Bård Vegar Solhjell (SV) [18:47:38]: (ordførar for saka): Sivilombodsmannen er ein viktig institusjon i det norske samfunnet. Han skal sikre at forvaltninga varetek enkeltmennesket sine interesser i ei komplisert forvaltning, i et komplisert samfunn. Gjennom Sivilombodsmannen får den enkelte innbyggjar moglegheit til å få gyldigheita av eit forvaltningsvedtak undersøkt av ein nøytral og uavhengig instans.

Sivilombodsmannen gjer òg eit viktig arbeid for å overvake og kontrollere at forvaltninga respekterer og sikrar menneskerettar. Det er difor ein viktig del av Stortingets arbeid å behandle Sivilombodsmannens årsmelding. Eg vil trekkje fram nokre punkt frå årsmeldinga for 2014 som òg er omtalte i komiteen sine merknader.

Nav er eit tema som går igjen i årsmeldingane frå Sivilombodsmannen. I 2014 kritiserte Sivilombodsmannen forvaltninga i tre saker om rettstryggleiken knytt til delar av Nav sitt regelverk, som omfattar aktiviserande tiltak og ytingar for å få flest mogleg i arbeid. Sakene kom på bakgrunn av lovendringar som følgde i kjølvatnet av Nav-reforma. Det er verd å merkje seg at Sivilombodsmannen påpeikar viktigheita av at departementet føretek grundige analysar av konsekvensane for rettstryggleiken av denne typen lovforslag, og at analysane vert lagde fram for Stortinget. Det er òg noko Stortinget bør ta med seg i sitt vidare arbeid.

Eit anna tema som kom opp igjen i årsmeldinga, er sanitærforhold i fengsel. I lys av debatten vi nyleg har hatt om kapasiteten i kriminalomsorga, ei eiga melding her i Stortinget, og vedlikehaldsbehov i norske fengsel, er det ein kritikk som myndigheitene bør følgje opp.

Vidare er det òg verd å merkje seg at Sivilombodsmannen gjennom mange år har påtalt brot på hovudregelen om overføring frå politiarrest til fengsel innan to døgn. Oversitting i politiarrest er eit problem som må takast på alvor. Òg dei siste åra har det vorte rapportert ein auke i talet på oversittingar i Oslo politidistrikt, samtidig som belegget i kriminalomsorga er svært høgt og soningskøane aukar. Lang sitjetid i politiarrest har vore gjenstand for kritikk frå Europarådets torturførebyggingskomité, og det er eit tema som vi er nøydde til å ta meir på alvor i det norske samfunnet.

Politiets utlendingsinternat på Trandum er òg eit tema som vert omtalt i årsmeldinga. Det er positivt at dei materielle forholda på internatet har vorte betre, men det er grunn til bekymring når Sivilombodsmannen meiner omsynet til kontroll og tryggleik hadde fått for stort gjennomslag samanlikna med omsynet til dei internerte sitt privatliv på enkelte område. I Sivilombodsmannens fråsegner vert det bl.a. framheva:

«Full kroppsvisitasjon med besiktigelse av underlivet er et svært inngripende tiltak.»

Dei internerte risikerte rutinemessige kroppsvisitasjonar ofte og uventa, utan at det såg ut til å verte gjort konkrete vurderingar av behovet for den enkelte kroppsvisitasjonen.

Det følgjer av praksis frå Den europeiske menneskerettsdomstolen at det kan innebere ei krenking av Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 3. Vi forventar at regjeringa følgjer opp dei bekymringane.

Eit siste tema som eg vil nemne, som òg har gått igjen i årsmeldingane, og som er eit tema denne gongen òg, er ytringsfridomen til tilsette. Ytringsfridom er ein grunnleggjande menneskerett, og rettane er i Noreg beskytta av Grunnlova. I utgangspunktet har tilsette den same ytringsfridomen som andre, òg på jobb, men den tilsette kan vere underlagd enkelte legitime avgrensingar knytte til teieplikt og ulovfesta lojalitetsplikt. Sivilombodsmannen understrekar at ei slik plikt til å opptre lojalt mot verksemda ein er tilsett i, ikkje betyr at arbeidsgjevaren kan regulere eller sanksjonere ytringar som tilsette kjem med på eigne vegner om politiske forhold, og viser i årsmeldinga til ei konkret sak frå 2014, der dette temaet vart behandla.

Det er, vil eg seie, essensielt å sikre tilsette sin ytringsfridom, og det er eit tema som har vorte sett på spissen i fleire saker dei seinare åra. Det er avgjerande for ein informert offentleg debatt. Tilsette kan ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring på eit aktuelt område, og tilsette sin ytringsfridom kan òg bidra til å avdekkje kritikkverdige forhold. Sett i lys av Sivilombodsmannen sine bekymringar i førre årsrapport knytt til varsel og ytringsfridom er dette eit felt som bør verte via spesiell merksemd i framtida.

Med desse merknadene avsluttar eg mitt arbeid, som saksordførar, med årsrapporten og legg igjen til grunn at det er eit viktig arbeid, og at det er viktig at Stortinget vert informert på ein god måte om det.

Martin Kolberg (A) [18:53:14]: (komiteens leder): Også her er det en enstemmig innstilling, som saksordføreren har redegjort fyldig og greit for. Men jeg vil bare kommentere noen av punktene.

For det første vil jeg si at hver gang vi behandler også Sivilombudsmannens innberetning, som vi nå har behandlet forsvarsombudets innberetning og EOS-utvalgets innberetning, er det verdt å merke seg at det i all hovedsak er stor enighet i Stortinget om det arbeidet som gjøres. Det som nå sivilombudsmannen, som fortsatt sitter her, skal høre, er at det er i veldig tillit til at det arbeidet som de gjør til daglig, er et bra arbeid. Er det noe man kan være helt sikker på, er det at Stortinget oppdager det hvis så ikke er tilfellet, og er i stand til å bemerke det.

Det som også slår en, som vi snakker litt lite om, antakeligvis, er at det er en enorm saksmengde som Sivilombudsmannen håndterer til daglig og gjennom året. Når merknadene tross alt er såpass begrenset som de er, viser det Stortinget at forvaltningen i Norge håndterer enkeltmenneskene gjennomgående på en god måte. Det tror jeg det er viktig å si. Det gir oss en trygghet for at de rettstilstander og de regler som vi har, blir fulgt av forvaltningen. Det er fint, for det viser at Norge er et demokratisk samfunn, hvor vi tar hensyn til enkeltmenneskene. Overgrep fra myndighetene mot enkeltmennesket er omtrent ikke til stede. Det synes jeg er setninger som bør sies i en sammenheng som dette, da vi gjerne drøfter litt spesielle ting.

Så er det noen spesielle ting, som saksordføreren har vært inne på. Jeg vil bare markere at Arbeiderpartiet ikke er med på merknaden knyttet til Nav-ombud. Det er ikke fordi vi ikke mener at det er mye å diskutere i forhold til Nav – og det har vært gjort her i denne sal for ikke lenge siden i betydelig grad. Men vår tilnærming til håndtering av Nav-ombud er at det ikke løser utfordringene. Det betyr ikke at vi ikke mener at det kan være mye å kritisere Nav for – det ser vi til daglig nærmest, dessverre. Men et ombud vil ikke løse dette. Det er politiske virkemidler som vil kunne løse det som er knyttet til Nav. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ganske nylig, under representanten Grøvans ledelse, gjennomgått dette på en veldig grundig måte, og har nettopp fått vedtatt spesielle ting knyttet til håndteringen av Nav, og da IKT, selvfølgelig.

Så må vi også – jeg skal bare si det også veldig kort, for egentlig har saksordføreren sagt det som er å si – begynne å respektere de stadige påpekningene vi får fra alle hold om oversitting i fengslene. Det er jo fordi kapasiteten er for dårlig. Det er ikke fordi politiet slurver – det fins kanskje noen få eksempler, men det tror jeg er helt unntaksvis. De er i en tvangssituasjon, de har ikke noe sted å sende arrestantene. Det skaper et veldig stort problem, som skaper et prinsipielt problem, som også Sivilombudsmannen påpeker. Jeg ser at justisministeren har bedt om ordet etterpå, og det er bra, for det er viktig at vi får kommentert akkurat dette også ved denne behandlingen. Det er en gjenganger, så det er viktig at vi får gjort dette.

Til slutt vil jeg bare si at jeg slutter meg veldig til den betenkningen som framkommer i denne innstillinga, men også i den neste, som knytter seg til forholdene på Trandum. Det kan være mange grunner til å være strenge på Trandum – jeg forstår det, og det er mulig at justisministeren vil kommentere dette – men på den annen side skal vi ikke bryte menneskerettighetene eller være i nærheten av å gjøre det, som det antydes ikke i denne innstillinga, men i den neste. Det mener jeg at Stortinget må markere. Jeg ser at justisministeren nikker forsiktig på hodet, og det er betryggende, og så får vi høre hva han har å si når han kommer på talerstolen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [18:58:25]: Sivilombudsmannens oppgave er å bidra til å sikre at det ikke øves urett fra den offentlige forvaltning mot den enkelte borger. Ombudsmannen har også en viktig oppgave i form av en forebyggende funksjon. Gjennom sin behandling av enkeltsaker blir ombudsmannens rolle av en holdningsskapende og faktisk også praksisskapende karakter.

Saksordføreren har gjort rede for komiteens innstilling, så jeg skal ikke gå så veldig mye inn på detaljene i den. Jeg har bare lyst til å ta opp et par forhold.

Jeg konstaterer at antall saker har ligget noenlunde stabilt de siste fire årene, men med en liten økning fra 2013 til 2014. Det er gledelig at det har vært en nedgang i ombudsmannens saksbehandlingstid. Det er det grunn til å merke seg med et positivt fortegn. Men vi kan også merke oss at et klart flertall av klagene, faktisk omtrent tre fjerdedeler, var rettet mot statlige forvaltningsorganer, og av dem er det flest klager som er rettet mot Nav og fylkesmennene.

Når det gjelder Arbeids- og velferdsetaten, er det ikke lenge siden vi behandlet en stor sak her i Stortinget om IKT-systemene. Det er faktisk en viss grunn til bekymring for om alle også i framtiden vil få riktig ytelse til rett tid. Selv om erfaringene med saksbehandlingstiden i Nav viser at det er gjort klare forbedringer, er det likevel grunn til å frykte ut fra årsmeldingen fra Sivilombudsmannen at det også framover vil komme mange klager på lang behandlingstid. Det er fortsatt et klart forbedringspotensial på saksbehandlingstiden ved mange av Nav-enhetene.

Kristelig Folkeparti har derfor sammen med alle partier bortsett fra Arbeiderpartiet og Høyre tatt til orde for å styrke rettshjelpsordningen på dette området gjennom opprettelse av et eget Nav-ombud. Det har vi også gitt uttrykk for i våre merknader i denne saken. Vi tror en slik ordning, i tillegg til å kunne gi flere mennesker hjelp i møte med en komplisert forvaltning, vil avlaste Sivilombudsmannen på sikt og bidra til nødvendige forbedringer også i Nav. Sivilombudsmannens melding for 2014 understreker nettopp behovet for et sånt Nav-ombud.

Årsmeldingen viser at Sivilombudsmannen og denne funksjonen blir respektert også av forvaltningen, og det er bra. I all hovedsak blir ombudsmannens vedtak lojalt fulgt opp av forvaltningsorganene. Det er viktig og har stor verdi for dem dette angår direkte, men også for samfunnet som sådant.

Statsråd Anders Anundsen [19:01:38]: Bare noen korte merknader: Jeg har lyst til å slutte meg til det komitéleder Martin Kolberg sa om at norsk forvaltning i all hovedsak fungerer bra. Jeg synes dét er viktig å ha med seg inn i behandlingen av denne saken, for det er det den egentlig viser, at det er veldig mye som fungerer veldig bra.

Så skal jeg kommentere et par ting som er relevant for mitt ansvarsområde, og som også er blitt gjenstand for kommentarer fra talerstolen. Det ene gjelder oversitting i politiarrest. Det er et alvorlig problem, og det har vært det over tid. Det er en situasjon som vi er nødt til å løse. En av hovedutfordringene er at det er veldig høy kapasitetsutnyttelse i de ordinære fengslene, på over 98,2 pst. så langt i år, etter de siste tallene. Det gjør at overføring til varetekt noen ganger er for komplisert.

Tidligere denne uken har Stortinget forhåpentligvis bidratt til å løse noe av den situasjonen ved at det blir stilt til rådighet 242 nye fengselsplasser, forhåpentligvis fra 1. september og riktignok i Nederland, men det er likevel noe som vil bidra til å øke mulighetene for å få raskere overføring til ordinær varetektssoning og dermed også bidra til å redusere oversitting, i tillegg til å løse en del av de andre utfordringene på kriminalomsorgens område. Men dette er noe vi har stort fokus på.

Hvis man skal se litt historisk på det, var det i 2009 3 539 tilfeller av oversitting, ifølge tall fra Politidirektoratet. I 2013 var det 4 250 tilfeller av det samme. Så det har vært en økende tendens bortsett fra en liten nedgang i 2011. I 2014 var tallet 3 440, ifølge de tallene vi har fått fra Politidirektoratet. Det er store tall, og det er nødvendig å ha nødvendig politisk trykk på dette, men det er også nødvendig å sikre at etatene er i stand til å løse dette på en bedre måte fremover.

Så vil jeg også nevne spørsmålene knyttet til Trandum, hvor det er en balanse mellom sikkerhetsspørsmål og privatlivets fred. Der er, etter hva jeg får opplyst, PU i gang med å foreta en gjennomgang for å sikre at en er innenfor de rammene som en skal være. Det er naturligvis nødvendig, som også komitélederen pekte på, at vi her ikke skal tråkke over grensene for menneskerettighetene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.