Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Iselin Nybø (V) [16:03:48]: (ordfører for saken): Først vil jeg benytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti for å ha løftet denne viktige saken nok en gang. Så vil jeg takke komiteen for godt samarbeid gjennom saken. Det er en enstemmig komité som i dag ber regjeringen om å legge fram en handlingsplan mot antisemittisme.

Diskriminering og forfølgelse av jøder har en århundrelang historie bak seg, og nazistenes utryddelse er kanskje den verste delen av den historien. Dessverre ser vi at antisemittismen er økende i Europa i dag, på tvers av det vi alle ønsker. Hvis vi tar 2011-tall fra Osloskolen, ser vi at hver tredje ungdomsskoleelev med jødisk bakgrunn har minst to til tre negative opplevelser i måneden knyttet til sin religiøse bakgrunn. Sånn vil vi ikke ha det. De siste årene har vi ute i Europa også sett flere angrep der jøder er rammet bare fordi de er jøder, og et eksempel på det er angrepet i København, som vi alle kjenner til.

Arbeidet med å bekjempe antisemittisme og rasisme er noe som har pågått lenge, både under denne regjeringen og under forrige regjering. Men det er åpenbart, nå som vi ser at antisemittismen er økende, at vi fortsatt trenger å ha fokus på dette, og at vi trenger å forsterke innsatsen mot dette.

Komiteen har samlet pekt på skolens unike mulighet til å drive holdningsskapende arbeid, ettersom skolen er en viktig fellesarena der alle unger deltar. På vegne av komiteen vil jeg si at vi ser fram til det viktige videre arbeidet som skal skje med handlingsplanen mot antisemittisme.

Trond Giske (A) [16:06:06]: (komiteens leder): Det er ingen grunn til å gjøre denne debatten lengre enn den må være. Som komitéleder kan jeg nok, tror jeg, på vegne av hele komiteen si at dette slutter vi alle opp om. Saksordføreren har på en god måte lagt fram detaljene og forslagene i saken. Det er bred tverrpolitisk enighet, og forslagene viderefører mye av den satsingen som ble satt i gang av den forrige regjeringen, og som det også den gangen var bred støtte til fra opposisjonen.

Vi skal ha en skole, en oppvekst, en hverdag hvor alle elever føler seg hjemme, hvor alle føler seg trygge, hvor ingen blir diskriminert. Vi har i de siste årene sett at jødehatet har økt i Europa. Vi har sett fremmedfiendtlighet av mange slag, og også i Norge hører vi historier om unger og ungdommer som føler at de må skjule sin jødiske bakgrunn, eller som får slengt skjellsord etter seg i skolegården. La meg derfor også som komitéleder sende en tverrpolitisk beskjed fra denne talerstolen så det ikke levnes noen som helst tvil: Dette godtar vi ikke, dette skal vi stoppe, dette skal vi stå opp for og være aktive på, både i den norske skolen og i samfunnet for øvrig.

Bente Thorsen (FrP) [16:07:36]: Først vil jeg takke saksordføreren for godt samarbeid og god presentasjon av innholdet i saken. Jeg vil også takke Kristelig Folkepartis representanter som har fremmet forslaget om en handlingsplan mot antisemittisme. Det er så at det dessverre er høyst nødvendig å få dette tydeligere på dagsordenen. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet flere forslag på området. I tillegg har vi støttet flere forslag rettet mot antisemittisme som Kristelig Folkeparti har fremmet.

Undersøkelser i Osloskolen i 2011 viser at mobbing og trakassering av elever med jødisk tro i den norske skolen er økende. Enkelte foreldre uttaler sågar at de vurderer å flytte fra Norge på grunn av trakasseringen som deres barn utsettes for. Det kommer også fram at flere lærere ikke lenger tør å undervise om holocaust på en sannferdig måte – dette fordi lærerne frykter represalier fra elever som av ulike grunner ikke ønsker å få presentert jødenes historiske lidelser.

For å motarbeide antisemittismen er det nødvendig å arbeide med holdninger både i skolen og i samfunnet for øvrig. Fremskrittspartiet er positiv til statsrådens svar til komiteen, der han viser til muligheten for å utarbeide læremidler skreddersydd for lærerutdanningen.

En verdensomspennende undersøkelse utført av den USA-baserte organisasjonen Anti-Defamation League viser at nesten halvparten av de spurte ikke hadde hørt om jødeutryddelsen under annen verdenskrig. Undersøkelser viser at 15 pst. av innbyggerne i Norge klassifiseres som antisemittiske. Videre viser det seg at norske menn er over dobbelt så fiendtlige overfor jøder som norske kvinner, henholdsvis 21 pst. mot 9 pst. Dette viser at antisemittismen fremdeles er utbredt i Norge, og at det er behov for å motarbeide disse holdningene i samfunnet. Kunnskapsformidling er i så måte et av de beste virkemidlene for økt toleranse.

Det er flere grunner er til at antisemittismen må tas på alvor. Et viktig moment er at jødene selvsagt skal bli behandlet med respekt og møtes med samme holdninger som andre. Et annet og like viktig moment er at dersom vi stilltiende godtar antisemittisme og trakassering av jøder, vil det kunne danne grobunn for at det dannes flere ekstremistmiljøer i Norge, med de fatale følgene som det kan få for samfunnet, og sånn vil vi slett ikke ha det.

Norge som samfunn har en lite stolt historie når det gjelder forholdet til jødene. Mest dramatisk og skammelig er kanskje norske myndigheters opptreden under annen verdenskrig. Søndag 25. oktober 1942 sendte statspolitisjef Karl A. Marthinsen et iltelegram til landets politimestre og lensmenn, og telegrammet var stemplet «hemmelig». Her ble det gitt ordre om at alle norske jøder skulle arresteres. Personell fra det nazistiske statspolitiet Germanske SS og fra det ordinære politiet utførte ordren ganske så kjapt dagen etter.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at det endelig er flertall på Stortinget for å utarbeide en handlingsplan mot jødehat og antisemittisme. Vi er også fornøyd med at departementet vil vurdere ulike forslag som framkommer i representantforslaget, i tillegg til andre tiltak som kan forhindre rasisme. Fremskrittspartiet ser fram til konstruktivt og godt samarbeid om dette.

Anders Tyvand (KrF) [16:11:53]: Antisemittismen oppsto ikke med holocaust, og antisemittismen forsvant heller ikke med holocaust. Antisemittisme og jødehat er et mørkt og langt kapittel i Europas historie. Jøder har vært utsatt for forfølgelse og diskriminering i ulike former gjennom 2 000 år. Antisemittismen lever videre, og ikke nok med det, den er på frammarsj i Europa og i vårt eget land.

«Jøde» er et av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder. Mange barn og unge skjuler identiteten sin fordi de ikke våger å være åpne om hvem de er. Mange frykter for vold og fysiske angrep, og noen ganger kommer slike hendelser ganske nær oss. De siste tre årene har vi sett flere angrep der jøder blir rammet kun fordi de er jøder.

I februar ble en 37 år gammel mann skutt og drept mens han sto frivillig vakt utenfor en synagoge under en jødisk konfirmasjon i København. Stadig flere synagoger i Europa ber om politibeskyttelse fordi de frykter å bli utsatt for angrep. Dette vitner om noen holdninger i samfunnet vårt som vi er nødt til å ta på alvor, og som vi er nødt til å bekjempe.

Det kan virke litt håpløst, og man kan bli litt motløs. Men samtidig skjer det noen ganger ting som kan gi grunn til håp og optimisme. Jeg synes det var sterkt å se hvordan noen bevisste, engasjerte muslimer tok et initiativ til å danne Fredens ring rundt synagogen her i Oslo. Det var en sterk og fin markering av at vi ønsker et samfunn der vi beskytter hverandre og tar vare på hverandre uavhengig av etnisk og religiøs tilhørighet.

Men vi må ikke gå i den fellen å tro at antisemittisme primært handler om forholdet mellom muslimer og jøder. Det er nemlig langt fra sannheten. Vi finner fordommer og negative holdninger til jøder i alle samfunnslag blant ulike folkegrupper. Det er viktig å huske at for Norges del var ikke holocaust noe som startet i Polen eller i Tyskland. For vår del startet det her – hjemme i vårt eget land, i norske bygder og byer, med våre egne holdninger til andre mennesker.

Ervin Kohn ved Antirasistisk Senter, som også er forstander ved Det Mosaiske Trossamfund her i Oslo, advarer oss mot gruppetenkning. Det er en klok advarsel. Når vi deler folk inn i grupper, tillegger dem egenskaper etter hvilken gruppe de tilhører, og dømmer mennesker kollektivt, dehumaniserer vi mennesket. Det er farlig, og det må motarbeides. Vi må jobbe for et samfunn der hvert enkelt menneske anerkjennes som individ med et ukrenkelig menneskeverd uavhengig av gruppe, uavhengig av etnisitet og uavhengig av religion.

Jeg mener at skolen må stå sentralt i dette arbeidet, og skolen må også ta et ansvar for å undervise elevene om antisemittisme og om holocaust. Kristelig Folkeparti mener at denne undervisningen må styrkes i alle relevante fag, slik at elevene får god kunnskap om jødenes situasjon både i et historisk perspektiv og i et nåtidig perspektiv. For å få til dette er det viktig at også lærerne har kunnskap om antisemittisme, om jødehat og om rasisme generelt. Derfor må dette også styrkes i lærerutdanningen, både faglig og didaktisk.

Kristelig Folkeparti har flere ganger tatt til orde for en handlingsplan mot antisemittisme. Vi har aldri fått flertall for det tidligere, men vi har i de to siste årene fått gjennomslag for noen midler til kampen mot antisemittisme i forhandlingene om statsbudsjettet. Jeg er glad for at det denne gangen er et flertall for en slik handlingsplan, og at det ikke bare er et flertall, men faktisk et enstemmig storting som sier at dette er noe vi trenger. Vi sier også at arbeidet med en slik plan bør iverksettes snarest, og jeg håper at den vil inneholde en del av de elementene som Kristelig Folkeparti tar til orde for i innstillingen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [16:17:07]: Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti inneholder en rekke forslag i kampen mot antisemittiske holdninger i samfunnet vårt. Det er veldig bra. Flere ganger har tilsvarende forslag fra Kristelig Folkeparti blitt vedlagt protokollen, siste gang i fjor. Det betyr ikke at det ikke har vært et politisk engasjement i Stortinget for arbeidet for å motvirke antisemittisme. Som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser til i komiteinnstillinga, er det allerede iverksatt en rekke tiltak som har til hensikt å hindre antisemittisme, herunder tiltak som inkluderer Kristelig Folkepartis forslag.

Når partiet igjen fremmer nesten likelydende forslag som for et år siden, og denne gangen får flertall, tror jeg det er fordi komiteen har samlet seg om ett forslag: å utarbeide en handlingsplan mot antisemittisme. Motviljen mot forslaga tidligere, i alle fall fra Senterpartiets side, har vært den innvendinga at det ikke kan være vi i Stortinget som er best kvalifisert til å utarbeide tiltak som vil være mest formålstjenlige i en slik plan. Det er altså ikke slik det kan se ut i avisen Dagen i dag, at Kristelig Folkeparti får tilslutning til sine enkeltforslag, men som representanten Tyvand sjøl var inne på, håper han at en del av de punktene vil komme med i en slik plan.

Dette er et alvorlig tema. Vi har dessverre vært vitne til en økt trussel mot det jødiske trossamfunnet. Angrepene i Paris og København minner oss på at det har blitt en liten verden der informasjon, holdninger og personer med ekstreme synspunkter beveger seg raskt over landegrensene. Arbeidet for kunnskap og forståelse er derfor grunnleggende og noe av det viktigste vi kan bidra med i skolen. Vi frykter det vi ikke forstår. Respekt kommer gjennom økt kunnskap gjennom arbeid mot rasisme og antisemittisme.

I Aftenposten i går kunne vi lese et innlegg fra 16 år gamle May Helene, som skrev: «Hvorfor tuller du med Holocaust?» 70 år etter annen verdenskrig, med sin forferdelige historie, kan vi lese at det fortsatt harseleres med det fryktelige som skjedde under krigen, og at ordet «jøde» fortsatt brukes som skjellsord. Dette føles svært sårende og vondt for mange. Det er uakseptabelt å godta at det fortsetter.

Når det gjelder å bruke «jøde» som skjellsord, tror jeg det er mange som ikke helt tenker over hva de faktisk gjør når de bruker dette begrepet. Vi har klart å bli kvitt skjellsord før, og jeg tror vi kan klare det igjen om vi vil – hvis vi står sammen. Jeg tror det er mulig å komme hetsing av folkegrupper og religiøse samfunn til livs, men vi mener det kommer gjennom kunnskap, kommunikasjon og refleksjon, og mener dette er uhyre viktig som en del av skolens arbeid.

Antirasistisk og antisemittisk arbeid kan man imidlertid ikke bare overlate til skolene, sjøl om det er der vi finner alle ungene. Det trengs nok også opplysning og bevisstgjøring av en del av den øvrige befolkninga. Mange har problemer med å skille mellom saklig kritikk av politikken staten Israel fører, folkene som bor der, og folk av jødisk herkomst.

Den rød-grønne regjeringa startet opp et viktig arbeid mot rasisme og antisemittisme i 2010. Det førte til at en rekke forslag ble foreslått i Meld. St. 22 for 2010–2011 om ungdomsskolen. Blant annet skulle det utvikles et kursopplegg for lærere. Dette heter Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Holocaustsenteret er blant en av institusjonene som har bidratt til å utvikle dette opplegget. Vi er veldig opptatt av at dette arbeidet videreføres og utvikles videre. Derfor mener Senterpartiet det er bra at en samlet komité foreslår at det skal utvikles en plan mot antisemittisk arbeid, og ikke at det er vi som skal foreslå hvilke spesifikke tiltak det er lurt å iverksette i så henseende.

Vi må ta på alvor at den jødiske minoriteten i Norge føler seg utrygg og under press. Da er det vår oppgave å gjøre at de føler seg trygge og velkomne i eget hjemland.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:21:46]: Problemstillinga rundt antisemittisme er dessverre aktuell. Europa opplever aukande antisemittisme. Ei omfattande undersøking gjord av EUs Fundamental Rights Agency i fjor blant jødar i åtte land viste at 67 pst. meinte at antisemittisme var eit stort problem, og tre av fire meinte det hadde auka dei siste fem åra.

Skulen er ein heilt sentral arena i denne samanhengen. Dette er et arbeid som har pågått over tid. I 2010 sette kunnskapsminister Kristin Halvorsen ned ei arbeidsgruppe med mandat til å fremje ulike forslag til tiltak for å kjempe mot rasisme og antisemittisme i norske skular. Og i 2011 kom Eidsvåg-rapporten Det kan skje igjen, der det blei fremja fleire forslag. Fleire av tiltaka blei også gjennomførte. Nokre blei nemnde av Tingelstad Wøien. Eg vil spesielt framheve lanseringa av Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.

Grunntanken bak Dembra er at ekskluderande haldningar og gruppehat blir nærte av utryggleik og følelsen av utanforskap. Skulens viktigaste middel mot ekskluderande haldningar og trakassering er difor arbeidet med å skape ein demokratisk kultur basert på inkludering, rom for deltaking, kunnskap og kritisk tenking. Dette handlar om skulens kjerneverksemd – å ruste elevane til demokratisk deltaking i morgondagens samfunn, slik Dembra-prosjektet er formulert. Det er eit veldig viktig tiltak, og med denne breie einigheita i Stortinget vil det òg kome fleire.

På mange måtar representerer kampen mot antisemittisme ein kamp mot menneskets mørkaste sider. Eg har lyst til å avslutte med å lese opp eit lite brev som blei funne i Auschwitz i 1945, skrive av ein uidentifisert konsentrasjonsleirfange:

«Kjære Lærer! Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg så det som intet menneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt skeptisk til utdannelse. Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige. Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktige psykopater, velutdannete eichmanner. Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.»

Eg vil difor seie at dette arbeidet er viktig. Det er bra det fortset. Og det er viktig med brei einigheit.

Norunn Tveiten Benestad (H) [16:24:55]: Jeg skal være kort. Vi er på slutten av en lang debatt. At arbeidet med å bekjempe jødehat og antisemittisme er viktig og må holdes kontinuerlig på dagsordenen også i dag, synes jeg vi har fått veldig godt forklart av de andre representantene, og jeg stiller meg selvfølgelig helt bak det.

I min hjemby, Kristiansand, var jeg i fjor med på den årlige markeringa av holocaustdagen sammen med 1 100 skoleelever. Arrangementet var i regi av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med FN-sambandet, Kristiansand kommune og Norges Røde Kors, og jeg tror dette er Nordens største holocaustmarkering. Det var FN som i 2005 bestemte at 27. januar skulle være minnedag for ofrene etter holocaust. I 2011 fikk vi rapporten Det kan skje igjen, der det ble påvist et sterkt behov for å styrke skolenes undervisning i dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet oppfordret da alle skolene til å øke kompetansen blant lærerne og sette holocaustdagen på undervisningsplanen.

Vi er enige om at vi ikke kan overse de antisemittiske holdningene i vår tid. Vi trenger et aktivt arbeid og gjennomtenkte tiltak for å bekjempe og forebygge holdninger. Det handler om de verdiene og den kunnskapen vi overfører fra en generasjon til en annen, og det handler om hva slags samfunn vi vil ha.

Det gjorde et stort inntrykk på elevene i Kristiansand å høre historien til Mona Levin og hennes familie. Og det gjorde et stort inntrykk å høre historien om jødene i Agder. Gjennom å kjenne den nære historien ruster vi våre barn og unge til å gjenkjenne rasisme, diskriminering og antisemittisme.

Når jeg har valgt å ta ordet i denne saken, er det fordi jeg er opptatt av at i denne sammenhengen må det være mulig å utnytte den kompetansen og de ressursene som ligger hos institusjonene, som Stiftelsen Arkivet, Holocaustsenteret, Falstad, Narviksenteret, Det europeiske Wergelandsenteret og andre. Her har vi mange miljøer som allerede har en stor kontaktflate mot skolesektoren, og med muligheter for å utvikle den videre. Det er gode arenaer og kompetansemiljøer som skolene kan utnytte enda bedre. Jeg håper at det også kan være en del av det videre planleggingsarbeidet.

Statsråd Jan Tore Sanner [16:27:36]: La meg først uttrykke glede over den brede politiske enigheten i denne saken. Det er en styrke både i det arbeidet vi skal gjøre med en handlingsplan, og i den langvarige kampen vi må ha mot antisemittiske holdninger.

Som statsråd med ansvar for nasjonale minoriteter er jeg glad for at Stortinget flere ganger de senere år har løftet antisemittisme og hatefulle ytringer som tema for debatt. Det er et varmt engasjement for denne saken. Jeg vil takke Kristelig Folkeparti spesielt for å fremme forslag både i dag og gjennom lang tid for å bekjempe antisemittisme.

Antisemittisme og antisemittiske forestillinger har dessverre fått ny aktualitet i Europa. I komiteens innstilling er det vist til ulike undersøkelser – og erfaringer – som dokumenterer at antisemittisme er et alvorlig problem, også her i landet.

Antisemittismen i Europa går flere tusen år tilbake. Myter og forestillinger om jødene har blitt formidlet fra generasjon til generasjon. Vi kjenner alle til hvordan disse mytene har blitt brukt til å begrunne angrep på jøder og jødisk eiendom, forfølgelse og holocaust. Slike myter om jøder lever fortsatt i vårt samfunn og kommer gjerne til uttrykk gjennom antijødiske holdninger og konspirasjonsteorier.

Som kommunal- og moderniseringsminister har jeg ansvar for å samordne regjeringens politikk overfor nasjonale minoriteter og dermed også for politikken som gjelder den jødiske minoriteten. Mitt departement vil også koordinere arbeidet med handlingsplanen mot antisemittisme.

I vårt digitale samfunn må vi være oppmerksomme på at hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing kan nå våre minoriteter – ja, det kan nå alle innbyggere, når som helst, dag og natt. Det gjør det ekstra viktig at vi bekjemper holdningene som ligger til grunn for dette.

Vi har et felles ansvar for å bygge opp kunnskap og bygge ned fordommer. Det er storsamfunnets ansvar å sørge for at vi er et samfunn med rom for mangfold og minoriteter.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak, bl.a. et prosjekt mot antisemittisme i skolen og kartlegging av læremidler. Det blir også en ny undersøkelse av holdninger i befolkningen. Stortinget har dessuten bevilget midler til opplysningstiltak i regi av Det Mosaiske Trossamfund. Kunnskap bekjemper stereotypier, mistro og konspirasjonsteorier.

I et liberalt og åpent samfunn er kunnskap vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro. Vi må stå sammen om verdiene vi tror på, og respekten for enkeltmennesket. Vi bygger samfunnet og politikken på en grunnleggende respekt for enkeltmennesket, uavhengig av tro og bakgrunn.

Stortinget står også samlet om at det er behov for en handlingsplan mot antisemittisme. Regjeringen tar sikte på at handlingsplanen skal presenteres i 2016, og jeg ser frem til et samarbeid om utarbeidelsen av denne planen.

Arbeidet med å utarbeide planen starter allerede nå før sommerferien med et større innspillsmøte 29. juni. Her vil vi invitere bredt, slik at vi får et mangfold av synspunkter og erfaringer inn i arbeidet med planen.

Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer, og det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme. Det er et felles ansvar vi bærer som storsamfunn, og der vi som politikere har en forpliktelse til å gå foran.

Det er åpenbart at vi som politiske ledere har et betydelig ansvar for å stå opp for viktige verdier, og at vi også går foran i vår hverdag og viser at respekt for enkeltmennesket er avgjørende for det gode fellesskapet vi har i Norge.

Vi har et felles ansvar for å skape et samfunn med likeverd og forståelse for hverandre. Hvordan vi snakker om andre – ved kjøkkenbordet, blant venner, på arbeidsplassen og på sosiale medier – er med på å forme vårt samfunn. Mitt håp er at handlingsplanen og arbeidet vi skal gjøre med å utvikle handlingsplanen, kan bidra til positiv endring i måten vi snakker om hverandre på, og til at det blir mindre antisemittisme i Norge.

Ingjerd Schou hadde her tatt over presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.