Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Helge André Njåstad (FrP) [10:03:08]: (ordførar for saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt samarbeid om denne saka. Eg vil òg takka komitésekretæren som i ei hektisk tid har hjelpt oss både seint og tidleg med å sy saman merknader og få levert ei innstilling til Stortinget.

Kommunane er viktige. Kommunesektoren forvalta på vegner av skattebetalarane årlege inntekter på 435,2 mrd. kr i 2015. Målt i brutto nasjonalprodukt stod kommunesektoren sine inntekter for om lag 17,5 pst. i både 2013 og 2014.

Komiteen synest det er brei oppslutnad om at kommunesektoren har ei viktig rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og me vil understreka betydinga av kommunane sin posisjon som arena for eit sterkt lokaldemokrati. Kommunane representerer både nærleik, tilhøyrsle og moglegheit for innverknad for innbyggjarane.

Kommuneproposisjonen som me i dag behandlar, har ei rekkje tema. Kommunereforma er sjølvsagt eit av dei viktigaste temaa òg i år, og det er no eitt år sidan kommunereforma vart behandla i Stortinget. Eit breitt fleirtal slutta seg til at me skulle be kommunane setja seg ned og sjå på eigen situasjon. Det er viktig å streka under at kommunereforma ikkje er funnen opp i denne salen eller i regjeringskontora. Det er eit initiativ som lokalpolitikarar frå Høgre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre har teke på sine landsmøte, der dei alle har formuleringar til stortingsprogrammet om at det er behov for å sjå på kommuneinndelinga. Det er det som gjer at storting og regjering diskuterer ei kommunereform – fordi lokalpolitikarane har bede oss om å gjera det.

Eg synest det har skjedd mykje sidan i fjor. Det er mindre enn eitt år sidan brevet frå statsråden gjekk til kommunane, men me har allereie registrert at dette er på dagsordenen i omtrent alle kommunar. Det blir debattert i samfunnet, og faktisk er det òg tre kommunar som har vore hos kongen i statsråd – Sandefjord, Stokke og Andebu – og fått godkjent ei samanslåing.

Eg vil rosa både KS og fylkesmennene for at dei har gripe denne reforma og bidrege positivt og konstruktivt i lag med kommunane, teke leiaransvar og vist lokalt leiarskap.

I denne innstillinga føreslår me å tydeleggjera mandatet til fylkesmennene, nemleg at fylkesmennene skal koma med ei tilråding i etterkant av at kommunane den 1. juli neste år gjer sine vedtak. Dette er viktig for å understreka at fylkesmennene har ei viktig rolle, og at dei overfor regjeringa skal koma med si tilråding før regjeringa kjem med si melding våren 2017.

I tillegg registrerer me at regjeringa lyttar når det gjeld kommunereforma. Regjeringa har delteke på tallause møte med enkeltkommunar og med grupper av kommunar, og denne proposisjonen adresserer ein del problemstillingar som statsråden har møtt i den dialogen med kommunane. Det gjeld både landbruk, kraftkommunar osv. Me er glade for at statsråden lyttar, og me er glade for at statsråden i proposisjonen føreslår gode løysingar for dei problemstillingane me har støytt på. Det viser at denne reforma ikkje er ei statisk reform, men ei dynamisk reform, som òg har ei leiing i departementet som lyttar, og som justerer kursen etter kvart for å få ting til å gli på ein elegant måte.

Stortinget behandla politireforma for ei lita tid tilbake. Det er ei problemstilling denne komiteen tek opp, nemleg at nye kommunar kan koma til å høyra til fleire politidistrikt. Eg er veldig glad for at det har vorte slått tydeleg fast at ingen nye kommunar skal høyra til fleire politidistrikt. Dei skal høyra til i eitt politidistrikt. I mitt heimområde, Sunnhordland, veit me at kommunane Stord, Fitjar og Bømlo er føreslått plasserte i sørvest fram til Hordfast er bygd ut, men samtidig har dei no samtalar med Tysnes i samband med kommunereforma. Eg er veldig glad for at det er eit breitt fleirtall som slår fast at dersom desse samtalane fører fram, skal den nye kommunen leggjast til politidistrikt vest med ein gong.

Eit anna viktig tema i kommuneproposisjonen er sjølvsagt rammene for neste år. For 2016 varslar regjeringa at det i rammene vil bli ein auke på mellom 6 og 7 mrd. kr i samla inntekter og 4,5–5 mrd. kr i såkalla frie inntekter. Dette er ein vekst på 1,4–1,5 pst. målt utifrå revidert nasjonalbudsjett.

Så vil me i dag oppleva ein slags overbod, der SV òg i år vann den kampen. Dei ønskjer å føreslå 12–13,5 mrd. kr i vekst i samla inntekter. Arbeidarpartiet og Senterpartiet ligg på 9–10 mrd. kr i forslag til vekst på samla inntekter til kommunesektoren.

Det spørsmålet som i alle fall eg, og sikkert òg Kommune-Noreg, no stiller, er: Kvifor såg me aldri slike tal i dei åtte åra desse tre partia hadde moglegheit til å levera slike tal? Då såg me aldri tosifra milliardbeløp i vekst for kommunesektoren. Men det som er viktig å diskutera, er ikkje nødvendigvis berre prosent og talet på milliardar, men kva handlingsrom som ligg igjen når alle bindingar er tekne ut. Me veit at det er bindingar når det gjeld demografi, pensjonsutgifter og kva oppgåver regjeringa legg til grunn at kommunane skal løysa. Det interessante talet for kommunepolitikarane er ikkje kva som ligg i vekst og prosent, men kva som ligg igjen å driva lokalpolitikk for når bindingane er tekne ut.

Våre bindingar på denne satsinga utgjer 1,7 mrd. kr til demografi, 0,9 mrd. kr til pensjon, 0,4 mrd. kr til eit meir fleksibelt barnehageopptak, 0,4 mrd. kr til rus, 0,2 mrd. kr til skulehelsetenesta og 0,2 mrd. kr til ytterlegare satsing på fylkesvegar. Det betyr at det er bindingar på 3,8 mrd. kr, som gjer at det er eit handlingsrom på 0,7–1,2 mrd. kr når bindingane er tekne ut. Me registrerte at på høyringa som kommunalkomiteen hadde, sa KS at rammene for 2016 står seg godt samanlikna med tidlegare år. Me har òg merka oss at KS på den same høyringa sa at dei tre siste åra har det i kommuneproposisjonen vorte varsla større vekst i frie inntekter, fråtrekt bindingar, enn dei tre føregåande åra.

Det er òg viktig å merka seg at ein samla komité seier at det er viktig å formidla rammene nøkternt. Og det er interessant å merka seg at ein samla komité seier at kommunesektoren alltid vil stå overfor behov for prioritering og fokus på effektiv drift. Derfor vil ikkje me stå på denne talarstolen og spenna forventingsbogen til våre lokalpolitikarar unødig høgt ved å seia at dette er eit historisk løft, eller bruka annan retorikk som ein har brukt om opplegg som har vore mindre offensive enn det me legg til grunn. Me formidlar dette nøkternt og understrekar at kommunane har behov for å tenkja smart og driva effektivt òg med desse rammene.

2015 er òg omtalt i proposisjonen. Vi kjenner no til at regjeringa og samarbeidspartia legg 1,2 mrd. kr ekstra på bordet til kommunesektoren. Det er eit godt bidrag for m.a. å dempa effekten av skattesvikten kommunane opplever. Det er viktig for oss å understreka at me ikkje innfører eit nytt prinsipp om å kompensera det krone for krone, rett og slett fordi me ikkje ønskjer at kommunesektoren skal vera 100 pst. rammefinansiert. Me ønskjer heller ikkje at kommunesektoren skal bli trekt når skatteinntektene er gode.

Så omtalar kommuneproposisjonen eit nytt inntektssystem for 2017, som regjeringa no skal jobba med, der dei skal føreslå korleis kommunane sitt inntektssystem skal bli. Mitt mål med det arbeidet er at me skal få til eit inntektssystem som gjer at kommunane i størst mulig grad skal leva av eigne inntekter og i mindre grad av overføringar frå staten. Det handlar om å visa ordførarar og rådmenn kva som er viktigast, nemleg å leggja til rette for nye arbeidsplassar heller ennå be om meir pengar frå staten.

Det er òg naturleg at me ser på heilskapen i systemet når me har ein slik gjennomgang. Det eg har registrert, er at nesten alle kommunar i Noreg er spesielle på ein eller annan måte og har eit ekstra tilskot. Kanskje me kan sjå på alle dei tilskota og sjå om det er mogleg å forenkla dette og heller styrkja innbyggjartilskotet og kommunen sin skattedel.

Men det er til neste år den diskusjonen skal takast. I dag blir Stortinget invitert til å ta stilling til selskapsskatten. Det er ein viktig diskusjon og eit viktig prinsipp å diskutera. Noreg står framføre store omstillingar, og det er behov for å skapa nye arbeidsplassar. Me veit at kommunane har ei nøkkelrolle. Det er dei som forvaltar plan- og bygningslova, og det er kommunane som er viktige for å skapa nye arbeidsplassar. Derfor trur eg det er heilt riktig å gjeninnføra ein del av selskapsskatten til kommunane, slik at dei blir veldig bevisste på si rolle som positive ja-kommunar for å leggja til rette for nye arbeidsplassar. Eg er òg heilt sikker på at skattemoralen til bedriftene vil bli styrkt ved at det er ei kopling mellom der verdiane blir skapte, og der verdiane blir igjen. Det er utruleg viktig at Stortinget gjev eit signal om at det frå 2017 skal lønna seg å vera ja-kommunar. Me legg til grunn at den modellen som regjeringa skal jobba vidare med, baserer seg på at det er vekst som er nøkkelen – det å skapa nye arbeidsplassar. Me ber òg regjeringa om å sjå på om utjamninga skal vera ein del av selskapsskatten eller ikkje.

Kommuneproposisjonen i dag omtalar òg båt-/ferjekriteriet i fylkeskommunane sitt inntektssystem. Det har vorte ein gjengangar og eit veldig vanskeleg kriterium å laga ein god modell på. Regjeringa er nøydd til å jobba vidare med det også det neste året, og me registrerer ei sterk interesse frå ferjefylke på akkurat måten å finansiera båt-/ferjekriteriet på.

Det merka me oss ikkje minst då komiteen var på komitéreise i Hordaland. Eit av dei viktigaste bodskapa me då møtte frå både næringslivet og fylkeskommunen, var nemleg eit ønskje om å satsa meir på driftssikre og miljøvennlege ferjer. Derfor har komiteen lagt inn gode formuleringar om at me ønskjer at fylkeskommunane òg skal vera offensive når det gjeld å stilla miljøkrav, og me ber regjeringa vurdera kva for økonomiske konsekvensar dette har for fylkeskommunane, og korleis auka miljøkrav skal finansierast.

Dette må forståast som at me er offensive og gjev eit signal til fylkeskommunane om å leggja inn skikkelege krav i nye anbod. Og etter fleire år med byggjetid av nye ferjer, skal den auka kostnaden i drifta bli teke høgd for. Det er òg ein merknad frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Arbeidarpartiet som tek opp utfordringa med at det er 18 innkjøparar av ferjer i dag og berre eit fåtal seljarar. Her kan med fordel ferjefylka tenkja på å laga innkjøpsmiljø, og komiteen peikar på at staten må bidra med kompetanse.

Til slutt er den største enkeltsaka som blir levert i denne proposisjonen, ferjeavløysingsmidlar. Eg hugsar at for eitt år sidan var ikkje ferjeavløysing omtalt i kommuneproposisjonen. Denne komiteen adresserte at regjeringa måtte gjera eit arbeid for å få på plass ein ferjeavløysingsmodell òg for fylkesvegane. Det er sjølvsagt veldig hyggeleg som både komitéleiar og saksordførar for denne saka å sjå at eitt år etter at me gav bestillinga, leverer regjeringa ei utgreiing, og me kan i dag heisa flagget langs kysten for at det kjem på plass ein ferjeavløysingsmodell.

Eg har hatt gleda av å ha møte med veldig mange entusiastiske folk på øyer og i fjordarmar som ønskjer å kopla seg saman til fastlandet. Eg kan nemna at vår fylkesordførarkandidat i Vest-Agder, Gisle Meininger Saudland, og Christian Eikeland har vore veldig opptekne av Hidra i Vest-Agder. Dei forsøkte seg for nokre år sidan og gjekk til Stortinget med ønskje om å gjera Hidra landfast. Dei fekk ein proposisjon, men då var det for dårleg opplegg for ferjeavløysing, så fylkestinget sa nei. I dag vil stortingsfleirtalet dobla ferjeavløysinga i forhold til det ein la til grunn den gongen, og eg reknar med det blir optimisme i Vest-Agder basert på vedtaket i dag.

Me registrerer at på Atløy er dei optimistiske og ønskjer samarbeid med Ytre Steinsund for å skapa moglegheit for å knytta Atløy og ytre del av Sula til resten av kommunane dei tilhøyrer, og at dei ønskjer å utfordra fylkestinget allereie i oktober for å få det til.

På laurdag var eg i Masfjorden, der dei ønskjer å leggja ned kabelferja til fordel for ny bru. Eg har vore på Huglo, som ønskjer å etablera bru. Og ikkje minst min eigen heimkommune, Austevoll, som er den største kommunen i Noreg som ikkje er landfast, vil nyta godt av denne ferjeavløysingsordninga.

Det er òg veldig gøy at Stortinget i dag legg til grunn 40 år, for då skapar me verkeleg ei god ordning som gjer det realistisk å skapa mange fastlandsforbindelsar i Noreg. Dette er distriktspolitikk på sitt aller beste. Det er òg veldig hyggeleg, som framstegspartirepresentant, å sjå ei sak me har kjempa for lenge – men der me aldri på ein måte har fått skikkeleg gehør for ei god ordning – blir samrøystes vedteke no i dag. Vårt landsmøte sa 40 år i mai. No skriv me juni, og Stortinget vedtek samrøystes vår modell med 40 år. Det viser at det nyttar å engasjera seg, og at det nyttar å føreslå ting for landsmøtet. Det gjev til slutt resultat. Det er ein stor dag for kysten at kommuneproposisjonen adresserer ferjeavløysing i 40 år.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten tatt opp de forslagene han refererte til.

Det åpnes for replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) [10:18:13]: Jeg syntes det var interessant å legge merke til at komitélederen tar avstand fra å bruke begrepet «historisk løft» om kommuneøkonomien all den tid kommunalministeren har brukt nettopp den formuleringen om regjeringens kommuneopplegg i år.

Jeg la ellers merke til at komitélederen brukte veldig mye tid på snakke om struktur og systemer, men veldig lite på velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for. Det synes jeg er påfallende all den tid Fremskrittspartiet i opposisjon og valgkamp har vært veldig opptatt av eldreomsorgen. Det nevnte faktisk ikke representanten Njåstad med ett ord.

Partileder Siv Jensen var før valget i 2013 klar og tydelig på at det var behovene og ikke budsjettene som skulle styre eldreomsorgen, det skulle ikke stå på pengene. Nå er Siv Jensen finansminister, og i likhet med representanten Njåstad snakker heller ikke hun om eldreomsorg lenger. Derfor lurer jeg på om Fremskrittspartiet fortsatt mener at det er behovene og ikke budsjettene som skal styre eldreomsorgen.

Helge André Njåstad (FrP) [10:19:23]: Det er mogleg at kommunalministeren har nemnt omgrepet «historisk løft» ved enkelte anledningar, for det er riktig, men me overdramatiserer ikkje bruken av den typen karakteristikkar, nettopp for ikkje å laga for store forventningar. Men går ein inn i realitetane, har kommunane aldri fått meir pengar enn dei får til neste år.

Eg takkar for spørsmålet om eldreomsorga. Både eg og partileiaren vår er veldig opptekne av at behovet er viktigast. Det er nettopp derfor Framstegspartiet fekk ein stor siger med forsøksordninga – at det skal vera ei overslagsløyving. Representanten Pedersen veit kva det betyr, då er det behovet som bestemmer. Me gler oss til at norske kommunar blir inviterte til å søkja, og at nokre kommunar blir plukka ut for å vera med på å testa ut modellen vår når det gjeld eldreomsorga. Det er ei overslagsløyving der nettopp behovet til den enkelte eldre er grunnlaget for kor mykje pengar som skal følgja med. Me har absolutt ikkje gløymt eldreomsorga, men me har med så mykje meir, og me rekna med at det var godt kjent for Stortinget kva Framstegspartiet meiner om dette.

Helga Pedersen (A) [10:20:27]: Det at noen forsøkskommuner får en overslagsbevilgning, betyr vel ikke at det er behovene som skal styre framfor budsjettene i alle de andre kommunene. Vi registrerer at det kuttes på områder der kommunene ønsker å satse, det gjelder også innen eldreomsorgen.

Regjeringen som Fremskrittspartiet er en del av, har sagt nei til å kompensere for kommunenes skattesvikt. Så langt har det beløpt seg til over 2 mrd. kr. Regjeringen har varslet en reell økning i de frie inntektene på under 1 mrd. kr for neste år. Til sammenligning har Fremskrittspartiet i regjering tatt seg råd til 12 mrd. kr i skattekutt, der mesteparten går til dem som har mest fra før. Betyr dette at Fremskrittspartiet er fornøyd med dagens eldreomsorg, eller satser man på at kommunene skal ordne opp i dette selv ved å øke eiendomsskatten ytterligere?

Helge André Njåstad (FrP) [10:21:25]: Framstegspartiet blir ikkje nøgd med eldreomsorga før ho er på eit nivå som gjer at alle eldre får det dei har krav på. Me synest at kommunane gjer mykje bra, men me ser at det er nokre utfordringar i måten ein finansierer eldreomsorga på. Derfor er me glade for at det blir ei forsøksordning med modellen vår. Det er klart at dersom dette blir ein suksess, noko me i Framstegspartiet sjølvsagt trur, reknar me med at det skal bli modell for alle. Fordelen med å gjennomføra eit forsøk er at me kan testa modellen vår mot den ordinære modellen.

Når det gjeld tala som representanten Pedersen nemner med omsyn til skattesvikten, er dei ikkje på eit så høgt nivå at me rundar 2 mrd. kr. Dessutan har denne regjeringa lagt 1,1 mrd. kr ekstra på bordet i revidert, og samarbeidspartia har styrkt dette med 0,1 mrd. kr meir. Det er pengar til kommunane for å levera gode tenester både i år og til neste år. Det vil ikkje vera behov for å auka eller innføra eigedomsskatt i kommunane. Me må heller driva meir effektivt for å få betre tenester til innbyggjarane.

Heidi Greni (Sp) [10:22:42]: Regjeringen prøver fortsatt å skape inntrykk av at kommunereformen bygger på frivillighet på tross av at det varsles at det skal komme en proposisjon til Stortinget våren 2017 der Stortinget skal tegne kommunekartet. Representanten Njåstad framhevet merknaden i innstillingen der det heter at:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

Hvorfor denne merknaden hvis man har tenkt å respektere lokaldemokratiet? Samtidig starter regjeringen jakten på tidstyvene i kommunesektoren. Tilbakemeldingene fra ordførere og rådmenn er at den desidert største tidstyven i kommunesektoren nå er kommunereformen. Hvorfor skal kommunene bruke tid og ressurser på å utrede og fatte vedtak hvis fylkesmannen og Stortinget uansett skal overprøve disse vedtakene?

Helge André Njåstad (FrP) [10:23:42]: Me har aldri sagt at Stortinget og fylkesmennene uansett skal overprøva lokale vedtak. Det me har sagt, er at kommunane innan 1. juli skal gjera eit viktig vedtak om kva dei synest er riktig. Så skal fylkesmennene koma med ei tilråding, og regjeringa skal leggja fram ei sak. Saka regjeringa legg fram for Stortinget, dreier seg ikkje berre om kommuneinndeling. Dette dreier seg om nye oppgåver, det dreier seg om at nokre kommunar kanskje byter fylke. Det kan vera mange element i proposisjonen som kjem våren 2017.

Når det gjeld spørsmålet om tidstjuv, synest eg ikkje det er nokon tidstjuv for kommunane å setja seg ned, vurdera sin eigen situasjon og sjå inn i glaskula etter kva som skal til for at ein skal levera gode tenester til innbyggjarane i framtida. Med alle dei fakta som ligg i ekspertutvala og i verktøya dei har fått stilt til rådvelde, er dette ikkje nokon tidstjuv, det er eit viktig arbeid for kommunane for å rusta seg for framtida. Eg trur ingen kommunar ser på det å vurdera sin eigen situasjon som ein tidstjuv. Dette er faktisk veldig viktig for å tryggja tenestene til innbyggjarane både i dag og ikkje minst i framtida.

Karin Andersen (SV) [10:24:54]: Jeg tror det er de eldre som må være mest skuffet over denne regjeringen både når det gjelder pensjon, kommuneøkonomi og eldreomsorg. Det er ingen tvil om at skal de gamle enten få sykehjemsplass eller nok hjelp hjemme når de trenger det, må kommuneøkonomien styrkes kraftig. Det handler om å kunne ansette nok folk sånn at gamle folk slipper å være alene, redde, ensomme og utrygge. Derfor må det mer penger inn i kommuneøkonomien, og vi må bruke pengene vi bevilger til eldreomsorg, til å ansette folk – ikke til privatisering. Fremskrittspartiet er til og med imot SVs forslag om innsyn i private firmaer som eventuelt skal drive eldreomsorg. Hvis man skal tjene penger på privat drift, handler det om pensjon og lønn til de ansatte. Da vil jeg gjerne høre komitélederens syn: Mener han at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere på norske sykehjem har for god lønn og for høy pensjon, og at det derfor er greit at tjenestene konkurranseutsettes?

Helge André Njåstad (FrP) [10:26:03]: Dette er eit omfattande spørsmål om løns- og pensjonsvilkår i privat sektor samanlikna med kommunal sektor. Eg kjenner ein del til det frå å ha vore gjennom ein slik prosess, og det blir for vanskeleg å svara på dette på eitt minutt.

Hovudforskjellen er at privat sektor har ein innskotspensjon, medan offentleg sektor har ein ytingspensjon. Eg er einig i at det er eit problem at det ikkje kan samanliknast. På nokre område er dei private ordningane best, på nokre område er dei offentlege best. Eg har uansett tillit til at dei private, som opererer som mange andre selskap i Noreg, tilbyr konkurransedyktige løns- og pensjonsvilkår, og at dei følgjer norsk lov. Eg har ikkje grunnlag for å tru noko anna. Det hadde vore ein stor fordel å samanlikna private aktørar med offentlege aktørar – at ein hadde hatt det same pensjonssystemet. Ein hadde då lettare kunna samanlikna kostnadene i dei to ulike nivåa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Helga Pedersen (A) [10:27:25]: Mens andre europeiske land fortsatt sliter med ettervirkningene av finanskrisen, har vi i Norge et godt utgangspunkt for å løse nye oppgaver. Vi trenger ikke å kutte i statsbudsjettet. Vi kan velge hvor vi skal bruke de nye pengene vi fortsatt har til disposisjon hvert år.

Prioriteringene blir ikke mindre viktige av den grunn. De valgene vi gjør nå, vil ha betydning for folk, og for hvordan samfunnet vårt vil være mange år fram i tid. Og vår tid har mange uløste oppgaver. Mange av disse oppgavene er det kommunene som skal løse. Befolkningsvekst, flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger vekst, bosetting av flyktninger og klimaendringer er velkjente stikkord for hva kommunene forventes å håndtere.

Nå er ledigheten over 4 pst., for første gang på ti år. Også det berører kommunene og stiller nye krav til kommunene og til fylkeskommunene. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet skole, helse og eldreomsorg for alle framfor skattekutt til noen få. Det gikk vi til valg på i 2013.

Vi foreslår 3 mrd. kr mer til kommunene til neste år utover regjeringens opplegg: 2 mrd. kr for å styrke de frie inntektene i kommunene og fylkeskommunene og 1 mrd. kr til konkrete satsinger i barnehage, skole, forebyggende helse og eldreomsorg.

Siden vi nå nærmer oss en ny valgkamp, er det grunn til å minne om hva som ble sagt før forrige valg. Før stortingsvalget i 2013 gikk samtlige norske partier til valg på å satse på skolen. Høyre var ikke noe unntak. Men det Høyre glemte å nevne, var det som sto med liten skrift, at skattekutt var aller viktigst for dem. Skattekutt-taksameteret står nå på 12 mrd. kr, og det er 12 mrd. som alternativt kunne vært brukt i kommunene og på å investere i kunnskap for framtiden.

Den norske skolen er god og i framgang, men det er fortsatt for store forskjeller i hva elevene lærer, og for mange faller fra i videregående opplæring. For å satse på skolen må vi sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle skolene sine. Der er vi ikke i dag.

Samme dag som kommuneproposisjonen ble lagt fram, la Utdanningsforbundet fram en spørreundersøkelse blant sine medlemmer der flertallet sier at de har opplevd en negativ utvikling i skolens økonomi. Utdanningsforbundet har ganske treffende pekt på at rikspolitikken og virkeligheten i skolen ikke henger sammen, og kaller dette en frontkollisjon mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet.

Arbeiderpartiets forslag om å styrke de frie inntektene til kommunene ville gitt kommunene større handlingsrom for å satse på skolen. Vi foreslår dessuten å sette av penger for å sikre at elevene får den oppfølgingen de trenger for å kunne lese, skrive og regne når de går ut av andre klasse, og vi foreslår en egen utstyrspakke for yrkesfag.

Eldreomsorgen var også et sentralt tema før valget i 2013. For Fremskrittspartiet ble det framstilt som en hovedsak. Den gangen sa partileder Siv Jensen til VG:

«I dag har vi en situasjon der det er opp til hver enkelt kommunepolitiker å avgjøre om Fru Hansen skal få en sykehjemsplass. I mange kommuner må de kanskje kutte andre steder for at de skal ha råd til Fru Hansens sykehjemsplass.»

Siv Jensen slo veldig tydelig fast at det ikke skulle stå på pengene. Det var behovene som skulle styre, og ikke budsjettene, og det skulle bli slutt på at kommunens økonomi avgjorde hva slags omsorgstilbud man fikk. Nå har Fremskrittspartiets partileder blitt finansminister, og vi kan slå fast at kommunenes økonomi er avgjørende for hva slags omsorgstilbud man får. Vi kan også slå fast at med Fremskrittspartiet i regjering svekkes kommunenes økonomiske muligheter for å bedre omsorgen.

Til neste år har regjeringen varslet mellom 4 og 4,5 mrd. kr i økte frie inntekter til primærkommunene. Når man trekker fra regningene knyttet til demografi, pensjon og de ulike føringene som er lagt på pengene, er økningen reelt et sted mellom 400 og 900 mill. kr i frie inntekter. Det kommer ikke til å gi noe løft for eldreomsorgen, særlig ikke når vi samtidig vet at magre kommuneopplegg fra Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen sammenfaller med en betydelig svikt i kommunenes skatteinntekter.

Da Fremskrittspartiet var i opposisjon, mente de at skattesvikt i kommunene skulle kompenseres som et prinsipp. Nå mener regjeringen at skattesvikt ikke skal kompenseres som et prinsipp, selv om Stortinget tverrpolitisk var enig om å kompensere skattesvikten både i 2004 og under finanskrisen. For innbyggerne i norske kommuner betyr regjeringens nye prinsipp at man så langt har tapt over 2 mrd. kr som kunne vært brukt i eldreomsorgen. I stedet for å bygge ut velferdstjenestene ser mange kommuner seg nå nødt til å kutte i tjenestene, eller de gjør som regjeringspartienes partifeller i Bergen og Stavanger gjør, de innfører eller øker eiendomsskatten.

Det er ingenting i rapportene fra kommunene eller i hverdagen i eldreomsorgen som tyder på at de 2 milliardene man mistet i fjor, ikke ville ha kommet godt med, tvert imot. I går advarte Rådet for sykepleieetikk i avisen Vårt Land mot bruken av såkalt tvangspysj. Etikkrådet er bekymret for at dressen brukes for å spare tid, og at det ikke er pasientens beste som er begrunnelsen. Å skifte på senger er tid- og ressurskrevende hvis det er få nattevakter på jobb.

Det er veldig mye bra å si om norsk eldreomsorg. Og jeg mener ikke at vi skal ha en debatt der vi svartmaler den. Samtidig er tvangspysjsaken et symptom på at hverdagen i eldreomsorgen er svært presset mange steder fordi pasientene er mange, og de ansatte for få, med for liten tid. Også dette har med kommuneøkonomien å gjøre, fordi kommuneøkonomien er det som avgjør om kommunene kan ansette flere, som avgjør om de ansatte får nødvendig opplæring og faglig påfyll, og som avgjør om det er tilstrekkelig rom for veiledning og etisk refleksjon i en hektisk hverdag.

Veien til gode kommunale tjenester går gjennom en god kommuneøkonomi og nok ansatte med riktig kompetanse. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å styrke kommuneøkonomien, men også å gjennomføre en kompetansereform for å satse på de ansatte.

I dag bekreftet Statoil at selskapet skal kutte nærmere 2 000 arbeidsplasser. Også i andre bransjer og bedrifter blir mammaer og pappaer, med huslån og feriedrømmer, oppsagt eller permittert. Stortingets aller viktigste jobb er å gjøre det vi kan for å gi folk en ny sjanse og en ny jobb så raskt som mulig. Her kan også kommunene og fylkeskommunene gjøre en forskjell, sånn som Hasvik kommune på finnmarkskysten gjorde det for ti år siden, etter at samtlige tre hjørnesteinsbedrifter hadde gått konkurs. Kommunen gjennomførte en vellykket omstilling, bedriftene er i gang igjen, og folketallet øker. Et lite, men viktig virkemiddel som kommunen hadde, er det kommunale næringsfondet, og derfor er Hasvik kommune naturlig nok lite glad for at regjeringen har kuttet i de regionale utviklingsmidlene, som igjen har ført til kutt i deres kommunale næringsfond. For til tross for iherdig innsats, nyetableringer og vekst i folketallet tilhører Hasvik kommune gruppen av 386 kommuner som taper på regjeringens omfordeling som følge av å gjeninnføre den kommunale selskapsskatten når man legger sist tilgjengelige tall til grunn.

Det er viktig å støtte opp om kommunens arbeid for å skape nye arbeidsplasser, men regjeringens måte å gjøre det på, er både urettferdig og lite målrettet. Jeg har møtt svært få ordførere som ikke er opptatt av å skape nye arbeidsplasser, men kommunene stiller med svært ulikt utgangspunkt. Det er ikke tilfeldig at Meløy kommune taper på regjeringens opplegg etter at hjørnesteinsbedriften REC i Glomfjord gikk konkurs, og det er heller ikke tilfeldig at Stavanger-området vil være det området som kommer best ut etter gode år for petroleumsnæringen. Spørsmålet er hvordan dette vil se ut for Stavanger når systemet skal innføres i 2017, med mer usikre tider for olje- og gassnæringen. Det Stavanger trenger, er ikke medkonjunkturpolitikk, det er motkonjunkturpolitikk. Stavanger er en av de kommunene i landet som er hardest rammet av skattesvikten i kommunene, og for Stavanger ville det monnet betydelig mer med en generell styrking av kommuneøkonomien og kompensasjon av skattesvikten.

I Stavanger og i landets øvrige kommuner er det lokalpolitikere med ambisjoner for skole, helse og omsorg. Arbeiderpartiet er på lag med dem.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Helga Pedersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det åpnes for replikkordskifte.

Frank J. Jenssen (H) [10:37:48]: Jeg kan si meg enig med representanten Pedersen i at noe av det viktigste Stortinget gjør, er å legge til rette for flere arbeidsplasser i usikre tider. Da er det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiets hovedtalsperson i dag starter innlegget sitt med å gjøre skatteøkninger for næringslivet og skatteøkninger for norske bedrifter til en kampsak. Det er det siste man trenger i disse tider.

Spørsmålet mitt gjelder imidlertid noe annet. Arbeiderpartiet har snakket varmt om behovet for å kompensere hver eneste krone i skattesvikt, og så utsetter man – sier man i merknadene sine – hele den problemstillingen til slutten av året, når det er for sent å gi kommunene de pengene som man eventuelt taper i løpet av året. I forbindelse med revidert, som skal behandles senere i uken, legges det inn en økning på 1,2 mrd. kr i kommuneøkonomien. Arbeiderpartiet kutter imidlertid i dette. Man tar penger fra ordninger som skal gå til fattige barnefamilier, til å administrere den ordningen. Hvordan henger det sammen at Arbeiderpartiet faktisk kutter, så man får et lavere beløp når vi bevilger pengene i år?

Helga Pedersen (A) [10:38:57]: Først til diskusjonen om skattekutt. Jeg mener at det norske samfunnet lever veldig godt med det skattenivået vi hadde i 2013, og jeg vil minne om at det var det skattenivået vi hadde gjennom finanskrisen, da Norge kom ut av den med Europas laveste ledighet. Jeg skal ikke beskylde regjeringen for å ha ansvaret for at oljeprisen faller, men det er jo helt åpenbart at skattekuttpolitikken ikke har virket for å gi ny vekst og nye arbeidsplasser, i og med at ledigheten nå er over 4 pst. for første gang på ti år.

Arbeiderpartiet gir sin varme støtte til forslaget om å øke bevilgningene til kommunene med 1,2 mrd. kr nå i revidert, men vi mener også at Stortinget samtidig burde gi kommunene en trygghet for at de budsjettene de har vedtatt for i år, faktisk skal gjennomføres.

Frank J. Jenssen (H) [10:39:52]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ikke benekter at man altså kutter i administrasjonen av en ordning for fattige barnefamilier i år for å få saldere andre poster på budsjettet. Jeg registrerer også at man mener at det norsk næringsliv og bedrifter trenger nå, er økte skatter. Det er Høyre uenig i.

Et annet tema: Arbeiderpartiet har et landsmøtevedtak på at norske kommuner skal kjøpe 10 pst. av alle nye boliger. Vi får håpe at vi lykkes også med strategien om å bygge flere boliger i dette landet, men hvis norske kommuner, ifølge Arbeiderpartiets landsmøte, skal kjøpe 10 pst. av alle nybygde boliger, må det jo koste milliarder av kroner. Har Arbeiderpartiet regnet på hvor mye av veksten i kommunenes inntekter som da vil gå med til å kjøpe nye boliger, og hvor mye det i så fall vil gå ut over tilbudet til skole, eldreomsorg og barnehager i kommunene?

Helga Pedersen (A) [10:40:52]: Nå skjønner jeg rett og slett ikke helt hva representanten Jenssen sikter til. Det han viser til nå, er rett og slett ikke Arbeiderpartiets politikk.

La oss vende tilbake til skattekutt, som representanten Jenssen åpenbart liker å snakke om. Det er en kjensgjerning at det å kutte i det generelle skattenivået ikke har bidratt og ikke kommer til å bidra til å skape nye arbeidsplasser. Men det som er en kjensgjerning, er at når man prioriterer å bruke pengene på skattekutt, så blir det mindre penger å sette inn i kommunene, og da viser det seg at innbyggerne ikke bare får kutt i velferdstjenestene, men de får også økt eiendomsskatt. I dag leste vi i Aftenposten at 48 nye kommuner – flere av dem Høyre- og Fremskrittsparti-styrte – innfører eiendomsskatt, og i kommuneproposisjonen står det at kommunene i fjor økte eiendomsskatten med 700 mill. kr mer enn budsjettert og økte gebyrer med 1,5 mrd. kr, så skattekuttene til regjeringen er ikke gratis for folk.

Helge André Njåstad (FrP) [10:42:06]: Det var interessant å høyra Pedersen sitt innlegg, der ho beskriv heilt riktig at når alle kostnader med vårt opplegg er trekte frå, er det likevel eit handlingsrom for å styrkja tenestene. Det eg ikkje får til å stemma, er logikken i at det betyr at det ikkje blir betre eldreomsorg av at kommunane har frie inntekter, som representanten sa.

Eg skal òg stilla spørsmål om eldreomsorg til representanten. Me hugsar alle 2009, då dåverande leiar av Arbeidarpartiet sa at full sjukeheimsdekning skulle vera ei av dei viktigaste valkampsakene for Arbeidarpartiet. Dette følgde representanten Pedersen opp i 2011, då ho sa at dei skulle jobba dag og natt med å få på plass full sjukeheimsdekning. Fasiten kjenner me alle vart 567 nye plassar på åtte år. Mitt spørsmål til Arbeidarpartiet er: Er de nøgde med den tilstanden norsk eldreomsorg var i ved regjeringsskiftet i 2013?

Helga Pedersen (A) [10:43:01]: Svaret på det er nei. Vi var ikke fornøyd med tilstanden i norsk eldreomsorg, og det var også derfor vi gikk til valg på å bruke de store pengene på å forbedre situasjonen i eldreomsorgen. Det gjorde også Fremskrittspartiet, men til forskjell fra Fremskrittspartiet står Arbeiderpartiet ved sine løfter. Det er derfor vi foreslår 3 mrd. kr mer enn regjeringen til kommunene neste år. Jeg registrerer at der Fremskrittspartiet tidligere sa at eldreomsorg var viktigst, er det nå skattekutt som er aller viktigst. Jeg synes det er synd at vi ikke får støtte fra Fremskrittspartiet til å starte på opptrappingen for lovfesting av dagaktivitetstilbud for demente. Det ville vært et utrolig viktig tiltak for de demente og ikke minst for de pårørende.

André N. Skjelstad (V) [10:44:05]: Jeg legger merke til i replikkvekslingen med representanten Jenssen at de fattige barnefamiliene ikke er noe som er viktig for Arbeiderpartiet, da en velger å prioritere vekk det.

Men mitt spørsmål til representanten Pedersen gjelder noe annet. Det ble ikke nevnt mye om videregående skoler og heller ikke fylkeskommunene i representantens innlegg. Jeg lurer litt på, når Arbeiderpartiet, som satt i regjering i åtte år, ikke gjorde noe med kostnadsnøklene, som var gryteferdige, hva dette faktisk utgjorde av tapte muligheter for videregående skoler og kollektivtransport, ikke minst for Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag osv. Vi har på mange måter nå kompensert også dem som har tapt mest, men jeg synes det er forunderlig at representanten ikke nevner det, for det er store utfordringer i disse fylkene når det gjelder å gi et godt videregående-tilbud.

Helga Pedersen (A) [10:45:05]: Det representanten Skjelstad sier, er feil. Jeg nevnte videregående opplæring i mitt innlegg og nevnte helt eksplisitt den satsingen vi har på yrkesfagløftet. Det er også sånn at kvaliteten i videregående opplæring er en hovedbegrunnelse for at vi foreslår å styrke fylkeskommunenes økonomi med 600 mill. kr til neste år, og jeg synes det er veldig synd at vi ikke får Venstres støtte til det forslaget.

Arbeiderpartiet er ikke uenig i at det var på tide å revidere de fylkeskommunale kostnadsnøklene, men vi er veldig uenig i måten det har skjedd på, fordi det er uklart hvordan man har kommet fram til svaret. Vi har også mildt sagt vært meget kritiske til at stortingsflertallet – Venstre inkludert – ikke har vært villig til å kompensere ordentlig de fylkene som kom dårligst ut. Det betyr nettopp at det kuttes i videregående skole og i kommunikasjonstilbudet i fylker som Nordland og Sogn og Fjordane, dessverre.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Frank J. Jenssen (H) [10:46:31]: I dag tar Stortinget nye skritt i retning av et mer levende lokaldemokrati og en mer innbyggernær og innbyggervennlig kommunesektor. Stortingsflertallet varsler fortsatt vekst i kommunenes økonomiske mulighet til å utvikle og tilby gode tjenester. Og vi fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Regjeringens forslag for kommuneøkonomien i 2016 gir en vekst i de frie inntektene som er på nivå med gjennomsnittet de siste årene. Det reelle handlingsrommet for kommunene er større i 2015 enn det var i 2014 og årene før, og det blir større i 2016 enn det er i 2015.

Det er i kommuneproposisjonen en regjering varsler om ambisjonsnivået den har for vekst i kommunenes inntekter. Av denne veksten er det mest relevante for å si noe om handlingsrommet, hvor mye som blir igjen som frie midler etter at man har trukket fra de pengene som har merkelapper på seg, som rus, psykiatri eller helsetjenester.

KS viste på høringen i komiteen at under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen øker den varslede veksten i frie inntekter som kommunene disponerer fritt, mer enn under de rød-grønne. Forskjellen ligger altså ikke først og fremst i hvor stor veksten er, men i hvor mye av pengene kommunene faktisk kan bestemme bruken av selv. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gir større handlingsrom til kommunene når vi øker veksten i de frie inntektene. I Høyre tror vi på at man finner de beste løsningene lokalt. Derfor lar vi kommunene bestemme over stadig mer inntekter uten merkelapper eller øremerkinger med vennlig hilsen fra oss på Løvebakken.

Opposisjonen vil sikkert protestere – for opposisjonspartiene foreslår jo vitterlig flere milliarder mer enn regjeringen. Når vi sammenligner ambisjoner for kommunenes inntekter, er det likevel mest relevant å sammenligne med det nivået de rød-grønne selv hadde da de faktisk hadde regjeringsmakt og flertall i denne sal. Det er på sett og vis interessant at ambisjonsnivået har endret seg i milliardklassen etter at de forlot regjeringskontorene, men imponerende er det vel knappast.

Den samlede inntektsveksten for kommunesektoren i 2016 vil bli på mellom 6 og 7 mrd. kr, av dette er frie inntekter 4,5 til 5 mrd. kr. Det innebærer en vekst på linje med snittet de senere årene. Veksten sørger for at kommunene kan fortsette å gi innbyggerne sine gode tjenester og utvikle bedre tjenester. Det betyr trygge arbeidsplasser, kunnskap i skolen, gode helse- og omsorgstjenester og bedre hjelp til rusmisbrukere og mennesker med psykiske problemer.

Selv om det økonomiske opplegget for 2016 er godt og de frie inntektene øker, vil det fortsatt være nødvendig å prioritere mellom gode formål og å effektivisere kommunale tjenester. Dette er ikke noe nytt som har kommet med denne regjeringen. Det nye er vel snarere at vi sier det høyt, mens man tidligere var opptatt av å skjønnmale situasjonen.

Den økonomiske situasjonen for kommunene i 2015 har fått mye oppmerksomhet. Ut fra en samlet vurdering av situasjonen foreslo regjeringen å øke bevilgningene til kommunesektoren med i alt 1,1 mrd. kr for inneværende år. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har som kjent blitt enige om revidert nasjonalbudsjett, og beløpet blir nå økt til 1,2 mrd. kr.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i revidert nasjonalbudsjett faktisk legger seg på et lavere nivå enn flertallet i påplussinger til kommunene i 2015. Tatt i betraktning Arbeiderpartiets retorikk og påstander om at regjeringen visstnok skal være prinsipiell motstander av å kompensere skattesvikt, må det betegnes som oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet faktisk setter av mindre penger til styrking av kommuneøkonomien i 2015 enn det regjeringspartiene og samarbeidspartiene gjør.

I Høyre mener vi det er viktig at kommunene har egne skatteinntekter – de kan, som vi vet, svinge fra et år til et annet. Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noe jeg tror ingen av oss ønsker. Vi er likevel ikke prinsipielt imot å gjøre en løpende vurdering av kommunenes økonomiske situasjon og legge inn ekstra bevilgninger når det trengs. Det viser vi jo nå.

Fra og med 2015 styrket vi vekstkommunetilskuddet – slik at kommunene skal få bedre mulighet til å håndtere «voksesmertene» som følger av raskt økende behov for å bygge ut bl.a. skole og barnehage. Og nettopp det å stimulere til vekst – og erkjenne at vi ønsker kommuner som både kan og vil påvirke egen vekst – er viktig. Derfor er det viktig å tilrettelegge og gjøre vekst mulig for flere. Norge trenger en mer næringsvennlig politikk lokalt og nasjonalt, ikke skatteøkninger og ekstra belastninger.

Det er derfor vi varsler at en andel av selskapsskatten fra 2017 skal tilbake til kommuner som har vekst i næringslivet – enten man hadde mye eller lite næringsliv fra før. I dag får kommunen null kroner av selskapsskatten. I Høyre mener vi det er rett at en andel av skatten blir igjen i kommuner som skaper vekst.

Det er veldig rart å høre rød-grønne politikere som argumenterer mot skatten fordi kommunene visstnok ikke selv kan påvirke om det finnes privat næringsliv eller ikke i kommunene. Jo visst kan de det. Det er en grov undervurdering av Kommune-Norge å påstå at norske kommuner som har et bredt og variert næringsliv, ikke har bidratt til dette selv – som om det bare er tilfeldigheter, lykke og fromme som avgjør om en kommune oppfattes som næringsvennlig eller ikke. Vi trenger næringsvennlige kommuner, men ja, vi trenger veldig gjerne flere kommuner som har muskler og kompetanse til å gjøre en skikkelig jobb på dette området.

Det er også for å styrke vekstkraften i hele landet at vi har rekordsatsing på samferdsel og veier, inklusiv fylkesveier. Medregnet 2016 er vi oppe i en økning på 1,2 mrd. kr til fylkesveiene siden regjeringsskiftet. Og det er av samme grunn – vekstkraft i hele landet – at vi nå innfører en fergeavløsningsordning, slik at det kan bli mer fylkesvei, mer fylkestunnel eller mer fylkesbru der man i dag er avhengig av en fylkesferge. Fra før vet vi at det var denne regjeringen som sørget for videreføring av rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene, en ordning de rød-grønne prøvde å skrinlegge. Dette gir også mer og bedre vei.

Tidligere denne uken var det en enstemmig næringskomité som sørget for å få vedtatt at kommuner som stiller sjøareal til rådighet, skal få en betydelig del av vederlaget som betales, og at kommunene skal få tilført midler gjennom et havbruksfond. Dette er en gledelig oppfølging av noe de fleste partiene også i kommunalkomiteen har vært opptatt av.

Jeg nevner veksttilskudd, næringsvennlig politikk, havbrukskommuner, selskapsskatt og styrking av samferdselstiltak fordi det i sum viser at vi gjør det lettere og mer lønnsomt for kommuner å bidra til noe både de selv og hele Norge trenger mer av nå: vekstkraftige lokalsamfunn med et variert og lønnsomt næringsliv, over hele landet.

En næringsvennlig politikk er og blir den viktigste distriktspolitikken vi kan føre. Vi har fortsatt særskilte ordninger med Nord-Norge-tilskudd, distriktspolitiske virkemidler og differensiert arbeidsgiveravgift. Men Norge som nasjon må alltid ha mer overskudd enn tilskudd, og da må vi ha mer politikk som gjør det mer attraktivt å tilrettelegge for næringsliv, og som gjør det lettere for næringslivet å drive lønnsomt. En slik politikk fører regjeringen.

Nesten hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren. Lærere, helsesøstre, sykepleiere, ingeniører og brannkonstabler er eksempler på yrker som viser den enorme bredden i det en kommune steller med og har ansvar for.

Å være en god kommune krever imidlertid mer enn penger. Det krever også at kommunen tiltrekker seg, beholder og utvikler dyktige medarbeidere. Da må man være en attraktiv arbeidsgiver og kunne tilby fagmiljø og muligheter for karriere og utvikling for dem som ønsker det. I tillegg kreves kompetente ledere som samarbeider med de ansatte, og som får den komplekse kommuneorganisasjonen til å fungere godt til sammen, sånn at man får laget gode tilbud til innbyggerne og samtidig får utnyttet ressursene man rår over, på en best mulig måte.

Dette sier jeg med all mulig respekt, for det å drive en kommune er antakelig noe av det mest komplekse man kan ha ansvar for i kongeriket. Det er ikke alle som betrakter kommunen fra utsiden som vet hvilket mangfold av tjenester, ansattgrupper, innbyggere, regelverk og omgivelser man må forholde seg til.

Regjeringens arbeid med en nasjonal kompetansestrategi, som er godt beskrevet i proposisjonen, er viktig i lys av dette. Men det er også slik at utfordringene mange kommuner står overfor – enten det gjelder tjenester til sårbare grupper, offensiv næringspolitikk eller evnen til å være en attraktiv arbeidsplass – understreker behovet for at det fortsatt er fullt trykk på kommunereformen.

Samarbeidspartiene tydeliggjør i dag også forventningen til at alle kommuner skal delta aktivt i reformarbeidet. Vi pålegger ingen å trekke en bestemt konklusjon, men vi forventer – faktisk – at man ikke melder seg ut og stiller seg utenfor debatten. Vi er også tydelige på at vi forventer at fylkesmennene oppsummerer og gir sine anbefalinger til regjeringen etter at kommunene har fattet sine vedtak.

Kommunene er godt i gang og har gode prosesser og samtaler lokalt, og så er det fortsatt et lite år til vi får se de fleste av svarene, antakeligvis, før sommeren 2016.

Vi har en regjering som forenkler, fornyer og forbedrer Norge, som styrker lokaldemokratiet og sørger for at staten blander seg mindre, som jakter tidstyver og fører en næringsvennlig politikk, noe som er viktig i en tid da Norge må gå fra særstilling til omstilling.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [10:56:37]: Etter min mening diskuterer vi i dag et av de viktigste skolepolitiske dokumentene, fordi vi i dag danner grunnlaget for hvordan både kommuner og fylkeskommuner kan forme morgendagens utdanning.

I mai la Utdanningsforbundet fram en undersøkelse hvor 60 pst. av skolelederne sier at de har fått dårligere økonomi de siste årene, det er blitt mindre handlingsrom, og vi leser jo stadig nyheter fra landets lokalsamfunn om kutt i lærerårsverk. Mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Tror representanten Jenssen vi ville fått større satsing på utdanning, kunnskap og skole dersom Kommune-Norge hadde fått mer penger neste år?

Frank J. Jenssen (H) [10:57:31]: Jeg tror norske kommuner forvalter pengene de får, godt, og jeg tror norske kommunepolitikere er opptatt av å få mest mulig – både lærerressurser, helse og barnehage – igjen for de pengene man får.

Jeg tror også representanten Håheim vet at når man setter sammen et samlet budsjett og et økonomiopplegg, er det faktisk slik at samtidig som vi styrker veksten i kommuneøkonomien til viktige velferdstjenester – og det gjør denne regjeringen: veksten er på linje med det de rød-grønne hadde de senere årene, og det imponerer ingen at Arbeiderpartiet i opposisjon plutselig finner på andre tall – så sørger vi også for en næringsvennlig politikk som gjør at vi kan få flere arbeidsplasser, som kan skatte mer og sørge for at vi faktisk får de inntektene norske kommuner skal ha i framtiden til å betale også for skole. Da er skatteøkninger til næringslivet det siste vi trenger.

Stine Renate Håheim (A) [10:58:32]: Jeg er litt usikker på hva svaret på mitt spørsmål er, så det hadde vært fint om jeg kunne få det i neste replikk.

Men det er jo også slik at da Utdanningsforbundet la fram sin undersøkelse, så sa bl.a. Steffen Handal, som er nestleder i Utdanningsforbundet, at «det er nærmest en frontkollisjon mellom nasjonale ambisjoner og kommunal virkelighet».

Så da er mitt spørsmål egentlig: Hvor stor troverdighet har Høyre når de snakker om at kunnskap er deres viktigste sak, når de største pengene, den største enkeltsatsingen, går på skattekutt for dem som har aller mest fra før, samtidig som vi nå ser kutt i lærerårsverk og kutt i grunnskolen i veldig mange av landets kommuner?

Frank J. Jenssen (H) [10:59:23]: Det vi vet, er at det viktigste for å få en skole av høy kvalitet, hvor elevene både lærer og trives, er at vi har dyktige lærere. Denne regjeringen har satset på det viktigste skolen trenger, nemlig dyktige lærere. Vi har en betydelig økning i antall lærere som nå får tilbud om og mulighet til å ta den etter- og videreutdanningen de selv ønsker seg. Det er ikke uten grunn at det er oversøkning til etter- og videreutdanning, selv om vi har økt på betydelig med midler som gjør at flere kommuner nå er i stand til å tilby kompetanseutvikling for sine lærere. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å få til en bedre skole. Hvis representanten Håheim vet om noe bedre og viktigere enn bedre lærere for å få til en bedre skole, må hun gjerne si fra.

Ellers kunne det jo, litt retorisk, være fristende å stille et spørsmål tilbake til Arbeiderpartiet – om man tror det blir flere arbeidsplasser i privat sektor av å skattlegge næringslivet hardere.

Heidi Greni (Sp) [11:00:39]: Representanten Jenssen hevder at det er større handlingsrom i kommunene nå enn det var under den rød-grønne regjeringen. Da er det underlig å lese om kutt i skolesektoren, kutt i eldreomsorgen, det er færre kommuner som budsjetterer med det anbefalte overskuddet; det er faktisk flere som budsjetterer med underskudd, og det er flere kommuner på ROBEK-lista.

I Aftenposten i dag kan vi lese at 45 flere kommuner har sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt. Det er klart at når krybba er tom, har kommunene to valg: enten å redusere tjenestene eller å innføre eiendomsskatt. Kurven for eiendomsskatt på privatboliger fikk en kraftig knekk i 2013 og går nå rett til værs. Høyre-ordførere som har gått til valg på at i deres kommune skal det ikke innføres eiendomsskatt hvis de kommer til makta, har nå sett seg nødt til å gjøre det. Det er neppe av lyst, men det er av nød. Er det slik at kommunepolitikerne har blitt altfor dårlige til å håndtere disse voldsomt gode budsjettene, eller hva er det som gjør at de må gå til kraftige kutt, hvis det er et så godt opplegg?

Frank J. Jenssen (H) [11:01:51]: Jeg registrerer at Heidi Greni må ha begynt å lese aviser i det siste, hvis det er først i det siste hun har sett at kommunepolitikere må gjøre prioriteringer. Det har man gjort i alle år, og jeg håper da inderlig at representanten Greni leste aviser og så tilsvarende oppslag da Senterpartiet selv satt med kommunalministeren. – Det er det ene.

Det andre er eiendomsskatt. Høyre-folk og jeg som Høyre-mann er ikke noe glad for at norske kommuner ser seg nødt til å gå til innføring av eiendomsskatt. Jeg registrerer av dagens artikkel at det er et betydelig antall senterpartistyrte kommuner som innfører eiendomsskatt. Hvis man leser artikkelen, vil man se at de aller fleste vedtakene om innføring av kommunal eiendomsskatt må ha vært fattet mens det ennå var rød-grønn regjering. Det tar faktisk litt tid å få innført eiendomsskatten. Så dette som har skjedd – ja, jeg er enig, det er ikke noen heldig situasjon at mange norske kommuner velger å innføre eiendomsskatt, men jeg tror at representanten Greni må ta medansvar, i og med at disse vedtakene ble fattet mens Senterpartiet satt med kommunalministeren.

Karin Andersen (SV) [11:03:04]: Det er ikke noen tvil om at norske kommuner trenger mer penger, både for å ansette flere lærere, for å få nok ansatte i omsorg og pleie og for å drive god næringsutvikling. Det nye systemet for selskapsskatt som regjeringen nå foreslår skal innføres, er ikke bare en omfordeling mellom kommuner, til kommuner der hjula går så det griner, og fra kommuner som opplever fraflytting og vanskeligheter, men det er også et opplegg for snikprivatisering i kommunene. For hvis man privatiserer barnehagene og eldreomsorgen, vil man få vekst i private arbeidsplasser, og det er det regjeringen har tenkt å telle.

Spørsmålet mitt til Frank Jenssen er: Tror Frank Jenssen og Høyre at kommuner som får mindre penger med dette opplegget, vil bli bedre til næringsutvikling, og hvorfor gjelder det da ikke alle kommuner?

Frank J. Jenssen (H) [11:04:10]: Vi synes det er riktig at norske kommuner som lykkes i å skape vekst i privat næringsliv, skal få mer igjen for det. Jeg synes det er mer oppsiktsvekkende at mange argumenterer som om man er prinsipielt imot at dyktige kommuner som får til å skape vekst i arbeidslivet, skal belønnes for det.

I den modellen som foreslås, er det for det første en relativt liten andel av de samlede skatteinntektene som foreslås omfordelt, men det gir en stimulans og er positivt for de kommunene som lykkes. Jeg synes det er viktig og riktig at norske kommuner kan jobbe for å bli enda mer næringsvennlige. Jeg synes det er riktig at norske kommuner kan lykkes fremover i å skape ny vekst i næringslivet. Det handler ikke om den jobben en har gjort før, om en har vært flink eller dårlig før. Samme hva slags utgangspunkt en har, om en er ved kyst eller på fjell, om en har stort eller lite næringsliv fra før, skal den innsatsen en gjør, belønnes. Vi tror, i motsetning til mange andre åpenbart, at norske kommuner selv er i stand til å påvirke egen næringspolitikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:05:26]: Det meste av den offentlige velferden produseres i kommunene. Det ropes på kommuner når det gjelder barnepass, utdannelse, omsorg, sosialarbeid, eldretiltak, tekniske tjenester og kulturtilbud. Det er derfor viktig at Stortinget innhenter og bruker de signal vi får om behovene, når vi i denne sal skal sette mye av rammene for lokaldemokratiets handlingsrom. Dette er et ansvar vi bør ha stor ydmykhet overfor.

Vi har bak oss en behandling av en stortingsmelding om kommunenes oppgaver knyttet til den forestående kommunereformen. Dette henger nøye sammen med dagens sak.

Kommuneproposisjonen i dag har en direkte sammenheng med den ideologi og det samfunnssyn vi bygger våre avgjørelser rundt. Kristelig Folkepartis ideologi er menneskeverd i sentrum, bygd på nærhetsprinsippet. Staten må gi rimelige rammer, slik at beslutninger som angår hverdagen for folk, skal tas så nær dem beslutningen gjelder, som mulig. Derfor bruker vi også frimodig betegnelsen «folkeparti».

Kristelig Folkeparti er glad for at den foreslåtte økningen i rammene for 2016 i hovedsak er lagt som frie midler. Det er lokalpolitikerne som kjenner sin kommune best. Øremerking bør bare brukes ved nye tiltak og for å gjøre spesielle løft på enkelte samfunnsområder.

Av proposisjonen framgår det at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektoren med 6–7 mrd. kr i 2016. Vi skulle gjerne sett at det var mer, men alle momenter tatt i betraktning er dette en kommuneproposisjon på det jevne. Rundt om i kommunene sies det: Jaja, realvekst og realvekst, det tror vi ikke før vi ser det. Og det skal vi lytte til, for ofte spises realveksten opp av økt behov, ikke minst på grunn av den demografiske sammensetningen. Men politikk er å prioritere og fordele knappe goder og ulemper.

Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Det gir utfordringer, men håndtert riktig og med den helseutviklingen vi ser blant unge seniorer, må vi som samfunn verdsette ressursene og ikke legge opp til passivisering etter rundet pensjonsalder.

Befolkningen i byområdene øker, og det medfører behov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester.

Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av det kommunale tjenestetilbudet øker. Min egen forventning til hva samfunnet skal stille opp med, er dramatisk forskjellig fra hva mine foreldres generasjon kunne forvente.

Vi står overfor en situasjon med mindre vekst i økonomien og høyere arbeidsledighet. Samtidig har kommunene et vesentlig vedlikeholdsetterslep på bygninger og anlegg. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig med tiltaksmidler som kan både motvirke arbeidsledighet, stimulere økonomien og bidra til å løse etterslepet. Som samarbeidsparti med regjeringen nøyer vi oss i denne omgang med å påpeke dette i merknads form og regner med at det blir lagt merke til.

Jeg er også glad for at en samlet komité kommenterer økningen i mottakere av sosialhjelp etter 2009, med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må vi forvente at det kan bli en fortsatt økning av kommunenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene i betydelig grad.

Som nevnt er det umulig å behandle kommuneproposisjonen uten å skule til den forestående kommunereformen. Stortingsflertallet har en målsetting om at kommunene blir mer robuste og i stand til å forbedre kvaliteten på tjenestene og styrke lokaldemokratiet. Det er flott å se at dette arbeidet er godt i gang i mange kommuner og regioner. I den sammenheng må vi stå sammen om å gi fra oss makt fra statlig nivå, slik at det blir en reell demokratireform.

I tråd med avtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015 skal regjeringen fordele 10 mill. kr i tapskompensasjon til fylkeskommuner med betydelig inntektstap. Kristelig Folkeparti er glad for å medvirke til at ordningen med ferjeavløsningsmidler styrkes betydelig, og vi må fortsatt ha fokus på og følge nøye med på konsekvensene for inntektssystemet for fylkeskommunene.

Kristelig Folkeparti har medvirket til gjennomslag når det gjelder reformprosessen, med tanke på å skape sterke regionenheter, nemlig folkevalgt regionnivå.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjettet blir det ikke flertall for å overføre skatteoppkreverfunksjonen. Det er Kristelig Folkeparti så langt tilfreds med.

Ellers er vi glad for en god kompensasjonsordning for ressurskrevende tjenester.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [11:10:44]: Jeg har lyst til å takke representanten for et godt innlegg med mange kloke refleksjoner, som jeg langt på vei deler, bl.a., fritt sitert, at vi må innhente og bruke de signalene vi får om behovet ute. I dag kan vi lese i Vårt Land hvor en partikollega av representanten Toskedal, representanten Bollestad, i dag sier:

«Da jeg leste om bruken av tvangspysj, ble jeg eitrande sint.»

– Det tror jeg er en følelse mange av oss deler. Videre sa Bollestad:

«Å bruke en slik tvangspysj er et symptom på travelhet.»

Mitt spørsmål blir da: Hvordan føles det for representanten Toskedal å forsvare og støtte en regjering som bruker de store pengene på skattefest til dem som har mest, samtidig som vi ser uverdige forhold i eldreomsorgen?

Geir S. Toskedal (KrF) [11:11:39]: Når det gjelder det oppslaget og den saken, deler jeg representanten Bollestads syn på at slik kan vi ikke ha det. Verdighet, etisk refleksjon og måter å behandle eldre på er for Kristelig Folkeparti en av hovedsakene, ikke minst ut fra vårt motto og vårt menneskesyn. – Så det deler vi fullt ut. Og vi regner med at våre representanter i kommunene også kjemper for det fullt ut.

Når det gjelder skatteletten, har ikke det vært Kristelig Folkepartis behov og ønske. Men vi støtter en regjering der vi har fått styrket kommuneøkonomien på lik linje med den veksten som var i rød-grønn periode. Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for mange saker som regjeringen i utgangspunktet ikke hadde med, bl.a. ressurskrevende tjenester innenfor rus og psykiatri.

Så er det slik at vi må lytte til signaler fra kommunene. Hvis det viser seg å være en skjevhet her, må vi ta tak i det.

Stine Renate Håheim (A) [11:12:37]: Jeg er glad for det svaret. Så skal representanten Toskedal vite at hvis han oppdager at det trengs mer penger der ute, så er det bare å komme til Arbeiderpartiet og stemme for våre forslag.

Jeg har et annet spørsmål knyttet til denne modellen for selskapsskatt, som på mange måter følger regjeringens store tanke om å ta fra dem som har minst og som sliter, og gi til dem som har mest, og hvor det går bra. Jeg kan, med respekt å melde, ikke forstå at det er en modell som Kristelig Folkeparti med sitt verdigrunnlag synes er en god modell. Så jeg lurer på om representanten kan si hva som er Kristelig Folkepartis standpunkt når det gjelder selskapsskatt, hvor man skal ta fra det store flertallet av kommunene, som kanskje trenger de pengene mest for å stimulere til vekst, og gi til de veldig få kommunene som allerede går veldig bra.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:13:34]: Først av alt takker jeg for tilbudet om å komme til opposisjonen – for de har alltid penger!

Dernest registrerer jeg at synet på selskapsskatt er en svær sak. Det er finanskomiteen som har hovedansvaret for den.

Når det gjelder dagens proposisjon, støtter ikke vi forslaget til selskapsskatt. Vi har ikke kunnet gå inn i det, fordi vi mener modellen ikke er innrettet på en optimal måte. Så vi har et annet syn på selskapsskatt enn det regjeringen og Venstre har. Det er fordi vi ønsker og er på leit etter en god modell. Jeg kan ikke her gjøre rede for alle variablene som må ligge inne i en slik modell, men vi er ikke tilfreds med den modellen som er lagt fram som et forslag fra regjeringen.

Heidi Greni (Sp) [11:14:34]: I kommunalkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2015 sier Kristelig Folkeparti i en egen merknad:

«Dette medlem vil peke på at omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting.»

I en felles merknad med Venstre slås det fast at:

«Disse medlemmene mener at en i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om det er behov for forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene som taper mest.»

Som kjent fremmer ikke regjeringen noen forslag til omlegging av kostnadsnøklene. Sammen med Arbeiderpartiet og SV fremmer Senterpartiet forslag om økt tapskompensasjonsordning. Vi har lagt fram forslag om å øke tilskudd til båt og ferje med 200 mill. kroner på den såkalte C-lista til de mest utsatte kystfylkene. Vil Kristelig Folkeparti støtte disse forslagene for å følge opp sine tidligere bekymringsmeldinger?

Geir S. Toskedal (KrF) [11:15:40]: Når det gjelder fylkesnøklene – altså økonomien til fylkeskommunene – ble det endelig revidert nå etter 20-30 års stillstand, som jeg ikke skal gå nærmere inn på, men det var en underlig opplevelse. Den er nå i tråd med de nøklene som myndighetene prøver mest mulig objektivt å legge til rette for.

Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass 60 mill. kr ekstra i budsjettsammenheng de neste fem år som kompensasjon. Det ble et tillegg på 10 mill. kr i år, som vi også er fornøyd med. Kristelig Folkeparti er redd for at det kanskje trengs mer midler og vil kjempe for det i budsjettene videre, men behovet må komme fram nå. Det har vært rapportert at ferje- og båtfylkene får problemer fordi det forstyrrer nøklene. Derfor ble det tatt ut som egen ordning, og i tillegg til 40 års rentekompensasjon er det nå lagt godt til rette for disse fylkene. Men vi vil følge den situasjonen veldig nøye videre.

Karin Andersen (SV) [11:16:50]: Jeg må si jeg er skuffet når representanten for Kristelig Folkeparti snakker om at det er flere som trenger sosialhjelp som om det er det største problemet for kommunene – som om det ikke skulle være det største problemet at veldig mange flere folk nå sliter og har det vanskelig.

Det andre er at det er mange saker i eldreomsorgen som viser at der trengs det mer folk. For eksempel meldte NRK for ikke lenge siden fra et sykehjem der en sykepleierstudent selv satt ved en døende pasient fordi det ikke var folk nok til å sitte der. Ingen skal da vel ligge alene og dø på et sykehjem. Det er da jeg lurer på den skatteletten som har tatt de pengene vi kunne ha gitt til kommunene for å ansette nok folk, eller følge opp folk som har det vanskelig. Hvilke saker er det Kristelig Folkeparti har fått gjennom i det samarbeidet de er i nå, og som er viktigere enn at det er nok folk i eldreomsorgen, og at det er penger nok til å hjelpe de mest vanskeligstilte i kommunene?

Geir S. Toskedal (KrF) [11:17:57]: Det er enkelte deler av kritikken som en tar alvorlig, og så er det andre deler som en undres over. Jeg berømmet nettopp komiteen for at hele komiteen har registrert bekymring for sosialomsorgen i framtiden. Når det gjelder eldreomsorg og behovet for hjelp der, tror jeg SV og Kristelig Folkeparti fort kan finne sammen. Det er en av våre største bekymringer at omsorgs- og helsetjenestene må være gode i kommunene.

Så spissformuleres det: Hva har Kristelig Folkeparti oppnådd? Jo, vi har fått på plass mer midler til rus og psykiatri, og vi har fått på plass mer penger til ressurskrevende tjenester. Jeg kan gå inn på ei lang liste, men tiden tillater ikke det. Det er i det hele tatt økning i frie midler som kommunene nå fritt kan disponere. Så skal vi følge med på signalene fra kommunene og arbeide videre i lag med SV – får jeg håpe – nettopp på disse områdene. Men kritikk som går på at Kristelig Folkeparti ikke kjemper for dette, godtar jeg ikke.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Heidi Greni (Sp) [11:19:26]: Senterpartiet fremmer forslag om å øke kommunesektorens inntekter med 3,570 mrd. kr. 2,5 mrd. kr av dette er frie inntekter fordelt med 2 mrd. kr på primærkommunene og 500 mill. kr til fylkeskommunene. I tillegg foreslår vi over 1 mrd. kr i budsjettmidler på særlige områder, som samferdselstiltak, næringsutviklingsmidler og styrket tilbud i skolen.

Regjeringens signaler for 2016 gir stramme økonomiske rammer for kommunene og viderefører den omfordelingen vi har sett de siste årene, fra kommuner som har lite fra før, til dem som sitter best i det.

Selv om det ligger an til en begrenset oppretting av skattesvikten kommunene opplever nå i revidert nasjonalbudsjett, som vi skal behandle på fredag, er det et sørgelig faktum at kommunesektoren i 2016 må slite med konsekvensene av skattesvikten i 2014 og 2015. De økonomiske rammene regjeringen har lagt opp til gjennom statsbudsjettene disse årene, har sviktet. Kommunene driver sin virksomhet innenfor statlig gitte rammer og har opplevd kutt i rammene som ikke blir kompensert. Da har kommunene én ting å gjøre: De må kutte i velferdstilbudet til innbyggerne. Det er folk som har rett til kommunale omsorgstjenester og skoleplass, som betaler prisen i form av dårligere tilbud.

KS har gitt ut informasjon om situasjonen i heftet «Skattesvikt – Kommunene og norsk økonomi». Her framgår det at kommunene i årene fra 2004 og fram til 2013 har oppnådd en merskattevekst i forhold til anslagene på 20 mrd. kr i løpende priser. Den rød-grønne regjeringen bidro til vekst i kommuneøkonomien gjennom at skatteinntekter utover anslag ble værende i kommunene. De to siste årene har kommunesektoren måttet dekke inn mesteparten av skattesvikten gjennom kutt i tjenestene eller ved økte avgifter og eiendomsskatt. Flere enn noen gang betaler kommunal eiendomsskatt for boligen sin, og satsene øker. Dette er stikk i strid med de lovnadene Høyre og Fremskrittspartiet ga i sine programmer. Lovnader som ikke følges opp i praksis, er ikke mye verdt.

Regjeringen har de siste to årene gjennomført en omfordeling kommuner og fylkeskommuner imellom som slår sterkt negativt ut for distriktene. De regionale utviklingsmidlene er kuttet med 30 pst. på to år. Vedtaket om nye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har ført til at Nord-Norge og kystfylkene har blitt de store taperne. I vårt budsjettopplegg retter vi opp noe av dette. Vi mener det må legges inn 600 mill. kr til regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene, og at det er nødvendig å styrke bevilgningene til ras-, skred- og flomsikring.

I komiteens høring fikk vi påvist hvordan de nye kostnadsnøklene underfinansierer de reelle kostnadene til båt- og ferjedrift i fylkene. Senterpartiet mener at kostnadsnøklene må gjennomgås på nytt, men inntil det er gjennomført, vil vi legge inn 200 mill. kr på C-lista under frie midler.

Senterpartiet foreslo i fjor å gjennomføre en ordning med ferjeavløsningsmidler over 40 år. Gjennom omlegging av kostnadsnøklene i fjor mistet fylkene sine muligheter til å finansiere bru eller tunnel som erstattet ferje, med avsetning fra egne rammebevilgninger. Nå følger en samlet komité etter. Det er bra, men Senterpartiet ønsker å se på om denne ordningen i tillegg bør gjelde båtruter.

Omleggingen av selskapsskatten, hvor kommunene skal få en ny inntekt basert på lokal verdiskaping, vil ta penger fra de fleste kommunene og gi til noen få. Senterpartiet har fått Finansdepartementet til å beregne virkningene. De var nedslående. 40 kommuner vinner, og 388 kommuner taper. Det er nok sheriffen av Nottingham og ikke Robin Hood som er regjeringens ideal i fordelingspolitikken.

I fjor økte vekstkommunetilskuddet med 330 mill. kr. Kommuner med lav vekst eller befolkningsnedgang betalte hele regningen. Senterpartiet gikk inn for økning i veksttilskuddet, men la det inn som økte rammer. Omleggingen av selskapsskatten har en langt større regning, på ca. 3 mrd. kr, som sendes til Kommune-Norge. Pendlerkommuner i sentrale strøk og de aller fleste distriktskommuner fikk kutt i sine rammer. De får beskjed fra regjeringen om å redusere sine velferdsytelser for at kommuner som er bedre stilt fra før, skal kunne styrke sine tilbud. Senterpartiet fremmer forslag om at regjeringen legger bort forslaget til omlegging av selskapsskatten.

Opplegget regjeringen presenterer for å stimulere privat verdiskaping i kommunene, har også en annen virkning som ikke blir beskrevet, men som de kanskje ser som en positiv bivirkning. Når kommunene skal få tilbake en del av lokal verdiskaping basert på lønnsgrunnlaget i det lokale næringslivet, betyr det at det gis ekstra kommunal gevinst for dem som privatiserer eldreomsorg, skole og barnehage.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet har satt fram, og de vi er sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bjørn Lødemel (H) [11:24:59]: Ein samla komité slår fast at effektivisering, fornying og modernisering av offentleg sektor er avgjerande for å sikre velferda til enkeltmenneske og for å forvalte fellesskapen sine ressursar på ein god måte. Det betyr at Senterpartiet også er einig i det. Likevel går Senterpartiet imot omtrent alle dei reformene som regjeringa legg fram, og også flesteparten av dei reformene som har blitt vedtekne i Stortinget den siste tida. Spørsmålet mitt er: Kva for konkrete tiltak vil Senterpartiet gjennomføre for å effektivisere, fornye og modernisere offentleg sektor, slik at ein sikrar velferda til enkeltpersonar og næringslivet?

Heidi Greni (Sp) [11:25:45]: Senterpartiet er selvsagt enig i at vi må effektivisere og optimalisere de kommunale tjenestene, men for oss er ikke effektivisering det samme som å slå sammen til store enheter. Snarere tvert imot vil ofte stordriftsulempene bli større enn fordelene ved slike sammenslåinger. Det virker som regjeringen har stor tro på at bare alt blir stort nok, så blir det effektivt nok, og alt blir såre vel. Jeg lurer på om representanten Lødemel har sett undersøkelsene som viser at tjenestene faktisk er bedre i de minste kommunene, og at innbyggerne er mer fornøyd med tjenestene i de minste kommunene – helt stikk i strid med tanken om at det er store enheter som gir det aller, aller beste tilbudet.

Vi må fortsatt jobbe med å effektivisere kommunal sektor. I vår tid startet vi «Sammen om en bedre kommune»-prosjektet, et veldig godt prosjekt, der arbeidsgiver-, arbeidstaker- og brukerorganisasjonene går sammen om å finne bedre og mer effektive løsninger.

Helge André Njåstad (FrP) [11:27:07]: Eg merka meg med glede at Senterpartiet applauderte einigheita knytt til ferjeavløysingsmidlar. At det er Senterpartiet sin idé med 40 år, er vel å dra det litt langt, men det er hyggjeleg at ein sluttar seg til når dei fire samarbeidspartia peika på 40 år først.

Spørsmålet mitt er likevel: Eg viste i hovudinnlegget mitt til at då Hidra skulle byggjast ut og det var fremja proposisjon, så sa den raud-grøne regjeringa at 20 år ferjeavløysing er nok. Så sa fylkestinget at det er ikkje godt nok, me byggjer ikkje ut, og så gjorde ein ingenting. Så i realiteten er det som står igjen etter dei raud-grøne, at ein la 20 år på bordet og ikkje gjekk lenger. Kvifor gjorde ikkje Senterpartiet meir viss ein er så oppteken av ferjeavløysing? Dei sat med både kommunalministeren og samferdselsministeren i åtte år, og så var 20 år det dei klarte å leggja på bordet til fylkesvegar.

Heidi Greni (Sp) [11:28:04]: Senterpartiet fremmet ved behandlingen av kommuneproposisjonen i fjor det forslaget som nå blir vedtatt enstemmig av komiteen. Så hvem som har funnet opp kruttet, kan vi diskutere både vel og lenge, men det var i hvert fall vårt forslag som ble nedstemt av flertallet her i salen for et år siden. Vi er veldig glade for at vi nå har fått gjennomslag for det. Behovet ble jo ekstra prekært i og med omleggingen av kostnadsnøklene til fylkeskommunene, for da ble det stengt for muligheten til at fylkeskommunene selv kunne sette av midler til investeringsfond som de kunne bruke til ferjeavløsning. I og med at kostnadsnøklene ble lagt om slik at det ikke lenger er kystlinje som teller, forsvant den muligheten. Derfor ble dette aktualisert spesielt da kostnadsnøklene ble lagt om.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:29:10]: Jeg lyttet til innlegget til Senterpartiet og hører at de også har 2–3 mrd. kr ekstra å dele ut, som opposisjonen for øvrig har det privilegium å kunne fremme. Vi leter jo alltid etter logiske beslutninger og etter prinsipper mest mulig tverrpolitisk. Ett av dem har KS stilt seg bak, nemlig at når det gjelder skatteinntekter, skal en kommune som har overskudd, få disponere overskuddet i fond og ting de måtte ha bruk for. Når skatteinntektene svikter, i større eller mindre grad, skal kommunen på samme måte ha ansvar for å disponere sine midler. Dette går egentlig på tilliten til lokalpolitikere. Jeg ser fram til å høre Senterpartiets redegjørelse for hvordan de ser på dette prinsippet, når de nå i dag har så mye penger å dele ut.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Greni (Sp) [11:30:12]: Det sies fra regjeringspartiene at rammen er omtrent på lik linje med det som var i rød-grønn tid, og det er ikke så langt unna sannheten. Men det som er sannheten, er at de da har med et etterslep på 2 mrd. kr i skattesvikt fra 2014, og det er ikke noe som kommunene kan noe for selv, det er en feilberegning fra Finansdepartementet. Om en ikke skal kompensere det fullt ut, så må vi i alle fall sørge for at kommunene blir satt i stand til å levere gode tjenester til sine innbyggere. I og med at de har det etterslepet med seg, klarer de altså ikke å levere like gode tjenester i 2015, og de vil heller ikke klare det i 2016, når de skal betale etterslepet fra 2014 og 2015. Så det som bør være vårt store mål, er at kommunene fortsatt kan levere gode tjenester, og så må vi se på hvor mye vi da er nødt til å kompensere. Jeg tror ikke at den kompensasjonen som kom i revidert nå, vil gjøre kommunene i stand til å levere like gode tjenester.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

André N. Skjelstad (V) [11:31:45]: Kommunene er grunnsteinen i velferdssamfunnet vårt, et av grunnvilkårene for at vi skal ha likeverdige muligheter i hele landet og legge til rette for at folk kan bo der de ønsker. Kultur- og fritidstilbud er viktig, og det må være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. En satsing på barn og unge er en av nøklene når det gjelder det.

En stadig effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er helt avgjørende for å sikre vår framtidige velferd. Det er helt avgjørende for å sikre nok arbeidskraft innenfor velferdsproduksjon i årene framover. Derfor er det viktig at en får en bærekraftig kommunestruktur framover som tar høyde for det, slik at en får flyttet mer makt og myndighet til kommunene, noe som vil gi innbyggerne større påvirkning på egen hverdag.

Dagens kommunestruktur står i sterk kontrast til dagens bo- og arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, bl.a. innen helse og omsorg.

Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter og rundskriv – ikke minst. Derfor vil Venstre flytte mer makt nedover, og nærmere folk, for å legge til rette for at innbyggerne får et bedre tilbud i sine nærmiljø.

Venstre har gjennom flere år arbeidet målrettet for å redusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Det er viktig å gi alle barn gode muligheter for å gå i barnehage og delta i skolefritidsordningen. Derfor prioriterer vi å redusere satser for lavinntektsfamilier og utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene gjennom fleksibelt opptak, noe som gir muligheter for at flere får barnehageplass når en trenger det. I tillegg til kapasitet må det også satses på kvalitet og kompetansekrevende tiltak for ufaglærte i barnehagene.

En av de viktigste kommunale oppgavene er å sikre at barn og unge har en god oppvekst, og her spiller helsestasjoner og skolehelsetjeneste en sentral rolle. Det er viktig å styrke den kommunale barneverntjenesten og stimulere til at det blir et tettere samarbeid mellom skole og barnevern. Den økende arbeidsledigheten blant ungdom og den høye frafallsprosenten i videregående skole er bekymringsfullt. Det er viktig med tidlig innsats i første leveår og de første årene i skolen, men det må også settes inn mer konkrete tiltak, bl.a. økning av lærlingtilskudd for å få flere lærlinger inn i arbeidslivet. Arbeidet med å få flere ungdommer i jobb vil også bli prioritert av Venstre framover.

Kommunen er svært viktig for å kunne gi gode pleie- og omsorgstilbud, fra hjemmehjelp til sykehjemsplasser. Dette er viktige tjenester for innbyggerne, som bidrar til at de får en sikker og verdig alderdom. Mange av dem som jobber innenfor pleie og omsorg, er kvinner, og det er viktig at kommunene bidrar til at flest mulig av dem får heltidsstillinger innenfor den sektoren. Venstre vil samtidig understreke viktigheten av en god kompensasjonsordning for kommuners utgifter til ressurskrevende tjenester.

Vi mener videre at stemmerett ved å gi tillit og ansvar også er et viktig moment i forbindelse med lokalvalg. Derfor mener Venstre at å gi ungdom stemmerett når de er 16 år, vil være å forvalte den tilliten godt, og de kan selv forvalte den på lik linje med dem som er over 18 år.

Venstre er veldig tilfreds med at ferjeavløsningsordningen for fylkesveiferjene har kommet på plass, med en økning fra regjeringens forslag til det vi kommer til å vedta i dag, på 40 år. Venstre vil signalisere at det, på samme måte, er nødvendig å få på plass den samme ordningen for riksveiferjene. Det er et viktig distriktspolitisk virkemiddel.

Kostnadsnøkler kan ikke være statiske; en må til enhver tid vurdere de objektive virkningene opp mot de satte kriteriene. Landet er variert, og folk må ha de samme mulighetene til å bo i alle delene av det. Derfor har Venstre vært tydelig på, når det gjelder tapskompensasjon, at de fylkene som har tapt mest, måtte få en mykere overgang. Derfor er vi også tilfreds med at det er 10 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett, som kommer til nettopp det, sånn at en ikke får utilsiktede virkninger, spesielt opp mot videregående opplæring, for det kan ikke være et mål at flest mulig av elevene skal være borteboende.

Venstre ønsker sterkere kommuner som er aktive utviklere av sine lokalsamfunn, inklusiv tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser. Derfor er det viktig at kommunene belønner dem når de lykkes i å legge til rette for næringsliv og nye arbeidsplasser. Derfor støtter Venstre en innføring av selskapsskatt. Dette er også i lys av den varslede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017.

Vi i Venstre har lenge vært tydelig på at vi ønsker å innføre et naturressursskatteregime for vindkraft, på lik linje med det en har på vannkraft, sånn at kommunene sitter igjen med større andel av inntektene fra næringen. Vi er videre tilfreds med at et bredt flertall nå bidrar til å styrke kommunene som stiller næringsareal til havbruk, der en nyter godt av et havbruksfond.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [11:36:53]: Venstre er jo ikke bare med på, men sterkt for forslaget om å innføre den såkalte selskapsskatten til kommunene. Den omfordeler, etter de tallene som vi kjenner i dag, ca. 3 mrd. kr – i forslaget står det vel 2,9 mrd. kr. Etter det vi kan forstå ut fra de tallene vi også har, er det et førtitalls kommuner som vil tjene på ordningen, og i Nord-Trøndelag – representantens eget fylke – vil alle kommuner, unntatt én, tape på dette.

Da blir spørsmålet: Hvordan mener Venstre og representanten Skjelstad at en sånn ordning er en bra ordning for kommunene, i f.eks. Nord-Trøndelag? Og: Hvordan vil dette sette kommunene i Nord-Trøndelag – og f.eks. Østfold, hvor alle kommunene vil tape på en slik innføring av selskapsskatten – bedre i stand til å utvikle sitt næringsliv, når de faktisk får mindre penger til å drive næringsutvikling for?

André N. Skjelstad (V) [11:37:55]: For det første så er vi for innføring av selskapsskatt, som representanten påpeker, og så må vi jo komme tilbake og se på nøyaktigheten rundt modellene.

Men jeg blir jo litt overrasket over en tidligere ordfører som er uenig i at det å legge til rette for næringsliv og verdiskaping i kommunene er negativt. Dette er etter min mening, også som lengeværende kommunepolitiker, nettopp en av de verdiene som det er å skape nye arbeidsplasser, og da har jeg litt vanskelig for å forstå hvorfor dette skal være så negativt, for gjennom denne tilretteleggingen skaper man også velferd. Det trodde jeg representanten Lauvås var enig i, men jeg kan kanskje ha tatt feil der.

Stein Erik Lauvås (A) [11:38:51]: Jeg er, som representanten Skjelstad er inne på, så heldig å ha fått være kommunepolitiker, lokalpolitiker, i mange år. Jeg har også vært heldig som har fått reise rundt og besøke veldig mange kommuner, snakket med mange ordførere og rådmenn, og bortimot uten unntak jobber de alle – nesten litt hver dag – ganske hardt med å skape og legge til rette for at flere skal etablere sin bedrift i egen kommune. Og hvis representanten Skjelstad har en annen oppfatning av det, vil jeg gjerne høre hvilke kommuner han mener da overhodet ikke gjør jobben sin med å forsøke å skape næringsutvikling i egen kommune. Jeg har en helt annen oppfatning enn representanten Skjelstad, som tydeligvis mener at drøyt 380 ordførere, rådmenn og kommunestyrer i denne forbindelse er noen unnasluntrere og ikke ønsker arbeidsplasser i egen kommune.

Men dersom nå modellen skulle vise at dette får disse utslagene, som vi hittil har kunnet regne oss fram til, vil Venstre da endre syn på selskapsskatten?

André N. Skjelstad (V) [11:40:01]: For det første: Ut fra den lange inngangen til dette fra en tidligere ordfører fra Østfold har jeg ingen mistro til at ordførere ikke prøver å legge til rette for næringsutvikling, heller ikke de som sitter i de lokale kommunestyrene. Jeg tror nettopp at de ser verdien i å kunne skape velferd, skape arbeidsplasser. Da er nøkkelen kanskje å være med og stimulere til at det også blir en premiering av dem som klarer å få på plass enda flere arbeidsplasser.

Når det gjelder nøkler, er det bestandig sånn at en aldri vet hvor treffsikkert det er før en får sett det. Det vil vi nå kunne se – i lys av en ny inntektsnøkkel neste år – og da vil vi være helt sikre på å treffe dette 100 pst. Men selve incitamentet mener jeg er veldig riktig, med at en da legger til rette for dem som kan skape nye arbeidsplasser. Men jeg skjønner for så vidt at representanten Lauvås fortsatt ikke er helt enig i det.

Heidi Greni (Sp) [11:41:09]: Komitéflertallet – Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – viser i en merknad til rapporten fra regjeringens ekspertutvalg og mener den er et godt utgangspunkt for videre arbeid og diskusjon i kommunene om kommunereformen. De sier også at de er positive til at regjeringen arbeider med reformen og fokuserer på demokratiutfordringene.

Kommunereformen vil føre til en stor reduksjon i antall kommunestyremedlemmer, fra 11 000 til kanskje 4 000. Signy Vabo ble spurt om det var et demokratisk problem at antallet ble redusert, og svarte da at det ikke var noe problem, men en fordel, fordi konkurransen da ble større, underforstått at det ble flere å velge blant når en skulle velge kommunestyrerepresentanter.

Er Venstre enig med Vabo i at færre kommunestyrerepresentanter er en fordel for lokaldemokratiet, underforstått at kvaliteten på dagens lokalpolitikere er for dårlig?

André N. Skjelstad (V) [11:42:10]: Jeg tror kvaliteten på lokalpolitikere er rimelig god i hele landet. Jeg betviler ikke det. Selvfølgelig vil det bli noen færre.

Venstre har, som sagt, aldri gått inn for å strupe antallet i kommunestyrene. Men jeg tror også det vil være en fordel at de som er lokalpolitikere, har reelle muligheter til å øve innflytelse på den reelle situasjonen. Jeg har selv sittet såpass lenge i et kommunestyre at jeg vet at det er nettopp det en skal vedta, som er hovedbiten i dette. Så vil det selvfølgelig være noen utfordringer med at det kan bli noen færre kommunestyrerepresentanter. Men jeg tror at summen vil være et lokaldemokrati som vil stå seg over tid. Da en gjorde dette før oss, med en kommunereform i 1964 – fra 700 kommuner til rundt 428 – ble det også færre lokalpolitikere. Jeg tror at også vi klarer å skape et godt lokaldemokrati ut av at det blir noen færre kommuner.

Karin Andersen (SV) [11:43:23]: Det er ikke noen tvil om at både kommunereformen og omleggingen av selskapsskatten er et opplegg for sentralisering og privatisering. Hvordan man tenker seg at kommuner som sliter med fraflytting, der f.eks. hjørnesteinsbedriften mister en stor kontrakt, skal kunne bli bedre til å legge til rette for næringslivet ved å miste penger, er en gåte.

Men SV og Venstre har i hvert fall vært enige om én ting når det gjelder privatisering, og det er at vi har ønsket åpenhet om kontraktsforhold og alt som angår avtaler som kommunen gjør med private. Derfor er det med stor forundring jeg ser at Venstre ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at man skal få «åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, (…) bemanningssituasjonen,» (presidenten klubber) «ved tjenester kommunene har ansvaret for». (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: André N. Skjelstad, vær så god.

André N. Skjelstad (V) [11:44:33]: Representanten Andersens har en interessant inngang til omstilling i norske kommuner. Jeg bor selv i en industrikommune der vi har måttet omstille ganske mange ganger. Kommunen har selvfølgelig bidratt, men det er ingen tvil om at hvis vi ikke hadde hatt muligheten fra det private næringsliv, hadde vi heller ikke klart å lykkes da vi for et par år siden fikk på plass 60 nye arbeidsplasser i bedriften som hadde blitt lagt ned noen år tidligere. Det er helt avgjørende at en har et privat næringsliv, men det er selvfølgelig også avgjørende at det offentlige stiller opp. Den gangen stilte også fylkeskommunen opp, i partnerskap med kommunen. Jeg kan ikke skjønne representanten Andersens iboende mistillit til det private, for en klarer ikke å løse det å få på plass arbeidsplasser bare gjennom det offentlige.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin Andersen (SV) [11:45:46]: SV mener at kommunene forvalter noen av de aller viktigste funksjonene i samfunnet: skole og omsorg, kultur, tilrettelegging for næringsliv, klima- og miljøansvar. Derfor mener vi at det kommunene trenger nå, er penger nok til å utføre de oppgavene de allerede har, for det har de ikke nok til. De trenger ikke flere oppgaver, de trenger mer penger.

De trenger også litt mer penger til å kunne gjøre ting på eget initiativ. Det har de heller ikke nok til i dag. Derfor øker vi rammen mest av alle partier, med 6 mrd. kr. Det er det behov for – bl.a. fordi man drar med seg en skattesvikt på over 2,5 mrd. kr, som ikke er kompensert – fordi kommunene har behov for å styrke skolen, barnehagene, eldreomsorgen og kulturtilbudet, og nettopp fordi de trenger å være bedre tilretteleggere for næringslivet. Det trenger alle kommuner, og ingen blir bedre av å få mindre penger. Og vi styrker det altså med halvparten av det som regjeringen og flertallet har valgt å gi ut i skatteletter til de aller rikeste i dette landet. Det å styrke kommuneøkonomien er særdeles viktig i situasjoner der man sliter litt med økonomien. Det er en viktig motkonjunkturpolitikk, og man oppnår gode ting, som det virker som om alle er enig i, men som man ikke ønsker å finansiere godt nok.

Kommunene må tilby også vanskeligstilte familier et mye bedre tilbud enn det man gjør i dag. Jeg hører at noen er redd for at sosialhjelpen øker. Ja, den gjør det, og da må man ha noe annet enn tvang å by på, som regjeringen ønsker seg – man må ha penger å tilby de familiene som trenger hjelp, en økonomi som gjør at de står på beina. De trenger penger, slik at ungdommene som faller ut av videregående skole, får et tilbud, f.eks. om kvalifiseringsprogram. Det virker godt. Regjeringen satser ikke på det.

Vi trenger at det er flere ansatte i eldreomsorgen. Det har kommet undersøkelser, bl.a. rapporten «Menneskerettigheter i norske sykehjem», som slo fast at til og med grunnleggende menneskerettigheter brytes. Vi har fremmet forslag om dette, og vi ser at det er behov for en bemanningsreform i kommunene som sikrer at det er nok ansatte. Det er også behov for at kommunene har penger til å ta inn lærlinger i omsorgsfag og helsefag. Kommunene har bare lønnsutgifter og ikke inntekter på lærlinger, slik private bedrifter har. Derfor har vi lagt inn rom for dette i kommuneøkonomien, og at det også skal være mulig å satse på flere sykehjem.

Barn og unge trenger flere voksne de kan stole på, og de trenger at det er nok lærere på skolen, slik at lærerne har tid til å snakke med alle elever hver dag. Det er dessverre slik at mange elever ikke får nok tilpasset opplæring. Barna trenger flere voksne, og de trenger sunn mat og mer tid til å bevege seg. Det er bra for læring og for helsen. Barna og familiene trenger at vi nå får på plass en reform med heldagsskolen, og SV er glad for at flere partier etter hvert slutter seg til dette og ser at det er nødvendig. Leksene kan gjøres på skolen med en lærer til stede. Og bred metodebruk i skolen er usedvanlig viktig for at alle elever skal bli sett.

Det har vært en diskusjon om eiendomsskatt i dag, og jeg har lest Aftenposten i dag. Jeg har også lest at finansministeren mener at kommunene ikke har bruk for eiendomsskatten. Det er altså 10 mrd. kr. Det er 10 mrd. kr som landets finansminister – og leder i Fremskrittspartiet – mener at kommunesektoren tydeligvis skal kutte. Det kunne jo vært interessant å vite hvilke stillinger det er, hvilke lærere som skal sies opp, hvilke sykehjem som skal ha færre ansatte – og det vil gå voldsomt ut over kommunesektoren. Så jeg var ganske sjokkert over den uttalelsen fra finansministeren.

Noen kommuner vokser. SV mener at de kommunene skal ha veksttilskudd, men vi vil legge dem oppå rammen og ikke trekke de pengene fra kommuner som sliter med fraflytting.

Jeg tar herved opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frank J. Jenssen (H) [11:51:16]: I en tidligere replikk – jeg tror det var til Kristelig Folkeparti – gikk Karin Andersen høyt på banen og nærmest til angrep på Kristelig Folkeparti med hensyn til fattigdomssatsing og andre ting. Karin Andersen har jo vært veldig tydelig på at for SV er det viktig å avskaffe fattigdom. Det har jo tidligere vært en av SVs kampsaker og er det kanskje fortsatt. Likevel er det et faktum at da SV gikk ut av regjering, var det flere fattige barn i Norge enn da SV gikk inn i regjering.

Spørsmålet er: Hva var det da for SV som var viktigere enn å avskaffe fattigdommen? Var det forsvarsbevilgningene, var det asfaltbevilgningene eller var det andre ting?

Karin Andersen (SV) [11:52:07]: Jeg registrerer at dette spørsmålet om barnefattigdom nå kommer fra et parti som da de kom i regjering, som det første de gjorde var å fremme forslag om å øke barnefattigdommen med mange tusen. Man foreslo altså å fjerne barnetillegget for dem som er på uføretrygd. De ville ha mistet over 30 000 kr i året. Man foreslo å fjerne to år på overgangsstønaden. Dette er altså de familiene som har dårligst råd, og som har størst sjanse for at familien skal forbli i varig fattigdom. Det var vanskelig å slåss for noen av disse tiltakene da vi satt i regjering, men det lignet jo ikke på det vi har sett nå, der regjeringen går målrettet på de fattigste barnefamiliene og foreslår kutt for dem.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:53:09]: SV ønsker jo å være et aktivt parti, og de har mange teorier og ideologi omkring styringsprinsipper, men når det gjelder kommunereformen, så opplever jeg dem reaktive. For isteden for å ta imot en aksjon fra regjeringen, får vi en reaksjon. Jeg skal ikke beskylde dem for å være reaksjonære, men selvmotsigelser holder de seg med. SV skriver i proposisjonen at kommunene må bygge kompetanse, de må bli sterkere, de må bygge innen juss, innen bygg og anlegg osv. – og samtidig er de imot kommunereformen. Men skal en få denne kompetansen på plass, må en jo ha større kommuner. Mener da SV at demokratiet fortsatt skal leve videre i interkommunale selskap og aksjeselskap, siden de holder seg med den selvmotsigelsen?

Karin Andersen (SV) [11:54:05]: Dette var et innlegg som ikke rimer med sannheten. SV er ikke imot at kommuner slår seg sammen; vi er imot regjeringens tvangsreform i kommunesektoren. Det er jo oppsiktsvekkende hvis Kristelig Folkeparti nå mener at man skal fjerne kvalitetskrav til f.eks. ulike tjenester i kommunene – at man der ikke skal ha noen krav til at de ansatte som skal utføre disse oppgavene, og som skal gjennomføre også nasjonal statlig politikk på viktige områder, skal ha kompetanse.

Ja, interkommunalt samarbeid er ikke noe problem. Jeg registrerer til og med at når Kristelig Folkeparti nå har vært med på å si at man skal legge f.eks. kollektivtrafikken til store kommuner, så innser man plutselig at det blir fryktelig mange aktører der. Da må man sjøl peke på at disse kommunene – som nå får et nytt ansvar de aldri har bedt om å få – nå kanskje må samarbeide i større enheter enn det også fylkeskommunene var. For å si det sånn: Jeg tror forvirringen er større i Kristelig Folkeparti enn det de har tatt inn over seg.

André N. Skjelstad (V) [11:55:22]: Representanten nevnte ordet «forvirringen». Da blir jeg litt usikker, for i noen av merknadene fra SV i det som vi behandler i dag, påviser SV at lånegjelden er svært høy og at en renteøkning vil slå raskt ut. Og mange kommuner har mange kortsiktige lån og behovet for investeringer er stort framover innenfor både skole og sykehjem, men spesielt sykehjem.

Så lurer jeg på: Har den erkjennelsen da kommet de to siste årene? Er det ikke sånn at dette er likelydende med de store behovene også tidligere – ikke minst da SV satt i regjering? Er det dét som forvirrer nå, at en er ute av regjering og har blitt så klarsynt at en ser at disse utfordringene plutselig har dukket opp? Eller er det slik at Senterpartiet og Arbeiderpartiet mente at dette ikke var nødvendig?

Karin Andersen (SV) [11:56:21]: Utfordringene har vært store lenge, men lånegjelden har økt veldig, og det er mange kommuner nå som har kortsiktige låneavtaler – vi har bl.a. hatt møte med Kommunalbanken, som sier at de ikke har kapasitet til å ta over disse lånene kortsiktig hvis det skulle skje store endringer i rentemarkedet. Det er én ting.

Det andre er at denne regjeringen har gjennomført et historisk stort skattekutt og gitt pengene til de aller rikeste. De pengene er det faktisk mulig å bruke på en annen måte. Og når det rommet er ledig, så velger altså SV å bruke dem på flere ansatte i eldreomsorgen, slik at gamle skal slippe å være redde og alene, og på flere lærere i skolen, slik at hver enkelt elev kan bli sett og få mer kunnskap, mer sjøltillit og gå ut av skolen med en stor tro på seg sjøl. Vi ønsker å styrke bl.a. kommunens mulighet til å følge opp folk som er vanskeligstilte, og vi styrker også klima- og miljøarbeidet i kommunesektoren, som jeg registrerer at Venstre ikke gjør.

Mazyar Keshvari (FrP) [11:57:29]: Jeg vil gjerne ha svar på det spørsmålet representanten Jenssen stilte representanten Andersen, og som hun nektet å svare på. Vi har jo med tid og stunder sett at et av varemerkene til representanten Karin Andersen er å moralisere overfor politiske konkurrenter og motstandere, og hun var veldig klar i sin replikk til Kristelig Folkeparti på at så lenge man har uløste oppgaver på et område, f.eks. barnefattigdom, og man ikke har klart å avskaffe det, vil det si at man har prioritert feil.

Representanten Jenssen var, helt riktig, i sin replikk inne på at barnefattigdommen økte beviselig i den tiden Sosialistisk Venstreparti var i regjering, og da må jo representanten Andersen klare å svare på det spørsmålet med sin egen logikk: Hva var det som var viktigere enn å avskaffe barnefattigdom, ettersom den økte med Sosialistisk Venstreparti i regjering?

Karin Andersen (SV) [11:58:32]: Jeg kan, for å si det sånn, ta imot kjeft fra de som er vanskeligstilte, men jeg tar det ikke fra partier som sjøl aktivt fremmer forslag for å gjøre flere barnefamilier og barn fattige. Da SV satt i regjering, fantes det ikke noe flertall på Stortinget for en bedre politikk på dette området. Det gjør det nå, og det er grunnen til at jeg kritiserer Kristelig Folkeparti som nå kunne ha gått til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og fått flertall for forslag som hadde vært bedre for å styrke bl.a. de fattige barnefamiliene. Det gjør de ikke. Det flertallet eksisterte ikke da SV satt i regjering, da var det ikke noe flertall som var bedre enn den regjeringen i dette Stortinget. Tvert imot mente både Høyre og Fremskrittspartiet også da det samme og la fram de samme kuttforslagene med hensyn til barnefattigdom, og nå øker barnefattigdommen ytterligere. Og FN har akkurat lagt fram en rapport som viser at barnefattigdommen i Norge under vår regjeringstid faktisk gikk ned.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:59:57]: Først av alt vil jeg takke komiteen for en grundig og god behandling av kommuneproposisjonen, som er en svært viktig og omfattende sak.

Denne proposisjonen legger rammer for noen av de aller viktigste oppgavene vi skal løse neste år. Det handler om hvordan vi skal sette kommunene i stand til å tilby gode barnehager, som gir barn trygghet og gode muligheter for utvikling. Det handler om å legge rammer for at skolen skal gi hver enkelt elev en mulighet for å lære seg mest mulig, slik at de får de beste muligheter i livet. Det handler om kommunenes mulighet for å gi god omsorg til unge og eldre som trenger bistand til å mestre hverdagen. Og det handler om å styrke det sosiale sikkerhetsnettet, slik at flere løftes opp og færre faller utenfor.

De rammene vi legger for kommunesektoren i dag, blir også avgjørende for hvordan kommunene kan ivareta sitt ansvar for tekniske tjenester og for samfunnsutvikling. Og det handler ikke minst om hvordan kommunene utvikler seg som arena for lokaldemokrati og som arbeidsgivere.

Det gleder meg at den innbyggerundersøkelsen som nå er lagt frem, viser at innbyggerne er mer fornøyd med de kommunale tjenestene i dag enn det de var for to år siden. Jeg merker meg også at innbyggerne totalt sett er mest fornøyd i de kommunene som har mer enn 20 000 innbyggere.

For å lykkes med de viktige målene for kommunesektoren i tiden fremover må vi sørge for at kommunene har gode og forutsigbare rammer, og at ressursene er rettferdig fordelt i hele landet. Med de inntektsrammene vi varsler for kommunesektoren neste år, har vi lagt til rette for at kommunene fortsatt kan videreutvikle sine velferdstilbud til sine innbyggere. Vi varsler en vekst i de samlede inntektene på 6–7 mrd. kr og en vekst i de frie inntektene på 4,5–5 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene er dermed på linje med den gjennomsnittlige veksten de senere år.

Dersom vi skal få et helhetlig bilde av den faktiske økonomiske situasjonen i kommunene, må vi imidlertid se på flere faktorer enn prosentvis inntektsvekst. Det handler også om utvikling i kostnader. Både i 2014 og i 2015 ser vi at ulike elementer trekker i forskjellig retning. Skatteinntektene er svakere enn forutsatt, men vi ser også at utgiftene, bl.a. til lønn og demografiutvikling, blir lavere enn forventet. Regjeringen har etter en helhetlig vurdering foreslått å styrke kommunenes rammer med 1,1 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett. Etter forhandlingene med Kristelig Folkeparti er dette økt til 1,2 mrd. kr.

Jeg merker meg at Arbeiderpartiet, som gjennom hele denne våren har svartmalt situasjonen i Kommune-Norge og snakket om behovet for kutt i kommuneøkonomien, faktisk foreslår å bevilge mindre penger til kommunene enn det de borgerlige partiene gjør for 2015. Det betyr at troverdigheten til det partiet som har forsøkt å svartmale, ikke er spesielt stor. Vi viderefører også den praksis som har hatt bred politisk oppslutning, nemlig at det ikke skal være noen automatikk i at skattesvikt kompenseres, men at man gjør en konkret vurdering av den totale økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Ifølge KS er det reelle økonomiske handlingsrommet i kommunene for 2014–2016 vel så godt som de tre foregående år under Stoltenberg-regjeringen.

Regjeringen mener det er nødvendig å bedre tilbudet til mennesker som sliter med rus og psykiske helseutfordringer. Vi styrker nasjonale tilbud og gir kommunene rom for økt satsing lokalt. Innenfor de frie inntektene har vi lagt føringer som skal sikre at kommunene prioriterer skolehelsetjenesten og et forbedret tilbud innen rus og psykisk helse. Vi gjorde det i 2014, vi gjør det i 2015, og vi foreslår det for 2016. Nå forventer vi at kommunene følger opp og gir tilbudet til mennesker som sliter, et løft. Men selv om det økonomiske opplegget for kommunesektoren er godt, vil det fortsatt være nødvendig å gjøre krevende prioriteringer. Det er fortsatt nødvendig å jobbe for at ressursene brukes på en enda bedre måte. Det er situasjonen i dag, slik den også var det under de åtte foregående årene.

I fjor oppdaterte vi kostnadsnøklene til fylkeskommunene og sørget for at de i større grad reflekterer fylkeskommunenes faktiske utgifter til kollektivtransport, videregående skole og andre tjenester. Etter årevis med utsettelse av omleggingen er vi nå i ferd med å fase inn et mer rettferdig system. Vi vet det innebærer omstillinger i noen fylker, men omstillingen fases gradvis inn og med en god overgangsordning. Det er imidlertid viktig å huske på at fylker som Rogaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Buskerud, Oslo, Vestfold og Møre og Romsdal i mange år har fått betydelig lavere overføringer enn behovene i disse fylkene tilsier. Når de rød-grønne uttaler seg kritisk til den omleggingen vi har gjennomført, skal de huske at det er innbyggerne i disse fylkene som har betalt prisen for at nødvendige endringer har vært utsatt i lang tid. Den omleggingen vi nå gjør, vil gi de nevnte fylkene en bedre mulighet til å gi et mer likeverdig tilbud til sine innbyggere.

Et av regjeringens hovedsatsingsområder er å bygge landet. Gjennom en kraftig økning i investeringene i vei, jernbane og kollektivtransport sørger vi for at folk kan komme trygt hjem, og at varene kan komme raskt frem. Bevilgningene til fylkesveier er økt med over 1 mrd. kr siden 2013, og vi varsler en ytterligere økning neste år. Denne økningen er en viktig del av regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.

Jeg er også glad for at Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om en fergeavløsningsordning også for fylkesveifergene. Dette vil gjøre det mulig for mange fylker å erstatte ferger med bro, vei og tunnel. Denne viktige reformen vil gjøre en stor forskjell i hverdagen for både folk og næringsliv i distriktene. Mange av stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre har stått på for at denne ordningen blir gjennomført. Gjennom forlik med de borgerlige partiene utvides den til 40 år, og det vil selvsagt regjeringen følge opp. Det er også viktig å merke seg at det er gjort et betydelig arbeid med å oppdatere kostnadsnøklene for båt og ferge, og resultatet er at nøklene i større grad fanger opp de reelle utgiftene til dette formålet. Vi ser imidlertid også at det fortsatt er behov for å jobbe videre med, og forbedre, ordningen.

De rammene Stortinget legger for kommunene i dag, er ikke bare viktige for å fordele verdier og ressurser. Det er også viktig å legge til rette for at kommunene kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser. Jeg er glad for at flertallet på Stortinget støtter forslaget om å la kommunene beholde en større andel av verdiene som skapes lokalt, gjennom en tilbakeføring av deler av selskapsskatten. Den modellen vi skisserer, vil gi alle kommuner en mulighet til å få en andel av denne inntekten. Når vi baserer inntekten på vekst i lønnssum, får kommunene en motivasjon til å legge bedre til rette for vekst. I stedet for å belønne gammel næringsstruktur belønnes kommuner for nye arbeidsplasser. Det er spesielt viktig i en tid med omstilling i norsk økonomi, der mange må finne nye næringer å leve av. Samtidig er det opplegget vi foreslår, moderat, og det vil derfor også ha moderate omfordelingsvirkninger.

Alle brikkene er ikke på plass i den nye ordningen. Det er heller ikke mulig å vite på forhånd hvilke kommuner som vil få vekst i den perioden som skal legges til grunn for beregning av den nye inntekten. Det vi vet, er at det er riktig og viktig at verdier som skapes i kommunene, også kommer lokalsamfunnet til gode. Jeg merker meg at også i denne debatten tar Arbeiderpartiet til orde for skatteøkninger. Er det én ting arbeidsplassene i små og store samfunn ikke trenger, er det skatteøkninger i en tid for omstilling. Det virker som Arbeiderpartiet har gått bort fra eller glemt det gamle slagordet om å skape verdiene før de fordeles. Skal vi sikre velferdssamfunnet i årene som kommer, må vi sørge for en god næringspolitikk, sørge for at det skapes verdier. Det gjør vi gjennom å investere i infrastruktur og gjennom å legge bedre til rette for den kommunale næringspolitikken.

Dersom kommunene skal lykkes med å gi gode tjenester til sine innbyggere, er ikke milliarder nok. Vi trenger først og fremst mennesker. Kommunene trenger alle de gode medarbeiderne og fagfolkene som ser innbyggerne og deres ulike behov, og som samarbeider og sørger for gode tilbud hver dag. Hvis kommunene skal vinne kampen om arbeidskraften fremover, må de være enda bedre arbeidsgivere. Det handler bl.a. om å sørge for at de ansatte hele tiden kan videreutvikle sin kompetanse og få spennende utviklingsmuligheter i kommunene.

Regjeringen gjennomfører nå et kunnskapsløft med en historisk satsing, bl.a. på kompetanseutvikling for lærere i kommunene. Aldri før har så mange lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning. Vi jobber også systematisk med kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren, i barnehagene og på mange andre områder. Det skal også utarbeides en mer overordnet strategi, der også de ansattes organisasjoner trekkes med, slik jeg legger merke til at også opposisjonen er opptatt av.

Vi står nå foran et lokalvalg, der utfordringer og muligheter i lokalsamfunnet skal debatteres i hele landet. Det er fristende å drive kortsiktig overbudspolitikk med mer penger og flere tiltak. Jeg tror imidlertid ikke at kommunene er tjent med urealistiske løfter om gull og grønne skoger.

Ja, kommunene skal få bedre økonomiske rammer. Men det er også nødvendig å fornye, forenkle og forbedre de kommunale tjenestene, slik at ressursene brukes på en enda bedre måte. For å hjelpe kommunene i jakten på tidstyver utarbeider departementet nå en veileder – eller en kokebok – for kommunene. Målet er at ansatte skal bruke mindre tid på unødvendig rapportering og byråkratiske prosesser og mer tid på å gi innbyggerne bedre og raskere hjelp. Flere kommuner har allerede gode resultater å vise til:

ROBEK-kommunen Vestre Toten går foran i kampen mot tidstyvene. De har avslørt tidstyver som tilsvarer 33 årsverk, og ifølge Kommunal Rapport har nesten 22 fått mer konstruktivt arbeid i stedet. Rådmannen sier at de bare så vidt har begynt. Oslo kommune bygger ut tilbudet innen velferdsteknologi. Det gir eldre mulighet til større trygghet i hverdagen, og flere eldre kan få gode tilbud. Stavanger kommune har kommet langt i å digitalisere tjenester, bl.a. innenfor plan og bygg.

La meg til slutt si at jeg er glad for at stortingsrepresentant Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet er engasjert i eldrepolitikken. Det er et engasjement som står bredt hos alle partier her i salen. Men Arbeiderpartiet bommer i sin kritikk. La meg bare vise til at statsminister Jens Stoltenberg i 2009 lanserte et løfte om full sykehjemsdekning som et av de rød-grønnes viktigste løfter. I 2011 sa Helga Pedersen at nå skal vi sette oss nye mål, og fram til 2015 skal vi jobbe dag og natt for å sikre full sykehjemsdekning eller heldags omsorgsbolig til dem som trenger det.

I 2015 sa en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, som nå er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, at Arbeiderpartiet hadde mislyktes i regjering.

Det er fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen, men vi har gjennom å styrke tilskuddene til sykehjem og omsorgsboliger fått en betydelig økning i antall søknader og antall boenheter med tilsagn om tilskudd. Det er økt fra 1 378 plasser i 2013 til 2 463 plasser i 2014.

Også de nye KOSTRA-tallene, som kom i går, bekrefter at vi er på rett vei, at dekningen av enerom går opp, at antall legetimer går opp, og at antall ansatte innenfor helse og omsorg i kommunene går opp.

Mye er ugjort, men vi er på rett vei.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) [12:15:07]: Det virker som at angrep er det beste forsvar, og statsråden lever åpenbart i villfarelse når han hevder at Arbeiderpartiet vil stemme imot ekstrabevilgninger på 1,2 mrd. kr til kommunene i revidert. Det kommer vi til å stemme for, men i tillegg mener vi at hele skattesvikten til kommunene skal kompenseres på slutten av året.

Jeg har lagt merke til at kommunalministeren ved flere anledninger har brukt begrepet «historisk satsing» om årets kommuneopplegg, og jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet også er strålende fornøyd med neste års opplegg og omtaler det som tidenes beste. Det er vi åpenbart uenige om.

Det jeg vil be kommunalministeren kommentere, er noe annet, for hensikten med kommuneproposisjonen er jo å gi kommunene forutsigbarhet for neste år. Derfor er mitt spørsmål: Vil kommunalministeren garantere at de i det minste får beholde de minimumsrammene de er forespeilet for neste år, eller må rådmenn og ordførere i juni neste år planlegge for ytterligere kutt hvis det kommer en ny skattesvikt?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:16:14]: Her var det litt forskjellig. Først når det gjelder opplegget for 2015, så er det en realitet at i revidert nasjonalbudsjett, når det voteres her på fredag, blir det mindre penger med Arbeiderpartiets opplegg, enn det de borgerlige partiene er blitt enige om.

Jeg har registrert at Arbeiderpartiet stemmer for de 1,2 mrd. kr som de borgerlige partiene er blitt enige om, men Arbeiderpartiet kutter i overkant av 40 mill. kr, som en kompensasjon til kommunene for økte administrative utgifter.

Så er det ikke riktig at jeg har beskrevet kommuneopplegget som historisk. Jeg har snarere tvert imot vært veldig nøyaktig med å gi nøkterne beskrivelser av kommuneopplegget. Det har også KS gitt anerkjennelse for, for det har vært et problem at rød-grønne politikere hele tiden har snakket kommuneopplegget opp, og så har det blitt mindre penger etter hvert. Men det jeg har tillatt meg å fremheve, er at det er en veldig sterk satsing på rus og psykisk helse, og det er jeg glad for – og vi kommer til å fortsette den satsingen.

Helga Pedersen (A) [12:17:19]: Jeg vil si at det er ganske frekt av statsråden å si at når vi stemmer imot de 40 mill. kr som regjeringen har påført kommunene i form av økte administrasjonskostnader, framstilles det som et kutt. Dette er jo penger som burde vært brukt til barnehageplasser, ikke til mer byråkrati, som regjeringen har sørget for.

Jeg la merke til at kommunalministeren ikke svarte på spørsmålet mitt. Derfor stiller jeg det en gang til: Kan kommunalministeren garantere at kommunene får beholde det minimumsopplegget de nå er forespeilet av regjeringen for neste år? Eller risikerer vi at de står i nye kutteprosesser i juni om ett år, hvis det kommer en ny skattesvikt? Eller er det sånn at kommunalministeren tenker at kommunene må baserer seg på å øke eiendomsskatten ytterligere?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:18:11]: Andre får jo vurdere hva som er frekt eller ikke frekt. Jeg konstaterer bare ganske kjølig at med Arbeiderpartiets opplegg, når det voteres på fredag, blir det mindre penger til kommunene enn det det blir med de borgerlige partienes opplegg.

Det synes jeg står i ganske sterk kontrast til den melodien vi har hørt fra Arbeiderpartiet gjennom hele denne våren. Vi var jo også på samme samling med 500 kommunalpolitikere for bare noen uker siden, og jeg antar at representanten fra Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, også merket seg at kommunepolitikerne jevnt over var godt fornøyd med det opplegget som vi presenterte.

Så kommer vi til å videreføre den praksis som det har vært bred politisk enighet om, at det ikke er noen automatikk i at skattesvikt skal endres. Jeg tar til etterretning at Arbeiderpartiet i opposisjon har en annen politikk enn den de hadde i posisjon. Vi viderefører det det har vært bred politisk enighet om. Nå har vi foretatt en helhetlig vurdering, og derfor tilfører vi kommunene mer penger.

Tore Hagebakken (A) [12:19:22]: Jeg konstaterer at statsråden må være på desperat jakt etter dårlige argumenter. Jeg vil anbefale statsråden å konsentrere seg om den saken vi har til behandling i dag, og da har Arbeiderpartiet inne 3 mrd. kr mer enn sittende regjering – bare verdt å ta med seg.

Men så må jeg spørre i forbindelse med det som står i Aftenposten i dag, at det er 48 flere kommuner, hvorav flere blå-blå, som har innført eiendomsskatt. Noen prøver å legge skylda på tidligere regjeringer, det syns jeg er rimelig frekt, så jeg spør rett ut: Er kommunalministeren enig med finansministeren i at dette er pytt, pytt – 10 mrd. kr? Dette behøver ikke kommunene inndrive, det er bare å effektivisere i tillegg til den gullkantede økonomien som finansministeren tydeligvis mener vi har nå. Er Sanner enig?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:20:12]: Beskrivelsene var kanskje noe i overkant. Jeg har ikke behov for å legge skylden på noen. Når det gjelder eiendomsskatt, er det en lokal beslutning, og det er en konsekvens av det lokale selvstyret. Så hvis kommunene velger å innføre eiendomsskatt, er det det kommunale valget, og det er noe man må stå til rette for, eller ansvarlig for, overfor velgerne.

Vi har nå sett på de kommunene som har innført eiendomsskatt, og det er ikke slik at de har lavere vekst i de frie inntektene. De har en vekst i de frie inntektene som gjør at man får dekket demografi og pensjon og også kostnadsveksten i kommunene. Så er det en lokalpolitisk vurdering om man skal innføre eiendomsskatt eller ikke, og jeg tar kommunenes valg til etterretning.

Heidi Greni (Sp) [12:21:04]: Regjeringen, med støtte fra Venstre, vil fra 2017 gjeninnføre en modell for kommunal selskapsskatt ved at en andel av skatt beregnet av veksten i lønnssum i privat sektor skal tilfalle kommunene. Senterpartiet har fått Finansdepartementet til å beregne fordelingsvirkningen mellom kommunene ved å anvende foreslått modell på årene 2011–2013. Svaret på kjøringen viser at 40 vekstkommuner kommer ut med økte inntekter, de øvrige 388 taper. I Østfold, Hedmark, Oppland og Telemark taper alle kommunene. I Vestfold, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det én kommune som vinner, og resten taper.

KS sier i sin kommentar til forslaget at det ikke er noen grunn til å tro at kommunenes tilrettelegging for næringslivet endres som følge av dette forslaget, og at det kun representerer en alternativ fordeling av en del av rammetilskuddet til kommunene. Det er ca. 3 mrd. kr som omfordeles. Bekrefter Finansdepartementets kjøring at dette vil gi en fornuftig omfordeling kommunene imellom, etter statsrådens mening?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:22:18]: Bare til opplysning så er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har foretatt disse beregningene, og alltid når vi vurderer ulike endringer i inntektssystemet, foretar man beregninger. Men konsekvensen, hvis det hadde vært gjennomført på et tidligere tidspunkt, er at min egen kommune – Bærum – og Asker og Oppegård taper, mens Sør-Varanger i Finnmark vinner. Hva illustrerer det? Jo, det illustrerer at ulike kommuner har mulighet til å vinne på dette systemet, og vi mener at det er riktig at kommuner som legger til rette for lokal verdiskaping og vekst i lokal verdiskaping, også får økte inntekter. Jeg er litt forundret over at Senterpartiet, med Senterpartiets tradisjon, ikke er villig til å diskutere en gjeninnføring av en lokal selskapsskatt og at kommunene får beholde noe av verdiskapingen. For oss er det viktig. Ikke minst når vi nå går inn i en omstillingsperiode, er det viktig at kommunene motiveres til å legge bedre til rette for vekst og verdiskaping.

Heidi Greni (Sp) [12:23:27]: Senterpartiet har tro på at lokalpolitikerne også i dag gjør det de kan for å skape lokale arbeidsplasser, og jeg tror ikke det vil endres noe med denne omleggingen.

Mitt andre spørsmål går på det med kommunereformen. Senterpartiet har hele tiden hevdet at dette er en sentraliserings- og privatiseringsreform, og omleggingen av selskapsskatten og den modellen som er valgt, tilkjennegir vel at nesten alle grep som blir gjort, er for å skape mer privatisering og mer sentralisering. Modellen belønner kommuner som setter bestemor ut på anbud, ved at fordelingen beregnes basert på lønnsgrunnlaget i privat sektor. Da oppgavemeldingen ble lagt fram, var kommentaren fra Helgesen:

«Jeg har sagt før at en reform som i praksis fører til at det folkevalgte regionale nivå svekkes, er en reform for enda mer statlig styring.»

Det er altså mindre demokrati. Skjønner statsråden at flere og flere deler Senterpartiets syn på at kommunereformen er en sentraliserings- og privatiseringsreform?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:24:31]: Jeg har ikke registrert at det er noen økt oppslutning om det synet. Jeg registrerer at det er en del oppslag om det i Klassekampen, men jeg har ikke registrert at det er noen bred tilslutning til det synet som representanten nå gir uttrykk for.

Formålet med kommunereformen er å sikre sterke kommuner som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Jeg er overbevist om at det er det beste tiltaket for å forhindre for sterk sentralisering, sørge for at flere av dem som har vært ute og studert, reiser hjem og bosetter seg i sin gamle kommune. Det er det som er formålet med reformen.

Jeg er litt forundret over den manglende tilliten til lokalpolitikerne når man sier at gjeninnføring av denne selskapsskatten vil føre til at nå vil kommunepolitikerne sette bestemor ut på anbud, og vi får storstilt privatisering. Jeg har større tillit til lokalpolitikerne enn som så. Jeg er overbevist om at de tenker på innbyggernes velferd når de foretar sine lokale valg.

Karin Andersen (SV) [12:25:45]: SV har tillit til at kommunene faktisk kan disponere en mye større del av økonomien, at de klarer det, og at de er interessert i å drive næringsutvikling uten den type skjeve omfordelingsmidler som Høyre har.

Men det var en ting i Sanners innlegg som jeg var helt enig i. Det han sa, var at det handler om mennesker, altså ansatte i kommunene, hvis vi skal få gode tjenester, og at man må vinne kampen om dem. I proposisjonen står det at i 2023 trengs det bare i helse- og omsorgssektoren 28 000 flere, og jeg regner med at det er heltidsstillinger og ikke deltidsstillinger. Da er det litt oppsiktsvekkende at det ikke ligger inne noen virkemidler i denne proposisjonen for å trappe opp antall ansatte, f.eks. slik SV mener, at vi må ha bemanningsnormer i både skoler og barnehager sånn at vi når dette målet, og at kommunene får kompensert utgiftene de har, når de f.eks. tar inn lærlinger, for det er nødvendig i helse- og omsorgsfag bl.a.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:26:50]: Det gleder meg at vi er enige om at det handler om mennesker, og at det er avgjørende for de kommunale velferdstjenestene og også tilbudet i skolen at kommunene vinner kampen om å få ansatt flere.

Det våre tall, som bygger på KS’ tall, viser, er at bare for å opprettholde dagens velferdsnivå, uten nye krav til kommunene, er det behov for 50 000 flere ansatte i kommunene om to kommunestyreperioder. Det er i barnehage, det er i skole, og det er 28 000 innenfor helse og omsorg. Det betyr at vi må satse over et bredt område. Vi må sørge for kompetansehevende tiltak, vi må sørge for at flere ufaglærte kan bli faglærte, og at vi utvikler kommunen som arbeidsgiver.

Det er viktig også med kampen mot tidstyver, for det kan frigjøre arbeidskraft fra å gjøre administrative jobber til å gi bedre tjenester til innbyggerne. Vi må også sørge for at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske rammer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Hagebakken (A) [12:28:07]: Jeg vil håpe at kommunal- og moderniseringsministeren har et noe høyere presisjonsnivå i sitt daglige arbeid i departement og regjering enn det han demonstrerer her i dag når det gjelder påstanden om at vi i Arbeiderpartiet har mindre penger til kommunene i inneværende år. Jeg minner i korthet om følgende: I vårt budsjettopplegg for inneværende år lå det inne 3,4 mrd. kr – 3 400 000 000 kr, sagt på en annen måte – til kommunesektoren oppå regjeringas opplegg for inneværende år. I tillegg ville vi ha sendt med norske kommuner 2 mrd. kr i skattekompensasjon, som regjeringa gikk imot. Det er en del penger, i tillegg til at vi gir en garanti for at vi skal dekke inntektstapet i inneværende år. Og så får statsråden seg til å stå her og prøve seg med noen teknikaliteter for å framstille det som om vi er dårligst på kommuneøkonomi. Det synes jeg var noe drøyt – for å si det med konduite.

Fra en annen Høyre-representant ble det sagt at vi angivelig var imot tiltak mot barnefattigdom. Jeg viser bare veldig kort til det Karin Andersen sa om den politiske situasjonen i denne salen rundt det spørsmålet, og jeg vil bare kontant avvise ethvert forsøk på å framstille Arbeiderpartiet også som en slags versting i en slik sak. Jeg håper at resten av debatten vil ha et høyere saklighetsnivå, og det mener jeg dypt og inderlig.

Arbeidsledigheten øker, og nå er den på 4,2 pst. Det er egentlig mye etter norske forhold. Det tilsier at kommuneøkonomien må stimuleres for å holde ledigheten nede, i tillegg til at det utvilsomt er et stort behov for å tilføre mer penger til de kommunale oppgavene, særlig innen skole og omsorg. Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for de kommunale tjenestene og i kampen mot arbeidsledigheten, og disse to ambisjonene er det både mulig og ikke minst smart å kombinere. Det er det vi ønsker å gjøre.

Det siste vi trenger nå, er at ansatte innen basistjenestene i samfunnet vårt må ut av jobben på grunn av trang kommuneøkonomi, eller at nyutdannede innenfor svært viktige fagfelt ikke får jobb.

Skattekutt har ingen dynamisk effekt, ifølge Finansdepartementet sjøl, i hvert fall ingenting som synes å være bevist så langt, og bidrar svært lite eller ingenting til å bedre sysselsettingssituasjonen, mens vi vet at en stimulert kommuneøkonomi har betydelig og positiv effekt – og det for hele landet. Å stimulere kommuneøkonomien utgjør samtidig en stimulans for næringslivet, så her er det bare en vinn-vinn-situasjon. Dette er også sterkt understreket fra fagforeningshold, med Landsorganisasjonen og Fagforbundet i spissen.

Penger til skattekutt kunne vært disponert til styrking av velferdstilbudet og sysselsettinga i Kommune-Norge. Det kunne ha gitt tusenvis av arbeidsplasser, og mange uheldige velferdskutt kunne vært unngått. Det er dette som er vårt alternativ. Med vår politikk bruker man pengene på de store oppgavene.

Under den rød-grønne regjeringa før finanskrisen var den årlige veksten i kommunalt sysselsatte på om lag 10 000. Under finanskrisen var veksten helt oppe i 15 000, mens den de fire siste åra under Stoltenberg-regjeringa i snitt lå på 6 000. Men hva er situasjonen nå? Det er nærmest nullvekst, i en tid da flere blir ledige, samtidig som stadig flere trenger velferdstjenester av forskjellig grad rundt omkring i hele landet vårt.

I denne kommuneproposisjonen foreslås det en realvekst i de samlede inntektene til neste år på bare 1,3 pst. til 1,8 pst. – langt under snittet de ti forutgående åra. Ser en på de frie inntektene, vil nesten halvparten gå til å dekke opp økte demografikostnader og sannsynligvis om lag 900 mill. kr til økte pensjonskostnader, så det er noen penger som er igjen, men det er veldig mange bindinger. Og som Helga Pedersen var innom, er vi svært usikre på hva som vil skje med skatteinngangen neste år, og om det vil bli gitt noen kompensasjon. Når skatten svikter, som så langt synes å være tilfellet, svikter også den sittende regjeringa. Dette holder ikke, med tanke på oppgavene som kommunene skal løse, og ikke har det noen effekt, slik vi ønsker, med hensyn til å stimulere sysselsettinga. Nå er tida inne for å skuffe på mer «køl» – tida er inne for å ha litt ambisjoner.

Bjørn Lødemel (H) [12:33:26]: Eg kan trygt forsikre Hagebakken om at både Høgre, regjeringa og regjeringspartia har store ambisjonar.

Regjeringa har lagt fram ein offensiv og framtidsretta kommuneproposisjon som omtalar mange viktige reformer. Han viser til behov for omstilling og effektivisering i offentleg sektor og ikkje minst til løysingar på dagens og framtida sine utfordringar. Det økonomiske opplegget for kommunane er også godt. Det blir lagt til rette for ein vekst i frie inntekter for 2016 på nivå med gjennomsnittet dei siste åra.

Ein samla komité viser til at det er brei oppslutnad om kommunesektoren si viktige rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og ein understrekar betydinga av kommunane sin posisjon som arena for eit sterkt lokaldemokrati. Det er også verdt å merke seg at ein samla komité meiner at effektivisering, fornying og modernisering av offentleg sektor er avgjerande for å sikre velferda for enkeltmenneske og for å forvalte fellesskapet sine ressursar på ein god måte. Ein samla komité viser også til at effektivisering, omstilling og fornying er heilt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innanfor viktige velferdsområde i åra framover. Dette er heilt i tråd med det som regjeringa og regjeringspartia har som si hovudmålsetjing for offentleg sektor i åra framover.

Vi har altså ei regjering som fornyar, forenklar og forbetrar offentleg sektor i eit tempo som ein knapt nok har sett maken til tidlegare. Ho fjernar unødvendige rapporteringskrav, arresterer tidstjuvar i stort omfang, og ho gjennomfører digitalisering og omorganisering i stort tempo.

Gode døme på det daglege arbeidet som regjeringa gjer for effektivisering og forenkling, er større vektlegging av lokalt sjølvstyre ved motsegn, forenkling av plan- og bygningslova, klart språk og betre styring og leiing i offentleg sektor. Alt dette er svært bra og framtidsretta.

I kommuneproposisjonen blir dei samla inntektene for kommunesektoren auka med 6–7 mrd. kr. Av dette blir det lagt opp til mellom 4,5 mrd. kr og 5 mrd. kr i frie inntekter. Dette svarar til ein realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 pst. og 1,5 pst. Dette er på linje med gjennomsnittleg vekst i perioden 2008–2014.

Regjeringa føreslo også ei tilleggsløyving til kommunesektoren på 1,1 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Det blei auka til 1,2 mrd. kr i budsjettavtala mellom regjeringspartia og samarbeidspartia i revidert nasjonalbudsjett. Dette er eit solid bidrag til å styrkje det økonomiske handlingsrommet til kommunane, og løyvinga er grunngjeven i ei heilskapleg vurdering av den økonomiske situasjonen i kommunane, der skattesvikt er eitt moment. Dette er alt anna enn sveltefôring av kommunane, som raud-grøne politikarar brukte som skremmeskot i valkampen i 2013.

Når det gjeld fylkeskommunane, har det blitt innført nytt inntektssystem. Eit gamalt inntektssystem frå 1990-åra har blitt varsla frå den raud-grøne regjeringa kvart år dei siste åra, utan at det kom lenger enn at det blei varsla. Dette er det andre året i denne omlegginga, og regjeringa legg opp til å vidareføre tapskompensasjonen for dei fylkeskommunane som tapar mest. Då komiteen handsama denne omlegginga sist, var det sterke protestar, m.a. frå mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, på grunn av reduksjon av overføringane til fylkeskommunen dei komande åra. I år har mykje av den kritikken stilna.

Regjeringa har svara på komiteen sine merknader frå handsaminga av kommuneproposisjonen 2014 ved at det blir jobba med ein gjennomgang av båt-/ferjekriteria og innføring av ei ny ferjeavløysingsordning for fylkesvegane – den er på plass. I proposisjonen viser regjeringa til at ho vil arbeide vidare med båt-/ferjenøklane fram til kommuneproposisjonen i 2017. Det er viktig at dette arbeidet blir sluttført i den komande kommuneproposisjonen.

Når det gjeld ferjeavløysingsordninga for fylkesvegane, er dette eit fantastisk gjennombrot for vegbygging på kysten av landet vårt. Ein samla komité føreslår 40 år i kompensasjon for ordninga. I ein merknad frå regjeringspartia og samarbeidspartia viser ein til at staten i dag overfører midlar til fylkeskommunane gjennom inntektssystemet for å setje dei i stand til å ha ferjetilbod der det er behov for det for å binde saman vegnettet og folk og næringsliv som bur på øyar, fjordsider og liknande. Dei same partia har også fleire viktige merknadar som styrkjer ferjeavløysingsordninga. Ordninga skal prisjusterast, og fylkeskommunane kan sjå fleire ferjesamband i fellesprosjekt for å få ei mest mogleg samordna ordning.

Regjeringa og samarbeidspartia legg til rette for ei formidabel satsing på bygging av bruer til erstatning for ferjer, noko som vil leggje til rette for stor vekst og verdiskaping på kysten av landet vårt. Dette er distriktspolitikk av beste sort, også for mitt heimfylke, Sogn og Fjordane.

Stine Renate Håheim (A) [12:38:40]: Det er mulig at kommuneproposisjonen ikke er en kioskvelter i de norske hjem, men sannheten er jo at det vi debatterer her i dag, er helt avgjørende for velferden til folk flest.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner. Vi vil ha tidlig innsats i skolen og styrke arbeidet mot frafall, vi vil ha flere barnehageplasser fylt med god kvalitet, og vi vil ha en verdig alderdom der våre eldre får trygghet og god omsorg. Derfor vil Arbeiderpartiet til neste år bruke 3 mrd. kr mer på kommunene enn regjeringen, for det er i kommunene at velferden skapes.

Regjeringen har så langt prioritert annerledes – 12 mrd. kr i skattekutt til de få. Samtidig gjøres det smertefulle kutt i mange kommuner.

Debatten om kommuneøkonomi handler jo i bunn og grunn om hverdagen vår, om alle de lykkelige familiene som nå venter barn til høsten, men som ikke helt vet hvordan hverdagen skal gå opp når det ikke finnes en barnehageplass.

Vi ser at mange kommuner må kutte i barnehagene – det er ikke nok plasser. Ikke fordi lokale folkevalgte ønsker det sånn, eller fordi de mener det er klokt, men fordi et stramt kommuneopplegg i år kombinert med stor skattesvikt gjør at mange kommuner ikke har noe valg.

Stikk i strid med de festtalene høyresiden holder om kunnskap og lærere, kuttes det nå i skolen. Utdanningsforbundet har gjort en undersøkelse som viser at seks av ti skoleledere nå mener den økonomiske situasjonen i skolen deres er blitt dårligere de siste årene – færre lærere og mindre tid til å se hver enkelt elev og sørge for tilpasset opplæring. Jeg roser gjerne regjeringens satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Det er det tverrpolitisk enighet om i denne sal. Men skal vi lykkes med å gi alle elever de samme mulighetene til å nå sitt fulle potensial, trenger vi flere lærere, lærere som har tid til å følge opp hver enkelt elev. Da må vi følge opp de store, fine ordene i denne sal med mer penger til kommunene.

Denne debatten handler også om alle de barn og unge som ikke får hjelp når de trenger det. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 15 pst. og 20 pst. av barn og ungdom har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen, ungdom som sliter med å leve opp til de idealene som samfunnet påtvinger dem. Jakten på det perfekte gjør mange av våre barn og unge syke, og altfor mange av dem møter en stengt dør når de vil snakke med en helsesøster på skolen.

Jeg er stolt over at den rød-grønne regjeringen begynte opptrappingen av skolehelsetjenesten, men vi må også innse at vi ikke fikk de resultatene vi ville ha. En undersøkelse gjort av Sykepleien viste at bare halvparten av de pengene vi bevilget, gikk til å styrke skolehelsetjenesten. I dag i replikkordskiftet hører vi også en statsråd som sier at det er en veldig sterk satsing på psykisk helse. Men det står ikke helt i stil til hva som skjer der ute. I rådmannsundersøkelsen KS gjorde i mars, sier halvparten av rådmennene at det ikke blir økt satsing på skolehelsetjeneste og psykisk helse i år heller.

I Arbeiderpartiet lærer vi av våre egne feil, og vi foreslår derfor å øremerke penger til skolehelsetjenesten. Jeg synes det er synd at høyresiden verken lærer av våre feil eller sine egne feil i den saken.

Etter to år med en borgerlig regjering er det skattekutt som er den største prioriteten – det er den største enkeltsatsingen. Resultatet er trange tider i Kommune-Norge og kutt i velferden lokalt – ikke fordi kommunepolitikerne vil det, men fordi regjeringen har prioritert skattekutt til de få framfor velferden til de mange.

Mudassar Kapur (H) [12:43:20]: I denne proposisjonen fortsetter regjeringen med sine gode og forutsigbare rammer for kommunesektoren. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi lagt til rette for at kommunene fortsatt kan videreutvikle sitt velferdstilbud til innbyggerne.

Denne proposisjonen viser et opplegg som tar distriktenes utfordringer på alvor. Regjeringen viser at veksten i vårt land starter gjennom å bygge sterke lokalsamfunn. Samtidig evner denne proposisjonen også å anerkjenne de spesielle utfordringene byene har. Befolkningsvekst gir byene utfordringer utover det distriktene opplever. Derfor må vi gjøre byene i stand til å møte denne befolkningsveksten. Uansett hvilken by man bor i, og hvor man bor i byen, har man krav på et velfungerende tjenesteapparat og velferdstilbud.

I byene skal det være et aktivt næringsliv som skaper arbeidsplasser, men det skal også være mulig å skape sin egen arbeidsplass. Vår jobb er å legge til rette for dette, og den jobben tar vi seriøst – i budsjett etter budsjett og proposisjon etter proposisjon.

Regjeringen vil utvikle en politikk for konkurransekraft i byer og distrikter. Utviklingen av byregioner av alle størrelser er avgjørende for Norges framtidige økonomiske utvikling, og samhandling mellom by og omland er sentralt for å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regionen. Og da minner jeg om departementets utviklingsprogram over to faser, hvor fase 1 nå er avsluttet. Der har 33 byregioner med til sammen 187 kommuner etablert og utviklet samarbeid. I fase 2 skal deltakerne utvikle og konkretisere disse tiltakene og strategiene, og departementet har lyst ut inntil 91,5 mill. kr til fase 2 for perioden 2015–2017.

Regjeringen foreslår at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten lokalt fra 2017, anslagsvis 2,9 mrd. kr. Den nye modellen gir byene mulighet for å få ekstra inntekt gjennom å motivere til vekst, verdiskaping og næringslivsutvikling. I 2015 ble veksttilskuddet til kommunene økt, og flere kommuner fikk ta del i ordningen. Regjeringen vil videreføre denne satsingen på vekstkommuner i 2016.

Hva forteller dette? Endelig har vi en regjering som faktisk tar byene på alvor. Men hva er det jeg hører fra de rød-grønne politikerne i dag? Jo, det samme som vi hørte før valget, rett etter valget og i månedene som fulgte, og det kan oppsummeres med to punkter. Det ene er svartmaling av vår politikk i mangel av en egen politikk. Når vi da forklarer hva som er vår politikk, får statsråden beskjed om at han er en frekkas. Og representanten Hagebakken ønsker seg dypt og inderlig en realdebatt. Jeg vil be representanten gå dypt og inderlig i seg selv og tenke gjennom hvilke karakteristikker han deler ut om andre. Det andre punktet som kommer fra de rød-grønne til enhver tid, er uansvarlig pengebruk.

Spørsmålet som fortjener et ærlig svar, er: Hva er forskjellen på Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens og de rød-grønnes kommunebudsjetter? Veksten i kommunenes inntekter for 2016 er på nivå med snittet for de senere år, men dette handler om hvordan vi deler ut pengene. Det handler om at pengene først og fremst er frie inntekter. Det er der den store forskjellen ligger – det gir større lokalt handlingsrom. Og i en tid hvor Norge har behov for omstilling, er det vi som leverer vekstkommunetilskudd, kutt i formuesskatt, differensiert arbeidsgiveravgift og kraftig satsing på infrastruktur. Dette er eksempler på hvordan vi bygger sterke lokalsamfunn. Og hva leverer Arbeiderpartiet? Jo, de velger å øke skattene med 10 mrd. kr i sitt alternative budsjett. Og akkurat som i debatten om oppgavemeldingen, er jeg igjen ikke særlig overrasket over at Senterpartiet og SV har følgende filosofi i denne typen debatter: La oss vente å se hva regjeringen kommer med, og så byr vi bare litt over.

Men det som startet med å overraske meg de siste månedene, og som gikk over til en skuffelse, men som nå egentlig først og fremst skremmer meg, er at Arbeiderpartiet rett og slett har slettet honnørordene «ansvarlig økonomisk politikk» fra sitt vokabular. I stedet er det erstattet med et nytt ord, og det er «overbud».

Stein Erik Lauvås (A) [12:48:22]: Jeg merker meg at statsråden prøver å – på en måte – starte en sverterunde om Arbeiderpartiets kommuneøkonomi, og det gjør han i mangel av egne og bedre forslag. Jeg kan bare – jeg hadde nær sagt – trøste alle med at her blir statsråden gjennomskuet – ikke bare her i salen, han blir også gjennomskuet der ute hvor det virkelig gjelder: i kommunene. Jeg slår bare fast at kommunalminister Sanner ikke er kommunenes beste venn, han har altså andre venner han vil passe bedre på. Mang en ordfører, kommunestyremedlem og rådmann har ventet i spenning på regjeringens kommuneopplegg for 2016, etter i månedsvis å ha hørt masse gode honnørord om hvor godt kommunene skulle bli tatt vare på når regjeringen kom med forslaget til 2016-økonomien. Det skulle være en satsing som skulle fremme eldreomsorg, skole- og helsetjeneste – det var altså ikke måte på. De ble skuffet, de aller fleste kommunale representantene. Satsingen som regjeringen bebudet, den kom ikke.

Noen av oss som har vært så heldige å ha vært med i lokalpolitikken før, vi husker sist Høyre satt i posisjon. Da var det Erna Solberg som var kommunalminister. Det var ikke mye satsing på kommunene som velferdsprodusent den gangen heller. Sånn sett er Høyre forutsigbare, det får vi jo være glad for. Og nå, med Fremskrittspartiet ved sin side, fortsetter de å prioritere sterke skattekutt til Norges aller rikeste istedenfor kommuneøkonomien. De sender sågar store deler av regningen for skattekuttet over til innbyggerne i Kommune-Norge. Vi ser hva de prioriteringene fører til. Nå er det altså kutt i de fleste kommuner. De melder om kutt i skole, kutt i omsorg, kutt i forebyggende arbeid blant barn og unge.

I tillegg til disse svært trange rammene som kommunene nå har blitt utsatt for av regjeringen, vil regjeringen altså innføre selskapsskatten. Ut fra de beregningene som det har vært mulig å gjøre, ser det ut til at det er et førtitalls kommuner i Norge som vil tjene på en slik omlegging av selskapsskatten, og resten av kommunene skal da være med og betale. Det skal omfordeles. Det er blitt sagt fra denne talerstolen at det var ikke så mye. Jeg synes at oppimot 3 mrd. kr som regjeringen selv har omtalt, er ganske mye penger. Det er ganske mye midler for kommunene. Det er et urettferdig system så langt det er mulig å se, men det er en snedig plan å si at jo større privat lønnsmasse man har i egen kommune, jo mer skatteinntekter vil man få. Det er også en del av regjeringens privatiseringsreform, slik man kan se det.

Arbeiderpartiet har noen andre svar enn regjeringen. Jeg forstår at regjeringen og regjeringens representanter ikke liker våre forslag, men vi har altså andre forslag enn regjeringen til hvordan vi skal ivareta kommunene, innbyggerne, spesielt de yngste og de eldste. Da handler det om at vi må ha et inntektssystem for kommunene som gir muligheten for likeverdige tjenester i hele landet. Vi må sørge for rettferdighet i utjevningen sånn at våre lokale folkevalgte og ansatte i kommunene faktisk har en reell mulighet for å gi et godt velferdstilbud i egen kommune.

En styrking på 3 mrd. kr mer til kommunene for 2016, det er ikke lite. Det ville gitt store muligheter til våre lokale og regionale folkevalgte. Da kunne man diskutert satsingsområder og ikke kuttområder, slik som man nå blir tvunget til å gjøre i de aller fleste av kommunene. Da snakker vi om at kommunestyrene faktisk kunne diskutert en bedre skole, flere lærere, styrking av skolehelsetjeneste, løft for yrkesfag. Vi snakker om nye barnehageplasser, gjeninnføring av skolefrukt – man kunne gjort mye for disse pengene.

Alt i alt har også Arbeiderpartiet ambisiøse forventninger til kommunene, akkurat som regjeringen har. Forskjellen er at med Arbeiderpartiets forslag ville kommunene hatt et svært mye bedre økonomisk utgangspunkt til faktisk å møte de forventningene som vi har.

Gunnar Gundersen (H) [12:53:48]: Dette er en interessant debatt. Det høres ut som om særlig Arbeiderpartiets representanter går på autopilot. Men representanten Helga Pedersen sa innledningsvis noe som var riktig, og som jeg kan si meg enig i, og det er at valgene vi gjør nå, vil være avgjørende. Det bør vi kanskje tenke på hver eneste dag, for det gjelder alle valg som gjøres i denne sal. Men etter det synes jeg debatten har vært preget av at man har glemt de utfordringene Norge faktisk står overfor, og tror at det dreier seg om bare å bevilge penger. Jan Tore Sanner sa at milliarder er ikke nok; vi må også treffe og stimulere menneskene. Og det er utfordringen Norge står overfor. Det høres ut som om de rød-grønne, særlig Arbeiderpartiet, ikke har fått med seg at Norge er inne i en fase hvor vi faktisk må omstille oss, fra en tid da vi jaget oljeinntekter, til at den motoren begynner å hoste litt og vi må finne andre næringsveier som skal bære oss inn i en, forhåpentligvis, god framtid.

Nå har jeg i mange debatter etterlyst at man kanskje har en viss ydmykhet overfor den utfordringen man selv ikke møtte, men som vår regjering nå møter for fullt, og som man takler på en beundringsverdig og god måte. Det er en meget aktiv næringspolitikk som føres av regjeringen gjennom hovedprioriteringene i budsjettet. Man stimulerer gjennom skattesenkninger, særlig mot egenkapital, og man stimulerer samferdsel – rekordbevilgninger til samferdsel – som de rød-grønne ikke klarte, de hadde helt andre rammebetingelser, og man går inn for skole og FoU. Alt dette er helt sentralt for næringslivet når det kommer til det overordnede. Og det er en selvfølge at kommunene er byggeklossene i Norge, både når det gjelder velferd, og når det gjelder verdiskaping.

Jeg tror på at incentiver virker. Der går det et skille i denne sal, helt åpenbart. Jeg er enig med statsråden i at det er forunderlig at Senterpartiet, med sin grunntenkning, ikke også forstår at incentiver fungerer. At man nå signaliserer at det skal tilbakeføres en liten andel, en moderat andel, av selskapsskatten til kommunene som klarer å skape ny vekst og nye arbeidsplasser – vel å merke basert på at man skaper nye arbeidsplasser tilbake til kommunene – tror jeg er et incentiv som virker. Hvis ikke kommunene er opptatt av verdiskaping, hvordan skal vi da få til denne omstillingen? Jeg ser at det brukes argumenter som at det bare vil begunstige de næringsrike kommunene og ikke de svake. Jeg tror det motsatte. Jeg tror de næringssvake kommunene er de som virkelig har behov for denne typen incentiver, og som jeg er helt sikker på også vil legge seg mer i selen for å skape det framtidige næringslivet som vi alle er avhengige av. Her trenger vi å dra i lag, kommunene og staten sammen.

Skattesvikten til kommunene er selvfølgelig meget alvorlig, men det er et tegn på hvilken omstilling Norge faktisk står overfor. Toppoppslaget på E24 rett før jeg gikk inn i salen, var nettopp at skattesvikten til staten også blir stor, nettopp fordi aktiviteten og oljeprisen har falt såpass som den har gjort. Og vi kan jo ikke unngå å dra med oss kommunene inn i den omstillingen vi faktisk skal inn i.

Til sist: Når Tore Hagebakken sier at skatteendringer ikke har noen «dynamisk effekt», er jo det rett og slett tøv. Det at departementet ikke har modeller som klarer å beregne de dynamiske effektene, er noe helt annet, men ser man på evalueringer som er gjort av skattereformene, og ser man særlig på skattereformen fra 1992, har skattesystemet enorme dynamiske effekter. Så vi får i hvert fall bringe debatten ned på det planet der den skal være. Det med selskapsskatten tror jeg er et veldig bra signal. Det er, som statsråden også sa, en moderat endring, så kommunene kommer ikke til å fly beina av seg for å privatisere og konkurranseutsette alt som opposisjonen fokuserer på, men de kommer til å fokusere mer på verdiskaping, og det trenger Norge for framtida.

Niclas Tokerud (A) [12:59:00]: Jeg er stolt over at vi i Arbeiderpartiet styrker kommunene med en halv milliard til forebygging hos barn og unge. Forebygging blant barn og unge er en av de viktigste helseinvesteringene vi som samfunn kan gjøre. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Samtidig vet vi at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig innsats. Tar man tak i ting tidlig og gir rett behandling av psykiske symptomer, kan vi hindre alvorlig sykdom og gi en bedre hverdag til dem som sliter. Her spiller skolehelsetjenesten en særdeles viktig rolle.

Arbeiderpartiet styrker skolehelsetjenesten med 200 mill. kr i øremerkede midler. Vi velger å øremerke dem fordi våre barn og unge fortjener en bedre skolehelsetjeneste. Det er litt skummelt å se at kun halvparten av de ekstra bevilgningene til skolehelsetjenesten i 2014 gikk til skolehelsetjenesten.

Det er sånn at om min samboer hadde sendt meg ut for å kjøpe mat for 200 kr og jeg hadde brukt 100 kr av dem på mat til oss mennesker og 100 kr på mat til katta, hadde det vært veldig hyggelig tenkt av meg med tanke på katta, men det var mat til oss voksne folk det skulle gått til. Det er ikke spesifisert hva slags mat det er, men det er hyggelig av meg å gjøre det. Det er litt det samme i skolehelsetjenesten. Kommunene bruker pengene på gode ting, men de er ment til skolehelsetjenesten, og da må de også brukes til det. Derfor velger Arbeiderpartiet altså øremerking, sånn at våre barn og unge får det de fortjener.

Arbeiderpartiet velger også å satse på en time fysisk aktivitet i skolen hver eneste dag. Fysisk aktivitet fostrer god helse og en bedre livskvalitet. Vi ser klare sammenhenger mellom fysisk aktivitet i ung alder og god helse i voksen alder. Da kreves det også av oss at vi satser tidlig.

Vi har gjennom årene hatt mange forsøksprosjekter på fysisk aktivitet i skolen. De sier det samme: Det er mulig og det funker. Vi har gode ordninger. Gjennom samarbeid mellom frivillig sektor og skolene er vi i Arbeiderpartiet klare til å innføre en times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Vi trenger ikke flere forsøksprosjekter, vi trenger handling.

Med all den energien man endelig får utløp for med en times fysisk aktivitet, kunne det også vært kjekt med litt påfyll av energi i hverdagen. Jeg har møtt mange elever som er skuffet over at regjeringen har valgt å kutte skolefrukten. Og jeg forstår dem veldig godt, for frukt og grønt-tilbudet i skolen var populært blant mange – en god, sunn og virkningsfull måte for å få blodsukkeret opp når det først begynner å falle.

Det er tre ting jeg velger å peke på, når jeg ser tilbake på min egen skolehverdag, som er bidragsgivende til at jeg klarte å prestere godt. Det første var gode lærere. Det er ingen tvil om hvor viktig lærerne er i skolen.

Men jeg må innrømme at som en som likte å sove kanskje litt ekstremt lenge om morgenen, var nok skolens tilbud om frokost vel så viktig som det lærerne faktisk var. Å kunne smøre meg en brødskive og spise litt i de minuttene jeg hadde til overs fra bussen kom til skolen og til skolen startet, gjorde at jeg hadde litt ekstra energi og at det var mye lettere å følge med i skoletimene. Et skolemåltid er ikke bare et ernæringstiltak – det er også et læringstiltak. Enkelte vil ha det til at man må ta et valg – læring eller ernæring. Sannheten er at det ikke finnes noen motsetning. Det ene fostrer det andre.

Den tredje tingen var fysisk aktivitet – en halvtime hver dag, med mange valgmuligheter: ballspill, gåtur og en rekke andre tilbud, i samarbeid med det lokale idrettslaget.

Jeg skulle ønske at jeg også her kunne trukket fram skolehelsetjenesten som en viktig grunn til at jeg klarte meg gjennom ungdomsskolen, men det hadde krevd at vi hadde hatt en helsesøster til stede i mer enn 4 timer i uka for å dekke behovet til alle de 270 elevene på skolen min.

Vi har alle ansvar for vår egen helse. Men samfunnet har ansvar for alles helse. Med Arbeiderpartiets forslag sikrer vi bedre helse for våre barn og unge.

Eirik Sivertsen (A) [13:03:34]: Regjeringen har varslet at de vil gjeninnføre deler av selskapsskatten. Det er en ordning som fortsatt er relativt uklar. Vi har gjennom noen spørsmål forsøkt å få avklart deler av det, men jeg har respekt for at man må komme tilbake til det.

Men vi har fått et øyeblikksbilde. Det øyeblikksbildet er ikke så veldig overraskende. Det er i tråd med den politikken som Høyre har stått for i alle de år, som handler om en omfordeling mellom kommunene. Hovedbegrunnelsen for at man ønsker å gjeninnføre dette, er knyttet til en idé om at våre folkevalgte i kommunene trenger et incentiv for å konsentrere seg om å legge til rette for flere arbeidsplasser i sin hjemkommune.

I mitt valgdistrikt har vi kommunen Meløy. Det er en kommune som har i overkant av 6 000 innbyggere. De har et næringsliv som er tett knyttet til industri. For noen år siden gikk en av de store bedriftene – ikke en hjørnesteinsbedrift, men en stor bedrift – konkurs. Det var REC. Det ga umiddelbart en arbeidsledighet på 20 pst. i denne kommunen. Resultatet, ut fra det øyeblikksbildet departementet har beregnet for oss, viser at denne kommunen vil bli straffet økonomisk. De vil altså tape skatteinntekter med regjeringens nye overføring. De blir straffet fordi de fikk en konkurs, et forhold kommunen vanskelig kunne rå over.

Da er spørsmålet: Er dette riktig medisin? Er det slik vi styrker kommunenes mulighet – de kommunene som har de største utfordringene når det gjelder å skape nye arbeidsplasser? Det andre spørsmålet, om noe som jeg aldri har skjønt, og som Høyre-folk ikke svarer på, er: Har man i Høyre kommunepolitikere som ikke arbeider for flere lokale arbeidsplasser? Jeg vet ikke hvordan det er i Høyre, men jeg vet i hvert fall at når jeg reiser rundt i landet og møter våre folkevalgte, er dette noe av det aller viktigste de er opptatt av: Hvordan skaper vi flere arbeidsplasser som grunnlag for vekst og velferd for innbyggerne i vår hjemkommune? Det ikke noen økonomiske incentiver for å være opptatt av dette. Dette er helt grunnleggende.

Det kommunene trenger, er ikke straffetiltak når det går dårlig i næringslivet. Da trenger de økonomiske stimuli, og de trenger handlingsrom for å kunne jobbe med næringsutvikling. Da trenger de regionale utviklingsmidler, som regjeringen har kuttet. Da trenger de virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge og en aktiv næringspolitikk, som regjeringen er kritisk til. Og da trenger de omstillingsmidler – som Meløy fikk – fra storsamfunnet for å komme seg over en tøff kneik.

La meg bare få lov til å minne om at KS, kommunenes egen organisasjon, i høringen med kommunalkomiteen hevdet at det overhodet ikke finnes noen dokumentasjon på at dette er et incentiv som vil virke. De er meget kritisk til det. Allikevel fortsetter regjeringen med sitt ideologiske korstog og skal tvinge igjennom dette.

Det andre er knyttet til fordelingseffekten. Det omvendte Robin Hood-prinsippet gjelder også for kommunesektorens skatteinntekter. En skal ta fra dem som har minst, og som har de dårligste forutsetningene. Skatteinntektene i kommunesektoren, som er den viktigste inntektskilden, varierer mellom 50 pst. av gjennomsnittet og opp til 350 pst. Man skal altså omfordele, fra dem som har minst, til dem som har mest – akkurat som man gjør i personbeskatningen og knyttet til diskusjonen om formuesskatt. Det er feil politikk. Vi har et annet alternativ, som handler om å gi alle kommuner likeverdige muligheter til å drive næringsutvikling.

Så noen kommentarer til hva som er sagt i debatten. Representanten Lødemel hevdet at kritikken mot effekter av endringer i inntektssystemet er stilnet. Det er mulig det er opplevelsen til Høyre, men hvorfor opplever Høyre det? Er det fordi det har blitt mer penger til fylkene? Nei, det har ikke det, regjeringen har ikke gjort noe med dette. Har regjeringen gjort noe med ferje- og båtrutene og kriteriene i inntektssystemet? Nei, de sa de skulle gjøre det i kommuneproposisjonen, det har de ikke gjort – de har varslet en ny utredning. Grunnen til at man ikke har oppdaget dette i Høyre, er kanskje at fylkene har oppdaget at de har en regjering som ikke lytter på det øret, som ikke er på den kanalen, som ikke er opptatt av fylkeskommunenes muligheter.

Så var representanten Kapur inne på svartmaling av Høyres politikk, som falt ham tungt for brystet. Svart er kanskje blitt en passende farge på politikken til Høyre, når vi ser hvor dypblå politikken faktisk har blitt. Men det er kanskje for unyansert at vi maler den svart – vi skal drive med dypblå maling.

Poenget er at vi har et alternativ. Vi står for et annet alternativ, der vi har mer penger til kommunene, ikke fordi det er et mål i seg selv, men fordi det er det viktigste virkemiddelet for at man skal klare de omstillingene også kommunene skal være med på. Det gjør en ikke ved å tvinge dem, det gjør en ved å gi dem muligheter.

Jonas Gahr Støre (A) [13:08:50]: «Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet.» Slik innleder regjeringen kommuneproposisjonen for 2016. Dette er et utsagn som også Arbeiderpartiet stiller seg bak. Men å bygge en god grunnmur for velferd krever mer enn ord, det må et fundament til.

Det er de ansatte i barnehagene, i skolene og i pleie og omsorg som leverer velferden ute blant folk. De gjør det i det kommunale og fylkeskommunale bygg, som krever mye mer enn bare grunnmuren for at det skal bli god velferd.

For å kunne skape denne velferden må regjering og storting følge opp med trygge økonomiske rammer. Det krever harde prioriteringer. Det vet Arbeiderpartiet. For at lærerne skal få tid til å være lærer, må det være nok lærere i klasserommene, og det må ansettes flere for en voksende befolkning. For at eldreomsorgen skal gi den nødvendige tryggheten, må fagfolkene ha tid til å pleie den enkelte. Derfor økte vi kommunenes inntekter med 70 mrd. kr reelt, fra 2005 til 2013, noe som ga rom for 24 000 flere årsverk i kommunenes pleie- og omsorgstilbud – konkrete resultater, som gir bedre velferd for bestemor og bestefar og for dem som trenger det mest.

Nå ser vi en annen virkelighet. Vi har en regjering som nedprioriterer en solid kommuneøkonomi, fordi hovedsatsingen er store kutt i formuesskatten. Finansministeren vil ha begge deler, men de fleste vet at pengene bare kan brukes én gang. Regjeringens skattekutt er derfor et dårlig svar på utfordringene Norge nå står overfor. På førstesiden av Aftenposten i dag ser vi ett resultat, nemlig at kommuner rundt om i landet må øke eiendomsskatten for å dekke disse viktige oppgavene.

Vi er et land som vokser. Vi blir flere eldre. Vi trenger en opprustning av infrastrukturen i byene våre. Vi skal møte store teknologiske endringer og sørge for arbeid til alle – alt dette innenfor rammer som klimaet krever av oss.

Ingen av disse utfordringene løses med denne medisinen. Nå har vi nok en gang fått brev fra Finansdepartementet, som bekrefter at det ikke er «grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer». Skattekuttene er altså ikke dokumentert som vekstfremmende. De virker ikke slik som Høyre og Fremskrittspartiet foreskriver.

Den andre siden av denne skattekuttpolitikken kjenner vi også godt. Selv om finansministeren sier begge deler, tror jeg verken vi eller regjeringspartiene trenger dokumentasjon for å forstå at skattekutt fører til at det blir mindre penger igjen til nettopp velferd og tiltak i kommunene. Et svakt kommuneopplegg for 2015 skal nå etterfølges av et svakt kommuneopplegg for 2016. Det vil få konsekvenser. Flertallet av rektorer og skoleledere melder nå om dårligere økonomi. De har færre ressurser til å følge opp barna i skolen. Flere steder kuttes det i eldreomsorgen. Utviklingen går motsatt vei av det vi ønsker. Dermed er grunnmuren i ferd med å slå sprekker.

I dette finnes det et alternativ, en alternativ bruk av den handlefriheten økonomien gir oss. For året som kommer, satser Arbeiderpartiet i sine alternative opplegg 3 mrd. kr mer på skolen, eldreomsorgen og de andre viktige velferdstjenestene i forhold til regjeringen. Innenfor vårt alternative budsjett foreslår vi å bruke 0,5 mrd. kr på forebyggende helsearbeid, som kommer samfunnet til gode. Det er en investering for god inntekt i fremtiden. Det er en målrettet satsing på flere helsesøstre i skolen, mer fysisk aktivitet og gjeninnføring av frukt og grønt. Vi foreslår at de demente skal få tilbud om aktiviteter på dagtid – oppfølging av løfter som det er på overtid å følge opp. Vi vil sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av 2. klasse. Vi står bak Stortingets enstemmige satsing på etter- og videreutdanning, men det trengs også flere lærere, ikke færre. Derfor foreslår vi 100 mill. kr til et eget lese-, skrive- og regneløft.

Vi vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før 31. desember. Barnehagene bidrar til likestilling mellom kvinner og menn og gir solide bidrag til integreringen. Med barnet i barnehage kan småbarnsforeldre være trygge på at barnet har det bra, samtidig som foreldrene kan være ute i produktivt arbeid.

God kommunal velferd er nemlig også en investering i norsk næringsliv. At jeg kan være på jobb og føle meg trygg på at barna mine har det godt, enten de er i barnehage eller på skole, og at foreldrene mine får god omsorg av ansatte som har tid til å se deres behov, er avgjørende for hvor godt jeg kan yte i løpet av en arbeidsdag, for hvor produktiv jeg kan være.

Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet prioriterer en god kommuneøkonomi svært høyt. Vi prioriterer annerledes enn regjeringen, og til høsten får folk en utmerket anledning til å si klart fra hva de mener om regjeringens trange budsjetter og deres overordnede prioritering. Vi skal være krystallklare på hva Arbeiderpartiet prioriterer.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anette Kristine Davidsen (A) [13:13:48]: Politikk handler om å prioritere. Det handler om å velge i hvilken retning vårt samfunn skal gå. Det er det Høyre og Fremskrittspartiet gjør i denne proposisjonen. De tar valg som vitner om en prioritering hvor store østlandskommuner favoriseres til fordel for distrikt, og hvor skattekutt til dem som har mest fra før, prioriteres foran et godt tjenestetilbud for oss alle.

Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for velferd i hele landet. Da regjeringen i fjor endret inntektsmodellen til fylkeskommunene, var Nordland, Nord-Norge og kystfylkene de som ble hardest rammet. Dette nye inntektssystemet som i år videreføres, flytter midler fra nord og kyst til sør og øst – fra distrikt til folkerike byer. Når det ikke foreslås endringer i inntektssystemet for verken Nordland eller Nord-Norge, ser vi at regjeringen holder samme kurs.

Den dramatiske omfordelingen fører til harde kutt og nedskjæring i velferdstilbudene. Resultatet blir mindre midler til både barnehage, skole og eldreomsorg. Det regjeringen legger opp til, kommer på sikt til å skape store forskjeller – en utvikling i feil retning.

«Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet» proklamerer regjeringen som første setning i kommuneproposisjonen. Den grunnmuren er de nå i ferd med å rive ned i Nord-Norge. Nesten alle kommunene i Nordland vil bli rammet negativt av regjeringens omfordeling. For å gå framtiden i møte må vi satse på både by og land. Det handler om ressurser som fisk, jordbruk og energi, som er spredd utover hele landet. Det handler om folk som mister arbeid, trenger helsehjelp eller får barn som skal ha barnehageplass. For at kommunene og fylkene skal møte utfordringene de står overfor og gripe de mulighetene som byr seg, må de også ha økonomisk handlingsrom. Derfor kan vi ikke sette dem i en situasjon hvor de er nødt til å kutte i velferdstilbudet. For det handler om hvordan vi skal bruke de store pengene. Arbeiderpartiet ønsker å bruke dem på å investere i framtiden – på barnehage, på skole og på eldreomsorg. En sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er grunnlaget for dette. På den måten legger vi til rette for vekst i hele landet.

Mazyar Keshvari (FrP) [13:16:29]: Kommuneproposisjonen for 2016 skisserer et godt økonomisk opplegg for kommunesektoren til neste år, i tillegg til en ny og forbedret ordning med tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene. Kommunene er som kjent førstelinjen i lokalsamfunnene over hele landet. De har en betydelig rolle i å levere velferdstjenester til sine innbyggere og ansvar for mange av samfunnets store oppgaver. Derfor fremmet regjeringen et sterkt og forutsigbart økonomisk opplegg for 2016. Kommunesektorens samlede inntekter vil øke med mellom 6 og 7 mrd. kr, hvorav veksten i frie inntekter vil ligge på mellom 4,5 og 5 mrd. kr. Regjeringen legger dermed opp til at kommunene og fylkeskommunene kan styrke sitt tjenestetilbud til innbyggerne i 2016.

Det som virkelig betyr noe for kommunene, er hvor mye de har til frie inntekter etter at de lovpålagte oppgavene er dekket, altså handlingsrommet. KS har beregnet at kommunenes reelle handlingsrom er større under dagens regjering og i regjeringsperioden til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen enn under de tre foregående årene med rød-grønn regjering. Det betyr at Arbeiderpartiets argumentasjon om svakt kommuneopplegg faller i grus.

En av de største forandringene fra tidligere til nåværende regjering handler likevel om prioritering av storbyene. Der de rød-grønne sviktet, velger denne regjeringen å satse. Storbyene vokser mest, og det fører med seg en rekke utfordringer hva gjelder å bygge ut infrastruktur raskt nok. Storbyene trenger drahjelp for å håndtere den raskt voksende befolkningen, og regjeringen leverer. Denne regjeringen har sikret en oppdatering av kostnadsnøklene for fylkeskommunene, noe som førte til at Oslo fikk over 600 mill. kr mer enn tidligere år. Hovedstaden, som får en betydelig del av den ventede befolkningsveksten, har i disse dager stor nytte av de ekstra midlene denne regjeringen har tilført, og vil være i stand til å gi et likeverdig tilbud på lik linje med andre kommuner i dette landet.

Jeg er glad for at det med ny regjering også har blitt nytt syn på de største byene. Nå har vi en regjering som satser på storbyene framfor å neglisjere dem, og vi har etter mange år fått en regjering som er på lag med hovedstaden framfor å se på hovedstaden som sin største fiende.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:19:14]: Arbeiderpartiet vil prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi framfor skattekutt. Jeg mener at dagens regjering ikke er kommunenes venn. De er mer opptatt av skattekutt til dem som har mest fra før, enn av å styrke velferden for folk flest.

En god kommuneøkonomi er forutsetningen for å få god velferd til alle enten det gjelder skole, barnehage, omsorg, kultur eller veg. Som kommunepolitiker og ordfører gjennom mange år har jeg fått se forskjellen på de partiene som vil bygge velferd, og de som vil tvinge fram strukturendringer via økonomiske grep. Kommunene fikk ikke kompensert skattesvikten i 2014, og så langt ser det ikke ut til at de får kompensert den i 2015. Dette betyr mindre penger til velferd. Og så har vi usikkerheten knyttet til det vi diskuterer i dag: Hva mener regjeringen med hensyn til skattesvikten som kan komme i 2016? Kommunene må leve med den usikkerheten.

Så skal man også legge om selskapsskatten og omfordele hele 2,9 mrd. kr av potten. Hvem blir taperne? Jo, de kommunene som sliter fra før. I Nordland vil de fleste av kommunene tape på en slik omfordeling. Det blir det også mindre velferd av i disse kommunene.

Så litt om fylkeskommunene. Her har ikke regjeringen klart å levere det de sa de skulle gjøre i fjor, og det var å gjøre noe med kostnadsnøklene som slo uheldig ut i forhold til båt- og ferjedrift, ikke minst for Nordland. De har nå hatt ett år på seg for å gjøre noe med det, og det de kommer tilbake til Stortinget og sier, er at de må ha et år til, for dette er vanskelig. Det er ikke vanskelig. Nordland vil faktisk tape 280 mill. kr per år når dette slår ut for fullt. Da forstår alle at dette blir en kjempeutfordring for å kunne opprettholde dagens tilbud. Nesten 80 pst. av det offentlige vegnettet bygges, eies og driftes av fylkeskommunene. De har også ansvaret for ferje- og kollektivtransporten. En stor del av samferdselstilbudet ligger til fylkeskommunene, og når regjeringen skryter av at de satser på vegvedlikehold, gjelder i hvert fall ikke det fylkesvegene og heller ikke kommunale veger. Det hjelper lite å øke riksvegbevilgningene og samtidig kutte bevilgningene til fylker og kommuner. Det blir ikke bedre veger totalt av det.

Nordland fylke må ta ned investeringer på veg, tunneler, ferjekaier og bruer. De har allerede et etterslep på 7,8 mrd. kr, og dette vil øke. Derfor burde man utsette innføringen av de nye kostnadsnøklene, slik som vi foreslo. Derfor burde man kompensere skattesvikten både i 2014 og 2015, og man burde garantere det for 2016. Men det man gjør isteden, er faktisk å innføre en ny selskapsskattemodell som gjør det enda verre for disse kommunene. Det er dårlig omfordelingspolitikk.

Rigmor Aasrud (A) [13:22:38]: Kommuneproposisjonen gir mye god statistikk. På side 121 finner vi tall om barnehager. Fra 2009 til 2013 økte antall barnehageplasser med 17 100, mens det i 2013–2014 er en reduksjon på 800.

Samtidig som antall barnehageplasser er blitt færre, viser tall fra Utdanningsdirektoratet at 8 334 barn sto i kø ved utgangen av 2014.

Kontantstøtten skulle gjøre at behovet for barnehageplasser ble mindre, men det skjer ikke. Tvert imot er kontantstøtteutbetalingene redusert med over 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Så regjeringens nye ideer har gjort at færre barn får plass i barnehage. Når kommunene sultefôres, og overføringene til barnehageformål verken øremerkes eller gir foreldrene rettigheter til barnehageplass, er sjansen stor for at barnehagepengene brukes til noe annet.

En viktig del av kommuneopplegget til Arbeiderpartiet er å styrke og utvikle barnehagetilbudet. Vi vil utvide retten til barnehageplass til å gjelde alle barn født før 31. desember. Dette vil kreve om lag 6 500 nye barnehageplasser. Det vil vi finansiere ved å bruke regjeringens forslag om 400 mill. kr til såkalt fleksible opptak. I tillegg foreslår vi å bevilge ytterligere 250 mill. kr utover regjeringens forslag.

Barnehagene er den største velferdssatsingen i fellesskapet de senere årene. V har gjennomført en storstilt utbygging både i kommunal og privat regi, kombinert med krav til lav foreldrebetaling. Den sterke veksten er imidlertid stoppet av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Tusener av barnefamilier ønsker barnehageplass uten å få det.

I tillegg blir barnehagene dyrere for de fleste familier. Fra 1. mai økte prisen på barnehager med 100 kr i måneden. Da hjelper det lite å skryte av at barnefamiliene får skattelette når den mer enn spises opp av økte barnehagepriser. Et regneeksempel basert på tall fra SSB, viser at en tobarnsfamilie der begge foreldrene tjener rundt 400 000 kr, får en skattelette på 954 kr i året, mens utgiftene til barnehage øker mye mer. Selv med 20 pst. søskenmoderasjon koster barnehagen for en tobarnsfamilie 1 260 kr mer i året etter 1. mai. Dette er å gå i feil retning. Arbeiderpartiet ønsker en annen kurs. Vi vil legge til rette for gode barnehageplasser i et tilstrekkelig antall og til en overkommelig pris. Og vi vil sørge for at det er nok omsorgsfulle ansatte til å gi ungene et skikkelig tilbud når foreldrene er på jobb. Det er bra for ungene, det er bra for foreldrene, og det er bra for landet.

Margunn Ebbesen (H) [13:25:52]: Denne proposisjonen legger opp til at kommunene får en vekst i frie inntekter som gjør at de får mulighet til å videreutvikle sine velferdstilbud til innbyggerne.

Det har vært interessant å høre på innleggene her i dag, det virker som om det har kommet som en overraskelse på Arbeiderpartiet og Senterpartiet at kommunene foretar grundige prioriteringer i hva de bruker pengene sine til, og at de må foreta kutt. Dette er ingen ny situasjon – det gjorde de også under de åtte årene med rød-grønt styre. Da var jeg selv både kommune- og fylkestingspolitiker og var med på å gjennomføre store budsjettkutt.

Når vi ser utfordringene som er i arbeidsmarkedet i dag, og at store selskaper som Statoil og andre må foreta vesentlige bemanningsreduksjoner, er det viktig at vi som sentrale politikere legger forholdene best mulig til rette for at nye arbeidsplasser kan skapes, og at kommunene får incentiver til å legge til rette for nye arbeidsplasser. I Norge har vi mange muligheter for nye arbeidsplasser også i framtiden, både innen havbruk, mineralnæring, landbruk og olje og gass.

Gjennom denne proposisjonen legges det opp til at kommunene – uavhengig av hvor næringsrike de er i dag – får en ekstra stimulans når kommunene får beholde en andel av selskapsskatten for nye arbeidsplasser som skapes. Dette er viktige initiativ til at kommunene både legger til rette areal og ikke minst blir mer næringsvennlige kommuner. Riktig medisin til næringslivet er ikke da – som jeg registrerer at Ap ønsker – å skattlegge det ytterligere.

I Nordland har vi mange kommuner med store areal, men få innbyggere. Noen av disse kommunene har nok utfordringer med å ha muskler nok til å bli en attraktiv samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet, og ikke minst med å være den attraktive arbeidsgiver som ansatte i dag forventer både når det gjelder arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter. Derfor ser jeg fram til de initiativ til sammenslåingsprosesser som er startet rundt om i landet, også i mitt fylke.

Når man spør næringslivet om hva som er den største utfordringen for effektiv drift, får man beskjed om at samferdselsutfordringen er den største. Da vil det ha stor betydning med den økningen som regjeringspartiene og samarbeidende parti har vist når bevilgninger til fylkesveiene er økt med 1,2 mrd. kr. Videre vil det være en viktig stimulans, også for mitt fylke, Nordland, når regjeringen legger opp til ferjeavløsningsmidler, noe som betyr at fylkeskommuner som erstatter eller forkorter et ferjesamband med bro eller tunell, får beholde midlene ferjene utløser i inntektssystemet i inntil 40 år etter at ferjesambandet er lagt ned. – For å si det sånn: Vi har mange slike strekninger å ta av i Nordland. Jeg kan nevne basebyene Brønnøysund og Sandnessjøen, som det tar nesten 3 timer å reise mellom – en strekning på ca. 7 mil. Dette er et område som med stor fordel burde vært knyttet tettere sammen.

Presidenten: Da er det Liv Signe Navarsete, deretter Kent Gudmundsen.

– Nei, jeg beklager, det er først Martin Henriksen, deretter Liv Signe Navarsete.

Martin Henriksen (A) [13:29:23]: Jeg har riktignok klipt meg, president, men likevel!

Det er når vi behandler budsjett og kommuneproposisjon at ord skal gjøres om til handling og lovnader om til konkrete prioriteringer. Jeg tror at mange velgere tenkte at det var kunnskap som skulle bli den store budsjettvinneren med Høyre i regjering, men den virkelig store satsinga er verken samferdsel, klima eller skole – det er skattekutt. Det ser vi på budsjettet. Denne regjeringa bruker hundre ganger mer på skattekutt enn hele økninga til grunnopplæringa. I årets statsbudsjett – Høyre og Fremskrittspartiets første egensnekrede budsjett, hvor de altså setter ny norsk rekord i bruk av oljepenger – kom grunnskole og videregående skole omtrent ut i null. Ett område på kunnskapsbudsjettet økte: etter- og videreutdanning for lærere, en satsing hele Stortinget står samlet om. Tar man ut den ene satsinga, er det totalt sett et kutt til grunnopplæringa. Det er en klar prioritering. De rikeste er satsingsområde nummer én.

Samtidig vet vi at skolesektoren rammes av skattesvikt og svak vekst i kommunesektoren. Før jul kunne vi lese at flere rådmenn landet rundt så seg nødt til å redusere lærertettheten, altså øke antallet elever per lærer. Det kom fram i en undersøkelse fra KS, og direktøren for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sa at noen kommuner sier at dette nærmer seg grensen for hva de mener er ansvarlig.

I en undersøkelse fra Respons Analyse fra i vår sier 41 pst. av norske rektorer og skoleledere at de i dag har klasser og grupper som permanent er organisert med flere enn 28 elever. En trang kommuneøkonomi går ut over skolen og fører til at det blir stadig trangere i norske klasserom.

Når Arbeiderpartiet vil bruke 3 mrd. kr mer på kommunene, gir det handlingsrom til å satse på skole. Arbeiderpartiet vil for det første ha flere lærere inn i skolen, men vi legger også inn egne satsinger for tidlig innsats – et lese-, skrive- og regneløft. Vi vil løfte yrkesfagene, vi foreslår derfor en solid økning i lærlingtilskuddet med en egen utstyrspott for å oppdatere utstyret på yrkesfagskolene våre.

De viktigste skolepolitikerne i Norge sitter ikke i nasjonalforsamlinga, men i kommunestyrene og i fylkestingene. Derfor vil vi prioritere kommunene og fylkeskommunene slik at de har rom for å satse på skole. Vi mener at det er det som bør være den virkelig store prioriteringa.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:32:27]: For ei lita stund sidan høyrde me representanten Keshvari skryte av at regjeringa ser storbyane. Det er bra. Men dei har definitivt snudd ryggen til distriktsfylka i dette landet.

I Sogn og Fjordane har me i sanning fått merke dei negative konsekvensane av ei Høgre–Framstegsparti-regjering som er aktivt støtta av Kristeleg Folkeparti og Venstre. Ja, det har vorte slik no i Sogn og Fjordane at ein heiser flagget når ein får lov å behalde tenester som ein har hatt i tiår, ein jublar over å få behalde arbeidsplassar på distriktskontoret i Vågsøy, ein jublar for å behalde forskingsstasjonen på Furuneset. Det er jo ikkje noko nytt, det er ikkje noka styrking – men heldigvis fekk me behalda det, i all venlegheit, av dagens regjering.

Inntektssystemet er eit kapittel for seg, for det berører kvardagen til folk på ein så vesentleg måte. Det er ei stor økonomisk omfordeling i disfavør av distrikta som ligg i det regjeringa her har gjort. Ein har auka vektlegginga av folketal og historiske tal og redusert vektlegginga av spreidd busetnad. Ein har ikkje klargjort kva ein meiner med likeverdige tilbod. Og slik systemet er no, er det ein tapskompensasjon som er altfor liten, som vert nytta som bøtemiddel.

Det er statsråden som har ansvar for å utvikle eit godt system. Slik det er no, er det eit system med store manglar knytte til båt og ferje, som slår ut i sterk disfavør av kystfylke i dette landet. Det må regjeringa gjere noko med.

Tidlegare hadde me ei overgangsordning som i alle fall hindra at ein fekk det brå og store fallet om det vart omfordelingar. Det har ein heller ikkje behalde.

I dag er det 50–60 grupper i Sogn og Fjordane som sit og jobbar med nedskjeringar på alle felt – på skule, på tannhelse, på kultur, på samferdsel, som får grove kutt – på alle felt. Representanten Bjørn Lødemel sa i sitt innlegg at lyden var stilna, at kritikken av effekten av inntektssystemet var stilna. Eg veit ikkje om det er høyrselen til Lødemel det er noko i vegen med, eller kanskje han burde ha vore til stades på fylkestinget i Sogn og Fjordane, som er i dag. Då trur eg han ville fått eit litt anna inntrykk av det. For der går nok debatten knytt til den manglande opptrappinga av tapskompensasjonen, som ville kunne gjort at ein kunne behalde i alle fall noko meir av dagens tenester i Sogn og Fjordane. Då hadde det vore litt meir å flagge for. Det er ikkje noko nytt, det er ikkje ei opptrapping, det er ikkje ei styrking, men kanskje ein hadde fått behalde litt meir av det ein har i dag, og fått utvikla det vidare.

Så eg vil oppfordre regjeringa til å ta nokre turar til Nordland, til Sogn og Fjordane, til Hedmark, til distriktsfylka. Det er fint at ein ser storbyane, men det bur òg folk utanfor storbyane. Det skal dei fortsetje å gjere, og det er fint om denne regjeringa òg etter kvart opnar auga og prøver å sjå dei.

Kent Gudmundsen (H) [13:35:44]: Vi går en spennende tid i møte, men også en krevende. Behovet for å investere i norsk konkurransekraft for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn vil være avgjørende. Det er beklagelig å se hvordan historisk gode økonomiske tider under de rød-grønne i liten grad ble benyttet til å ruste Norge for en sterkere internasjonal konkurranse, og for å ta grep med den todelingen vi har hatt i norsk økonomi. Bare om lag to av ti oljekroner gikk til å investere i norsk konkurransekraft i den tiden.

Heldigvis har vi nå en regjering som tar nødvendige grep, og som satser på forskning, som videreutdanner tre ganger så mange tusen lærere hvert år, som tar grep for tidlig innsats i grunnskolen, som tar grep for økt kvalitet i barnehagene, som investerer i infrastruktur og for første gang reduserer vedlikeholdsetterslepet, som reduserer norske særskatter, noe som øker norsk konkurransekraft og bidrar til at norsk næringsliv står sterkere, og ikke minst som bidrar til en helse- og omsorgssektor som setter pasienten i sentrum, for det er også viktig for den norske velferdsstaten.

Og til det siste: En god helse- og omsorgstjeneste er viktig. Vi lever heldigvis lenger og blir enda flere eldre, men dette utfordrer også kommunenes evne til å levere gode tjenester i framtiden. Da er det betryggende at kommunalministeren er godt i gang med en historisk kommunereform. For det er bekymringsfullt når Tromsø har 6,6 yrkesdyktige per pensjonist, mens eksempelvis Ibestad har 2,1 per pensjonist, og når det er 42 pst. flere pensjonister i 2040 i Karlsøy kommune utenfor Tromsø, og andelen i yrkesdyktig alder blir så lav at det utfordrer den offentlige tjenesteytingen og samfunnet som helhet. Da har vi noen utfordringer. Og da nytter det ikke, som under de rød-grønne, å be fylkesmannen kreve at kommunene som ønsker økt handlingsrom, bare må øke eiendomsskatten for også å kunne få utdelt skjønnsmidler. Nei, slike utfordringer krever systemgrep for å møte framtiden på en god måte.

Kravene og utviklingen i offentlig tjenesteyting vil bare øke. I så måte er det veldig gledelig at regjeringen nå også leverer en fergeavløsningsordning for fylkesveiene. Slikt skaper muligheter for god samfunnsutvikling i eksempelvis nettopp Karlsøy kommune, som har ventet på Langsundforbindelsen.

Det er liten tvil om at de reformene og politiske grepene regjeringen nå tar overfor Kommune-Norge, vil bidra til å bygge gode velferdstjenester, ruste Norge for framtiden og styrke vår omstillingsevne.

Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti bidrar vi til å trygge kommunenes muligheter til å være til for innbyggerne, og våre løsninger og ideer vil gjøre Norge bedre rustet til å møte en framtid hvor vi trenger flere økonomiske motorer, og hvor vi bruker skattepengene våre smartere, slik at vi fortsatt kan være trygge på at velferdsordningene våre også kan styrkes i framtiden.

Tor Arne Bell Ljunggren (A) [13:39:05]: Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgivergift 1. januar 2004, men Stoltenberg-regjeringen klarte å gjeninnføre ordningen fra 1. januar 2007.

Differensiert arbeidsgiveravgift medfører at arbeidsgivere betaler ulike satser ulike steder i landet, avhengig av befolkningstetthet og en del andre objektive faktorer. Min bekymring er at dagens regjering ikke ser ut til å prioritere oppgaven med å videreføre reduserte satser og kompensasjon for Bodø og Tromsø.

Bodø og Tromsø er spesielle i Nord-Norge, med høyere sats enn resten av landsdelen, selv om begge byene ligger i virkemiddelområdet. Den ordinære satsen for arbeidsgiveravgiften i Norge er 14,1 pst., mens satsen for Nord-Norge generelt er 5,1 pst. eller lavere. For Bodø og Tromsø sin del er satsen 7,9 pst. Denne differansen er også grunnlaget for kompensasjonsordningen.

Årsaken til at Bodø og Tromsø har fått en sats mellom den som er i virkemiddelområdet og den ordinære satsen, er at disse byene på den ene siden ikke har de samme utfordringene som resten av Distrikts-Norge, mens de på den andre siden ikke får full sats, siden de er regionale drivkrefter for utvikling og verdiskaping.

Slik som sysselsettingssituasjonen nå utvikler seg for privat sektor i Bodø og Tromsø, med stagnasjon og til dels negativ utvikling, må likevel fokuset på disse byenes rolle opprettholdes.

Ordningen med kompensasjon for innbetalt arbeidsgiveravgift har bidratt til en positiv utvikling gjennom en årrekke. Jeg vil spesielt peke på store investeringer i kunnskapsinstitusjoner og infrastruktur, midler som er disponert i tett samarbeid med næringslivet og det folkevalgte nivået. Dette er investeringer som har kommet regionene til gode, noe som understreker viktigheten av disse to byene for resten av landsdelen. Det regionale folkevalgte nivå har også en spesiell betydning i Nord-Norge, siden de representerer kompetanse og tyngde som er viktig i en landsdel med spredt bosetting og mange små kommuner.

Etter mitt syn har disse to byene sammen med fylkeskommunene i Nord-Norge unike roller. De representerer drivkrefter og kompetanse som utgjør en betydelig tyngde, og de er ressurser for videre utvikling og vekst.

Dersom vi nå tar sysselsettingssituasjonen på alvor, må de to byene få rammebetingelser som sikrer at de kan ivareta sine roller som drivkrefter for positiv befolkningsutvikling og verdiskaping i nord. Jeg vil derfor understreke viktigheten av at ordningen med kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift beholdes i framtiden, og at kompensasjonen overføres til de respektive fylkeskommunene. Ansvaret for å videreføre og sikre ordningen hviler nå på Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Det bekymrer meg. Derfor vil jeg avslutningsvis si det som representanten Gudmundsen sa innledningsvis: «Vi går en spennende tid i møte».

Jenny Klinge (Sp) [13:32:17]: Frå den 1. juli 2014 kom 31 nye kommunar inn under ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift. Dette vart presentert som ei stor gladnyheit frå regjeringa, sjølv om omlegginga også medførte at viktige sektorar som transport vart unnatekne frå ordninga. I heimfylket mitt var Vestnes kommune ein av dei som såg fram til positive verknader av omlegginga, men slik gjekk det ikkje.

Provenyeffekten av avgiftslettane til dei 31 kommunane var berekna til 267 mill. kr. Men regjeringa ønskte ikkje at det skulle vere så vel, for i kommuneproposisjonen heiter det:

«Differensiert arbeidsgiveravgift er en ordning rettet mot næringslivet i distriktene og skal legge til rette for sysselsettingsvekst i hele landet. Ordningen skal være nøytral for kommunal sektor.»

Dei 31 kommunane som fekk avgiftslette, vart derfor for 2015 trekte tilsvarande beløp ved berekninga av rammetilskotet. Nokre vart til og med trekte dobbelt, fordi den kompensasjonen dei hadde fått for tidlegare endringar i differensiert arbeidsgjevaravgift, vart trekt tilbake. Nokre kommunar vart altså både trekte i rammene frå departementet og i skjønnsmidlane frå fylkesmannen. Desse kommunane fekk redusert inntektene sine.

I kommuneproposisjonen i år gjer regjeringa delvis retrett. No ønskjer regjeringa at det blir gjennomført ei gradvis nedtrapping over fem år av uttrekket frå rammene. Dette kan ikkje oppfattast på nokon annan måte enn at regjeringa her erkjenner feil overfor desse 31 kommunane.

Eg meiner det er grunn til å vere sterkt kritisk til den usikkerheita regjeringa har skapt for dei berørte kommunane. Kommunane trudde dei skulle få ein avgiftslette på 267 mill. kr, men opplevde at dei mista alt – nokon av dei meir. Det er ingen grunn til at det urettmessige trekket som dei vart utsette for i fjor, skal rettast opp over fem år. Senterpartiet har saman med Sosialistisk Venstreparti derfor framsett eit forslag der Stortinget ber regjeringa gjennomføre korrigering av trekket til desse 31 kommunane i statsbudsjettet for 2016. Dette forslaget bør få fleirtal om vi skal handtere dei berørte kommunane rett. Senterpartiet har lagt inn kompensasjon i vårt forslag til rammer for 2016.

Så gjenstår den andre, og kanskje prinsipielt sett viktigaste, delen av saka, som også blir teke opp i forslaget frå oss og SV. Verknaden av differensiert arbeidsgjevaravgift inngår ikkje i inntektssystemet for kommunane. Stortingets føresetnad er at redusert arbeidsgjevaravgift er eit distriktspolitisk verkemiddel som kjem både næringsliv og offentleg sektor til gode. Denne føresetnaden er ikkje vareteken gjennom departementets formulering om at det skal verke nøytralt for kommunal sektor. Det er bra regjeringa innser at rammetrekket dei 31 kommunane i fjor vart utsette for, var grunnlaust. No gjenstår det at regjeringa erkjenner at både privat næringsliv og kommunal verksemd skal nyte godt av verknadene av differensiert arbeidsgjevaravgift.

Ingalill Olsen (A) [13:45:33]: Kommuneøkonomien er viktig for alle i Norge. Kommunene produserer den velferden som debatteres i denne salen. En god skole, helsetilbud, eldreomsorg og andre velferdstjenester krever en robust finansiering fra regjeringen. Det er ikke tilfelle med kommuneøkonomien utgått fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Det er belyst godt gjennom mange innlegg tidligere i debatten i dag, både med hensyn til overføringene og den manglende fulle kompensasjonen for kommunenes skattesvikt.

Kommunene sliter i Norge. Et tydelig bevis på det er at vi har fått 48 nye kommuner som har innført eiendomsskatt mens vi har hatt Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, til tross for at Fremskrittspartiet gikk til valg på å fjerne eiendomsskatten – et nytt eksempel på at partiene løper fra sine skatteløfter og sine valgløfter.

Regjeringens forslag til innføring av kommunal eiendomsskatt vil omfordele 2,9 mrd. kr. Dette er basert på lønnsvekst i bedriftene og belønner kommunene som jobber med næringsutvikling. Når vi ser på hvilke kommuner som vinner og taper på dette, er det kun 41 av landets 428 kommuner som kommer ut i pluss ved denne omfordelingen av selskapsskatten. 386 kommuner taper og får en strammere økonomi. Og det er ikke sånn at det er kun 41 kommuner i Norge som jobber med næringsutvikling.

Jeg skal ta for meg resultatet av endring i selskapsskatten i mitt eget fylke, Finnmark. Alle kommunene taper, minus én. Ikke engang Hammerfest med sitt anlegg på Melkøya eller vekstkommunen Alta kommer positivt ut. Resultatet blir dårligere kommunale tjenester i store deler av Kommune-Norge: mindre midler til skolene, til barnehage, til eldreomsorg og til helsetjenester.

Vi får større forskjeller i landet i og med denne endringen i selskapsskatten, og det er faktisk det siste norske kommuner trenger. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen leverer dårligere vilkår for Kommune-Norge. Derfor går Arbeiderpartiet imot regjeringens forslag om innføring av kommunal selskapsskatt.

Jeg ønsker at statsråd Sanner skal avklare følgende, som er ganske uklart for oss: Dersom en kommune legger ned et kommunalt sykehjem og det etableres et privat sykehjem, vil det utløse økt kommunal selskapsskatt uten at det opprettes en eneste ny sykehjemsplass? Jeg håper det ikke er sånn. I så fall er kommunal selskapsskatt en pussig variant av Høyres nye ideer og nye muligheter.

Ingrid Heggø (A) [13:48:41]: Velferda til folk flest er det vi debatterer her i dag – ein verdig alderdom og ein god skule. Den stramme kommuneøkonomien påverkar kvardagen til kvar og ein av oss, frå foreldre til barnehagebarn, skuleelevar, pårørande og eldre. Her har Arbeidarpartiet prioritert 3 mrd. kr meir enn kva regjeringa gjer.

Arbeidarpartiet vil gje alle barn som er fødde om hausten, rett til ein barnehageplass – det skulle berre mangla. Vi vil førebyggja betre, med bl.a. tilgjengeleg skulehelseteneste og hjelpetilbod for psykisk helse, og Arbeidarpartiet vil gje aktivitetstilbod for demente. Desse tiltaka er bra for den enkelte, og det er gode investeringar for fellesskapen.

Undersøkinga frå Utdanningsforbundet viste at seks av ti skuleleiarar seier at dei må kutta i lærarstillingar. Dette er ikkje gode idear og smarte løysingar.

Det er verdt å merka seg at regjeringa ikkje er komen fram til ei varig løysing for kostnadsnøklane for ferjesamband og båtruter, og at det er varsla ytterlegare arbeid med dette fram mot kommuneproposisjonen for 2017. Det vil òg vera naturleg at dei fylka det får følgjer for, får kompensert inntektstapet sitt som følgje av omlegging av kostnadsnøklane for båt og ferjeruter fram til ei varig løysing er på plass.

Omlegging av inntektssystemet og endring av kostnadsnøklane til fylkeskommunen gav alvorlege utslag for Sogn og Fjordane. Vi kom verst ut av alle fylka, med eit nedtrekk på 250 mill. kr. Når eg så høyrer sjølvskrytet til regjeringa av ei regjering som tek grep, må eg berre seia til innbyggjarane i fylket mitt: Desse grepa er dårlegare velferd for ho bestemor og han bestefar, det er dårlegare skuletilbod for ungane våre, og det er færre vidaregåande skular.

Representanten Lødemel sa òg at kritikken hadde stilna. Då må eg nesten be om at ein les aviser og høyrer på radio. Det vart åtvara før dei blå-blå kom til makta, om at distrikta ville verta den store taparen, og det er vi vortne. Vi er jo glade no viss vi får behalda dei tenestene vi alltid har hatt.

Omlegginga av 1 pst. av selskapsskatten vil gje tap for 23 av 26 kommunar i Sogn og Fjordane. Det totale nedtrekket på denne omlegginga er faktisk på over 5 mill. kr for kommunane totalt. Utslaget av den dynamiske skattepolitikken kjem ikkje i det heile, men også dette forsvarer representantane frå regjeringa.

Prioriteringa til regjeringa er skattekutt til dei få framfor velferd til dei mange.

Helga Pedersen (A) [13:51:54]: Vi kan slå fast at så langt i debatten er vi tverrpolitisk enig om honnørordene, men når det gjelder realiteter og politisk handling, skiller denne salen lag.

Jeg har merket meg påstanden om at Arbeiderpartiet skal mene noe annet om rammene for kommuneøkonomien når vi sitter i opposisjon, enn det vi gjorde da vi satt i regjering. Det er en helt feilaktig beskyldning. Den gjennomsnittlige årlige veksten i de frie inntektene gjennom åtte rød-grønne år var 1,8 pst. Så langt med Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er det samme tallet 1,2 pst. Man har altså senket ambisjonene med en tredjedel. Samtidig øker forventningene til kommunene, og oppgavene blir flere.

Hvorfor denne uenigheten? Jeg er ikke overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer som de gjør, og at skattekutt er aller viktigst for dem. Men Høyre og Fremskrittspartiet bør ikke være overrasket over at Arbeiderpartiet foreslår mer penger til kommunene enn dem. Det er en konsekvens av at Arbeiderpartiet sier nei takk til 12 mrd. kr i skattekutt.

Det virker som Høyres og Fremskrittspartiets tyngste kritikk av Arbeiderpartiet er at vi legger fram forslag om et tosifret antall milliarder kroner til kommunene til neste år. Det er en kritikk som vi lever veldig godt med, og det er for øvrig en videreføring av de oppleggene vi la fram da vi satt i regjering.

Jeg er veldig urolig etter replikkordskiftet i sted, der kommunalministeren ikke kunne slå utvetydig fast at de rammene som er varslet for neste år, faktisk blir stående. Så også til neste år må kommunene leve i usikkerhet om hvorvidt de får beholde rammene hvis skattesvikten fortsetter.

Det er to ubesvarte spørsmål så langt i debatten. Komitélederen slo fast i replikkordskiftet i sted at det ikke er behov for å innføre eiendomsskatt i kommunene. Og siden han nå har ordet rett etter meg, vil jeg be ham svare på: Hvorfor gjør da fremskrittspartistyrte kommuner nettopp det, hvis det ikke er rammene som er for knappe? Er det da dårlig styring i fremskrittspartikommunene som er årsaken til at de innfører eller øker eiendomsskatten?

Og til Høyre vil jeg spørre: Når 2013-nivået på skatt åpenbart – ifølge dem – er svært negativt for næringsliv og bedrifter, hvorfor er det da helt ok at regjeringens skattekutt «popper opp» igjen i form av eiendomsskatt i kommunene? Det mener jeg også at Høyre bør svare på.

Helge André Njåstad (FrP) [13:55:03]: Debatten har vore veldig føreseieleg, vil eg påstå. Me har likevel registrert eit par nye ting, som at representanten Stine Renate Håheim slår fast at kommuneproposisjonen ikkje er nokon kioskveltar, og kanskje endå meir interessant at representanten Karin Andersen synest fleirtalet i denne salen no er betre enn det har vore før.

Så hadde me òg ein hyggeleg visitt frå leiaren i Arbeidarpartiet, Jonas Gahr Støre, som var innom og snakka litt om kommuneøkonomi. Han sa at me ser no ei anna verkelegheit. Då trur eg ikkje han har henta inspirasjonen sin frå KOSTRA-tala som kom i går, for viss han gjekk inn og såg på verkelegheita det siste året dei raud-grøne la fram statsbudsjettet og justerer for momskompensasjon, hadde kommunesektoren eit netto driftsresultat på 1,5 pst. Dersom me går inn og ser på dei fyrste tala til denne regjeringa og justerer for momskompensasjonen, hadde kommunesektoren eit netto driftsresultat på 1,5 pst. Me ser altså ikkje ei anna verkelegheit. Me ser akkurat den same verkelegheita som me har sett før. Kommunane har eit overskot. Det skulle gjerne vore større, men det viser at det er rom for å gjera prioriteringar. Men det er òg behov for å ha effektiv drift. Det er ikkje nokon stor skilnad på kommunesektoren i dag og kommunesektoren dei føregåande åtte åra. Det har me vore gjennom mange gonger tidlegare òg. Det nye er berre at dei raud-grøne no har begynt å lesa aviser og har begynt å følgja med på at kommunane må kutta. Slik har det alltid vore, og slik vil det nok alltid bli.

Så litt om eigedomsskatt, som Helga Pedersen utfordra meg på. Det er ikkje slik at framstegspartistyrte kommunar skil seg ut i nokon som helst grad når det gjeld å auka eigedomsskatten. Eg kjem sjølv frå ein framstegspartistyrt kommune. Der fjerna kommunestyret eigedomsskatten i 2013. Nabokommunen Os har ein ordførar som seier at eigedomsskatten er som dop – ein må ikkje gjera seg avhengig av det. Me har mange kommunar som gjer kva dei kan kvar einaste dag for å unngå å innføra eigedomsskatt. Eg skulle ønskt at endå fleire kommunar og endå fleire kommunar der Framstegspartiet er sterkt, hadde gjort meir for å unngå eigedomsskatt. Eg er uroleg over den utviklinga som me ser. Me les i bl.a. Aftenposten at rådmenn og kommunestyrefleirtal tyr til eigedomsskatt før dei ser på effektivisering og andre ting. Det er noko som gjer meg uroleg, men hovudforklaringa ligg ikkje hjå regjeringa. Så det blir heilt feil å skulda på Framstegspartiet og stortingsfleirtalet for at Arbeidarpartiet lokalt stemmer for eigedomsskatt. Eg trur litt av forklaringa ligg på at dei raud-grøne endra systemet for innkrevjing, slik at ein kan lettare taksera no enn før. Det gjer det endå enklare å ty til eigedomsskatt for å auka inntektene. Det er noko me skal følgja nøye med på frå Framstegspartiet si side, for me har alltid vore imot eigedomsskatt og er framleis imot det. Viss det er slik at stortingsfleirtalet i førre periode gjorde det for lett å innføra eigedomsskatt, er det noko me skal sjå veldig nøye på.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:58:07]: Flere har sagt at kommunene er den viktigste leverandøren for gode velferdstjenester i kommunene. Det er riktig. En av disse viktige velferdstjenestene er gode barnehager. Vi vet hvor viktig en god barnehage er for hvert enkelt barn og familien, og det viktigste for oss er at barna våre har det bra i barnehagen. Det er viktig for familien å få plass når de trenger det. Men vi vil ha plass i en barnehage der vi er trygge på at barnet vårt har det veldig bra hver eneste dag.

De fleste norske barnehager er veldig gode og har ansatte som gjør en kjempejobb hver eneste dag. Men det er ikke slik at alt er perfekt i barnehagesektoren, og at alle barnehagebarn får et så godt tilbud som de bør få. Jeg tror at vi i tillegg til å bygge flere plasser slik at folk kan slippe å stå i kø, må sikre flere voksne, flere pedagoger, små grupper og en barnehage uten lærings- og kartleggings- og testpress. Jeg tror nok voksne i barnehagen er alfa og omega. Ingen barn og ingen voksne har det bra i barnehagen når det er for få voksne. Hvis det ikke er nok voksne som kan se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, skifte bleier, følge på toalettet, hjelpe med mat og drikke, være med ut og leke og gå på tur, så er ikke barnehagene et godt og trygt alternativ for barna.

Den forrige regjeringen lovet at det innen 2020 vil bli innført en norm for antall voksne i barnehagen. Sittende statsråd har fulgt dette opp. Det er bra, men Kristelig Folkeparti mener at 2020 er for seint. Vi har tatt til orde for at denne bemanningsnormen burde vært på plass i 2016. I dag varierer det kraftig hvor mange voksne det er per barn, og vi vet at det ikke blir bedre når pressede kommune- og barnehagebudsjetter skal gå opp. Derfor er Kristelig Folkeparti utålmodig når det gjelder å få på plass en bemanningsnorm som sikrer nok voksne per barn hver eneste dag og hele dagen.

Professor May Britt Drugli har uttalt at det aller viktigste for et barns trivsel i barnehagen er kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksne. En nødvendig forutsetning for gode relasjoner er nok voksne – og kompetente voksne. Vi vet at det mangler mange pedagoger, og rekrutteringsutfordringene er store i barnehagesektoren. Kristelig Folkeparti mener at antall pedagoger i barnehagen bør økes. Mange av dem som jobber i barnehagen gir barna god omsorg og trygghet og gjør en kjempeviktig jobb hver eneste dag, uavhengig av utdanning. Men det er behov for flere faglærte i barnehagene, og her har vi en kjempejobb å gjøre. Stabilitet i bemanningen er også viktig for barna. Det har mye å si at det er kjente ansikter som møter oss i hverdagen – hver dag og over tid – og kanskje spesielt for de yngste barna.

Vi vet også at mange barnehager har for få voksne på jobb i stedet for å sette inn vikarer. Det må vel være økonomien, da, og ikke barnas beste som styrer. Kristelig Folkeparti mener at et strengere krav til vikarbruk ved sykefravær er noe som også bør komme på plass. Dette er viktige prioriteringer for Kristelig Folkeparti i tiden framover.

Marit Arnstad (Sp) [14:01:27]: Jeg må jo si det jeg også, at hver gang vi snakker om barnehagene, skolene, idretten, kulturen, frivilligheten, helsetjenestene, eldreomsorgen, da snakker vi om kommuneøkonomien. Det har også folk i salen i dag vært veldig opptatt av.

Senterpartiet sa før valget i 2013 at en Høyre–Fremskrittsparti-regjering ville ramme distriktskommunene. Vi sa at den ville gå løs på ordningen for mindre kommuner, på inntektsutjamning og på selskapsskatt. Vi ble fnyst av av både Høyre og Fremskrittspartiet. Men dagens innstilling og debatt viser at vi hadde rett i våre advarsler mot regjeringen, og det bekreftes jo også av flere talere her i dag at storbyene prioriteres. På en måte er det befriende ærlig at Høyre og Fremskrittspartiet sier det som det er, at en prioriterer storbyene – bare så synd da at representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet i distriktene fortsatt springer rundt og gir folk et helt annet inntrykk.

Regjeringens forslag til kommuneøkonomi neste år er ikke veldig imponerende. Det er ikke imponerende med en vekst i frie inntekter som spises opp av kostnadsvekst, av bundne kostnader til nye satsinger som regjeringen har lovet, og av at demografien ikke dekkes fullt ut. Så er skattesvikten stor, og det samlede resultatet blir at vi får kommuner som ikke får mulighet til å utvikle eldreomsorgen videre, og som ikke får mulighet til å gjennomføre viktige oppgaver i barnehagene, skolene og innenfor kulturen. Av en skattesvikt på rundt 4 mrd. kr i 2014–2015 kompenseres bare 1,1 mrd. kr. Det betyr at resten må tas enten ved å spare inn og kutte i tilbud eller ved å øke eiendomsskatten, og en rekke kommuner har allerede økt eiendomsskatten siden denne regjeringen tiltrådte. De gjør det fordi de ikke har noe annet valg, for når kommuneøkonomien strupes, øker skatten for folk flest. Alternativet er dårlige skoler eller dårlig eldreomsorg.

Vi kan være uenige, og vi kan drøfte rammene fram og tilbake. Men noe av det viktigste regjeringen gjør, er et systematisk grep for å omfordele mellom kommunene. Jeg ser at Høyre presenterer dette som at kommuner som er gode på verdiskaping, skal belønnes. Ja, det skal de, men det skal skje gjennom å ta fra de andre kommunene. 40 kommuner skal få mer, og 388 kommuner skal betale det de 40 kommunene får.

I mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, er det ikke en eneste kommune som får – jo, det er én kommune. Men ellers er det altså 23 kommuner som ikke nyter noe godt av dette, men som skal bidra til belønningen til de andre kommunene i sentrale strøk. Det er en klar og systematisk omfordeling, som vil ramme de små kommunene, og som vil ramme alle distriktsfylker i dette landet.

Bjørn Lødemel (H) [14:04:44]: Når det gjeld det eg sa i stad om at kritikken mot omlegginga av inntektssystemet for fylkeskommunane i Sogn og Fjordane har stilna, er det klart at det er kritikk av dei langsiktige verknadene av omlegginga av inntektssystemet, og særleg dei siste åra. Men det har blitt jobba grundig med gjennomgang av budsjettet i fylkeskommunen, og vi har fått ein heilt annan debatt her i dag – det same gjeld også i Sogn og Fjordane – enn det som vi hadde for eit år sidan.

Elles må eg seie eg reagerer på at mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, blir peika ut som taparfylke av mange raud-grøne politikarar. Dette er langt frå sanninga. Representanten Navarsete seier at no får vi sjå dei negative konsekvensane av ei blå-blå regjering. I dag vil Stortinget vedta ei ordning for ferjeavløysingsmidlar for fylkesvegane som vil opne opp for fleire milliardar kroner til bygging av bruer i mitt heimfylke. Då Senterpartiet sist var i regjering, prøvde dei seg på ei ordning på 20 år. Ho var så dårleg at dei kunne ikkje bruke ho.

Sist onsdag fekk regjeringspartia og samarbeidspartia på Stortinget på plass ei ordning med grøne sertifikat til kraftverk, som den raud-grøne regjeringa svikta i førre periode. Totalt er det snakk om meir enn 1 mrd. kr til kraftverk i Sogn og Fjordane i sertifikatperioden. Arbeidarpartiet, med Ingrid Heggø i spissen, stemde imot den ordninga.

Elles har det vore mykje klagar om sentralisering. Forslaget frå Fiskeridirektøren om flytting av regionkontoret i Måløy har blitt avvist av regjeringa. Det kontoret består. Det har også vore administrativ tilråding om å selje forskingsstasjonen ved Bioforsk i Fjaler. Dette har også blitt avvist. Høgskulen i Sogn og Fjordane skal framleis vere sjølvstendig eining, etter ein grundig diskusjon mellom departementet og Høgskulen, også etter vedtak her i Stortinget.

Elles har eit breitt fleirtal med regjeringspartia, samarbeidspartia og Arbeidarpartiet fått på plass ei nærpolitireform som sikrar politikontakt i alle kommunar som ikkje har politi- eller lensmannskontor, og som føreset at politi- og lensmannsetat prioriterer lokalkunnskap, førebygging og deltaking i lokalmiljøet for å fange opp negativ utvikling. Politireforma legg til rette for best mogleg nærpoliti på same tid som ein kan ta vare på og byggje opp sterke fagmiljø og spesialistfunksjonar.

Til slutt: Denne regjeringa går inn for ei formidabel satsing på fylkesvegane. 1,2 mrd. kr meir enn under den raud-grøne regjeringa blir lagde på bordet til å utvikle, byggje og vedlikehalde fylkeskommunale vegar. Dette er ei formidabel satsing, alt anna enn dei 32 mill. kr som den siste raud-grøne regjeringa la på bordet for fylkesvegar i Sogn og Fjordane.

Heidi Greni (Sp) [14:07:51]: Regjeringspartiene og støttepartiene her i Stortinget har en serie merknader der de omtaler det videre arbeid med kommunereformen. Kanskje burde de begrenset seg litt, for det er komplett umulig å finne noen logisk sammenheng mellom dem. På den ene siden sies det at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosessen. På den andre siden kommer de med forslag der regjeringen instrueres om å framskynde fylkesmannens forslag til kommunekart for det enkelte fylket. Frivillighet så lenge dere er enige med oss, tvang om dere ikke følger våre forutsetninger. Det går igjen både fra regjeringen og flertallet, selv om de prøver å vri seg unna.

Flertallet viser til sine merknader fra fjorårets behandling av kommunereformen, hvor det heter at alle kommuner har utredningsplikt i forbindelse med kommunereformen.

Departementet har brukt denne merknaden i bestillingen til kommunene. Det er nok bevisst. Situasjonen er jo den at kommunene kan gis pålegg, men da må det skje gjennom lov eller forskrift. Noe slikt er ikke behandlet her i salen. Det finnes altså ikke noen formelt pålagt utredningsplikt for kommunene, bare en flertallsmerknad.

Så sies det i en mildere tone:

«Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»

Unntaket er når enkeltkommuner stanser endringer som etter regjeringens syn er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

Frivillighetslinjen er blitt sterkere uttrykt fra Stortinget gjennom oppgavemeldingen. Regjeringens kommunereform har et knapt flertall her på Stortinget. Jeg er spesielt glad for at Arbeiderpartiet har distansert seg fra regjeringens opplegg til kommunereform.

Det virker imidlertid ikke som om regjeringspartiene og støttepartiene lenger er opptatt av at det skal være et bredt flertall bak reformen. I merknadene står det:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinest 1. juli 2016.»

Altså: De skal overkjøre lokaldemokratiet. Da blir det ganske komisk når representanter for disse partiene her i salen sier at Senterpartiet ikke respekterer lokalpolitikerne. Det er vel nettopp det vi gjør, og det er vi som er garantistene for det.

Mange rundt omkring spør seg hva som egentlig er statusen på Stortinget. Mitt råd til tvilende kommunepolitikere er tydelig: Stå fast på de konklusjoner dere mener er rett, vær tydelige på egne vurderinger og egne valg. Jeg tror ikke stortingsflertallet våren 2017 vil la seg overkjøre av tilrådinger fra fylkesmenn. Vår rolle som rikspolitikere er ikke å overkjøre det lokale folkestyret, men å legge til rette for at det kan fungere best mulig for innbyggerne.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:11:09]: Eg tek ordet fordi eg høyrde innlegget til Eirik Sivertsen frå Arbeidarpartiet, der han stilte spørsmål om kommunane verkeleg treng incentiv for å leggja til rette for næringsutvikling. Han hevda til og med at Arbeidarparti-ordførarane ikkje treng slike incentiv. Det er stikk i strid med dei erfaringane eg har. I Hordaland fylke har me Tysnes kommune med Arbeidarparti-ordførar. Han oppfordrar til å boikotta heile oppdrettsnæringa berre fordi regjeringa ikkje vil innføra ei arealavgift. Eg meiner det er ganske urovekkjande at ein Arbeidarparti-ordførar kan gå så langt som å oppfordra til boikott av vekstmoglegheitene til ei heil næring berre fordi han ikkje får det skatte- og avgiftssystemet han vil ha. Så Sivertsen tek feil.

Eg kan nemna at Stoltenberg-regjeringa i 2008 greidde ut ei arealavgift, men dei konkluderte med at dette var for vanskeleg, jf. St.prp. nr. 1 for 2008–2009, kap. 2.4. I staden for denne arealavgifta valde dei å leggja fram eit forslag om høve til å skriva ut eigedomsskatt på frittflytande oppdrettsanlegg i sjø. Dette vart innført, og takseringsgrunnlaget omfatta verdien av anlegget i seg sjølv, men ikkje verdien av oppdrettsfisken. Arbeidarpartiet sin medisin er altså endå fleire skattar og avgifter.

Oppdrettsnæringa er avhengig av tilstrekkelege og eigna areal for å kunna veksa vidare. I regjeringa si politiske plattform kjem det klart fram at kommunane som stiller areal til rådigheit for havbruksnæringa, bør få større og meir positive ringverknader frå denne aktiviteten, og at regjeringa difor vil la store delar av vederlaget for tildeling av nye konsesjonar gå til desse kommunane. Her i Stortinget i går kom det tydeleg fram at me er einige i Stortinget om regjeringa sin politikk for at havbrukskommunane skal få ein større del av vederlaget for nye konsesjonar og vekst i oppdrettsnæringa. Dette var òg Arbeidarpartiet einig i.

Her løyser me det altså slik at kommunane får 80 pst. av vederlaget, medan 20 pst. går til staten. Eg meiner at ordninga som me legg opp til no, med den endringa at konsesjonsavgifta går inn i eit fond og tilbake igjen til kommunane, vil gje kommunane svært gode incentiv for å leggja til rette for vekst i havbruksmiljøet langs heile kysten vår. Dette vil alle dei kommunane som har oppdrettsnæring i dag, tena på. I tillegg kjem endringar i skattesystemet, så summen av dette meiner eg er svært, svært god politikk, som Noreg treng for å skapa vekst i alt næringsliv.

Helge Orten (H) [14:14:19]: Vi har fått et godt opplegg for kommunene og fylkeskommunene gjennom denne kommuneproposisjonen. Det er et opplegg som skisserer en god og balansert vekst for kommunene, og regjeringa legger opp til gode grep som bidrar til å styrke samferdselssatsinga i fylkene. Sett fra et samferdselsperspektiv er det godt å se at det blir lagt opp til en fortsatt satsing på fylkesvegene. Det er helt nødvendig. I forvaltningsreformen, gjennomført av den rød-grønne regjeringa i 2010, har fylkeskommunene fått overført et stort vedlikeholdsetterslep, anslått til mellom 45 og 75 mrd. kr. Det er en formidabel utfordring som den forrige regjeringa ikke hadde noen plan for hvordan den skulle løse, men midlene til fylkesvegsatsing blir nå trappet opp. Det er fremdeles ikke tilstrekkelig for å løse de enorme utfordringene fylkeskommunene fikk ansvaret for å løse i 2010, men det er iallfall en start.

Noen av oss er over gjennomsnittlig interessert i fergeavløsningsmidler, og det er ikke så rart når vi bor i et land der kysten er oppstykket av fjell og fjorder, og der befolkninga er helt avhengig av ferger for å komme seg fram. Bare i Møre og Romsdal har vi 22 fylkesvegfergesamband og fire riksvegfergesamband. For riksveger har vi en fergeavløsningsordning der midlene som går til ferger, alternativt har kunnet blitt brukt til å finansiere bru eller tunnel. Etter forvaltningsreformen i 2010 ble mange av fergesambanda fylkeskommunale uten at det ble etablert et godt prinsipp for hvordan fergeavløsning kan håndteres i fylkeskommunenes inntektssystem. Det får vi en løsning på nå. Ordninga innebærer at fylkeskommunene kan bruke de midlene de i dag bruker til fergedrift, til bygging av bru eller tunnel uten at det går ut over inntektene til fylkeskommunene. Dette kan vi nå gjøre i en periode på inntil 40 år.

Når folk som meg applauderer fergeavløsningsordninga, kan det nok for mange virke litt sært, men vi jubler med god grunn. Fergeavløsningsordninga har stor betydning for finansiering av mange fergeavløsningsprosjekter langs hele kysten vår. For mange av prosjektene er det helt avgjørende, og det er ikke slik at dette går ut over andre prosjekter. Fergeavløsningsmidlene er knyttet opp til det spesifikke fergesambandet og kan kun brukes der. Alternativet er fortsatt fergedrift, med de ulempene det har med irregularitet, begrenset åpningstid og for dårlig frekvens.

Det er likevel ikke slik at alle fergesamband vil bli erstattet over natta, det er litt optimistisk tenkt. Derfor er jeg glad for signaler om at departementet vil jobbe videre med hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for kostnadene med fergedrift. Det er behov for å finne et mer rettferdig fordelingssystem. Jeg ser at det kan være vanskelig, men ikke minst er det også viktig å få på plass et system som stimulerer fylkeskommunene til å velge mer miljøvennlige fartøy. Fergesektoren er en viktig del av infrastrukturen vår, og overgangen til lavutslipps- eller nullutslippsferger er et viktig bidrag for å få ned utslippene fra transportsektoren.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:17:22]: I Høyre har vi et spesielt engasjement for tidlig innsats for barn og unge. I går kom KOSTRA-tallene for 2014 som viser at regjeringens satsing på skolehelsetjenesten virker. Det var 157 flere helsesøstre i kommunene i 2014 enn i 2013. Det er en økning som relaterer seg til de 180 mill. kr som ble fordelt til kommunene i de frie midlene, fremmet i de rød-grønnes budsjettforslag og videreført av vår regjering.

Det er bra tall, men vi er ikke fornøyd. Derfor har vår regjering, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, styrket bevilgningen med 270 mill. kr i 2015 og varsler nå en ytterligere styrking med 200 mill. kr i 2016. Det betyr at på toppen av det rød-grønne nivået på 180 mill. kr vil vår regjering med 2016-budsjettet ha styrket det med nesten en halv milliard.

Flere tar til orde for at midlene må øremerkes, men kanskje skal vi fortsatt følge nøye med og ha litt is i magen når det gjelder øremerking, for det har også sine ulemper. Det gir større administrative kostnader og lite forutsigbarhet fordi det som kjent er Stortinget som bevilger midler for ett år av gangen. Midlene må da også søkes på av kommunene. Og det er en annen viktig ulempe: Det fratar kommunene mulighet til å rigge sine forebyggende tjenester slik de selv ønsker ut fra egne lokale forhold. Noen kommuner har størst behov for å styrke skolehelsetjenesten med helsesøstre. Andre kommuner ønsker flere fysioterapeuter, flere psykologer eller andre helsepersonellgrupper inn. Fra 2013 til 2014 økte antallet psykologer i kommunene med 100, mens det fortsatt er for få fysioterapeuter i helsestasjonene.

KOSTRA-tallene for 2014 viser en moderat vekst i antall stillinger i forebyggende tjenester i kommunene, men fra en nedgang i stillinger i det siste regjeringsåret til de rød-grønne har det altså økt igjen i Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens første regjeringsår. Og, som sagt, denne tjenesten har fått, og får, en historisk satsing i 2015 og 2016. Nå er det opp til kommunene å fortsette å prioritere, fordi vi vet at en åpen dør inn i skolehelsetjenesten kan være den viktige veien inn til hjelp, tidlig innsats og muligheter for mange, mange barn. Det er godt nytt at mange kommuner allerede er godt i gang.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:20:18]: Det har vore mange fine innlegg frå mange i salen her, men det bakanforliggjande temaet er jo at det ikkje er kommuneøkonomi og kommunal velferd som er det viktigaste for denne regjeringa. Det er éin ting som er det aller viktigaste og som trumfar alt anna, og det er skattekutt – skattekutt som er veldig treffsikre i lomma til dei aller rikaste og ein skikkeleg bom når det gjeld både verdiskaping, nye næringar og omstilling av Noreg. Det er mot dette store bakteppet denne diskusjonen går føre seg. Som ein illustrasjon: I budsjettet føreslår regjeringa å bruke hundre gonger meir på skattekutt enn på grunnopplæringa. Eg synest det seier ganske mykje om kor viktig denne debatten er for regjeringspartia.

Dei store investeringane går med andre ord til ei lita gruppe menneske som allereie har meir enn nok frå før. Dei verkeleg store investeringane burde heller gå til dei som treng det mest – barn, unge, elevar, studentar, folk som slit, folk som er sjuke, eldre som treng ei handsrekking – men alle desse er i regjeringas blindsone.

SV fører ein motsett politikk. Lat meg ta utdanningspolitikken i vårt alternative kommuneopplegg som eit eksempel. For at undervisninga verkeleg kan skje på kvar enkelt elevs premissar for å realisere den progressive skulevisjonen om tilpassa opplæring, føreslår vi fleire lærarar gjennom innføring av bemanningsnorm. Fleire lærarar i skulen vil føre til at fleire ønskjer seg tilbake til læraryrket. Utdanningsforbundets undersøking viser at det er nærmare 40 000 lærarar som har forlate yrket, og at det er nettopp tidspresset i skulen som fører til at mange forlèt yrket. Vi synest det er på høg tid at det no blir mobilisert blant lærarane med krav om bemanningsnorm; SV er heilt einig.

Vi føreslår å støtte alle støttefunksjonar i skulen, slik at heile mennesket blir tatt vare på gjennom ei kraftig opprusting av helsestasjonane og skulehelsetenesta. Vi føreslår ein meir variert skule med meir fysisk aktivitet, større vektlegging av det praktiske og estetiske. Vi føreslår å innføre frukt og grønt for alle trinn og i tillegg brødmat for dei minste, fordi vi veit kor viktig næring er for læring, folkehelsa og for å utjamne sosiale forskjellar. Vi varslar forslag om å utvide skuledagen. I dag er elevane allereie store delar av dagen på skulen, med halvparten av tida på SFO – eit svært variabelt og dyrt tilbod. I første omgang ønskjer vi å utvide skuledagen frå kl. 16 til kl. 18.

Samla sett er dette dyre reformer, men det er kanskje den viktigaste investeringa Noreg kan gjere. Vi har framleis ein unik økonomisk situasjon, og vi har no moglegheit til verkeleg å trappe opp ambisjonsnivået for skulen. Skal Noreg verkeleg ta steget inn i ei ny tid, der vi omstiller oss til ein alder etter oljealderen, må vi ta utgangspunkt i menneska. Vi må byggje utdanning som løfter alle, som fremjar kreativitet og skaparkraft. For SV er kunnskap Noregs formue, som vi vil bruke dei store pengane på.

Presidenten: Representanten Helga Pedersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Helga Pedersen (A) [14:23:37]: Representanten Keshvari sa tidligere i debatten at Arbeiderpartiet var hovedstadsfiendtlig. Da vil jeg peke på at i vårt alternative kommuneopplegg i 2015 ville Oslo kommune ha fått 230 mill. kr mer. Det stemte representanten Keshvari imot, og spørsmålet er da: Er det Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet som er hovedstadsfiendtlig?

Så takker jeg for svaret fra representanten Njåstad om eiendomsskatt. Svaret er altså at det er den rød-grønne regjeringen som «lurte» Fremskrittsparti–Høyre-byrådet i Bergen til å innføre eiendomsskatt i fjor. Det vil jeg ikke akkurat si er noen tillitserklæring til lokaldemokratiet eller til egne partifeller.

Til slutt et ubesvart spørsmål, til Høyre og Fremskrittspartiet: Hva er den faglige og politiske begrunnelsen for at 386 kommuner må få redusert sine inntekter for å stimulere til næringsutvikling?

Frank J. Jenssen (H) [14:24:53]: På det siste kan jeg for så vidt ganske enkelt svare at premissen til representanten Pedersen er feil. Hvordan denne ordningen blir når den blir innført fra 2017, vet vi ikke ennå, men Pedersen insisterer på å bruke feil tall, som ikke skal brukes når vi kommer til 2017.

Ellers: Det forekommer meg at skillet i debatten i dag i hovedsak har gått mellom dem som snakker om utgiftene, og dem som snakker både om utgiftene og om hvordan vi legger til rette for vekst og mer inntekter, eller sagt på en annen måte: De som snakker om å dele, og de som snakker om at vi også må skape for å kunne dele.

Det er slik at neste år blir det en vekst i de frie inntektene på 4,5–5 mrd. kr. Jeg har hørt flere, bl.a. fra Senterpartiet, som har vært oppe i dag, og som synes det var et lite tall – det er åpenbart småpenger vi snakker om når vi snakker om i milliardklassen, opp i 5 mrd. kr! La meg minne om at da Senterpartiets kommunalminister Navarsete la fram kommuneproposisjonen for 2011, var veksten i de frie inntektene på 1,25 mrd. kr – 1,25 mrd. kr – altså rundt en fjerdedel av den veksten i frie inntekter vi snakker om i dag. Men da ville Senterpartiet ha seg frabedt kritikk, for da var svaret fra Navarsete:

«Me ser rundt oss i Europa, og ser dei forholda andre land har, då blir det vanskeleg å ta heilt på alvor den klagesangen som blir framført frå opposisjonen, og som gjeld ei ramme som gir rom for auka tenestetilbod i takt med endra befolkningssamansetjing.»

Da var altså veksten i frie inntekter en fjerdedel av det som den blir for 2016.

Eiendomsskatt har også vært diskutert. Det er sånn – nå tror jeg jeg står ved det jeg har sagt før – at de fleste kommuner som nå har innført eiendomsskatt, fattet vedtak om å innføre eiendomsskatt mens det ennå var rød-grønn regjering. Det er ikke noe de fant på i forrige uke, for å si det sånn. Det er det ene.

Det andre er at det er tross alt en forskjell mellom partiene også, mellom de partiene – Høyre, Fremskrittspartiet og andre partier – som aktivt kjemper mot innføring av eiendomsskatt i Rissa og i Malvik og i andre kommuner i Trøndelag, bl.a., og Arbeiderpartiet og de rød-grønne, som i Oslo går aktivt til valg på at eiendomsskatt er en genial idé å få innført i en by som Oslo. Det tror jeg også velgerne merker seg.

Ellers: Høyres representanter har i dag snakket om hvordan vi skal legge til rette for vekst i hele Norge. Senterpartiet har visst bare hørt dem som har snakket om byene. Men la meg minne om at Høyres talere fra Hordaland, fra Møre og Romsdal, fra Nordland og fra Troms ikke har vært utpreget bytalspersoner, men de har snakket om hvordan vi også bygger Distrikts-Norge. Det hadde vært hyggelig om Senterpartiet hadde lyttet også til de innleggene.

André N. Skjelstad (V) [14:28:11]: Helga Pedersen snakket i dag om «honnørordene», og mye av debatten har for så vidt vært innenfor relativt forutsigbare rammer i dag.

Det har blitt nevnt det fylkeskommunale inntektssystemet. Ja, noen av oss så at det var klare mangler i fjor. Derfor fikk vi også forsterket tapskompensasjonsordningen. Venstre og Kristelig Folkeparti har vært tydelige på at vi under årets budsjettforhandlinger vil se på om det har kommet på plass og er tilstrekkelig. Det er ingen tvil om at det vi vil få på plass nå av ferjeavløsningsmidler, vil være bra for kystfylkene.

Så tar representanten Greni opp noe av sitt mantra når det gjelder det lokale folkestyret. Ja, vi vil vel alle at det lokale folkestyret og god tjenesteyting står i fokus. For vår del står nettopp det i fokus, for ting har faktisk forandret seg i løpet av de 50 årene fra siste kommunereform. Noen ganger er jeg litt usikker på om Senterpartiet har oppdaget det, men mobiliteten i samfunnet er langt større nå enn den var da.

Det er med forundring jeg leser merknader i det som er lagt fram i dag. De fleste av oss prøver å ta høyde for at det ikke skal være noen glipp. Vi er også tydelige på at det må være mulighet for tospråklighet i en del av fylkene framover, ikke bare når det gjelder samisk, men også når det gjelder nynorsk. Da jeg leste over en gang til i går kveld, må jeg si at jeg ble litt forundret da jeg så at det er et bredt flertall i komiteen som er enige om at nynorsken fortsatt skal ha sin sterke stilling – med unntak av Arbeiderpartiet. Det er tydelig for meg at dette er bevisst: Det er ikke viktig for landets største parti at nynorsken fortsatt skal være viktig framover. For meg og Venstre er det særs viktig at nynorsken har gode vilkår framover, også fordi det handler mye om identitet. Dessverre ser jeg at det ikke gjelder for landets største parti.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [14:31:05]: Skal kommunene ha frihet, må de faktisk ha økonomisk handlingsrom til å gjennomføre de oppgavene vi sier de skal ha. Vi mener at skolen skal være tipp-topp og fungere godt for alle unger. Da er man nødt til å betale det det koster. Det vil ikke regjeringen og flertallet.

Det er et verdivalg når SV velger å bruke penger på skoler, eldreomsorg, barnevern, skolehelsetjeneste og klimatiltak i kommunene og ikke på skattelette til de aller rikeste. Ja, vi legger også inn en halv milliard, slik at kommunesektoren kan ta bedre vare på de mest vanskeligstilte, for det er kommunene som har ansvaret for dem. Heller ikke det vil regjeringen være med på. De vil ikke være med på å legge inn penger til tiltak, slik at ungdom som faller ut av videregående skole, får muligheter. De sier nei til at kommunene skal ha penger til å ansette lærlinger. Kommunene tjener ikke penger på lærlinger, de har bare lønnsutgifter. Privat sektor tjener penger på lærlinger og kan derfor se seg tjent med det.

SVs opplegg er en skolepakke med flere lærere, mat, frukt og grønt og fysisk aktivitet. Det er bedre eldreomsorg med flere ansatte og mer hjelp til gamle som trenger det, enten det er hjemme eller i sykehjem. Det er mer penger til ressurskrevende tjenester og brukerstyrt personlig assistent. Det er rett til barnehageplass og flere opptak i året. Vi øremerker pengene til flere opptak i året nettopp fordi vi mener at når man lover det, må man holde det. Vi ønsker å utvide ordningen med gratis halvdagsplass i barnehage fordi vi vet at det er uhyre viktig at alle barn får gå i barnehagen, og også at de begynner tidlig.

Vi sikrer også penger i kommuneøkonomien slik at kommunene kan ta sitt store klimaansvar og ikke minst ha penger til de klimatilpasningene som må til når ekstremværet treffer. Det gjør det jo. Vi har sett at veldig mange kommuner rammes veldig hardt.

Når det gjelder tidstyver i kommunesektoren, ønsker SV en tillitsreform. Det er noen tidstyver som regjeringen kunne bidra til at ble borte, f.eks. de tidstyvene som har rammet Osloskolen. Man innfører nå skjematiske krav til alle lærerne som hver lærer i alle klasser må følge, der de ikke må velge undervisningsopplegg ut fra deres faglige skjønn og hva elevene trenger, men ut fra hva en politisk ledelse har bestemt. Det må det bli slutt på.

Helge André Njåstad (FrP) [14:34:12]: Det var representanten Pedersen som fekk meg til å teikna meg ein gong til, då ho gjorde ein visitt til min medrepresentant Keshvari, som stilte spørsmål om Arbeidarpartiet er fiendtleg til Oslo eller ikkje. Eg skal ikkje debattera om partiet er fiendtleg eller ikkje, men nøyer meg med å sjå på ein del tal.

Det er riktig at Arbeidarpartiet i opposisjon aukar kommunerammene, slik at Oslo ville fått i overkant av 230 mill. kr meir, basert på dei tala ein har som opposisjonsparti, men som ein ikkje hadde i dei åtte åra ein var posisjonsparti. Meir alvorleg er det at Arbeidarpartiet stemte imot nytt inntektssystem for fylkeskommunane, som Oslo tener 672 mill. kr på. Så når ein stiller spørsmålet om det er Framstegspartiet eller Arbeidarpartiet som er mest fiendtleg, dersom ein bruker eit slik karakteristikk, til Oslo, vil eg seia at det er det partiet som seier nei til 672 mill. kr, som er mest fiendtleg, og ikkje det partiet som ikkje har 230 mill. kr i posisjon, men som Arbeidarpartiet har når dei er i opposisjon.

Så sa også representanten Pedersen noko om at det var dei raud-grøne som lurte byrådet i Bergen til igjen å innføra eigedomsskatt. Det er det sjølvsagt ikkje, men eg synest at den raud-grøne regjeringa har ein stor del av ansvaret for den situasjonen Bergen kommune har kome opp i. Ein må hugsa på at i 2008 fjerna den raud-grøne regjeringa den kommunale delen av selskapsskatten som Bergen hadde solide inntekter frå. I den same perioden auka dei raud-grøne rammefinansieringa til kommunane til fordel for mindre skatt, noko Bergen tapte mykje på. Som om ikkje det var nok, auka dei også utjamninga mellom skatterike og skattesvake kommunar. Tre store endringar av inntektssystemet som dei raud-grøne gjorde, slo uheldig ut for Bergen. Når byrådet i Bergen i ettertid må tilpassa inntektene til utgiftene dei har, og ta igjen eit stort skuleforfall som tidlegare Arbeidarparti-byråd har sin del av ansvaret for, synest eg det blir litt urimeleg å plassera ansvaret berre på byrådet.

Elles har debatten dreidd seg ein del om selskapsskatt i dag. Det som overraskar meg litt, er at det er framleis eit inntrykk blant mange at selskapsskatt er for dei som har mest næringsaktivitet. Då har ein anten ikkje lese kommuneproposisjonen godt nok eller ikkje forstått modellen som er føreslått. Her er det faktisk veksten som blir premiert, og då er det like stor sjanse for vekst for ein kommune med eit lite utgangspunkt som for ein næringsrik kommune med stort utgangspunkt. Det er nettopp difor me 14. september vil invitera alle nye kommunestyrerepresentantar til å leggja til rette for vekst, fordi det vil gje ei premiering. Då blir det feil å bruka ein teoretisk modell for korleis det kunne ha vorte, for det er faktisk den jobben ein gjer frå i dag av og ut neste år, som vil danna grunnlaget for kva inntekt ein får i 2017. Alle kommunar har moglegheit til å auka sine inntekter.

Presidenten: Presidenten håper det ikke er noen kommuner som har fiender i denne sal.

Marit Arnstad (Sp) [14:37:22]: Når representantene Jenssen og Skjelstad kommer med en slik kanonade mot Senterpartiet, blir det fristende å ta ordet igjen.

For det første må jeg si at det er nok riktig at det har vært mange – også fra distriktsfylker – fra Høyre og Fremskrittspartiet som har vært oppe på talerstolen her i dag og snakket pent om kommuneopplegget, og min påstand er at da kaster de blår i øynene på sine egne velgere. For den ærlige versjonen er jo den som representanten Keshvari kom med, at det er storbyene som prioriteres, og at det tas helt bevisste grep for en systematisk omfordeling fra distriktene og til de større byene.

Selskapsskatten er ett eksempel på dette, og det er klart at den oversikten Senterpartiet har fått fra departementet, datert 21. mai 2015, er sikkert ikke eksakt den som kommer til å eksistere i 2017. Det kan sikkert ha skjedd en del ting, men hovedomfordelingsgrepet som ligger i endringene, ligger der fortsatt, og det tilsier i dag at det er 40 kommuner som har noe å tjene på det, og 388 som taper. Trondheim tjener 6 mill. kr og Malvik taper 2 mill. kr. Representanten Skjelstads hjemkommune, Verran, taper – i likhet med nesten alle kommunene i Nord-Trøndelag.

Jeg føler meg heller ikke så veldig truffet når det gjelder spørsmålet om eiendomsskatt og det representanten Jenssen sier om de rød-grønnes syn på eiendomsskatt. Senterpartiet er svært kritisk til eiendomsskatt. I min hjemkommune, Stjørdal, kjemper vi med nebb og klør mot eiendomsskatt, og vi synes det er sørgelig at en øker og innfører eiendomsskatt i så mange Høyre- og Fremskrittsparti-kommuner som en har gjort de siste to årene. Og vi mener oppriktig at det antagelig er på grunn av at en ikke klarer å få endene helt til å møtes i kommuneøkonomien.

Ellers må jeg si at det er stadig nye argumenter for kommunesammenslåing som kommer på bordet, og det siste nå er nok at de små kommunene har det for bra. Jeg er overbevist om at det kommer nok denne regjeringen til å klare å gjøre noe med – enten ved å skjære ned på de økonomiske rammene for de små kommunene eller ved å prøve å tvangssammenslå dem med større kommuner.

Presidenten: Representanten Frank J. Jenssen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank J. Jenssen (H) [14:40:02]: Nei, jeg tror Senterparti-ordførere gleder seg like lite som Høyre-ordførere over å innføre eiendomsskatt. Jeg bare konstaterer at det også er mange Senterparti-ordførere som har måttet innføre eiendomsskatt, men også at vedtakene om det ble fattet da det var rød-grønn regjering i landet.

Jeg ba om ordet for å gjøre en korrigering som er ganske viktig for protokollens del: I mitt forrige innlegg kom jeg i skade for å blande sammen to tall, som ikke er helt uvesentlig, i min kommentar til Navarsetes innlegg, der jeg sa at tidligere kommunalminister Navarsete hadde varslet en vekst i kommunenes frie inntekter på 1,25 mrd. kr. Det skulle være 1,25 pst.

Da er det rettet. Poenget står seg imidlertid likevel, for det er faktisk slik at det var fortsatt en lavere vekst i de frie inntektene enn det vi legger opp til nå, og den gangen møtte Navarsete kritikken fra opposisjonen med å si at opposisjonen bedrev «klagesang». Så poenget står seg, men jeg beklager at tallet ble feil.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:41:19]: Hovudmisjonen med dette innlegget er allereie teke – for eg sat på kontoret mitt og hoppa litt i stolen då eg høyrde representanten Frank J. Jenssen operere med nokre tal som eg definitivt ikkje kjende meg igjen i.

Viss Høgre og Framstegspartiet vil vere reielege i debatten, får dei bruke gjennomsnittet av den inntektsveksten som me hadde i den raud-grøne regjeringa, og så får dei bruke gjennomsnittet av det som me ser ifrå denne regjeringa, og så får dei samanlikne. Og da står eg veldig støtt på det som den raud-grøne regjeringa gjorde – og for fordelinga. Representanten Lødemel peiker i sitt siste innlegg på at det er feil å seie at Sogn og Fjordane er eit taparfylke og peiker på sigrane ein har ved å få behalde eksisterande arbeidsplassar og ferjeavløysingsmidlar – som er veldig bra, men som fylkespolitikarar og andre i Sogn og Fjordane er i tvil om ein kan få brukt, for dei må faktisk stille nokre midlar sjølve. Og når ein skal kutte så mange millionar som ein skal gjere i Sogn og Fjordane, over ganske kort tid, vert det jo ikkje så mykje midlar igjen, verken til å gå inn med eigendelar i ferjeavløysingsprosjekt eller til å byggje store prosjekt – som me har gjort i Sogn og Fjordane dei siste åra, store bruprosjekt, store vegprosjekt, som bl.a. har gitt utløysing til øyer. Når regjeringa no vil innføre kommunal selskapsskatt på nytt, så vil jo kommunane i Sogn og Fjordane tape igjen så det svir, i tillegg til omfordelinga som ein alt har gjort til fordel for storbyane.

Men eit anna poeng som gjorde at eg ville opp her igjen, var eit interessant moment frå representanten Lødemel, for han sa at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal vere ein sjølvstendig høgskule, og at det faktisk var vedteke i denne salen. Det trur eg ikkje vert oppfatta heilt slik heime i Sogn og Fjordane – jamfør lesarinnlegg frå kunnskapsministeren som stod i Sogn Avis 2. juni, der han held fram med å seie at me skal fortsetje samanslåinga, og at han meiner at Høgskulen i Sogn og Fjordane bør slåast saman med ein annan høgskule.

No er ikkje representanten Lødemel her, men eg skulle gjerne ha fått stadfesta, frå regjeringshald, at ein faktisk meiner dette frå regjeringa si side. For då kan ein no senke skuldrene i Sogn og Fjordane når det gjeld høgskulen, når det gjeld den trusselen som heng over skulen og det evinnelege maset om at ein særs vellukka høgskule – som rekrutterer godt, som har høg gjennomføringsgrad, som verkeleg har vore ei suksesshistorie dei siste åra, og som samarbeider godt med næringslivet i fylket – faktisk kan få fortsetje å konsentrere seg om det, i staden for å ha kunnskapsministeren og regjeringa sitjande på nakken og heile tida fortelje at dei ikkje er gode nok, men må leggjast under ein annan høgskule eller universitet.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) [14:44:29]: Representanten Arnstad fikk meg til å ta ordet. Jeg blir like forundret hver gang over at når dette har vært oppe i debatten om selskapsskatt, er det ferdig konkludert fra de rød-grønne med hensyn til hva den ordningen blir neste år, før den faktisk er satt i verk. Det må jeg si overrasker meg. Dette er tydeligvis mantraet for å få lov til å spre det ut, slik at det skapes en enda større grad av usikkerhet.

For øvrig er det flere av oss som har vært ivrig opptatt av nettopp det å legge til rette for distriktene, som også er nevnt som en harang at det ikke er i denne debatten. Tapskompensasjonsordningen til fylkeskommunene, bl.a. til Sogn og Fjordane, til mitt eget fylke, og ikke minst til Nordland, kom på plass gjennom budsjettforhandlingene i fjor. Det var viktig, og det var riktig. Så får vi gjøre en vurdering i budsjettforhandlingene i år av om det også er nødvendig på nytt. Det kan det godt hende at det er.

Arild Grande (A) [14:45:46]: Det nærmer seg slutten på en lang debatt, og det nærmer seg også slutten på stortingssesjonen. Det kan jo være bra at det er en lang sommerpause foran oss, slik at flertallets representanter kan bruke tiden godt til å reise rundt i Kommune-Norge og danne seg et bilde av hvordan virkeligheten faktisk fortoner seg der ute. For det bildet vi får malt fram av flertallet i denne salen i denne debatten, er et bilde jeg tror veldig mange kommunepolitikere ikke kjenner seg igjen i.

Å bruke tiden godt i sommerpausen kan være en god anbefaling – og faktisk lytte til hva som rører seg der ute, bl.a. i Bergen. Jeg mener at saksordfører Njåstad forsøker å avspore debatten når han hevder at representanten Helga Pedersen har lagt skylden for situasjonen der på Bergen kommune. Faktum er at Bergen ville ha kommet vesentlig bedre ut med det kommuneopplegget som Arbeiderpartiet har skissert. Det å forsøke å avspore debatten på det viset er bare for å kamuflere at det at Bergen fortsatt har en svært krevende situasjon, er noe som kommer som et resultat av det kommuneopplegget regjeringspartiene har lagt opp til. Jeg synes også at Njåstad er noe lettvint når han omtaler endringer i selskapsskatten som at det er det opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvordan de skal komme ut av, finne løsningen nærmest på egen hånd.

Hvis man reiser litt rundt i Kommune-Norge, ser man at beslutninger knyttet til bedriftsetableringer og hvordan dette slår ut for kommuneøkonomien, er noe som er langt ute av hendene på veldig mange ordførere, særlig i Distrikts-Norge. Jeg opplever at kommunepolitikere jobber iherdig hver eneste dag for å tiltrekke seg mer virksomhet, nyetableringer og næringsutvikling. Men det tiltaket regjeringen her legger opp til, vil bare være med på å forsterke forskjellene mellom de områdene som allerede i dag suger til seg kompetanse, arbeidskraft og næringsliv bort fra distriktene som allerede har en krevende situasjon.

Så en positiv kommentar til slutt, og det gjelder merknaden på side 56 i innstillingen. Der beskriver nær sagt et samlet storting den krevende situasjonen svært mange kommuner opplever knyttet til barnevernstiltak i barnerike enkeltfamilier, hvor bostedskommunen bærer et betydelig ansvar selv om tiltakene gjennomføres i andre kommuner. Jeg er glad for at Stortinget på den måten uttrykker forståelse for den situasjonen. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å høre statsråd Sanner, når Stortinget er så tydelig i sin tilbakemelding om denne saken, bekrefte at dette er noe som blir fulgt opp overfor fylkesmennene. Egentlig burde man på sikt ha jobbet fram en mer permanent løsning for disse sakene.

Mudassar Kapur (H) [14:49:09]: Det har nesten blitt litt sånn at hvis man er på denne talerstolen og nevner Oslo, så tolkes det som et angrep på alle andre kommuner som man ikke nevner i det innlegget. Sånn er det jo ikke, det har vi sett flere bevis på i dag. Men det er fortsatt slik at jeg alltid er litt lettere nervøs før jeg begynner å bla i innstillingene, lefsene osv., hvor Arbeiderpartiet har lagt inn sin politikk for Oslo. I det siste har vi sett at det stadig er politiske ideer og forslag som ikke betyr noe annet enn kutt i tilbudet som vi skal gi til byens borgere.

For eksempel har en av Arbeiderpartiets representanter på talerstolen i dag tatt til orde for at man burde utsatt omleggingen av fylkenes inntektssystem. Hva ville det betydd for Oslo? Over 600 mill. kr ville Oslo ha mistet på et sånt opplegg. Det er Arbeiderpartiets ideer for denne byen. Da er det jo rettferdig å spørre: Hvor ville Arbeiderpartiet hentet disse pengene fra? – Kutte i skoletilbudet i Oslo? Kutte i Groruddalsatsinga? Eller øke skatt på eiendom? Det har vi ikke fått noe svar på.

Min medrepresentant Frank J. Jenssen spurte i replikkordskiftet representanten Helga Pedersen veldig høflig om hvor kommunen skulle hente pengene sine fra for å kjøpe opp 10 pst. av de nye boligene. Representanten Pedersen ristet på hodet og sa at det ikke er Arbeiderpartiets politikk. Vel, jeg har lest storbydokumentet som Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte nå i år, og der står det at man bør kjøpe 10 pst. av nye boliger, at kommunen skal bruke sin rett til det. Så jeg spør representanten Pedersen om hun kan komme opp på talerstolen nå og bekrefte at det er Arbeiderpartiets politikk det de vedtok på sitt landsmøte. I stedet for å si at dette har aldri vært Arbeiderpartiets politikk, kan hun heller si at dette aldri burde vært Arbeiderpartiets politikk. Og hvis representanten ikke har mer taletid igjen, så er jeg villig til å gi fra meg mitt minutt.

Presidenten: Presidenten er redd forretningsordenen ikke åpner for den slags handel.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:42:10]: Jeg skal forsøke ikke å forlenge debatten unødvendig, men når jeg hører representanten Liv Signe Navarsete, så er det behov for noen merknader.

Det første gjelder endringene i fylkenes inntektssystem, som vi har redegjort for ved gjentatte anledninger. Jo lenger man ventet, jo større ville også endringene bli. Det er mange fylker som over tid har fått mindre penger enn det de burde ha krav på. Vi har nå rettet opp, det burde vært gjort for lenge siden. Men fortsatt er det slik at gjennomsnittet for fylkenes frie inntekter er om lag 12 000 kr, mens Sogn og Fjordane har om lag 20 000 kr. At man kan fremstille det slik at Sogn og Fjordane må gjennom dramatiske kutt når man ligger så høyt over gjennomsnittet, det fremstår som veldig spesielt.

Jeg må også legge til at Sogn og Fjordane for inneværende år har fått kompensert med 96,8 pst., så kompensasjonen i år er nesten like stor som reduksjonen har vært. I tillegg burde det også være mulig for representanten Liv Signe Navarsete å glede seg over at vi har åpnet for et industrieventyr, Engebø, i Sogn og Fjordane, som vil gi mange nye private arbeidsplasser, og at vi også åpnet for Førdepakken, som har vært etterlengtet i Sogn og Fjordane. Så det er kommet mye viktig på plass.

Det er naturlig at det brukes tid på å diskutere om rammene er større eller mindre, men det vi i hvert fall kan konstatere, er at de tre siste årene har den borgerlige regjeringen varslet høyere vekst i de frie inntektene, minus det som da skal dekke pensjon og demografi, enn det det var under de tre foregående årene med rød-grønt styre. Da kan man i hvert fall ikke fremstille det som at det er blitt veldig mye verre.

Så gleder jeg meg også over at innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne er mer fornøyd med de kommunale tjenestene etter to år med borgerlig regjering enn det de var i 2013. Samlet sett er de litt mer fornøyd i kommuner med over 20 000 innbyggere enn i de mindre. Der ser vi at innbyggerne er jevnt over godt fornøyd, og man er likt fornøyd med de ulike tjenestene. Vi konstaterer også at KOSTRA-tallene viser at det går i riktig retning innenfor helse, skole og omsorg.

Og så er det helt naturlig at ordførere fra ulike partier har høyere ambisjoner enn det enhver regjering kan klare å innfri i de økonomiske rammene.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heidi Greni (Sp) [14:55:31]: Til representanten Skjelstad må jeg si at jo, Senterpartiet har oppdaget at verden har forandret seg de siste 50 årene. Derfor er vi kontinuerlig opptatt av innovasjon og utvikling i kommunesektoren. Men Senterpartiet har ikke oppdaget at lokalpolitikerne har blitt så lite kompetente og stortingsrepresentantene så mye mer intelligente i løpet av disse 50 årene, at de sistnevnte er nødt til å overkjøre lokalpolitikere som tydeligvis ikke vet sitt eget beste.

Så vil jeg rette en takk til Keshvari som slipper katten ut av sekken. Før i dag hevdet jeg at det var mange som nå delte Senterpartiets oppfatning av at regjeringen drev en sentraliseringspolitikk. Det ble tilbakevist i replikkrunden. Da vil jeg i hvert fall takke Keshvari, som tydeligvis deler mitt syn, og som i dag var veldig tydelig på at regjeringen vil styrke storbyene og drive en sentraliseringspolitikk. Det kan være godt for flere at den katten er ute av sekken.

Så må jeg lure på hvilke lokalpolitikere de omgås (presidenten klubber) som mener de må ha et initiativ for å tenke næringsutvikling i egen kommune.

Presidenten: Da var minuttet gått.

Eirik Sivertsen (A) [14:56:48]: La meg få starte med representanten Kapur. Jeg må si at jeg synes han leser Arbeiderpartiets politiske dokumenter slik fanden leser Bibelen, og jeg har kanskje et visst inntrykk av at representanten fortsatte der han slapp i debatten om oppgavene til kommunereformen, med hodet langt inne i kommunevalgkampen i Oslo. Og det er kanskje naturlig, det nærmer seg valg.

Vi har kommet med noen etterlysninger i denne debatten, bl.a. til statsråden, som fortsatt står ubesvart. Den faglige begrunnelsen for å ta fra de fattigste kommunene og gi til de rike, at det skaper arbeidsplasser – det står fortsatt ubesvart. Vi har utfordret på om det å privatisere et sykehjem i den nye ordningen med selskapsskatt vil gi større skatteuttelling for kommunene. Det har vi heller ikke fått svar på. Kanskje får vi svar på det når man kommer tilbake til det konkrete opplegget, men det ble i hvert fall ikke besvart i dag.

Så til representanten Jenssen, som slår fast at det blir vekst i de frie inntektene til kommunesektoren neste år: Det er riktig – hvis regjeringens opplegg blir vedtatt, og med et viktig premiss, nemlig at forutsetningene, veksten i skatteinntekter, holder. Det gjorde den ikke i fjor, og da sa regjeringen at nei, prinsipielt kompenserer vi ikke kommuner for svikt i skatteinntekter – det tapet må de bære selv. Det gjør de i år, og regjeringen kompenserer heller ikke skatteinntektene i år. De justerer på det økonomiske opplegget for kommunene – ikke fullt ut som skatteinntekter, men i hvert fall lite grann. Så ja, representanten Frank J. Jenssen har helt rett, gitt at premisset holder. Det har det ikke gjort i de to årene regjeringen har regjert så langt.

Så til komitéleder Njåstad, som er opptatt av å fortelle om hvor ille det blir i Oslo hvis Arbeiderpartiets politikk blir vedtatt. Problemet er at han forteller bare halvparten av sannheten. I tillegg til de 230 mill. kr som vi la inn ekstra i rammeoverføringer til kommunene, var den totale veksten i kommuneopplegget til Arbeiderpartiet på 3,4 mrd. kr utover satsingen til regjeringen. Derunder ligger det 600 mill. kr til fylkene, som Oslo vil ta sin store andel av. Vi kompenserte skatteinntekten til kommunene, den var på 2,7 mrd. kr. Det ville ikke regjeringen gjøre. I tillegg la vi inn 1 mrd. kr til kollektivsatsing. Summen av det gjør at Oslo ville ha kommet betydelig bedre ut av det med Arbeiderpartiets politikk enn man gjør med regjeringens – og Fremskrittspartiets og Høyres – politikk.

Ellers registrerer jeg at representanten Trellevik har problemer med at ordføreren i Tysnes har synspunkter på effektene og gevinsten av oppdrettsvirksomhet. Vel, det har Høyre-ordføreren i Narvik også, men det er et lokalpolitisk spørsmål, og det må være lov til å bestemme det også, som med eiendomsskatten.

Ellers håper jeg at vi kanskje nå kan komme videre fra det med de åtte årene med rød-grønn regjering, og nå gikk man i denne debatten også helt tilbake til før det borgerlige byrådet i Oslo. Det er på tide å begynne å skue framover for regjeringen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [15:00:02]: SV vil fordele pengene annerledes enn regjeringen. Vi mener at regjeringen fordeler urettferdig mellom folk, mellom kommuner og mellom stat og kommuner, og at både folk med vanlige inntekter burde få mer, kommuner med små inntekter burde få mer, og staten burde gi mer til kommunene.

Denne skjeve fordelingen skaper ikke mange arbeidsplasser. Den skaper færre arbeidsplasser enn SVs opplegg, som ville gitt mer til alle kommuner og fylkeskommuner i landet.

Kanskje det aller verste med regjeringens opplegg er sentraliserings- og privatiseringsiveren. Privatisering snakker man nå ikke så mye om, for det handler jo om velferdsstatens helter, de damene som sliter i omsorgsyrkene, og som når de blir privatisert og konkurranseutsatt, mister pensjon og lønn. Det er SV uenig i.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:01:16]: Jeg kan ikke la være å ta ordet når representanten Karin Andersen hevder at regjeringen ønsker å privatisere velferdstjenester. Jeg har ikke oppfattet at regjeringen har tatt til orde for privatisering av velferdstjenester i det hele tatt. Det vi derimot nylig har presentert, er en veileder, eller en kokebok, for kommuner som vil innføre fritt brukervalg. Og hva innebærer fritt brukervalg? Jo, det innebærer at kommunen betaler, men at eldre mennesker f.eks. kan velge om de vil ha en kommunal hjemmehjelp eller om de vil ha en privat hjemmehjelp. Det er en type valg som vi er for, og som jeg er helt overbevist om etter hvert vil komme i stadig flere kommuner – hvor man fortsatt vil ha sterke kommunale tjenester, men hvor innbyggerne får lov til å velge mellom ulike tjenester. Om de da ønsker kommunale eller private, er det kommunen som betaler, men det er eldre mennesker selv som bestemmer hvem som skal komme hjem til dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.