Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Elisabeth Aspaker, Sylvi Listhaug og Torbjørn Røe Isaksen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Trond Giske.
Trond Giske (A) [10:02:41]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.
Norge er i en veldig alvorlig økonomisk situasjon. Vi har den høyeste arbeidsløsheten på 22 år, den er høyere enn den var under finanskrisen i 2008–2009, og den rammer særlig ungdom. En skulle tro at ett av svarene da var en omfattende satsing på kunnskap og kompetanse. Derfor er det rart å se at på dette området vises det lite handlekraft og gjennomføringsevne. Vi snakker ikke om et hvilket som helst område, vi snakker om det som Høyre selv sa var det viktigste hvis de kom i regjering.
I budsjettet for i år hadde Røe Isaksen ingenting til økt lærertetthet, ingenting til tidlig innsats for lesing, skriving og regning og knapt noen nye studieplasser. Kutt i kulturskoletimer og elevenes stipend ble brukt på lærlingtilskudd og videreutdanning for lærere. Realiteten var at satsingen på skattekutt var nesten hundre ganger så stor som satsingen på grunnskole og videregående til sammen.
I budsjettet for neste år er oljepengebruken rekordhøy, masse oljepenger skal gjøre oss mindre oljeavhengig. Da skulle man i hvert fall tro at kunnskap var en formidabel budsjettvinner. Men også i dette budsjettet taper kunnskapsministeren overfor andre budsjettområder. Også nå brukes det mange titalls ganger mer på skattekutt enn på skole – noen få hundre flere studieplasser, noe oppfølging av budsjettpålegg fra i fjor, litt ekstra til lærlingplasser, men langt ifra det 122 000 arbeidsløse venter på. Utdanningsforbundet skriver i sin pressemelding om budsjettet:
«Det er skuffende at utdanning i så liten grad er prioritert i regjeringens statsbudsjett, når de samtidig er så tydelige på behovet for omstilling.»
Mener Røe Isaksen at regjeringens manglende satsing på kunnskap er det riktige svaret på den høye arbeidsløsheten og behovet for omstilling?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:04:43]: Jeg mener at satsing på kunnskap, innovasjon og omstilling er det riktige svaret. Derfor mener jeg at regjeringen leverer på det. Jeg kunne brukt dette svaret til å lekse opp alle tiltakene vi leverer på, f.eks. er det et viktig bidrag at lærlingtilskuddet nå øker for fjerde gang med dette nye flertallet – der det sto stille i alle år. Vi når en milepæl i forskningspolitikken. Det er første gang vi bruker over 1 pst. av BNP til offentlig forskning. Det er et forskningsbudsjett som er rekordhøyt også i penger, det er en viktig nyhet. Det er midler til flere studieplasser. Det er store forsknings-, omstillings- og innovasjonssatsinger på andre budsjetter. Det er investeringer i langsiktig bygging av kunnskap i Norge, f.eks. realfagsstrategi – med en ekstra naturfagtime. Vi er blant de landene i OECD som har færrest timer naturfag i uken i grunnskolen. Det må vi gjøre noe med. Hvordan gjør vi det? Jo, vi gir flere timer til det.
Jeg synes også at det kan være verdt å høre hva representantene for sektoren sier. Petter Aaslestad, lederen for Forskerforbundet – en stor fagforening – sier: «Dette er et godt kunnskapsbudsjett.»
Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier:
«Regjeringen gir med dette budsjettforslaget forskning og innovasjon en viktigere rolle for omstillingen av norsk økonomi enn noen gang.»
Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag sier at budsjettet samlet sett gir «et inntrykk av offensiv kunnskapspolitikk.»
Jeg tror vi må konstatere at Arbeiderpartiet står ganske alene om å mene at dette er et budsjett som ikke satser på kunnskap, forskning og innovasjon. Jeg hørte til og med SVs stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen si at i det han selvfølgelig fra SVs ståsted mente var et dårlig budsjett, var forskningsbudsjettet og kunnskapsbudsjettet et lyspunkt.
Trond Giske (A) [10:06:40]: Det forundrer meg overhodet ikke at kunnskapsministeren fant plass til hele regjeringens kunnskapssatsing på to minutter. Jeg tror kunnskapsministeren står ganske alene om å lese ut av budsjettet for 2016 at kunnskap er budsjettvinneren. Dette er en regjering som nå bruker 200 mrd. oljekroner. Man har brukt mer oljepenger på tre år under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen enn de rød-grønne brukte på åtte år. Vi ser altså én realfagstime og oppfølgingen av de ekstra lærerne som Kristelig Folkeparti fikk inn i budsjettforliket i fjor, ellers er det ingen satsinger. Budsjettvinnerne er privatskolene, men dette tas bare fra kommunalbudsjettet, så det er ingen reell økning.
Hvor er de tusenvis av studieplassene vi burde hatt? Hvor er den økte satsingen på lærere, på kommuneøkonomien som kunne bygge skoler, pusse opp og ansette flere? Nå hører vi f.eks. fra Stavanger i år hvor de kutter 70 lærerårsverk. Vi hører om andre kommuner som skjærer ned. Er det mening i å sende lærere ut i en arbeidsløshetskø hvor det allerede står 120 000, når vi trenger satsing på kunnskap i dette landet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:07:48]: Jeg skal umiddelbart gå tilbake til departementet og sjekke og dobbeltsjekke at representanten Giske har fått riktig statsbudsjett, for det høres ut som han har lest noe helt annet enn det som både store deler av sektoren har lest, og det vi har levert.
Jeg kan fortsette med å nevne satsinger i budsjettet. Jeg hadde trengt lang tid på det: yrkesfagløft på 93 mill. kr til sammen, viktige satsinger på lærlingtilskudd, på høyere kompetanse og på høyere kvalitet. Vi leverer også i tiltakspakken til skole, bl.a. midler til bygging og utbedring av skolebygg i kommunene. Det er viktig for kommuneøkonomien.
Når det gjelder forholdet mellom skatteletter og kunnskapssatsingen, er det for det første slik at bare økningen på Kunnskapsdepartementets budsjett er nesten like stor som alle skattelettelsene i årets budsjett til sammen. Kunnskapsdepartementets budsjett er mange ganger større enn skattelettene. Når det er sagt, er det som kjennetegner denne regjeringen, at vi både klarer å ha en skattepolitikk for omstilling og satse mer på kunnskap enn de som satt i regjering før.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først representanten Martin Henriksen.
Martin Henriksen (A) [10:09:00]: Å få mange nok fagarbeidere med god nok kompetanse er et av de viktigste grepene for Norge på lang sikt og på kort sikt. Vi vet at for mange faller fra i videregående skole.
I 2013 vedtok Stortinget stortingsmeldinga På rett vei, om yrkesfag. Der var et av de viktigste grepene å gå gjennom tilbudsstrukturen i videregående opplæring for å sikre et bedre og mer relevant tilbud.
Statsråden brukte to år på å komme seg ut av startgropa for å følge opp det arbeidet. Og når han så startet oppfølginga, satte han ned utvalg. Og det skal han ha, han var handlekraftig, han satte ikke ned ett utvalg, han satte ned fem ulike utvalg for å gå gjennom tilbudsstrukturen. Det skal altså komme på sida av de faglige rådene som jobber med nettopp dette.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er grunnen til at regjeringa måtte bruke to år på å starte oppfølginga av stortingsmeldinga som sier at vi skal ha en ordentlig gjennomgang av tilbudsstrukturen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:10:00]: Nå er det jo jeg som statsråd som er her for å svare, men det kunne vært fristende å sende spørsmålet i retur, nemlig hvorfor forrige regjering måtte bruke åtte år på å komme frem med en stortingsmelding som sa noe om hvordan man skulle få et yrkesfagløft. Men jeg skal isteden svare.
Vi fulgte opp yrkesfagløftet fra første stund og fra første budsjett. Et eksempel er at det allerede i første budsjett lå inne en økning i lærlingtilskuddet som man har etterspurt lenge, som ikke hadde kommet før. Da hadde det stått stille. Nå kom det. Dessuten har vi skjerpet inn – det kommer nå i løpet av året – lærlingklausulen. Vi har tatt et oppgjør med det som har vært en slapp lærlingpolitikk i staten, stilt krav til statlige virksomheter om at de skal delta i lærlingprogrammet osv.
Og så er det helt naturlig at når vi skal gå gjennom tilbudsstrukturen i videregående skole, gjør vi det på en måte som involverer partene, sektoren og arbeidslivet på best mulig måte. Derfor er de faglige rådene den aller viktigste delen av dette. Så har vi i tillegg satt ned noen utvalg som skal se dette med et utenfraperspektiv, og se det litt overordnet også, men at vi skal ha en god prosess hvor partene skal være med, er det ikke noen tvil om.
Presidenten: Anders Tyvand – til oppfølgingsspørsmål.
Anders Tyvand (KrF) [10:11:12]: Jeg mener det har skjedd mye bra på skoleutdanningsfeltet i løpet av denne stortingsperioden, og f.eks. er jeg glad for at lærlingtilskuddet er blitt økt med mer enn dobbelt så mye som det ble under åtte år med rød-grønt styre.
Men det å skape en god skole handler ikke bare om penger. Det handler også om å gi lærerne en god arbeidshverdag og gi dem muligheten til å lykkes. En ting jeg er glad for at kunnskapsministeren har satt seg som mål, er å få bukt med tidstyvene i skolen. Nå er det snart gått et år siden statsråden fikk en rapport fra et utvalg som skulle foreslå tiltak, og for noen uker siden kunne vi lese hvordan statsråden ønsker å følge opp denne rapporten. Han vil bl.a. gjøre kartleggingsprøvene obligatorisk, fjerne kravet til språkkartlegging for nyankomne innvandrere og gjøre forenklinger i grunnskolens informasjonssystem. Men spørsmålet er om dette er nok. Mener statsråden at de grepene han nå tar, er noe som vil merkes for lærerne ute i skolen, og faktisk gi dem mer tid med elevene og mer tid til å være lærer?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:12:20]: Svaret på om det er nok, er nei. Svaret på om dette vil merkes, er ja, for en del. For eksempel vil kravet om at man skal dokumentere underveisvurdering, som er et rent dokumentasjonskrav, merkes, endringer i vurderingsforskriften som trer i kraft i år, vil merkes, og endringen på innrapportering og bedre samordning av tilsyn vil merkes, om ikke så mye for den enkelte lærer så i hvert fall for skoleledelse og skoleadministrasjon. Men jeg mener at vi også må gjøre mer, og la meg bare antyde noe om hva jeg mener er veien videre.
I oppfølgingen av det som heter Ludvigsen-utvalget, skal vi se på læreplanene, og da er det et viktig, relevant og interessant spørsmål hvorvidt læreplanene i dag er bygget opp på en måte som skaper veldig mye lokalt merarbeid. Vi burde se på f.eks. om vi skal ha tydeligere veiledninger, rettledninger, for å bryte ned kompetansemålene på hvert enkelt trinn. Det er en diskusjon jeg mener vi skal ta. Jeg mener også at vi i alle saker vi har til behandling, må se det gjennom tidstyvtesten. For eksempel når vi nå skal ha en ny mobbepolitikk, må også et spørsmål der være: Blir dette mer skjema, mer byråkrati, eller får det reelle effekter?
Presidenten: Da får vi komme mer tilbake til det siden.
Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:13:36]: Videregående utdanning kommer til å være viktig som en nøkkel også for å unngå arbeidsledighet og for å få ungdom videre i et utdanningsløp i tida framover. Det er klart at det er en bekymring at mange kommuner og fylker har en økonomi som gjør at de nå blir nødt til å gå gjennom og også vurdere om de skal skjære ned på det videregående skoletilbudet. Mitt eget fylke er et fylke som er nødt til å gjøre det, bl.a.
Som en tidligere har vært inne på i ordvekslingen her, er det slik at yrkesfagløft har vi alle vært enige om, men det må være noe mer enn bare å sette merkelappen «yrkesfagløft». Det må også skje en del ting. Utover det å ha satt ned noen utvalg vil jeg spørre statsråden om den såkalte vekslingsmodellen som en ble enig om våren 2013, som i liten grad er tatt i bruk, dessverre. Det er bare 25 skoler som tilbyr en slik type modell som forsøksordning, men det vil være en modell som er etterspurt av både elever, skoler og næringslivet. På hvilken måte vil regjeringen bruke en slik modell og gjøre den mer allment brukt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:14:44]: Det er et veldig godt spørsmål, og jeg er veldig sterk tilhenger av at skoler og fylkeskommuner skal bruke vekslingsmodellen mer. Det er to ting vi har gjort, og det kan hende vi også må gjøre mer: Det første er at vi ga mer penger til skoler som ville forsøke det ut – det gjorde vi i vårt aller, aller første budsjett, det er viktig. Så har vi fjernet noen formelle juridiske hindringer som bl.a. går på fag- og timefordeling, som gjør at i dag er det fritt frem for fylkene å bruke vekslingsmodellen. Nå er det ryddet av veien, og ble det ganske nylig.
Så er spørsmålet: Vil fylkene faktisk gjøre det? Siden jeg da mener at vekslingsmodellen er en god idé og burde brukes mer, kan det hende at vi også må vurdere om vi skal stimulere fylkene til å bruke vekslingsmodellen mer. Men jeg vil også understreke at det er viktig at fylkene, som eier fagopplæringen, og som eier de videregående skolene, faktisk tar ansvar lokalt. Så det er ikke sånn at alle problemer i fagopplæringen automatisk skal løses av staten. Det er derfor vi har gode lokalpolitikere som også er glødende engasjert i fagopplæringen.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:15:51]: I likhet med statsråden mener jeg at det er et godt kunnskapsbudsjett regjeringen har lagt fram. Jeg mener selvfølgelig at det er rom for forbedringer, og det skal vi snakkes om framover.
Jeg har lyst til å følge litt opp det spørsmålet som representanten Tyvand var inne på, dette som går på byråkrati. Jeg oppfatter det slik at statsråden er helt tydelig på at vi ikke har gjort nok når det gjelder byråkrati. Skal vi gjøre skolen i stand til å møte de utfordringene som vi vil ha framover, må vi gi lærerne rom for å være lærere. Så ser vi samtidig at Utdanningsforbundet er ute og sier at de er usikre på om alle oppfyller de videre- og etterutdanningskravene som er.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er det på tide at han begynner å tenke litt som Venstre har tenkt rundt dette med byråkratiet, at vi må sette oss et mål om hvor mye vi skal redusere, og så jobbe konkret og målrettet mot det?
Så lurer jeg på om statsråden mener at vi virkelig satser nok på videre- og etterutdanning, med tanke på å nå de målene som … (Presidenten avbryter.)
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:17:00]: Det var to spørsmål. La meg ta det siste først. Det gjelder etter- og videreutdanning.
Som samarbeidspartiene vet, har det vært en sterk satsing på etter- og videreutdanning. Det inngår i en sterk satsing. Jeg vil si at et av de viktigste taktskiftene som det nye flertallet har stått for, er taktskiftet i kunnskapspolitikken, både i bevilgninger og i innhold. Det nivået vi har i dag, med over 5 000 plasser, mener vi skal være tilstrekkelig både til å oppfylle kompetansekravene som har kommet i løpet av den perioden – som vi har satt til 10 år, med mulighet for forlengelse til 15 år – og til å gi mulighet for faglig fordypning for dem som oppfyller kompetansekravene.
Så er det spørsmål nr. 2. Tidstyvarbeid vil aldri bli ferdig. Grunnen til at jeg har vært skeptisk til å sette et slikt mål, er at veldig mange av tidstyvene ikke har opphav i det statlige regelverket, men i praktiseringen av regelverket ute på skolene og i kommunene. I verste fall vil vi ende i en situasjon hvor vi ber skolene rapportere inn hvorvidt de oppnår tidstyvmålene – og dermed skaper vi mer byråkrati. Jeg mener at vi hele tiden må ha tidstyvfjerning med oss når vi vurderer nye forslag, og vi må fortsette å jobbe med det.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:18:18]: Høgres store satsing dei siste to åra innanfor skule har vore på kompetanse. Det er eit samla storting som er heilt einig i den etter- og vidareutdanningssatsinga som regjeringa no køyrer. Ho er bra.
I Aftenposten i dag ser vi kva som skjer når satsinga på kompetanse blir for einøygd. Anette Nilssen, som har vore allmennlærar sidan 2005 – i snart elleve år – får ikkje lenger jobb i skulen fordi ho ikkje tilfredsstiller krava til fordjuping i norsk. Ho har vore norsklærar i elleve år, men får ikkje lenger jobbe, fordi Fredrikstad kommune ikkje tilset folk som ikkje har den fordjupinga. Det er ein konsekvens av den regelendringa som skjedde før sommaren, som SV og Senterpartiet gjekk imot. Fredrikstad kommune praktiserer no ikkje å tilsetje folk som ikkje har den fordjupinga. 29 000 lærarar står i fare for å hamne i den same situasjonen.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sjå på saka på nytt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:19:21]: For det første, med tanke på oppslaget i Aftenposten, er det feil når det brukes ord som «avskiltes» eller antydes at noen ikke lenger vil kunne jobbe som lærere. Alle de som er i skolen i dag, vil fortsatt kunne jobbe som lærere. Det vi snakker om her, er kompetansekrav for undervisning i fag.
Jeg mener at en ønsket effekt av disse kompetansekravene er at kommunen sier at når de skal ansette en lærer som skal undervise i norsk, ønsker de en lærer som har fordypning i norsk, når de skal ansette en lærer som skal undervise i matematikk, ønsker de en lærer som har fordypning i matematikk. Det er allikevel slik, formelt sett, at kommunene – og det er en mulighet som de må bruke for å få dette systemet til å fungere – har mulighet til å gi skolen dispensasjon årlig, dvs. at de fortsatt har mulighet til å praktisere med de lærerne som er der i dag. Tanken er nettopp at videreutdanningssystemet skal være med på å sørge for at alle får fordypning i løpet av en periode. Det er ikke den enkelte lærers ansvar, det er kommunens og arbeidsgivers ansvar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Anders Tyvand (KrF) [10:20:42]: Jeg vil også stille et spørsmål til kunnskapsministeren.
Hundretusener av mennesker på flukt søker nå trygghet i Europa, og noen av disse kommer hit til oss i Norge. Vi vet ikke hvor mange som kommer til å komme i løpet av de nærmeste årene, men det vi vet, er at det er mange barn og unge blant dem som nå søker tilflukt i landet vårt. Andelen enslige mindreårige asylsøkere ser også ut til å være større enn det vi har sett før. Hittil i år har det kommet mer enn 450 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år til Norge.
Det er viktig at vi lykkes med en rask og god integrering av de menneskene som kommer hit. Det er viktig for den enkelte, og det er viktig for samfunnet vårt. Det å gi de barna som kommer hit et godt skoletilbud, vil være en viktig del av dette integreringsarbeidet.
En kartlegging som NOVA gjennomførte på vegne av Utdanningsdirektoratet i 2011, viste at det er store variasjoner fra kommune til kommune i det skoletilbudet som gis til asylsøkere i skolepliktig alder. Mens de fleste kommuner har egne introduksjonsklasser, har 20 pst. av kommunene kun undervisning i ordinære klasser. Det er også store variasjoner når det gjelder tilgang på SFO og leksehjelp, som for asylsøkerbarn kan være viktige arenaer for både læring og integrering.
I hvilken grad mener statsråden at norsk skole er rustet til å ta imot de barna som nå kommer til landet? Og hva mener han eventuelt må til for at vi skal kunne gi disse barna et godt skoletilbud?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:22:32]: Dette er et veldig godt og veldig omfattende spørsmål. På den ene siden mener jeg at norsk skole er godt rustet i betydningen av at det jobbes veldig bra på mange skoler. Mange kommuner har gode systemer for å integrere nyankomne, og mange steder fungerer både ekstraundervisning, ekstra språkopplæring og støtteundervisning godt. Dette illustrerer også skolens helt grunnleggende samfunnsoppdrag, nemlig at skolen og barnehagen er de institusjonene i samfunnet vårt som skal sikre at neste generasjon har like muligheter, uavhengig av hvor foreldrene kom fra. Men så vet vi også at det er noen foruroligende tegn som går inn i statistikken i norsk skole. Vi vet f.eks. at barn med minoritetsbakgrunn har en tendens til å gjøre det dårligere på skolen enn barn med majoritetsbakgrunn. Vi vet at f.eks. i Oslo, hvor man har undersøkt dette grundig, har mange barn med minoritetsbakgrunn så dårlig norsk språk når de begynner på skolen, at de reelt sett ikke klarer å følge undervisningen. Vi vet også at en del av kartleggingsverktøyene våre ikke egentlig er spesielt godt egnet for å fange opp barn med minoritetsbakgrunn. Det er f.eks. veldig lett at et barn kan lese godt, så på overflaten ser det ut til at vedkommende har lært seg godt norsk, men språkforståelsen og ordforståelsen kan være veldig grunn.
Det er ikke noen tvil om at det store antallet flyktninger og asylsøkere nå kommer til å sette alle våre velferdstjenester på prøve – også skole- og barnehagesystemene. Dette er noe regjeringen jobber kontinuerlig med. Det er noe som vi også kommer til å levere en tilleggsproposisjon på, men at systemet vårt i dag er fullgodt, tror jeg ikke vi kan si.
Anders Tyvand (KrF) [10:24:30]: Utdanningsforbundet skrev for noen få dager siden et brev til statsminister Erna Solberg der de ber om at regjeringen stiller opp for flyktningbarna med et bedre tilbud enn i dag. De legger bl.a. vekt på Barnekonvensjonens bestemmelser om at barn ikke skal diskrimineres, og at barn på flukt har krav på ekstra vern. I tråd med opplæringsloven trer retten til skoletilbud i dag i kraft først etter at barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder. Tre måneder uten skolegang er ganske lenge, og særlig for et barn som kanskje har vært på flukt i flere måneder allerede, og har vært utenfor skolen i lang tid. Vil kunnskapsministeren vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven som sikrer at barn som kommer til Norge, har rett til skoletilbud med en gang de er registrert?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:25:26]: Det er en vanskelig vurdering, men mitt svar er allikevel nei. Det er jo ikke slik at alle som kommer til Norge, heller ikke nå, vil få permanent opphold. Dette er en vurdering hvor man må balansere hensynet til at mange vil få permanent opphold – og mange vil få bli i Norge, særlig av dem som nå kommer fra Syria – med at mange ikke vil få det. Da er det også en diskusjon, hvis man skal ta hensyn til barna, i hvor stor grad man skal sette barna inn i en skolesituasjon i Norge, la dem få venner, la dem få gå inn i en klasse, for så å gi avslag og sende dem tilbake igjen. Så jeg mener at tre måneder, som er dagens regel, er rimelig, og jeg mener at det også vil stå seg i den situasjonen vi er i nå.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hanne Thürmer.
Hanne Thürmer (KrF) [10:26:25]: Skolen er en viktig arena for integrering og inkludering, men det er barnehagene også. Det er gledelig å se at i barnehagene er andelen barn med innvandrerbakgrunn på vei opp, men det er en utfordring at barn som er under fire år i asylmottak, ikke har rett til barnehagetilbud. Sannsynligvis vil antall barn øke vesentlig i årene framover, og det vil sitte mange ett-, to-, tre- og nesten fire-åringer i asylmottakene. Barnehagen er viktig både for å lære språk og for å bli kjent med det norske samfunnet, og sammen med andre barn får man en tryggere hverdag enn ved å sitte på mottak. I tillegg vil barnehagene kanskje også være med og integrere foreldrene. Vil kunnskapsministeren vurdere å foreslå lovendringer som sikrer barn i asylmottak rett til barnehageplass?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:25]: Jeg har ingen planer om det. Det er jo midler som går til å gi et tilbud på asylmottaket for å ivareta de barna som er der. Når jeg sier «jeg har ingen planer om det», betyr det allikevel at vi – og regjeringen har jo nå varslet det gjennom statsministerens tale i går – nå må gå gjennom og se på alt med tanke på den situasjonen vi står midt oppe i. Det betyr at jeg tror også vi må være så nøkterne og realistiske at vi sier at det er ikke sikkert alle gode intensjoner kan oppfylles hvis det er slik at det skal komme 30 000, 40 000 – kanskje opp mot 50 000 – flyktninger og asylsøkere til Norge i de neste årene. Vi må også ta med oss at det er ikke sikkert at dette er en midlertidig situasjon. Det kan hende dette er en ny permanent situasjon. Vi vet ikke når det blir stabilitet og ro nok i nærområdene i Midtøsten til at flyktningstrømmene slutter, til at mennesker slutter å dra derfra. Det mener jeg tilsier en viss nøkternhet før vi går på det som i og for seg kan være gode forslag til bruk av mer penger.
Presidenten: Martin Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Martin Henriksen (A) [10:28:42]: Vi kan kanskje ikke oppfylle alle gode intensjoner, men det vi vet, er at mange av flyktningene som nå kommer, kommer til å få opphold og bli værende i Norge. Vi vet at vi trenger arbeidskraft i mange sektorer, og vi vet også at de som kommer til Norge og skal bli værende, bør bli satt i stand til å fungere i samfunnet så raskt som mulig. Da trengs det god grunnopplæring, god fagopplæring og tiltak innenfor høyere utdanning. Når en høyt utdannet tannlege fra Syria kommer til Norge og må jobbe som tannlegeassistent etter mange år, viser det at våre systemer antageligvis er for rigide og gjør at vi ikke får utnyttet potensialet hos dem som kommer til Norge. Det vi trenger, er rask kartlegging – finne ut hva de kan og hva de trenger – og å finne ut hvordan vi kan bruke deres kompetanse, f.eks. gjennom å sette NOKUT i stand til å godkjenne utdanning raskere og se på systemet.
Mitt spørsmål er: Hvordan vil kunnskapsministeren ruste opp systemet innenfor høyere utdanning for å imøtekomme behovene til dem som nå kommer, for både å få tatt utdanning og ikke minst å få fullført og godkjent utdanning?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:51]: Jeg er helt enig med spørsmålsstilleren i problembeskrivelsen og helt enig i at her må vi gjøre noe, og det må vi gjøre nå. Til neste år kommer NOKUT til å få 20 mill. kr til å få fortgang i å godkjenne utenlandske utdannelser. NOKUT kommer også til å få 17 mill. kr til å starte godkjenningsordning for utenlandske fagutdannelser. Det var noe som Norsk Industri og Fellesforbundet spurte regjeringen om ved siste hovedoppgjør, og som nå kommer inn i budsjettet. Det kan også være relevant for denne gruppen.
Så er neste steg: Hva skjer i det øyeblikket man får beskjed om at man riktignok har en ingeniørutdannelse, men at man mangler A, B og C for at det skal være en norsk-godkjent ingeniørutdannelse? Da mener jeg vi skal se til flere andre europeiske land som har klart å lage enkle moduler, som universitets- og høyskolesektoren leverer, og som gjør at man kan ta den tilleggsutdannelsen man trenger for å få godkjent en ingeniørutdanning. Vi trenger med andre ord litt av den samme tankegangen som Bent Høie har fått til innenfor kreftbehandlingen, også her.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:31:04]: Som flere har vært inne på her, har de flyktningene som nå kommer til Norge, veldig ulik bakgrunn og veldig ulik alder. Mens noen av dem som kommer, er analfabeter, er det andre som har høy utdannelse, som snakker flere språk, og som har et godt utgangspunkt for å klare seg veldig bra i et land som Norge.
Noen flykter mens de er under utdannelse, noe som gjør at de ikke får fullført den utdannelsen som de har begynt på, men som allikevel har gode muligheter til å klare seg hvis de bare hadde fått fullført utdannelsen sin. Jeg har hatt møte med norske universiteter, som er veldig tydelige på at de ønsker å bidra i den situasjonen vi har nå. De nevner bl.a. nettverk og programmer som Students at Risk og Scholars at Risk, som handler om at hvis en kommer som student, men ikke har fullført, kan en få fullføre graden sin på et universitet. Hvis en jobber innenfor akademia, kan en få jobb innenfor akademia i Norge. Vil statsråden se nærmere på sånne ordninger?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:32:10]: Jeg vil absolutt se nærmere på det. Jeg vil også si at alle institusjoner, enkeltmennesker og bedrifter som nå, i disse dager og i de siste månedene, har sagt at de vil bidra, kommer til å bli spurt om å bidra. De vil altså måtte bidra, for den utfordringen vi står overfor nå, er så formidabel at vi ikke klarer det hvis vi bare lener oss tilbake. Det er veldig bra med kortsiktig engasjement, at det mellommenneskelige engasjementet vekkes, og at vi får dugnader, men dette er en langsiktig utfordring for det norske samfunnet.
Jeg mener også at universitets- og høgskolesektoren må forberede seg på å levere enda mer enn bare tiltak som Students at Risk. Jeg mener at de må forberede seg på f.eks. å se om det er måter å levere moduler av medisinutdanning på, sånn at man kan få godkjent utenlandsk medisinutdanning – og noe tilsvarende for ingeniørutdanning. Jeg mener vi må se på om fagskolene, som er en viktig sektor, også kan bidra til å gi yrkesrelevant og arbeidsnær utdanning til en del av dem som kommer. Her må alle bidra.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:33:27]: Jeg forstår det slik at statsråden ikke ønsker å gi skoletilbud noe tidligere enn det som er tilfellet i dag, og heller ikke rett til barnehage. Men når det gjelder språkopplæring for barn, kommer det til å bli helt nødvendig at vi tenker nytt, og at vi tenker at det må skje fra dag én. Så kan vi være mer åpne for diskusjon om hvordan det skal skje, og i regi av hvem, men det er et viktig punkt, etter Senterpartiets mening.
Mange av flyktningene som kommer hit, kommer til å få opphold i Norge. Det kommer til å føre til større utfordringer for kommunene, som igjen skal gi et godt og tilpasset tilbud i grunnskolen til mange av de ungene.
På hvilken måte vil regjeringen bidra til en kommuneøkonomi som faktisk kan sette kommunene i stand til å gi et slikt tilbud, ikke minst i betydningen av at man har flere lærere og økt lærertetthet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:34:20]: Nå er vel ikke det direkte under mitt ansvarsområde, men jeg skal likevel si noe om det representanten spør om.
Det er viktig for meg å si at da statsministeren var her på tirsdag og redegjorde for situasjonen, inviterte hun også Stortinget med på diskusjoner om dette. Det vil si at når jeg svarer at jeg ikke har noen planer om det, så er ikke det en kategorisk avvisning av at dette kan være aktuelt i en eller annen større diskusjon eller pakke, som Stortinget, sammen med regjeringen, kommer frem til. Det er det viktig å ha med seg.
Når det gjelder tilskuddet til kommunene, kommer kommunene til å oppleve et voldsomt og et større press som følge av dette. Da er det viktig at integreringstilskuddet er godt. Det er økt, så vidt jeg vet, selv om det ikke ligger til mitt departement. Dessuten er f.eks. de frie midlene til kommunene på et høyt nivå i budsjettet for neste år. Det betyr at kommunene har handlingsrom til å prioritere å bygge opp viktige velferdsgoder.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:35:28]: Jeg synes ministeren akkurat nå ga begrepet «nøkternhet» et nytt innhold, når man har lagt fram et statsbudsjett for tredje året på rad med kjempeskattelettelser til de rikeste, men ikke synes det er viktig med barnehageplass til unger som sitter på mottak og har flyktet, eller raskere skoletilbud til ungdom som er helt alene i verden, og som prøver å finne fotfeste. Jeg skjønner at statsråden har tenkt igjennom dette og mener det er riktig, men det mener ikke SV.
Men jeg skal gi statsråden et tips. Det var snakk om vekslingsmodellen i stad: Vi har nemlig et stort behov i Norge for helsefagarbeidere. Det er utviklet en helsefagarbeiderutdanning for minoritetsspråklige som går over fire år. Det er forsøk en del steder, men fylkene og kommunene sliter med å finansiere det, og vi trenger mer. I stad sa statsråden at han ikke syntes at alt automatisk skulle løses av staten, men dette kunne kanskje være et oppdrag staten kunne påta seg, sjøl innenfor disse nøkterne rammene.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:36:35]: Når det gjelder nøkternhet: Grunnen til at jeg sier at vi må være nøkterne, er at den utfordringen vi står overfor med flyktningene og asylsøkerne – altså menneskene på flukt som kommer hit – er formidabel. Vi skal løse den utfordringen, og vi skal gi den best mulige mottakelse til dem som kommer til Norge, men vi skal også gjøre det uten at det setter i spill budsjettene våre og andre velferdstjenester etc.
Jeg takker for tips om vekslingsmodellen og helsefagarbeidere og lover å se på det. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner akkurat det forsøket i detalj. Mitt poeng var ikke at staten ikke har et ansvar, for staten har et ansvar. Mitt poeng var at også de som eier de videregående skolene, må ta sin del av ansvaret. Det vi kan gjøre når det f.eks. gjelder vekslingsmodeller generelt, er å stimulere til det. Vi ga mer penger til det i vårt første budsjett. Men hvis ikke fylkene også følger det opp, hjelper det dessverre lite.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:37:50]: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.
Det er en realitet at landets bønder hadde lave forventninger til dagens regjering og til hva den ville gjøre for å styrke lønnsomheten i norsk matproduksjon. Men på ett område hadde en klare forventninger, og det var på området skatt og avgifter, med bakgrunn i løftet som Høyre og Fremskrittspartiet hadde gitt i valgkampen, og ikke minst etter følgende formulering i regjeringsplattformen:
«Regjeringen vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.»
Politiske løfter gitt etter et valg burde en kunne stole på. Derfor er det et skattesjokk for mange når regjeringen i statsbudsjettet foreslår en kraftig skatteskjerpelse ved overdragelse av gårdsbruk innen familien. Det vil gjøre generasjonsskifter langt dyrere, og det vil ramme selve bærebjelken i norsk landbruk: familiebruket. Det er ingen tvil om at ved overdragelse av aktive bruk innen familien vil mange få en skatteregning på hundretusenvis av kroner og oppover. Det vil gjøre generasjonsskifter dyrere og vanskelige.
Skatt ved generasjonsskifte er ikke den eneste skatteskjerpelsen til landets bønder fra regjeringen. En kan nevne den historiske økningen i dieselavgiften. I 2014 mistet man det såkalte diskontinuitetsprinsippet ved generasjonsskifte. I tillegg til skatt ved generasjonsskifte innfører en dette året en ny skatt på salg av mindre tomter på gården, og til neste år har en varslet kutt i avskrivningssatsene, og det innføres skatt på enkelte tilskudd.
Så mitt spørsmål er: Hvorfor sender Fremskrittspartiet og Høyre en stor skatteregning til landets familiebruk når en har lovet skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:39:39]: Med forslaget til neste års statsbudsjett har denne regjeringen gjennomført – og foreslått – 22 mrd. kr i skatte- og avgiftslettelser. Det går til vanlige folk i form av avgiftslettelser og redusert inntektsskatt. Arveavgiften – «dødsskatten», som mange kalte den – er fjernet. I tillegg til at en var i sorg, skulle en også begynne å skatte av den arven en fikk. Vi har gjennomført skattelettelser for bedrifter, vi reduserer selskapsskatten – vi foreslår det – vi har redusert formuesskatten, og vi har bl.a. forbedret SkatteFUNN-ordningen, som gjør at flere bedrifter i bl.a. matindustrien kan nyte godt av disse ordningene.
Norske bønder nyter også godt av disse skattelettelsene. Norske bønder er også innbyggere i Norge som betaler ordinær skatt. Norske bønder driver næringsvirksomhet og får dermed skattelettelser gjennom de skattene som er redusert. Bondelaget, f.eks., er for å redusere formuesskatten fordi det rammer norske bønder. Regjeringen har lagt opp til en skattereform som skal bidra til forenkling og å sikre og skape arbeidsplasser over hele landet.
Det som er en av de store utfordringene i landbruket, er rekruttering. I dagens situasjon er det slik at hvis en ikke er født inn i en landbruksfamilie, er det ganske vanskelig å komme seg inn i denne næringen. I tillegg til følelser, som mange har, knyttet til den gården de kommer fra, har det økonomisk sett vært slik at en må betale halvparten i skatt av det en tjener på å selge hvis en selger ut av familien, men selger en innad i familien, til noen som kanskje ikke ønsker å drive, så får en det skattefritt. Et slikt system stimulerer ikke til ny rekruttering, et slikt system legger heller ikke til rette for økt matproduksjon. Derfor er … (presidenten avbryter).
Presidenten: Tiden er ute.
Geir Pollestad (Sp) [10:41:47]: Jeg tror nok at mange av landets bønder opplever at det en får, er målrettede skatteskjerpelser, ikke målrettede skattelettelser, som er lovet. Hvorfor er det sånn?
Jeg tror tidligere statssekretær Bård Hoksrud var inne på noe under sitt innlegg på konferansen Skog og Tre 27. mai i år. I sitt innlegg lekket han litt fra budsjettdragkampen internt i regjeringen og kunne der fortelle at alle statsrådene, med unntak av landbruksminister Sylvi Listhaug, ville ha mest mulig penger til sitt område. Og det er ille å høre at statsråden som har ansvar for landbruket, ikke internt i regjeringen står opp for landbrukets interesser. Det er svakt.
Er dette årsaken til at det er landbruket, og familielandbruket, som må tåle skatteskjerpelser og sørge for budsjettbalansen? Det er mitt spørsmål. Hvorfor står ikke statsråden på for å få best mulige rammevilkår for næringen hun har ansvaret for?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:42:51]: Som jeg var inne på: Bønder er innbyggere, bønder er næringsdrivende som nyter godt av de skattelettene som denne regjeringen har gjennomført. Det vi gjør, er å lage en skattereform som skal bidra til å forenkle systemet. Jeg ser at Senterpartiet ønsker mest mulig skreddersydde ordninger for bøndene. Det bidrar ikke til et enklere system; det bidrar til et mer komplisert system.
Når det gjelder løftebrudd, har Senterpartiet lang erfaring med det overfor landbruket. Jeg skjønner godt at man prøver å bruke tiden på å skjule de manglende resultatene man selv hadde da man var i regjering.
Sannheten er at det nå går bra i norsk landbruk. Sannheten er at vi importerer stadig mindre lamme- og sauekjøtt, noe de rød-grønne aldri greide da de satt i regjering. Sannheten er at det investeres i norsk landbruk som bare det. Innovasjon Norge nevner at det er svært stor pågang på disse midlene. Så istedenfor å svartmale og lage alt mulig til et problem, burde man heller glede seg over det som nå skjer i norsk landbruk.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:44:02]: Landbruks- og matminister Listhaug skryter av at denne regjeringen har prioritert milliarder i skattelette. Da er det helt utrolig at Sylvi Listhaug er den landbruksministeren som noen gang har innført flest skatteskjerpinger for sin egen næring, og at hun velger å kalle de skattetilpasningene man har for norsk matproduksjon, for særfordeler.
Vi har skattetilpasning også for norske rederier, for vi ønsker å ha en rederinæring. Vi har det for norsk fiskerinæring, for vi ønsker å ha en fiskerinæring. Vi har det for olje- og gassektoren, for vi ønsker å ha en olje- og gassnæring. Vi har det for Finnmark, for vi ønsker å ha verdiskaping også langt mot nord. Så vi har mange skattetilpasninger for å skape verdier rundt omkring i hele landet. Og så har vi egne skatteregler for landbruket, fordi vi ønsker at det skal være en langsiktig verdiskaping, og fordi vi ønsker å legge til rette for familielandbruket, ikke bare for kortsiktig profitt.
Er det sånn at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug også vil kalle de andre skattereglene tilpasset enkeltnæringer for særfordeler, eller er det bare landbruk (presidenten avbryter), og familielandbruk, som skal straffes?
Presidenten: Da er tiden ute. Vi har fått med oss spørsmålet.
Statsråd Sylvi Listhaug [10:45:07]: Denne skattereformen skal nettopp lage et system som skal forenkles. Det betyr at en del av de særfordelene som har vært, da blir mindre. Så er det tydeligvis sånn at Senterpartiet er imot skattelettelser for vanlige folk og andre typer næringsliv, men er for skattelettelser for bønder, og det er jo litt spesielt.
Det dette handler om for meg, er rekruttering, det er at folk også utenfor denne næringen skal kunne komme inn. Det er altså familier som står på utsiden, som ønsker å kjøpe seg en gård, som ønsker å drive med matproduksjon, men som i dag, med det skattesystemet som de rød-grønne etterlot seg, ikke får den muligheten i den grad vi ønsker. Derfor endrer vi det. Og det vi gjør, er å gi skattelettelser til bøndene, for det å selge næringen til andre som ønsker seg inn, og som ønsker å være med på norsk matproduksjon, bidrar til redusert skatt. Men vi gir, som i dag, familiene muligheten til å overgi gården til neste generasjon.
Presidenten: Knut Storberget – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Storberget (A) [10:46:24]: Det skattemessige spørsmålet som er reist opprinnelig, handler faktisk om å skattlegge de familiene som i dag driver jordbruk, på en tøffere måte enn tidligere, og det kan vanskelig være forenlig med at det blir lettere å produsere mer mat.
Det som er bærebjelken i norsk landbruk, er nettopp familielandbruket. Og familielandbruket ble i fjor utvalgt av FN til å få sitt FN-år – så det er viktig også globalt. Skal vi fullt ut utnytte de ressursene vi har i Norge for økt matproduksjon, er vi helt avhengige av disse stedbundne utøverne.
Et annet tiltak som vil ramme familielandbruket, er å oppheve konsesjonsloven, som regjeringen og statsråden har tatt til orde for, og som vil bidra til at både utenlandske og innenlandske økonomisk sterke aktører vil kunne overta gårder. Er det fortsatt slik at statsråden ønsker å oppheve konsesjonsloven? Og når vil denne saken eventuelt komme til Stortinget?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:47:29]: Det dette handler om, er at vi ønsker å få inn nye aktører i landbruket. Det skal altså være mulig å kjøpe seg en gård og bidra til matproduksjon selv om man ikke er født inn i en landbruksfamilie.
Det som er Arbeiderpartiets svar, er at man skal forfordele familien slik at det ikke vil være attraktivt å selge ut, sånn som det har vært nå gjennom mange år. Faktum er at den ordningen som har vært, har vært sånn at hvis man legger ned driften og selger gården, betaler man mindre skatt enn hvis man driver gården og selger den til noen utenfor familien som ønsker å drive den videre. Det er et system som legger til rette for mindre matproduksjon, ikke mer.
Vi mener at konsesjonsloven er en lov som bidrar til at det offentlige tiltar seg oppgaver som de ikke bør ha. De kan gå inn og bestemme hvem som skal få kjøpe, til hvilken pris. Nå ligger det en sak i Stortinget om priskontrollen, som kan behandles når som helst, og som jeg skjønner at komiteen vil behandle. Vi kommer tilbake til konsesjonsloven.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:48:42]: Denne regjeringen gikk til valg på skatte- og avgiftslette for folk flest, og folk flest fikk avgiftslettelser da arveavgiften ble fjernet. Men er man datter eller sønn av en bonde, ja, så taper man når man skal ta ut arven sin. Velger man som bonde å selge gården sin ut av familien, vil denne regjeringen gi ham skattelette. Men er man datter eller sønn av en bonde, vil regjeringen at man skal skattlegges mer enn i dag hvis man kjøper mammas eller pappas gård.
Jeg er glad for at statsråden er opptatt av rekruttering. Jeg er glad for at statsråden er opptatt av alle dem som står utenfor og vil inn i bondeyrket og være med på å øke matproduksjonen. Men jeg lurer på om statsråden ser at denne regjeringen gir skatte- og avgiftslettelser for folk flest med ett unntak – hvis mammaen eller pappaen din er bonde.
Statsråd Sylvi Listhaug [10:49:45]: Det er jeg faktisk helt uenig i. Det denne regjeringen gjør, er å gi skattelette til folk flest, også til bønder flest. Vi gir det også til bønder som næringsdrivende. De nyter godt av alle de skatte- og avgiftslettelser som denne regjeringen har gjennomført og har foreslått å gjennomføre – 22 mrd. kr.
Så mener jeg at det skal være likebehandling. Jeg ønsker at de som står utenfor landbruket, som ikke er født inn i en landbruksfamilie, også skal ha muligheten til å komme inn. Det vi vet, er at det er mange som kunne tenke seg det. Men det er svært vanskelig å få kjøpt seg en gård, bl.a. fordi man har hatt et skattesystem som gjør at man må betale masse skatt hvis man skal selge til noen utenfor familien, og ingen skatt hvis man skal selge til noen i familien. Jeg ønsker at de beste skal være med på å drive norsk landbruk, de mest engasjerte, de som brenner for å være med på å produsere mat. Da mener jeg likebehandling er det beste, og derfor mener jeg de skatteendringene som vi foreslår, er helt på sin plass.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:51:00]: Mange har beskrevet dette forslaget fra regjeringen som tidenes angrep på familiebruket og heltidsbonden, som regjeringen sier de ønsker å støtte. Sammen med de varslede endringer i konsesjonsloven tyder dette på at landbruksministeren og regjeringens prosjekt egentlig er å bytte ut landbruksbefolkningen vår og få inn et eierskap som ikke består av små familier som ønsker å ha katt og kaniner på landet, men av store investorer, som skal inn og drive industrilandbruk.
Det er også oppsiktsvekkende at statsråden helt unngikk å svare på Slagsvold Vedums spørsmål. Er det slik at regjeringen har et prinsipielt forhold til særfordeler i bransjer, eller gjelder dette bare landbruket, som skal rammes spesielt når det gjelder generasjonsoverdragelser?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:52:04]: Det er sånn at vi har foreslått en skattereform som nettopp skal bidra til en forenkling av det systemet som vi har i dag. Innenfor landbruket er det en del særfordeler, som vi foreslår å endre på. I skattereformen som sådan er det også en del endringer som denne regjeringen foreslår, fordi vi ønsker å prioritere skattelette for folk flest. Vi ønsker å prioritere skatteletter til bedrifter i en tid der vi trenger flere arbeidsplasser i Norge og trenger å sikre de arbeidsplassene vi har.
Jeg ønsker at de som er interessert, og som er levende og glødende engasjert i å produsere mat, skal få lov til å være med på den dugnaden vi har satt i gang for å få opp produksjonen av mat i Norge. Det betyr at flere av dem som ikke er født inn i en landbruksfamilie, men som ønsker å kjøpe seg en gård, skal få muligheten til det. Det er nettopp derfor vi gjør disse endringene – likebehandling – slik at de som er mest interessert, kan få kjøpe seg en gård, istedenfor at alt går innad i familien, som det stort sett har gjort.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Pål Farstad (V) [10:53:23]: Mitt spørsmål skal handle om lakselus, og spørsmålet går rimeligvis til fiskeriministeren.
Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Lakseoppdrett har en økende betydning for norske eksportinntekter og norsk økonomi – direkte og indirekte for næringen selv, for leverandørindustri og for annen tilstøtende virksomhet. Det er en næring av stor betydning for mange kystsamfunn.
Hvis næringsutøverne, oppdrettsselskapene, håndterer voksesmertene på en god måte og myndighet og forvaltning stiller de riktige kravene til næringen, har havbruksnæringen potensial til å bli en av landets mest solide pilarer for det norske velferdssamfunnet. Dette opplevde jeg var en viktig premiss i forbindelse med Stortingets behandling av havbruksmeldingen i juni i år. Stortinget besluttet å legge oppdretterens evne til å holde lakselusnivået nede som betingelse for at oppdretteren skal få anledning til vekst i sin virksomhet.
Nå opplever vi at lakselus er en stor utfordring for havbruksnæringen og for miljøet, i tillegg til at næringen har en urovekkende kjemikaliebruk for å bli kvitt lakselusa. Utfordringene ser ikke ut til å bli mindre. Dette bekymrer Venstre når det gjelder både miljøet og villfisksektoren, f.eks. reker og ulike fiskeslag som lever nær fiskeoppdrettsanlegg. Flere medieoppslag i løpet av de siste ukene har underbygd dette.
Mitt spørsmål er: Hva tenker fiskeriministeren om lakselussituasjonen, og hva er statsrådens svar på disse utfordringene nå, altså på kort sikt?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:55:26]: Jeg skjønner godt at dette spørsmålet stilles, men det er rett av meg nå å nyansere bildet litt.
Hvis vi ser landet som helhet, har faktisk lusesituasjonen i oppdrettsanleggene i år vært bedre sammenlignet med tidligere år, men situasjonen i Nord-Trøndelag og på Møre har derimot vært svært alvorlig på slutten av sommeren. Heldigvis er lusetallene her for nedadgående nå. La meg bare være veldig klar på at det er næringens ansvar å drifte anleggene på en slik måte at de til enhver tid ligger under de grensene som er satt av myndighetene. Det er også viktig for meg å understreke at Mattilsynet har en veldig viktig jobb med å se til at man følger disse kravene, og Mattilsynet er også utstyrt med utvidede fullmakter til å kunne ilegge sanksjoner når man ser at lusemengden kommer ut av kontroll. Spesielt beklagelig er den situasjonen som har vært i Midt-Norge i år. Derfor er jeg også veldig opptatt av at selskapene må respektere at når de ilegges sanksjoner, og når Mattilsynet denne ettersommeren har pålagt utslakting i Midt-Norge, er det viktig at selskapene faktisk etterlever det og tar på alvor den situasjonen som har vært.
La meg også si at det jobbes nå på spreng for å finne andre, alternative metoder. Jeg er enig med spørreren i at kjemikaliebruken er urovekkende. Den er altfor høy, og vi må over på metoder som er mer skånsomme for både villfisken og oppdrettslaksen og når det gjelder påvirkning av miljøet. Derfor er det gledelig at så mange nå tar i bruk rensefisk, at det oppdrettes rensefisk, og at man bruker annen teknologi som også er med på å bekjempe lus.
Pål Farstad (V) [10:57:32]: Jeg takker for svaret og sier meg enig i at det er nyanser i dette, og at Midt-Norge har vært spesielt utsatt nå.
Jeg vil følge opp litt det jeg var inne på i mitt første spørsmål, og som statsråden berørte litt – dette med kjemikaliebruken i næringen. Jeg viser til at den tradisjonelle fiskerinæringen, villfisksektoren, nå roper et varsko om den omfattende bruken av kjemikalier ved avlusing av fisk, at avlusingsmidler skader villfisken og andre organismer i havet, og det har spesielt vært oppmerksomhet på rekebestanden, som jeg var inne på.
Jeg mener at vi vet for lite om betydningen av hvordan kjemikaliebruken ved lakseoppdrett virker på rekeressursen og andre organismer i havet. Deler fiskeriministeren dette synspunktet, og hva vil fiskeriministeren spesifikt gjøre?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:58:40]: Det gjøres mye forskning allerede på dette med effekten av lakselusmidler på andre krepsdyr, og det settes i gang ytterligere forskningstiltak i disse dager. Jeg er enig med representanten Farstad i at hvis vi ønsker å få mer verdiskaping ut av marin sektor i Norge, må havbruksnæringen videreutvikles på en slik måte at det ikke går ut over andre bestander. Derfor må de tilbakemeldingene som er kommet når det gjelder reker, tas på største alvor, og derfor har også jeg vært opptatt av å forsikre meg om at man nå gjør mer forskningsinnsats på dette området, for at vi ytterligere skal kunne forsikre oss om at bruken av metoder for å bekjempe lakselus ikke går ut over andre bestander.
Men jeg vil tilbake til det jeg sa i stad: Vi er helt avhengige av å komme oss bort fra bruken av kjemikalier og over på andre metoder for å bekjempe lus.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [10:59:53]: Jeg så på kunnskapsministeren at han kanskje trodde at dette skulle handle om leseprogram, men vi kommer til å fortsette å la dette handle om lakselus og ikke leselus.
Min bekymring er når fiskeriministeren begynner å svare i makroperspektiv på et problem som man må se på i et lite perspektiv for å skjønne konsekvensene av det. Og det er ikke bare i Namsenvassdraget og i nord at man har sett store utfordringer. Havforskningsinstituttet la fram tall fra rapporter som kom med skremmende tall for Hardangerfjorden. Dette gjelder jo de utfordringene som representanten Farstad viste til når det gjelder villfisken i fjordene, men elvene våre og laksen og ørreten vår er de som virkelig blir skadelidende. Når målinger i Hardangerfjorden viser at 100 pst. av smolten, som er den som virkelig blir skadet av dette, har lakselus på seg – man finner smolt med opptil 605 lus, og gjennomsnittet er 105 – er dette en stor inngripen i vår natur.
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:01:04]: Det er riktig at jeg har startet med makroen, men det gjøres nå et stort arbeid for å overvåke elvene våre for å finne ut hvordan utviklingen er, og hva vi har av tiltak å sette inn med hensyn til å beskytte både villfisken og med hensyn til velferden til oppdrettslaksen selv.
Det gjøres mye, men jeg er enig med representanten Skei Grande i at en del av funnene vi gjør, er urovekkende. Derfor er det så viktig at vi jobber med andre metoder, og derfor er det også veldig høyt trykk på å utvikle slike metoder. Vi må bare innse at den stortingsmeldingen som ble lagt fram, og som Stortinget i all hovedsak sluttet seg til i juni, er viktigere enn noensinne, for det handler nemlig om at all videre vekst må basere seg på at næringen kan utvikle seg uten at det går ut over miljøet rundt. Og det med … (Presidenten avbryter).
Presidenten: Tiden er omme.
Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [11:02:13]: I budsjettet kan ein lesa at regjeringa tek sikte på at ei første kapasitetsjustering etter det nye systemet skal skje seint i 2016 eller tidleg i 2017. Dette er identisk med forslaget som låg i havbruksmeldinga om vekst frå regjeringa si side. Ein skal dela inn i produksjonsområde, føreta vurdering av lakselussystem i det enkelte området og tilpassa regelverket til det nye systemet, og regionale og kommunale instansar og myndigheiter skal involverast. Havforskningsinstituttet sin modell var jo òg veldig prematur, noko som Stortinget påpeikte.
Kor langt er ein komen i kunnskapsinnhentinga med omsyn til å få ein representativ modell, slik Stortinget bad om, og kor realistisk er eigentleg dette tidsskjemaet – seint 2016/tidleg 2017?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:03:22]: Det foregår nå et omfattende oppfølgingsarbeid i etterkant av de vedtakene som er gjort i Stortinget i juni, og det å skulle modellere eller finne denne modellen for hvordan luseindikatoren skal brukes i det nye vekstsystemet, blir ivaretatt på den måten Stortinget ønsker: Man tar utgangspunkt i det arbeidet som allerede er gjort i HI, og så kobler man nå på andre miljøer for å være sikker på at den modellen vi lander på til slutt, utformingen av den indikatoren, er på en slik måte at vi kan føle oss trygge på at det er det vi skal styre veksten ut fra.
Så spør representanten hvor realistisk det er at modellen kan være klar til bruk i slutten av 2016/begynnelsen av 2017. Vi har sagt at det er mest sannsynlig at vi kan lyse ut den første veksten våren 2017, men det forutsetter selvfølgelig at vi har et system på plass innen den tid.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:04:29]: Stortinget tok før sommeren til orde for en nullvisjon når det gjelder resistens. En ensidig oppmerksomhet rettet mot lusebehandling med medikamenter kan på lengre sikt gi oss store utfordringer. Det er høyt trykk både hos næringen og hos myndigheter, og man har et felles mål om at medikamentell behandling skal begrenses.
Stortinget sa også i innstillingen til havbruksmeldingen at man ønsker å øke den forsknings- og utviklingsaktiviteten som allerede finnes i næringen. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan ønsker regjeringen å øke det høye trykket som statsråden selv sier er i næringen?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:05:17]: Det gjør vi ved at vi har lagt fram et forskningsbudsjett for neste år som er større enn noensinne. Det satses tungt på tiltak som skal bidra til å få fram både ny teknologi og nye driftsmetoder, og på andre tiltak som skal bidra til å bekjempe lus. Jeg er enig i at vi har en resistensutfordring i den norske havbruksnæringen i dag. Det er enda en god grunn til at vi må gjøre oss mindre avhengig av de legemidlene som i dag brukes i lusebekjempelsen. Stortinget har jo også bedt om en handlingsplan mot resistens knyttet til oppdrettsnæringen, og det er et arbeid som er i gang, og som vi skal levere på i løpet av neste år.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:06:13]: Ei lita lus kan velte en stor vekst, er det fare for nå. Mattilsynet har den senere tiden fattet en rekke vedtak om utslakting som følge av høye lusenivå. Dette har i stor grad, etter det jeg har forstått, endt i prosess og advokatmat. Det reiser to problemstillinger: Det første er at fisken står i merdene og vokser seg slakteklar mens denne prosessen pågår. Det andre er at det er krevende for Mattilsynet å ha økonomiske ressurser til å møte og følge opp de vedtakene som de har fattet. Jeg mener det er avgjørende viktig at Mattilsynet har mulighet til det.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun kan garantere at Mattilsynet har nødvendige økonomiske ressurser til å følge opp de vedtakene som Mattilsynet har gjort om utslakting som følge av høye lusenivå.
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:07:12]: Jeg har kvartalsvise møter med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet angående lusesituasjonen i norsk oppdrettsnæring. Vi har også en god dialog med Mattilsynet nesten på dag-til-dag-basis. Det er helt riktig at det er viktig at Mattilsynet har nok ressurser til å kunne følge opp næringen så tett som nødvendig. Det mener jeg at Mattilsynet har, ut fra de tilbakemeldingene jeg får. Men jeg er også opptatt av at næringen må ta ansvar, at når næringen får pålegg om å slakte ut fordi det er så mye lus, må den følge det opp og ikke starte veien via domstolene og bidra til at man faktisk gjør situasjonen enda mer alvorlig. Det har næringen selv ingen ting å tjene på.
Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [11:08:07]: Nå tror jeg snart vi kan drive et kraftverk på alle de gangene en fiskeriminister har sagt at snart skal vi løse luseproblemet. Men så lenge vi fyller havet med stadig flere vertsdyr og det er fri tilgang for en naturlig parasitt inn til de vertsdyrene, får vi flere lus, og vi får et stadig større problem med å fjerne dem. Når det fiskeriministeren har å trøste oss med, er at nå blir det mindre lus igjen fordi det går mot vinter, er det en liten trøst.
Spørsmålet fiskeriministeren nå må svare på, er: Hvis vi også på denne tida til neste år enda en gang opplever et så stort luseproblem som vi har opplevd i år og alle år før, hva vil fiskeriministeren gjøre da?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:09:03]: Jeg må understreke at bildet er mer nyansert. I år har vi et lusenivå som ligger under alle andre steder enn i Midt-Norge, der vi har hatt det store problemet. Der har Mattilsynet vært «hands on». Der blir fisken slaktet ut, men det er dukket opp en del problemstillinger i kjølvannet av det, nemlig om beredskapen er god nok. Er man sikker på at man har nok brønnbåter tilgjengelig til raskt å kunne få fraktet den fisken bort som har så mye lus på seg at den må slaktes ut? Er det slakterikapasitet nok? Vi jobber med hele dette komplekset nå, for vi ser i tillegg at man ikke bare jobber med nye metoder, men det tas nå i stor grad i bruk nye metoder. Vi ser også anlegg som er så godt forsynt med f.eks. rensefisk at det er i ferd med å løse mye av luseproblemet, og man er godt under de grensene som settes av myndighetene. Det jobbes godt i næringen, men vi ser at i noen geografiske områder har man likevel fått disse problemene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:10:29]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
La meg først – mens han kjem på plass – gi statsråden ros for å ha lagt fram eit solid forskingsbudsjett. Samtidig har faktisk den delen av statsbudsjettet som går til forsking, gått ned fordi regjeringa bruker mange oljemilliardar og føreslår store skattekutt.
Vi står framfor ei omstilling av det norske samfunnet, av arbeidslivet og næringslivet, der utdanning, forsking og innovasjon blir avgjerande faktorar for endring. Skal vi lykkast med det grøne skiftet, må ein større del av dei samla ressursane i samfunnet gå til kunnskap. Men kunnskapsinvesteringane må brukast rett, om vi skal få til omstilling. Vi må sørgje for at dei pengane vi investerer, akselererer det grøne skiftet og ikkje bremsar det.
I vår behandla vi langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Der blei seks område framheva som viktige forskingssatsingar. Hav, miljø og mogleggjerande teknologiar var blant dei seks. Petroleum var ikkje nemnt. Likevel er petroforsking den store budsjettvinnaren og den største enkeltsatsinga i regjeringas forskingsbudsjett. Programmet Demo 2000 skal ifølgje statsbudsjettet oppnå auka utvinning av olje og gass og avhjelpe norsk olje- og gassnæring i ein vanskeleg fase. Programmet blir tilført 100 friske millionar i årets statsbudsjett. Til samanlikning får fornybarprogrammet ENERGIX og FME ei mykje meir beskjeden auking. Ved opptakta til eit historisk viktig klimatoppmøte i Paris føreslår altså regjeringa å bruke to og ein halv gonger så mykje på fossilforsking som på fornybarforsking i OEDs budsjett.
Meiner forskingsstatsråden at denne prioriteringa vil framskynde eller forseinke det grøne skiftet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:12:29]: Først til tallbruken: Det er viktig å ha med seg – som regjeringen har kommunisert veldig klart og tydelig – at dette er et budsjett tilpasset den økonomiske situasjonen vi er i. Med andre ord er det det vi kan kalle en tiltakspakke på toppen av det man for enkelhets skyld kan kalle det vanlige budsjettet, og det er en tiltakspakke som med nødvendighet også må skaleres ned hvis de økonomiske tidene blir bedre.
Så er det nok en grunnleggende ideologisk, prinsipiell uenighet mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen når det gjelder hva som er veien til det grønne skiftet. Jeg er helt enig i grunnpremisset, nemlig at forskning, utvikling og ny teknologi er avgjørende. Da er det jo ikke bare de spesifikke miljøteknologiforskningsordningene våre, men også forskningssatsingen som helhet som er viktig.
Men så mener jeg også at forskning og utvikling innenfor olje- og gassnæringen er viktig, ikke bare fordi det er en bransje som akkurat nå er i omstilling og det i omstillingstider er viktig å bruke midler på forskning og utvikling – og det er ekstra viktig at det er en sterk offentlig innsats når bransjen selv opplever trangere økonomiske kår – men også fordi en av løsningene, en av veiene inn i det grønne skiftet, i uoverskuelig fremtid må være å få med seg olje- og energinæringen. Der er det en forskjell på regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, for jeg mener at et av de viktigste bidragene vi gir globalt også, f.eks. er via klar politisk styring i Norge og å produsere og utvinne olje og energi slik at vi slipper ut mindre enn mange andre land, for å si det veldig enkelt. Jeg mener at vi er nødt til å ha med oss kompetansemiljøene, teknologimiljøene, som er i olje- og energinæringen, for nettopp i disse miljøene ligger mye av grunnlaget for det grønne skiftet.
Så jeg mener at satsingen på petroleumsforskning, ved siden av det andre vi gjør, er et godt bidrag – ja.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:14:34]: Alle er einig i at vi treng den kjempesterke kompetansen som er i oljenæringa, til det grøne skiftet. Men da må ein satse på det grøne skiftet og ikkje på å gjere oljeforskinga til den store vinnaren i budsjettet.
I vår la ekspertgruppa til Teknologirådet fram rapporten Norge etter oljen, der dei gir oss politikarar fem råd for omstillingspolitikken. Eitt av desse råda er nettopp å fase ut støtta til oljeforsking. Som ekspertgruppa seier:
«Olje og gass er en moden næring med sterk økonomi. Samfunnsøkonomisk lønnsom forskning bør også være bedriftsøkonomisk attraktiv, og kan gjennomføres uten offentlig støtte. Offentlig støtte til petroleumsvirksomhet bidrar til å opprettholde den næringen vi skal omstille oss bort fra.»
I tråd med dette føreslo SV under budsjettbehandlinga i fjor å flytte dei 300 mill. kr direkte øyremerkte oljeforsking over til den samla forskingspotten til Noregs forskingsråd. Deler statsråden synet til ekspertgruppa, at støtta til oljeforsking bør bli fasa ut på sikt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:15:37]: Det gjør jeg ikke, og det er ikke regjeringens politikk – det er mulig det er Sosialistisk Venstrepartis politikk – å kutte i forsknings- og utviklingsmidler til olje- og energinæringen i en tid da den næringen går gjennom tung, tung omstilling. Jeg synes med respekt å melde også at det gjør at de andre bekymringene som SV av og til har i denne sal, om økende arbeidsledighet, om de store omstillingsutfordringene som særlig rammer Sørlandet og Vestlandet, som er veldig avhengig av olje og energi, blir litt hule når man ved første korsvei ønsker å kutte – ja, til og med radikale, dramatiske kutt – i nettopp forskning, fornyelse og innovasjon innenfor disse sektorene.
Jeg mener som sagt også, som jeg sa i det forrige svaret, at overordnet sett kommer vi til å ha en olje- og gassnæring og bruke olje og gass i verden i hvert fall i vår levetid og enda lenge til. Gassen kommer til å vare lenge. Og det ikke å bruke olje- og energinæringen, ikke ha forskning og utvikling innenfor den næringen, kommer ikke til å være denne regjeringens politikk, og jeg håper ikke det vil være en eventuell fremtidig rød regjerings politikk.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Ingunn Gjerstad.
Ingunn Gjerstad (SV) [11:16:46]: I denne salen er det fatta mange gode vedtak, og i det første klimaforliket, frå 2008, står det:
«De offentlige bidragene relatert til forskningen på nye fornybare energikilder skal innen 2010 minst være på nivå med tilsvarende offentlige bidrag til petroleumsforskningen.»
Både SV og Høgre var med på dette forliket, og for å følgja det opp sørgde den raud-grøne regjeringa for å tredobla innsatsen til fornybar forsking fram til neste klimaforlik, i 2012. Også i det andre klimaforliket blei forsking på fornybar energi vektlagd av ein samla komité. Det var ei felles oppfatning at i klimaendringanes tid var det lurt å styrkja fornybar forsking framfor petroleumsforsking. Vil statsråden svara meg på, med den kraftige auken i dette budsjettet til forsking på olje og gass: Korleis står det no til med balansen mellom fornybar og fossil forsking?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:17:52]: Det er flere konkrete satsinger på klimaforskning i dette budsjettet. Det er styrking også av viktige klimaordninger, miljøteknologiordninger. Forskning på klima og miljø er en av hovedsatsingsområdene i langtidsplanen, som også følges opp i de årlige budsjettene. Den nøyaktige balansen, som representanten etterspør, må jeg innrømme at jeg ikke har i hodet nå, så det må jeg eventuelt komme tilbake til.
Presidenten: Martin Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Martin Henriksen (A) [11:18:30]: I det statsbudsjettet som regjeringa har lagt fram, er det nesten oppsiktsvekkende hvor lite regjeringa bruker høyere utdanning som et virkemiddel for omstilling. Det er satt av svært få nye studieplasser i budsjettet – 350 til PPU, 50 til medisin og psykologi. Tidligere i perioden har regjeringa lagt fram så godt som ingen nye studieplasser – 24 studieplasser er så godt som null. Det er også mangelfull finansiering av strukturreformen, som skal danne grunnlaget for framtidas høyere utdanning og forskning. At regjeringa ikke i større grad tar i bruk høyere utdanning som virkemiddel mot arbeidsledighet og for omstilling, er egentlig en tapt sjanse. Spørsmålet mitt til statsråden er: Sett opp mot den økte ledigheten, sett opp mot kompetansebehovet i arbeidslivet, sett opp mot de høyere søknadstallene i høyere utdanning – rekordsøkning til høyere utdanning, det er mange tusen som ikke får plass – mener statsråden at f.eks. flere studieplasser er et godt virkemiddel i kampen mot arbeidsledighet og for omstilling?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:19:37]: Jeg mener at kunnskap og satsing på det er et viktig virkemiddel. Men å bruke studieplasser utelukkende som motkonjunkturtiltak er jeg mer skeptisk til. Jeg mener at der er de aller viktigste ordningene vi har, ordninger for kortere videreutdanning, ordninger for omstilling og utdanning på arbeidsplassen – det er noen ordninger, som f.eks. det at vi nå skal forsøke å få flere av dem som mister jobben, til å ta en liten tilleggsutdanning over til skolen, som kan være viktige. Men jeg mener ikke at en kraftig økning i antall studieplasser er riktig medisin nå.
Jeg må også spørre Arbeiderpartiet, når man snakker om studieplasser, om man da tenker studieplasser kun i UH-sektoren. Hvis jeg skulle tenkt studieplasser, ville jeg f.eks. tenkt på fagskolene. Jeg la merke til at Fellesforbundet f.eks., som hadde sitt årsmøte for ikke så lenge siden, ønsket flere studieplasser, men var eksplisitt på at det måtte være på fagskolen, altså arbeidslivsrelevante og praksisrettede plasser. Det kan være et forslag som vi kan vurdere i fremtiden.
For øvrig er det bare å konstatere at lederen i Forskerforbundet mener at strukturreformen nå er godt finansiert.
Presidenten: Martin Henriksen får svare et annet sted enn her.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [11:21:10]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren: I FiskeribladetFiskaren fredag 9. oktober kunne vi lesa overskrifta «Pinglet på forskning». På leiarplass i same avis er overskrifta «Kreativ bokføring». Ser vi fiskeri- og havbruksområdet under eitt, er budsjettet faktisk redusert med 36,5 mill. kr, og regjeringa flyttar midlane som kjem frå auken i forskingsavgifta til andre postar, og latar som om dette er påplussing til andre gode formål. Nær 150 mill. kr av dei 170 kjem frå omposteringar av forskingsavgifta og auken i denne. Det som skal gå til anna marin forsking og utvikling, står stille i departementet sitt budsjett, og Fiskeridirektoratet får eit kutt på 0,5 pst.
Nei, dette er ikkje berre mine ord, men sitat frå leiaren i FiskeribladetFiskaren den 9. oktober. I same avis, på førstesida, kan vi òg lesa om harnisk over utholing av satsing på infrastrukturtiltak. Manglande vilje til å satsa på sjømatnæringa, på forsking, på kunnskap – det er openbert òg i årets budsjett frå Høgre og Framstegspartiet. Vi kan slå fast at regjeringa si satsing på sjømatnæringa berre er til bruk i festtalar, og berre ord, ikkje handling.
Når skal regjeringa visa handlekraft, og når vil vi sjå ei reell satsing på sjømatnæringa, som dei ofte likar å omtala som framtidsnæring?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:22:48]: Det kan ikke herske noen tvil om at det budsjettet som nå er lagt fram, er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Det er et sterkt forskningsbudsjett. Det ble tidligere her i dag vist til at for første gang passerer forskningsbudsjettet 1,1 pst. av BNP, og det er en historisk satsing.
Det er også en realitet at det satses tungt på marin forskning. De to foregående år er det satset til sammen 110 mill. kr, og neste års budsjett har en økning på 170 mill. kr til forskning. 100 mill. kr er til oppgradering av forskningsfartøyene våre, som er helt avgjørende infrastruktur for at vi skal få ressursforskningen og få det viktige tiltaket til å fungere godt også i tida som kommer. Så er det satt av 22 mill. kr til å styrke havbruksforskningen og bedre kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen, økt forskning rettet mot sjømatindustri og -teknologi, og for å forske oss fram til utvikling av nye marine næringer.
Det er helt riktig som representanten påpeker, at deler av den økningen som kommer på neste års budsjett, kommer fra næringen i form av utvidet grunnlag og en forsiktig økning i satsen på forskningsavgiften.
Det er en realitet at hvis ambisjonen er at næringslivet skal stå for en større del av forskningsinnsatsen selv, så har det offentlige lenge lagt store midler på bordet, uten at vi kan si at næringen har bidratt så mye som den burde gjøre. Så det er bakgrunnen for at vi øker avgiften litt.
Og så er det jo bra at det går så godt i norsk fiskerinæring at førstehåndsverdien også gjør at det stilles mer midler til disposisjon til ressursforskning neste år.
Ingrid Heggø (A) [11:24:46]: Det hjelper sjømatnæringa lite når dei får ein reduksjon i totalbudsjettet sitt på 36,5 mill. kr. Og vi veit for lite om stoda i havet, det kan vi iallfall vera einige om – dette trass i at vi har verdas beste havforsking.
Kan hende har vi store fiskeressursar som vi faktisk ikkje nyttar godt nok fordi vi ikkje forskar nok, eller kanskje vi ikkje forskar rett. Vi har òg kan hende gått oss fast i ei form for forskingsgate i mange år. Vi burde gjerne fått inn ein «second opinion» ved å be òg andre enn Havforskningsinstituttet om å sjå på forskingsmetodane, innhenting av data – f.eks. NTNU eller SINTEF.
Eit anna eksempel er at vi nyttar ikkje godt nok dei dataa som fiskarane faktisk innhentar alt i dag – dette med å samkøyra fisket, nytta kunnskapen til fiskarane sine data betre – for eit titals millionar gir fort hundre millionar attende til samfunnet.
Det som har vore eit tilbakevendande tema i desse åra på Aspaker si vakt, er jo mangel på ressursforsking, og vi har òg fått høyra i dag at havbruk skal prioriterast. Kva er ministeren sitt svar på å få ressursforskinga meir robust?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:26:01]: Jeg mener jo at det satses på ressursforskning. Jeg har bl.a. etablert et rådgivende utvalg for ressursforskning. Det betyr at fiskerne og forskerne nå sitter rundt samme bord to–tre ganger i året for å diskutere hvordan man i enda større grad skal kunne nyttegjøre seg data fra fiskerne i sitt daglige virke, sammen med den forskningen som bedrives av Havforskningsinstituttet.
Jeg vil minne om at det altså i utgangspunktet ligger til sammen 3,6 mrd. kr i potten til marin forskning i Norge, så det gjøres en stor innsats. Selvsagt kan man alltid ønske seg at man skal gjøre mer, men jeg minner om at vi har gode programmer innenfor Forskningsrådet, og Havforskningsinstituttet gjør en solid jobb innenfor de rammene de har, og også innenfor de økte rammene de får neste år.
Så jeg mener vi er godt rustet og godt i stand til å gjøre den viktige jobben det er å skaffe oss best mulige data for at vi skal kunne høste best mulig og bærekraftig fra havet.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Odd Omland.
Odd Omland (A) [11:27:14]: Det tilligger fiskeriministeren å ivareta norsk sjømatnærings rammevilkår og infrastruktur, som det ble vist til i hovedspørsmålet.
Arbeiderpartiet har i sin fiskeripolitiske plattform understreket at sjømatnæringen er avhengig av en velfungerende infrastruktur, at vedlikeholdet både sommer og vinter er på et høyt nivå ved at det offentlige investerer i fiskerihavner. Vi går imot at fiskerihavnene skal overføres til kommunene, men at disse skal være et statlig ansvar, og at de oppfyller kravene til trygghet og service.
I årets budsjettforslag viser det seg at regjeringen kutter tilskudd på 60 mill. kr til fiskerihavner. I FiskeribladetFiskaren 9. oktober ser vi sterke reaksjoner. Spørsmålet blir da: Er fiskeriministeren bekymret for hvordan dette kan påvirke kommunenes mulighet til å tilrettelegge for infrastruktur i fiskerihavner?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:28:13]: Fiskerihavnene har vært viktige i den lokale næringsutviklingen langs kysten. Vi vet at vi har en ordning som går tilbake til midt på 1800-tallet. Men det er ikke riktig som det fremstilles her, at det ikke fortsatt satses på fiskerihavner. Det igangsettes to store prosjekter i 2016, i Mehamn og i Båtsfjord. Vi har en liste over fem–seks andre havner der prosjekter er igangsatt, og som skal videreføres og sluttføres neste år.
Regjeringen har foreslått å avvikle post 60. Jeg registrerer at det er en betydelig diskusjon rundt det, men jeg mener det er viktig at også kommunene tenker igjennom at dette er en type tilrettelegging som de skal bidra til for at denne næringen skal få utvikle seg videre.
Jeg minner om at det fortsatt står igjen en post med en betydelig innsats til utvikling av fiskerihavnene.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.