Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [13:23:38]: For Arbeiderpartiet er det en grunnleggende verdi i ethvert samfunn at de som bor der, skal oppleve trygghet. For oss handler det om å ha en jobb å gå til, om deltagelse og om tilhørighet i et fellesskap. Det handler også om samfunnssikkerhet og beredskap for at folk skal oppleve trygghet for liv, helse og viktige verdier – trygghet for at vi jobber godt for å forebygge hendelser, og for at når alvorlige hendelser inntreffer, så har landet den nødvendige beredskapen for å håndtere situasjonen.

Vi lever i en urolig tid. Klimaendringene skaper ustabile boforhold. Noen mister hele land. I Norge mister mange husene sine, og framkommelighet til jobb og omverdenen reduseres. Flom og ras skaper utrygghet. Innbyggerne i Feda og Vikeså har opplevd det denne vinteren.

Krig, sult, fattigdom, nød og miljøkatastrofer setter store menneskemasser i bevegelse, også i vår tid. I urolige tider påvirker mange forhold tryggheten vi opplever. Ordene vi bruker, konfliktene vi skaper, og de politiske valgene vi tar, bidrar i smått og stort til å øke eller redusere tryggheten den enkelte opplever, og samfunnet som helhet skaper.

Sceneteppet bak dagens Europa er alvorlig. Islamister og høyreekstremister speiler seg i hverandres angrep på våre verdier, som ytringsfrihet og demokrati. Statsministeren sa i sin redegjørelse om flyktningsituasjonen til Stortinget:

«Den økte asyltilstrømningen vurderes i første rekke å få negative følger for trusselbildet knyttet til det høyreekstreme miljøet i Norge. Motstand mot innvandring er en viktig mobiliseringsfaktor for dette miljøet.»

Skal vi stå bedre rustet til å møte et nytt terrorangrep eller andre alvorlige hendelser på norsk jord, må vi ta de store grepene som virkelig styrker landets håndteringsevne ved en alvorlig nasjonal krise.

Det er påfallende hvordan justis- og beredskapsministerens fokusering på beredskap ser ut til å ha blitt redusert til kun ett spørsmål: behovet for permanent bevæpnet politi. Regjeringa sier lite om det som virkelig har betydning for sikkerhets- og beredskapsevnen her i landet.

Når en krise oppstår, skal den håndteres raskt og effektivt, med god kompetanse på alle nivåer. Det må derfor satses på nasjonal kriseledelse. Folk skal vite at de får hjelp når de trenger det, uansett om de bor i Flekkefjord eller i Hammerfest. Beredskapsaktørene må gis anledning til å øve mer, og til å øve mer sammen, slik at de er klare den dagen det trengs.

Arbeidet med å styrke beredskapen i Norge er uten framdrift. De konkrete tiltakene for å styrke beredskapen uteblir, til tross for at regjeringa nå legger fram sitt tredje budsjett. Fremdeles er nasjonalt beredskapssenter i det blå. Justis- og beredskapsministeren ser heller ikke ut til å se behovet for en nasjonal skalerbar operasjonssentral, til tross for klare anbefalinger etter 22. juli. Det satses heller ikke på å opprette regionale øvingssentre.

Arbeiderpartiet tar til etterretning at regjeringa stoppet avgjørelsen om å bygge beredskapssenter på Alnabru, til tross for at regjeringa selv skriver at det var mulig å bygge der. At det ikke blir Alnabru bekymrer oss likevel ikke. Det som gir grunn til bekymring, er at beredskapssenteret stadig skyves på. Nå er det gått to år. Vi har ikke tid til å vente lenger. Nå må det vises politisk handling. Vi må vite hvor beredskapssenteret skal stå, og vi må vite når det kommer til å bli ferdig, slik at politiets skarpeste ende kan trene mer på de skarpeste oppdragene.

Det er enda ikke avklart hvordan nasjonale kriser skal ledes, hvem som operativt skal lede en hendelse der det smeller flere steder i landet samtidig. Justis- og beredskapsministeren burde være mer opptatt av nasjonal kriseledelse enn det vi ser i dette budsjettet.

Handlingslammelsen vi nå ser, vitner om en regjering som ikke har vilje til å prioritere de store beredskapsgrepene Norge trenger. Arbeiderpartiet setter handling bak ordene og leverer på alle områder i vårt budsjettforslag. Vårt alternativ prioriterer beredskap og sikkerhet. Vi setter av midler til nasjonal skalerbar operasjonssentral og regionale øvingssentre. Vi prioriterer også de sårt tiltrengte sikkerhetstiltakene ved Oslo tingrett, og vi er tydelige på behovet for en prioritering av beredskapssenteret.

Jeg vil til slutt ta opp våre forslag i innstillinga og vil også gi signal om at vi kommer til å stemme for II–XIII.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Anders B. Werp (H) [13:29:19]: Bakteppet for dette justisbudsjettet er mer dramatisk enn vi kunne ønsket. Oljeprisen er mer enn halvert siden i fjor høst. Ledigheten er økende. Vi skal håndtere en rekordhøy tilstrømning av flyktninger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har siden våren i fjor endret seg betydelig – og til det verre. Vi ser angrep og trusler fra grupper som vil splitte, spre hat og dyrke frykt. Det internasjonale landskapet er i stadig endring – økonomisk og sikkerhetsmessig. Dette griper direkte inn i Justisdepartementets oppgaver og utfordringer. Departementet skal ivareta tryggheten i samfunnet i rolige så vel som urolige tider.

Justisfeltet styrkes med 1,1 mrd. kr i friske midler fra regjeringen, pluss over 360 mill. kr til styrking av politiet og PST i tilleggsnummeret om økt antall asylankomster. I tillegg inneholder budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene satsinger på over 70 mill. kr innenfor justiskomiteens budsjettkapitler. Regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, legger derfor et godt grunnlag for trygg styring i en krevende tid.

For Høyre er et trygt samfunn – for unge og eldre, dag og natt – en svært viktig politisk verdi, et samfunn hvor vi er klare og konsekvente i kampen mot kriminalitet. Synlig og tilstedeværende politi og god beredskap er viktig for tryggheten i samfunnet. Vi har med dette budsjettet opprettet over 1 000 nye politistillinger siden regjeringsskiftet. Politidekningen per 1 000 innbygger er på vei oppover. Oppklaringsprosenten har økt markant siden regjeringsskiftet.

Nærpolitireformen gjennomføres fra 1. januar 2016. Dette er den største endringen i norsk politi i nyere tid. Samtidig økes politibemanningen, og fornyingen av politiets IKT-systemer trappes opp. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og samtidig øke nærheten til politiet og sikre mer synlig politi der folk bor.

Et bredt flertall i Stortinget har formulert en krevende og nødvendig forventning til resultatet av nærpolitireformen. Budsjettet følger opp dette. Samtidig kommer Stortinget til å følge nøye med på reformens framdrift og måloppnåelse.

Styrking av bemanningen i politiet fører også til en økning i antall straffesaker i domstolene. Vi har fått tydelige signaler fra Domstoladministrasjonen om behov for økt antall dommerårsverk. Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har derfor styrket domstolenes budsjett med 10 mill. kr under komiteens behandling.

På samme måte som for domstolene vil styrkingen av politiet føre til større behov for varetekts- og soningsplasser. I altfor lang tid har straffesakskjeden vært nedprioritert, og soningskøene økte. Ved regjeringsskiftet var soningskøen over 1 200 dommer. Regjeringens målbevisste arbeid gir resultater, nå er soningskøen nesten halvert.

Regjeringen har økt soningskapasiteten innenfor eksisterende fengsler, har tatt i bruk 242 soningsplasser i Nederland og etablerer i tillegg 181 plasser ved fengslene i Eidsberg og på Ullersmo. Prosessene med å etablere ytterligere soningskapasitet i Norge er godt i gang.

Derfor er det oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet i sitt budsjett legger opp til at soningskøene skal øke – med de menneskelige og samfunnsmessige kostnader det medfører. Arbeiderpartiet vil avvikle de 242 plassene i Nederland uten at det er ledig kapasitet innenlands for å motta de innsatte. Det tar lang tid å etablere nye plasser. Resultatet er at soningskøene øker med Arbeiderpartiet.

Dette er et budsjett for trygghet. Det styrker politiet. Samtidig forsterker det innsatsen på justisfeltet for sårbare grupper med spesielle behov, og da særlig barn. Kampen mot arbeidslivskriminalitet og organisert kriminalitet intensiveres. Det retter opp store deler av den tunge arven etter de rød-grønne i form av lav politidekning, vedlikeholdsetterslep i kriminalomsorgen og soningskøer.

Dette er et budsjett som gjør landet enda sikrere.

Ulf Leirstein (FrP) [13:34:31]: Det er et godt justisbudsjett Stortinget i dag kommer til å vedta. Det er en rekordsatsing på politiet, det er en rekordsatsing på våre domstoler, og det er faktisk en rekordsatsing på vår kriminalomsorg og vår beredskap. Denne regjeringen og dette flertallet, fire partier, har helt bevisst satset på denne sektoren i sine tre statsbudsjett – og følger opp inneværende års budsjett med budsjettet vi vedtar for kommende år. Det gleder i hvert fall meg, og jeg tror også veldig mange andre, at vi har hatt en voldsom satsing for å få flere årsverk i politiet. Også for neste år er det lagt opp til 350 nye politibetjenter. Det vil si at med de tre budsjettene som dette flertallet er ansvarlig for, vil det være over 1 000 nye politibetjenter som skal passe på oss, etterforske, følge opp henvendelser fra publikum og sørge for at vi får en polititjeneste som er langt bedre enn den man tok over for et par år siden. Dette er gjort for å nå målsettingene Stortinget har sagt at man har knyttet til politidekningen i Norge.

Denne regjeringen og dette flertallet har også lagt helt klare planer for å gjøre noe med situasjonen for våre fengsler og innsatte. Da vi tok over for to år siden, hadde regjeringen som gikk av, null visjoner om hvordan man skulle håndtere den økende fengselskøen. Man hadde angivelig lagt fram noen forslag om å bygge fengsel på Sørlandet uten at det var lagt fram en eneste krone til det fengslet. Det var det eneste svaret man fikk når man lurte på hva man hadde tenkt å gjøre med de 1 200–1 300 menneskene som sto i fengselskø. Denne regjeringen og dette flertallet har sørget for at antallet som står i fengselskø, er raskt nedadgående. Vi får unna fengselskøen, vi har fått flere hundre nye fengselsplasser, vi har lagt fram helt konkrete forslag om bygging av nye fengsler, og vi har lagt fram forslag om å bevilge penger til utbygging av nye fengsler – bl.a. med utvidelsen som foregående representant viste til, ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, Eidsberg.

Vi har lagt fram romslige budsjetter for beredskap. Den situasjonen vi er i i dag, viser virkelig behovet for å gjøre noe med tanke på å være forberedt – dessverre – på at det aller verste kanskje kan skje. Dagens situasjon er at vi er i langt bedre stand til å håndtere alvorlige situasjoner enn man var for bare et par år siden. Det er jeg stolt over at vi har levert.

I forbindelse med arbeidet på Stortinget har det vært budsjettforhandlinger i finanskomiteen, som påvirker justisbudsjettet, og i justiskomiteen, som også påvirker budsjettet. La meg få lov til å takke alle fire samarbeidspartiene for en god dialog for å få gjort et bra justisbudsjett fra regjeringen enda litt bedre.

Det er gledelig at vi gjennom budsjettforliket vi har i justiskomiteen, som er dagens flertallsinnstilling, har fått lagt fram forslag om en ytterligere styrking av domstolene. Det er viktig at straffesakskjeden er på stell når det gjelder både politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Det gjør vi noe med gjennom denne innstillingen.

Vi har også lagt opp til en del andre viktige ting. Gjennom budsjettforliket i finanskomiteen blir det bevilget mer penger til barnehus, bl.a. etablering av et nytt barnehus som justiskomiteen har sagt skal plasseres i mitt hjemfylke, Østfold. Jeg er glad for at man får det på plass kommende år. Det er viktig for de barna som virkelig har behov for dette tilbudet. Vi har også vært helt tydelige på, i samarbeidet mellom alle fire partier og i våre merknader, at vi skal øremerke flere stillinger i Kripos for å kunne gå etter overgripere mot barn på nettet. At Kripos er satt i stand til å håndtere det, er viktig.

Som vi har tydeliggjort i innstillingen, har flertallet også noen forventninger til regjeringen fram mot revidert budsjett – som i hvert fall Fremskrittspartiet skal være helt tydelig på, også internt: Man forventer at dette følges opp slik at man får en ytterligere styrking, bl.a. av domstolene, og får satt i gang forprosjekt for ny tingrett i Drammen. Det er noe av det som ligger inne.

Avslutningsvis: Jeg er veldig glad for at vi med dette budsjettet og budsjettforliket med de fire partiene sørger for økt fokusering på rettssikkerhet, nemlig at vi nå endelig kommer i gang med et prøveprosjekt for lyd og bilde i norske domstoler. Det er noe som et samlet storting har snakket om i mange år, og som vi nå setter i gang et arbeid med. Det er jeg utrolig stolt over, og dette vil være den største rettssikkerhetsreformen på mange, mange år her i Norge. Jeg er veldig glad for at de fire partiene som samarbeider, har fått på plass penger til dette.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:39:45]: Etter dagens lange debatt om arbeids- og sosialkomiteens budsjett passer det å gå over til justiskomiteens. Jeg synes det er en påminnelse om alle de andre viktige feltene Stortinget jobber med for å forhindre at en ender opp i justissektoren, enten hos politi, domstol eller kriminalomsorg. Forebygging er noe av det viktigste vi jobber med for å sikre at mennesker, særlig ungdom, unngår å havne i en kriminell løpebane.

Forebygging er stikkordet og ligger bak det at vi samlet har vedtatt en opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn for at flere skal få en trygg oppvekst. Vi vet at dette er veldig viktig for den enkelte, og det betyr enormt mye for samfunnet. Derfor er jeg glad for at dagens budsjett som blir vedtatt, innebærer en enorm styrking av barns rettssikkerhet. Barnehusene styrkes med 83 mill. kr, fra 90 mill. kr til 173 mill. kr i 2016. Det er en kjempebra styrking. Jeg takker flertallet for at vi har fått det til. Det betyr at den enorme veksten i antall avhør og i antall saker knyttet til vold mot barn vil være lettere å håndtere for politiet og barnehusene.

Som representanten Leirstein var inne på: Det at vi nå får opprettet et barnehus i Øst politidistrikt i Østfold, vil være med og avhjelpe den enorme belastningen som det har vært på Barnehuset i Oslo. Det er veldig bra. I tillegg er vi godt fornøyd med innsatsen vi nå får til, ved å gi mer penger til Kripos for å bekjempe overgrep på nett.

Dette er en krevende tid med økt uro og terror. Derfor er det viktige satsinger på PST, 135 mill. kr er en stor satsing, og 350 nye stillinger i politiet, til sammen 1 000 bare i de tre budsjettene hvor flertallet har hatt hånda på rattet. Men vi må heller ikke glemme terroren som hver enkelt voldstilfelle, drap osv. er for enkeltmennesker. Derfor er jeg glad for nærpolitireformen som skal bidra til et bedre politi, mer synlig politi og mer tilstedeværende politi når en trenger det, uansett hvor det er i landet.

Jeg er også glad for at vi så tydelig slår fast at kampen mot menneskehandel skal økes, både gjennom nærpolitireformen og ikke minst i innstillinga i dag. Her slås det fast at suksessmodellen fra Hordaland politidistrikt hvor et dedikert team har jobbet med å bekjempe menneskehandel og avslørt halvparten av sakene knyttet til menneskehandel i Norge, skal kopieres i hvert av de nye politidistriktene. Det synes jeg det er utrolig bra. Når vi også tar med de debattene som vi har hatt de siste ukene i Stortinget om tiltak for å bekjempe menneskehandel, og den varslede handlingsplanen, blir i alle fall innsatsen mye bedre. Endelig gjøres dette. Etter at vi i flere år har sagt store ord om å bekjempe menneskehandel, gjøres det nå viktige vedtak, og viktige tiltak gjennomføres.

Vi er også glade for at vi har fått til ekstra midler til domstolene, både nå, som representanten Leirstein var inne på, og i det som komiteen ber om skal komme i revidert. Jeg synes prosjektet med lyd og bilde er ekstremt viktig. Det er kanskje flere har hørt på podcast-en til VG i det siste, der en kan høre private opptak fra Birgitte Tengs-saken. Det er ganske fascinerende i et rettssikkerhetsperspektiv å tenke på at det ikke er lydopptak engang i norske domstoler. Vi håper å kunne bidra til at det kan skje.

Vi er også stolte av det som skjer innenfor kriminalomsorgen. Eidsberg og Ullersmo skal bygges ut med nesten 200 plasser. Vi har en enorm satsing med flere soningsplasser, 240 plasser i Nederland. Stortinget får en oppbyggingsplan neste vår. Det blir spennende og viktig for å sikre at vi har nok soningsplasser, både for å ta unna for alle som trenger varetekt, og som vi har vært inne på, for å unngå brudd ved at noen sitter for lenge på glattcelle.

Til slutt vil jeg trekke fram at vi fikk på plass penger til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er med på å slutte hele straffesakskjeden ved at ofrene ivaretas på en best mulig måte. Jeg er også glad for at en samlet komité sier at det skal satses på frivillige organisasjoner. Flertallet understreker at det er viktig når det gjelder kriminalomsorg, rettshjelp osv., og at de får lengre kontrakter. Det synes vi er positivt.

Jenny Klinge (Sp) [13:45:05]: Statsbudsjettet er stort og kan framstå som uoversiktleg, men statsbudsjettet er politikk på sitt mest konkrete. Innanfor justisfeltet er nettopp justisbudsjettet for neste år den plassen vi kan leite for å finne ut korleis dei ulike partia prioriterer, kva slags politikk dei fører viss dei er i fleirtal, eller – kva gjeld dei partia som er i mindretal – kva slags politikk dei ville ha ført viss dei hadde hatt makta.

Vi i Senterpartiet skil oss ut frå dei andre partia i korleis vi prioriterer særleg innanfor område som gjeld geografisk og sosial fordeling. Når vi ser at politidistrikta rundt omkring slit med å få nok folk til lensmannskontora, er ikkje løysingsframlegget vårt å leggje ned desse kontora, men å styrkje distriktspolitiet. Derfor har vi lagt inn 200 mill. kr målretta til dette føremålet i 2016 for å kunne auke bemanninga, investere i betre materiell og forkorte responstida.

Når domstolane blir pressa av sentraliseringsiveren til regjeringspartia, er ikkje svaret vårt å gje oss over til dogmet om at større er betre. Vi slår heller fast at ein ny runde med omstrukturering i domstolane er uaktuelt. Vi meiner det er viktig at domstolane blir sette i stand til å halde måltala for saksavvikling, og styrkjer derfor domstolane med nye dommarårsverk.

Senterpartiet har i fleire budsjettrundar vore oppteke av å få i gang arbeidet med lyd- og bildeopptak i alle norske rettssalar, og det er bra at det no endeleg blir sett i gang eit prøveprosjekt, men eg vil understreke at ambisjonen må vere at alle norske rettssalar får slikt utstyr. Dette handlar om rettssikkerheit for både den tiltalte og den fornærma, og det tener ikkje rettssystemet vårt til ære at vi ikkje har slikt utstyr på plass.

Vi er også opptekne av jordskiftedomstolane, med omsyn til at dei må få kompetansemidlar til å innføre ny lov, og at lønsgapet mellom jordskiftedommarar og tingrettsdommarar skal tettast innan 2017.

Når det gjeld kriminalomsorga, har Senterpartiet også her ei anna tilnærming enn ein del av dei andre partia. Vi meiner at små fengsel bidreg til mykje bra, og vil ikkje ha ei utvikling der ein legg ned mange mindre fengsel for så å satse på store fengsel. Fengselsavdelinga ved Kleivgrend i Telemark og på Slidreøya i Vest-Oppland er gode døme. Frå vår side er det ikkje snakk om berre gode ord, men også om at vi vil bruke pengar på slike. Når vi peikar på kor vi kan utvide talet på fengselsplassar, har vi i vårt alternative statsbudsjett lagt inn pengar til Hustad fengsel og Vik fengsel. Nye fengsel er også viktig å få på plass, og vi meiner det straks må setjast i gang bygging i Agder, Ålesund og Mosjøen.

I tillegg til store, tunge budsjettpostar som politi, domstolar og kriminalomsorg er det viktig å verdsetje den innsatsen som frivillige organisasjonar gjer. Dei tilskota vi gjev til ulike organisasjonar, kastar av seg i mangfald, om det så er Raudekrossen, Folkehjelpa, Wayback, Retretten, foreininga For Fangers Pårørende eller andre vi talar om. Meir pengar til slike organisasjonar er også noko Senterpartiet er oppteke av, i tillegg til at dei må få meir føreseieleg støtte.

Det er tredje gongen denne justiskomiteen har lagt fram budsjettinnstillinga si til Stortinget i denne perioden. Sjølv har eg vore på Stortinget – først som langtidsmøtande vararepresentant og seinare som fast medlem – store delar av tida sidan november 2006. Det eg har observert i alle desse åra, er at mange vil mykje godt, arbeider mykje og står på. Det eg også har sett, er at det er eit forbetringspotensial. Det er nokon som har sagt: Du er ingen dumrian fordi du har gjort noko dumt – berre viss du ikkje skjønar kor dumt det var. Eg trur somtid at når vi menneske gjer feil, enten som enkeltmenneske eller som politikarar, kan vi skjøne kor dumt det var inni oss, men vi trur vi dummar oss meir ut viss vi innrømmer det. Viss politikken skal førast framover, er vi faktisk avhengige av at vi politikarar innrømmer det når vi har teke feil avgjerder. Eg meiner eit eksempel på ein slik feil er leigeavtalen om fengselsplassar i Nederland, som regjeringa har inngått med støtte frå Kristeleg Folkeparti. Der ser vi no at ein må ty til tvangsutsending også av norske statsborgarar for å fylle opp plassane. Plassane er dyre, og ein tek pengar frå det som kunne ha vore ei større satsing i Noreg.

Senterpartiet er heilt einig i at vi treng fleire lukka fengselsplassar, men vi er ikkje einige med regjeringa i at desse plassane skulle opprettast i utlandet.

Eg har allereie nemnt kor vi ville ha utvida talet på plassar, og kor vi meiner nye fengsel skal byggjast først. Eg er spent på å sjå kor raskt regjeringa kan få sett i gang bygginga av nytt fengsel i Agder i aller første omgang, og håpar dei er like ivrige i denne prosessen som dei har vore i prosessen med å få inngått ein avtale i Nederland.

Då vil eg til slutt få ta opp forslaga frå Senterpartiet og varsle at vi vil stemme for romartalsforslaga II–XIII.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [13:50:25]: Justisdepartementet er ikke akkurat kjent for å være det departementet som satser mest på forskning og utvikling. Derfor er jeg veldig glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene fikk på plass 5 mill. kr på Justisdepartementets budsjett til Center for Cyber and Information Security ved Høgskolen på Gjøvik. Det et godt fagmiljø og en viktig satsing.

En annen ting vi i Venstre er veldig fornøyd med i budsjettforliket, er at det skal opprettes en ny enhet med dyrepoliti i Rogaland. Kriminalitet mot dyr er alvorlig kriminalitet som både bør og skal følges opp av politiet. Ved å opprette en egen enhet vil det være lettere å ha bevissthetsnivået oppe rundt denne type kriminalitet. Jeg tror det nye Sør-Vest politidistrikt er et godt egnet distrikt for å gjøre et slikt forsøk. Det er ikke bare fordi jeg selv er fra Rogaland, men det er mange dyr i Rogaland. Det er et stort landbruksfylke, med mange produksjonsdyr. Det bor også en del folk der med kjæledyr. Så jeg mener det ligger veldig godt til rette for en god dialog med andre viktige aktører, som f.eks. Mattilsynet, i Rogaland. Jeg tror det kan bli en suksess.

I komiteens innstilling omtales regjeringens utredning av to nivåer i kriminalomsorgen. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, skriver at de mener dagens modell med tre nivåer fungerer godt, og at de ikke ser at en slik omorganisering nødvendigvis vil føre til en innsparing på mellom 30 mill. kr og 40 mill. kr, som regjeringen ser for seg. Nå sitter ikke Venstre i justiskomiteen og kan derfor ikke være med på merknader som ligger i innstillingen. Men hadde vi sittet i komiteen, hadde vi stilt oss bak flertallets merknad i denne saken. For min egen del vil jeg legge til at det ikke er noen automatikk i at en sentralisering gjør at kriminalomsorgen blir bedre.

Etter behandlingen i komiteen er det rimelig klart at det ikke er noe sterkt ønske om en storstilt endring i domstolsstrukturen. Jeg tror det er fornuftig ikke å gjøre store endringer her på dette tidspunktet. Det er mye som skal skje i den sektoren framover, både med implementeringen av nærpolitireformen og en påtalereform, som kan få stor betydning for domstolsstrukturen.

Det er imidlertid slik at vi ikke kan utelukke fornuftige sammenslåinger framover. I denne runden, i dette budsjettet, pekes det spesielt på Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, som allerede i dag er lokalisert i samme bygg. Det pekes på Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett, som fortsetter med kontorsteder både i Hokksund og på Kongsberg. Dersom det framover er andre tingretter hvor det er enighet lokalt og gode prosesser, og man kommer fram til at sammenslåing er fornuftig, mener jeg at vi ikke skal utelukke det. Men noen storstilt strukturendring ser heller ikke Venstre for seg.

Til slutt vil jeg uttrykke støtte til komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som viser til Kalfarhuset i Bergen og den jobben som gjøres der for personer som enten er i soning eller har sonet. Også Venstre stiller seg bak forslaget om at permisjonsregelverket må praktiseres på en måte som ikke svekker den enkeltes mulighet til rehabilitering i regi av frivillige organisasjoner.

Venstre har selv ikke fremmet noen løse forslag i denne saken, men vi ønsker å støtte forslag nr. 27 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om å be regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen. Det er mitt bestemte inntrykk at Advokatforeningen ikke er fornøyd med måten dagens modell har blitt praktisert på – for det første at det ikke er noen reell dialog rundt salærsatsen, og for det andre at denne er for lav og ikke i tråd med den forventede veksten. Det kan derfor være grunn til å se på dette på ny.

Vi vil også støtte forslag nr. 18, om avvikling av avtalen med Nederland. Venstre har som kjent stemt mot Nederlandsavtalen, og det er derfor naturlig for oss å støtte et forslag der det legges opp til en raskest mulig utfasing.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:55:02]: 2015 var på mange måtar krisenes år – globale kriser, som på ulike måtar fekk direkte og indirekte konsekvensar for Noreg. Den langvarige globale flyktningkrisa vart ei europeisk flyktningkrise, fordi vi fekk ein veldig rask auke i talet på asylsøkjarar og flyktningar som kom til Europa, og det merka ein òg her i Noreg. Den langvarige trusselen – krisa kan ein kanskje seie – frå global jihadistisk terror, f.eks. ISIL, slo ikkje minst tøft inn mot Frankrike, men kom indirekte, òg via væpning av politiet og eit større trusselbilde her i Noreg, til oss – igjen, må ein dessverre seie.

Dette er alvorlege utfordringar som kjem til å vere med Noreg på så mange måtar, eg vil seie breitt i heile samfunnet. Fleire flyktningar og innvandrarar får betydning for utdanning og arbeidslivet, ikkje minst for kommunane våre. Terrortrusselen har betydning for heile justissektoren, politietaten, beredskapsetatar og andre.

Like fullt, endå så alvorlege dei utfordringane er: Anten du er eit barn, ei kvinne eller ein mann, er risikoen for å verte ramma av vald frå ein som står deg nær, så uendeleg mykje større enn risikoen for å verte ramma av terror dei fleste stader i verda, f.eks. i Noreg. Mens talet på drap – så grufull og alvorleg kriminalitet det er – har vorte halvert i løpet av relativt få år, har bildet av kor stort problemet med vald mot barn er som massivt samfunnsproblem, som eit folkehelseproblem og som ei grufull øydelegging av livet for veldig mange menneske, barn som veks opp, i si fulle breidde trådd fram for oss dei siste åra, sjølv om problemet har vore like stort tidlegare.

Det er dette som er bakteppet for SVs budsjettforslag, som vi tidlegare har lagt fram for justissektoren, at menneske i kvardagen skal vere tryggare mot det som i aller størst grad trugar livet deira og moglegheita til å vekse opp og leve eit godt liv i framtida – og i dag. Difor innebar det budsjettforslaget ei kraftig satsing i kampen mot og for å førebyggje og etterforske vald mot barn og ei kraftig satsing i kampen mot og for å førebyggje og betre etterforske og oppklare valdtekt – eit anna enormt samfunnsproblem. Vi treng ei styrking av politiet på dei områda òg, der vi veit det er svært mykje å gjere, men òg på det som ikkje er direkte justisbudsjettet, men som heng saman med samfunnet elles, korleis samfunnet som heilskap må førebyggje og handtere den alvorlege kriminaliteten det her er snakk om.

Samtidig er det openbert svært godt grunngjeve den styrkinga av politiet som den førre regjeringa gjennomførte, og som den noverande regjeringa gjer, som SV står bak, både før og no. Den er nødvendig og vel grunngjeve. Det same gjeld i møte med den auka terrortrusselen vi ser, ei styrking av ikkje berre PST, men av korleis vi samla sett arbeider mot radikalisering, førebyggjer betre og førebur oss på å jobbe mot terrortrusselen òg gjennom etterretning og overvaking. Det er ein nødvendig del av ei satsing, som òg ligg i vårt budsjett, å styrkje kriminalomsorga og få ei raskare utbyggingstakt når det gjeld talet på fengselsplassar, fordi det er viktig i seg sjølv, og fordi det er ein viktig del av førebygging av framtidig kriminalitet å ha ei endå betre kriminalomsorg enn det vi har i dag.

Så skal eg til slutt berre nemne to ting til. Det eine er at dersom SV sat i justiskomiteen, hadde vi stått bak den merknaden om kriminalomsorga, om at det ikkje i seg sjølv styrkjer kriminalomsorga å sentralisere henne, som representanten Nybø nemnde frå talarstolen her. Vi sit ikkje i komiteen, men no vil det gå fram av referatet.

I tillegg gler vi oss over ei anna sak som vi har i vårt budsjett, som vi har jobba med over tid, og som har kome opp, nemleg forsøksordninga med dyrepoliti. Eg kan greitt glede meg over at dette er lagt til Rogaland, der det ifølgje representanten Nybø er mange dyr. Men eg kan faktisk fortelje at alle fylke i Noreg har ganske mange dyr, så aller mest vil det glede meg dersom vi klarer å få til dette så det vert vellukka, og etter kvart styrkjer rettssikkerheita ved å innføre ei form for dyrepoliti som kan fungere og gje endå betre etterforsking av dei alvorlege sakene det er snakk om.

Statsråd Anders Anundsen [14:00:11]: La meg først få lov til å takke komiteen, og særlig samarbeidspartiene, for et svært godt samarbeid om dette budsjettet. Det er gjort en svært god jobb i komiteen. Hvis en ser litt stort på det, er det veldig mye det er enighet om i dette justisbudsjettet, og det syns jeg også vi skal ta med oss inn i de videre diskusjonene vi skal ha for å gjøre ting bedre.

Men jeg synes at jeg er nødt til å kommentere representanten Henriksens innlegg, fordi nær sagt hele innlegget ble viet til en påstand om at det ikke har skjedd noe på samfunnssikkerhets- og beredskapssiden. Det synes jeg er veldig trist, for det er et helt annet inntrykk enn det jeg sitter med. Blant annet ble det hevdet at vi skulle øve mer, og det gjør vi: Vi øver mer, vi lærer mer av øvelsene, og vi følger bedre opp det vi lærer av øvelsene. At beredskapssenteret er uten fremdrift, er også feil. Det beredskapssenteret er nå på skinner i forhold til de nye planene, som er en følge av at vi ikke kunne følge de planene som den forrige regjeringen la opp, for de var rett og slett for dårlige. Når 10 mill. kr til en nasjonal skalerbar operasjonssentral som har kostnader i milliardklassen, skal være skille mellom handlekraft og handlingslammelse, har jeg rett og slett litt vanskelig for å ta det på alvor. Jeg synes egentlig det ikke er rimelig.

Jeg kan nevne noen ting vi har gjort: Bare i 2016 styrket vi PST med 145 mill. kr, siden regjeringsskiftet har vi styrket Sivilforsvaret vesentlig, i Politidirektoratet er det opprettet et nytt nasjonalt situasjonssenter som er døgnbemannet, vi har foreslått en stillingsvekst i politiet på 1 054 stillinger, og det er innført døgnbemannet situasjonssenter for beredskapshåndtering i Justis- og beredskapsdepartementet. Beredskapssenteret er, som jeg nevnte, på skinner etter ny plan, vi har styrket beredskapstroppen, vi har styrket hovedredningssentralen, vi har laget ny kongelig resolusjon om redningstjenesten, og vi har gjennomgått hele planverket fra A til Å, i tillegg til veldig mye mer.

Jeg føler et behov for å si det fra talerstolen, slik at ikke det skal feste seg et inntrykk av at det ikke er skjedd noe på samfunnssikkerhets- og beredskapssiden, for det er etter min oppfatning direkte feil.

Det er en stor satsing i budsjettet på hele justissektoren. Politi- og påtalemyndigheten øker med ca. 1,47 mrd. kr, nærpolitireformen skal gjennomføres, og det er foreslått 275 mill. kr samlet, hvorav 147 mill. kr er friske midler i 2016-budsjettet. Vi følger opp lovnaden fra regjeringen om at antallet politistillinger skal øke tilsvarende dem som går ut fra Politihøgskolen, det er 163 mill. kr til 347 nye stillinger i 2016, i tillegg til omtrent det samme beløpet for å helårsfinansiere de stillingene som kom i 2015. I tillegg fullfinansieres selvfølgelig også de 50 nye påtalejuristene som kom på plass i 2015, og det er en stor vekst i politi- og påtalemyndighet på ca. 350 mill. kr i tilleggsnummeret, som skyldes den store asyltilstrømningen. Vi starter på et stort IKT-løft i politiet med 100 mill. kr til neste år, selv om det er lite i forhold til det store behovet over tid, så er det en god og stor start. Og vi styrker barnehusene med 380 mill. kr reelt sett. Det siste synes jeg vi skal dvele ved, for denne salen er svært opptatt av at vi skal sikre kortere ventetid ved barnehusene. De siste rapportene jeg har fått senest i dag fra politidirektøren, viser at vi fortsatt sliter med det, men det er bedring. Vi har fått en stor vekst i antall saker, og nå er det kapasiteten på barnehusene som egentlig er den viktigste flaskehalsen. Den styrkingen som ligger her, er ekstremt viktig for at vi skal hjelpe de svakeste av de svake til å bli bedre behandlet i vårt rettssystem.

Vi styrker også kapasiteten i domstolene – der er jeg glad for at komiteen har funnet ytterligere noen midler. Vi satser sterkt på kriminalomsorgen. Det at vi på Ullersmo og Eidsberg nå bygger 181 nye plasser, vil være et viktig og stort løft, og jeg har lyst til å nevne at det denne salen har blitt plaget med over lang tid, nemlig en kritikk av manglende fengselsplasser og en soningskø ute av kontroll, er nå i ferd med å bli historie. Vi har nå nesten halvert soningskøen, fra de 1 213 som sto i soningskø da denne regjeringen tok over. Det synes jeg vi skal være fornøyd med – det vil si, vi skal ikke være fornøyd med det, men det er bra. Vi skal fortsatt redusere soningskøen, men vi nærmer oss et nivå som absolutt er forsvarlig.

Vi har også i dette budsjettet foreslått en ytterligere styrking av sivilforsvaret, bl.a. 8,3 mill. kr til anskaffelse av utstyr. Og som en del i denne salen vil huske, var det en del kritikk av manglende styrking av samfunnssikkerhetsarbeidet til fylkesmennene. Det er forslått styrket med 10 mill. kr i dette budsjettet.

Dette er et budsjett som er svært godt, og det er blitt hakket bedre etter at Stortinget har gjort sitt.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) [14:05:24]: I et brev til POD i august for ett år siden etterlyste Oslos politimester en nasjonal, skalerbar operasjonssentral i Oslo. Politimesteren advarte mot at politiet i Oslo ikke var rustet for kriser fordi arbeidet med operasjonssentralen har stoppet opp. Rapportene etter 22. juli var klare på behovet for beredskapssenter og nasjonal, skalerbar operasjonssentral. Bech Gjørv sa: «Vi mener det haster.» Faremo fulgte opp og besluttet at det skulle opprettes en slik sentral i Oslo.

Nå snakker justis- og beredskapsministeren om planer, utredninger og skinner, og vi kan konstatere at disse skinnene foreløpig ikke er kommet lenger enn til dørstokken i Justisdepartementet, og dørstokkmila er som kjent lang. Når vil justisministeren opprette en nasjonal, skalerbar operasjonssentral i Oslo? Og dersom det oppstår en situasjon i dag med flere alvorlige hendelser i flere politidistrikter samtidig: Hvem har ansvaret for den operative ledelsen?

Statsråd Anders Anundsen [14:06:24]: Denne statsråden har ingen planer om å opprette en ny nasjonal operasjonssentral som er skalerbar. Gjørv-kommisjonens uttalelse kom i en situasjon med 27 politidistrikter. Nå går vi inn i et nytt år hvor det blir 12 politidistrikter. Det betyr at det er en helt annen håndteringsevne i hvert enkelt politidistrikt enn hva det var da Gjørv-kommisjonen kom med sin innstilling.

Det er nå også, som jeg nevnte i innlegget mitt, opprettet et døgnåpent situasjonssenter ved Politidirektoratet, noe som også vil bidra til å koordinere bedre. Det er etablert ordninger med nabohjelp mellom de nye politidistriktene, og vi har en helt annen ressurs i de operasjonssentralene som er i de nye politidistriktene, enn det man hadde da Gjørv-kommisjonen la frem sin innstilling.

Så er det et annet spørsmål om hvorvidt det er behov for en ny operasjonssentral i Oslo. Men det er altså ikke den nasjonale, skalerbare operasjonssentralen vi snakker om, og det er faktisk ikke så veldig mange som etterlyser den nå.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:07:33]: Jeg er glad for signalene statsråden gir om at ventetida på barnehusene går ned. Vi har sammen nesten doblet bevilgningene til barnehusene til neste år, så vi har store forventninger om at ventetidene skal gå ned, men også at etterforskning og oppfølging av sakene skal bli bedre i det kommende år. Det skal vi nok ha mange runder om i året som kommer, for å forsikre oss om at statsråden har fullt trykk på det.

Men jeg ønsker å utfordre statsråden på kanskje den største oppgaven som ligger foran ham neste år, nemlig at de nye politidistriktene tar form og gjennomføringa av politireformen. En av de store utfordringene som kommer til å komme, tror jeg vil være knyttet til lensmannskontor og den prosessen som skal komme der, og da også hvordan en kan sikre at en får tilstedeværelse utover, og at folk opplever tryggheten ved at politiet er ute og kommer raskt på stedet, osv.

Kunne statsråden sagt litt om hvordan han ser for seg den prosessen i tid, når det gjelder lensmannskontor, men også hvordan han jobber for å sikre at intensjonen fra Stortinget blir oppfylt?

Statsråd Anders Anundsen [14:08:38]: La meg ta prosessen i tid først. Det vil være en prosess som vil ta ulik tid i de ulike politidistriktene. Det handler rett og slett om både gjennomføringskapasitet og den ulikheten som er i de ulike politidistriktene. For noen politidistrikter vil dette være en betydelig større oppgave enn hva det vil være i andre politidistrikter. Dette starter med en gang de nye politimesterne er på plass 1. januar 2016. Da skal en først starte organiseringen av ledergruppe – hvordan den fremtidige ledelsen skal være – og så vil dette materialisere seg i organisasjonen for øvrig, etter en gitt plan som vil være individuell for de ulike politidistriktene. Det betyr også at det vil ta tid, og jeg tror også det er viktig at vi bruker den tiden som er nødvendig, for å få de strukturendringene som også vil være riktige på lang sikt.

Når det gjelder styringen fra departementets side, lager vi et eget prosjekt av dette, hvor jeg selv vil være en sentral oppfølger av Politidirektoratets oppfølging av det som er de politisk veldig klare føringene i nærpolitireformen. Det vil følges opp både i den ordinære styringsdialogen og i den ekstraordinære oppfølgingen som vi vil ha på prosjektbasis overfor Politidirektoratet.

Jenny Klinge (Sp) [14:09:47]: Vi har eit tverrpolitisk mål om to politifolk per tusen innbyggjar innan 2020. I politireforma var det eit krav om at 90 pst. av innbyggjarane skal ha maks 45 minutt køyretid til næraste tenestestad.

Ein kan nå to per tusen i snitt, sjølv om fordelinga er veldig skeiv mellom ulike delar av landet, og ein kan også fylle kravet om at 90 pst. av innbyggjarane skal nå næraste tenestestad, i sommartida – og likevel ha ein situasjon der ein halv million nordmenn har langt lengre avstandar enn dette. Avstanden til næraste tenestestad heng ikkje direkte saman med responstid og god beredskap, men det har ein samanheng, all den tid lange avstandar gjer at dei mest folkerike områda lett blir prioriterte.

Korleis vil statsråden sikre god lokal beredskap framover, og meiner han også at det er grunn til å problematisere desse måltala?

Statsråd Anders Anundsen [14:10:45]: Jeg er ikke enig i at avstanden til lensmannskontoret har stor betydning for responstiden. Denne regjeringen har som den første regjeringen noensinne fastsatt responstidskrav for politiet, og det er den typen forhold jeg tror folk flest er svært opptatt av – at de skal vite hvor lang tid det normalt tar før politiet kommer, i en akutt situasjon. Jeg har gleden av å meddele at politiet oppfyller de responstidskravene på en god måte i dag, og jeg tror det er viktig å ha med seg at det er den delen som er viktigst å styrke for at en skal kunne klare å øke politiets lokale kapasitet til å komme i tide. Og de kravene – som det også står i nærpolitireformen og avtalen om den – vil kunne skjerpes fremover når en får flere inn i politiet.

Men jeg er ikke enig i at det er noen sammenheng mellom responstiden og responstidskravet, og avstanden til lensmannskontoret eller avstanden til en politistasjon hvor man skal innom en sjelden gang. Men målene i nærpolitireformen skal selvfølgelig oppfylles, uavhengig av det.

Iselin Nybø (V) [14:11:53]: Ved flere anledninger har vi diskutert oversittere i glattceller. Jeg har lyst til å stille et spørsmål om glattceller denne gangen også, men ikke først og fremst om det som gjelder oversittinger. I nærpolitireformen ble vi enige om at vi skulle gjennomføre minst ett forsøk med berusede personer, som i dag plasseres i glattceller i isolasjon – uten at det nødvendigvis er behov for isolasjon – bare fordi de trenger å bli tatt vare på. Derfor var meningen at vi skulle prøve ut en ordning der de var hos helsevesenet i stedet for på glattcelle.

Tidligere har Stortinget også behandlet en sak der man ba om at glattcellene ble litt mindre glatte, for selv om det er behov for at man sitter i glattcelle, betyr ikke det at man ikke skal kunne lese en bok – eller spille Playstation, for den saks skyld – ha noe å stimulere hjernen med, kunne styre lyset selv, ha lufting, osv., osv.

Jeg ser nå at det ikke har vært rom for det i dette budsjettet, men jeg vil gjerne spørre justisministeren: Hvordan ligger vi an med dette?

Statsråd Anders Anundsen [14:12:57]: Til det siste først, når det gjelder å gjøre glattcellene litt mindre glatte, så er det noe som tas hensyn til når det nå bygges nye politibygg med glattceller. Vi har flere eksempler på at det tas hensyn til, og det er en viktig del av det arbeidet. Så er det naturligvis mer krevende å få det på plass i de glattcellebyggene vi har i dag, og det er ikke satt av særskilte budsjettmidler – som representanten selv peker på – for å oppnå det nå.

Samtidig er det en stor fordel at vi nå har færre oversittere, at flere blir oversendt ordinære soningsplasser og varetektsplasser, raskere enn det en har gjort tidligere, hvilket heldigvis også bidrar til å redusere det problemet som vi har hatt med en veldig, veldig stor og altfor, altfor høy andel oversittere. Det er fortsatt for mange, og vi jobber fortsatt for å få tallet ned, men det er blitt mye bedre.

Når det gjelder spørsmålet om rus og glattcelle, er det noe vi må ta i oppfølgingen når de nye politimesterne kommer på plass, for å se hvilket politidistrikt som er best egnet. Det er jo noen som skiller seg ut som mer aktuelle enn andre, men det vil bli fulgt opp når strukturene kommer på plass.

Bård Vegar Solhjell (SV) [14:14:07]: Justisfeltet er veldig stort og omfattande. Vi har fått ei rekkje store og ganske høgprofilerte trugslar som gjeld alt frå terror til beredskapsfeltet til ei rekkje typar alvorleg kriminalitet. No skal vi òg gjennom ei reform i åra som kjem, med mange svært gode hensikter. Men ein reformperiode er alltid òg ein endringsperiode.

Det som er mitt spørsmål i samband med det, er om vi kan føle oss heilt trygge på at den enorme samfunnsutfordringa som vald mot barn og andre i nære relasjonar er, får den massive merksemda og det trykket ho fortener. Det kjem av og til påstandar om at andre delar av feltet er så sentrale at dette ikkje får nok prioritet.

Kan statsråden forsikre oss om at den utfordringa står tungt og sentralt nok i det daglege arbeidet i departementet med politireforma, og i statsrådens eigne prioriteringar?

Statsråd Anders Anundsen [14:15:02]: Jeg er veldig glad for det spørsmålet, fordi det er et fokusområde som jeg er veldig, veldig opptatt av. Senest i dag har jeg hatt et møte med Politidirektoratet og politidirektøren om akkurat den problemstillingen, for vi har hatt utfordringer med å identifisere flaskehalser, vi har hatt utfordringer med å finne ut hvorfor det er så stor forskjell i måten de ulike politidistriktene håndterer disse sakene på, og nå er det gjennomført et stort analysearbeid for å gi oss de svarene, sånn at vi kan sette inn mer målrettede tiltak.

Dette er helt i kjerneområdet for mitt eget engasjement, og det er helt i kjerneområdet for det som er Politidirektoratets engasjement.

Så helt generelt, uavhengig av dette, har også representanten helt rett i at i gjennomføringen av en reform er det utfordrende å holde det nødvendige trykket og få de nødvendige resultatene i det daglige arbeidet. Det vil også være krevende fremover, men det skal ikke svikte for de svakeste.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [14:16:09]: Å få hjelp når ein treng det, er og blir det viktigaste anten me snakkar om helsehjelp, politirespons eller brann og redning. I mange ulike former for kriser og hendingar i livet er vi alle avhengige av ein samfunnsberedskap som fungerer. Me bur spreidd i Noreg, og mange av oss kjem frå dalføre der det er noko lenger mellom husa enn det er her i Oslo. Det er viktig for alles tryggleik at me styrkjer beredskapen for liv, helse og sikkerheit.

Justis- og beredskapsministeren seier at me har litt ulike inntrykk. Det har vi nok. Men kva er realiteten? Me finn det noko oppsiktsvekkjande at beredskapsarbeidet ikkje er vist større oppmerksemd i budsjettforslaget til regjeringa eller i forliket med samarbeidspartia. For verken den nasjonale, regionale eller lokale beredskapen kjem av seg sjølv. Beredskap fordrar prioritering, satsing, øving på tvers av etatar og samarbeid med den lokale beredskapen, bl.a. Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Politireforma er eit godt utgangspunkt for å styrkje politiet og den lokale beredskapen. Men politireforma er ingen «quick fix», sjølv om vedtaket som er gjort i Stortinget, var godt. Det blir fyrst meir politi og betre beredskap der folk bur, viss Justisdepartementet, Politidirektoratet og leiinga i dei nye politidistrikta sørgjer for at reforma reelt sett blir fylgd opp. Det vil krevje handling, og det vil krevje prioritering. Eg er difor spent på implementeringa av reforma, og vil fylgje nøye med på ho i tida framover.

Me treng ein raskare respons og styrkt beredskap. Då snakkar me om alt ifrå den daglege kriseberedskapen til den nasjonale beredskapen mot terror. Me må vere førebudde på at det kan skje fleire store kriser og angrep fleire plassar på ein gong. Lokalt veit me at det er behov for å styrkje øvingsfasilitetane. Dette er bakgrunnen for at Arbeidarpartiet føreslår 3 mill. kr til arbeidet med eit regionalt øvingssenter på Rygge. Òg andre plassar i Noreg bør det vurderast å opprette slike øvingssenter.

Så blir det sagt at arbeidet med beredskapssenter er på skjener. Så er spørsmålet kor langt desse skjenene skal. Det er ikkje avklart når me kan forvente at eit slikt arbeid er klart. Kva inneheld planen? Er det vidare utgreiingar?

Eg meiner det einsidige fokuset på væpning som har vore dette året, ikkje held. Arbeidarpartiet har konkrete forslag: Me vil ha eit beredskapssenter, me vil ha ein nasjonal skalerbar operasjonssentral, me vil ha regionale øvingssenter, me må fylgje opp politireforma skikkeleg, me vil ha ein plan for helikopter med transportmoglegheiter for politiet og ein plan for maritim beredskap. Det trengst no.

Margunn Ebbesen (H) [14:19:21]: Nok en gang har regjeringen levert et meget godt budsjett for justissektoren, som ble enda bedre etter forhandlingene med Kristelig Folkeparti og Venstre.

For regjeringen og Høyre er det viktig å føre en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. Gjennom våre hittil tre framlagte statsbudsjett har vi bidratt til å øke antallet politistillinger, og vi har prioritert sammenhengen i straffesakskjeden.

En av de store utfordringene i samfunnet i dag er vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et stort folkehelseproblem. I tillegg til de store konsekvensene dette har for den enkelte, har det også store samfunnsøkonomiske kostnader. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012 anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 mrd. og 6 mrd. kr årlig. Derfor er jeg glad for at regjeringen og samarbeidspartiene har styrket dette viktige området også gjennom dette statsbudsjettet.

I vår behandlet Stortinget Prop. 112 L for 2014–2015, Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner), fremmet av regjeringen. Gjennom dette vedtaket fikk vi på plass forbedrede regler knyttet til avhør, som bl.a. tok bort dommeren fra avhøret. Det er forventet at med de endringene som er gjort, samt den tydeliggjøringen som er gitt fra både riksadvokat og politidirektør nedover i kjeden om at saker som omhandler vold i nære relasjoner, skal prioriteres, vil det gi en økt tilstrømning av slike saker framover.

Dette kan forventes å gi et økt press både på politi og på Statens barnehus. Derfor foreslås det en samlet styrking på over 80 mill. kr til politiet og Statens barnehus. Styrkingen totalt går både til opprettelse av et nytt barnehus i Øst politidistrikt, til bemanning i Statens barnehus og til politiet, til flere etterforskere, påtalejurister og avhørere som skal bekjempe vold mot barn.

Jeg ønsker også å trekke fram tilskuddsordningen for å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon og støtte ofre for menneskehandel eller vold i nære relasjoner. I forslaget for 2016 er det foreslått en bevilgning på 76 mill. kr til dette formålet.

Så må jeg si at jeg er veldig glad for at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ble enige om å styrke og videreføre voldsofferkontoret. Det er viktig i det totale bildet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:22:16]: Jeg hørte Arbeiderpartiets representanter snakke om beredskap. Da slo det meg at enten er de frekke, eller så mangler de selvinnsikt, eller så skal vi lytte nøye til dem, for hvis det er et parti som er blitt avkledd når det gjelder beredskap og satsing på det, så er det Arbeiderpartiet. De som er i tvil om hva jeg mener, anbefaler jeg å lese 22. juli-kommisjonens innstilling. Det var et klart signal og en gjennomgang og analyse av en mangel på beredskap der ett parti hadde klart hovedansvar – Arbeiderpartiet. At de nå fokuserer på det, synes jeg er positivt, men i etterrettelighetens navn skal man ikke glemme hvem som satt ved roret da norsk politi og norsk beredskap ble totalt avkledd. Det finnes kanskje flere enn meg i denne salen som har lest de to hemmelige rapportene som PST ga ut i etterkant av det. For de av oss som har et hjerte for norsk politi og den jobben de gjør, var det forholdsvis trist lesning, for ambisjonene var til stede, men mulighetene ble begrenset.

Men dette skal være en hyggelig dag, siden det er budsjettvedtak som skal skje. Jeg ønsker å gi honnør til alle som jobber innen justissektoren – folk som jobber i konfliktrådene våre og gjør sitt beste for å finne gode, smarte, lokale løsninger, og folk som bistår i frivillig arbeid med fjellredning. De som kjenner meg, vet at jeg har et lidenskapelig forhold til hovedredningssentralene våre, som gjør en fantastisk jobb når kriser oppstår. Jeg hørte statsråden var inne på at de har satset på en styrking. I så fall utfordrer jeg statsråden til å fortsette med det, for vi har fortsatt ting ugjort der som vi er nødt til å ta videre. Vi har nye redningsledere under utdanning, men fram til de er sertifisert, er de ikke i stand til å gå alene på jobb i hvert fall, slik jeg har forstått systemet. Så der har vi oppgaver som vi fortsatt må fokusere på, for folk som bor langs kysten, og som ferdes langs kysten, vet at når krisen er ute, så vil de få hjelp i dette landet fordi vi har gjennomgående flinke folk. Og vi har et system som andre land misunner oss. Vi har en ledelse der politimesteren i to sentraler går inn og er med, og så rekvirerer de det utstyret som trengs for å løse de aller, aller fleste situasjoner. Det tror jeg er noe vi i utgangspunktet tar for gitt, men den som står i krisen, og som blir berget, vil for alltid være takknemlig.

Igjen, som sagt, det finnes utrolig mange flinke folk her som gjør en jobb, og som vi kanskje ikke gir oppmerksomhet og honnør til daglig. Folk i fengslene våre, folk som jobber med de mest krevende innsatte, folk som tar vare på dem som havner på glattcelle – de har utfordringer, men samtidig ønsker jeg fra denne talerstolen å gi honnør til alle som bidrar og gjør det beste i hverdagen.

Presidenten: Presidenten vil få påpeke at det finnes mer parlamentarisk egnede uttrykk enn ordet «frekk».

Fredrik Bjørnebekk (A) [14:25:26]: Det er et veldokumentert behov for at beredskapsaktørene må trene mer sammen. Gjennom en rekke øvelser og faktiske hendelser er det et godt dokumentert behov for bedre samvirke mellom beredskapsaktørene våre. Gjørv-kommisjonen beskrev i sin rapport «ressursene som ikke fant hverandre», og i ettertid har det kommet en rekke rapporter som peker på svakheter og behovet for å øke evnen til å samhandle og utvikle samvirke i og mellom nødetatene våre.

Flertallspartiene velger å kutte i rammen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, etablering av nasjonalt beredskapssenter i Oslo er skjøvet ut i tid, og det er ingen satsing på regionale øvings- og beredskapssenter. Gjennom forliket mellom flertallspartiene ble det bevilget penger til etablering av et øvings- og beredskapssenter på Rygge i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det var bra, men at pengene har blitt stående ubenyttet i departementet, bekrefter vel at jeg ikke overdriver når jeg peker på at regjeringen ikke anstrenger seg for å få på plass regionale øvingssenter. Det er skuffende å se at det ikke er fulgt opp av regjeringen, og heller ikke er med i forliket mellom flertallspartiene.

Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge 3 mill. kr til Rygge. Rygge benyttes allerede i dag av politiet i Østfold, Politihøgskolen, PST og beredskapstroppen. Ved Rygge er det muligheter få andre områder har. Det er helikopterkapasitet på stedet, og det kan øves på koordinering av ressurser i luften, noe brannene i Froland og Lærdal så tydelig viste nødvendigheten av. Det er gjort mye utredningsarbeid om hva man kan få til på Rygge og på andre regionale øvelses- og beredskapssenter.

Vi ser et stort engasjement ute i de enkelte etatene og i de frivillige redningsorganisasjonene for å få på plass gode øvingsfasiliteter og få øvd sammen. Vi savner imidlertid et tydeligere engasjement og tydeligere signaler fra dem som sitter med ansvaret. Vi savner en tydelig prioritering. Jeg vil peke på at ved Rygge har regjeringen en flott anledning til å få etablert en pilot, en pilot som kan tjene som eksempel for etablering av andre regionale øvelses- og beredskapssenter i landet.

Denne høsten har vi hatt ekstremvær som har satt beredskapen på prøve. Vi har det siste året hatt høy beredskap grunnet terrorfare. Hendelsene i Paris viste oss også hvilke utfordringer og hvilke krav til håndtering alle nødetater utsettes for. Det er en påminnelse om at vi må anstrenge oss og legge forholdene til rette for at vi er best mulig i stand til å håndtere alle typer uønskede hendelser.

Hårek Elvenes (H) [14:28:25]: Denne regjeringen har fått ned soningskøene med 400 ubetingede dommer. En av hovedårsakene til at man har klart det, er at man har fått flere soningsavtaler på plass, bl.a. med Polen, Litauen og Latvia. Det er helt nødvendig når vi vet at 34 pst. av alle innsatte per 5. august 2015 er utlendinger, og 58 pst. i varetekt også er utlendinger.

Derfor ble jeg så til de grader overrasket i debatten i Stortinget 26. november, da representanten Kari Henriksen uttalte at de har et «verdisyn som sier at de som begår kriminalitet på norsk jord, skal sone på norsk jord.» Jeg skrev det på kontoen for kanskje en unøyaktighet og en dårlig parlamentarisk dag, men så blir dette faktisk bekreftet i merknadene til statsbudsjettet, der det skrives:

«regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti står alene om å sende personer som har begått kriminelle handlinger på norsk jord, til andre land for å sone.»

Oppsiktsvekkende! I 2013 ble det uttransportert utenlandske statsborgere til sine hjemland tilsvarende 28 603 soningsdøgn. Det utgjør 78 fengselsplasser. Når man vet at årskostnadene for en fengselsplass er 960 000 kr og ganger det opp mot 78, får man altså 74 mill. kr som dette budsjettet til Arbeiderpartiet er underbudsjettert med, hvis man skal ta Arbeiderpartiet på alvor, og det vet vi av erfaring at man faktisk kanskje bør.

Der regjeringen har jobbet aktivt for å få på plass soningsavtaler med utlandet, ser det ut til at Arbeiderpartiet nå legger seg på en politikk for total opphopning av utlendinger i norske fengsel. Dette krever en avklaring fra Arbeiderpartiet og primært representanten Henriksen.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jorodd Asphjell (A) [14:30:50]: I dag behandler vi altså budsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet for neste år, og i mitt innlegg vil jeg fokusere på beredskapsområdet.

Når vi ser tilbake på hva som skjedde 22. juli 2011, hva vi som nasjon erfarte av de fryktelige hendelsene, og ikke minst hva Gjørv-rapporten anbefalte når det gjelder en styrking av den nasjonale beredskapen, tror jeg det er stor enighet om intensjonene på det området, men her mangler det altså gjennomføringskraft fra statsrådens side.

Det å sette lokal, regional og nasjonal sikkerhet og beredskap på dagsordenen er avgjørende for den tryggheten vi som innbyggere skal ha. Ettersom ministeren nå har fått redusert sine arbeidsoppgaver, håper jeg han får bedre tid og ikke minst vilje og gjennomføringskraft i regjeringen til å gjøre noe på beredskapsfeltet i 2016.

Regjeringen har hatt godt og vel to år – hvileår – på beredskapsområdet, som har gjort at vi ikke har beveget oss nevneverdig på avgjørende områder som nasjonalt beredskapssenter, skalerbar operasjonssentral i Oslo og regionale øvingssenter rundt omkring i landet. Det er viktig at disse områdene nå blir satt på dagsordenen og får sin naturlige plass.

Skal vi stå bedre rustet til å møte et nytt terrorangrep eller andre alvorlige hendelser på norsk jord, må vi ta de store grepene som virkelig styrker landets håndteringsevne ved alvorlige kriser. Det lærte vi bl.a. av 22. juli og Gjørv-kommisjonens rapport. Det er påfallende hvordan justisministerens fokus på beredskap ser ut til å ha blitt redusert til kun et spørsmål om permanent bevæpning av politiet. Regjeringen sier ingenting om det som virkelig har betydning for sikkerhets- og beredskapsevnen til landet vårt.

Vi har ikke mer tid å kaste bort. For Arbeiderpartiet handler dette om å sette alvor bak ordene, og vi prøver å levere på noen av disse områdene i vårt budsjettforslag for 2016. Vi må vite hvor beredskapssenteret skal stå, og vi må vite når det kommer til å bli ferdig. Politiets skarpeste ende må trene mer og bedre på de skarpeste oppdragene. Problemet nå er tiden justisministeren bruker på å bestemme seg.

Arbeiderpartiet har tatt anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen på alvor. Vi setter av 3 mill. kr til Rygge, til å forbedre skytebanekapasiteten samt legge forholdene bedre til rette for at nødetatene kan øve samhandling og samvirke. Behovet for å etablere gode regionale øvingssenter er viktig og nødvendig for å styrke regional sikkerhet og beredskap, men regjeringen leverer heller ikke på dette området.

Arbeiderpartiet er opptatt av å bedre den lokale beredskapen. Det handler ikke bare om å svare på politireformen og alle utfordringene som der løftes opp, men å sørge for at politireformen faktisk fører til at den lokale beredskapen blir bedre og tydeligere. Politireformen er et godt utgangspunkt, men resultatene vil ikke komme av seg selv. Det må bli mer politikraft der folk bor, i de nye politidistriktene og i alle de kommunene som distriktene skal dekke.

Helt avslutningsvis vil jeg også peke på manglende satsing og avklaring med tanke på nasjonal kriseledelse. Her kommer det heller ingenting fra regjeringen og samarbeidspartiene.

Charlotte Spurkeland (H) [14:34:07]: Med denne regjeringens forslag til budsjett for 2016 fortsetter opptrappingen på justisfeltet. Det blir flere politifolk i gatene, og det er nye fengselsplasser som skal bygges ut. Fra neste år settes nærpolitireformen i gang. Dette betyr mer politi ute i felten. Med nye arbeidsmetoder, som å satse mer på etterforskning på stedet, får også politiet smartere måter å jobbe på, og vi som samfunn kan forvente bedre kvalitet på politiets arbeid. 100 mill. kr til modernisering av IKT i politiet i forslaget til budsjett er også en del av dette.

Det har tidligere vært et paradoks at nyutdannede politistudenter ikke har fått seg jobb. Dette gjør regjeringen noe med, og det sier seg selv at det er smart at de, når samfunnet har brukt ressurser på å spesialutdanne folk til en type jobb, faktisk får jobb innenfor dette. Over 1 000 nye stillinger er av denne regjeringen opprettet for å sikre disse en relevant jobb.

Årets budsjett har overskriften arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens tiltakspakke forsøker å bøte på noen av de utfordringene nedgangen i aktiviteten har hatt, særlig for Vestlandet. For justissektorens del kommer dette til uttrykk gjennom økt vedlikehold på fengslene. For Bergen fengsel utgjør dette 25 mill. kr og for Åna fengsel det samme. Kriminalomsorgen vokser med omkring 9 pst., og det gir rom for utbygging av nye fengselsplasser. De fengselsplassene som Norge nå leier fra Nederland, gjør at vi har bedre soningskapasitet. Det er viktig at personer som venter på å få sone sin dom, får gjort det så fort som mulig, sånn at de får gjort opp for seg og kommet videre med livene sine. Plassene i Nederland bidrar til dette.

Budsjettdebatten bør også være tiden for å se litt lenger fram enn bare akkurat neste år, for selv om det er veldig mye bra som ligger på justisfeltet i budsjettet som vi vedtar i dag, er det ting vi kan bli bedre på. Å sørge for at de personene som får sine liv satt på vent i fengsel, enten det er i Norge eller i Nederland, får rehabilitert seg på en enda bedre måte enn i dag, er noe vi alle kan tjene på. Vi må se framover og jobbe for at hver enkelt er best mulig rustet til å bli en del av samfunnet igjen etter sin soning.

Som vararepresentant her ønsker jeg til slutt å takke komiteen for å ha tatt pent imot meg denne høsten. Det er selvsagt en glede da å få avslutte det ved å være med på å vedta et strålende justisbudsjett.

Ulf Leirstein (FrP) [14:36:59]: La meg da også få lov til å returnere takken til foregående taler, som virkelig har bidratt konstruktivt og dyktig i komiteens arbeid med mange tunge saker i høst. Det har vi virkelig satt pris på.

Jeg registrerte at en av mine sambygdinger – i hvert fall en fylkesbygding, for å si det sånn – var oppe på talerstolen og snakket om øvingssenter og om behovet for bl.a. å få på plass et øvingssenter på Rygge, i mitt eget fylke. Nå er det jo slik at i politireformen – som Arbeiderpartiet har vært med på – har vi et punkt i det som Stortinget vedtok, om at vi har gitt dem et oppdrag. Man skal nå se på muligheten for å få øvingssentre i alle de nye politidistriktene. Dette er en reform som formelt sett starter opp nå til året, så dette vil være en del av det arbeidet som justisministeren og vi alle skal følge opp, derfor er det litt pussig at man etterlyser mer handling nå. Vi er jo enige om – et stort, bredt flertall på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet selv – at dette skal vi nå se på muligheter for å få på plass når politireformen rulles ut og skal implementeres.

I likhet med min partikollega Ellingsen ble jeg veldig i stuss da jeg hørte hovedinnlegget til representanten og hovedtalspersonen for Arbeiderpartiet i salen i dag. Man går så til de grader til angrep på denne regjeringen og dette flertallet for angivelig manglende arbeid med beredskap. Jeg skjønner at man ikke kan bruke begrepet frekk, og jeg vet ikke om man kan bruke «frekkhetens nådegave», men det er iallfall det man i så fall har.

Jeg antar de fleste i denne salen har lest Gjørv-kommisjonens rapport, den var vel på over 400 sider. Det er noe av den mest ramsalte kritikken noen regjering er utsatt for når det gjelder manglende beredskap. Da satt Arbeiderpartiet sammen med sine rød-grønne kolleger og styrte dette landet. De hadde også to år på seg etter det, før neste valg, og hva i alle dager leverte man? Hvis dette beredskapssenteret var så viktig, hvorfor i alle dager var det ikke åpnet før valget i 2015? Problemet var jo at da vi overtok regjeringskontorene, var altså ikke dette prosjektet ferdig, det var ikke bare å sette spaden i jorda – tvert imot. Jeg synes man virkelig må gå i seg selv hvis man begynner å beskylde denne regjeringen og flertallspartiene for manglende arbeid på beredskap. Hva i alle dager gjorde man selv før 22. juli 2011 og årene etterpå? Det er helt utrolig at man kan klare å ha dette som hovedfokus i denne debatten i dag.

Jeg etterlyser virkelig hva Arbeiderpartiet legger fram av forslag til bedre beredskap. Hvis de mener at det er dette beredskapssenteret som er alfa og omega, fikk de nå selv legge inn de flere milliardene vi da trenger i dette budsjettet, hvis de mener at dette skulle vært oppe og stå inneværende år. Det har de ikke lagt fram en eneste krone til. Det sier også sitt. Det er greit å være tydelige, men når man ikke har penger, betyr det tydeligvis ikke så mye heller.

Presidenten: Representanten har helt rett i at «frekk» står på listen over uttrykk som ikke er helt parlamentariske.

Anders B. Werp (H) [14:40:24]: Vi behandler et justisbudsjett med en utgiftsside på over 31 mrd. kr. Regjeringspartiene, i samarbeid med samarbeidspartiene, leverer mye i det budsjettet. Vi gjør Norge tryggere, og det tas mange og viktige initiativ.

Så hører vi at Arbeiderpartiet, det største opposisjonspartiet, angriper regjeringen for manglende innsats på beredskapsfeltet. Det er helt feil, vi styrker beredskapsfeltet. Så eksemplifiserer man dette fra Arbeiderpartiets side ved å peke på arbeidet med nasjonalt beredskapssenter. La oss da gå tilbake og se hva Arbeiderpartiet selv gjorde med det samme beredskapssenteret mens de satt i regjering. Jo, de overlot til nåværende statsråd stafettpinnen for et prosjekt med uklar byggetid, med uavklart arealbehov, med uforutsigbare grunnforhold og med støymålinger og støyforhold som ingen kunne si noe om konsekvensene av – ut fra hvor Arbeiderpartiet hadde låst seg til at det skulle ligge. Dette måtte vår regjering rydde opp i. Det har statsråden tatt tak i på en offensiv, aktiv og god måte og redegjør godt for det i dette budsjettet. Dette er opprydding etter de rød-grønne, en jobb de ikke klarte selv.

Jeg har fortsatt ikke fått svar på spørsmålet til Arbeiderpartiet når det gjelder hvorfor de ønsker å øke soningskøene. Det er et viktig spørsmål, det venter jeg fortsatt svar på.

Så er det et annet element, som jeg også vil ha et svar på. Det går til Senterpartiet. I merknadene knyttet til domstolsstruktur fremmer Senterpartiet et forslag om at vi skal stanse alle sammenslåingsprosesser når det gjelder tingretter. Jeg er uenig, men det er et realt forslag. Så ser vi i den samme merknaden, i den samme spalte, at Senterpartiet skriver at når det gjelder Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett, kan vi slå dem sammen og legge det til Kongsberg – men når det gjelder alle andre, skal sammenslåing stoppes. Mitt spørsmål til Senterpartiet er: Er man for eller mot sammenslåing, når man sier motsatte ting i sine egne merknader og forslag?

Lene Vågslid (A) [14:43:26]: Sikkerheit og beredskap handlar om å ta forholdsreglar, om å førebyggje at det oppstår farlege situasjonar. Ein måte å førebyggje på er gjennom å sikre sentrale objekt. Difor har me sikkerheitskontroll bl.a. her på Stortinget.

Og derfor er det eit tankekors at regjeringa ikkje ynskjer å løyve dei 7,5 mill. kronene som trengs for å få på plass dei naudsynte sikkerheitstiltaka i Oslo tingrett. Justis- og beredskapsministeren bør merke seg at både domstolane sjølve, domstolsadministrasjonen og politimeistaren i Oslo har vore krystallklare på at det er nødvendig å få desse sikkerheitstiltaka på plass. Dette er ikkje berre handlingslamming frå justis- og beredskapsministeren, det er å sjå vekk frå klare åtvaringar, og det er eit konkret eksempel på at ein her ikkje tek sikkerheit alvorlig nok.

Men politimeisteren i Oslo kan òg fortelje at politidistriktet må bruke ekstra ressursar på vakthald i samband med straffesaker, ressursar både politimeisteren og Oslos befolkning nok skulle ønskje at ein kunne brukt på å gje innbyggjarane meir politikraft, anten på gata eller til etterforsking.

Det som òg er urovekkjande, er at dei sivile sakene heller ikkje får noko vakthald. Dette kan f.eks. vere barnefordelingssaker eller saker som gjeld vald i nære relasjonar. Me har i mange år satsa på å gje barn auka rettssikkerheit og arbeidd mot vald i nære relasjonar. Me har fått på plass barnehusa og styrkjar dei. Dette har ført til at fleire slike saker går i domstolane, saker der konfliktnivået er høgt, men der sikkerheita rundt sakene er dårleg. Sakene illustrerer òg at tingrettane har mange brukarar – barn, vaksne, vitne, utsette for kriminalitet, tilsette og tiltalte. Dei skal alle kunne kjenne seg trygge når dei kjem til domstolane, og me kan ikkje lenger stole på flaksen og håpe at det framleis skal gå bra.

Den manglande satsinga på sikkerheit i Oslo tingrett er òg eit eksempel på korleis regjeringa stoppar prosessar som er i gang. Tidlegare justisminister Faremo føreslo i budsjettet for 2014 midlar til ein sikkerheitskontroll, men regjeringa stoppa det, på same måte som dei no stoppar arbeidet med skalerbar operasjonssentral, alternative soningsformer som bøteteneste, og dei legg ned gode soningsplassar i mitt heimfylke Telemark, i Kleivgrend i Fyresdal. Dette er gode saker som Arbeidarpartiet gjerne skulle fått fleirtal for å styrkje eller oppretthalde, men som regjeringa stoppar.

22. juli: Ting gjekk feil. Me har lært, og eg trur at 22. juli gav viktig lærdom for alle. Derfor er me utolmodige nå, og det er dei som nå sit med ansvaret, som sit i regjering, som har eit ansvar for å styrkje beredskapsarbeidet. Derfor etterlyser vi svar på: Når kan me forvente at me får eit beredskapssenter på plass?

Hårek Elvenes (H) [14:46:45]: Jeg må si, som en del andre talere har uttrykt i dag, at jeg er en smule overrasket over at Arbeiderpartiet forsøker å gjøre kritikken mot beredskapsarbeidet til sitt paradenummer under denne debatten. Den kritikken faller som en død fugl til jorda. Det var jo fordi den forrige regjeringen ikke kvalitetsjekket og ikke forsto forskjellen på brutto og netto areal som gjorde at kostnadene på Alnabru-alternativet ble underestimert med flere hundre millioner kroner. Det er et faktum.

Justisministeren hadde jo en kavalkade over det som er gjennomført på beredskapssiden. Jeg kan supplere med et par forhold til: Helikoptrene på Rygge og Bardufoss er satt på én times beredskap. Det er opprettet et felles kontraterrorsenter mellom E-tjenesten og PST. Stortinget hadde til behandling i juni 2015 endringer i politiloven, som gjør bistand fra Forsvaret enklere, og påfølgende revidering av bistandsinstruksen. Så kjenner vi alle til det arbeidet som gjøres innenfor radikalisering og voldelig ekstremisme, en handlingsplan på 30 punkter som er finansiert opp med 17 mill. kr. Det ligger 3 mill. kr i statsbudsjettet til tilsvarende arbeid i fengslene.

Så må jeg nesten henge meg på representanten Werp sitt svært gode poeng om Senterpartiets holdning til sentralisering: Man er mot sentralisering, men man er absolutt for en sentralisering i det jeg vil kalle for Lundteigens hjemmeområde – ja, det er jo sågar i selve Lundteigen. Nå ser jeg at representanten Lundteigen er i salen, så det blir jo interessant å høre hvilke vurderinger som ligger til grunn for akkurat den sentraliseringen, for å bruke Senterpartiets forslitte terminologi.

Jenny Klinge (Sp) [14:49:03]: I hovudinnlegget mitt la eg vekt på at Senterpartiet meiner at stadige omstruktureringar og samanslåingar ikkje er fornuftig. Slikt gjev inntrykk av handlekraft fordi endringar jo skjer. Det er lett å vise til at ein har gjort noko, men det er ikkje nødvendigvis dei rette endringane. Når det gjeld 110-sentralane, ligg det også der an til endringar. Vi har døme frå Finnmark, der det skal bli eit eige Finnmark politidistrikt, og der skal 110-sentralen flyttast frå Hammerfest til Troms, og fleire døme finst.

Det som eg har lyst til å nemne i dette innlegget, er at vi med ny teknologi som stadig utviklar seg, må sjå på gode løysingar og alternativ til fysisk samanslåing. Det er ikkje det at eg er imot alle fysiske samanslåingar, men poenget er at det finst gode alternativ som kan gje betre resultat. I Sogn og Fjordane har dei jobba fram eit pilotprosjekt med elektronisk og virtuell samhandling mellom naudetatane som både kan vareta lokalkunnskap og vere meir robust ved større kriser. Senterpartiet meiner at dette pilotprosjektet verkar spennande, og det er eit konstruktivt innspel som må prøvast ut. Det inneber at brannvarslingstenesta, som er kommunane sitt ansvar, skal samlokaliserast med operasjonssentralen for politiet i det nye Vest politidistrikt, der Bergen blir hovudsetet for det nye politidistriktet. Dei vil teste ut nettbasert samlokalisering i Vest politidistrikt for å kome i gang med gjennomføringa av stortingsvedtaket, men der 110-sentralen for Sogn og Fjordane i Florø blir kopla saman virtuelt med 110-sentralen for Hordaland som ligg i Bergen. Oppmodinga frå Senterpartiet til justisministeren i denne samanhengen er å opne for ein slik pilot.

Så til spørsmålet frå Werp om samanslåing av domstolar: Det er faktisk eit kjempegodt poeng. Ein kan godt seie at Senterpartiet går langt når vi seier at her skal det samanslåast, men dersom ein les heile merknaden, ser ein at vi ikkje ønskjer å kome i gang med ei samanslåing. Det vi seier, er at vi meiner at det er eit dårleg forslag med felles leiing, slik som regjeringspartia har gått inn for, og dersom ein først skal gå inn for noko slikt, meiner vi at ein heller bør sjå på ei samlokalisering av desse to domstolane som ligg nær kvarandre i avstand, og som eg har sagt mange gonger før, er ikkje Senterpartiet imot alle typar endringar, men det må vere endringar der det er fornuftig.

Statsråd Anders Anundsen [14:51:44]: Jeg hadde gleden av å være nestleder i Den særskilte komité som behandlet 22. juli-sakene i dette hus, og jeg hadde også gleden av å være leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen da kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet tilsvarende sak. Jeg må innrømme at er det én ting jeg ikke så komme under denne debatten, så er det beredskapsanklagene fra Arbeiderpartiet. Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle dra det så langt, men at det partiet som har fått kritikken i Gjørv-kommisjonen, som har overlatt lange, lange lister i Justis- og beredskapsdepartementet på uløste samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgaver da vi tok over regjering, skulle komme med denne tiraden, det hadde jeg ikke turt hvis jeg satt på den siden av bordet.

Én av de tingene som virkelig overrasket meg da jeg tok over som statsråd, var at det var så liten struktur på oppfølgingsarbeidet etter 22. juli, at det var kommet så kort som det det var ved regjeringsskiftet 16. oktober 2013. Og det har skjedd kvantesprang, våger jeg å påstå, etter regjeringsskiftet. Jeg trenger ikke engang å vise til annet enn den kontrollsaken som var om samfunnssikkerhet og beredskap, gjennomført i dette hus i juni, hvor en virkelig fikk oversikten over en del av det arbeidet som denne regjeringen har gjort på samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg foreslår at representantene fra Arbeiderpartiet leser den dokumentasjonen som kom frem i den kontrollhøringen, så ville de i hvert fall ha kunnskap om hva som er gjort, for det kan de overhodet ikke være i besittelse av med den kritikken som er kommet her.

Men jeg får et lite grann bedre perspektiv over årsaken til at det ikke var skjedd mer etter 22. juli, for når 10 mill. kr til planlegging av nasjonal skalerbar operasjonssentral og 3 mill. kr til Rygge skal være forskjellen på handlekraft og ikke innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, da forstår jeg i hvert fall at fokus har vært helt feil. Jeg synes det er verdt å merke seg at jobben med et nasjonalt beredskapssenter var fullstendig skakk-kjørt da vi tok over. Det var et ikke-realiserbart prosjekt. Nå er det et realiserbart prosjekt. Det har vært gjennomført konseptvalgutredning, kvalitetssikring første steg, og i dette budsjettet ligger altså pengene inne til forprosjektet. Det følger altså det sporet som alle store investeringer gjør, og derfor er det på sporet. Deretter skal det være KS2, og så skal Stortinget fatte sin beslutning. Det går så fort som overhodet mulig, men Stortinget får nå et beslutningsgrunnlag som det går an å forholde seg til. Det ville ikke den forrige regjeringen ha klart å legge til rette for, og derfor synes jeg det er underlig at de på denne måten later som om det her er noe som er utfordrende.

Og så skjønner jeg at det ikke er lett å få med seg alt som skjer på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet for det skjer veldig mye, og det skjer veldig brått, men at representantene Asphjell og Henriksen ikke har fått med seg at vi har lagt frem en stortingsmelding om politiets rolle i nasjonal kriseledelse og om den nasjonale skalerbare operasjonssentralen den 4. desember i år, som ligger til behandling i deres egen komité, synes jeg er underlig.

Lise Christoffersen (A) [14:54:59]: Politireformen er ment å skulle ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på en bedre måte. Den er et godt utgangspunkt, men resultatene kommer ikke av seg selv bare ved å endre administrative grenser. Det er nå snart tre år siden Stortinget behandlet saken om oppfølging av Gjørv-kommisjonen, der en viktig observasjon var: Ressursene fant hverandre ikke. Jeg har lyst til å ta opp tråden fra det jeg sa den gangen.

Kommunal risikoforståelse og beredskap var knapt nevnt, tross den åpenbare koblinga til Gjørv-kommisjonens viktigste konklusjon: Myndighetenes evne til å beskytte menneskene sviktet. Ingen sa noe om viktigheten av kommunal risikoforståelse og beredskap knyttet til spørsmålet: Kunne noe vært annerledes? Det var en stor svakhet, som også blir et hull i vår framtidige beredskap hvis ingen tar det på alvor. Hittil savner jeg faktisk at betydningen av arbeidet i de kommunale beredskapsrådene blir synliggjort. Vi får aldri den beste beredskapen uten en tett samhandling mellom sentral og lokal risikoforståelse og beredskap – ikke bare med lokalt politi, men også med kommunale myndigheter.

Gjørv-kommisjonen hadde bare en knapp halvside om krisehåndtering på lokalt nivå, men der stod det til gjengjeld i klartekst:

«Enhver innenlandshendelse finner sted i én eller flere kommuner. Kommunen har ansvar for viktige lokale beredskapsressurser, og har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet.»

Det er sånn at alle kommuner etter gjeldende lov skal gjennomføre helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysene skal dekke hele risikobildet innenfor kommunenes geografiske område – ikke bare kommunenes eget ansvarsområde. Det handler om beredskap når uventede hendelser skjer, men også i det løpende arbeidet med forebygging. Finner ressursene hverandre der, så finner de hverandre også når det virkelig gjelder enten vi snakker om terror, naturkatastrofer, vold i nære relasjoner osv.

Nå har jeg tenkt å stille statsråden et spørsmål, så det hadde vært veldig fint hvis han kunne høre etter. Spørsmålet kommer her, nemlig, og jeg har bygd opp til det gjennom hele innlegget: Vi får nye politidistrikter. Buskerud-benken har ved to anledninger vært på besøk i Søndre Buskerud for å bli orientert om reformen, og begge ganger stilte jeg spørsmålet: Hvordan skal man ivareta det viktige samarbeidet i de kommunale beredskapsrådene når hvert distrikt nå får mange flere kommuner å forholde seg til? Det var tydelig at dette var noe man ikke hadde tenkt på. Jeg vil derfor benytte anledningen til å spørre statsråden: Hvordan er samarbeidet i de kommunale beredskapsrådene tenkt ivaretatt i de nye sammenslåtte politidistriktene?

Margunn Ebbesen (H) [14:58:17]: Hva var situasjonen da vi overtok regjeringskontorene? Jo, en soningskø i kriminalomsorgen på over 1 200 ubetingede dommer og et vedlikeholdsetterslep i fengslene på flere milliarder kroner. Regjeringen viste fra dag én handlekraft, og nå ser vi resultatene.

Ved å leie fengselskapasitet i Nederland bidrar Høyre og regjeringen i lag med Kristelig Folkeparti til at personer som har livet sitt stående på vent, nå raskere får gjennomført sin soning og startet sitt nye liv etter endt soning.

I tillegg til å leie plasser i Nederland for å ta unna det akutte behovet, bevilges det 213 mill. kr til 181 nye plasser ved fengslene Ullersmo og Eidsberg. Ikke bare bevilges det penger til nye plasser, vi tar også på alvor det store vedlikeholdsetterslepet i fengslene og bevilger 120 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold.

Det er skremmende å lese Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag til statsbudsjett, hvor de rett og slett bare setter en strek over posten om leie av soningsplasser – dette uten at det er på plass ny kapasitet i Norge for lukket soning, og uten å ta hensyn til inngåtte avtaler og de forpliktelsene som dette medfører også i 2016. Betyr dette skjulte kutt andre steder, eller er det ytterligere skatteøkninger det skal finansieres med?

Nå ser jeg en framtid, sa 17-åringen etter å ha vært i systemet med ungdomsstraff. Det er halvannet år siden straffereaksjonen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble vedtatt. Nordlandsforskning har på oppdrag fra Justisdepartementet startet et forskningsprosjekt for å se på resultatene av denne reaksjonsformen. Jeg har stor tro på sånne reaksjonsformer, og er derfor fornøyd med at regjeringen også har styrket bevilgningen til konfliktrådene med 2,5 mill. kr, nettopp for å styrke kapasiteten til håndteringen av denne nye straffereaksjonsformen.

Jeg ønsker også å peke på den gode jobben som alle de frivillige organisasjonene gjør i kriminalomsorgen. Organisasjoner som bl.a. Kirkens Sosialtjeneste, Frelsesarmeen og Foreningen for Fangers Pårørende er viktige supplement til det offentliges arbeid blant innsatte.

Vi har også Nettverk etter soning. Nettverket fungerer på den måten at deltakerne kobles sammen med frivillige – ikke en støttekontakt, ikke en ansatt eller en fagperson, men en frivillig som bruker sine egne erfaringer til å hjelpe andre på rett vei. Innsatte som har vært en del av programmet, forteller at det har vært helt avgjørende for å lykkes med deres retur tilbake til samfunnet.

Også tilskudd til frivillige organisasjoner styrkes gjennom dette statsbudsjettet.

Jorodd Asphjell (A) [15:01:33]: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps landsomfattende kommuneundersøkelse tidligere i år viste at bare halvparten av norske kommuner arbeider tilfredsstillende med samfunnssikkerhet og beredskap. De aller fleste kommuner håndterer små og middels store hendelser på en tilfredsstillende måte. Det er når de virkelig store krisene skjer at det er avgjørende at kommunene har gjort gode risiko- og sårbarhetsanalyser, og at de har en gjennomarbeidet beredskapsplan som de har øvd på.

Vi vet aldri når en uønsket hendelse vil ramme en kommune, eller hvilke påkjenninger kommunen og befolkningen vil utsettes for. Det er derfor avgjørende at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i samarbeid med fylkesmennene blir tilført ressurser slik at de kan utøve sin rolle overfor kommunene på en tilfredsstillende måte. Det er derfor med stor bekymring vi registrerer at regjeringen kutter 10 mill. kr i bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I tillegg til at vi har viktige nødetater som politi, brann og ambulanse, utgjør de frivillige beredskapsorganisasjonene en viktig og nødvendig bærebjelke i den nasjonale beredskapen. Hver for seg utgjør disse en viktig del av vår nasjonale sikkerhet. Enda viktigere er det at disse kompetansemiljøene har felles øvelser og gjennom godt samvirke er best mulig rustet til å løse oppgaver i fellesskap.

Det er helt avgjørende at lokale eller regionale beredskapsråd blir prioritert i det daglige arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene framover. Gjennom felles arbeid i lokale politi- og beredskapsråd vil en kunne utnytte felles kompetanse og erfaring på en enda bedre måte. Her kan en ha en felles strategi for hvordan en i fellesskap kan forebygge eller løse små og store hendelser.

Jeg er glad for at det nye nasjonale nødnettet snart vil være fullt ut utbygd, slik at alle nødetatene og frivillige beredskapsorganisasjoner kan kommunisere på en felles plattform. Jeg vil i den sammenheng understreke viktigheten av at investeringer og drift av nytt nødnett ikke må bli en økonomisk belastning for den frivillige redningstjenesten.

Jeg vil også vise til at det i forslaget til budsjett for 2016 ikke framgår hva som planlegges for den framtidige helikoptertjenesten i politiet. Dagens politihelikoptre er gamle og har gått svært mange timer. De er overmodne for utskifting. Disse helikoptrene brukes i dag til ordinære politioppdrag og løser ikke behovet som politiet har for å transportere politiets innsatsstyrker i en kritisk situasjon, noe som det er stort behov for.

Arbeidet med å få på plass en løsning med helikoptrene, som også kan benyttes til transport av politiet, må snarlig iverksettes. Arbeiderpartiet vil påpeke at hvordan regjeringen vil sikre politiets evne til maritim innsats heller ikke omtales i forslaget til statsbudsjett.

Helt til slutt vil jeg minne om at beredskapstroppen har meldt at de har behov for nye båter, og de har behov for at regjeringen sikrer nødvendig maritim innsatsevne i en krisesituasjon i tiden framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:04:45]: Domstoladministrasjonen og dets styre har arbeidet målbevisst for en radikal sentralisering av tingrettene. Verken styret eller Domstoladministrasjonen kunne ha brukt så mye arbeidskraft på dette uten at det hadde hatt regjeringens støtte. Samtidig har det ikke vært noe krav fra borgerne, innbyggerne eller publikum om å gjøre dette – tvert imot. Det har skapt mye uro i en rekke fora: folkevalgte organer som kommunestyrer, regionråd og fylkesting. Rettssikkerhet, fagmiljø og rekruttering er ikke gode argumenter for sentralisering. Saksbehandlingstida er lav ved en rekke av de små tingrettene. Det er ikke sånn her – som det er i andre saker – at det er forholdet mellom smått og stort. Det er både store og små tingretter som fungerer dårligere. Det er ikke det det går på. Det går i stor grad på ledelse.

Det er mange gode resultater fra små tingretter, med sorenskrivere som setter sin ære i å gjennomføre jobben i det jeg vil kalle en patriotisk ånd. Man går ikke hjem klokka fire – man går hjem når man har gjort jobben. Det er forbilledlig.

Dette kom veldig tydelig fram i Senterpartiets seminar, hvor vi i høst inviterte både ledelsen i Domstoladministrasjonen og sentrale sorenskrivere for å utdype og forklare sitt syn. Jeg er veldig glad for Kristelig Folkepartis arbeid i denne saken – Venstre også, men først Kristelig Folkeparti – som har ført til at Høyre og Fremskrittspartiet har måttet legge til side den store, planlagte sentraliseringa av tingrettene. De har kommet til at dersom man etter en slik prosess, som det heter, som betyr at kommuner og ansatte i domstolen involveres på en god måte, oppnår lokal enighet, har ikke Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti motforestillinger mot en sammenslåing, men en legger altså virkelig gode premisser for det hele. Dette er meget bra.

Når det gjelder Senterpartiet framover, arbeider vi for å gjennomføre det vi foreslår, nemlig å stanse arbeidet med ytterligere sammenslåing av domstolene. Ordet «ytterligere» er ikke tilfeldig valgt. En kan stoppe opp og tenke seg om.

Når det gjelder framtidssituasjonen for Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett, kan jeg komme tilbake til det. Det er riktig at de ligger i mitt valgdistrikt og mitt nærområde. Jeg er veldig stolt av de to tingrettene, og jeg skal utdype nærmere standpunktet om hvordan det skal gjøres på en god måte framover.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) [15:07:53]: Til prosessen som det blei lagt opp til rundt tingrettsstruktur: Eg kan vere einig med Lundteigen i at Kristeleg Folkeparti skal ha ros i saka, men eg trur at Høgre og Framstegspartiet sine eigne lokale representantar òg skal ha ros i denne saka, for dette var det lite einigheit om rundt omkring i landet. Arbeidarpartiet føreslår i innstillinga å seie nei til samanslåingane, unnateke der det eventuelt skulle vere lokal einigheit. Eg har lyst å understreke at me har fått veldig tydelege tilbakemeldingar i komiteen om at det ikkje er einigheit om dette i Hordaland – berre så det er sagt.

Til Kontoret for voldsoffererstatning: Eg er veldig glad for at ein fann dei ti millionane. Eg synest det er synd at ein utset dei for den uroa som blei skapt etter regjeringas budsjettframlegg.

Til barnehus: Det er veldig bra at løyvingane blir styrkte, men eg saknar framleis at ein kan øyremerkje midlane, med dei erfaringane me dessverre har frå det budsjettåret me no legg bak oss.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:09:00]: Siden presidenten ikke likte at jeg sa ordet «frekk» i mitt første innlegg, skal jeg ikke bruke det nå, men derimot si at utgangspunktet mitt er det samme som i mitt første innlegg. Det er ikke noen tvil om hvor jeg står hen sånn sett.

Når det er sagt, registrerer jeg at Arbeiderpartiet er taleføre når man snakker om det som burde skje. Hadde de vært like handlekraftige som de er taleføre, hadde antagelig 22. juli-kommisjonens rapport sett annerledes ut, og den jobben Stortinget gjorde med behandling av den, hadde blitt enklere. Faktum er at Arbeiderpartiet ble totalt avkledd for en hendelse som de politisk sett hadde et klart ansvar for – ikke for hendelsen som sådan, det er det kun gjerningspersonen som står ansvarlig for, men når det gjaldt det systemoperative ansvaret som sviktet, ligger det helt klart hos den regjeringen som satt da, og med den politiske ledelsen som var styrt fra Arbeiderpartiet. Det kan man like eller ikke like, men det er fortsatt et faktum.

Da er det selvfølgelig sånn at ved å snakke om andre ting, og om det de andre ikke gjør, flytter man kanskje fokus bort fra egne svakheter/fortreffeligheter og unngår dermed fokusering på seg selv. Men hvis det er noe denne salen trenger, er det vel at folk tør å stå oppreist og si at der gjorde vi faktisk en for dårlig jobb.

Til noe av den kritikken som har blitt reist her i dag, når det gjelder å utfordre regjeringen på helikopterkapasitet framover, er jeg helt sikker på at statsråden selv kunne ha ønsket å si: Jo, vi har en løsning – kommer til neste år. Men politikk handler også om prioritering. Prioritering er å ta de viktigste tingene først. Det gjør Stortinget daglig, det har Stortinget gjort og det er jobben til Stortinget. Det betyr at når det ikke kommer nå, forutsetter jeg at statsråden tenker over det – blant ulike verktøy og det han har ansvar for å få på plass er helikopter og helikopterkapasitet av det viktige.

Representanten Christoffersen var inne på lokal beredskap. Jeg deler bekymringen, men det er også muligheter her. For jeg tror kommunene er ganske flinke til dette. Kommunene har stor lokal kunnskap. De har som regel flinke folk som jobber, og de har Fylkesmannen til å se seg i kortene. Utfordringene er kanskje å fokusere på mer enn et rent planverk. Grunnen til at jeg sier det akkurat sånn, er at jeg har hatt gleden av å sitte som leder i et kontrollutvalg i en liten kommune i Nordland. Man foretok en forvaltningsrevisjon av hvordan de lokale beredskapsplanene virket. Fylkesmannen var såre fornøyd og syntes det var kjempebra. Problemet var at de som skulle gjøre jobben, ikke visst hvor de skulle hen. Det var altså et stort avvik mellom det man opplevde var de forskjellige utøvernes rolle da krisen oppsto, og planleggingen. Planleggingen var perfekt, og rådmannen var såre fornøyd med Fylkesmannen. Kontrollutvalget var ikke fullt så «happy», for folk visst ikke hvor de skulle hen. Så den lokale kunnskapen og den lokale tilhørigheten er viktig. Løsningene vil ligge lokalt når en krise oppstår, med supplement fra andre nivåer.

Statsråd Anders Anundsen [15:12:07]: Først til Lise Christoffersen og spørsmålet om beredskapsrådene i kommunene: Det er selvfølgelig en svært viktig del av det samarbeidet som skal i gang mellom de nye politidistriktene og kommunene. Der skal det etableres helt nye samarbeids- og dialogmåter for å sikre samarbeidet når det gjelder beredskapsrådet, samarbeidet i politirådene, samarbeid om annen type aktivitet, og hva slags type tjeneste som kommunene kan forvente. Det vil være en del av den gjennomføringen som skal foregå i politidistriktene. Politidirektoratet vil gi retningslinjer på hvordan det skal gjøres i praksis. Det vil bli gjort underveis i gjennomføringen av nærpolitireformen.

Når det gjelder representanten Asphjells utgangspunkt om DSBs undersøkelse av kommunenes evne til å gjennomføre sårbarhets- og risikoanalyser, er det en helt riktig påpekning. Det er en stor utfordring at det bare er halvparten som har gode nok risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er riktignok mye bedre enn det var før, men det er svært langt igjen til vi kan si oss fornøyd. Derfor har det vært viktig for regjeringen å styrke fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det ligger 10 mill. kr ekstra til det arbeidet i budsjettet, og regjeringen har ikke foreslått å kutte i DSB.

Når det gjelder kostnadsfordelingen om nytt nødnett, som representanten Asphjell også var inne på, vil det følge den modellen som Arbeiderpartiet foreslo, med kostnadsfordeling, da prosjektet med nytt nødnett ble vedtatt i dette hus.

Så noen få ord om domstoler og organisering. Representanten Lundteigen la til grunn at Domstoladministrasjonen ikke kunne arbeide med disse prosessene uten at det var politisk aksept for det. Det er naturligvis riktig at det er politisk aksept for at Domstoladministrasjonen skal gjøre jobben sin, nemlig å se på hva slags rammer og fremtidig organisering Domstoladministrasjonen mener er det fornuftige for domstolene. Men det er først når de har lagt frem sine forslag at den politiske behandlingen og oppfølgingen av det begynner.

Jeg har lyst til å si, uten at det er et forsvar for store endringer i domstolstrukturen, at vi er i en situasjon hvor domstolene pålegges ganske sterke og stramme styringskrav, men har veldig liten fleksibilitet innenfor egen organisasjon. Domstolene er altså en uavhengig statsmakt. Det er også noe som man må ha med seg inn i diskusjonen om hvordan domstolene skal gjøre jobben sin, og hvilke rammer de skal gjør den jobben innenfor i de årene som står foran oss.

Til sist har jeg også lyst til å si et par ord om helikopterberedskap. Det er helt riktig, som representanten Ellingsen tok opp, at her er det et stort utviklingspotensial. Vi har gjennomført en rekke tiltak, og vi har satt i gang en rekke prosesser, noe som Stortinget etter hvert vil få seg forelagt. Men det er klart at dette er store og viktige kapasiteter som det tar noe tid å finne dimensjoneringen av for fremtiden.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jorodd Asphjell (A) [15:15:28]: Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen la fram et forslag til beredskapssenter på Alnabru. Nå har det fått en del kritikk fra en del representanter i denne sal. Jeg vil bare sitere hva som sto i statsbudsjettet for 2015 på side 85:

«(…) det synes nå å være klart at det vil være mulig å innpasse gjeldende byggeprogram på Alna (omfatter politihelikoptertjenesten, beredskapstoppen, bombegruppen og krise- og gisselforhandlertjenesten).»

Når statsråden nå i posisjon ser at kritikken om beredskapen kom her og nå, og etter to år ennå ikke kan svare på når beredskapssenteret kommer og hvor det kommer hen, sier det noe om at denne kritikken kanskje er berettiget, og at en ikke skal føle seg hårsår.

Når det gjelder DSB, vil jeg si at iallfall komiteens flertall har sagt at det skal kuttes 10 mill. kr i DSB.

Lise Christoffersen (A) [15:16:44]: Som representant for Buskerud må jeg selvfølgelig benytte anledninga til å kommentere en lokal sak, nemlig nedturen det var at prosjekteringsoppstartsmidler til nytt tinghus i Drammen ikke er på plass i budsjettet for 2016.

Riktignok er det en enstemmig komité som understreker betydninga av at landets domstoler bør ha en tilfredsstillende bygningsmessig standard, men det gjelder tydeligvis ikke for Drammen, dessverre. Flertallet viser til at en er informert om situasjonen, men det stopper der.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet med tilslutning fra Senterpartiet faktisk har tatt på alvor brevet Høyres ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, sendte til justisministeren på vegne av ordførerne i Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Svelvik og Sande. Egentlig kunne de for så vidt bare spurt meg. Allerede da jeg ble ordfører i Drammen i forrige århundre, regnet det gjennom taket. Saksbehandlerne måtte flytte bunkene etter værmeldinga så det ikke skulle være gjennomvåte dokumenter når de kom på jobb dagen etter.

Jeg går ut fra at hele komiteen er kjent med at lokalene er svært gamle og lite egnet til å huse en tingrett. Da forundrer det meg litt når flertallet kanskje egentlig innfører en ny budsjettpraksis. Jeg har aldri opplevd noe liknende mens jeg har vært på Stortinget.

En sier at en ber regjeringa vurdere prosjekteringsmidler til nytt tinghus i Drammen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Jeg er vant med at revidert budsjett er korrigeringer og justeringer for ting en ikke helt har hatt kontroll på, ikke stedet for å sette i gang nye tiltak. Jeg synes også det er litt merkelig hvis regjering og stortingsflertall nå i desember 2015 vet at de ikke har penger til oppstartsprosjektmidler i Drammen i mai 2016, men samtidig sier: Men i mai 2016, da er vi helt sikre på at vi har penger å sette inn i revidert budsjett.

Er det reelt at det kommer i revidert budsjett, eller er det et forsøk på en unnamanøver i en litt vanskelig situasjon nå, fordi en har en utålmodig Høyre-ordfører i Drammen? Jeg vet ikke.

Hvis det er reelt, skjønner jeg ikke hvorfor en ikke bare kunne lagt inn de pengene her og nå. Det spørsmålet lar jeg henge litt i lufta, og så er jeg veldig spent på om jeg får noe svar på det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:19:51]: Som statsråden sa, skal sjølsagt Domstoladministrasjonen gjøre jobben sin. Det spesielle i denne saken er at Domstoladministrasjonen og dets styre over lang tid har brukt mye tid og mange krefter på struktur og på sentralisering av strukturer. Det har skapt mye uro. Det følger opp det som er så toneangivende ifra ikke bare denne regjering, men også tidligere, om å ha oppmerksomheten på struktur istedenfor å ha oppmerksomheten på organisasjon, kultur og ledelse.

Det er så mye å lære av små tingretter. De er veldig effektive, de er billige, og en har høy kvalitet. Hvorfor går det ikke an å prøve å mangfoldiggjøre den kulturen, også over i de større tingrettene og over til de mindre tingrettene som ikke da i tilstrekkelig grad fungerer sånn? For det er også eksempler på det. Det er der den store utfordringa ligger.

Så til forholdet Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Det er riktig at jeg er godt kjent i området Kongsberg, Numedal, Sigdal, Modum og Øvre Eiker – kjenner avstander, kjenner kultur. En er nødt til å se framover. En er nødt til å se tingrett og jordskifterett – se en helhet.

Representanten Werp er også lokalkjent, ikke minst som Øvre Eikers tidligere Høyre-ordfører. Da er det interessant at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i komiteen med Werp som medlem sier:

«(…) det kan foreligge gode grunner for sammenslåing av (…) Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett med videreføring av kontorsteder både i Hokksund og på Kongsberg.»

Jeg er enig i at det er grunner for sammenslåing på grunn av avstand, størrelse på tingrettene og i stor grad felles arbeidslivsområde. Når Høyre valgte sammenslåing, så ikke Senterpartiet gode grunner til å gå imot enhver tingrettsendring, for enhver endring må vurderes konkret. Det vi så som vår oppgave å se på, var å påpeke det ulogiske i at en ikke skulle ha felles kontorsted. Når en ikke skal ha felles kontorsted når tingrettene ligger så nære hverandre, når hele poenget med sentraliseringa er å få felles kontorsted med større miljøer, velger vi å påpeke det.

For Senterpartiet er det sjølsagt at vi skal ha en stedlig ledelse på statlige institusjoner, også domstolene – én domstol, ett kontorsted, én stedlig ledelse. Problemer med rekruttering og kvalitet på domstolen oppstår når det skapes tvil om framtida til domstolen. Derfor er det viktig nå at tvilen tas vekk, sånn at domstolene kan arbeide i fred og dyrke den gode kulturen som vi har mange eksempler på ved de små tingrettene.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders B. Werp (H) [15:23:06]: Både representanten Christoffersen og representanten Asphjell tar opp det lokale beredskapsarbeidet og fylkesmennenes og kommunenes viktige rolle der. Det er jeg helt enig i at er helt avgjørende i fortsettelsen. Så påpekes det en inndekning fra flertallets side som problematisk, og da returnerer jeg det spørsmålet til representantene: Hvorfor har dere da selv kuttet 23 mill. kr i Fylkesmannens budsjetter? Videre spør representanten Christoffersen hvorfor man ikke bare kan bevilge penger til sluttføring av et forprosjekt i Drammen tingrett. Vi kan ikke bruke penger vi ikke har. Vi kan ikke gjøre slik som Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjett, og bruke 4,75 mrd. kr som ikke har inndekning. Det kan i hvert fall ikke vi fra flertallet gjøre. Og til Senterpartiet som konstaterer at man er mot sammenslåing av tingretter overalt, men ikke i Kongsberg, Eiker, Sigdal og Modum tingretter.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) [15:24:21]: Jeg konstaterer at jeg ikke har fått svar på mitt spørsmål til Arbeiderpartiet om Arbeiderpartiet står ved at de som begår kriminalitet på norsk jord, skal sone i Norge. Hvis svaret er ja, er budsjettet til Arbeiderpartiet underbudsjettert med minst 74 mill. kr. Hvis svaret er ja, har åndsnærværelsen i Arbeiderpartiet vært svak på dette punktet.

Statsråd Anders Anundsen [15:25:02]: Det å sitere er ikke så veldig vanskelig, men det å sitere riktig kan noen ganger være krevende, for når man trekker ut en liten del av omtalen rundt Alna, får man rett og slett et feil inntrykk. Som representanten Asphjell burde vite, har både KVU-en og KS1-en, som da er kvalitetssikringsrundene på gjennomgangen av det nasjonale beredskapssenteret, vist at Alna er klart dårligst. Det er et helt annet konsept enn det som kan være på Grønmo eller i Ski. Det er mye dårligere, det er mindre sikkerhet, og det er vesentlig dyrere, og det er både i KVU-en og i KS1-en sagt at det er et klart uaktuelt alternativ. Jeg synes det er litt spesielt at man lager et inntrykk av at det ville vært mulig å plassere et beredskapssenter à la det vi snakker om på f.eks. Grønmo, på Alna, for det ville rett og slett ikke vært mulig. Det var for dårlig planlagt. Jeg kan heller ikke skjønne at Arbeiderpartiet helt seriøst mener at man skulle plassert et beredskapssenter på Alna, som de vet ville blitt dårligere, som de vet ville blitt dyrere, og som de vet risikoen ville vært langt høyere med enn med de alternative konseptene. Jeg venter sikkert for mye, men hvis jeg hadde hatt ansvaret for et prosjekt som var så dårlig lansert og gjennomført som det nasjonale beredskapssenteret på Alna var, ville jeg vært takknemlig for at det var noen som tok grep, satte seg ned og gjorde den jobben grundig, slik at vi faktisk kan få realisert et skikkelig nasjonalt beredskapssenter. Det hadde vi ikke fått gjort med de planene som den forrige regjeringen hadde lagt til grunn.

Når det gjelder Lise Christoffersen og Drammen tinghus, fortalte hun at da hun var ordfører – jeg tror hun sa i forrige århundre, men det var også i forrige årtusen – regnet det gjennom taket. Da kunne det vært fristende for en sittende statsråd å si at kanskje man burde gjort noe da med de regjeringene som var da og har vært i etterkant. Jeg har bedt Domstoladministrasjonen gjennomføre en helhetlig vurdering av hvilke bygg de ønsker å prioritere fremover, for i domstolene i Norge er det mange bygg som trenger både vedlikehold og nybygg, og det er viktig at vi da har en realistisk prioritering av den bygningsmassen, slik at det ikke blir satt i gang prosjekter som man ikke klarer å gjennomføre. Målet er jo at man skal klare å få resultater til slutt, og da må utgangspunktet også være realistisk, uten at det er et svar på spørsmålet om hva vi kommer tilbake til i revidert budsjett, for vi kommer tilbake til det i revidert budsjett i samsvar med det som er Stortingets merknad på det området.

Jeg har lyst til bare å kommentere Lundteigens innlegg kort. «Det er så mye å lære av små tingretter», sier Lundteigen. Ja, det er kanskje det, men det er mye å lære på godt og vondt. De små tingrettene er mer sårbare, det er en kompetanseutfordring, og det er veldig små fagmiljøer. Vi har tingretter hvor det er to og tre dømmende årsverk, og det sier seg selv at disse skal kunne håndtere alle saker – det skaper noen reelle begrensninger. På den annen side er det fordeler med kortere reisetid til arbeidsplassen, men vi må få dette faglige grunnlaget for den skikkelige debatten, og det er det Domstoladministrasjonen utarbeider.

Kari Henriksen (A) [15:28:22]: Justisministeren sa at 22. juli var en alvorlig sak. Ja, det er vi i Arbeiderpartiet helt enig med justisministeren i. Er det noen som vet hvor alvorlig det var, er det Arbeiderpartiet og Justisdepartementet.

Vi tok ansvar. Vi er ydmyke når det gjelder det at ting ikke fungerte. Det sto ikke godt nok til, og det tar vi erkjennelsen av. Dette alvorlige bakteppet innebærer et stort ansvar for oss politikere, og vi har ikke råd til å vente med de beredskapstiltakene vi vet det er behov for.

Justis- og beredskapsministeren peker på flere politifolk som et resultat av en beredskapssatsing. Arbeiderpartiet er veldig glad for flere politifolk, og vi mener de gjør en god jobb, men flere politifolk er et konkret resultat av forrige regjerings økte opptak til Politihøgskolen. Det er enkel logikk – flere studieplasser, flere politifolk. Alene er likevel ikke dette nok, og det er heller ikke et situasjonssenter i POD.

Vi i Arbeiderpartiet har i denne debatten gitt uttrykk for vår utålmodighet. Det er ikke nok med en plan for beredskapssenter, når planen ikke sier noe om når vi kan forvente tomtevalg eller et tidspunkt for ferdigstillelse. Når det gjelder Anundsens plan, som etter sigende skal gå på skinner, vil jeg spørre konkret: Er det en tidsangivelse for når vi kan forvente at et beredskapssenter skal stå ferdig?

«Vi har lagt fram romslige budsjetter for beredskap», sier Leirstein. Det er ikke penger til nasjonal skalerbar operasjonssentral, ikke til helikopterberedskap, ikke til maritim beredskap – og det ser ikke ut til at vi skal få noe beredskapssenter i denne perioden – og ikke penger til sikkerhetstiltak i Oslo tingrett.

Politimesteren i Oslo sa i fjor til ABC Nyheter at politiet ikke var rustet for kriser. Hva har endret seg siden i fjor? Statsråden sier det ikke er behov for en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Det er vi i Arbeiderpartiet så langt uenige med statsråden i, i hvert fall inntil vi har fått på plass hvordan statsråden vil løse nasjonale kriser på en annen måte.

I denne sammenhengen vil jeg gjenta mitt spørsmål til statsråden, siden han ikke svarte på det i replikkordskiftet: Hvem har det operative ansvaret dersom det i dag skulle oppstå flere alvorlige hendelser i samme politidistrikt?

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [15:31:35]: Jeg har bare en kort kommentar til representanten Werp. Vi får ikke penger til nytt tinghus i Drammen fordi en ikke kan bevilge penger en ikke har, men en vet nå at en har dem neste år, og det er jo neste års budsjett vi nå behandler. Jeg tror vi lærte på skolen en gang at den typen resonnement kalles for en tautologi. Det er – på en måte – et sånt resonnement som biter seg selv i halen og mangler empirisk innhold.

Når det gjelder statsråd Anundsen og hvorfor vi ikke gjorde noe da det regnet gjennom taket i forrige årtusen: Jo, vi gjorde det, for da bygde vi nytt politihus, som også var en del av hele det falleferdige komplekset som står der i dag, men som nå rommer tingretten. Da bidro til og med Drammen kommune med 40 mill. kr i forskuttering av midler for å få dette på plass, og vi greide til og med å tigge 3 mill. kr i bidrag fra lokalt næringsliv.

Så jeg ber så innstendig jeg kan: Finn i hvert fall 6 mill. kr i revidert budsjett for 2016.

Statsråd Anders Anundsen [15:32:50]: Representanten Henriksen sier at det sto ikke bra nok til den 22. juli 2011, og det har hun helt rett i. Gjørv-kommisjonen har pekt på det, en rekke andre viktige evalueringsrapporter har pekt på det samme. Den særskilte komité har pekt på det, kontroll- og konstitusjonskomiteen har pekt på det. Det er en erkjennelse som er positiv, selv om den kom etter en alvorlig hendelse.

Nå sier representanten at de ikke har tid til å vente – men de satt altså i regjering i ytterligere to år etter den alvorlige hendelsen. Det jeg sa i mitt forrige innlegg, var at jeg var overrasket over hvor lite man hadde fått gjort på de to årene – kanskje fordi en ventet på Gjørv-kommisjonens rapport. Kanskje gjorde det at en ikke kom i gang med en del av de tiltakene som en uansett måtte komme i gang med.

Situasjonen er nå annerledes. Jeg tillater meg igjen å oppfordre representantene fra Arbeiderpartiet til å se på kontrollsaken om samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet fra juni i år. Der er det lagt inn en rekke oversikter over hvilken innsats som er gjort siden regjeringsskiftet. Jeg synes det rett og slett er litt ubehagelig når man forsøker å dra samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ned til å dreie seg om to ting. Nå har det kommet et par ting etterpå, 3 mill. kr til beredskapssenter i Østfold og et nasjonalt beredskapssenter, som vi faktisk har bra kontroll på, i motsetning til den forrige regjeringen. Vi har et realiserbart prosjekt som nå skal inn i forprosjektet sitt i 2016, og da vil det bli klart hva slags kostnadsrammer en legger opp til i KS2, hva slags beslutningsgrunnlag som etter hvert vil bli tydelig, og hvor lang tid det vil ta. Det vil ikke ta vesentlig lengre tid enn det som var utgangspunktet med Alna.

Representanten sier også at vi ikke har gjort noe når det gjelder helikopterberedskap. Vi har forbedret helikopterberedskapen dramatisk.Vi har halvert responstiden, eller klartiden, for Forsvarets støttehelikopter til politiet fra to til én time. Det er en enorm forbedring. Den maritime beredskapen er det gjort mye med, og det handler om mer enn båter til beredskapstroppen.

Jeg synes man banaliserer arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på en måte som ikke er dette huset verdig, og jeg håper at en benytter anledningen til å sette seg bedre inn i hva som faktisk er gjort på dette området, i forhold til det behovet som er. Jeg sier ikke at vi er ferdig med alt – heldigvis er vi ikke det. Det er fortsatt arbeid som må gjøres. Men jeg synes det er viktig at en får denne debatten også på rett spor, ikke bare det faktiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Når det gjelder spørsmålet fra Henriksen om hvem som har det operative ansvaret ved flere alvorlige hendelser i samme politidistrikt, er jo ikke det noe spørsmål – det er selvfølgelig det politidistriktet som disse hendelsene skjer i. Spørsmålet er hva man skal gjøre i situasjoner hvor det er flere alvorlige hendelser i ulike politidistrikt. Det er det tre svar på, egentlig. Det ene er robustheten i operasjonssentralene, at etter nærpolitireformen vil det være seks operatører på hver operasjonssentral. Det andre er at vi har nabohjelp på plass. Det tredje er at vi har Politidirektoratet, som avgjør hvem som skal ta ansvar, hvis det er flere hendelser i ulike politidistrikt. Så alt dette er på plass.

Presidenten: Representanten Margunn Ebbesen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Margunn Ebbesen (H) [15:36:17]: Representanten Henriksen sier at de startet jobben med politistillinger. Ja, de startet jobben, men de klarte ikke å avslutte den heller. I årene før vi overtok, gikk det kull ut av skolen som ikke fikk jobb. Vi har sørget for at utdannede politifolk nå får jobb å gå til.

Så registrerer jeg at verken jeg eller representanten Elvenes får svar på spørsmålene om hvordan Arbeiderpartiet skal finansiere det at de ikke tar inn over seg konsekvensene av leieavtalen med Nederland. Hva mener Arbeiderpartiet med soningsoverføringer? Skal man slutte med soningsoverføringer?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett. – Det anses vedtatt.