Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Tine Sundtoft og Anders Anundsen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, som er fra representanten Eirin Sund.
Eirin Sund (A) [10:02:46]: Tidligere i uken kunne vi lese at finansministeren skryter av rekordstore bevilgninger til vei. Nå er det sånn at samferdselsministeren styrer på den rød-grønne NTP-en, så dette er jo for så vidt en hyggelig anerkjennelse også til den forrige regjeringen når finansministeren skryter av bevilgningene til vei. Dagens regjering ligger for øvrig et par hundre millioner kroner bak Arbeiderpartiets budsjettforslag til vei for 2015, men likevel er det et høyt nivå.
Fremskrittspartiet gikk som kjent til valg på å bygge vei uten bompenger, og samferdselsministerens egen statssekretær garanterte for null bompenger med Fremskrittspartiet i regjering. Men nå bygges det altså vei med mer bompenger enn noen gang før. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvor store er investeringene i vei hvis en trekker fra bompengene, slik som Fremskrittspartiet lovte velgerne før valget?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:03:49]: Takk for spørsmålet. Med dagens regjering er bevilgningene til vei rekordhøye, og satsingen på samferdsel totalt er langt høyere enn det som ligger i Nasjonal transportplan. Det er ikke unaturlig at dagens regjering gjennomfører de prosjektene som ligger i Nasjonal transportplan, for de prosjektene ble også stemt fram av både Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og det vi var for i opposisjon, er vi også for i posisjon.
I tillegg gjør vi langt mer enn det som lå i Nasjonal transportplan. Når vi nå har opprettet et veiselskap – det gjorde vi i går – var det noe som ikke var planlagt i Nasjonal transportplan, men som våre fire partier gikk til valg på, og nå gjennomfører vi. Noe av det siste som den forrige regjering skrev kronikk om fra Samferdselsdepartementet, før den rød-grønne regjeringen gikk av, var en advarsel mot å omorganisere noe som helst innenfor veisektoren. Veireformen vi gjør, viser at vi ikke tar de holdningene særlig tungt, men vi gjennomfører Nasjonal transportplan og mer enn det på vår måte.
I tillegg skal vi bruke mer OPS. Vi har i budsjettet for 2015 fått inn en bevilgning til vedlikehold som ligger langt over det som lå i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan skulle altså vedlikeholdsetterslepet fortsette å vokse i år. Med dagens regjering og dagens flertall blir vedlikeholdsetterslepet på vei redusert for første gang på mange tiår.
Det bevilges i år over 26 mrd. kr til Vegvesenet. Så bevilges det i tillegg mye penger til fylkeskommunene til fylkesveier. Riksveibudsjettet øker med rundt 20 pst. fra i fjor til i år. Bevilgningene til fylkesveier øker med rundt 146 pst. i 2015 sammenlignet med det den rød-grønne regjeringen la fram for 2014. Og der den rød-grønne regjeringen bevilget rundt 5 mrd. kr mindre enn det du må ha i gjennomsnitt i NTP, så bevilger dagens flertall 1 mrd. kr mer enn gjennomsnitt i NTP for dette året. Det viser en satsing langt utover det som var planlagt fra de rød-grønne.
Eirin Sund (A) [10:05:56]: Jeg har lovet statsråden at Arbeiderpartiet vil være med på, som vi alltid har gjort, å organisere ting bedre, for at vi skal få mer vei og bane ut av pengene. Så vil jeg gjøre statsråden oppmerksom på at også Arbeiderpartiet har fortsatt å drive politikk etter 2013, like mye som jeg regner med at statsråden drev med politikk før 2013, da han kom i regjering. Så når jeg forholder meg til det budsjettet som er vårt budsjett, forholder jeg meg til Arbeiderpartiets 2015-budsjett. Der har Arbeiderpartiet mer både til vedlikehold og til vei enn det statsråden har.
Men statsråden svarer ikke på det som er spørsmålet mitt, og det er hvordan hans nasjonale transportplan ville sett ut uten bompenger. Da kan jeg hjelpe statsråden litt i gang: Hadde Fremskrittspartiet fulgt opp egne løfter, ville de ha måttet lage en NTP med om lag 100 mrd. kr mindre, som er bompengeandelen. Store deler av budsjettet er basert på penger som statsråden i utgangspunktet er imot. Så da spør jeg statsråden: Er ikke det et paradoks – eller framstår ikke det som et paradoks?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:06:56]: Fremskrittspartiet har vært veldig offensivt når det gjelder å bygge mer vei. Hadde Fremskrittspartiet styrt dette landet alene, ville representanten sett enda mer penger til vei, enda mer penger til jernbane, og ingen bompenger, rett og slett fordi vi som parti mener at vi skal spare litt mindre i oljeformue og litt mer i realkapital i Norge.
Så er det sånn at selv om vi sitter og forhandler og er enige med tre andre partier, har vi fått til en langt sterkere satsing på samferdsel og en mindre bompengeandel enn det den rød-grønne regjeringen la opp til. Så selv om ikke et enkelt parti har flertall alene i Stortinget og dermed kan sitte alene i regjering, får Fremskrittspartiet gjennomslag for veldig mye, men Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre får også store gjennomslag. I sum betyr det at vi har en regjeringsplattform der vi skal bygge mer vei enn det de rød-grønne planla, og vi skal ha en lavere bompengeandel. Da synes jeg det er bedre å sitte i regjering og være med og påvirke ting i riktig retning, framfor å sitte i opposisjon, som Fremskrittspartiet gjorde, uten å få gjennomslag i et eneste bompengeprosjekt og bare se at det vokste himmelhøyt med den rød-grønne regjeringen. Nå skjer det en endring, og det er jeg glad for.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.
Ingvild Kjerkol (A) [10:08:13]: Jeg hører at statsråden ikke har veldig lyst til å svare på spørsmål om bompenger, men statsråden er tydelig på at det som vi er for i opposisjon, det er vi også for i posisjon. Det er ikke min intensjon å rette på statsråden, men det må vel være på alt annet enn bompenger det da. For Fremskrittspartiet i regjering omfavner jo bompenger og vil utvikle denne måten å finansiere vei på. Man har, som statsråden selv sier, lagt fram strukturendringer, både et veiselskap og en bompengereform, som binder opp bompengebruken, faktisk helt fram til 2050. Er statsråden nå klar til å erklære Fremskrittspartiet som et bompengeparti, eller får jeg også svar om de høye bevilgningene og alt annet enn det jeg spør om?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:09:02]: Jeg synes det er veldig kjekt å snakke om veisatsingen til regjeringen, for den overgår det som var planlagt fra forrige regjering, så det er ikke unaturlig at jeg er stolt av det. Når det gjelder bompengesektoren, har vi allerede redusert bompengenivået for bilistene med flere milliarder kroner sammenlignet med det de ville fått om de rød-grønne styrte etter sine planer. Vi har også nå lagt fram en bompengereform som betyr at vi går fra rundt 60 selskaper til 3. Det vil kunne spare administrasjonskostnader. Vi ser på bedre måter å finansiere det på, som betyr reduserte finanskostnader. I sum betyr det at man kan øke rabattene ganske betydelig mange steder. Der den forrige regjeringen før den gikk av vedtok å fjerne mange bompengerabatter, vil vi øke dem, rett og slett for å redusere den belastningen bompengene er for bilistene.
Så har jeg også registrert at Arbeiderpartiet har vært redd for at det som regjeringen og flertallet nå gjør på veisiden, blir en veibonanza. Det er litt rart å få et spørsmål i denne sal der en gir inntrykk av at dagens regjering ikke gjør noe utover de rød-grønnes planer, samtidig som vi i Klassekampen ser at de rød-grønne frykter en veibonanza med dagens regjering. Opposisjonen bør bli enige om hvordan de skal kritisere oss, synes jeg.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:10:25]: Etablering av og vedtaket om et veiselskap er norgesrekord, og sannsynligvis verdensrekord, i bompenger – minst 30 mrd. kr – og regjeringen garanterer bompenger fram til 2051. Det er realitetene i saken. Men bompenger og statlige bevilgninger henger jo sammen, og i forbindelse med veiselskapet sa statsråden på Debatten på NRK den 16. april at det nye veiselskapet skulle få 5 mrd. kr i 2016 og 5 mrd. kr i 2017. Dette var tegnet opp på en graf med tydelige søyler.
Så mitt spørsmål er: Kan statsråden, også i Stortinget, love at det statlige veiselskapet skal få 5 mrd. kr i 2016 og 5 mrd. kr i 2017?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:11:19]: Det er litt rart å bli utfordret på ting som f.eks. bompenger der Arbeiderpartiet og Senterpartiet har protestert når regjeringen har foreslått å redusere bompenger, og så får jeg altså kritikk fra de samme partiene når jeg ikke gjennomfører reduksjon av bompenger. Så det hadde vært en fordel om opposisjonen kritiserte i tråd med den politikken de fører, og ikke kritiserte i strid med den politikken de selv fører.
I bompengereformen har vi lagt til grunn at en i veiselskapet skal ha de bompengene som ligger i NTP, rett og slett fordi det er det vedtaket Stortinget har gjort. Når en da kommer til de endelige veiprosjektene, ser jeg for meg at vi gjør det samme som vi har gjort på E6 i Helgeland nord – fjerner bomstasjoner og reduserer bompengegjelden – men det gjør vi i det enkelte prosjekt når det fremlegges. Men for at Stortinget skal ha noe å forholde seg til når det gjelder porteføljen i veiselskapet, er det naturlig at vi legger til grunn den fordelingen av statlige midler kontra bompengemidler som Stortinget allerede har vedtatt, og så tar vi endringene. Så langt har det altså vært reduksjoner i bompengeandelen i en rekke veiprosjekter, rett og slett fordi vi har en ny regjering, som vil ha mindre bompenger.
Presidenten: Abid Q. Raja – til neste oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:12:31]: Venstre er godt fornøyd med hvordan veiselskapet og reformen rundt dette har vært, og jeg håper vi også snarlig er i mål med forhandlingene rundt jernbanereformen. Vi har grunn til å være fornøyde med at vi sammen overoppfyller NTP, bygger tryggere og mer effektive veier og for første gang reduserer jernbaneetterslepet.
Bompenger er et nødvendig onde, og vi kjenner nok alle mange bilister som irriterer seg over bompengene, men norske bilister har vent seg til dette, og jeg tror også de aller fleste aksepterer dette ondet fordi det er et spleiselag. Er statsråden enig i at med bompenger vil man kunne nå målet om både bedre og flere veier og mer kollektivtransport? Og er ikke derfor da dette spleiselaget, hvor bompenger er et nødvendig onde, noe en må akseptere?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:13:23]: Jeg tror alle er innforstått med at om man skal bygge mer vei, mer jernbane og bedre kollektivtransport, så må man ha mer bevilgninger. Men hvor de pengene kommer fra, tror jeg det er stor politisk uenighet om – skal en ta dette over statsbudsjettet, eller skal en ta det gjennom bompengefinansiering. Uavhengig av om en er FrP-er eller ikke, er det et faktum at bompenger er en av de dyreste måtene å kreve inn penger på for den norske befolkning, for da låner du altså penger, som du skal betale rente på, og i tillegg er det administrasjonskostnader på å kreve det inn, som ofte ligger på rundt 10 pst. Hadde skatteetaten beholdt 10 pst. av alt de henter inn, for å kreve inn skattene, tror jeg vi hadde sagt at skatteetaten trenger å reformeres. Men på bompenger blir dette en ekstraskatt som folk flest ikke liker, men som politikerne synes er behagelig for å slippe å prioritere.
Så sitter likevel jeg i en regjering der vi har fått gjennomslag som FrP-ere for å få mindre bompenger enn det de rød-grønne la opp til, og vi får også mer vei. Det er det som kalles et kompromiss, som gjør at ingen er hundre prosent fornøyd, men jeg tror alle på borgerlig side er langt mer fornøyde med slik det er nå, enn slik det var i de foregående åtte årene.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:14:36]: En oppfølging til samferdselsministeren om bompenger: I Bergen og Oslo bryter de Høyre-styrte byene grensene for hva som er trygg og ren luft rystende ofte. Konsekvensene er at folk blir syke, barn må holde seg inne i barnehagen og folk med hjerte- og lungelidelser dør. Det viktigste svaret fra Høyre–Fremskrittsparti-byrådet i Bergen er å få innføre miljødifferensierte bompengesatser, altså at de som forurenser luften mest, skal betale mest. Her i Oslo går et flertall av partiene inn for det samme. Likevel stemmer regjeringspartiene her på Stortinget ned forslaget om miljødifferensierte bompenger når SV foreslår det.
Man skulle trodd at en regjering med en tidligere byrådsleder fra Bergen kjapt ville si ja til å gi kommunene muligheten til å kreve inn miljødifferensierte bompengesatser, men nå er det snart gått to år, og da er spørsmålet mitt: Hvorfor vil ikke samferdselsministeren gjøre som partifellene i Bergen ber om – å si ja til miljødifferensierte bompenger?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:15:35]: Det er to sider ved den saken: Det ene er at det allerede i dagens lovverk er mulighet til å ha høyere bompenger på de dagene som det er veldig dårlig luft. Det er en mulighet som finnes i dagens lovverk, som har vært der lenge før dagens regjering tiltrådte, men som en lokalt har valgt ikke å bruke. Da synes jeg det er rart at en ikke ønsker å bruke de virkemidlene som er, i stedet for hele veien å rope på nye, som egentlig gir akkurat det samme resultatet.
Det andre er at mange av de utfordringene som representanten Holmås nå tar opp, handler om at det er for mange dieselbiler i byene. Veksten i salg av dieselbiler skjedde jo spesielt under forrige regjering, som gjorde dieselbiler billigere å kjøpe, på bekostning av bensinbiler, og som dermed selv var med og skapte det problemet som de nå er hårreisende irriterte over at eksisterer og ikke blir løst av dagens regjering. Jeg skal love at sammen med klima- og miljøministeren – ja, med hele regjeringen – jobber vi med mange ulike grep innenfor både bilsektoren, fergesektoren og industrien for å få ned utslipp og det som er miljøskadelige forhold lokalt og globalt. Vi skal gripe fatt i dette, men det finnes mange virkemidler, som eksisterer allerede, og som burde blitt tatt i bruk i byene før en ber om … (Presidenten klubber)
Presidenten: Rasmus Hansson – til neste oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:16:49]: Stortinget har nylig vedtatt å be om å få slutte seg til EUs klimarammedirektiv. En av konsekvensene av det vil ifølge regjeringen, og særlig ifølge Venstre, være at man innenfor ikke kvotepliktig sektor vil måtte kutte 40 pst. av utslippene innen 2030, altså om 15 år. Det gjelder framfor alt veisektoren. Derfor er det interessant å høre denne konkurransen mellom posisjon og opposisjon om hvem som skal bygge aller flest nye veier i perioden fram til 2050. Kan vi få høre fra samferdselsministeren noe like konkret og like forpliktende om hvordan man samtidig innenfor veisektoren skal kutte utslippene med 40 pst. i løpet av de neste 15 årene?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:17:41]: Jeg opplever egentlig ikke at det er noen konkurranse med Arbeiderpartiet om hvem som bygger mest vei, når Arbeiderpartiets bekymring har vært at veiselskapet ville skape en veibonanza, og når Arbeiderpartiet i andre sammenhenger har gått ut og fryktet at regjeringen skal bygge firefelts motorvei mellom Stavanger og Kristiansand i stedet for tofelts vei. Det viser jo bare at Arbeiderpartiet mener at vi gjør for mye, ikke for lite, på veisiden.
Når det gjelder utslippene, er jeg helt enig i at vi må jobbe for å få dem ned. Men jeg har den visjonen at de veiene vi nå bygger, både på Østlandet, i Nord-Norge og på Vestlandet, vil bli kjørt på av neste generasjon, som har biler som ikke har utslipp. Den satsingen som nå gjøres – nærmest på tvers av alle partiene – når det gjelder utslippsfrie biler og lavutslippsbiler, innebærer jo at de CO2-utslippene som representanten Hansson tar opp, i stor grad vil være eliminert fra transportsektoren. Så er det viktig at vi i den sammenheng også ser på hvordan vi kan få Europa til å skape enda mer fornybar energi, så man ikke fyrer opp elbilene med kullkraft. Det å si at en ikke skal bygge ut veier fordi vi i dag har utslipp fra bilene, viser manglende perspektiv på hvordan neste generasjon vil transportere seg selv.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:19:03]: Spørsmålet mitt går til klima- og miljøministeren.
Den 17. april ga regjeringa Nordic Mining tillatelse til å lage sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden. De fikk tillatelse til å deponere 250 millioner tonn stein, støv og kjemikalier i sjøen i 50 år. Det innebærer en 150 meter høy avfallshaug under vann i et område på 3 km2. I november i fjor ga Miljødirektoratet sin miljøfaglige uttalelse, der de gikk klart imot deponiet. Direktoratet mente deponiet ville ødelegge økosystemet under. De var bekymret for bunnfaunaen – blålange, pigghå, kysttorsk og ål. Både blålange, pigghå og ål er utryddingstruet og står på rødlista.
Men så ba klima- og miljøministeren direktoratet om å komme med en ny vurdering, der de også tok opp andre, samfunnsmessige, hensyn. I den nye rapporten var konklusjonen en annen. Etter å ha veid interessene mot hverandre mener Miljødirektoratet at utslippstillatelse bør gis, på strenge vilkår, av hensyn til de forventede skatteinntektene og de forventede arbeidsplassene – et par hundre lokalt og opp mot 500 nasjonalt.
Vi er helt enig i at det må tas interessemessige vurderinger i sånne saker når to viktige hensyn står steilt mot hverandre, og de avveiningene er det da virkelig politikere som må ta. Helsedirektoratet anbefaler ikke folk et kosthold med mer sukker av hensyn til arbeidsplassene i Freia eller å røyke mer av hensyn til tobakksindustrien.
Jeg ber om et konkret svar på om statsråden virkelig mener at det er Miljødirektoratets ansvar å vurdere behovet for arbeidsplasser og mulige skatteinntekter i distriktene.
Statsråd Tine Sundtoft [10:21:09]: Jeg forstår godt at denne saken skaper engasjement. Det er ingen enkel sak, og vi har brukt lang tid på å behandle den. Faktum er at Naustdal og Askvoll kommuner har ønsket å utnytte mineralforekomstene i Engebøfjellet, og de har vedtatt reguleringsplan for området. Nordic Mining ASA har søkt om utslippstillatelse for gruvevirksomheten, og regjeringen har fattet beslutning om å tillate gruvevirksomhet i Engebøfjellet på bakgrunn av omfattende og grundige faglige vurderinger. Beslutningen er fattet etter en avveining av ulempene ved virksomheten opp mot de fordelene en slik næringsvirksomhet vil gi. Miljøvirkningene av sjødeponiet anses begrenset, særlig fordi det er lite sannsynlig med spredning av avgangsmasser utover det planlagte deponiet. Jeg har lagt vekt på Miljødirektoratets vurdering av at dataene viser at risikoen for partikkelspredning fra deponeringen av restmasser vil være lav.
Da Miljødirektoratet ble bedt om å gi sin uttalelse rundt utslippstillatelser, vurderte de det etter forurensningsloven. Forurensningsloven er helt tydelig på at man skal foreta en avveining av de miljøfaglige spørsmålene opp mot de samfunnsmessige. Slik er forurensningsloven, så jeg mener at Miljødirektoratet har gjort sin jobb ifølge forurensningsloven.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:22:52]: Med dette svaret fra statsråden kunne det være fristende å spørre hva det koster i skatteinntekter og arbeidsplasser å få fjernet en rødlisteart, men det skal jeg la ligge.
Men hvem er det som skal gi klare og tydelige miljøfaglige råd om ikke Miljødirektoratet? Med denne måten å behandle slike saker på vil det være umulig å vite om vi har fått et miljøfaglig råd, eller om vi har fått et råd der det er samfunnshensyn som er veid opp mot miljøhensyn. Det er vitterlig ikke et miljøfaglig råd, slik statsråden hevder, når Miljødirektoratet mener at skattekroner og arbeidsplasser er viktigere enn noen rødlistede arter. Er ikke statsråden redd for at autoriteten og tilliten til Miljødirektoratet med dette forsvinner?
Statsråd Tine Sundtoft [10:23:43]: Jeg er ikke redd for at tilliten til Miljødirektoratet forsvinner når Miljødirektoratet har gjort jobben sin. Først ga de sin uttalelse rundt reguleringsplanen i to omganger. Da departementet ba om flere svar på spørsmål rundt de fiskene som står på rødlisten, kom svaret tilbake i brev nr. to rundt reguleringsplanen, og der står det helt tydelig at det vil ta noe lengre tid å nå bestandsmålene for pigghå og blålange, men at det ikke er fare for at disse forsvinner fra økosystemet på grunn av sjødeponiet. Så ba vi Miljødirektoratet om å komme med sin anbefaling når det gjaldt utslippstillatelsen. Da skal Miljødirektoratet forholde seg til hva som er intensjonen i forurensningsloven, og da skal disse to hensynene avveies. Det har direktoratet her gjort.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:24:56]: Det vekte harme hos undertegnede og Kristelig Folkeparti da den rød-grønne regjeringa endret definisjonen av iskanten, som var grundig forankret i den helhetlige forvaltningsplanen. De endret den da de ønsket å åpne Barentshavet sørøst for oljeaktivitet. De gikk bort fra definisjonen og lagde en ny, der de definerte den som «den til enhver tid observerte iskant».
Vi er alle enige om at det ikke skal være oljeaktivitet der det er is, men vi er ikke enige om hvor iskanten går. Statsråden ønsket derfor å oppdatere definisjonen. Først kom Polarinstituttet med en uttalelse om iskanten – i april i fjor – der en advarte sterkt mot åpning av enkelte av blokkene i 23. konsesjonsrunde. Så kommer det en bestilling fra departementet der premissene i vurderingene endres – og vips, så er iskanten flyttet betydelig lenger nord, og 23. konsesjonsrunde kan gå som planlagt.
Mener statsråden det er god forvaltningspraksis å sørge for at miljøfaglige råd endres til å passe med regjeringas egne politiske standpunkter?
Statsråd Tine Sundtoft [10:26:04]: I enhver sak er det fornuftig å lytte til de faglige rådene som gis.
Når det gjelder oppdatering av forvaltningsplanen, har departementet brukt akkurat den samme definisjonen som Stortinget brukte i 2006 og i 2011, og bedt om oppdaterte data på det. Da Stortinget sist behandlet dette, hadde en tall som var over en periode på 22 år, fra 1967 til 1989. Nå har vi fått tall fra 1985 til 2014 – ca. 30 år – som er en normal periode for dette.
Så blander representanten Ropstad inn hva Polarinstituttet uttalte – som en høringsuttalelse – om 23. runde, men det er noe annet enn hva vi har bedt Polarinstituttet om, å oppdatere tallene ut fra den samme definisjonen som Stortinget har brukt to ganger før.
Vi har sagt at vi skal se på en ny forvaltningsplan fram mot 2020. Da er det mer naturlig å komme tilbake til det å se på om en bør ha en annen definisjon.
Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) [10:27:17]: Det er ingen tvil om at miljøfaglige råd må danne basis for de politiske konklusjoner som trekkes. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at regjeringen forholder seg til en bærekraftig utvikling, og at man gjennom enkeltvedtak og tillatelser ikke påfører miljøet eller ressursgrunnlaget en så stor belastning at disse kvalitetene over tid forringes.
På bakgrunn av i hvert fall den prosessen – det er egentlig flere prosesser – som har vært knyttet til sjødeponiet i Førdefjorden, hvor det er uenighet om valg av løsning, ville det vært interessant for Stortinget å få vite hvordan klima- og miljøministeren i det videre arbeidet vil forsikre seg om at tillatelsen ikke forringer miljøet og ressursgrunnlaget i området.
Statsråd Tine Sundtoft [10:28:03]: Det er jo derfor regjeringen har brukt lang tid på å behandle denne saken. Det har vært stilt mange spørsmål. Den forrige regjeringen stilte mange spørsmål i denne saken. Det har vært foretatt lange utredninger, en har sett på strømningsforholdene i Førdefjorden gjennom et helt år. Nå mente vi at vi hadde så mange fakta i denne saken at vi kunne ta en beslutning.
Det har aldri tidligere vært stilt så strenge miljøkrav til et sjødeponi. Det vi også har stilt krav om, er at det skal overvåkes med hensyn til sjømattrygghet. Dette skal Miljødirektoratet følge opp, i nært samarbeid med Mattilsynet.
Med de kravene som er stilt, og etter godt arbeid fra forrige regjering ved å stille mange kloke spørsmål i denne krevende saken, har iallfall vi fått svar på mye av det vi har lurt på. Vi lyttet til de miljøfaglige rådene og var da klare til å ta en beslutning.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:29:18]: Tillatelser etter forurensningsloven er jo et ansvar som i første rekke tilligger regjeringen, og er ikke uten videre en sak for Stortinget. Men det krever at Stortinget føler seg trygg på at prosessen rundt tillatelsene er godt og grundig håndtert, og at det har vært en uavhengig prosess.
I prosessen når det gjelder sjødeponi i Førdefjorden, må en si at det er litt påfallende at Miljødirektoratet først hadde én vurdering, der de pekte på at det var en del betenkeligheter. Så var det en brevveksling mellom departement og bergindustri, og så kom direktoratet med en ny anbefaling, der de toner ned en del av den problematikken de hadde i sin første anbefaling. Så går det et halvt år, og så gir departementet tillatelsen.
Som sagt: Stortinget må kunne stole på at dette er en uavhengig og grundig prosess. På hvilken måte kan vi stole på det i dette tilfellet, når også direktoratet her forandrer sin anbefaling?
Statsråd Tine Sundtoft [10:30:28]: Her er det viktig å skille mellom hva direktoratet svarte i to omganger rundt reguleringsplanen. Først kom det ett brev fra direktoratet. Vi kom tilbake med flere spørsmål, og direktoratet jobbet mer med å svare på de spørsmålene. Da kom direktoratet fram til at det ikke var fare for å utrydde blålange og pigghå, men at det ville ta lengre tid å nå bestandsmålene. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det mer er overfiske som er utfordringen rundt den problemstillingen – derav det svaret – basert på mer kunnskap fra direktoratet rundt reguleringsplanen.
Så ba vi om direktoratets anbefaling rundt forurensningsloven, hvor direktoratet etter gjeldende lovverk, gjeldende praksis, skal inn og se på det miljøfaglige opp mot det samfunnsmessige. Det er helt åpent hva direktoratet har svart til dette etter at beslutningen er tatt. Alle dokumenter er også offentlige.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:31:43]: Dersom det er riktig som statsråden sier, at miljøkravene til deponiet i Førdefjorden er de strengeste som er gitt, sier det mye om hvor mangelfullt regelverket er. Her er det snakk om å dumpe 4 mill. tonn hvert eneste år. Det er snakk om å fylle opp en fjord med 150 meter med slam med kjemikalier i. Og det er, som flere har tatt opp her, slik at når det gjelder Miljødirektoratets anbefaling, er det ingen tvil om at deres miljøfaglige anbefaling var å gå imot et deponi. Så har det vært en prosess i etterkant, hvor de etter påtrykk fra departementet endrer sitt standpunkt og gir dem tillatelse.
Men mitt spørsmål gjelder en annen prosess og Miljødirektoratets rolle, nemlig prosessen rundt Repparfjorden, hvor regjeringen har gitt en reguleringsplan. Kan vi være trygge på, når Miljødirektoratet nå skal gjøre en vurdering etter forurensningsloven, at de står helt fritt til å gjøre den vurderingen, og at regjeringen også vil følge en negativ anbefaling med hensyn til prosjektet?
Statsråd Tine Sundtoft [10:32:53]: Jeg vil ta avstand fra beskyldningen om at vi har drevet påtrykk overfor direktoratet. Vi har bedt om direktoratets syn i flere runder – to ganger når det gjaldt reguleringsplanen, én gang når det gjaldt utslippstillatelse.
Saken om Repparfjorden er til behandling i direktoratet. Direktoratet følger akkurat samme prosedyre for Repparfjorden som de gjorde for Førdefjorden. Så får vi komme tilbake til hva direktoratets anbefaling vil være i den saken. De jobber som normalt etter forurensningsloven også i den saken.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:33:45]: Førdefjorden er en ren og rik fjord – en nasjonal laksefjord. Når en står på toppen av Engebøfjellet og ser ned på bygden Vevring, slår det en hvor vakkert det er, og en forstår dimensjonene av den ødeleggelsen som regjeringen har tillatt.
Førdefjorden har viktige gyte- og oppvekstområder for fiskeslag som er truet av utryddelse, som vil bli ødelagt, eller vil bli sterkt berørt.
Miljødirektoratet sier:
«De negative miljøkonsekvensene av sjødeponiet som vi har identifisert vil i liten grad kunne reduseres gjennom kravet i en eventuell tillatelse etter forurensingsloven.»
60 sjømatbedrifter i og rundt fjorden frykter for sine arbeidsplasser som en følge av at fjorden ved bygden Vevring gjøres om til en avfallsplass for 250 millioner tonn finmalt gruveavfall. Folk i Vevring, og sjømat- og turistnæringen sammen med dem, ser på gruveavfallsdumpingen som en alvorlig trussel. Dette har statsråden gitt sin velsignelse til.
Derfor spør jeg: Har miljøvernministeren overhodet vært i Vevring?
Statsråd Tine Sundtoft [10:34:50]: Jeg er litt overrasket over måten SV fronter denne saken på. SV sto selv bak den forrige regjeringens mineralstrategi som åpner for bruk av sjødeponi. Hadde SV virkelig ment at dette er så kritisk for naturen, hvorfor satte de ikke en stopper for dette umiddelbart i 2011? Hvorfor ba de om mer kunnskap? Den kunnskapen SV bestilte, fikk vi på bordet vårt, og det er den vi har benyttet i beslutningen. Så de utredningene som SV bestilte, har faktisk gjort oss sikrere på at partikkelspredningen er lav. Representanten Eidsvoll Holmås vet at det har vært en SV-statsråd på befaring i Vevring på det tidspunktet hvor det var viktig at departementet var der og fikk mer orientering om saken.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:35:40]: Så svaret er nei?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at vi ikke skal ha noen kommentarer i salen på den måten.
Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [10:35:56]: Miljødirektoratet har i sin vurdering av utslippstillatelse i Førdefjorden gitt to parallelle gjennomganger. Den ene er av miljøkonsekvenser – de er alle sammen negative. Dette er Miljødirektoratets kompetanseområde. Så har de gitt en parallellvurdering av samfunnsmessige nytteeffekter. Det handler om arbeidsplasser og skatteinntekter. Dette har Miljødirektoratet begrenset innsikt i, men det er riktig at det er i samsvar med forurensningsloven.
Det betyr at grunnen til at utslippstillatelsen er gitt, er at antall arbeidsplasser – 300 og et eller annet tall for skatteinntekter – anses som godt nok for å se bort fra miljøkonsekvensene.
Spørsmålet til statsråden er da: Dersom det viser seg at det ikke blir 300 arbeidsplasser, men 200 eller 150, eller dersom alle arbeiderne blir pendlere, eller skatteinntektene på en eller annen måte blir lavere, har statsråden noe kriterium, en plan, for når det ikke er godt nok for å gi en tillatelse til dumpingen?
Statsråd Tine Sundtoft [10:37:08]: Miljødirektoratet ga to uttalelser i forbindelse med reguleringsplanen. I sitt andre svar var direktoratet ganske tydelig på at det ville ta lengre tid å nå bestandsmålene for blålange og pigghå. De sa ikke at disse fiskene ville bli utryddet.
Så har direktoratet, som nevnt flere ganger nå, behandlet utslippstillatelsen etter kriteriene til forurensningsloven. Det har vært en sak som har pågått lenge. Jeg skjønner at det er mye følelser knyttet til saken. Regjeringen har basert sin beslutning på fakta, på de mange utredninger som forrige regjering etterspurte. Derfor har vi sagt ja med de strengeste miljøkravene som noensinne er gitt rundt et sjødeponi – også med et klart krav om at dette skal følges opp av Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:38:20]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.
Den 28. april i år kunne vi lese i Adresseavisen at midtnorske flyplasser er i faresonen. Avinor vurderer å dagstenge lokale flyplasser i perioder med få anløp. En slik ordning sammen med reduserte krav til flykapasitet får mange til å frykte at det er begynnelsen på slutten for gode lokale flytilbud. Ordfører Hans Vintervold på Røros sier til Adresseavisen: «Jeg er fryktelig bekymret for det som nå er på gang.»
Hva slags ambisjoner har statsråden for flyplasser som f.eks. Namsos, Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Røros? Og hvilke krav vil statsråden sette i den nært forestående anbudsinnbydelsen for statlige kjøp av flytransport?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:39:20]: Jeg har store ambisjoner på vegne av norsk luftfart generelt, både når det gjelder flyselskapene som opererer i og utenfor Norge, og når det gjelder lufthavnsinfrastrukturen vi skal ha. For mange er lufthavner svært viktig i den daglige kommunikasjonen. For bare en uke siden kjørte jeg E10 i Lofoten og besøkte fire av de flyplassene som finnes på den strekningen. Alle som jeg traff, understreket at tilgang til flyplass var viktig. Det var derimot en god diskusjon rundt om det viktigste var å kunne gå til flyplassen og ha et rutetilbud til nærmeste storby, eller om en er villig til å kjøre 20–30 minutter for å komme til en flyplass med større rutetilbud, både i regionen og ikke minst nasjonalt, og kanskje internasjonalt.
Der er det viktig for meg å høre på de ulike syn som framkommer både fra lokalpolitiske myndigheter, som ofte bruker lokalflynettet for å reise på møter – i Lofoten handler det spesielt om å komme seg til Bodø – og fra næringslivet, som ser et større potensial hvis en får et større nettverk. Da kan de få næringsliv til å etablere seg i regionene, og ikke minst kan turismen få et større nedslagsfelt for innreisende turister hvis de lettere får folk til å fly til området. Så har vi behovene for lokalbefolkningen.
En ser ofte at det er lekkasjer på flyplasser – reiser folk alltid ut fra den flyplassen som er nærmest? Nei, det viser seg at privatpersoner reiser ut fra den flyplassen som har best tilbud. Det betyr at i Lofoten reiser mange til Evenes, for der koster det mye mindre, og en har flere tilbud.
Det vil være summen av det vi gjør på samferdsel, nemlig å se på hvordan vi skal koble vei, jernbane og flyplasser så en får et best mulig tilbud i den enkelte region, sånn at en ivaretar både individenes behov og ikke minst næringslivets behov.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:41:21]: Jeg registrerte at statsråden ikke var konkret når det gjaldt de flyplassene som jeg tok opp. Bekymringen i veldig mange lokalsamfunn er jo at man kan stå foran en ganske storstilt nedleggelse av flyplasser. Vi har sett flyplassenes viktighet når det gjelder beredskap, både når det gjelder helsetransport og brannberedskap, som var en problemstilling både i Flatanger og i Sogn og Fjordane.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden igjen på hvordan han ser på kortbanenettet og flyplassene. Jeg registrerer jo prosessene med hensyn til å vurdere større lufthavner, men det er likevel viktig å se på de små. Er det sånn at man vil senke kravene til flykapasitet så man ender med 17–19-seters fly i stedet for det man har i dag, eller vil man opprettholde et krav til flykapasitet også i framtiden?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:42:19]: For meg er det svært viktig å vise de overordnede tilnærmingene som vi har. Så kan vi begynne å diskutere den enkelte flyplassen, som jeg oppfatter er representantens primære ønske. Jeg ønsker å vise hvordan vi kan få et best mulig flytilbud for alle ved å se på helheten i det som tilbys.
Vi kommer til å utlyse anbudet for FOT-rutene i Sør-Norge i løpet av våren. Det tror jeg er allment kjent. Så har Avinor gjort en jobb med å se på lufthavnstrukturen – som er normalt i alle fall av og til – i forbindelse med Nasjonal transportplan. Men min statssekretær Tom Cato Karlsen har allerede vært ute i media bl.a. i Sogn og Fjordane og sagt at målsettingen her er ikke å redusere flytilbudet eller legge ned lufthavner, men å se på hvordan vi kan drifte dem på en best mulig måte. I dag bruker vi rundt en milliard kroner på å subsidiere lufthavner. Hvis vi kunne fått ned subsidiebehovet ved å få flere til å reise, flere til å ta en del av kostnadene eller få redusert kostnadsnivået, så ville det vært det aller beste. I tillegg er det for meg viktig at når vi først har et flytilbud, så skal flest mulig bruke det for å få ned fotavtrykket per reisende.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.
Geir Pollestad (Sp) [10:43:33]: Statsråden vil ikke diskutere de enkelte flyplassene, men for folk og næringsliv er det jo sånn at de reiser fra de enkelte flyplassene. I valgkampen var det en diskusjon – og det har vært en lang diskusjon – på Helgeland om flyplasser. Der rykket Fremskrittspartiet like før valget inn en annonse i Mo i Rana der det sto: Bygg Polarsirkelen lufthavn – Helgeland trenger en storflyplass. Det skal være en storflyplass som dekker hele regionen. Ikke overraskende rykket Fremskrittspartiet samme dag, i Mosjøen, inn en annonse der det står: Bevar Mosjøen lufthavn, Kjærstad.
Mitt spørsmål – og det er veldig konkret – er: Kan statsråden love næringsliv og folk i Mosjøen at Fremskrittspartiet står ved løftet om å bevare Mosjøen lufthavn, Kjærstad?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:44:32]: Nå har jeg brukt to svar på å fortelle at for meg er det viktig å ha et godt overordnet flytilbud. I det er ikke det viktigste å diskutere én og én flyplass, men at folk som i dag har et flytilbud, fortsatt skal ha et minst like godt flytilbud i framtiden.
Vi har en utredning gående som angår lufthavnstrukturen i sør. Det handler også om å se på hvordan vi kan sikre at vi får et best mulig tilbud. Så er det en stor kamp for å beholde det flytilbudet en har i dag mange steder. Representantene fra Fremskrittspartiet i Nordland har kjempet knallhardt for samtlige av sine flyplasser. Nå skjer det en utredning som jeg tror også representanten Pollestad er klar over, om Polarsirkelen lufthavn, samtidig som en gjør en studie av hvilke konsekvenser det vil ha. Ingen beslutninger er tatt der, og derfor vil det ikke være mulig for meg å konkludere før Avinor og de andre aktørene som gjør utredninger der oppe, har konkludert.
Men igjen, det både næringsliv, politikere og innbyggere sier, er at det å ha et godt flytilbud er svært, svært viktig, og det skal Fremskrittspartiet og hele regjeringen jobbe for at vi fortsatt har i framtiden.
Presidenten: Kjell-Idar Juvik – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell-Idar Juvik (A) [10:45:41]: Godt flytilbud, sier statsråden. Gjelder det også Narvik? Svaret på den debatten vi har hatt så langt, får vi også 20. mai, da kommer Avinor med sin rapport.
Men Narvik lufthavn er av Stortinget foreslått nedlagt når Hålogalandsbrua står ferdig. Det har Stortinget lagt inn som en forutsetning for finansiering av brua, der flyplassen ble vekslet inn. Nå ser jeg at dagens regjering har sådd tvil om dette, og har sagt at den skal stenges før brua er ferdig. I Fremover 27. februar i år sa statssekretæren fra Fremskrittspartiet, Tom Cato Karlsen, at de vil stenge flyplassen ved utgangen av 2016, som er ca. trekvart år før brua er ferdig. Så ser vi noen uker senere at statssekretæren i samme departement, men fra Høyre, John-Ragnar Aarset, sier at de vil jobbe for at den kan holdes åpen til brua står ferdig. Da lurer selvfølgelig både narvikværingene og vi på hva regjeringen egentlig mener, for dette er selvfølgelig viktig for Narvik. Er det synet til Fremskrittsparti-statssekretæren eller Høyre-statssekretæren som gjelder som gjeldende politikk fra regjeringen?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:46:45]: Det er veldig enkelt å oppklare, så jeg synes ikke vi skal lage større problem enn som så. Det er et stortingsvedtak på dette, og det stortingsvedtaket har vi tenkt å følge opp til punkt og prikke. Uavhengig av hva enkeltpersoner mener – og jeg kjenner meg ikke igjen i de måtene som en blir gjengitt på – går stortingsvedtaket ut på at denne flyplassen skal holdes oppe til broen er oppe eller til senest 31. mars 2017. Det er det Stortinget har vedtatt, det er det vi kommer til å følge opp. Vi kan ikke gå på tvers av Stortingets vedtak, verken den ene eller andre retningen.
Jeg var nå og besøkte Evenes lufthavn. Narvik vil, med Hålogalandsbrua, få et fantastisk mye bedre flytilbud framover enn det en har hatt tidligere. Vi ser allerede at det er rundt 700 000 som reiser fra Evenes lufthavn, langt mer enn det som reiser fra de andre lokale flyplassene, og folk reiser ganske langt og forbi lokale flyplasser for å komme til Evenes. Det viser at folk er opptatt av frekvens og reisetid totalt sett, selv om det også involverer (presidenten klubber) litt kjøring med bil. Men jeg ser her hvordan folk stemmer med føttene, og det vil også … (Presidenten klubber igjen)
Presidenten: Da er tiden ute.
Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:48:07]: Samfunnsnytten er stor for kortbaneflyplassene. De gir viktige bidrag til vekst og utvikling i næringsliv og bosetting i distriktene, ja, disse flyplassene er i vesentlig grad med på å redusere de avstandsulemper som er ved å drive næringsliv i distriktene. Dette er flyplasser som gjør næringsliv i distriktene i stand til å drive forretning lokalt, med marked og kunder i mer sentrale strøk – ja, mange kaller dem navet i næringslivet.
I en flertallsmerknad fra de fire samarbeidspartiene til budsjettet for 2015 ble regjeringen bedt om å foreta en gjennomgang av hvordan det kan legges til rette for økt deltakelse fra private aktører når det gjelder drift av Avinors mindre lufthavner. Formålet var å sikre en mest mulig rasjonell og effektiv drift, sånn at distriktsflyplassenes økonomiske grunnlag kunne styrkes i framtiden. Hvor langt er regjeringen kommet i dette arbeidet, og hvordan kan denne omleggingen styrke og sikre distriktsflyplassene i tiden framover?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:49:09]: Jeg takker for spørsmålet. Det er viktig at vi ser på kostnadsnivået på flyplassene, sånn at vi kan sikre en god drift – og gjerne økt tilbud – ved at en holder kostnadene i sjakk. Det vedtaket som Stortinget gjorde, ga oss det grunnlaget som trengs for å gjøre en jobb der. Vi har nå satt ut det oppdraget som Avinor gjennomfører, for å se på hva som er mulig å få til av økt bruk av private tilbydere, for å få ned prisene, og da igjen få ned kostnadene, som gjør at vi bedre sikrer driften på de flyplassene vi har. Det gjelder f.eks. brøyting, brann, parkering og andre ting. I tillegg vet vi at en i Bodø nå har jobbet i flere år med å få til fjernstyring av tårn, som også vil være med og redusere kostnader.
Så synes jeg denne debatten er ganske interessant, for når klima- og miljøministeren er til stede, pleier hun ofte å få spørsmål om hvordan hun kan få folk til å fly mindre. Her får jeg altså det store spørsmålet om hvordan en kan få folk til å fly mer, og det viser at her har vi et interessant tema med mange fasetter.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:50:27]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.
Et av verdens biologisk rikeste områder er iskanten og iskantsonen. I sitt forslag til Stortinget om oppdatering av forvaltningsplanen, med beregning av iskanten, har regjeringen lagt til grunn kun en oppdatering av tallene på hvordan dette ble beregnet da forvaltningsplanen ble vedtatt.
Som representanten Ropstad påpekte tidligere, la Polarinstituttet, da de ga sin høringsuttalelse til den 23. konsesjonsrunden, vekt på at den gamle beregningsmåten var utdatert. De anbefalte derfor en mer oppdatert og bedre faglig basert beregningsmetode, nemlig å se på maksimal isutbredelse de siste 30 år.
Det som er avgjørende med iskanten og iskantsonen, er at vi legger en forvaltning til grunn som forholder seg til hvor dette rike biologiske mangfoldet faktisk er. Da blir mitt spørsmål: Hvorfor har regjeringen valgt å se bort fra siste tilgjengelige og mest oppdaterte kunnskap når de har lagt fram sin sak for Stortinget?
Statsråd Tine Sundtoft [10:51:55]: Jeg har lyst til å si litt om Stortingets forutsetninger først i denne saken. Stortinget forutsatte ved behandlingen av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak i juni 2013 å oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten i løpet av neste stortingsperiode. Ved behandlingen av meldingen om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet, også i juni 2013, forutsatte Stortinget at spørsmålet om petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten vil bli vurdert på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Stortinget har altså i samme måned forutsatt både oppdatering og at iskanten skulle inngå i dette arbeidet.
Det er de forutsetningene regjeringen nå har fulgt opp med meldingen som vi la fram 24. april. I denne meldingen har regjeringen forholdt seg til den samme definisjonen som Stortinget to ganger tidligere har lagt til grunn, i 2006 og 2011.
Så blir det nå påstått at Polarinstituttet har en annen definisjon. Da blander en to saker. Polarinstituttet ga i sitt høringssvar til 23. konsesjonsrunde sin uttalelse basert på 1 pst. sannsynlighet for is. Det var ingen ny definisjon av iskanten, det var et svar de ga i en høringsuttalelse. Den gjeldende definisjonen, mener vi, er den Stortinget to ganger har lagt til grunn, og ved en oppdatering av forvaltningsplanen syntes vi det var naturlig å bruke samme definisjon. Men vi ba Polarinstituttet om å komme med nye tall innenfor samme definisjon.
Ola Elvestuen (V) [10:53:45]: At Stortinget har basert seg på en kunnskap tilbake i 2011 og 2007, hvis jeg husker riktige årstall, er én vurdering. Men det som er det avgjørende, er at dette er av det rikeste biologiske mangfoldet som vi har. Det handler om at vi skal unngå petroleumsvirksomhet inn i de områdene.
Det Polarinstituttet jo meldte inn i sin høringsuttalelse, var at den gamle vurderingen er utdatert med hensyn til å beregne dette området på best mulig måte. Regjeringen kan ta initiativ på selvstendig grunnlag og legge fram forslag basert på siste tilgjengelige kunnskap. Mitt spørsmål blir igjen ikke hva Stortinget har ment, men hvorfor regjeringen har valgt ikke å legge siste tilgjengelige kunnskap til grunn i sitt forslag.
Statsråd Tine Sundtoft [10:54:37]: Det som var viktig for oss, var å se på den tilsynelatende motsetningen, som det kan tolkes som, ved at Stortinget har vedtatt at en ikke skal igangsette oljeboring ved iskanten samtidig som en har vedtatt hvor Barentshavet sørøst skal være. Så har Stortinget også, som jeg nevnte i forrige svar, bedt om en oppdatering av forvaltningsplanen. Da syntes vi det var det mest korrekte å bruke den samme definisjonen, men ba Polarinstituttet om det siste tallgrunnlaget for å se om det kunne være en tilsynelatende motsetning, som nå viser seg ikke å være en motsetning.
Så skal det nå jobbes med en ny forvaltningsplan fram mot 2020. Da kan det være naturlig å se om en skal legge inn en ny definisjon i dette arbeidet.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.
Terje Breivik (V) [10:55:48]: Eg viser til svara ministeren har gjeve om Førdefjorden tidlegare i dag, der ho og regjeringa brukar Miljødirektoratet for alt det er verdt. Men når det gjeld iskanten, har regjeringa suverent valt å oversjå tilrådingane til det same direktoratet – underleg. Korleis grunngjev og rettferdiggjer ministeren ei slik slalåmkøyring?
Statsråd Tine Sundtoft [10:56:18]: Det er to forskjellige saker. Den ene er en definisjon av iskanten, og vi ba Polarinstituttet om å oppdatere de siste tilgjengelige dataene i samme definisjon. Det fikk vi, og har nå fått tall fram til og med 2014. Noe annet er hva Polarinstituttet sa i sitt høringssvar på et spørsmål om 23. konsesjonsrunde. Polarinstituttet har ikke gått inn og endret definisjonen av iskanten. Det er to forskjellige saker. Stortinget har bedt oss om å oppdatere forvaltningsplanen. For å se om det er en tilsynelatende motsetning i det Stortinget har vedtatt i to saker, synes vi det er mest korrekt å bruke Stortingets definisjon på dette. Men nå skal vi jobbe med en ny forvaltningsplan. Da får vi se om det er behov for å komme med en ny definisjon.
Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) [10:57:24]: Det er grunn til å undres litt over de svarene som klima- og miljøministeren nå gir Stortinget når det gjelder forvaltningsplanene.
For det første er det slik at forvaltningsplanen for Norskehavet, hvor det faglige grunnlaget er klart, egentlig skulle vært lagt fram for rullering og oppdatering i fjor. Det valgte regjeringen ikke å gjøre, og vi har fått beskjed om at det vurderes bare.
Så har vi fått en forvaltningsplan som omhandler iskanten. Der er det ingen faglige drøftinger. Regjeringen skriver også der at den har til hensikt jevnlig å foreta oppdateringer av forvaltningsplanene. Da forutsetter jeg at det ikke er basert på de faglige drøftingene som er systemet i forvaltningsplanene. Etter vår vurdering ser vi nå at dette er en systematisk nedbygging av nettopp fundamentet knyttet til en helhetlig og faglig fundamentert forvaltning av havområdene.
Mitt spørsmål er derfor: Er det noen langsiktige miljømessige fordeler som klima- og miljøministeren ser i måten regjeringen håndterer forvaltningsplanene på?
Statsråd Tine Sundtoft [10:58:31]: Norge har lang tradisjon for å bruke forvaltningsplaner nettopp for å få en helhetlig tilnærming og politikkutforming for bruk av de marine ressursene våre. Det vi har gjort nå, er å følge opp det Stortinget selv forutsatte i juni 2013, hvor en ba om en oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten i løpet av neste stortingsperiode. Den har vi nå oppdatert med de siste tilgjengelige dataene. Og så har jeg informert Stortinget om at vi jobber med en ny forvaltningsplan fram mot 2020, hvor det er behov for å se på om vi skal endre definisjoner, men den helhetlige tilnærmingen som vi har rundt forvaltningsplanene, ligger fast.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:59:34]: Jeg er glad for at statsråden presiserer at det er viktig ved behandlinga av den helhetlige forvaltningsplanen nettopp å se alle de faglige innspillene og forvaltninga av områdene i en helhet. Derfor kommer også spørsmålene når en velger å ta ut ulike deler av forvaltningsplanen og behandle dem før den neste forvaltningsplanen skal oppdateres i 2020.
Så er det, som jeg sa i stad, en reell politisk uenighet om hvor iskanten går. Det var det debatt om i denne salen under behandlinga av åpninga av Barentshavet sørøst, der vi mener at den rød-grønne regjeringa gikk vekk fra den definisjonen som ligger i den forvaltningsplanen som gjelder nå. Derfor undrer vi oss på hvorfor regjeringa velger å åpne blokker som ligger innenfor et område som statsråden selv sier kan komme innenfor et område som vil omfattes av det som vil bli kalt for iskanten. Hvorfor velger regjeringa å åpne for de områdene?
Statsråd Tine Sundtoft [11:00:42]: Det er sjelden at en får så mye kjeft for å rydde opp i floker tidligere regjering og storting har skapt.
Definisjonen av iskanten ble ikke endret da Stortinget ved åpningen av Barentshavet sørøst i 2013 igjen sluttet seg til at det ikke skulle igangsettes petroleumsvirksomhet ved iskanten. Ved åpningen av Barentshavet sørøst sa også den forrige regjeringen og Stortinget noe mer, nemlig at dette ikke skulle være til hinder for petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst. Siden da kartet viser at iskanten og de nordøstlige delene av åpningsområdene overlapper, kunne det være en mulig strid mellom det Stortinget hadde sluttet seg til når det gjaldt iskanten. Det er den tilsynelatende motsetningen som har skapt et behov for å se nærmere på iskanten, og som også ble aktualisert ved utlysingen av de nordligste blokkene i 23. konsesjonsrunde. Det er det vi nå har ryddet opp i ved å bruke de siste tilgjengelige dataene for iskanten.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [11:02:00]: Jeg kan være enig i at dette etter hvert er en nokså komplisert og kanskje også litt uryddig prosess. Det er for så vidt også interessant å se de drøftingene som samarbeidspartiene har med hverandre i stortingssalen omkring det.
Men jeg tror mange her i spørsmålsstillingene har vært opptatt av behovet for å se helhet og behovet for å drøfte ting i sammenheng. Så mitt enkle spørsmål er rett og slett: Hvorfor må vi vente helt til 2020 for å få en ny behandling av forvaltningsplanen?
Statsråd Tine Sundtoft [11:02:32]: Når en utarbeider forvaltningsplaner, er det et ganske omfattende arbeid – faglige råd, faglige forum, nye utredninger. Så når vi har sagt at vi kommer tilbake i 2020, er det noe av den samme syklusen en tidligere har hatt ved en ny forvaltningsplan og når en oppdaterer en forvaltningsplan. Vi har nå svart på Stortingets anmodning om å oppdatere en forvaltningsplan, og vi er i gang med å lage en ny. Men jeg tror vi skal bruke den nødvendige tiden på dette for å få et godt faglig arbeid, hvor det også er naturlig å se på det som har vært av endringer siden forrige forvaltningsplan, herunder om det kan være naturlig å lage en ny definisjon på iskanten. Men vi trenger nok tiden fram til 2020.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [11:03:45]: Mitt spørsmål går til justisministeren.
De siste ukene har vi gjennom emneknaggen «Jeg har opplevd» fått lese flere hundre kvinners historier om seksuell trakassering og voldtekt. I kampanjen som ble startet av det feministiske tidsskriftet Fett, forteller kvinner om seksuell trakassering, diskriminering og overgrep. Aftenposten har også de siste ukene satt søkelys på voldtektsproblematikken gjennom serien En av hundre. Nå har russen nettopp startet feiringen av fullført skolegang, og vi ser at bare seks dager inn i mai har fire jenter anmeldt voldtekt som har skjedd på russetreff.
Tall fra omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt som NKVTS kom med for over ett år siden, viste at én av ti kvinner i Norge har blitt voldtatt. En annen undersøkelse viser at ni av ti som opplever voldtekt, ikke anmelder forbrytelsen. Åtte av ti voldtekter som faktisk anmeldes, henlegges av politiet. Med andre ord er det ganske vanlig å bli utsatt for voldtekt, og det er også ganske vanlig å slippe straff for voldtekt.
I dag har SV fremmet forslag om lovfesting av overgrepsmottak. Det mener vi er nødvendig for å sikre alle innbyggere i landet et likeverdig tilbud. Vi mener at tilgjengelige overgrepsmottak med riktig kompetanse er avgjørende både for å sikre bevis og for å sikre god oppfølging av ofre.
Mitt spørsmål er om dette er noe som statsråden støtter.
Statsråd Anders Anundsen [11:05:26]: Jeg vil først takke representanten for å ta opp en viktig og svært alvorlig problemstilling. Som representanten selv viser til, har Aftenposten nå kjørt en viktig serie over tid. Vi har sett i mediebildet de siste dagene russ som anmelder voldtekt, og det er utrolig store mørketall.
Dette er et område regjeringen fokuserer sterkt på. Vi er nødt til å tenke helhet. Sånn sett gjør vi det i justissporet. Jeg mener at det å ha voldtektsmottak som kan bidra til både å sikre bevis og gi hjelp i en akuttsituasjon, er viktig.
Nå mener jeg at Stortinget må behandle de representantforslagene som kommer i Stortinget, på en skikkelig og grundig måte. Men det er viktig for regjeringen å sørge for at de som blir utsatt for voldtekt, som anmelder voldtekt, får den støtten og hjelpen som de trenger.
I justissporet har det vært viktig for meg å fokusere på det i tildelingsbrevet, jeg har fokusert på det i samtaler med både politidirektøren og riksadvokaten. Sistnevnte har i sitt prioriteringsskriv vært tydelig på at dette er problemstillinger som skal ha prioritet i 2015. Vi har gjennomført en rekke tiltak som vil bedre kvaliteten på etterforskning som har vært for dårlig, og vi har vært opptatt av at saksbehandlingstiden skal bli kortere.
Samtidig tror jeg dette også har en holdningsside. Det er viktig å fokusere på holdningskampanjer, grenseskapende kampanjer. Kampanjen til russen som brukes i år, er Nei er Nei. Kripos har en egen kampanje som heter Kjernekar, som er rettet inn mot ungdom mellom 18 og 35 år.
Det er viktig at samfunnet tar denne utfordringen på alvor. Det er også viktig at vi ser mer enn bare ord. Vi er alle bekymret, og vi må se resultater av de ordene.
Kirsti Bergstø (SV) [11:07:21]: Helhet og holdninger er viktig. I den forrige regjeringens handlingsplan mot voldtekt var lovfesting av overgrepsmottak ett av flere tiltak. Den handlingsplanen varte fra 2012 til 2014, men har dessverre ikke blitt fulgt opp av noen ny. Vi rakk heller ikke å sette i gang alle tiltakene i planen, og de er heller ikke fulgt opp. I mellomtiden har vi sett omfangsundersøkelser som bekrefter voldtekt som det alvorlige samfunnsproblemet som det er.
Jeg lurer på: Hvilke av tiltakene i den forrige handlingsplanen vil regjeringen følge opp, og vil det komme noen ny handlingsplan mot voldtekt og seksuell trakassering?
Statsråd Anders Anundsen [11:08:12]: Dette er et arbeid som skjer i mange spor, bl.a. har det vært viktig for regjeringen å gjennomføre de tiltak som kan gjennomføres på kort sikt, og selvfølgelig legge planer for hvordan en kan gjøre dette enda bedre på lengre sikt. Vi har også til oppfølging endring av voldtektsbestemmelsen – det ble sendt ut på høring av den forrige regjeringen. Og vi gjennomfører nå en ny og grundig oppfølging av tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut», som også har en side inn mot vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner. Jeg mener at vi har en tiltakspakke som er god, men det er også slik at vi alltid må se på om vi kan gjøre mer, og hva som er mest virkningsfullt. Vi har selvfølgelig med oss de tiltakene som ligger i den handlingsplanen som varte ut 2014.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Siv Elin Hansen.
Siv Elin Hansen (SV) [11:09:22]: FN rettet senest i fjor sviende kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild. Svært ofte tar det for lang tid før politiet tar tak i saken, og etterforskningen er for lemfeldig. Politiførstebetjent ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo har i dag elleve stillinger i minus, men ingen penger til å utlyse dem.
I en rettsvurdering etter en gruppevoldtekt står det å lese:
«Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men konstaterer at hun i beruset tilstand ikke er fremmed for å kunne ha sex med menn hun ikke kjenner så godt. Dette har bevismessig betydning i relasjon til å forstå hennes handlemåte i forhold til de tiltalte.»
Holdninger som dette er med på å gjøre at mange ofre opplever møtet med rettssystemet som belastende og problematisk, og er ikke med på å bedre holdningene til voldtekt i samfunnet.
Hva vil justisministeren gjøre med de åpenbare utfordringene vi ser i politiets og rettssystemets arbeid med voldtektssaker?
Statsråd Anders Anundsen [11:10:26]: For det første er jeg enig i at dette også kan handle om holdninger. Derfor er det viktig at en nå ser f.eks. arbeidet med politireformen inn i måten en skal jobbe med disse sakene på i fremtiden, der en kan sikre mer robuste miljøer, mer fokus på faglighet i etterforskningen. De tiltakene som allerede er gjennomført, er – som jeg nevnte i mitt første svar – knyttet til at vi nå krever mer av disse etterforskningssporene. Det har vært en prioritet fra Riksadvokatens side, det har vært en prioritet fra vår side overfor Politidirektoratet. I tillegg har det nok også med kapasitet og kompetanse å gjøre. Derfor gjennomføres det kompetansetiltak for å sikre at de som jobber med disse sakene, skal ha den kompetansen som det er nødvendig å ha i så henseende. Det er også viktig å sikre at vi får rekruttert god kompetanse. Det betyr at en må ha et lederfokus på at dette faktisk er viktige saker, samfunnsmessig ekstremt viktige saker. Det er avgjørende at vi får en offeromsorg som bidrar også utover det politiet kan gjøre gjennom etterforskning og oppfølging, og derfor går vi også igjennom offeromsorgen og oppfølgingen av den – for å si det lille jeg klarte på 1 minutt.
Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [11:11:42]: Jeg er glad for at justisministeren har fokus på dette, og at han har et engasjement på området. Det gjelder imidlertid å komme seg fra ord til handling, spesielt innenfor denne viktige saken.
Vi vet at i løpet av dette året vil det finne sted mellom 8 000 og 16 000 voldtekter eller voldtektsforsøk i Norge. Justisministeren har nå sagt noe om hvilke tiltak justisministeren mener bør følges opp. Samtidig forteller Bergstø at det står ledige stillinger i politiet knyttet til dette, og vi vet at denne regjeringa har lagt opp til et effektivitetskutt i alle sektorer, som kanskje kan ha fått betydning for etterforskningskapasiteten. Men jeg vil gjerne utfordre justisministeren på hvilke konkrete tiltak som er gjort fra justisministerens side for å bedre etterforskningskvaliteten. Hva er det som ligger i det ordet?
Statsråd Anders Anundsen [11:12:47]: I tillegg til det jeg har sagt i mine tidligere svar, vil jeg gjerne legge til et par ting. Det ene er at det etter regjeringsskiftet er bevilget penger til 700 nye politistillinger, 50 nye politijuriststillinger – det siste er viktig for å sikre kvaliteten på etterforskningen og oppfølgingen av de etterforskningssakene. I tillegg er det bevilget penger til 12 nye statsadvokatembeter, som er viktig for den faglige oppfølgingen av politijuristenes arbeidsoppgave.
Så har jeg lyst til å si at en av de tingene jeg har gjort, som jeg kan gjøre direkte overfor dem som er ansvarlige, er at jeg på et påtaleledermøte hvor alle påtaleansvarlige var til stede, alle politimestre og andre, brukte dette som et eksempel på hvordan jeg mener en skal jobbe, hva en må gjøre for å sikre at en får bedre kvalitet og oppfølging av disse viktige sakene. Så i tillegg til de konkrete tingene som jeg har vært inne på i mine tidligere svar, har jeg selv direkte overfor påtalelederne og politimestrene fokusert på denne problemstillingen og viktigheten av at en løfter både kvalitet og resultat.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:13:58]: Takk for et godt og viktig spørsmål og gode svar fra justisministeren.
Jeg er glad for at justisministeren trekker opp det holdningsskapende arbeidet, grensesetting. Der har unge menn et stort ansvar, og vi som samfunn trenger å jobbe med holdninger. Gjennom det kan man få gjort mye.
Men så vil jeg også understreke det som justisministeren sier når det gjelder etterforskning. Mye av grunnen til at det står ledige stillinger, er at folk ikke vil søke på de stillingene. Der har vi et ansvar for å gjøre dette attraktivt. Men det sier kanskje også noe om at det er mangel på status – det er slik en ser på det – eller at det er for krevende for dem som jobber der. Så det er et viktig arbeid inn i politireformen.
Men jeg ønsker også å utfordre justisministeren når det gjelder avhør. Vi har sett gjennom oppslag den siste tiden at voldtektsofre nesten blir anbefalt å ikke anmelde. Det er dramatisk. Vi har et godt system for god gjennomføring av avhør i form av barnehus.
Vil justisministeren se på andre måter å gjennomføre avhørene på, sånn at f.eks. ofrene slipper å møte i retten og vitne?
Statsråd Anders Anundsen [11:15:04]: Det er en kjempeutfordring hvis noen får inntrykk av at en blir anbefalt å ikke anmelde denne typen alvorlige overgrep. Det er helt avgjørende for at vi kan gjøre en jobb på dette området at folk faktisk anmelder. Da er det også avgjørende at de føler at de blir tatt imot på en god måte, med kompetanse fra politiets side, at avhøret skjer i en sånn form at de føler seg godt ivaretatt. Det kan godt være at det er et mulig forbedringspotensial å se nærmere på hvordan disse avhørene tas. Men samtidig er det veldig mange som er profesjonelle og gode i den avhørssituasjonen, så jeg er ikke helt sikker på om det er det som fører til at personer ikke anmelder. Jeg tror det er en rekke andre årsaker, som også går på holdninger, som også går på skyldfølelse, som også går på andre ting som det er viktig at vi som samfunn snakker åpent om, som at vi er tydelige på at det faktisk er bare én som har skyld i en voldtekt, og det er den som voldtar – det er ingen andre. Også dette at en kjenner at en blir godt ivaretatt. Vi jobber nå med, som jeg nevnte tidligere, en gjennomgang av offeromsorgen – det at du får en oppfølging etter at du har vært hos politiet. En støtte rundt det arbeidet, tror jeg det er viktig å følge opp videre.
Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:16:17]: Mørketallene når det gjelder antall anmeldelser av seksuelle overgrep, er store. Temaet er forbundet med tabuer, og mange velger å ikke dele sine historier. Det er også historier som mange må leve med resten av livet. Det er ingen enkel sak å legge det bak seg. Derfor er det viktig at vi drøfter hvordan vi skal gripe det an.
Jeg er helt enig med statsråden i at nå må vi ha handling. Det er fremmet en rekke tanker om hva man kan gripe til i forhold til overgrepsmottak, og økt kompetanse i politiet er knyttet til det, men jeg tenker også at det er viktig at man sikrer at ikke bare politiet, men også helsevesenet og psykiatrien har en mulighet til å følge opp dem som har vært offer i en sånn sak. Kanskje må man også se på avhørssituasjonen, sånn at de som anmelder, føler seg trygge på at de blir ivaretatt på en god måte.
Statsråd Anders Anundsen [11:17:15]: Jeg er enig i alle de innspillene som kommer fra representanten. Det er ting som vi nå ser nærmere på, ikke minst i forbindelse med arbeidet med oppfølging av ofre. Veldig ofte hører vi om situasjoner hvor de som kommer seg gjennom alle tabuene og alle de andre vanskelige mentale utfordringene i tillegg, og så kommer til anmeldelsessituasjonen, på en måte føler at de blir værende helt alene etterpå. Det er en helt umulig situasjon og en belastning for vedkommende som er utsatt for et sånt overgrep, som er helt urimelig. Derfor er jeg tilhenger av å tenke bredt når det gjelder oppfølgingen etter anmeldelse. Derfor går vi nå gjennom både RKK-ene og andre måter å organisere oppfølging av ofre på. Blant annet har de i Trondheim et prosjekt hvor de samarbeider nært med kommunen for å sikre oppfølgingen av personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, men også voldtekt, at de skal få en støtte og bistand oppover – at man har et kontaktpunkt opp mot helsetjenesten for å sikre at man får den støtten som er nødvendig gjennom hele dette løpet.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Eva Kristin Hansen (A) [11:18:40]: Jeg har et spørsmål til klima- og miljøministeren.
I et forsøk på å forsvare en klimaminister i hardt vær uttalte statsministeren til Aftenposten i oktober i fjor:
«Det er tøffere å stå på for klimaet i en regjering hvor noen ikke er så opptatt av det.»
I samme avis kunne vi i forrige uke lese at finansminister Siv Jensen offentliggjorde at det var hun som var «noen». Hun innrømmet å være det vi kaller en klimaskeptiker. Tord Lien ble utfordret på dette i forrige spørretime, og jeg mener at også statsråd Sundtoft må utfordres i dag. Jeg kan godt forstå at statsrådens rolle er utfordrende, og at det er komplisert å få tatt de store grepene på klima når ikke alle i regjeringen er så opptatt av det, og faktisk ikke mener at klimaendringene er noe problem. Mitt spørsmål i lys av det som har kommet fram om finansministerens klimaposisjon, er: Er statsråden enig i at Finansdepartementet er et viktig departement i klimasammenheng? Eller for å si det på en annen måte: Vil statsråden si seg enig i at det kan være komplisert og vanskelig å få gjennomført politikk som Finansdepartementet og finansministeren er imot?
Statsråd Tine Sundtoft [11:20:00]: Jeg er helt enig i at Finansdepartementet er et viktig departement når vi arbeider med klimaspørsmål, på samme måte som mitt eget departement er viktig. Det Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet har til felles, er at vi begge må jobbe sektorovergripende. Regjeringen har sagt at for denne regjering er det viktig at klimaet skal prege vårt arbeid, at klimaet skal vektlegges når vi ser på skattepolitikken. Derfor har vi satt ned en grønn skattekommisjon, som arbeider nå, og derfor holder vi på med en helhetlig gjennomgang av kjøretøyavgiftene. Så veldig mye av det vi gjør innenfor klimapolitikken, er det viktig at Finansdepartementet sammen med veldig mange andre departementer er godt involvert i.
Eva Kristin Hansen (A) [11:21:01]: Jeg registrerer at statsråden ikke synes det er problematisk at finansministeren ikke tror på klimaendringene, men det får nå stå for seg selv. Jeg skjønner at hun ikke har lyst til å gå til angrep på egen statsråd her i Stortinget. Men jeg tror at klimaministeren må forstå at mange av oss blir bekymret når finansministeren står fram som klimaskeptiker, noe som også har fått stor oppmerksomhet i internasjonale media. Nå i 2015 har vi et viktig år med internasjonale klimaforhandlinger, og da lurer jeg på: Hvordan mener klimaministeren at finansministerens synspunkter vil påvirke Norges troverdighet i klimaforhandlingene?
Statsråd Tine Sundtoft [11:21:39]: Stortinget hadde hatt grunn til bekymring hvis ikke regjeringen vektla klimaspørsmål. I den stortingsmeldingen vi kom til Stortinget med med våre 2030-mål, står det helt spesifikt at vi baserer vår politikk på FNs klimapanel. Vi har økt ambisjonene for norsk klimapolitikk ved de målene vi har lagt inn i 2030-stortingsmeldingen. Representanten Hansen kjenner godt til Norges viktige rolle i det internasjonale klimaarbeidet. Den rollen tar vi på største alvor. Vi blir nå invitert med i mange ulike fora fram til Paris, vi stiller opp overalt hvor vi kan, og ivaretar den viktige brobyggerrollen Norge har. Så om det kommer noen spørsmål rundt dette, kommer jeg til å være helt tydelig på hva denne regjeringen står for når det gjelder vår klimapolitikk.
Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Åsmund Aukrust.
Åsmund Aukrust (A) [11:22:52]: Jeg var av de mange, som jeg tror inkluderer klimaministeren, som syntes det var pinlig at internasjonale aviser over hele verden i forrige uke skrev at nr. 2 i den norske regjering svarte et uforbeholdent ja da hun ble spurt om hun var i tvil om klimaendringene. Men mer enn pinlig er det jo fryktelig alvorlig at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke tar inn over seg kunnskap. Jeg tror alle skjønner at det er vanskelig å mobilisere politisk vilje til å løse et problem som man ikke tror eksisterer.
Dette handler ikke om tro, dette handler om vitenskap. Jeg tror en helseminister aldri hadde godtatt at f.eks. kunnskapsministeren hadde sådd tvil om medisin hadde en virkning. Dette er en fryktelig farlig lek med kunnskap.
Jeg vil gi klimaministeren én sjanse til: Kan hun ta uforbeholden avstand fra det finansministeren sa i Aftenposten i forrige uke? Det er fra min side i utgangspunktet et ja- eller nei-spørsmål.
Statsråd Tine Sundtoft [11:23:51]: Det viktigste for denne klima- og miljøministeren og det viktigste for regjeringen er at vi legger vitenskap til grunn for vår politikk. Derfor står det så tydelig i stortingsmeldingen om våre 2030-mål at vi baserer oss på FNs klimapanel. Det jeg også sa i flere intervjuer i forrige uke da jeg fikk spørsmål rundt dette, er at det viktigste er hva denne regjeringen leverer på klimaområdet: at vi nå har økt ambisjonene, at vi gjør mer konkret for å tette gapet fram til 2020, at vi har satt nye mål fram til 2030, og at vi følger opp vårt internasjonale arbeid. Det er ingen som helst tvil om hva denne regjeringen står for. Det er det viktigste for klima- og miljøministeren, og det burde også være det viktigste for Arbeiderpartiet.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål, som er fra Rasmus Hansson.
Statsråd Tine Sundtoft: Da velger jeg å bli stående, president.
Presidenten: Det er ikke flere oppfølgingsspørsmål til dette spørsmålet.
Rasmus Hansson (MDG) (fra salen): Beklager å måtte skuffe klima- og miljøministeren, men spørsmålet går til justisministeren!
Statsråd Tine Sundtoft: Oj!
Rasmus Hansson (MDG) [11:25:02]: Forslaget som nå er vedtatt om å åpne for økt snøscooterkjøring i norsk natur, vil ifølge både politi og erfaring fra Sverige, Finnmark osv. også føre til stor økning i den ulovlige kjøringen. Det selges nå mange flere raske fartsscootere, designet for kjøring i bratt terreng og dyp snø.
I flertallets merknader i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen forutsettes det uten videre at politiet og SNO vil håndtere dette problemet med økt inspeksjon og økt kontroll. Kan justisministeren her og nå bekrefte at norsk politi vil få de ressursene som skal til for at de skal kunne dekke norsk skog og fjell på jakt etter ulovlige snøscooterkjørere, slik at det ikke vil oppstå problemer som følge av åpning for økt snøscooterkjøring i Norge?
Statsråd Anders Anundsen [11:26:12]: Politiet er en rammestyrt virksomhet. Det betyr at politiet skal gjennomføre de oppgavene de er pålagt innenfor de rammene som politiet til enhver tid får. De rammene blir fastsatt av Stortinget i de årlige budsjettbehandlingene. Det er helt åpenbart at det er enkelte politidistrikt som vil bli utfordret mer enn andre politidistrikt når det blir mer snøscooterkjøring, og det er en politioppgave på linje med alle andre politioppgaver å sørge for at den virksomheten som skjer innenfor det enkelte politidistrikt, blir ivaretatt på en god måte og innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget.
Rasmus Hansson (MDG) [11:26:48]: Har regjeringen gjort seg opp noen som helst formening om hvilke ressurser det vil kreve når mengden snøscooterkjøring øker i et flertall av Norges over 400 kommuner? Og finnes det noen budsjettall for hva dette vil føre til av ekstrabelastning innenfor politiets rammebudsjett?
Statsråd Anders Anundsen [11:27:10]: Den typen beregninger er ikke gjort konkret, og det er også veldig vanskelig å gjøre konkret, fordi det allerede i dag er flere politidistrikter som har kapasitet til å gjennomføre scooterkontroller og undersøke forhold rundt ulovlig snøscooterkjøring. Omfanget vil nok øke av antall snøscootere, naturligvis, når en får muligheten til å kjøre lovlig, men det vil fortsatt være politiets oppgave innenfor de rammene de får tildelt, å prioritere det arbeidet som de mener er viktigst. Da er det åpenbart at politiet skal følge de rammene som Stortinget har vedtatt, også innenfor dette området. Jeg legger til grunn at politidistriktene gjør det som er nødvendig for å sikre at en har så god kontroll som det er mulig å ha innenfor de rammene som ligger.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.