Helge Thorheim (FrP) [17:34:19]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder innberetning fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret om virksomheten i tiden 1. januar til 31. desember 2014.

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal etter Stortingets vedtatte instruks for nemnda bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettighetene til Forsvarets personell. Ombudsmannsnemndas virksomhet skal også bidra til å effektivisere Forsvaret.

Som en del av nemndas virke har Ombudsmannsnemnda i 2014 gjennomført fem befaringer, og det var ved følgende anlegg:

• Krigsskolen for Hæren på Linderud i Oslo

• Luftforsvarets skolesenter på Kjevik ved Kristiansand

• 139 Luftving / Bardufoss flystasjon i Målselv

• 131 Luftving / Luftforsvarets stasjon i Sørreisa

• Hans Majestet Kongens Garde på Huseby i Oslo

Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda på sine befaringer har erfart mye positivt. De har opplevd gode ledere med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje og et godt arbeidsmiljø. Dette ble spesielt fremholdt av de tillitsvalgte ved avdelingene, blant både ansatte og vernepliktige. Det er svært gledelig å høre om både god ledelse og godt arbeidsmiljø, da dette er de fremste forutsetningene for å produsere gode tjenester.

Ombudsmannsnemnda har for 2014 pekt ut fem områder som nemnda vil gi spesiell oppmerksomhet:

Det ene er eiendommer, bygg og anlegg, eller EBA, som det ofte blir benevnt som samlebegrep. Ved en del sentrale anlegg oppleves bygningsmassen fortsatt som nedslitt og uegnet, noe som igjen er en stor belastning for personellet som bruker vedkommende bygninger. Det er imidlertid blitt gjort en rekke påkrevde moderniseringer når det gjelder forlegninger, messer osv. Fra komiteens side forutsettes det at Forsvaret fortsatt holder trykk på dette området.

Et annet tema er innføring av allmenn verneplikt fra 2015. For å lykkes med dette er det behov for en ekstra innsats, da det ved flere etablissementer er trangboddhet og også betydelige mangler. Her må det tilrettelegges med flere kasernerom, garderober og sanitærrom, slik at begge kjønn får tilfredsstillende boforhold. Det er gjort en del midlertidige tilpasninger, men det sier seg selv at dette ikke er en holdbar situasjon i det lange løp.

Et annet forhold er å få utstyr som er tilpasset kvinner, dette gjelder både personlig bekledning og utrustning. Komiteen forventer at Forsvaret følger opp dette.

Stadige omstillinger i Forsvaret vanskeliggjør rekruttering, spesielt av kompetansekrevende personell. Komiteen finner dette bekymringsfullt, spesielt fordi Forsvaret benytter avanserte våpensystemer som det tar lang tid å utdanne og oppgradere personell for. Komiteen forutsetter derfor at det treffes tiltak for å beholde kritisk viktig personell spesielt utdannet for å ivareta Forsvarets våpensystemer.

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet har besluttet konkurranseutsetting av renholdstjenesten i Forsvaret. Komiteen forutsetter at Forsvaret ivaretar de ansattes rettigheter på en god måte ved overføring av dette oppdraget til andre. Komiteen vil, i likhet med Ombudsmannsnemnda, vise til at konkurranseutsetting av denne tjenesten kan by på enkelte sikkerhetsmessige utfordringer, spesielt ved sårbare anlegg. Det forutsettes derfor at dette blir viet spesiell oppmerksomhet ved planleggingen av konkurranseutsettingen.

Tidligere har Ombudsmannsnemnda pekt på diverse svakheter i behandlingen av og støtten til våre veteraner. I innberetningen for 2014 er dette temaet belyst, og jeg siterer:

«Ombudsmannsnemnda er glad for det betydelige arbeidet som stadig styrkes, og at vi som nasjon i stadig sterkere grad erkjenner det viktige arbeidet som er gjort, og som gjøres av norsk personell. Siste handlingsplan viser en rekke betydelige punkter og ordninger som bidrar til økt oppmerksomhet og bedre ivaretagelse av veteranene og deres miljø.»

Jeg finner det på sin plass å gi honnør til Forsvaret for å ha tatt tak i dette området, slik at vi nå ser en bedring i arbeidet med ivaretakelse av våre veteraner.

Som siste punkt vil jeg dvele noe ved arbeidet med sikkerhetsklarering av personell i Forsvaret. I tillegg til at Ombudsmannsnemnda tar dette opp som et av sine fokustema i sin årlige rapport, har Ombudsmannsnemnda tilskrevet kontroll- og konstitusjonskomiteen spesielt i eget brev.

Mellom 8 000 og 9 000 kvinner og menn avtjener førstegangstjenesten i Forsvaret. Av oppgavene som skal utføres, er ca. 90 pst. av en slik karakter at personellet som skal utføre dem, må sikkerhetsklareres.

Når det gjelder soldater med dobbelt statsborgerskap og soldater med foreldre av utenlandsk opprinnelse, har det lenge vært et problem å sikkerhetsklarere disse. Innhenting av data fra utlandet er et problem, og spesielt fra nasjoner vi ikke har samarbeid med. Men også for etnisk norske er det i dag problemer knyttet til tiden det tar å få sikkerhetsklarering.

For befal som har mistet sikkerhetsklareringen, er problemet om mulig enda større. I mellomtiden får de ikke utført de oppgavene de er ansatt for å gjøre. Enhver kan tenke seg hvilken belastning dette er på personellet, og en treg sikkerhetsklarering kan få negativ virkning på den allmenne oppslutningen om verneplikten. Dette i seg selv er alvorlig. Når Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har mottatt klage fra flere offiserer som mistet sin klarering i 2013, og som fremdeles ikke har fått endelig avgjørelse, er det noe som er fullstendig galt med denne tjenesten.

Komiteen viser til at Ombudsmannen for Forsvaret ved flere anledninger har tatt denne saken opp med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling, uten at det har medført nevneverdig bedring av saksbehandlingstiden.

Ettersom dette er en sak som har vært en gjenganger, ba komiteen i fjor om at Ombudsmannsnemnda rapporterte om hvordan utviklingen har vært vedrørende sikkerhetsklarering av personell, og det er nedslående at nemnda også i år må rapportere at det ikke har skjedd noen nevneverdig bedring i dette forholdet.

Det er nå etterretnings- og sikkerhetsutvalget, EOS, som behandler klager vedrørende sikkerhetsklarering, jeg viser derfor også til neste sak med tilsvarende merknader vedrørende sikkerhetsklarering, i innstillingen til Dokument 7:1, som gjelder EOS-utvalgets årsmelding for 2014, og som tar opp samme problemstilling vedrørende sikkerhetsklarering som i denne saken.

Komiteen forventer nå at det for alvor blir tatt tak i problematikken vedrørende sikkerhetsklarering, og at man sørger for å gi NSM og FSA tilstrekkelig kapasitet, eventuelt setter i verk andre forbedringstiltak, slik at arbeidet med sikkerhetsklarering av soldater og ansatte i Forsvaret blir gjort på en god og rasjonell måte. Herunder bør en også gjennomgå hvordan andre sikkerhetsmyndigheter utfører denne typen tjeneste. Slik tjenesten foregår i dag, kan den ikke fortsette.

Jeg viser ellers til komiteens merknader og innstilling, og anbefaler med dette komiteens enstemmige innstilling.

Martin Kolberg (A) [17:42:36]: (komiteens leder): Som det framgår veldig tydelig av saksordførerens gode gjennomgang av innstillinga, er den enstemmig på alle punkter, og det har i komiteens drøftinger ikke vært ytret noen andre synspunkter enn det som framkommer i merknadene.

Jeg vil bare kommentere kort noen punkter som også saksordføreren på en fyldig måte tok opp. Men la meg først si at det er komiteens oppfatning at meldinga fra Ombudmannsnemnda denne gangen er veldig god. Den er veldig gjennomarbeidet, den er veldig systematisk, og den gir oss et godt innblikk i hva som er bra, og hva som ikke er bra sett fra Ombudsmannsnemndas side. Jeg har lyst til å si det, for det er ikke alltid vi passer på å si slike ting, men jeg gjør det altså nå. Jeg ser at Ombudsmannen er her, slik at han får høre det direkte.

Det er også verdt å merke seg det som saksordføreren veldig tydelig var inne på, at det er veldig mye som fungerer bra. Spesielt er det veldig gledelig for komiteen å registrere at ledelseskulturen i Forsvaret har bedret seg – jeg tror jeg tillater meg å si det – iallfall over tid, og at ledelseskulturen nå er mer i pakt med hva som er den moderne forståelsen av hvordan ledelse skal utføres, og det bekreftes av Ombudsmannsnemnda. Jeg klarer å huske noen år tilbake da dette var et av de store ankepunktene. Det er stort sett helt borte, det skal Forsvaret ha skryt for, og det er fint på alle måter.

Så vil jeg si – dette er selvfølgelig en stor utfordring for regjeringa på mange vis, og ville vært det uansett hvem som hadde vært i regjering, så dette har ikke noe med det å gjøre – at når vi nå har vedtatt allmenn verneplikt, som saksordføreren sa, og vi skal ha kvinnene inn i Forsvaret, så må Forsvaret tilpasses det. Det er et stort prosjekt, som går helt fra det som tas opp i innstillinga her – som handler om toalettforhold, garderobeforhold og den type ting, som er selvfølgelige ting, men som i dag er veldig provisoriske mange steder, det kan ikke vedvare lenge – til tilpasning av våpen, uniformer og alt annet utstyr. Dette må selvfølgelig regjeringa legge veldig trykk på, og jeg regner med at statsråden kanskje også kommer inn på dette når hun får ordet litt senere. Jeg vet at dette ble sagt av saksordføreren, men jeg bare repeterer det.

Så sier jeg bare én setning, til begge de to statsrådene som er til stede, og det er at jeg tror det er dekkende å si at det er et rettssikkerhetsproblem at vi har så lang ventetid for sikkerhetsklarering. Nå har vi både forsvarsministeren og justisministeren her, og det er bra, for da hører de veldig tydelig dette. Dette vet de selvfølgelig veldig godt fra før, de kjenner problemstillingen. Det er sikkert sånn at det kan være gode argumenter for at det tar tid, også – jeg vil ikke si at så ikke kan være tilfellet, for det kan være mange sikkerhetsutfordringer som det er vanskelig å håndtere, og som nødvendigvis tar tid, men det kan ikke begynne å ta lengre tid enn det gjorde før, slik som det framkommer her. Det er det som er komiteens og Ombudsmannsnemndas synspunkt også, og som også Sivilombudsmannen, som saksordføreren helt riktig sa, kommer inn på i sin innstilling til Stortinget. Derfor adresserer vi det veldig tydelig. Dette må vi håndtere, for det er et rettssikkerhetsproblem at soldater som har rett til å gjennomføre verneplikt, kanskje ikke får det fordi de må vente så lenge på sikkerhetsklarering at de ikke får gjort det, og enda verre da med befal eller andre, selvfølgelig, som ikke kan utøve sitt yrke fordi det tar for lang tid. Det tror jeg vi er helt enige om, men det er veldig fint at det blir håndtert.

Så vil jeg til slutt bare nevne noe som det er veldig naturlig for meg å nevne, og som komiteen også er enig i – men det er en annen sak, så jeg tar ikke det opp nå ved denne anledning – og det gjelder det som knytter seg til at all vask i Forsvaret er konkurranseutsatt. Jeg bare ber statsråden om å være oppmerksom på det som sies både fra Ombudsmannsnemnda og i komiteens enstemmige innstilling, at man legger til grunn at reglene for virksomhetsoverdragelse følges, slik at vi ikke får en sosial dumping knyttet til vasketjenesten i Forsvaret, som selvfølgelig er en stor industri, med så mange kvadratmeter. Der må vi passe på at vi ikke får inn en arbeidskultur som går ut over arbeidstakerne, og som i neste omgang vil gå ut over sikkerheten.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [17:47:53]: Jeg vil benytte anledningen til å takke Ombudsmannsnemnda for en god rapport – som både saksordføreren og komitélederen var inne på – og for en god innstilling og en god redegjørelse fra saksordførerens side. Jeg skal komme inn på særlig to områder, men likevel adressere et punkt som begge adresserte i sine innlegg. Det er spørsmålet om renhold i Forsvaret.

Vi har i dag utgifter på ca. 300 mill. kr i året for renhold i forsvarssektoren. Det er mye penger, og vi søker alltid å bruke pengene våre på en mest mulig fornuftig måte. Vi har derfor sagt at Forsvarsbygg ikke lenger skal ha monopol på å levere disse tjenestene. Samtidig har vi lagt til grunn at det er en virksomhetsoverdragelse. Reglene skal følges. Så har spørsmålet knyttet til sikkerhetsklarering også vært nevnt her. Det er helt åpenbart at personellet som skal vaske i Forsvarets lokaler, må ha sikkerhetsklarering. Det ligger fast, på samme måte som det har gjort tidligere.

Det framgår av Ombudsmannsnemndas rapport at nemnda – som saksordføreren var inne på – opplever både gode ledere, med tydelige holdninger og stor arbeidsvilje, og et godt arbeidsmiljø. Det er godt å vite at dette er noe som framkommer fra flere hold, dvs. både fra de tillitsvalgte og fra ansatte og vernepliktige. Imidlertid tar rapporten også opp uheldige forhold. Jeg vil kort omtale de to viktigste nå.

Både Ombudsmannsnemnda og EOS-utvalget tar i sine årsrapporter opp utfordringer knyttet til sikkerhetsklarering av særlig ungdom som skal avtjene førstegangstjeneste. Nesten alle stillinger som bekles av ungdommer i førstegangstjeneste, har etter hvert et så tungt militærfaglig innhold at det krever sikkerhetsklarering. Nesten 90 pst. av alle oppgaver krever sikkerhetsklarering.

Her står man overfor et lite dilemma. I tidligere tider var det ikke slik, men det har vært et poeng for vekslende regjeringer å gjøre førstegangstjenesten mer relevant, med et større militært innhold. Det har den konsekvens at veldig mange av de oppgavene man skal gjøre, krever sikkerhetsklarering, også fordi man nå får tilgang til informasjon, arbeidsoppgaver, våpentrening og opplæring som krever at man har sikkerhetsklarering. Dette har imidlertid medført en betydelig saksmengde for våre klareringsmyndigheter.

Jeg kommer mer i detalj tilbake til både status og tiltak knyttet til klarering i mitt neste innlegg, i forbindelse med EOS-utvalgets årsrapport. Jeg syns det for så vidt passer bedre å ta det i full bredde der. Jeg vil likevel bare nevne her at dette er noe vi jobber med, med stort trykk.

Det er et mål at Forsvaret skal avspeile samfunnet, og det er viktig at vi rekrutterer ungdom med et mangfold av bakgrunner. Utfordringa er imidlertid at sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre land er veldig kompleks og tidkrevende for klareringsmyndigheten. I noen tilfeller vil også tilknytningsgraden og det aktuelle landets sikkerhetsmessige betydning innebære at man ikke kan gi sikkerhetsklarering. Som komitélederen var inne på, er det særlig forhold knyttet til det å hente informasjon ut fra andre land som ofte er både vanskelig og veldig tidkrevende. Det gjør at sakene tar uforholdsmessig lang tid.

I fjor fikk – som komiteen er kjent med – i overkant av 1 000 personer med relasjoner til land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, brev fra Forsvarets personell- og vernepliktsenter om at de fikk fritak fra militærtjeneste i fredstid. Det var altså nye rutiner som ble innført av Forsvaret. I den forbindelse foretok Forsvaret ikke noen vurdering av hvert enkelt individ og hver enkelt person. Da dette ble kjent, ga jeg Forsvaret umiddelbart pålegg om å sikre individuell behandling av klareringsanmodningene og å starte sikkerhetsklareringsprosessen tidligere. Blant annet fikk de ungdommene som hadde mottatt dette brevet, et nytt brev i etterkant, hvor man tilbød, selvfølgelig, en individuell vurdering.

Som man også har sett i media de siste dagene, er det nå en liten gruppe på ca. 25–30 personer som har havnet litt mellom alle stoler. De hadde mottatt et brev som helt klart framsto som en innkalling – det hadde overskriften «Du er innkalt til førstegangstjeneste». Det sto ingenting om et vilkår om sikkerhetsklarering, det sto noe om vandelsattest. Dette er ungdommer som hadde en berettiget tro på at de var innkalt til førstegangstjeneste og skulle møte til førstegangstjeneste, bl.a. i Gardeleiren, i juli 2015.

Det som er viktig å understreke her, er at det har skjedd en feil i Forsvaret. Det har Forsvaret beklaget. De siste par dagene har man fått telefonisk kontakt med nesten alle. De skal selvfølgelig flyttes fram i køen for sikkerhetsklarering. Dette er ungdommer som ikke hadde søkt på verken utdanning eller jobb, fordi de hadde fått en klar forståelse av at de var kalt inn til førstegangstjeneste. Slik skal det selvsagt ikke være. Derfor har Forsvaret jobbet veldig hardt de siste dagene for å få tak i disse.

I tillegg har vi vært opptatt av at Forsvaret må utforme disse brevene på en annen måte. Det ene er at det må gå klart fram at det er noen vilkår for å kunne avtjene førstegangstjeneste, deriblant sikkerhetsklarering. Det andre er at vi for framtida også må sørge for at vi i brevene skriver at man parallelt med denne prosessen må søke på studier og jobb på vanlig måte, i tilfelle man ikke blir kalt inn til førstegangstjeneste, og slik at man ikke blir stående på bar bakke, som noen av disse har blitt. Det er det viktig at vi gjør noe med.

Forsvaret har etter de endringene de gjorde i fjor høst, i tillegg gjennomgått hvordan sikkerhetsklareringsprosessen kan skje på en mer smidig måte. Det betyr at man nå søker å avklare dette med sikkerhetsklarering ved frammøte til førstegangstjeneste. For å imøtekomme dette starter den sikkerhetsklareringsprosessen som er nødvendig, på et mye tidligere tidspunkt, som en integrert del av sesjonsordningen. Det skal gi forutsigbarhet.

Det som er et poeng i denne sammenhengen, er at det fra høsten av startes opp et forsøksprosjekt ved rekruttskolen på Kjevik, for å sørge for at sikkerhetsklareringsprosessen går langt raskere og parallelt med andre prosesser, slik at man, når man skal kunne rykke inn, også er sikkerhetsklarert – alternativt at man ikke har fått klarering dersom det ikke er grunnlag for det.

1. januar 2015 markerte starten på det jeg vil kalle en historisk samfunnsreform. Det å verne om landets interesser, verdier og territorium gjelder nå for alle norske borgere, uansett om det er menn eller kvinner. Arbeidet med å sikre at Forsvaret er forberedt på å ta imot vernepliktige kvinner og menn når de møter til tjeneste sommeren 2016, er godt i gang, men det er fortsatt utfordringer. Første fase i sesjonsprosessen er allerede gjennomført for 1997-kullet. Og jeg kan med glede meddele at det aldri har vært en høyere kvinneandel enn nå – 37 pst. kvinner på sesjon del 1.

Kvinner har, som vi vet, tjenestegjort i Forsvaret i veldig lang tid, så dette er ikke noe nytt. Men det er helt åpenbart at når man nå jobber for å bedre kjønnsbalansen og få inn flere kvinner av operative hensyn, må det også legges til rette for det.

Forsvaret fokuserer nå på fem områder:

• kommunikasjon

• kompetansekrav og seleksjonskriterier

• eiendom, bygg og anlegg

• personlig bekledning og utstyr

• organisasjonskultur og ledelse

Dette er alle viktige temaer, som Forsvaret jobber mye med for å sørge for at vi er klare til å ta imot, som forutsatt.

Så vil jeg bare helt avslutningsvis nevne at vi de siste par–tre årene har gjort mange gode erfaringer i mange avdelinger i Forsvaret med bruk av fellesrom. Det kan nok høres litt pussig ut, men det er faktisk noe som har gjort at man bl.a. opplever til dels mindre kjønnsdiskriminering i Forsvaret, fordi man er på helt like vilkår. Man opplever mindre trakassering. Det er veldig positivt. Det er også forsket mye på det, og vi bruker forskningsresultatene til å utforske dette ytterligere. Jeg syns det er en spennende måte å jobbe på. Det er også noe som har vist seg å fungere godt ved veldig ulike avdelinger. Det er helt frivillig – det er ingen som tvinges – men for dem som velger å gjøre det, har det fungert veldig godt. Det er en av de tingene som vi kan bygge videre på i arbeidet med å gjøre Forsvaret klart for innrykk av flere kvinner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.