Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [12:33:18]: (ordfører for saken): Helse- og omsorgskomiteen har behandlet representantforslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Jenny Klinge om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner.

I saken beskrives jordmortjenesten i kommunene som svært viktig for en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og som arena for forebyggende folkehelsearbeid for mor og barn. Det vises til at det i de senere år har vært enighet i Stortinget om å styrke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorgen anbefaler oppfølging hos jordmor, lege eller hos begge. Det betyr at oppfølging hos jordmor i svangerskapet skal være et reelt alternativ for alle gravide kvinner.

Forslagsstillerne viser til at dette ikke er situasjonen i mange kommuner i dag med så få stillinger per kommune og stor variasjon i tilbudet landet over. Forslagsstillerne viser til lav jordmordekning i kommunene, for lav til at jordmortjenesten kan oppfylle de forventningene som ligger i Stortingets vedtak og Helsedirektoratets faglige retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorgen.

Komiteens innstilling fremmes med forslag fra to ulike mindretall, forslag som det vil bli redegjort for i den videre debatten.

For Arbeiderpartiet er familiepolitikken viktig. God svangerskapsomsorg er en viktig og riktig investering for å fremme helse når et nytt liv og en ny familie starter. En god jordmortjeneste yter grunnleggende tjenester i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og virker forebyggende og helsefremmende.

Som forslagsstillerne helt riktig påpeker, har det vært stor politisk enighet om viktigheten av jordmortjenesten. Det har likevel ikke ført til en utbygging av den kommunale jordmortjenesten som svarer til de forventningene som både folk der ute og vi her inne i denne sal har om hva denne tjenesten skal utrette. Mangelen på jordmødre og potensialet i en bedre utbygd kommunal tjeneste er godt dokumentert. For å si det enkelt: Den gode, trygge jordmoren som brenner for å følge opp vordende mødre og nye familier, hun eller han må jeg si, for det finnes mannlige jordmødre også, er i mange kommuner en utopi. Jeg har fått høre om kommuner der du får time hos jordmor først så sent i svangerskapet at barnet nesten er klar til å møte verden. Kommunal Rapport har kartlagt at nærmere 200 kommuner mangler jordmor.

Det er viktig å se på finansieringsordningen for jordmortjenesten. Behovet for det har vært tatt opp i Stortinget i mange år. Jordmødrene har også fått en rekke nye oppgaver de senere årene, som å avdekke vold og overgrep, kartlegge hjemmesituasjon, avdekke rus og medisinbruk, for å nevne noen.

Komiteen behandlet nettopp primærhelsemeldingen – og da mener jeg nettopp. Der omtales jordmora som en viktig fagperson for god og trygg svangerskaps- og barselomsorg, men også her legges det nye forventninger på jordmødrene. En samlet komité skriver i en merknad at kvinner i alle livsfaser vil kunne dra nytte av at jordmødrene får utvidet sitt arbeidsfelt. Dette forplikter storting og regjering. Vi må få flere jordmødre ut i kommunene. Statsråden må starte dette arbeidet.

Jeg vil med dette fremme forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i innstillingen, hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag som kan bedre kvaliteten og øke kapasiteten i jordmortjenesten i kommunene.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:37:38]: Å styrke jordmortjenesten er et av regjeringens mange tiltak for å forbedre den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe også debatten vi startet med her i dag, viste. Debatten om primærhelsemeldingen gir et godt bilde på at regjeringen leverer på flere områder – også jordmortjenesten i kommunene – noe som er helt i tråd med et av de mange målene i regjeringsplattformen.

Denne regjeringen styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps- og barselomsorg, som er blant de oppgavene jordmor vanligvis utfører, er en sentral del av dette arbeidet, og det er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten. Samtidig har et flertall av gravide kvinner én eller flere konsultasjoner hos sin fastlege.

I stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste foreslås det å lovfeste kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjør vi fordi regjeringen anser en del kompetanse som så grunnleggende viktig for den kommunale helse- og omsorgstjenesten at de bør fremgå av lov. I lovfestingen inngår som eksempel både jordmor- og helsesøsterkompetanse.

Satsingen på svangerskaps- og barselkontroll er som sagt allerede en sentral del av regjeringens arbeid med å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. I det arbeidet skal gravide sikres en trygg og god oppfølging underveis i svangerskapet. Samtidig vil jordmødre være viktige aktører i det forebyggende folkehelsearbeidet – ikke bare inn mot mor og barn, men også inn mot tenåringer og ungdom. I meldingen foreslås det flere tiltak på området barn og unge fra 0 til og med 19 år. Det foreslås også en fortsatt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I denne styrkingen vil jordmortjenesten være et viktig ledd i kommunenes teambygging i tilknytning til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammen med bl.a. helsesøster, psykolog og fastlege – alt etter hvordan den enkelte kommune velger å organisere seg.

Regjeringen har som sagt allerede tatt viktige grep for å styrke jordmors og helsesøsters rolle. Sammen med våre støttepartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, har vi foreslått at helsesøstre og jordmødre skal få forskrivningsrett for alle typer hormonell prevensjon og kobberspiral, uavhengig av tjenestested. Forskriften ble vedtatt våren 2015 og vil tre i kraft 1. januar 2016. Dette er et forebyggende tiltak som vil gjøre alle typer prevensjon lettere tilgjengelig for alle kvinner, med god hjelp av bl.a. en jordmor.

Regjeringen har også meldt at den vil fremme en ungdomshelsestrategi, og at det skal lages en samlet strategi for seksuell helse. Selv om strategien vil ha et livsløpsperspektiv, vil tiltak rettet mot barn, ungdom og unge voksne være et viktig område der også jordmor vil spille en viktig rolle.

Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre styrket regjeringspartiene helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 mill. kr i budsjettet for 2014. Tall fra KOSTRA viser at styrkingen har effekt, og at kommunene er godt i gang med å styrke tjenesten.

I budsjettet for 2015 fulgte vi opp med nye 270 mill. kr, og det foreslås en ytterligere styrking på 200 mill. kr gjennom kommunerammen for 2016. Med denne markante satsingen på 650 mill. kr så langt bør det være gode muligheter for kommunene til å styrke også jordmorkompetansen i det viktige tilbudet som helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal utgjøre.

Så til slutt: Når det gjelder å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten, skriver helseministeren i sitt brev til komiteen at det er viktig å se de kommunale tjenestene i sammenheng, og at han vil komme tilbake til Stortinget med en mer helhetlig finansiering av helse- og omsorgstjenesten etter at Stortinget har besluttet hvordan Meld. St. 26 for 2014–2015, Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, skal følges opp. Da er det bare å se fram til at statsråden kommer med den.

Morten Wold (FrP) [12:42:43]: Det har ved flere anledninger de senere årene vært enighet i Stortinget om å styrke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Således representerer ikke Senterpartiets fem forslag noe revolusjonerende nytt, men er en påpekning av viktigheten av jordmortjenesten i kommunene.

Jeg skal ikke bruke tid på de enkelte forslagene her, men viser til at forslagsstillerne påpeker at liggetiden ved norske fødeavdelinger over flere år er gått ned, og forslagsstillerne påpeker at kort liggetid på barselavdeling ved et sykehus, uten planlagt og faglig god oppfølging første tiden hjemme, kan være en fare for pasientsikkerheten. Særlig i den første barseltiden har jordmødrene avgjørende fagkompetanse om mor og barn.

Mange gravide og fødende er i dag opplyste og gode på å tilegne seg informasjon om mye av det de lurer på. Flere ytrer også ønske om å komme seg fort hjem, og flere reiser hjem samme dag og dagen etter fødsel – etter eget ønske. Denne valgfriheten ønsker Fremskrittspartiet å la kvinnene ha.

Når de skrives ut fra sykehuset, følges de opp av jordmor og helsestasjon i hjemkommunen, og førstegangsfødende får i stor grad hjemmebesøk. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud, som gjør det enkelt for nybakte mødre og fedre å besøke og kontakte helsestasjonen.

Svangerskaps- og barselomsorg er en sentral del av regjeringens arbeid for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Gravide skal få en trygg og god oppfølging underveis i svangerskapet.

I primærhelsemeldingen, som vi nettopp har diskutert, foreslås en rekke tiltak på området barn og unge fra 0 til 19 år, bl.a. en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg er det foreslått å lovfeste krav om jordmorkompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med til sammen 455 mill. kr gjennom kommunerammen i 2014 og 2015 og har foreslått en ytterligere styrking med 200 mill. kr gjennom kommunerammen i 2016. Jeg anmoder Senterpartiet om å minne sine lokalpolitikere om å benytte disse midlene til nettopp dette.

Dessuten: Når det gjelder bruk av heltid, viser jeg til at regjeringen i tråd med målene i regjeringsplattformen arbeider for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor. Å la folk jobbe deltid frivillig har ingenting med å svekke arbeidsmiljøloven å gjøre, som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet later til å gjenta til det kjedsommelige.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:45:45]: Kristelig Folkeparti har lyst til å takke Senterpartiet for et godt representantforslag om å styrke jordmortjenesten i norske kommuner, ikke minst det å gjøre bruk av den kompetansen som jordmødrene besitter.

For Kristelig Folkeparti er det viktig og riktig at vi bruker jordmødrene både til gode svangerskapskontroller, under fødselen og i barselomsorgen, i tillegg til at vi bruker dem i forebyggende arbeid, spesielt når alle har sagt at vi ønsker å gjøre noe med de store aborttallene og uønskede svangerskapene. Derfor er Kristelig Folkeparti veldig glad for den forskrivningsretten som jordmødrene får for å være med nettopp for å forebygge – og ikke bare gi prevensjon, men også kunne veilede på en annen måte.

Kommuner er små og store. Folk bor i distrikter og i byer. Noen kvinner vil trenge en god og sikker følgetjeneste i ambulansen ved fødsel, nettopp fordi avstandene er ufattelig store. Noen steder er det både flott og godt at samarbeidet mellom den følgetjenesten som jordmødrene ivaretar i ambulansen, og hospitering/rullering ved det nærmeste lokalsykehuset med fødeavdeling er en sentral bit av å sikre god kompetanse i følgetjenesten til enhver tid. Dette tenker Kristelig Folkeparti at vi kan videreutvikle.

Realiteten er at mor og barn skrives raskere ut av sykehus. Det er ikke slik at det alltid er kvinnen som kan bestemme det. Det var slik at sykehuset, det lokale helseforetaket, bestemte det. Undertegnede var, da dette kom, ordfører i den kommunen som hadde landets yngste befolkning. Vi var ikke helt forberedt på at de fødende kom ut etter én til to dager. Det betyr at vi trenger å ha en god kommunal tjeneste, som er i stand til å møte kvinnen og ungen på et mye tidligere tidspunkt, og som har evnen til å se mors og ikke minst ungens utfordring. Vi må tenke annerledes når det gjelder vaksinasjon, når det gjelder sprøyter osv., enn det vi har gjort før. Dette ønsker vi å være med på for både mors og barnets skyld.

Når regjeringen nå er i gang med å se på takstordningen, noe Kristelig Folkeparti er glad for, sender Kristelig Folkeparti likevel et tydelig signal om at dette haster, ikke minst for å få dette på plass for jordmødrene, slik at kommunene ikke kan la være å bruke jordmødrene som en sentral bit av primærhelsetjenesten i kommunen ut fra pengehensyn: Jordmødrene får ikke den taksten de egentlig burde få, og så velger en å bruke andre yrkesgrupper i den tjenesten som jordmødrene kunne ha utført.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett har vi foreslått å øremerke 500 mill. kr til helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det betyr at jordmødrene skal være en del av dette. Når vi har valgt å øremerke i vårt budsjett, er det fordi vi ikke synes vi har kommet langt nok i å få på plass nok jordmødre og helsesøstre til å kunne ha en god tjeneste.

Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å få flere jordmødre rundt om i kommunene våre, og, ikke minst, også i 100 pst.-stillinger. Én mulighet for å sikre kvalitet og oppdatering til enhver tid kan være å rullere stillinger – kombinasjonsstillinger – mellom kommuner og sykehus. Det vil gi en mye mer sammenhengende tjeneste. Og er det noe som er sammenhengende, så er det fødsel og barsel – en føder i et sykehus, og en har barseltiden i en kommune. Da kan en samordne denne tjenesten.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [12:50:39]: I Dokument 8:121 S for 2010–2011 frå stortingsrepresentantane Sonja Irene Sjøli, Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth Røbekk Nørve og Elisabeth Aspaker vart det fremma eit forslag som lét slik:

«Stortinget ber regjeringen evaluere takstordningen for jordmødre og finne andre mer effektive tiltak for å stimulere til en styrking av jordmortjenesten i kommunene.»

Regjeringspartia har òg i plattforma si at jordmorkapasiteten skal aukast i kommunane, så eg er skuffa over at ein – når ein var så klar i opposisjon, og når ein er så klar i regjeringsplattforma – ikkje kom oss i møte på nokon av forslaga og viser til at ein har sett i gang eit stort utgreiingsarbeid i samband med primærhelsemeldinga om finansiering av alle helsetenester i kommunane, når vi ønskjer å løfta opp jordmortilbodet fordi vi ser at her hastar det verkeleg.

Ifølgje retningslinjene frå Helsedirektoratet for svangerskapsomsorga skal kvinner kunna velja om dei vil gå til oppfølging hos jordmor eller hos lege. Jordmorteneste vart lovfesta i 1995, men alle er einige om at tilbodet er for dårleg, slik at det er eit stort gap mellom forventingar og tilgjengelegheit. Fleire snakkar om at liggjetida har gått ned på fødeavdelingane. Det har kome nye retningslinjer for barselomsorga der ein skal gå meir på heimebesøk. Det er ei riktig og viktig utvikling, men det føreset at det er jordmødrer i kommunane.

Vi ønskjer òg at jordmødrer skal driva med førebyggjande helsearbeid. For eksempel har det vore tverrpolitisk oppslutning om at det er ønskjeleg at ein kan ha desse tidlege livsstilssamtalane når ein kjem til konsultasjon. Jordmødrer har fått utvida forskrivingsrett og er òg pålagde av Stortinget å gjera ein jobb med å avdekkja vald i nære relasjonar. Alt dette er viktig, men da krev det at det er jordmødrer i kommunane.

Tal frå SSB viser at det er 0,7 jordmødrer per kommune. Det er nærmare 200 kommunar som står utan tilbod om kommunejordmor. Det er 60 000 gravide i Noreg årleg – 300 jordmorårsverk for å «serva» desse. Mange viser til at vi har ei styrking av helsestasjonar og skulehelseteneste. Det kan òg gå til jordmødrer. Men erfaringar viser at det knapt nok er auke – mens ein har fått ein auke i årsverk på 112 frå 2013 til 2014 på skulehelseteneste og helsestasjon, er det 9 årsverk auke for jordmødrer på det året, og det går altfor sakte.

Om finansiering: I dag løner det seg for kommunane å senda gravide til lege i staden for til jordmor, fordi takstsystemet er skeivt. Så vi er nøydde til å endra finansieringa. Eg er heilt einig i det som regjeringspartia meinte i 2010–2011, og vi gjekk òg inn på ein fleirtalsmerknad i den innstillinga – eg var ordførar for den saka – og vi kom kvarandre i møte. No tenkte eg at det har gått så mange år at vi ikkje kan vurdera dette lenger, no må vi faktisk berre sikra det.

I vårt forslag har vi òg vore opptekne av at det er veldig små stillingsbrøkar på stillingane blant jordmødrer, og dette må vi sørgja for at vi får ei endring på. I forslag nr. 4 føreslår vi ein strategi for auka bruk av heiltidsstillingar blant jordmødrer. Vi får støtte av SV og Kristeleg Folkeparti, og det synest eg er veldig bra. Vi har òg eit forslag om å sikra utdaningskapasiteten, som òg får støtte av SV og Kristeleg Folkeparti.

Så er det eit forslag som Arbeidarpartiet har fremja saman med m.a. Senterpartiet, og det får støtte frå heile opposisjonen utanom Venstre – som her kjem på vippen og kunne avgjort at vi kunne fått ei eiga sak om dette med tiltak for å sikra ei auka dekning av jordmødrer i kommunane.

Eg trur at forslaga er fremma, så da slepp eg gjera det.

Ketil Kjenseth (V) [12:55:56]: Jordmortjenesten er svært viktig for en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i kommunene. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet løfter dette temaet gjennom sitt forslag i dag. Forslagene er heldigvis godt ivaretatt gjennom den opptrappinga som allerede er i gang. Venstre har i mange år ønsket en opptrappingsplan for landets helsestasjoner for å styrke alle gravide kvinners tilgang til jordmortjenester. Vi vet at det er svært viktig at mor og barn lykkes i å knytte bånd, og at en trygg tilknytning for barnet har stor innvirkning på barnets helse.

Jeg er bekymret for at mange mødre som sliter med svangerskapsdepresjoner eller ammeproblemer, og mødre som kanskje er utsatt for vold, ikke blir fanget opp tidlig nok når kapasiteten i kommunene ikke er god nok. En god start for barnet er kanskje det viktigste vi kan legge til rette for for å lykkes med det som det er full enighet om – at vi skal tidlig inn for å forebygge både fysisk og psykisk sykdom. Det er ikke snakk om vi har råd til en slik opptrapping på dette feltet. Vi har ikke lov til å la være. Konsekvensene av en dårlig start i livet kan være store på lang sikt. Når tall fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser koster oss 184 mrd. kr, sier det seg selv at det er viktig at vi styrker innsatsen på helsestasjoner og jordmortjenester.

Jeg mener at helsestasjonen er vår aller viktigste forebyggingsarena, og derfor kommer også Venstre til å jobbe videre med å styrke dette området i mange år framover. Gjennom vårt arbeid inn mot regjeringa har vi lyktes i å styrke bevilgningene til helsestasjonene hvert år. Dette er noe vi kommer til å fortsette med. Vi kommer også til oppfordre hver eneste Venstre-politiker i kommunene til å sørge for at pengene brukes etter intensjonen, i kommunene.

Jeg registrerer at Senterpartiet vil ha øremerking som virkemiddel i lokaldemokratiet. For Venstre er det lokalpolitikerne som er de som skal foreta prioriteringene lokalt. Hittil har vi sørget for at det bevilges 455 mill. kr mer i 2014 og 2015, og en ytterligere styrking satser vi på i 2016 til nettopp skolehelsetjeneste og helsestasjon. Vi er derfor midt inne i en opptrapping. Jeg erkjenner at det er et stykke til mål. Det er antakelig også fordi kommunene både sliter med å rekruttere og har andre behov de prioriterer midlene til. Å innføre en pisk er ikke nødvendigvis en raskere vei til målet.

Jordmødre har også mange andre viktige oppgaver. De har bl.a. en nøkkelrolle i arbeidet med seksuell og reproduktiv helse, som inkluderer kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, svangerskapsomsorg, fødsel, barseltid og ungdomshelse. Både folkehelsemeldinga, primærhelsemeldinga, som vi har diskutert i dag, og den varslede ungdomshelsestrategien vil fokusere på disse viktige førstelinjetjenestene i kommunene. Jeg er derfor glad for at det er stor enighet om å bygge opp og forsterke helsestasjonene og jordmortjenesten i kommunene.

Til slutt: Jeg registrerer at Venstre står alene om å ønske et forsøk med en femårig integrert jordmorutdanning. Vi tror at det er behov for å tenke nytt og slippe til nye utdanningsretninger innenfor jordmorfaget. I dag må en jo ha en treårig sykepleierutdanning for å bli jordmor. Så er det, som jeg har pekt på tidligere i innlegget, slik at jordmødre jobber i flere forskjellige funksjoner, og særlig med den tidlige innsatsen. Det er altså ikke alle som står i fødestua. Jeg synes at vi skal orientere oss mot land som har innført femårige profesjonsmastere. I det minste kan vi gjøre et forsøk og lære av det. Det er altså mange som skal jobbe i primærhelsetjenesten, og det forebyggende perspektivet og den tidlige innsatsen tror vi er noe å ta med i den helhetlige jordmorutdanninga. Så her har vi en vei å gå, mange muligheter. Det bevilges mye penger, og vi er på vei i riktig retning.

Statsråd Bent Høie [13:00:37]: Svangerskaps- og barselomsorg er en viktig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene, og regjeringen er opptatt av å styrke dette arbeidet.

Men tilbudet til gravide og familiene deres avgjøres ikke av kapasiteten i jordmortilbudet alene. Tilbudet til vordende foreldre og barselfamilier må ses i en større sammenheng. I stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste, som vi nylig har diskutert, er det et kjernepunkt at kommunene skal kunne løse oppgaven på en mer helhetlig måte. I dag er de kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudene organisert som separate tjenester, ofte basert på enkelte yrkesgrupper. Denne siloorganiseringen reflekteres i språket, der vi snakker om legetjenester, fysioterapitjenester, helsesøstertjenester og jordmortjenester. Dette er ikke den beste måten å møte brukerens behov på. Det er behov for nye og fleksible arbeidsformer som bidrar til økt flerfaglig arbeid.

De fleste kommunale jordmødrene arbeider i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er ønske om større flerfaglighet i denne tjenesten. Det vil være opp til kommunene, som kjenner innbyggerne best, å organisere dette arbeidet godt. Tjenesten er betydelig styrket de senere årene med totalt 455 mill. kr i 2014 og 2015 og forslag om ytterligere 200 mill. kr i 2016. Kommunene er på riktig vei, og de har gode muligheter til å knytte til seg flere jordmødre allerede i år dersom det er der skoen trykker.

Helsestasjonen har ansvar for alle barn og deres foreldre fra før barnet er født og opp til skolealder, og den har stor oppslutning i befolkningen. Derfor er helsestasjonen et godt fundament å bygge videre på når det gjelder å fange opp sårbare brukere. For eksempel har alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen ansvar for å spørre gravide om de er eller har vært utsatt for vold.

Perioden svangerskap, fødsel og barsel- og nyfødtperiode er en sårbar periode i mange kvinners og mange familiers liv. Det er derfor viktig også med kompetanse innenfor psykososial forebygging. Men spesielt i mindre kommuner, der det ikke er pasientgrunnlag for å ansette fagfolk i alle ønskelige yrkesgrupper, vil det være viktig å finne nye arbeidsformer og å utnytte tilgjengelige ressurser på en god måte. Det vil en også være avhengig av i dag – man samarbeider ofte på tvers av kommunegrensene.

Jordmorkompetanse er blant kjernekompetansen regjeringen har foreslått at vi lovfester. Jordmor har spesialkompetanse på hele perioden fra svangerskap, fødsel til barsel- og nyfødtperiode. Det er ingen tvil om at det er behov for denne kompetansen i kommunene, også som følge av at mor og barn skrives tidligere ut fra fødeinstitusjonen. Men tjenesten trenger ikke å være organisert på samme måte i alle kommuner. Gode systemer og rutiner for samhandling med spesialisthelsetjenesten er av stor betydning for å sikre brukerne gode og trygge tjenester. Helseregioner og kommuner har laget lokalt tilpassede planer for å sikre forsvarlige svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstjenester i regionene.

Mange venter på et elektronisk helsekort for gravide. Elektronisk helsekort for gravide er en del av Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014–2016, og vi jobber nå med Helsedirektoratet for å få fart på arbeidet.

Også når det gjelder framtidig finansiering, må vi se tjenestene i sammenheng. Det meste av den forebyggende virksomheten er rammefinansiert. Samtidig har noen yrkesgrupper, bl.a. jordmødre, enkeltoppgaver innenfor forebygging som finansieres gjennom folketrygden. At noe er rammefinansiert og noe finansiert gjennom takstsystemet, kan påvirke tilbudet på ulike måter. Jeg kan forsikre om at vi vil se nærmere på dette etter behandlingen av stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, som vi ble ferdig med i dag.

Jeg mener at retningen som skisseres i stortingsmeldingen, med større vekt på helhetlige tilnærminger og finansieringsordninger som støtter opp om dette, er en god vei å gå for å kunne yte gode og sikre tjenester til brukerne i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [13:05:11]: Statsråden gir en god beskrivelse av status quo og målsettingen for tjenesten, som jeg tror hele salen deler. Statsråden beskriver også at man skal komme tilbake med betraktninger og endringer på ordningen, med sikte på bedre samordning, større flerfaglighet og generell forbedring av tjenesten.

Nå har jo statsråden selv, i tidligere rolle som parlamentariker, påpekt systemforbedringer knyttet særlig til takstordningen og etterspurt en evaluering av den. Kan statsråden si noe – på et litt høyere detaljnivå – om hva han ser for seg av forbedringer, slik at vi lykkes med denne enstemmige målsettingen fra Stortingets side om å bedre og styrke jordmortjenesten ute i kommunene.

Statsråd Bent Høie [13:06:05]: Det er selvfølgelig ikke slik at kvaliteten på tjenesten er avhengig av en gjennomgang av takstsystemet for jordmødre alene, men dette er en del av problemstillingen, som vi er fullstendig klar over. Vi vet at disse takstene ikke fungerer helt slik de var tenkt, og dette har også med andre forhold å gjøre enn selve stønadsforskriften for jordmorhjelp. I stortingsmeldingen som vi nylig har diskutert, ser vi at ulike innretninger av takstsystemet ikke nødvendigvis bidrar til å organisere og utvikle tjenestene slik vi ønsker, og derfor vil vi starte oppfølgingen av stortingsmeldingen nå i etterkant av behandlingen, som nettopp også vil berøre dette.

Kjersti Toppe (Sp) [13:07:02]: Eg vil følgja opp den første replikken: Statsråden seier han vil følgja opp dette med ny finansiering av bl.a. jordmortilbodet, som ei oppfølging av St. Meld. 26 for 2014–2015 om primærhelsetenesta. No har jo statsråden sjølv føreslått nettopp det same for nokre år sidan, så eg reknar med at statsråden òg er utålmodig etter å sikra at dette vert gjort.

Spørsmålet mitt er om statsråden kan seia kor lang tid han ser for seg at regjeringa skal bruka på å greia ut dei nye finansieringsmåtane, som òg da vil inkludera jordmortenestetilbodet.

Statsråd Bent Høie [13:07:55]: Jeg kan ikke komme med et tidspunkt for når det arbeidet er ferdigstilt nå i dag, men arbeidet starter nå som en oppfølging av stortingsmeldingen.

Så har vi jo heller ikke sittet stille når det gjelder det engasjement som jeg, sammen med mange andre, hadde i Stortinget i forrige periode for å bedre jordmortilbudet i kommunene, både gjennom de endringene som nå er gjennomført når det gjelder dette med prevensjon og mulighetene der, men også det vi gjør i de konkrete bevilgningene, som nå er i Stortinget, i årets budsjettforslag – tre år på rad. Der gir vi kommunene større muligheter til nettopp å ansette flere jordmødre i helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og det er viktig at det også følges opp av kommunen.

Kjersti Toppe (Sp) [13:08:50]: Eg kan forstå at statsråden ikkje kan seia nøyaktig kva tid dette arbeidet med nye finansieringsmåtar er ferdig. Men eg vil spørja igjen om han kan antyda overfor Stortinget om dette er noko som iallfall vil verta gjort i denne stortingsperioden, slik at vi veit kva vi har å halda oss til i oppfølginga, òg med omsyn til den debatten vi hadde i førre sak.

Statsråd Bent Høie [13:09:22]: Dette er et arbeid som starter nå, og jeg kan ikke i dag si noe om når vi er ferdige til å presentere ulike endringer for Stortinget. Sannsynligvis vil det være slik at noen endringer kommer før andre, men det er noe som en nå jobber med.

Ruth Grung (A) [13:09:50]: Jordmortjenesten er en viktig del av kvinnehelsen, men det er også veldig mange kvinner som jobber som jordmødre – og dessverre altfor mange i deltidsstillinger.

Det er også en utfordring at kompetansen er spredt, så Den norske jordmorforening kom med et veldig kreativt forslag for en stund tilbake: De mente at en god løsning hadde vært å kombinere stillinger i spesialisthelsetjenesten med kommunehelsetjenesten. Av en eller annen grunn fødes det mest om natten, og slik kunne man få mindre slitasje og utfordringer med stillingsbrøken, men også overføring av kompetanse.

Så ser jeg at statsråden sier at han kan sende ut skriv og oppfordringer osv., men hvilken handlingskompetanse og -kraft har egentlig ministeren til å kunne gjøre noe på et så viktig felt?

Statsråd Bent Høie [13:10:43]: Det er ikke ministeren som ansetter jordmødrene verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten. Men jeg synes det er en veldig god idé, og vi har både en veldig tydelig oppfordring til spesialisthelsetjenesten – og for så vidt også til kommunene – om at det er lurt å se på hvordan vi kan jobbe sammen på tvers av nivåene. Samtidig er det slik at vi – og ikke minst Arbeiderpartiet – har hatt et sterkt engasjement på at vi ikke ønsker deltidsstillinger. Dette er jo en lur måte å ha deltidsstillinger på, men da må vi også erkjenne at det blir flere deltidsstillinger både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Så er det et helt annet åpenbart svar på dette spørsmålet: Det er forståelig at det ikke er ønskelig å jobbe i 30 pst. eller 40 pst. stilling som jordmor i en kommune, og derfor har en behov for færre kommuner. Så den viktigste strategien og oppfølgingen av dette forslaget, som også Senterpartiet står bak, er nettopp å gjennomføre regjeringens kommunereform.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.