Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2015 kl. 10

Dato: 03.06.2015

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Kjersti Toppe (Sp) [13:09:23]: «Elever på 4. trinn skal bl.a. svømme 200 meter (mage/rygg), med innlagt dykk og 3 minutter hvile, ifølge ny læreplan for kroppsøving. Rektor ved Vålerenga skole og Norges Svømmeforbunds president sier i VG at målene er urealistiske, flere Oslo-skoler har ti årlige svømmetimer og kun halvparten av norske 13-åringer kunne svømme i 2013.

Vil statsråden gjøre noe, utover å vise til kommunenes ansvar (VG 27.5), for å sikre at elevene kan nå målene?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:10:06]: Det å ha nye, klare og tydelige kompetansemål for svømming var et viktig skritt i riktig retning.

Det er nå nøye beskrevet hva det vil si å være svømmedyktig, og hva skolene skal sørge for at elevene lærer. Høringsinstansene var også – jeg vil si – i overveldende grad positive til de nye målene. Norges Svømmeforbund og Norges Livredningsselskap er med og støtter forslagene, og flere av dem understreker også at dette er krav de har hatt lenge – de har etterlyst tydeligere krav lenge.

Representanten Toppe spør så hvordan jeg vil sikre at elevene når de nye kompetansemålene. Jeg vil først understreke at det er jo ikke nytt at læreplanen i kroppsøving har kompetansemål som sier at eleven skal være svømmedyktig. Med andre ord: Organisering og gjennomføring av svømmeopplæring er ikke noe nytt for kommunene og skolene. De nye kompetansemålene tydeliggjør skolens ansvar, og de er ambisiøse, men samtidig ikke mer ambisiøse enn de burde være. Først og fremst er det en konkretisering av hva det vil si å være svømmedyktig.

Utdanningsdirektoratet jobber nå med å revidere det eksisterende veiledningsmateriellet til svømming og livredning. Skolene vil dermed få forslag til pedagogisk opplegg, veiledning og informasjon basert på de retningslinjene som gjelder for svømmeopplæring.

Så tror jeg også kommunene har mye å hente på å samarbeide med ulike frivillige organisasjoner for å få frem gode løsninger og utnytte de eksisterende ressursene enda bedre, ikke som erstatning for svømmeundervisningen i skolen, men som et supplement.

Vi må stå sammen som samfunn for å sikre at ikke barn og unge drukner på grunn av manglende svømmeferdigheter. For eksempel har jeg merket meg nå at Oslo har sagt at de vil doble antallet timer svømmeopplæring på 40 skoler hvor man ser at elevene trenger mer svømmeopplæring for å lære å svømme. Det er bra.

Så må vi også ha vann i bassengene. Det er da i utgangspunktet kommunens ansvar, men staten bidrar også. Vi bidrar gjennom en rentekompensasjonsordning til rehabilitering av skolebygg og svømmeanlegg. Det innebærer at kommunene eller fylkeskommunene kan ta opp lån, og staten gir tilskudd til kompensasjon for rentekostnadene, som gjør det mer gunstig.

I 2015 ble 3 mrd. kr av investeringsrammen for rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg og svømmeanlegg faset inn i budsjettene. Det vil si at 14 av 15 mrd. kr nå er faset inn som direkte bidrag til bl.a. bygging av svømmeanlegg.

Så kan ikke vi pålegge kommunene å rehabilitere eller bygge nye haller. Jeg helt sikker på at representanten også er enig i at der er det lokale selvstyret avgjørende. Men vi kan si noe om hva som er våre forventninger til undervisningen, og det er det vi nå gjør.

Jeg vil også understreke at regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget har bestemt at vi skal lage en handlingsplan for svømming. Vi har også allerede under denne regjeringen to konkrete tiltak som vi har bevilget midler til – 7 mill. kr til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever og 10 mill. kr til forsøk med svømmeopplæring i barnehagen. Vi vurderer også om det er behov for en ferdighetsprøve i svømming som tar utgangspunkt i kompetansemålene.

Kjersti Toppe (Sp) [13:13:11]: Takk for svaret. Eg vil presisera at eg synest det er veldig bra at regjeringa har kome med dei nye kompetansemåla, og eg kritiserer ikkje kompetansemåla i seg sjølve. Eg synest dei er ambisiøse, men dei er heilt nødvendige. Eg vil òg understreka at det som vert sagt i media, bl.a. av presidenten i Norges Svømmeforbund, oppfattar eg slik at heller ikkje dei er imot måla. Men ein spør seg kva som skal til ute i kommunane for at ein skal kunna nå desse måla. Bekymringa går nettopp på det at kommunar manglar svømmetimar, ein har ikkje svømmebasseng, og ein treng ei styrking av kompetansen til dei som driv svømmeopplæring. Eg synest ikkje det statsråden svarte, var nok, for slik som det er i dag, treng ein vel ein ekstra innsats med verkemiddel for å nå måla.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:14:15]: Jeg er i og for seg enig i at vi må gjøre mer, og det er jo det jeg også sier. Jeg sier at vi har gjort mye, jeg mener at vi har kommet et godt stykke på vei, men vi er ennå ikke i mål. Samtidig vil jeg si at disse kompetansekravene ikke er noe nytt og dramatisk, det er en presisering av hva det reelt sett er å kunne svømme og være trygg i vann, for å si det litt enkelt. Det betyr at det heller ikke er en ny oppgave som pålegges kommunene, men en presisering av hva de skal gjøre. Da vil jeg si at her er det det samme prinsippet i bunn som det er i norskopplæring, matematikkopplæring eller mat og helse, nemlig at man har noen læringsmål som elevene skal oppfylle, og så må kommunene sørge for at de målene blir oppfylt. Det er hovedprinsippet her. Men så mener jeg at staten også skal bidra, f.eks. når det gjelder elever som ikke har fått svømmeopplæring fordi de kom til Norge nylig.

Kjersti Toppe (Sp) [13:15:15]: Takk for svaret. Eg er einig i at det i og for seg ikkje er heilt nye kompetansekrav, men realiteten ute er jo at dei kompetansekrava vi hadde, ikkje var oppfylte for dei aller, aller fleste. Eg har sjølv erfaring med det, og det er eigentleg heilt uhaldbart slik den situasjonen har vore. Når ein då får ei forsterking av kompetansemåla, noko som er bra i seg sjølv, synest eg det vert defensivt berre å visa til at dette framleis er kommunane sitt ansvar, som dei av ulike grunnar ikkje har tatt før. Spesielt dette med tilgangen til basseng er jo eit problem, spesielt i dei store kommunane, kanskje òg i dei små. Vil regjeringa gjera noko meir utover den rentekompensasjonsordninga som er, for å sikra meir bassengflate til å driva meir undervisning i – som no må koma?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:16:16]: Som jeg sier, så jobber vi med en handlingsplan for å bedre svømmeferdighetene. Jeg mener også det er naturlig at man vurderer om man skal videreføre en rentekompensasjonsordning, men det er en budsjettsak.

Jeg synes at noe av det aller viktigste med disse nye kompetansekravene er at de synliggjør det som allerede er kommunenes oppdrag, så logikken her er jo at siden dette ikke er nye, ukjente krav, men en presisering av oppgaven, så er kommunene allerede finansiert for å gi elevene svømmeopplæring. I den grad det er slik, og det er nok en del steder, at noen kommuner har nedprioritert dette – ikke gir nok timer, ikke har nok tilgang til basseng, ikke har kyndig personale til å drive svømmeopplæringen – synes jeg det viser med tydelighet at svømmeopplæringen, som er en jobb for kommunene i dag, ikke er blitt tatt tilstrekkelig alvorlig.

Så gjentar jeg igjen at vi har noen statlige virkemidler, og det er på ingen måte aktuelt å komme med mer. Hovedpoenget her er at dette er kommunenes oppgave å følge opp, som det er på andre områder i skolen.

Presidenten: Dermed er den ordinære spørretimen omme.