttene som trenger det. Det er ikke nødvendigvis gjennom å legge opp egne tilbud for dem, men gjennom at de møter en skole som stiller krav og forventninger til alle elevene, uavhengig av ferdigheter.

En av våre kjente skoleforskere forteller om en episode han en gang var vitne til da han var på besøk i en barnehage for å observere barna og de ansatte. Det er sikkert noen av dere som kjenner historien: En gruppe med barn i fire–fem-årsalderen skulle ut på tur, og han ble med. Mens de gikk, kunne forskeren ikke la være å legge merke til at den ene gutten gikk med øynene nesten lukket og kunne knapt se. Han hadde dem åpne nok til å se hvor han gikk for ikke å falle, men ellers så han lite. Dette vekket naturlig nok nysgjerrigheten til forskeren som gikk bort til gutten og spurte hvorfor han gikk tur med øynene nesten lukket. Da svarte gutten raskt og kontant: Jo, det er fordi at hvis jeg ikke ser hva som er rundt meg, så kan jeg ikke tegne det når vi kommer tilbake til barnehagen. Det må vi alltid gjøre når vi ha vært på tur, og jeg vil heller gjøre noe annet.

For meg illustrerer denne lille anekdoten betydningen av at aktiviteter i skole og barnehage må være tilpasset både gutter og jenter. Det bidrar til motivasjon for læring. Det trenger gutter på lik linje med jenter.

Kunnskapsdepartementet gir uttrykk for at de ønsker mer forskning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjonene, og det er viktig.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen og kunnskapsministeren nå sier at de har som mål å øke kunnskapen om hvilke faktorer som kan forklare forskjellen mellom jenters og gutters læring og utvikling. Det er en kunnskap vi trenger, og som er nødvendig for at vi skal komme videre med dette.

Bente Thorsen (FrP) [16:52:20]: For det første vil jeg takke interpellanten for å ha reist en veldig viktig debatt. Jeg synes også han beskrev temaet på en veldig gjenkjennelig måte, så det var helt greit å slutte seg til det.

Jeg vil også vise til den framlagte kunnskapsoversikten fra NOVA, Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Der har en altså ikke funnet noen norske tiltak som har som mål å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, dette til tross for at kjønnsforskjeller i skolen har vært kjent over veldig lang tid.

Fremskrittspartiet, i likhet med alle andre i denne sal, mener at det skal være høye ambisjoner for alle elever. Dessverre viser NOVA-oversikten at dette ikke har vært noe særlig tydelig mål tidligere. Kjønnsforskjellene i leseferdigheter er bekymringsfulle og er langt større i Norge enn i andre OECD-land. Det er langt flere gutter enn jenter som ikke er funksjonelle lesere etter grunnskolen. Det kommer til å bli vanskelig for dem både å ta fagutdanning og få en langvarig og permanent tilknytning til norsk arbeidsliv.

Forskningen på området spriker i mange retninger, men det er svært mye som tyder på at struktur gjennom sterk og klar klasseledelse er til fordel for alle elever, og i særdeleshet for gutter. I den omtalte NOVA-rapporten trekkes det bl.a. fram at dagens fokus på ansvar for egen læring, til forskjell fra tidligere tiders fokus på kollektive læringsformer, har bidratt til mindre strukturert undervisning og mer utydelige forventninger. Det kan se ut som at jenter profitterer mer på denne undervisningsformen enn gutter – igjen på gruppenivå. Fordi jenter er sosialt flinkere enn gutter vil en åpnere undervisningsform, som i større grad gir rom for ulike elevroller, i større grad favorisere jenter. Dette er noe som den enkelte lærer og den enkelte skole i større grad kan ivareta selv ved å endre læringsformer på undervisningen til det de vet virker best. Det har for øvrig flere andre også vært inne på.

Det er viktig med tydelige rollemodeller for både gutter og jenter. En god lærer er en god rollemodell. Et læringsmiljø som fungerer for både gutter og jenter, avhenger av en rekke faktorer og berører flere fag: psykologi, motorikk, læring og pedagogikk. Forholdene må legges til rette for seriøs forskning på feltet, slik at man får etablert gode, forskningsbaserte løsninger i skolen.

Fremskrittspartiet er positiv til at regjeringen har igangsatt flere tiltak som generelt er rettet mot å bedre elevers læringsresultater, herunder kompetanseheving av lærere og en ordning med realfagskommuner for å stimulere til at kommunene tar et overordnet og strategisk ansvar for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag.

Norges framgang i lesing de senere årene kan sannsynligvis tilskrives en langsiktig satsing på lesing, sist gjennom Lesesatsing 2010–2014. Likevel ser man at norske elever, særlig gutter, fortsatt har en utfordring når det gjelder lesing, også dersom vi sammenligner oss med andre land. Å videreføre og fornye lesesatsingen vil være viktig, ikke minst for å øke guttenes lesekompetanse. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med lesesatsing for perioden 2015–2019, og deler av satsingen vil rette seg spesielt mot gutter og minoritetsspråklige elever. Elever med lese- og skrivevansker er også en særskilt målgruppe.

Det er også igangsatt, og i ferd med å igangsettes, flere tiltak som har til hensikt å forhindre frafall i videregående opplæring, der bl.a. en praksisretting av teorifagene forhåpentligvis vil slå heldig ut for mange gutter.

Det skal bli interessant å se om stortingsflertallets satsing på økt lærertetthet fra 1. til 4. klasse vil redusere behovet for enkeltvedtak og særskilt oppfølging senere i skoleløpet, noe som rammer gutter spesielt. Regjeringen vil forske på hvilken effekt økt lærertetthet gir, og Fremskrittspartiet ser fram til svar på om satsingen på økt lærertetthet på sikt bidrar til å utjevne læringsresultatene mellom gutter og jenter.

Fremskrittspartiet mener det er behov for forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som styrker kunnskapene til både gutter og jenter. Vi er derfor positive til at kunnskapsministeren er såpass tydelig på at regjeringen har som mål å øke kunnskapen om hvilke faktorer som kan forklare forskjeller mellom gutter og jenters læring og utvikling.

Anders Tyvand (KrF) [16:57:31]: Takk til interpellanten for å reise en viktig debatt.

Jeg har selv tre barn – en jente som går i andre klasse, en jente som begynner i første klasse nå til høsten, og en gutt som begynner i første klasse om to år. Hvis vi legger statistikken til grunn, har jeg grunn til å tro at minstemann kommer til å score dårligere på testene og gjøre det dårligere på skolen enn storesøstrene. Det er større sjanse statistisk for at han ender opp med behov for spesialundervisning enn søstrene, det er større sjanse for at han blir en av dem som går ut av tiende klasse uten å kunne lese og skrive skikkelig, og det er større sjanse for at han er en av dem som dropper ut av skolen.

Men hvorfor er det sånn? Interpellanten stilte spørsmål om dette er naturgitte forutsetninger. Jeg tror ikke det er sånn at gutter har et dårligere utgangspunkt, egentlig, for å lære enn jenter. Men når det er så systematiske forskjeller i resultatene, må vi jo ta innover oss det. Kanskje det er noen forskjeller på gutter og jenter tross alt, selv om jeg er helt enig i representanten Tynning Bjørnøs advarsel mot å generalisere for mye.

Tidlig innsats er viktig, uansett om det er snakk om gutter eller jenter. Og vi vet at økt lærertetthet, mer tid til hver elev, er spesielt viktig for de svakeste elevene, for gutter og for elever med minoritetsbakgrunn. Derfor er jeg veldig glad for at samarbeidspartiene på Stortinget er blitt enige om en satsing på økt lærertetthet på første til fjerde trinn og å sette i gang forskning for å se nærmere på hvilke resultater og effekter dette kan ha.

Vingar skole på Lillehammer er en skole som skiller seg litt ut på mange måter. Det er en skole der guttene gjør det bedre enn jentene på nasjonale prøver. Det er også en skole som skiller seg ut fordi andelen mannlige lærere er på rundt 50 pst., mens andelen mannlige lærere i grunnskolen generelt kun er på rundt 30 pst. Thomas Nordahl kommenterer dette overfor NRK, og sier at mannlige lærere antakelig ser på gutter på en litt annen måte. De er kanskje flinkere til å anerkjenne guttene, og ikke minst møte dem med litt mer konkurranseorienterte og fysisk orienterte tilnærminger.

Nordahl mener altså at det å ha nok mannlige lærere i skolen kan være en nøkkel til å løfte guttene. Men så er det en utfordring at det er stadig færre menn i grunnskolen, og det er stadig færre menn som søker seg inn på lærerutdanningene. Det er en utfordring vi må ta tak i. Jeg mener at det må gjøres ved å løfte statusen til læreryrket, løfte statusen til lærerutdanningen. Her er regjeringen i gang med flere tiltak, og jeg mener at mye av det som ligger der, er bra. Jeg tror det også kan være en idé å ha et felles første år for lærerutdanningene, fordi vi vet at det er spesielt få menn som søker seg inn for å bli lærere for de minste barna.

Vingar skole skiller seg også ut ved at de har satset på fysisk aktivitet. Det pekes også på som en suksessfaktor ved denne skolen. Statsråden var selv inne på at kanskje det er sånn at jentene har litt lettere for å finne seg til rette i en klasseromssituasjon enn guttene. Og kanskje guttene trenger en litt mer fysisk form for læring enn det jentene gjør. Derfor tror jeg at det å satse på fysisk aktivitet i skolen også er et viktig tiltak – som vil komme både gutter og jenter til gode, men kanskje spesielt guttene.

Jeg hadde gleden av å besøke en skole i Drammen for et par–tre uker siden, sammen med en stortingskollega fra Høyre. Der fikk vi se hvordan de hadde klart å innlemme den fysiske aktiviteten i skolehverdagen. Vi besøkte en skoleklasse som hadde matteundervisning. De måtte løpe rundt i skolegården og finne lapper med sin farge på, og på hver av de lappene sto det en brøk. Så måtte de løpe tilbake til plassen sin og sortere disse brøkene etter størrelse. Det er en motiverende og fysisk form for matteundervisning, og det er en øvelse som kanskje noen hver i denne salen kunne hatt godt av å prøve seg på.

Jeg tror at det å øke andelen mannlige lærere er viktig, jeg tror at fysisk aktivitet i skolen er viktig, og jeg tror at tidlig innsats og økt lærertetthet er viktig for å løfte guttene i norsk skole.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [17:02:48]: Jeg vil gjerne takke interpellanten for å sette kjønnsforskjeller i skolen på dagsordenen. Det er nok ikke første gangen vi diskuterer dette i salen, men det er muligens første gangen interpellanten er med i denne debatten.

Ellers har jeg lyst til å si at jeg kommer ikke til å gå så mye inn på utfordringene i Hedmark, men der er det veldig mye spennende å ta fatt i. Det har vi også blitt opplyst om. Ikke minst er det en nord–sør-problematikk som er veldig spennende.

Som noen vet, har jeg vært lærer i skolen sjøl og har erfart at barn er veldig forskjellige. Gutter er veldig forskjellige, og jenter er også veldig forskjellige, men skolen er nå likevel innrettet sånn at vi går i samme klasse etter det året som vi er født. Med større og større klasser blir muligheten for å arbeide med forskjellige metoder mindre og mindre. Barn er veldig ulike i modning når de begynner på skolen. Vi vet fra forskning at den største forskjellen på gutter og jenter er i de tidligste skoleåra, og at det jevner seg noe ut etter som åra går. Problemet er ofte at forskjellene som er opparbeidet fra de tidligste skoleåra, får lov til å festne seg, og vedvarer helt til de går ut fra skolen. Som det tidligere er nevnt, er det flere gutter som dropper ut av videregående skole, flere gutter som går på Nav, osv. Dette er en utvikling som jeg tror vi alle sammen ønsker å gå vekk fra.

Flere har pekt på at ansvaret for egen læring trolig kan ha bidratt til å forsterke forskjellene. Jeg tror det er riktig, og jeg tror det er svært viktig at læringsarbeid har en tydelig ledelse fra læreren, og at elevene rettledes i arbeidet sitt.

Jeg vil vel påstå at Senterpartiet skiller seg litt ut fra de andre partiene her i salen ved at vi mener at det må mer praktisk arbeid inn tidligere i skoleløpet. Det gleder oss, etter å ha mast i år om praktiske fag i skolen og yrkesfag, at lydmuren endelig har blitt brutt, og alle partier er nå opptatt av yrkesfag. Det blir veldig interessant å se om vi får til noen endringer i praksis, eller om det bare blir prat.

Vi er også glad for at vi, sammen med SV og Arbeiderpartiet, fikk til å få tilbake valgfagene i ungdomsskolen. Vi har også lagt fram forslag om at alle skal få mulighet til å velge arbeidslivsfag, og jeg håper at også posisjonspartiene vurderer det sterkt.

Det er vanskelig ut fra tilgjengelig forskning å peke på en klar forklaring på hvorfor jenter gjør det bedre enn guttene. Det er det mange som har pekt på. Forskningen er sprikende. Senterpartiet mener at muligheten for en mer praktisk og aktiv skoledag er viktig for å imøtekomme guttenes behov og vekke guttenes motivasjon for skolearbeid.

Det forundrer meg at interpellanten ikke har vært opptatt av at vi må tenke på mer enn norsk, matte og engelsk i skolen. Det er sjølsagt viktig med grunnleggende ferdigheter – det er ingen uenig i – men jeg vil si: inntil et visst nivå. Som statsråden nevnte, er det noe med å fange den indre motivasjonen, og vi som politikere, og alle som er lærere og skoleledere, må være opptatt av å fange alles indre motivasjon. Da må vi spørre oss: Hva er det som er akseptabelt nivå for kunnskap og hva en ønsker å lære i norsk, matte og engelsk – for en anleggsgartner, for en frisør, en snekker eller en murer? Jeg er veldig glad for at statsråden, i hvert fall, nevnte det med praktiske metoder i basisfagene.

Vi har alle erfaringer med små barn, tror jeg, og dere vet like godt som meg hvor ulike de er. Jeg er sikker på at hvilke aktiviteter dere gjør sammen med barn, barnebarn eller tantebarn, eller hva det er, avhenger av hva barna er interessert i og finner glede i. Sjøl uten å ha gått på skolen, lærer barn seg å prate, lærer seg å gå, hoppe, løpe og andre ferdigheter. De lærer ved å gjøre, og de motiveres av å gjøre. At far leser på senga, hadde det vært morsomt å forske på hva vil ha å si for den enkelte sønns eller den enkelte datters utvikling. Jeg tror det har en betydning.

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi skal ha en aktivitetsskole uten teori, men jeg tror at vi må ha en mer teoriaktiv skole, for å si det sånn. En mer aktiv skole er bra for alle barn, både gutter og jenter, som Tyvand viste til. Vi må gi rom, økonomiske muligheter og lærerkapasitet nok til å gjøre skolehverdagen bra for alle. Det gjør vi ikke i stor nok grad i dag. Vi må ha mindre grupper og mer praktiske aktiviteter, og da trenger vi lærere som kan drive med teori og praksis hånd i hånd.

Jeg håper – bare som et siste ønske som jeg sender med interpellanten – at partiet Høyre ikke innfører obligatorisk 2. fremmedspråk på barnetrinnet. Jeg håper heller ikke at Unge Høyre får gjennomslag for å fjerne valgfagene fra skolen, som de har tatt til orde for.

Siv Elin Hansen (SV) [17:08:07]: Statsråden sier at det er problematisk at skolene ikke bruker den kunnskapen som finnes omkring årsakene til forskjellene, når de skal arbeide med å utjevne ulikhetene mellom kjønnene i skolene. Problemet er jo at det er liten enighet omkring disse årsakene, og forskningen spriker i alle retninger. Jeg synes det er noe merkelig at statsråden fokuserer så mye på rapporten om læringstrykk og den effekten som det har hatt på utjevning av forskjeller, og ikke sier mer om den uenigheten og mangelen på samsvar i forskningen som er innenfor dette feltet. Det er altså liten enighet om årsakene, og dermed blir det også enkelt å se for seg årsakene til at skolene og skoleeierne sliter med å velge de riktige verktøyene.

NOVA-rapporten fra 2014 fant ingen studier av tiltak for å motvirke kjønnsforskjellene i skoleprestasjonene, og den sier at «også i norsk skole savnes gode forsøk som kan implementeres systematisk og evalueres».

Det har vært dratt fram her av flere viktigheten av de ulike læringsformer og vektlegging av praktiske fag som verdifull kunnskap i et samfunn. Andre elementer som vi bør se nærmere på, er f.eks.: Hvordan har vi lagt opp skolehverdagen vår? Og i hvilken grad har man rom for å møte de ulike barns behov – dette med å sitte i ro lenge ad gangen, og dette med å få inn et skolemåltid for å sikre at elevene har den energien de trenger for å klare å konsentrere seg en hel dag? SV mener at dette er viktige faktorer for både gutter og jenter i arbeidet med å utjevne forskjellene.

Vi må altså få en bredere enighet om og forståelse av årsakene og virkningene av tiltak basert på forsøk. Derfor er det viktig å forske mer på dette, og målet med denne forskningen må være å gi skoleeierne og skolelederne enklere tilgang til verktøy og arbeidsmetoder for å kunne løse disse utfordringene.

Gunnar Gundersen (H) [17:10:44]: Jeg vil takke for det jeg oppfatter som en god debatt. Jeg oppfatter at det er stor oppmerksomhet rundt og fokusering på problemstillingen. Da er i grunnen jeg fornøyd, for dette startet med møtet mellom hedmarksbenken og Fylkesmannen, og det jeg egentlig savnet der, var rett og slett nysgjerrigheten på hvorfor det er slik. Det fikk vi en debatt rundt som gjorde at man i hvert fall fikk diskutert det litt. Jeg har nok mine oppfatninger om hva dette kan skyldes, men det er lenge siden jeg har drevet med skolepolitikk, så jeg ønsket egentlig bare å fokusere på en problemstilling. Jeg synes jeg har fått mange gode svar i løpet av debatten.

Jeg vil takke flere for gode innspill. Jeg synes Tveiten Benestad hadde en god historie som illustrerer mye av utfordringen, og dette med fysisk aktivitet, som Tyvand var inne på, hadde jo Høyres landsmøte også en kort uttalelse om. Jeg er helt overbevist om at det er mange sånne faktorer som kan spille en rolle, og som gjør at man – som Tingelstad Wøien var inne på – kan finne den indre motivasjonen hos den enkelte. Det er jo da man gjør en god jobb for hver enkelt elev – når man klarer å finne fram til hva det er som gjør at hver enkelt presterer. Det er enkelt sagt, og så er det fryktelig vanskelig å få til i praksis. Det har jeg stor respekt for, men det viktige er at det fokuseres på utfordringen.

Og igjen: Jeg er veldig godt fornøyd med at statsråden åpenbart tar dette på alvor. Det gode i det jeg mener er kommet fram – og i det jeg har gravd fram selv – er at de skolene som faktisk presterer godt for alle elever, også på mange måter har de minste forskjellene. Og da må det være ganske mye godt man kan forfølge her, også for å få rettet det opp.

Jeg er enig med Tingelstad Wøien i at Hedmark-skolen sikkert kan være en god illustrasjon på mange utfordringer, for det er store forskjeller i fylket. Jeg hadde ikke regnet med at man skulle ta den debatten her i dag, men det er jo f.eks. ganske bemerkelsesverdig at sørfylket ligger vesentlig lavere enn nordfylket når det gjelder skoleprestasjoner.

Men det får vi ta en annen gang. Nå handlet det om kjønnsforskjeller i skolen, og jeg synes særlig at med en gang man kommer over på nasjonale prøver – det var derfor jeg bare nevnte lesing og matematikk, for det er der man har resultatene – med objektiv bedømming, er forskjellene nesten ikke til stede. Det sier noe om at da er det ganske mye skolen selv kan gjøre med dette, og i hvert fall være oppmerksom på dette med hvordan man behandler gutter og jenter.

Så jeg takker for en god debatt og håper at man opprettholder fokuset på problemstillingen, for det er viktig for hvordan hver enkelt kan realisere seg selv framover.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:13:55]: Jeg mente på ingen måte å påstå – og jeg tror vel nesten ikke jeg kan forstås på den måten heller – at det ikke trengs mer forskning. Det ville det vært rart for en kunnskapsminister å mene, for på alle områder trengs det nesten alltid mer forskning.

Mitt poeng er at vi ikke bare har et svært, svart hull og ikke aner noe om dette. Det er helt riktig at også her, som på de aller fleste områder, går det an å finne forskningsresultater som ikke entydig konkluderer, eller som spriker i forskjellige retninger. Mitt poeng er at i bl.a. en undersøkelse som Thomas Nordahl har gjort, kan det se ut som at skoler som har mindre kjønnsforskjeller enn andre, også har noen bestemte læringsstrategier og noen bestemte måter de gjør ting på. Det betyr at da kan vi ikke bare forske videre; da er det jo grunn til å mene at dette er noe vi burde gjøre mer av også.

Jeg har lyst til å nevne to ting til slutt. Det ene er at dette er et problem vi ser i så å si alle utviklingsland, og det har kommet de siste tiårene. Men det er noe godt nytt i dette også, for det betyr at når man nå ser at jenter kommer inn og dominerer i stadig større grad i skolen, i høyere utdanning – etter hvert forhåpentligvis også i ledelsesposisjoner – er det et tegn på en kjønnslikestilling, som man har fått de siste tiårene.

Samtidig er det et annet problem, som man ser i flere land, og det er at på de aller fleste negative statistikkene i et samfunn så er gutter og menn overrepresentert. Det er ikke sikkert at det har noe med akkurat kjønn som sådan å gjøre, men det kan f.eks. ha noe å gjøre med at veldig mange gutter og menn i større grad, også historisk, har vært knyttet til en del av de yrkene som er under mest press, f.eks. håndverksyrker og tradisjonelle industriyrker. Men uavhengig av det så vet vi at et godt grunnlag fra skole og barnehage er helt avgjørende.

Jeg er helt enig med representanten Tynning Bjørnø i dette med et løft for yrkesfagene. Selv om det ikke er slik – og det er sikkert representanten enig i – at yrkesfagene som sådan er guttefag, er det likevel sånn at det går flere gutter på en del av de linjene som har størst frafall. Derfor vil et yrkesfagløft også gjøre noe med denne problemstillingen.

Så vil jeg helt til slutt si tusen takk til representanten Gunnar Gundersen for en god og spennende interpellasjon og for mange gode og interessante innlegg.

Presidenten: Sak nr. 11 er dermed ferdigbehandlet.