Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Tine Sundtoft, Anders Anundsen og Sylvi Listhaug vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Terje Aasland.
Terje Aasland (A) [10:02:37]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.
Klimatoppmøtet i Paris blir utrolig viktig, og er utvilsomt et møte som handler om vår framtid. Det er ingen tvil om at resultatet av Paris-møtet må være en juridisk bindende avtale.
Norges rolle og ansvar på møtet og i det internasjonale klimaarbeidet er betydelig. Klima- og miljøministeren bærer derfor et tungt ansvar på sine skuldre, ikke bare for Norges posisjon, men for klodens framtid.
I vår regjeringstid, under Stoltenberg, styrket vi gjennom åtte år Norges rolle og ansvar i det internasjonale klimaarbeidet. Vi fikk på plass og styrket regnskogsatsingen, vi fikk økt energibistanden, og vi viste vårt ansvar som et rikt land og tok en internasjonalt tydelig rolle som en del av vår solidariske holdning i klimaspørsmålet.
Etter at stafettpinnen har blitt overlevert den blå-blå regjeringen, har dette fra regjeringens side blitt betydelig endret. Ikke retorisk, for der er de gode, men faktisk, gjennom praktisk politikk og evne til å prioritere. Der ser vi at det er langt fra retorikk til politisk konkretisering.
2015 har vært et langt tilløp på vei mot hoppkanten Paris-toppmøtet kan betraktes som. Stilen i tilløpet er ikke avgjørende for et godt hopp, men det er viktig å fullføre på hoppkanten. Hva er det som skjer? Istedenfor å skyte fart ved å styrke Norges internasjonale rolle, øke bidraget og forsterke det solidariske ansvaret klimautfordringen påkaller, faller regjeringen på hoppkanten. Hva tenker verdens ledere om dramatiske kutt i klimabistanden, hva tenker verdens ledere som samles i Paris? Dersom statsråden virkelig mener at penger og klimabistand er avgjørende, hva tror hun nå verdens ledere tenker og tror om Norges innsats?
Statsråd Tine Sundtoft [10:04:49]: Jeg er veldig glad for at representanten Aasland stiller dette spørsmålet fire dager før statsministeren og jeg setter oss på flyet til Paris for et møte som hvis vi lykkes, vil føre til den viktigste avtalen i vår tid.
Det er et tungt ansvar regjeringen har tatt på seg. Nettopp derfor har regjeringen brukt veldig mye tid på det internasjonale klimaarbeidet. Jeg har personlig hittil i 2015 sittet 33 dager i internasjonale klimatoppmøter for å diskutere dette og forberede oss til Paris. Norge blir nå invitert til alle møtene i Major Economies Forum, sammen med de største utslippslandene – ikke fordi vi er det største utslippslandet, men fordi vi bidrar konstruktivt. Den rollen Norge fikk i Lima i fjor på overtid da vi satt og konsulterte de ti grupperingene i verden for å se om vi kunne klare å finne et kompromiss før vi dro fra hverandre, er et eksempel på det.
Jeg deltok på den såkalte Pre-COP-en i Paris for 14 dager siden, som var det siste møtet før vi nå treffes til klimatoppmøtet. Der ble Norge og jeg bedt om å lede samtalene rundt ambisjon. Hvorfor blir Norge bedt om det? Jo, fordi vi er det landet i verden som tidligst begynte å snakke om behovet for et langsiktig mål, behovet for at Paris blir vendepunktet i det internasjonale klimaarbeidet. Da vi hadde denne Pre-COP-en i Paris, var det etter at vi hadde lagt fram tilleggsproposisjonen for 2016. Jeg hørte ingen kommentere hva vi måtte foreslå der, i en spesiell situasjon grunnet flyktninger. Det landene legger merke til, er at Norge – også ved foregående regjering – har vært til å stole på, med langsiktig internasjonal klimafinansiering. Vi er til tross for de siste kuttene i verdenstoppen på dette. Det legges merke til.
Terje Aasland (A) [10:07:02]: Jeg tror retorikk i denne salen har liten betydning for Norges gjennomslagskraft i Paris, dessverre. Det vi faktisk nå opplever, rett i forkant av Paris-toppmøtet, er at den norske klimainnsatsen internasjonalt blir dramatisk redusert. Det er utvilsomt sånn at vi helt opplagt ser, i hvert fall vi som sitter utenfor regjering, at klimaministeren mangler gjennomslagskraft i regjeringen.
Mitt spørsmål blir derfor: Blir det lettere eller vanskeligere å nå klimareduksjoner om alle landenes regjeringer gjorde nettopp som hennes regjering og kuttet i den internasjonale klimabistanden?
Statsråd Tine Sundtoft [10:07:50]: Nå prøvde jeg i mitt første svar å formidle hva slags rolle Norge spiller utenfor Norges grenser. Vi når jo ikke gode resultater i Paris grunnet god eller dårlig retorikk i denne salen. Vi når en avtale i Paris fordi vi jobber sammen med andre land. Det er det Norge har gjort konstruktivt over mange år.
Til tross for representantens forsøk på å svekke denne klima- og miljøministeren, er det denne klima- og miljøministeren som senest for 14 dager siden ble bedt av vertslandet Frankrike om å lede samtalene om ambisjon. For det henger godt sammen hva Norge sier, og hva vi gjør. Det at Brasil nå har levert sine egne veldig offensive utslippsmål, at de kan vise til at Amazonasfondet fungerer, er takket være den norske klima- og skogsatsingen – og hva vi har levert på dette. Til tross for kutt neste år skal vi følge opp de resultatbaserte avtalene vi har med viktige skogland. Det legger verden merke til.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Åsmund Aukrust.
Åsmund Aukrust (A) [10:09:08]: Jeg har lyst til å fortsette der statsråden avsluttet. Hun sa at dette legger verden merke til. Jeg er helt enig i at verden ikke legger merke til god retorikk, men den legger merke til hva vi faktisk gjør.
Den 29. oktober holdt klimaministeren tale i London, sammen med bl.a. prins Charles. Der sa hun at Norge sto klar til å øke sine bevilgninger til regnskogen. Så reiste hun hjem, og dagen etter foreslo den samme klimaministeren å kutte nesten 400 mill. kr i regnskogsatsingen. Til sitt forsvar for kuttet sier ministeren:
«Vi har ikke forlatt prinsippet om å bidra med tre milliarder kroner årlig.»
Vel, det er sikkert et fint prinsipp, men et prinsipp spiller liten rolle når man foreslår kutt. Klima reddes ikke av prinsipper, men av faktiske beslutninger. Mener klimaministeren at Paris-møtet vil bli vellykket om folk reiser dit med prinsipper, mens de, når de kommer hjem, kutter i budsjettene hjemme?
Statsråd Tine Sundtoft [10:10:04]: Det er en nær sammenheng mellom hva land nå leverer, og hva det forventes at vi gjør etter Paris-avtalen.
170 land har nå levert sine utslippsmål. Flere av disse landene har sagt at de trenger finansieringshjelp fra andre land. Derfor er det et viktig prinsipp for Norge, vi er langsiktige. Vi sa allerede i Warszawa for to år siden at vi skal fortsette klima- og skogsatsingen fram til 2020. Det er nettopp det som gir en forutsigbarhet for de landene vi samarbeider med. Det er derfor – som jeg nevnte – Brasil kan komme opp med ambisiøse utslippsmål.
Og det er derfor jeg gjentatte ganger har forklart at til tross for kutt i en ekstraordinær situasjon er Norge det land i verden som leverer mest når det gjelder internasjonal klimafinansiering. Det legges merke til. Dette skal vi fortsette å gjøre, til tross for kutt i 2016-budsjettet. Og dette stoler andre land på.
Presidenten: Simon Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.
Simon Molvær Grimstad (KrF) [10:11:18]: Først vil eg seie at Kristeleg Folkeparti er glad for at budsjettavtalen med regjeringspartia gjev eit vesentleg grønare budsjett. Statsminister Erna Solberg uttalte i går til NTB at vi er for seint ute med tiltak for å nå vedtekne klimamål innan 2020. Vidare viser statsministeren til at jernbaneutbygginga tek for lang tid, og at vi dermed ikkje får flytta transport frå veg til bane så tidleg som ønskt.
Deler statsråd Tine Sundtoft statsministeren sin pessimisme med omsyn til klimamål som er vedtekne i denne salen?
Statsråd Tine Sundtoft [10:12:01]: Jeg synes statsminister Erna Solberg hadde gode refleksjoner rundt dette, der vi føler at denne saken står. For det første er det veldig bra at vi landet en budsjettavtale sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er ingen tvil om at det er på denne siden av den politiske midtstreken det leveres mest offensiv klima- og miljøpolitikk.
Vi har sagt flere ganger at vi ikke kom til dekket bord da vi overtok i regjering for drøye to år siden. Det var vi som bestilte gap-rapporten og så hvordan vi lå an til å nå 2020-målene. Vi har redusert gapet, og det har aldri vært så lavt som nå – 6,5 millioner tonn. Det har sammenheng med at vi har forsterket ambisjonene gjennom 2030-målene. Det som vi er opptatt av, er å gjøre riktige tiltak, hvor jernbanesatsing kanskje er noe av det viktigste. Men statsministeren har helt rett i at om vi da får redusert utslippene i 2019 eller i 2021 på grunn av vår jernbanesatsing, er underordnet den omstillingen vi skal ha mot et lavutslippssamfunn.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:13:20]: Det skal bli litt mer om hva Norge sier, og hva Norge gjør. I fjor høst sa statsråden:
«Det skal investeres 45 billioner dollar i energi fram mot 2030. Skal vi klare å kutte utslipp og nå klimamålene, så må disse pengene investeres riktig. Vi medvirker nå til økt investering i fornybare energikilder.»
Det sa statsråden i forbindelse med at regjeringen presenterte at de økte kapitaltilgangen til Statkraft med 10 mrd. kr.
I budsjettforliket, som representantene nettopp sto her og roste, har regjeringen plukket 5 av de 10 milliardene vekk fra Statkraft. Det ble altså 5 milliarder mindre å investere med i fornybare energikilder. Mener statsråden at det kommer til å føre til mer – eller mindre – utbygging av fornybar energi, og synes statsråden at det er et godt signal om norsk klimaoppfølging?
Statsråd Tine Sundtoft [10:14:23]: Denne regjeringen har, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslått og fått tilslutning i Stortinget til våre 2030-mål, hvor vi har fem innsatsområder, og der fornybar energi er ett av de fem innsatsområdene. Dette er ett område hvor Norge både kan kutte utslipp i Norge og også bidra utenfor Norges grenser.
Derfor har denne regjeringen satset mye på fornybar energi, og vi har bedret rammebetingelsene. Vi har foreslått nye avskrivningsregler for vindkraft, vi har gjort tilpasninger i elsertifikatordningen, vi har gitt konsesjon til to utenlandskabler, og vi har lagt til rette for gode muligheter for nettilknytning på Fosen og i Snillfjordområdet. Vi har gitt Statkraft et egenkapitalinnskudd på 5 mrd. kr, og vi har nå også satt i gang arbeidet med å se på et nytt investeringsfond som bl.a. skal investere i fornybar energi. Vi ønsker at det fondet på sikt skal ha en forvaltningskapital på 20 mrd. kr. Så vi gjør mye innen fornybar energi.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:15:45]: Jeg vil tilbake til Paris og den norske internasjonale skog- og regnskogsatsingen, for det er klart at det er viktig at vi holder trykket på det, også fra 2020 og utover, og at vi har et utvidet samarbeid med andre land. Det handler jo ikke bare om de midlene man bruker, først og fremst handler det om de resultatene man klarer å oppnå med hensyn til redusert avskoging.
Jeg er også interessert i om vi kan se på noen tillegg til de prosessene som vi har, for i den budsjettavtalen som Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen nå har inngått, har vi også en egen merknad om økt satsing på mangroveskog. Da handler det ikke bare om å ivareta, men i sterk grad også om å reetablere.
Da blir mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden på en slik utvikling, med en utvidelse av satsingen, også med å inkludere mangroveskog?
Statsråd Tine Sundtoft [10:16:44]: Når vi også har foreslått et globalt mål om klimanøytralitet, er vi helt avhengige av at vi klarer både å ta vare på regnskogene våre, og også å få mer regnskog. Derfor er vi veldig glade for at både Storbritannia og Tyskland nå er med på Norges innsats innenfor det internasjonale klima- og skogsamarbeidet. Det at vi nå får fart på de resultatbaserte avtalene – at landene skjønner at vi betaler for resultater, og at vi får med privat sektor i det samarbeidet – legges merke til, og det gjør det mer interessant for andre land å være med på dette. Der mener jeg at denne regjeringen har fått til en ytterligere omdreining i et veldig viktig arbeid.
Vi vet at mangroveskog er veldig viktig for noen land, men det er landene selv som bestemmer hva slags type skog de ønsker å satse på. Hvis noen av våre eventuelt nye framtidige samarbeidspartnere er interessert i å satse på mangroveskog, er det naturlig å følge det opp, men det er ikke vi som fra denne sal skal definere hva slags skog som gir størst virkning.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:18:01]: Togradersmålet er mulig å nå, men kanskje ikke helt realistisk, uttalte statsminister Erna Solberg mandag denne uken, og hun tilføyde at togradersmålet ikke blir nådd med mindre verden samtidig sikrer fattige land tilgang til energi. Det er fortsatt en milliard mennesker som lever i ekstrem fattigdom rundt om i verden, påpekte Solberg.
Samme dag som statsministeren uttaler at togradersmålet neppe nås, blir Venstre og Kristelig Folkeparti enige om å kutte støtten til fornybar energi i fattige land med 620 mill. kr. Hadde statsministeren fått det som hun ville, hadde kuttet vært enda større. Dette fører til brudd på inngåtte avtaler mellom Norge og utviklingsland.
Utsettelse eller skroting av elektrifisering i jordskjelvrammede Nepal, utsettelse eller skroting av landsbyelektrifisering i Tanzania, utsetting av eller kutt i Mount Coffee i Liberia – er det dette som er langsiktighet? Og er det sånn at regjeringen kutter i støtten til fattige lands satsing på fornybar energi fordi statsministeren har gitt opp togradersmålet?
Statsråd Tine Sundtoft [10:19:07]: Denne regjeringen har ikke gitt opp togradersmålet. Det er jo derfor vi jobber så knallhardt for å få en god avtale i Paris. Det er derfor vi sier at vi må ha tre krav inn i forhandlingene. Vi må få et globalt utslippsmål om en klimanøytral verden. Vi snakker om det i 2050, men jeg tror kanskje at flertallet kommer til å være i løpet av dette århundret. Det er derfor vi sier at vi må oppjustere utslippsmålene med jevne mellomrom, helst hvert femte år, og vi må ha et forpliktende og solid rapporteringssystem under den nye avtalen. Per nå har 170 land levert sine utslippsmål. Vi ser at gjennom det som er levert der, har vi redusert teorien om en oppvarming på 3,6 grader ned til 2,7 grader. Men dette er ikke nok. Det er derfor vi ønsker inn i avtalen at alle land må gjøre mer over tid.
Vi er innstilt på å hjelpe de landene som ber om internasjonal klimafinansiering for å nå sine mål. Derfor er vi det land i verden som gir mest til internasjonal klimafinansiering.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:29]: Jeg skulle gjerne fortsatt med spørsmål til klimaministeren, men hun skal få litt pustepause, så mitt spørsmål går til justisministeren.
Jeg skulle kanskje utfordret ham på krevende tider med asylpolitikk og strengere grensekontroll, men i dag har jeg valgt å bruke tid på noe som jeg mener er ufattelig viktig, nemlig hvordan vi kan bekjempe vold mot barn. Det er altfor mange barn som rammes av vold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress anslår at kanskje så mange som 5 pst. blir utsatt for vold. En vet at i 2006 var 81 anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner. I år ligger det an til å være over 2 500. Det er en enorm økning i anmeldelser og i saker som kommer fram. Det kan være, som vi har sett på nyhetene, en 30-årig barnehageansatt som ser ut til å innrømme overgrep mot 17 barn i Tromsø, eller saken som vi leser om i Fredriksstad Blad i dag, der en mann er mistenkt for overgrep mot sine to barn.
Derfor er jeg glad for de tiltakene som statsråden la inn i statsbudsjettet for å bekjempe vold mot barn, og jeg er også glad og stolt over de tiltakene vi fikk inn i forliket, der vi bl.a. styrket forebygginga, familievernet, Alternativ til Vold, flere helsesøstre. Vi styrket etterforskinga, og barnehusene får ca. 40 mill. kr. I saken fra Fredrikstad sier politiet at det ikke er tid til å etterforske overgrepet og etterlyser et barnehus. Kanskje midlene kan resultere i et nytt barnehus i Østfold eller i det nye Øst politidistrikt. Vi styrket også ettervernet, at det kan settes av midler til et eget senter for voldsutsatte barn.
Men vel så viktig er det kanskje at et enstemmig storting har sagt at vi skal ha en opptrappingsplan – et tydelig mål og en opptrapping – for å få mer midler inn. Vi vedtok det i vår, og vi har sagt at det skal komme senest våren 2016. Hva er statsrådens ambisjon? Hva er det han ønsker å putte inn i den opptrappingsplanen på sitt ansvarsområde for å bekjempe vold mot barn?
Statsråd Anders Anundsen [10:22:41]: Jeg vil først takke for et veldig viktig og godt spørsmål. Vold og overgrep mot barn er et tabubelagt område fortsatt, selv om det er annerledes nå enn det det har vært tidligere. Det er fortsatt mange barn som er utsatt for vold og overgrep, og som i altfor stor grad ikke får den hjelpen de trenger. Det er en fordel – eller en positiv utvikling – at flere nå anmelder. Det har vært en situasjon med enorme mørketall over veldig lang tid. Det at en nå forsker på dette, det at vi snakker om det som politikere, det at vi har et annet fokus på det i hjelpeapparatet – helt fra kommunen til politisiden, til påtalesiden – bidrar nok til at flere tør å ta steget helt ut.
Da mener jeg det er viktig når vi nå jobber med denne opptrappingsplanen, at vi ser helheten. For dette er ikke noe som bare kan løses på politisporet – og det er også Stortinget veldig tydelig på – dette er noe som må løses som et samfunnsproblem, i et samarbeid mellom alle forvaltningsnivåer og alle dem som arbeider med barn. Det er f.eks. svært bekymringsfullt når vi ser på de mørketallene som vi fortsatt har, og vi vet at det er så mange som fortsatt lever under vold og overgrep, at det på tross av den kunnskapen er vanskelig å få andre til å anmelde – altså personer som enten er i nærmiljøet eller i skolemiljøet, lærere og barnevern. Terskelen for å ta opp denne problemstillingen med politiet er for høy. Dessverre betyr det også mye for hva slags hjelpetiltak som kan settes inn, og for å få disse barna ut.
I den tiltaksplanen vi nå jobber med, er det viktigste perspektivet å bidra til et helhetlig fokus, hvordan vi som samfunn kan bidra til å løfte dette. Så kan ikke jeg nå, fra Stortingets talerstol, fortelle om hva vi kommer med til våren, men det er veldig viktig for oss at dette blir et dokument som gir et godt grunnlag for de beslutningene Stortinget skal ta.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:24:40]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for tilnærminga, for jeg tror at det å satse på forebygging er det desidert viktigste vi kan gjøre. Nå har jo statsråden ansvaret for justisfeltet, så jeg får fortsette å spørre på det feltet som han har ansvar for. En ser jo at ventetiden fra en sak blir avdekket til et barn blir avhørt fremdeles er altfor lang. Nå har Stortinget vedtatt nye regler, på bakgrunn av et godt forslag fra statsråden, som sier at innen sju dager skal det første avhøret være tatt i de mest alvorlige sakene. Likevel ser en at den fristen blir brutt med veldig lang tid. 50 pst av første avhør ser ut til å bli tatt først etter en måned. Og det er store forskjeller mellom politidistriktene. Når jeg har sett på tallene, har jeg sett at Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark er gode eksempler. De klarer opp mot 80 pst. innen 30 dager. Follo og Romerike klarer bare 20–30 pst. Så det er ekstreme forskjeller. Loven sier at avhør skal tas innen sju dager.
Kan statsråden akseptere at loven blir brutt så ofte, og kan han akseptere så store forskjeller, så dårlige politidistrikt?
Statsråd Anders Anundsen [10:25:49]: Det enkle svaret på det spørsmålet er nei, det kan jeg ikke akseptere. Derfor følger jeg dette opp i mine månedlige møter med politidirektøren helt konkret og ned på politidistriktsnivå for å se på utviklingen og utfordre politidirektøren på konkrete oppfølgingstiltak i de politidistriktene som ikke lykkes. Det er ikke akseptabelt at barn skal vente utover det som er lovens krav, og det er ikke akseptabelt at det er så stor forskjell mellom politidistriktene.
Det er ingen tvil om at det er flere politidistrikter som har et vesentlig forbedringspotensial. De som lykkes, lykkes jo fordi de fokuserer på dette fra topp til bunn, fordi de setter av nødvendige ressurser for at en skal sikre at barn får avhør innenfor den tiden som de skal. Det handler også om å spesialisere. Jeg har selv vært med på åpningen av prosjekt November, hvor man spesialiserer kompetanse på vold og overgrep for å sikre at en skal ha et nødvendig faglig fokus også. Det er ingen tvil om at det er flere politidistrikt som har mye å lære av andre som lykkes med dette.
Nå er et av de viktige grepene at vi skal styrke dette miljøet gjennom nærpolitireformen, at vi skal sikre at det blir likere behandling, at vi skal sikre at det er nødvendige ressurser slik at de svakeste av de svake får den oppfølgingen de skal ha. Det er ikke akseptabelt å ha det som vi har det i dag. Som representanten er klar over, har dette vært et viktig fokusområde for meg over veldig lang tid.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Olaug Bollestad.
Olaug V. Bollestad (KrF) [10:27:05]: En viktig del av opptrappingsplanen som gjelder vold mot barn, er å få på plass leger som har en spesialisering i akkurat i dette med vold mot barn, i alle barneavdelinger i Norge. Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi fikk på plass 45 mill. kr øremerket til dette i budsjettforliket, for dette er viktig. Disse legene må samarbeide tett med barnehusene hvis vi skal få det til å fungere.
Som Barneombudet helt rett har påpekt, får ikke alle unger som har vært utsatt for vold, i dag medisinsk undersøkelse i forbindelse med avhør på statens barnehus.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at alle unger på barnehusene får medisinsk undersøkelse, sånn at de blir godt ivaretatt, men også for at vi kan sikre riktige og gode spor?
Statsråd Anders Anundsen [10:28:10]: Jeg er helt enig i tilnærmingen til representanten Bollestad. Spørsmålet om den helsefaglige kompetansen på barnehusene ligger under helseministeren, så det er helseministeren som er konstitusjonelt ansvarlig for det. Men jeg vet, fordi det er nær dialog mellom helseministeren og meg, at helseministeren har fokusert sterkt på dette, også i tildelingsbrevene og oppfølgingen av helseregionene, for å tilrettelegge for at en skal ha nok pediatrisk kompetanse som gjør at en får gjennomført de undersøkelsene på barnehusene som det er behov for. Så det er press på kompetansen, men det er også press på kapasiteten på barnehusene. Derfor er det også viktig nå at vi setter barnehusene samlet sett ressursmessig i stand til å gjennomføre både avhør og de undersøkelsene som skal gjennomføres på barnehusene. Hele poenget med barnehusene er jo å samle alt dette på ett sted for at belastningen skal være minst mulig for barnet, og det er helt avgjørende at undersøkelsene gjøres sånn at det er mest mulig skånsomt for barnet. Og da må vi ha kompetanse, og vi må ha tilgjengelig kapasitet.
Presidenten: Lene Vågslid – til oppfølgingsspørsmål.
Lene Vågslid (A) [10:29:19]: Eg vil fylgje opp Ropstad sitt spørsmål om ventetider, for også i oktober i fjor meinte justisministeren at det var uakseptabelt at ventetidene var så lange for avhøyr av barn. No har regjeringa endeleg fått på plass ei ny avhøyrsforskrift, det er veldig bra. Vi har fått vedteke obligatorisk bruk av barnehus for alle barn under 16 år, vedteke nye fristar for sakene m.m. Dette fører til at trykket på barnehusa no er større enn nokon gong. Det er bl.a. grunnen til at Arbeidarpartiet ynskjer å øyremerke midlar til barnehus i tillegg til å auke dei med minst 40 pst. Eg synest også det er flott at Ropstad signaliserer at han ynskjer å støtte forslag om eit nytt barnehus i politidistrikt aust, som Arbeidarpartiet har føreslege.
Det eg lurer på, er: Kva plan har justisministeren for å sikre at sårbare barn som blir utsette for vald eller overgrep, ikkje må vente unødig lenge? Kva konkret plan har justisministeren?
Statsråd Anders Anundsen [10:30:24]: La meg først bare si litt om hva som har vært utviklingen siden 2013. Det har vært en positiv utvikling i form av at det er mange flere som nå skal på barnehus og få gjennomført avhør, fordi antall anmeldelser er mye høyere. Det har det tverrpolitisk vært veldig sterkt fokus på – hvordan skal vi øke anmeldelsesgraden? Og den har nok økt betydelig mer og raskere enn det en kunne forutse. Det har presset kapasitet, og det har også ført til at ventetidene, som vi hadde en veldig positiv utvikling på i en god periode, har økt igjen.
Det som er planen, er for det første å ansvarliggjøre alle politimestre for at det er nødvendig kapasitet på barnehusene. Det er politimesternes ansvar, det er en rammefinansiert ordning, og det er en klar prioritering fra politisk side og fra politiets side at en må sørge for nødvendig kapasitet – nødvendig utdanningskapasitet og at hvert politidistrikt har nødvendig antall avhørere. Der er også kapasiteten på Politihøgskolen økt, sånn at en skal ha bedre tilgang til den kompetansen. Det er å omplassere personer som har den kompetansen, men som har andre jobber i politiet i dag, sånn at vi kan få ventetidene ned til et akseptabelt nivå. Og det er gjennom nærpolitireformen å sikre sterke nok faglige miljøer til at en klarer å holde dette fokuset over tid.
Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.
Jenny Klinge (Sp) [10:31:49]: Dette temaet er viktig, og det er bra det blir stilt spørsmål om det.
Tidlegare justisminister Knut Storberget, under den raud-grøne regjeringa, hadde eit spesielt engasjement for barna og mot vald og overgrep mot barn. Eg tillèt meg å vere litt spesielt glad i Storberget nettopp på grunn av det, for det var då barnehusa begynte å bli rulla ut rundt om i landet, og barnehusa er det mange gode grunnar til å styrkje vidare. Vi er nøydde til å ha kompetanse og tilpassa lokale til dette, og det har ført til eit godt samarbeid mellom relevante aktørar – i sum eit stort framskritt for barna. Spørsmålet mitt går på: Vil justisministeren vurdere barnehus fleire plassar? Eg er sjølvsagt klar over at ein ikkje kan ha for mange – det er viktig med kompetanse – men vi har eit land der det er så store avstandar at eg likevel ønskjer å stille justisministeren spørsmålet: Vil han vurdere det fleire plassar?
Statsråd Anders Anundsen [10:32:45]: Sånn vi ser utviklingen nå, kan det være aktuelt å vurdere. Vi har ti barnehus i dag. De har hatt frem til nylig relativt god kapasitet. Det som vi nå ser, er at kapasiteten ved mange barnehus er under et veldig sterkt press. Det kan bety at vi trenger flere barnehus. Det er en del av den vurderingen som vi må gjøre fremover. Men det henger også sammen med hvor mye vi kan øke kapasiteten på de eksisterende barnehusene, sånn at en ikke etablerer barnehus for barnehusets skyld, men at en etablerer barnehus der hvor det faktisk er størst behov for det, og hvor det har størst effekt for de barna som f.eks. får kortere reisetid. Men det er også nødvendig å se på dette ut fra hvor sakstilfanget kommer fra.
Jeg synes det er et veldig positivt engasjement som både Knut Storberget hadde som justisminister, og som jeg fortsetter med, og som Klinge og veldig mange andre justispolitikere i Stortinget har for å sikre at vi har nødvendig fokus på de svakeste av de svake, og det er barna. Vi må legge forholdene til rette for at de skal kunne avhøres på en måte som er best egnet for dem.
Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:34:01]: I dag er det den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, og i ettermiddag skal mange av oss ut og markere at vi ønsker og krever en sterkere innsats i arbeidet mot vold mot kvinner. Samtidig har vi denne uken fått en budsjettavtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre som ikke reverserer kuttet på 10 mill. kr for voldsoffererstatning i Vardø. De ansatte ved kontoret der forteller at de allerede er underbemannet, og at kuttet vil gi et dårligere tilbud til voldsutsatte. Mener justisministeren at det er forsvarlig å kutte i tilbud til dem som blir utsatt for vold?
Statsråd Anders Anundsen [10:34:46]: Kontoret for voldsoffererstatning har fått redusert sin bevilgning i samsvar med det som var forslaget fra den regjeringen som SV var medlem av. Der ble det en midlertidig styrking av bevilgningen til kontoret i forbindelse med terrorangrepene 22. juli. Det var understreket da at det var en midlertidig bevilgning. Det har denne regjeringen fulgt opp.
Så er jeg enig med representanten Bergstø i at det er helt avgjørende at vi nå har et sterkt fokus på hvordan vi kan sikre at tilbudet til voldsutsatte ikke reduseres. Regjeringen har igangsatt en total gjennomgang av hele tilbudet til voldsofre, sånn at en skal kunne sikre at en får et bedre tilbud over hele landet og se disse tilbudene i sammenheng.
Men når det gjelder Kontoret for voldsoffererstatning, er det altså bare en oppfølging av det som var premissene fra den forrige regjeringen, og det er det regjeringen har lagt til grunn. Så vil regjeringen selvfølgelig løpende vurdere om det er nødvendig med en generell styrking av bevilgningene i tiden fremover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jenny Klinge (Sp) [10:36:04]: Spørsmålet mitt går til justisministeren.
Justis- og beredskapsministeren har i si tid som statsråd vore ein av dei fremste forkjemparane for ulike reformer. Politireformer, omorganisering av beredskapseiningar og endringar i domstolsstruktur er nokre eksempel.
Senterpartiet ønskte ei anna politireform enn det fleirtalet på Stortinget vedtok, fordi vi meiner at storstilt sentralisering ikkje er løysinga, men vi innrettar oss etter det som vart vedteke, og er opptekne av at resultatet skal bli så godt som mogleg under dei føresetnadene som er. Det er avgjerande for eit godt resultat av endringsprosessar at dei partane det får følgjer for, blir involverte og i det minste opplever at dei blir høyrde på.
Når det gjeld politireforma, har kommunane vorte inviterte til eit felles stormøte på Politihøgskolen, men blir nekta enkeltmøte med Politidirektoratet for å leggje fram saka si. Mange kommunar har reagert kraftig på dette. Det at mange kommunar melder at dei ikkje har oppnådd god dialog med Politidirektoratet om endringane i politidistrikta og plasseringa av hovudsete for politimeistrane, er etter Senterpartiets meining eit dårleg teikn. Når ein skal slå saman til større einingar, vil det alltid vere taparar i kampen om lokalisering av funksjonane. Målet må likevel vere gode prosessar der flest mogleg har tillit til det som skjer, og kan akseptere konklusjonane.
Meiner statsråden prosessen har vore god nok når ordførarar og andre høyringspartar opplever at dei ikkje har fått høve til ein dialog med Politidirektoratet?
Statsråd Anders Anundsen [10:37:40]: La meg først si at jeg setter veldig pris på den konstruktive tilnærmingen som Senterpartiet har til nærpolitireformen, når de sier at selv om de var imot den – som ikke er en storstilt sentraliseringsreform, men faktisk en nærpolitireform som skal få flere politifolk ut til folk flest – vil de likevel bidra til å gjøre den best mulig. Det synes jeg er en veldig positiv tilnærming, og det borger godt for det samarbeidet som en uansett må ha om nærpolitireformen fremover.
Nå tror jeg det er viktig å skille mellom noen av de innspillene som representanten tok opp, for det var en blanding av ulike forhold som munnet ut i ett spørsmål.
La meg konsentrere meg om spørsmålet knyttet til hovedseter. Når det gjelder spørsmålet om hovedseter, har det vært til bred høring. Høringsfristen gikk ut den 17. november, og det har vært en rekke høringsinnspill – jeg vil ikke bli arrestert på tallet, men jeg tror det har kommet over 150 høringsinnspill til denne prosessen. Det betyr at det har vært en åpen, demokratisk prosess, hvor alle som har hatt innspill, og har ønsket å komme med innspill, har gjort det i høringsprosessen. Nå sitter Politidirektoratet og vurderer disse høringsinnspillene og ser på hva slags effekt det vil ha for deres faglige vurdering av hvor hovedsetene bør være.
Så er det opp til Politidirektoratet å velge den metoden for dette som er mest hensiktsmessig. Det å ha ting på offentlig høring og få skriftlig tilbakemelding sikrer notoritet, det sikrer at alle kan komme med innspill, uavhengig av hvor lang reisevei de har til Oslo. Jeg synes ikke det er noen dårlig måte å få innspill til en viktig prosess på.
Så kan det godt være at noen ordførere også kunne tenkt seg å ha konkrete, egne møter med Politidirektoratet på dette nivået. Jeg forstår godt at det er vanskelig for Politidirektoratet å avholde flere titalls møter i tillegg til et stormøte og i tillegg til en ordinær høring, så jeg mener dette er en prosess som er godt i samsvar med det som er ordinær prosess når det gjelder større omorganiseringer og spørsmål hvor en er avhengig av å få innspill fra andre, og det er gitt en åpen og god anledning til det.
Når det gjelder den lokale prosessen, vil jo ikke den være berørt av prosessen knyttet til hovedseter. Det får jeg ikke tid til å si mer om nå – men kanskje i neste svar.
Jenny Klinge (Sp) [10:39:48]: Definitivt skal statsråden få det.
Berre ein kort kommentar først. Meir politi til folk flest vil jo gjerne bety meir politi til dei som bur i sentrale strøk. Vi treng politi i heile landet. Det er tydeleg at statsråden ikkje tek heilt innover seg det ordførarane har reagert på.
På toppen av det heile er det all grunn til å påstå at regjeringa bryt sine eigne retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar når dei overlèt til nettopp Politidirektoratet å avgjere kvar politimeisteren skal plasserast i dei enkelte politidistrikta. I retningslinjene til regjeringa sjølv står det jo at ved større strukturendringar skal det vere departementet og regjeringa som avgjer lokalisering av statlege arbeidsplassar, ikkje etatane. Ein reduksjon frå 27 til 12 politidistrikt må jo seiast å vere ei større strukturendring. Er ikkje statsråden einig i at å redusere talet på politidistrikt frå 27 til 12 er ei større strukturendring, og kva er grunnen til at regjeringa valde ikkje å følgje eigne retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar i denne konkrete saka?
Statsråd Anders Anundsen [10:40:50]: La meg først si at det å frigjøre kraft fra administrasjon til politiarbeid vil føre til at vi får mer politi i hele landet, ikke bare i de mest sentrale strøkene. Siden regjeringen tiltrådte, har vi fremmet forslag om 1 054 flere politistillinger. Det er en dramatisk vekst i antall politistillinger. Vi fortsetter den oppbyggingen, og i løpet av 2020 skal vi ha to polititjenestemenn og -kvinner per 1 000 innbyggere. Så det er en voldsom satsing på politi over hele landet, ikke bare i sentrale strøk.
Når det gjelder spørsmålet knyttet til egne retningslinjer: For det første er dette drøftet med Stortinget, og Stortinget har støttet regjeringens syn på måten dette skal gjøres på. Det er jeg veldig glad for – jeg mener det er en hensiktsmessig og riktig måte å løse et faglig spørsmål på. Jeg har svart på spørsmål i Stortinget tidligere knyttet til retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser, og jeg mener det er åpenbart at de ikke er brutt. De skal tas hensyn til av Politidirektoratet, og flere av de parametrene som ligger til grunn for det lokaliseringsvalget som Politidirektoratet til slutt skal gjøre, tar hensyn til de retningslinjene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:42:10]: Det er sjølsagt litt pussig at statsråden er så fornøyd med prosessen når alle de som skal høres, syns at dette har vært en veldig lukket og lite åpen prosess. Det skal ikke veldig mye fantasi til for å forutse at den storstilte sentraliseringen som politireformen innebærer, kommer til å kulminere før jul med tolv politimestre i de tolv største byene – et stort flertall menn, som allerede har sittet i posten lenge og er utpekt av Politidirektoratet uten noen innflytelse fra politiske myndigheter – storting og regjering.
Så har også regjeringen en ny strukturell reform på gang innenfor rettspleien, når domstolene nå planlegges sentralisert. Den prosessen foregår foreløpig som en fotnote i budsjettet, men nå har jeg til min glede sett at Høyre-representanter i Fosen og i Namdalen sier at det er avblåst for tingrettene der. Da ble jeg veldig glad, så jeg vil gjerne ha det bekreftet av statsråden og spørre om det betyr at hele nedleggingen av alle tingretter nå blir stoppet?
Statsråd Anders Anundsen [10:43:16]: Det blir for fristende bare å gi en kort kommentar til denne storstilte sentraliseringspåstanden, for det er ikke en storstilt sentralisering når vi flytter politimesteren og sentraliserer den lille delen pluss operasjonssentralen. Det frigjør jo politikraft som vi kan plassere rundt omkring. Det betyr at vi kan få lensmannskontorer som har evne til å gjøre den jobben lensmannskontorer skal gjøre. Det betyr at vi får et sterkere nærpoliti, et sterkere lokalpoliti. Jeg synes det er litt synd at Senterpartiet fortsatt fastholder visjonen om at der politimesteren er, der skal alt politi samles, for det er ikke tilfellet, det er ikke hensikten med denne reformen i det hele tatt.
Når det gjelder domstolene og prosessene der, går de i to løp. Det ene er det som vi har meddelt Stortinget i proposisjonen. Vi avventer selvfølgelig om Stortinget har spesielle oppfatninger knyttet til det, men det er det man kan kalle relativt enkle sammenslåinger.
Spørsmålet om det som er den store prosessen som Domstoladministrasjonen holder på å jobbe med, er mye mer komplekst. Regjeringen har ikke tatt stilling til om vi skal videreføre det eller ikke, men vi mener det er riktig at Domstoladministrasjonen kan få lov til å komme med sine forslag, og så må regjeringen deretter vurdere de forslagene som Domstoladministrasjonen kommer med.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:44:36]: Ja, vi får se hva justiskomiteen blir enige om når det gjelder domstolene.
Jeg vil gjerne utfordre justisministeren på det som jeg også – i likhet med hovedspørsmålet her – opplever som en uro knyttet til politireformen. Det er naturlig at når det skjer reformer, når det skjer endrede lokasjoner av f.eks. hovedseter eller lensmannskontorer, så skapes det uro. Og i nærpolitireformen ga jo både regjeringspartiene og ikke minst flertallet her i Stortinget i det forliket vi fikk, en veldig tydelig føring på at de lokale stedene både skal ha gode prosesser på å sikre mest mulig politi ute der folk er, og ikke minst på å være raskt på stedet. Men vi var også tydelige på at når det gjelder sammenslåing av distrikter, så kan det godtlegges opp til at kompetansearbeidsplasser kan ligge på flere steder innad i politidistriktet.
Hva gjør justisministeren for å sikre at den delen av forliket følges opp i de sammenslåingene som nå skjer fra 1. januar?
Statsråd Anders Anundsen [10:45:39]: Det er viktig, som Ropstad også gjør, å skille lokalisering av hovedseter og plassering av politimester og operasjonssentral fra det som skal skje lokalt. De lokale prosessene er jo ikke i gang ennå på distriktsnivå. Først må en der få på plass politimestrene og lokaliseringssted. Det jobber vi nå med å få på plass så raskt som mulig, og så vil de lokale prosessene starte fra årsskiftet.
Der er det helt avgjørende at en har en veldig inkluderende diskusjon med kommunene. Det handler jo om å levere best mulig polititjenester på et bredt felt, og da er en helt avhengig av å ha et godt og nært samarbeid med den enkelte kommune, både i forhold til leveranse og polititjenester og for å få en synergi av den innsatsen som kommunene yter, f.eks. innen forebygging. Så det at en klarer å få den dialogen fra start, er helt avgjørende.
Når det gjelder plassering av kompetanseplasser rundt omkring, er det en klar føring i proposisjonen, i avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og i innstillingen at det skal følges opp lokalt. Det ble laget et eget rammeverk for gjennomføringen av disse lokale prosessene, som skal sikre oppfølgingen av det på en tilfredsstillende måte.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:46:55]: Bakgrunnen for at det var helt nødvendig med en politireform, er at vi må sette politiet i stand til å møte de utfordringene vi har i samfunnet vårt, enten det gjelder terrorhandlinger, naturkatastrofer eller annen type kriminalitet.
Men det er også viktig at vi bruker de andre ressursene vi har i samfunnet vårt, og at vi samordner, slik at vi kan møte de utfordringene som vi står overfor til enhver tid på best mulig måte. Derfor har vi et punkt i den avtalen som ble inngått om politireformen, at det til enhver tid skal sikres en oversikt over tilgjengelige beredskapsressurser som finnes hos frivillige organisasjoner, HRS, brann- og redningsetater.
Så jeg vil gjerne utfordre justisministeren litt på dette med hvordan vi ligger an med tanke på beredskap, og hvordan vi er samordnet med alle de etatene og frivillige organisasjonene som må bidra hvis noe skulle skje.
Statsråd Anders Anundsen [10:47:52]: Der er det faktisk satt i gang et ganske stort og omfattende arbeid. Dette handler særlig om tekniske muligheter og ressurser til å håndtere en oversikt over ressurser. Tidligere har det vært dette NARRE-prosjektet, som har hatt som hensikt å samle disse ressursene. Det vi jobber med nå, er i første omgang å få til et system som gjør at operasjonssentralene kan se alle nødetatsressursene først, et system som vi etter hvert kan bygge ut med tilsvarende oppfølging av hvor de frivillige organisasjonene har sine beredskapsressurser. Det arbeidet er godt i gang. I tillegg til vårt eget fagmiljø snakker vi nå med andre fagmiljøer for å se på hvordan en rent teknisk kan løse det. Jeg er ikke teknolog, men slik jeg forstår det, bør det være ganske enkelt å løse på et overordnet nivå mellom nødetatene. Den diskusjonen er godt i gang, det er satt ned en egen arbeidsgruppe som skal håndtere det.
I tillegg skal vi da ha dialogen med de frivillige organisasjonene om hvordan vi kan få til tilsvarende merking, eller GPS-merking, av en del av deres sentrale redningsressurser. Der er det også en diskusjon om vi ikke allerede kan bruke DNK og de nye nødsentralene til å få inn GPS-signaler. Det er et spennende og viktig arbeid.
Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [10:49:13]: Vi var veldig fornøyd med at vi fikk et forlik om politireformen på Stortinget, og vi synes at den ble mye bedre da den gikk herfra enn da den kom – for å si det slik – og det er vi glad for.
Det som vi er opptatt av, er at vi får en del tilbakemeldinger fra bekymrede ordførere som er redd for den lokale politikraften. Vi har vedtatt at det skal være lokal forankring av politikraft, og det skal komme politikraft ut der folk bor.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hvordan statsråden konkret vil følge opp at det punktet i forliket faktisk blir en realitet, slik at ordførerne skal slippe å bekymre seg for at den lokale politikraften forsvinner.
Statsråd Anders Anundsen [10:50:07]: Vi har en omfattende oppfølgingsprosess i departementet når det gjelder alle deler av politireformen. Vi har rigget en egen prosjektorganisasjon som skal følge opp alle de delene av politireformen som det er viktig at vi får de resultatene ut av som ligger i både proposisjonen og innstillingen, og i den brede enigheten som jeg er veldig glad for at vi fikk til sammen med bl.a. Arbeiderpartiet. Det styrker også kraften i innholdet i reformen at det er et så bredt flertall. Vi har rigget en helt egen prosjektorganisasjon som skal følge opp dette til punkt og prikke. Jeg følger dette opp i mine møter med politidirektøren og følger dette svært nøye.
Et eksempel på et tiltak som er gjennomført, og som kan bidra til å betrygge i hvert fall en del av ordførerne, er det prosjektet som heter «Politiarbeid på stedet», som vi nå nylig har fått en evaluering av, som viser at politiet er mye mer effektivt og leverer mye bedre polititjenester rundt omkring i de distriktene hvor dette har vært prøvd ut, og det har vært i Troms, i Rogaland og i Vestfold. Resultatene er at politiet er mer effektivt, etterforskningen går mye raskere, og saksrestansene går ned fordi en får frigjort kapasitet. Det betyr igjen at en får frigjort politiressurser til å være ute og drive profesjonell forebygging osv.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:51:32]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.
Avtalen i Paris kommer til å bli en nedenfra og opp-avtale, dvs. at det er summen av de ulike landenes forpliktelser som gjør om vi unngår katastrofal global oppvarming eller ikke. Det blir altså ingen internasjonal karbonpris, men likevel blir prising av utslipp i årene framover veldig viktig for å oppnå målsettingen i de ulike landene.
I Norge venter vi på anbefalingen fra Grønn skattekommisjon, som jo er helt avgjørende for oppfølgingen av hvordan vi skal prise våre utslipp. Og Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er enige om en oppfølging av Grønn skattekommisjon med en arbeidsgruppe med partiene, og som skal ledes av statsministeren.
Våre forpliktelser er at vi skal redusere våre utslipp med 40 pst. innen 2030, og både statsministeren og statsråden har uttalt at mye av dette må gjøres innenfor transportsektoren. Statsråden påpekte også tidligere i denne spørretimen at det er viktig at vi har riktige miljøtiltak som virker. Da blir mitt spørsmål om statsråden nå er innstilt på at veibruksavgift, CO2-avgift og mineraloljeavgift må økes i årene framover, for å redusere utslipp innen transportsektoren og for å gjøre alternative drivstoff også konkurransedyktige.
Statsråd Tine Sundtoft [10:53:12]: Det er helt riktig som representanten Elvestuen sa, at hele poenget med verdens klimaarbeid nå er at ting skal skje nedenfra og opp. Derfor er det veldig gledelig at 170 land har levert sine utslippsmål. Vi leverte våre mål i slutten av mars. Vi skal kutte 40 pst. fram til 2030 og har her skissert på hvilke fem områder vi må gjøre det. Transport er ett av de fem. Vi vet at transport står for rundt en tredjedel av norske utslipp. Det betyr at vi må gjøre mye innenfor transport i Norge, og derfor er det veldig bra det som nå ble gjort gjennom budsjettforliket, og hva vi må gjøre mer gjennom Grønn skattekommisjon. Og jeg tror, nettopp når vi har satt oss et ganske ambisiøst mål om å kutte 40 pst. fram til 2030, at vi må være forberedt på å ta i bruk nye virkemidler, i tillegg til at vi må forsterke noen av dem vi har i dag.
Så jeg synes det var bra at vi fire partier fikk landet et budsjett. Som jeg sa tidligere i dag, det er ingen tvil om at det er på denne siden av den politiske midtstreken det nå leveres offensiv klima- og miljøpolitikk. Det som ble avtalt gjennom budsjettforliket, at en skal følge opp Grønn skattekommisjon ganske kjapt etter at dette kommer, og at statsministeren også er bedt om å sette seg i førersetet for den gjennomgangen, tror jeg er et ganske klart signal på at vi må ha et godt samarbeid, og vi må se på alt vi kan gjøre, for det er ikke tvil om at vi må kutte mye innenfor transport i Norge.
Ola Elvestuen (V) [10:55:12]: Jeg takker for svaret.
Jeg tror det er viktig at man tar inn over seg hvor store endringer vi må ha, og hvor raskt de må komme. Ifølge Miljødirektoratets rapport fra i sommer må så godt som alle nye biler som selges om ti år, være nullutslippsbiler. Innen 2030 må hele tungtransportsektoren være fossilfri. Dette må gjøres i tillegg til satsing på kollektivtrafikk og en god by- og tettstedsutvikling, og det stiller krav om nullutslipp på stadig nye områder, noe som også de fire partiene har gjort i denne budsjettenigheten.
Spørsmålet blir da igjen: Er statsråden villig til å sette avgiftsnivået i en størrelsesorden som gjør at det virker, for å nå utslippsmålene fram mot 2030? Det er ingen tvil om at det er kraftige virkemidler som må til, og det er viktig at dette signaliseres allerede nå for både norsk næringsliv og alle som bor i landet.
Statsråd Tine Sundtoft [10:56:22]: Jeg er helt enig med representanten Elvestuen i at det må brukes kraftige virkemidler. Vi gjør mye nå innenfor nye statlige planretningslinjer for å planlegge byene og tettstedene på en sånn måte at vi reduserer behovet for transport. Vi gjør mer innenfor kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier og jernbane, men vi vet at det i et land som Norge vil være behov for noe bruk av bil. Da må de bilene som brukes, være i en sådan stand at de på sikt slipper ut nesten ingenting. Det er gledelig at NorgesGruppen for neste år har kjøpt inn tre elektriske lastebiler. Så mye av det vi for få år tilbake trodde var science fiction, ser vi nå er virkelighet. Vi ser at teknologien spiller på lag. Når vi nå inngår avtale med EU, kommer EU til å stille strenge krav til at vi skal følge dette opp, så vi må ta i bruk flere virkemidler.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Pål Farstad.
Pål Farstad (V) [10:57:42]: Oppfølgingsspørsmålet mitt går til landbruksministeren, fordi den andre sektoren som statsministeren trekker fram i det som representanten Elvestuen viste til, er landbrukssektoren.
I landbruksdebatter diskuterer man gjerne produksjonsmål og inntekt. Det er viktige debatter, men klima må høyere på dagsordenen, også i denne sektoren. Derfor ser jeg fram til hva utvalget som skal se på landbruket og klimautfordringen, kommer fram til. Men før det: Er landbruksministeren enig med Venstre i at også landbruket må kutte i sine utslipp framover som en del av det grønne skiftet, og hva vil statsråden i så fall gjøre med det?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:58:45]: Regjeringen har som målsetting også å kutte utslippene fra landbrukssektoren. I 2013 sto landbrukssektoren for 8,7 pst. av utslippene. Det som er viktig framover, er å satse på forskning og innovasjon og ta i bruk ny teknologi, som kan gjøre at vi får ned utslippene. Det handler om optimal fôring, optimal gjødsling og gode dreneringsforhold. Over jordbruksavtalen bruker vi over 150 mill. kr til målrettede tiltak som skal redusere utslippene.
Jeg mener at det er en diskusjon framover med hensyn til at vi også har en målsetting i Norge om å øke produksjonen. Vi ønsker f.eks. å få opp produksjonen av storfekjøtt, og vi har økt produksjonen av sauekjøtt. Isolert sett vil det da øke utslippene fra de produksjonene. Men hvis vi skal ha et landbruk over hele landet, er vi avhengig av å satse på disse delene av norsk landbruk, fordi det er de som spiser gress, som vi har i store deler av landet. Så utslippene skal ned, men produksjonen skal opp, og derfor må vi gjøre dette på en smart måte.
Presidenten: Per Rune Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Rune Henriksen (A) [11:00:07]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til klimaministeren.
Det vi hører her av diskusjonen om spørsmålet så langt, tyder på at det å redusere klimagassutslipp er en komplisert affære også i verdens rikeste land – og i det beste landet å bo i, som vi har blitt målt til. Det som jeg er opptatt av i forkant av Paris, er hvordan vi kan få til gode internasjonale avtaler som sikrer en global utvikling. Vi ser at vi har problemer i Norge med å nå målene. Utviklingslandene sitter mye tettere i det. Vi har sagt hele tiden at vi må få ned de globale utslippene, og vi må derfor også være beredt på å bidra internasjonalt for å få dette til. Det som regjeringen overtok fra den forrige regjeringen, var høye summer brukt på internasjonalt samarbeid om klima. Det er en saga blott – nå går det ned hver gang det er en korsvei. Så spørsmålet mitt er: Hvordan vil regjeringen endre fra retorikk til handling når det gjelder internasjonal klimasammenheng?
Statsråd Tine Sundtoft [11:01:27]: Jeg synes det er litt underlig i denne sal å høre uttrykket «en saga blott» – når jeg tenker «en saga blott», er det at ingenting skjer. Jeg har tidligere i dag sagt at vi er verdens fremste leverandør av internasjonal klimafinansiering. Vi fortsetter klima- og skogsatsingen, vi får det nå enda mer resultatbasert, og vi har også fått med samarbeid med privat sektor. Så for det første tror jeg vi nå får mer ut av pengene, fordi vi får med privat sektor, og for det andre har vi sagt vi skal fortsette med det. Og landene vi samarbeider med, stoler på Norge, det er derfor de nå leverer offensive utslippsmål, for de ser at disse virkemidlene fungerer. Det at den brasilianske utviklingsbanken nå jobber mye mer med miljø, er fordi Amazonasfondet fungerer. Så det Norge har satt i gang, gir nå gode ringvirkninger, og dette skal vi gjøre mer av. Det er viktig for oss å samarbeide med andre land, for klimautfordringen er global.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:02:40]: Det er bra at statsråden har brukt mye tid i forberedelsene opp mot klimatoppmøtet og snakker med sine kollegaer rundt omkring i verden. Det er en stor anerkjennelse at vår statsråd også skal få lov til å lede samtaler under klimatoppmøtet når det gjelder ambisjoner. Så er det slik, som statsråden er godt kjent med, at vi lever i en global verden, der handel er viktig, og skal vi få til det grønne skiftet, som vi alle er opptatt av, må de grønne løsningene få konkurransefortrinn, slik at det er de som også blir valgt til sjuende og sist. Mitt spørsmål er rett og slett om statsråden også vil vektlegge dette i de samtaler og i de møter som hun skal ha nå i Paris, at man lager konkurransefortrinn for de grønne løsningene.
Statsråd Tine Sundtoft [11:03:41]: Først må jeg korrigere. Det jeg refererte til, var at jeg under preCOP-en, den som fant sted for 14 dager siden, hadde den store glede og ære å lede samtaler innenfor ambisjon. Jeg tror at når vi kommer i sluttfasen i Paris nå, er det de store landene som må sette seg i førersetet for å være med og lande en slik avtale. Vi har vært med i hele år, samarbeidet mye med andre land og stresser hele tiden at Paris-avtalen må bli av en slik karakter at når vi drar fra Paris, er det ingen tvil om at vi må endre måten vi planlegger samfunnet på. For å få til den endringen må vi også ha med et privat næringsliv som ser at grønne løsninger er framtiden, at investorene ser at det er der det skal investeres. Det er derfor det er så viktig at vi får dette på plass i avtalen, og at Paris blir et vendepunkt i måten vi samarbeider internasjonalt rundt klima.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:04:54]: Når klimaministeren setter seg på flyet til Paris, har hun med seg i kofferten både kutt i regnskogsatsingen og kutt i Statkrafts fornybarsatsing. Hun har også med seg en ny avgift på flyreiser, som koster næringslivet og folk flest 1 mrd. kr årlig. I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen:
«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»
Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden er enig i formuleringen om at dette ikke virker. Eller er denne formuleringen i statsbudsjettet «en saga blott»?
Statsråd Tine Sundtoft [11:05:41]: Vi har i lengre tid hatt CO2-avgift på norske flyreiser. Vi vet at flyreiser innenlands står for 1,3 millioner tonn CO2. Det å få en flyskatt nå kan bety at noen vurderer: Skal jeg sette meg på det flyet, eller skal jeg heller vurdere å sette meg på toget? Så noe av det viktige nå framover når vi skal kutte utslipp, er å sette en pris på utslipp. Vi har som sagt allerede en CO2-avgift på innenlands flyavgifter, og nå blir den noe forsterket, gjennom 80 kr per billett. Så det å vende oss til tanken på å sette høyere pris på utslipp er noe av det vi må når vi skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:06:49]: Det er mitt inntrykk at statsråden åpenbart ikke har noe gjennomslag i regjeringen sin. I Dagens Næringsliv i går sier Sundtoft at det er innen transportsektoren at regjeringen planlegger å gjøre de største klimakuttene. Sundtoft sier at bil- og drivstoffavgiftene skal endres, slik at bilparken domineres av utslippsfrie biler. Det er jeg enig i.
I det svaret jeg nå får fra klimaministeren, er jeg ikke interessert i å få vite hva Venstre og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for å tvinge regjeringen til i forhandlinger. Jeg vil vite klimaminister Sundtofts bidrag. Kan Sundtoft gi eksempel på én vesentlig endring av bil- og drivstoffavgiftene som hun har fått gjennomslag for i regjeringskollegiet for å nå målet om en utslippsfri bilpark fram mot 2020?
Statsråd Tine Sundtoft [11:07:41]: Det er jo en interessant måte å stille spørsmål på. Den samme representanten, Eidsvoll Holmås, har vært medlem av en regjering og vet at en aldri refererer til hvem som får gjennomslag for hva i en regjering, men hva en regjering samlet sett står for.
Denne regjeringen ble, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, enig om prinsippene for bilavgifter i revidert nasjonalbudsjett i år. Det er de samme prinsippene som nå er fulgt opp av regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor vi legger mer vekt på bilens utslipp og mindre vekt på motoreffekt og vekt. Derfor endres bilavgiftene på den måten. Vi har sagt, også som en del av 2030-målene, at vi må ta mye på transport. Denne regjeringen har gjort mer på kollektivtrafikk og jernbane, og vi gjør nå mer på bilavgifter enn den foregående regjeringen. Jeg er fornøyd med at regjeringen samlet sett jobber med dette, og også nå har fått på plass en god, offensiv politikk med våre to samarbeidspartier.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:08:44]: «Say no more», president.
Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) [11:08:55]: Essensen i norsk klimapolitikk de siste ti årene har vært djerve nasjonale mål og en kategorisk avvisning av å bryte de målene ned på hvordan de skal gjennomføres i hver sektor, enten regjeringen har vært rød eller blå. Resultatet har som kjent vært at de nasjonale utslippene ikke har gått ned, de har økt, og innenfor en sektor som transport har utslippene økt dramatisk.
Nå er vi i den interessante situasjonen at regjeringen og klimaministeren sier at transportsektoren skal ta en stor del av de 40 pst. kutt som man forplikter seg til overfor EU. Og spørsmålet er: Når får vi vite hvor store kutt transportsektoren skal ta, og kan statsråden allerede nå fortelle oss: Hva er en stor del av de 40 pst. som skal tas innenfor transportsektoren?
Statsråd Tine Sundtoft [11:09:53]: Det denne regjeringen har bidratt til gjennom 2030-målene, hvor vi skisserer fem områder hvor vi skal kutte, er å gjøre det tydeligere hvor Norge skal bidra. Transport er ett av de områdene. Så skal vi nå i forhandlinger med EU for å se hvor mye vi skal kutte utenfor kvotepliktig sektor. Men vi vet allerede nå før forhandlingene at vi kommer til å få et mål som jeg ser langt nærmere 40 pst. enn den andre skalaen, og vi vet at transport står for en tredjedel av utslippene i Norge. Derfor forbereder vi oss nå på å kutte innen transportsektoren. Det er derfor vi satser mer på kollektivtrafikk, mer på jernbane, og det er derfor vi har startet endringen av kjøretøyavgiftene for å belønne de bilene som slipper ut minst.
Det som er interessant når en ser på framskrivningene av utslippene, er at de er nedjustert noe framover fordi det er lavere anslag for transportomfang per person.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Statsråd Tine Sundtoft [11:11:19]: Jeg tar sjansen på å stå, president.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:11:25]: Godt tenkt, minister.
Beskjeden fra klimaforhandlingene i Paris kommer til å være at verden ikke vil pålegge Norge utslippskutt. Vi må selv ta grep og bestemme oss for å gjøre jobben hjemme. Gjennom klimaforliket i 2008 har vi her i Stortinget blitt enige om at de norske klimagassutslippene skal gå ned fram mot 2020, til maksimalt 47 millioner tonn. Siden den gang har de forventede utslippene for 2020 gått nedover, som følge av vellykket politikk.
I går la statsministeren klimaforliket dødt i VG. Jeg burde ikke være overrasket, for i Sundtofts budsjett blir ikke målet om nasjonale utslippskutt fram mot 2020 nevnt én eneste gang. Det virker som klima- og miljøministeren vil at vi skal glemme at Stortinget har vedtatt et nasjonalt mål for utslippskutt. Budsjettet viser at utslippene ligger an til å øke i årene som kommer, til 54,9 millioner tonn fram mot 2020 – stikk i strid med hva som er Stortingets vedtatte målsetting om kutt til maksimalt 47 millioner tonn.
Det er åpenbart at statsråd Sundtoft ikke har særlig gjennomslag i regjeringen når regjeringen ikke lenger har noen seriøse planer om å nå klimaforliket. Når har statsråden tenkt å tørre å fortelle Stortinget at regjeringen oppgir klimaforliket, når det er åpenbart at de styrer mot et klimaforlis?
Statsråd Tine Sundtoft [11:12:57]: Denne regjeringen styrer ikke mot et klimaforlis. Det er nettopp derfor vi for det første bruker masse tid og ressurser på det internasjonale klimaarbeidet, med et veldig kompetent norsk forhandlingsteam som virkelig jobber for at vi i Paris får på plass en global avtale som setter retningen for verden. Det er derfor vi jobber med å få til det globale utslippsmålet om en klimanøytral verden, hvor vi også for Norges del snakker om at vi skal oppjustere utslippsmålene med jevne mellomrom, helst hvert femte år – og et solid og forpliktende rapporteringssystem under den nye avtalen. Det er derfor denne regjeringen kom til Stortinget med nye mål for 2030, hvor vi sier at vi skal redusere med 40 pst. Vi har også skissert fem områder å gjøre det på, for å gjøre det mer konkret.
Det er denne regjeringen som også jobber for å prøve å nå klimaforliket av 2020. Som statsministeren sa: Målet er at vi skal klare det. Men denne regjeringen kom ikke til dekket bord i klimapolitikken. Vi har måttet forsterke satsingen på kollektiv, vi har måttet forsterke satsingen på jernbane, vi har måttet gjøre mer for å endre bilavgiftene – men det er også denne regjeringen som har fått tall på bordet, og sett at vi aldri har vært så nærme å nå dette målet som nå. Nasjonalbudsjettet for 2015 er en framskrivning basert på politikk til og med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Hva vi nå har kjørt inn i 2015- og 2016-budsjettet, er ikke med i den framskrivningen. Vi jobber hver dag for å nå klimaforliket – og statsministeren sa at målet er at vi skal klare det – men kanskje noe av det vi i dag gjør på jernbane, ikke gir seg utslag før i 2021. Da har vi per definisjon ikke nådd klimaforliket, men det er god klimapolitikk.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:15:07]: Jeg har lyst til å gjenta spørsmålet som jeg stilte i sted. Jeg er ikke interessert i å vite hva Venstre og Kristelig Folkeparti har fått regjeringen med på å gjøre, men jeg er interessert i å vite hva statsråden selv eller regjeringen som kollegium har klart å få til, for jeg synes det virker åpenbart at statsråden ikke har gjennomslag i regjeringen på klimafeltet.
Kan statsråd Sundtoft gi eksempel på én vesentlig endring av bil- og drivstoffavgiftene som er gjennomført i regjeringskollegiet, og som hun har vært med på å presse igjennom for å nå målet om en utslippsfri bilpark fram mot 2020, som er den perioden som klimaforliket gjelder for?
Statsråd Tine Sundtoft [11:15:58]: Representanten Eidsvoll Holmås vet akkurat hvordan en sitter og jobber i en regjering, hvor alle departementer kommer med sine innspill, og hvor det da fattes en kollektiv beslutning av regjeringen. Men det er denne regjeringen som gjør mer for å oppfylle klimaforliket, for å nå våre klimamål fram til 2020, der vi attpåtil har vært ærlige om hvordan vi ligger an i dette løpet. Det er denne regjeringen som har høynet ambisjonene fram til 2030, og det er denne regjeringen som jobber alt hva den kan internasjonalt for å få en sterk og klar avtale i Paris, som setter retningen for hvor vi skal.
Det er denne regjeringen som jobber inn mot et lavutslippssamfunn i 2050. Det er mulig at det er helt annerledes enn hva den forrige regjeringen gjorde, og hvordan den jobbet, men vi jobber som et kollegium.
Presidenten: For å få tid til det siste hovedspørsmålet vil bare to oppfølgingsspørsmål bli tillatt – først Kirsti Bergstø.
Kirsti Bergstø (SV) [11:17:14]: Oljeindustrien er den sektoren her i landet som slipper ut mest klimagasser. Oljeindustrien har nesten doblet utslippene sine siden 1990. Kan klima- og miljøministeren nevne en seier som regjeringskollegiet har stått for, og som i vesentlig grad kutter utslippene i den sektoren som slipper ut mest – oljesektoren?
Statsråd Tine Sundtoft [11:17:45]: Det er helt riktig at det slippes ut mye fra olje- og gassektoren i Norge. Det er også olje- og gassektoren som har høyest CO2-avgift, og som er en del av det europeiske kvotesystemet. Det som tas gjennom CO2-avgift og kvotesystemet, gjør at næringen selv er veldig interessert i å redusere sine utslipp, nettopp for å redusere kostnadene.
Det Statoil nå jobber med, å redusere sine utslipp – de satte seg selv sitt mål fram til 2020 – var de i mål med før tiden. Det viser at politikken fungerer. Ved å sette en pris på utslipp gjør næringen dette arbeidet selv. Det er slik vi ønsker å jobbe, det er slik vi ønsker å ta markedet i bruk – bruke skatte- og avgiftssystemet for å få næringen selv til å redusere utslippene. Vi sitter ikke og reduserer dette for oljenæringen.
Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.
Åsmund Aukrust (A) [11:18:56]: Klimatoppmøter og resultatet av en internasjonal avtale er summen av hva alle land bidrar med, og det er ingen tvil om at det har vært en dårlig oppladning fra norsk side: Finansministeren legger fram et statsbudsjett som vil gi økte utslipp. Klimaministeren foreslår store kutt i internasjonale klimabidrag, og i går gikk statsministeren ut og nærmest avlyste klimaforliket.
Det som har vært klimasatsingen som statsråden skryter av, er saker hun selv har tapt internt, først i regjeringen – og så har Høyre og Fremskrittspartiet tapt mot Venstre og Kristelig Folkeparti her i Stortinget. Det er ikke mye å skryte av for en klimaminister. Hun foretar altså store kutt i den internasjonale klimabistanden – hun peker på en spesiell situasjon. Vi må huske på at det første denne regjeringen gjorde, var å foreslå 400 mill. kr i kutt i regnskogsatsingen. Klimaministeren burde være veldig klar over at av alle akutte situasjoner i verden er klimakrisen kanskje den mest akutte.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun vil være fornøyd med et utfall i Paris hvor flere land gjør som henne – at det blir mindre penger igjen til internasjonale klimabidrag etter at Paris-avtalen er ferdig.
Statsråd Tine Sundtoft [11:20:03]: Jeg tror det aller viktigste vi vil bli enige om i Paris, er en avtale om et langsiktig mål som setter retningen, slik at ingen skal være i tvil om – når vi drar fra Paris – at vi skal omstille verden til en klimanøytral verden. Da trenger vi gode politiske beslutninger. Vi trenger samarbeid med næringslivet, med investorer. Vi trenger også å få sivilsamfunnet og hver og en av oss til å skjønne at vi må endre måten vi lever på.
Vi er helt tydelig på at vi skal samarbeide med andre land slik at de kan redusere sine utslipp. Det er derfor vi er verdens fremste internasjonale klimafinansiør. Det vil vi være videre, til tross for utslippene. Det at vi er langsiktige, det at vi jobber konkret med andre land, er det som får til resultater, er det som nå har fått til resultater i Brasil, slik at FNs generalsekretær trekker det fram som et av de beste klimaeksemplene verden har sett.
Presidenten: Stortinget går videre til siste hovedspørsmål.
Stein Erik Lauvås (A) [11:21:30]: Mitt spørsmål går til justisministeren. Alle partier på Stortinget, bortsett fra SV og MDG, har gått sammen om 18 konkrete tiltak for innstramming i regelverket for å sikre kontroll ved grensene og med hvem som kommer inn i Norge i den store asyl- og flyktningstrømmen Norge opplever. Dette er blitt tatt godt imot av offentligheten og oppfattet som at det politiske Norge tar ansvar i en vanskelig tid. Det er vi i Arbeiderpartiet innstilt på å gjøre også i fortsettelsen.
Samtidig er vi kritiske til at regjeringen ikke har gjort tilpasninger til asylstrømmen tidligere. På svært mange områder og ikke minst når det gjelder håndteringen av asylsøkere som kommer til Norge, har vi opplevd en regjering som nøler, som ikke gjennomfører i den takten som har vært nødvendig, og som ikke framstår som spesielt effektiv i sin håndtering av utfordringen som antallet asylsøkere har gitt de seneste månedene.
Hvorfor har ikke regjeringen opprettet ambulerende team fra UDI, noe som ville ført til en raskere saksbehandling? Hvorfor har ikke regjeringen gjennomført flytting av juristkapasitet fra andre departementer til UDI? Hvorfor har ikke regjeringen gjennomført god nok styrking av Politiets utlendingsenhet og heller ikke styrket arbeidet med identitetsavklaring og sikkerhetsvurderinger av asylsøkere som kommer, tilstrekkelig?
Regjeringen kunne og burde tatt tydeligere grep om mange av disse sakene, og på et langt tidligere tidspunkt. Det er en regjerings ansvar å handle, spesielt når situasjonen er vanskelig og utfordringene er store. Mitt spørsmål er: Hvorfor satte ikke statsråden i gang med dette med en gang den ekstraordinære situasjonen ble kjent, hvorfor ventet han så lenge? Eller mener statsråden virkelig at han måtte vente på Stortingets vedtak for å gjennomføre de punktene som jeg nå har nevnt?
Statsråd Anders Anundsen [11:23:27]: Jeg er veldig glad for det spørsmålet, og jeg er enda mer glad for at Arbeiderpartiet nå har snudd i sin holdning fra i vår. Det er ingen tvil om at den holdningen som Arbeiderpartiet og stortingsflertallet representerte på vårparten og egentlig frem til godt ut i oktober, har bidratt til at signalene ut har vært at Norge har vært et land med relativt åpne armer. Regjeringen har jobbet beinhardt for å korrigere og balansere det inntrykket ved å gjennomføre en rekke restriktive og innskjerpende tiltak underveis, og vi har dessverre ikke fått mye drahjelp fra Arbeiderpartiet i den sammenhengen. Jeg er derimot veldig glad for at vi får den drahjelpen fra Arbeiderpartiet nå, og jeg håper det er riktig som Lauvås sier, at Arbeiderpartiet nå vil holde stø kurs og ikke vingle i spørsmålet om hvorvidt det er viktig å få kontroll over denne asylstrømmen eller ikke.
Vurderingen av at det ikke er iverksatt tiltak underveis, er fullstendig feil. Det er en virkelighetsforståelse jeg overhodet ikke kjenner igjen, og som ingen andre som faktisk jobber med disse problemstillingene, kjenner igjen. Vi har gjennomført en rekke tiltak for å håndtere det som har vært tidenes vekst i asylankomster til Norge. Det har betydd at vi ikke har vært i nærheten av å ha et saksbehandlingskapasitetssystem som kunne håndtere det. Vi fikk nå, på en drøy måned, flere mennesker til Norge enn det vi hadde regnet med vi skulle få i hele år. Det er klart at det setter et helt system under press. Derfor har vi på rekordtid, på under tre uker, satt opp et eget mottakssenter i Råde, en helt ny måte å håndtere asylsøknader effektivt på – et viktig bidrag for at vi i det hele tatt skal være i stand til å håndtere dette. UDI har jobbet beinhardt for å finne akuttmottaksplasser for å sikre at vi skal ha mat og ly når det kommer folk hit. Vi har sikret at vi har fått den helseundersøkelsen som skal til. Det er gjort et enormt arbeid for å sikre at vi er i stand til å håndtere dette. Så er det nok dessverre sånn at verken Arbeiderpartiet eller noen andre på forhånd kunne forberede seg på den situasjonen vi har opplevd i Norge, men heldigvis ser vi nå en positiv utvikling.
Stein Erik Lauvås (A) [11:25:37]: Nå er det sånn at Arbeiderpartiet slett ikke har snudd i noe som helst. Arbeiderpartiet har stått for en streng og såkalt rettferdig asylpolitikk lenge. Det som er situasjonen, er at Fremskrittspartiet har snudd. Men det kan vi se positivt på, for nå har de endelig innsett at de er en del av virkeligheten og må ta ansvar for de oppgavene som landet står overfor.
Det er flere eksempler på at justisministeren ikke har vært så snarrådig som man kunne forvente, og som han stadig vekk gir uttrykk for. Det er også ganske tydelig at regjeringen ikke har evnet å bruke de fullmaktene som en regjering har. Da er spørsmålet: Kan justisministeren nå bekrefte overfor Stortinget om han mener at han har de fullmaktene som skal til for at vi skal få se en mer handlekraftig regjering, som vil håndtere utfordringene som vi vet vil komme, både på grensen og med bosetting og integrering i kommunene?
Statsråd Anders Anundsen [11:26:49]: Dette spørsmålet er jeg ikke så glad for, men mer forundret over. Jeg synes det er interessant, for de som har fulgt denne debatten over tid, har jo helt åpenbart sett en etter min oppfatning positiv endring i holdningen til Arbeiderpartiet – fra å være et ganske restriktivt parti til å bli et veldig liberalt parti og til nå igjen å være på den restriktive linjen. Det synes jeg er positivt. Det kan godt være at noen har oppfattet at Fremskrittspartiet har snudd, men jeg har nå opplevd at Fremskrittspartiet alltid har vært på den restriktive linjen.
Så jobber regjeringen selvfølgelig for å få en balanse. Vi har en asylavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre, og vi har vært opptatt av at vi skal gjennomføre både innstrammende og noen liberaliserende tiltak på de områdene vi har hatt en avtale med de partiene på. Det er viktig for oss å følge opp, men at det har vært noen snuoperasjon for Fremskrittspartiets vedkommende, tror jeg det er få som kan være enig i.
Når det gjelder snarrådighet, tror jeg vi skal understreke at den jobben som er gjort både i departementet og ute i alle sektorer, har vært formidabel. Det er gjort en fantastisk innsats, og istedenfor å klage og si at en skulle vært enda raskere, hvilket ville være praktisk helt umulig, burde man faktisk være stolt av den innsatsen som er ytt.
Når det gjelder fullmakter, har vi en gjennomgang av alle fullmakter nå, og vi kommer tilbake til Stortinget hvis vi mener det er behov for ytterligere fullmakter. (Presidenten klubber.) Men representanten kommer jo ikke med et eneste eksempel på at vi ikke har utnyttet det handlingsrommet vi har.
Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden. Vi får tid til ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Kari Henriksen.
Kari Henriksen (A) [11:28:15]: Jeg vil bare minne justisministeren om at denne alvorlige saken ikke handler om hvordan Arbeiderpartiet har opptrådt, eller hvilke signaler Arbeiderpartiet har gitt. Dette handler om en justisminister som enten har eller ikke har handlekraft, om en justisminister som er god til å prate, men kanskje mindre god til å handle. Faktum er at regjeringa med justisministeren har hatt handlingsrom til å iverksette tiltak, og faktum er at de ikke har brukt det handlingsrommet.
Sikkerheten er avgjørende. Nå ser vi at det er minst 1 500 personer som er forsvunnet fra asylmottak. Justisministeren har så langt ikke brukt de fullmaktene han faktisk har, til å bygge kapasitet. Stortinget hastevedtok en hjemmel for å fengsle asylsøkere i forrige uke. Det var vi glade for, og vi var også glade for den evalueringa som vi fikk lagt inn der, og også for at loven er midlertidig. Men det ville være underlig om vi ikke har plasser når det haster sånn med å få vedtatt ny lov, så når åpner ny kapasitet for fengsling, særlig i Finnmark?
Statsråd Anders Anundsen [11:29:22]: Jeg er helt uenig i at denne debatten ikke handler om signaler fra Arbeiderpartiet. Det handler om signaler fra Stortinget, det handler om signaler fra hele Europa. For vi ser veldig tydelig at signaler fra beslutningstakere har enorm effekt på hvor flyktningstrømmene og asylstrømmene går. Det håper jeg at representanten Henriksen har fått med seg. Hvis ikke risikerer vi at Arbeiderpartiet på nytt kommer med signaler som bidrar til å styre asyltilstrømningen i retning av Norge. Det synes jeg vi er nødt til å ha med oss. Vi må være reflekterte i den diskusjonen og om hvilke signaler som skal sendes ut. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet er en del av det store, brede forliket som Stortinget nå har kommet til, og som jeg mener gir et veldig godt grunnlag for at vi skal få denne situasjonen bedre under kontroll.
Jeg registrerer også at Henriksen kommer med en rekke påstander om at fullmaktene ikke er utnyttet. Hvilke fullmakter er det som ikke er utnyttet? Vi har brukt det handlingsrommet vi har. Vi har lagt frem et tilleggsnummer til statsbudsjettet for å klare å håndtere dette. Vi har bevilget de pengene vi kan under fullmaktene. Vi har omorganisert og utfordret organisasjonen for å håndtere dette. Så det virkelighetsbildet representanten Henriksen kommer med, er direkte feil.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over.