Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [10:06:40]: (komiteens leder): Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere Anniken Hauglie med jobb som ny arbeids- og sosialminister. Jeg ønsker henne velkommen til Stortinget – rett til en budsjettdebatt der regjeringen fremmer et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Timingen er utfordrende for en ny statsråd, og jeg tror derfor dagen i dag blir nyttig.

Norge er et veldig godt land å bo i. 95 pst. er i jobb, og jobben med å skape nye arbeidsplasser er svært viktig for denne regjeringen. Vi har en økende ledighet, vi kan passere 5 pst. i 2016. Det er utfordrende. Derfor fremmer regjeringen en rekke tiltak.

Jeg har de siste ukene og månedene vært på en rekke Nav-kontor. Der forteller de meg om statistikkene, at det er mange som er meldt ledige, og de er meldt inn som permitterte, men de aller fleste – som en god nyhet – er tilbake i jobb før det har gått tre måneder, altså under 100 dager ledighet for halvparten av dem som blir ledige. Det vitner om et arbeidsliv og bedrifter som absorberer arbeidskraft. Det vitner om at man er i en omstilling. For meg er det også interessant å se at todelingen vi har snakket om i mange år, nå har snudd. Det er fortsatt en todeling, men nå er det på Vestlandet, på Sørlandet og i kystfylkene at ledigheten er stor og økende, mens det i innlandet, i andre fylker og i Nord-Norge er redusert ledighet.

Bakteppet er at det kom desto gledeligere nyheter forrige uke. Statoil kom med etterlengtet utdeling av kontrakter på 24 mrd. kr til norske bedrifter. Regjeringen la fram en del av den maritime strategien. Da jeg var på møte hos Haugesund Rederiforening forrige uke, fikk jeg mulighet til å være vitne til at elleve skip ble flagget hjem, seks fra Arriva i Vindafjord og fem fra Hagland i Haugesund. Alle forpliktet seg til å øke antallet lærlinger om bord på skipene.

Fra 1. januar får vi full effekt av en rekke annet som ikke bare har med budsjett å gjøre, nemlig en ny arbeidsmiljølov som denne regjeringen har fått flertall for i Stortinget. Vi har en hel haug av nye Nav-tiltak som starter 1. januar. Det har vi fått til gjennom godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Det gjør det mer sømløst, mindre byråkratisk og lettere å dra nytte av forskjellige typer tiltak etter hvert som behovene forandres mens man er på tiltak.

Denne regjeringen har en stor satsing på vei, tog og samferdselspolitikk. Det genererer mange arbeidsplasser, ikke bare i nye veiselskaper, men også for folk som bygger, prosjekterer og planlegger.

For å få til omstillingen og skape nye arbeidsplasser er utdanning og forskning utrolig viktig. Det vil ikke ha de umiddelbare effektene for norsk næringsliv, men det vil ha effekter som hjelper oss både i det grønne skiftet og i den omstillingen Norge trenger og står overfor.

Det som umiddelbart har en effekt, er det regjeringen gjør for å redusere bedriftsbeskatningen, og som gjør at bedriftene får mindre skatt i 2016 enn i 2015. Det blir også en ørliten nedgang i formuesskatten.

Vi er i gang med det grønne skiftet. Samtidig vil denne komiteen, nåværende statsråd og Stortinget som helhet i 2016 få en kjempeutfordring når tusenvis av nye flyktninger faktisk kommer til å bli i Norge og ikke blir sendt ut. De skal lære seg norsk, de skal inn i et introduksjonsprogram, og de skal inn i jobb. Jeg tror attføringsbedriftene vil være en viktig samarbeidspartner for å få dette til. Man skal integreres i arbeidslivet.

Jobben med å skape nye arbeidsplasser er det viktigste denne regjeringen driver med for tiden. Derfor fremmer vi et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Vi har en god permitteringsordning, vi har styrket bedriftsintern opplæring, vi har styrket Nav, og vi får en stor sysselsettingseffekt av flyktningstrømmen som nå er kommet til Norge.

Jeg er fornøyd med budsjettet og ser fram til debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [10:11:57]: I dag diskuterer vi budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet. I innstillingen uttrykker flertallspartiene til stadighet både glede over og fornøydhet med budsjettet.

Mitt spørsmål til representanten Kambe er: På en skala fra én til ti, hvor fornøyd er han med kuttet på 2 mrd. kr til de arbeidsledige?

Arve Kambe (H) [10:12:25]: Det er ikke et kutt i årets budsjett på 2 mrd. kr til de arbeidsledige. Faktum er at i 2016 har midlene til dagpenger steget med flere milliarder kroner.

Vi jobber for å redusere effekten av arbeidsledighet. Derfor styrker vi Nav, og derfor vedtar vi nye lover og øker antall tiltaksplasser. Vi har sagt at vi synes det er viktig å prioritere dem som er inne i dagpengeordningen. I fjor reduserte vi derfor feriepengeordningen, nettopp fordi vi skal bruke dagpenger til dem som er ledige, ikke til dem som har fått seg en jobb og fått midler via dagpenger året etterpå. Vi prioriterer dem som har utfordringer i dag, ikke dem med utfordringer som er ferdig løst.

For oss er det slik at vi også har en innstramming nå: Sier en opp stillingen sin i dag, synes vi det er greit at en, i dagens arbeidsmarked, må vente noe lenger før en får dagpenger hvis en selv har tatt valget, men hvis en blir tvunget til det, eller det er dårlig stemning i bedriften, vil en fortsatt få beholde dem.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:13:42]: Det som kjennetegnet innlegget til komitélederen, var at det ikke var noen analyse bak den skremmende utviklinga med økende arbeidsledighet. For at vi skal sette inn de nødvendige tiltak, må det jo være en analyse av årsak og virkning og en helhet, og det manglet i komitélederens innledning. Det som komitélederen så vidt kom inn på, var nye arbeidsplasser. Der er sjølsagt Senterpartiet helt enig.

Vi hadde forslag her i denne uka om investeringer knyttet til fornybare naturressurser. I den sammenheng kom også representanten Kambe inn på begrepet «grønt skifte». Siden representanten brukte det ordet, vil jeg nå gjerne ha en definisjon fra Høyre på hva som menes med grønt skift helt konkret, sånn at det ikke bare blir et honnørord uten innhold, slik som vi har erfart hittil.

Arve Kambe (H) [10:14:42]: Makrobildet på ledigheten bør også representanten Lundteigen kjenne til. Det er en del av det vesentlige i budsjettdokumentene fra regjeringen. Det er dollarkursen, det er oljeprisen, det er store svingninger i verdensbildet. Det slår inn for fullt i norsk økonomi, i olje- og gassindustrien osv. Det får store økonomiske og direkte konsekvenser i Norge. Det er bakteppet for at regjeringen fremmer et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling – for å gjøre det vi kan for å motvirke det og for å hjelpe dem som kommer ut i ledighet.

Det grønne skiftet er enkelt, f.eks. det å styrke den maritime næringen, skipsfart, få varer fra vei til sjø. Det er f.eks. regjeringens store satsing på klimateknologifondet, som i 2016 og 2017 sannsynligvis får en god byggestart med over 1,5 mrd. kr i statlig støtte, via Enova, til Norsk Hydro på Karmøy. Det kommer til å være et godt eksempel på at man får nye industriarbeidsplasser som både utvikler miljøvennlig teknologi, og som kan være premissgivende for norsk industri i mange tiår framover.

Karin Andersen (SV) [10:16:00]: Denne regjeringen har utmerket seg ved å være ualminnelig raus overfor mennesker som har store formuer og høye inntekter. Men i den andre enden av skalaen, hvis man er så uheldig å være ufør og ikke kan jobbe, og i tillegg har ansvar for barn, har regjeringen nå hilst god jul og godt nytt år til disse barnefamiliene med et kraftig kutt i barnetillegget. De som har de laveste uføreytelsene, kan nå altså miste mange, mange tusen kroner i året. Det er et veldig målrettet tiltak for å ramme mennesker som er syke, ikke kan jobbe og i tillegg har barn – der barnefattigdommen ikke bare vil øke i omfang, men også øke i måten den virker på. Kan representanten forklare hvordan dette kan være rettferdig eller en del av arbeidslinja?

Arve Kambe (H) [10:17:07]: Etter åtte rød-grønne år økte antall fattige barn i Norge, under Karin Andersens vakt. Det har denne regjeringen gjort noe med. Roten til fattigdom er å være utenfor arbeidslivet. Det er å være utenfor norsk språk. Det er hovedindikatorene på det.

Til det at vi reduserer barnetillegget: Det er altså slik at blant dem vi reduserer det til 95 pst. av andelen for, kunne det for noen i sum bli mer penger i offentlige overføringer enn det ville blitt med å være i jobb. Det er et brudd med den arbeidslinjen vi ellers satser på.

Når det er sagt: Hvis en har barn – de aller fleste i Norge i dag har barna sine i barnehage – vil alle som er uføretrygdet, alle som har lav lønn, nå få en mye lavere barnehageregning enn de hadde under de rød-grønne. Dette styrker vi også i dette budsjettet: Gratis kjernetid blir utvidet til også å gjelde treåringer, og det oppveier mer enn nok for kuttet i barnetillegget. Det bidrar også til at en kan få jobb og utdanning at noen passer på barna mens en selv er på jobb eller under utdanning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dag Terje Andersen (A) [10:18:32]: Det blir denne gangen en ganske spesiell budsjettdebatt, i og med at vi i går fikk høre at vi skulle få besøk av en ny statsråd. Jeg starter med å gratulere Hauglie med utnevnelsen og ønsker velkommen til Stortinget. Jeg vil også invitere til bredt politisk samarbeid på en del av de saksområdene som statsråden nå har fått ansvar for. På områder som vår viktigste velferdsinstitusjon, Nav – hvordan den fungerer, hvordan virkemidlene fungerer, og hvordan den teknisk fungerer med tanke på IKT-utstyr, for den saks skyld – og pensjon, der det er store oppgaver framover knyttet til offentlig tjenestepensjon, men også til privat tjenestepensjon og forholdet mellom offentlig og privat tjenestepensjon, blir det å lage brede politiske løsninger viktig.

Når det gjelder begge disse områdene, er det en ting jeg vil starte med å si: Statsråden bør gjenskape samarbeidet med partene i arbeidslivet. Noen har tatt til orde for å vingeklippe LO, men det de har kommet i skade for, er å ødelegge samarbeidet med Unio, med YS, med NHO, med Spekter og med KS på arbeidstakersida med å søke en konfronterende linje. Arbeidstidsutvalget og oppfølginga av det – den legges snart fram og skal følges opp – blir en gyllen mulighet til å gjenskape det samarbeidet.

Arbeidsledigheten, som er vår tids store sak, er et annet eksempel der det å bruke kunnskapen til partene i arbeidslivet er utrolig viktig. Da statsrådens forgjenger overtok, overtok han Europas laveste arbeidsledighet. Nå har vi høyere arbeidsledighet enn på 20 år – 127 000 – og den øker, mens den i andre land, som Tyskland og USA, nå faktisk er i ferd med å komme under vår arbeidsledighet. Tyskland har allerede gjort det, og et land som Sverige gjør det, med målrettet satsing som gradvis presser ledigheten nedover. Det er mye å hente fra samarbeid med partene. Det så vi i solidaritetsalternativet på 1990-tallet, der partene i arbeidslivet virkelig tok et ansvar sammen med myndighetene for å sette full sysselsetting først, og presset ledigheten ned. Og vi så det under finanskrisa i 2008 og 2009, der vi jobbet tett sammen med næringslivet over hele landet – arbeidsgivere og arbeidstakere fant virkemidler som de visste kom til å virke i deres bedrifter – og på den måten klarte å komme gjennom finanskrisa med Europas laveste ledighet. Det var mye takket være godt samarbeid mellom partene. Partene har allerede startet godt. I årets oppgjør gjennomførte de et veldig ansvarlig lønnsoppgjør. Men nå må også regjeringa begynne å ta den situasjonen på alvor.

Det ble lagt fram en tiltakspakke i forbindelse med statsbudsjettet, men den er blitt kuttet betydelig i Stortinget. Det har vært mye diskusjon her om hva som egentlig er igjen av tiltakspakken. Vi reagerer når det f.eks. i stedet for gode tiltak som gir sysselsetting, blir satt av penger til svømmeundervisning i barnehage, partistøtte, på 10 mill. kr, dyrepoliti i Rogaland og musikklinja på Steinerskolen. Det er ikke midlertidige tiltak for å øke sysselsettinga. Det er gode formål, ja, men ikke noen tiltakspakke. Vårt alternativ er å satse mye kraftigere på bioøkonomi, på skogbruk, på trebasert innovasjon, på reiseliv, på miljøteknologi – 633 mill. kr legger vi inn i næringspolitikken. I tillegg satser vi på bredbånd, 700 mill. kr til kollektivtrafikk i byene, økt satsing på jernbane, elektrifisering av ferger osv. Det er målrettede tiltak som understreker vår bevissthet om at den aller viktigste arbeidsmarkedspolitikken er en god næringspolitikk.

Det hjelper også med økt satsing på kunnskap, 3 000 flere studieplasser, 1 000 fagskoleplasser og mer tilskudd til lærlinger.

Så har vi også på vårt område lagt opp til en helhetlig satsing mot ledigheten i det budsjettet som diskuteres i dag. Vi foreslår 1 000 flere tiltaksplasser og 1 000 flere tiltaksplasser for dem med spesielle behov i tillegg til det. Ikke minst foreslår vi, i tråd med det vi er bedt om av det næringslivet som er berørt av lavkonjunkturen på grunn av oljeprisen, å styrke permitteringsregelverket, sånn som vi tidligere har gjort motkonjunkturtiltak, med 52 uker permitteringstid, 40 pst. som grunnlag for å motta dagpenger under permittering og fem dagers lønnsplikt for arbeidsgiverne. I tillegg foreslår vi i forslaget nå å styrke den bedriftsinterne opplæringa, sånn at den kan brukes som konjunkturvirkemiddel.

Så vil jeg understreke at vi foreslår mer penger til varig tilrettelagt arbeid. Jeg vil gi statsråden et godt tips hvis hun har lyst til å bli i godt humør en dag: Besøk en vernet bedrift! Se den gleden, den skapergleden og den yrkesgleden som man opplever i en vernet bedrift, og hvor mye det betyr for dem som har de altfor få plassene vi har til disposisjon! Det må ikke bli kommunalt, for da ligger ikke forpliktelsen der på samme måte. Og ikke minst: Da er det ikke lenger et arbeidsmarkedstiltak. Det er så utrolig viktig for de menneskene vi her snakker om. Vi kommer til å stemme mot III punkt 2, fordi vi heller ikke vil at statsråden skal kunne ta pengene fra det området og føre over til andre.

Sosial dumping er et stort problem i samfunnet vårt. Det undergraver det seriøse arbeidslivet. Arbeidsmiljølova er svekket under denne regjeringa. Vi anbefaler å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, som er et virkemiddel for å kunne ta noen av kjeltringene. Vi anbefaler å gjeninnføre regelen om at de som er vikarer, skal likebehandles når det gjelder lønn – likebehandling etter vikarbyrådirektivet. Og så foreslår vi å styrke Arbeidstilsynet med 20 mill. kr, og vi foreslår å styrke regionale verneombud fordi vi vet det er en ordning som virker mot sosial dumping. Vi vet at treparts bransjeprogram gjør det samme, og at den typen programmer, der myndighetene og partene jobber sammen, er noe av det mest effektive for å avsløre det jukset som i dag foregår i samfunnet.

Så en linje som har vært tydelig i regjeringas politikk fram til nå, og det er en fordelingsprofil. Når det gjelder pensjon, har vi for vår del valgt å styrke minstepensjonistene. Det er de som trenger det mest. Vi har styrket minsteytelsen også til uføre og andre som lever på minsteytelser. Men ikke minst styrker vi – ikke i vårt budsjett, men for dem som har behov innenfor vår sektor – bostøtten kraftig, og vi går selvfølgelig imot regjeringas forslag til kutt i supplerende stønad.

Regjeringas svar er å gi store skattelettelser, men den gir skatteskjerpelse for noen – kjøregodtgjørelse, f.eks., for dem som må bruke bilen sin i jobb, pendlerfradraget, som er en utgift til inntekts ervervelse for vanlige folk, og som noen tror gjelder bare bilkjøring, men det gjør det ikke, det gjelder all pendling, og ikke minst sluttvederlagsordningen på området vårt, at en må ta penger fra dem som får et sluttvederlag som en del av en omstillingsprosess.

Så langt har det vært en tydelig profil i de budsjettene som vi har behandlet, og det vi behandler nå, at de arbeidsledige skal tas – nesten 2 mrd. kr årlig må de betale av potten for å finansiere skattelettelsene til folk som har mye fra før, med å kutte i feriepengene, med å ha mindre sikkerhet for lønn etter konkurs og nå med karantene i forbindelse med at man sier opp jobben sin. Det gir en tydelig profil som vi er sterkt uenig i, også næringspolitisk. For OECD har dokumentert i sine rapporter at større forskjeller fører til mindre produktivitet, mens mindre forskjeller fremmer produktivitet.

Jeg håper at bytte av statsråd betyr at statsministeren ser at regjeringas profil på de områdene vi behandler budsjett for her i dag, er en belastning for regjeringa. Denne regjeringa har opplevd generalstreik fra i hvert fall de aller fleste arbeidstakerorganisasjonene. Det har fram til nå vært bevisst provokasjon istedenfor samarbeid, konfrontasjon istedenfor dialog. Jeg håper statsrådsskiftet er et signal om en ny kurs.

Med det tar jeg opp de forslag Arbeiderpartiet står bak i innstillinga.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) [10:29:00]: Det var et interessant innlegg fra representanten om utfordringer man har innenfor flere deler av arbeidsmarkedet. Det er en viktig problemstilling, spesielt nå, med økende arbeidsledighet, men samtidig behandler vi mer enn kun arbeidsmarkedet i dag. Vi behandler ikke minst hvordan vi skal godtgjøre dem som faktisk bygde landet vårt. Regjeringen og nå stortingsflertallet er jo klare på at man ønsker å redusere den usosiale avkortningen gifte og samboende pensjonister har. Dessverre velger Arbeiderpartiet ikke å omtale det, men de velger å stemme imot det og dermed gi norske gifte og samboende pensjonister 8 000 kr mindre.

Tidligere arbeiderpartileder Thorbjørn Jagland sa fra Stortingets talerstol i 1997 at det var «kvalmende» å foreslå økte minstepensjoner da. Er dette et utsagn som Arbeiderpartiet fortsatt står ved?

Dag Terje Andersen (A) [10:30:06]: Det er i beste fall en forvrengning, men det kan dokumenteres at vi har stått bak økninger i minstepensjonen flere ganger. Og så er det sitatet som representanten forvrenger, fra langt tilbake i tid. Vi er for å øke minstepensjonene og har gjort det flere ganger, men vi har hatt minstepensjonene i fokus.

Når det gjelder avkortninga, er vi der på linje med Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre – ja alle andre partier i Stortinget, egentlig. Og jeg registrerer at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for 5 pst. reduksjon til tross for at de lovet full fjerning. Men der er det for oss slik at vi holder oss til Ivar Aasen, som sier:

«Eg tykkjer støtt at det høver best å hjelpa den som det trenger mest».

Derfor ønsker vi – heller enn å kutte i avkortningen – å løfte minstepensjonene. Vi gjør det også for dem som har minsteytelse for uføre. Vi øker bostøtta, for den er virkelig målrettet mot dem som lever på pensjon eller andre offentlige ytelser, og som har dårlig økonomi. Så vi har en annen profil – vi styrker de svake mye mer.

Sveinung Rotevatn (V) [10:31:23]: Representanten Andersen og Arbeidarpartiet har pengar til å styrkje både det eine og det andre. Det han gløymer å seie, er at Arbeidarpartiet har eit stort hol på inntektssida på budsjettet sitt på fleire milliardar, som gjer at det til neste år neppe ville ha vorte pengar til noko av det representanten Andersen nemnde. Men vi skal la det liggje.

Eg har eit anna spørsmål. I budsjettet i fjor, som gjeld for i år, gjennomførte samarbeidspartia ei styrking av pleiepengeordninga for sjølvstendig næringsdrivande. Det gjekk Arbeidarpartiet imot. Eg ser ikkje at dei har kutta det i budsjettet sitt i år, så det betyr at ein går i riktig retning. Det er positivt.

Når det er sagt, ser eg heller ikkje at Arbeidarpartiet går vidare når det gjeld å styrkje sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande, eksempelvis kva gjeld sjukeløn, eller kva gjeld rettar rundt pensjonssparing.

Mitt spørsmål er: Meiner Arbeidarpartiet, slik budsjettet deira kan tyde på, at sjølvstendig næringsdrivande har gode nok sosiale rettar i dag?

Dag Terje Andersen (A) [10:32:37]: Nei, jeg mener det er ett av de områdene som vi trenger å diskutere i det helhetlige velferdssystemet – og for så vidt pensjonssystemet – framover. Men i dag finnes det ordninger som gjør at selvstendig næringsdrivende kan betale og få de samme ytelsene. Jeg mener at i framtidas gjennomgang – for det blir mer og mer vanlig å drive enkeltmannsforetak og små bedrifter, og det skal vi ha en moderne politikk for å møte – må også de i den sammenheng regne med å betale, slik som forholdet i dag er mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, der arbeidsgiveren betaler inn sin del og arbeidstakeren betaler inn sin del. Men klarer vi å finne løsninger som finansierer på likeverdige vilkår, er vi med på å diskutere løsninger for det.

Bente Stein Mathisen (H) [10:33:30]: Jeg regner med at representanten Dag Terje Andersen er enig i at den arbeidsledigheten vi opplever i dag og nå, er annerledes enn den vi opplevde under finanskrisen. Da var det fall i sysselsettingen i hele landet. Nå er det Vestlandet og kommunene med de oljerelaterte næringene som er rammet. Så vi opplever ikke at hele landet er rammet av arbeidsledighet.

Hvorfor foreslo da Arbeiderpartiet – og har brukt mye tid på det – den samme medisinen som de hadde under finanskrisen, nemlig å styrke permitteringsregelverket fra 30 uker til 52 uker, når vi vet at blant permitterte er mange gjennomsnittlig i jobb etter tre måneder?

Dag Terje Andersen (A) [10:34:12]: Når vi foreslår det virkemiddelet som vi vet vil virke, er det fordi det er nettopp de berørte bedriftene som nå er rammet av den ledigheten som er litt annerledes fordi den er mer spesifikk bransjemessig og geografisk, som har bedt om at permitteringsregelverket blir endret. Så det er for å treffe dem representanten peker på. Vi lytter til næringslivet.

I tillegg til det er det klart at når vi f.eks. foreslår mer penger til å elektrifisere ferjer – bare for å ta det som ett konkret eksempel – er det å bruke økonomien til å stimulere aktivitet akkurat inn mot den delen av arbeidsmarkedet som sliter. Men å gi penger til musikkundervisning, til Steinerskolen, treffer arbeidsmarkedet dårligere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Wiborg (FrP) [10:35:11]: Jeg vil også starte med å gratulere nyutnevnt arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Jeg ser frem til et godt samarbeid. Statsråden har gode skussmål fra sin tid som byråd, så dette skal bli spennende, konstruktivt og bra. Jeg vil også benytte anledningen til å takke avgått statsråd – Robert Eriksson – som har gjort en formidabel innsats gjennom sine to år som statsråd. Han har etterlatt seg flere viktige endringer innenfor norsk arbeids- og sosialpolitikk som kommer til å stå gjennom mange år. Noe av det siste han gjorde, var å legge frem budsjettet innenfor arbeids- og sosialfeltet. Det er et godt budsjett som er tilpasset den situasjonen landet står overfor. Det er ingen hemmelighet at landet står foran en krevende tid. Vi har økende arbeidsledighet, en lav og halvert oljepris, en altfor stor innvandring, og vi har altfor mange som står utenfor arbeidslivet. Da er det viktig at vi justerer de virkemidlene vi har, for å kunne motvirke mange av de konjunkturene vi ser.

La meg begynne litt med Nav, som regjeringen allerede er i gang med å styrke, fornye og forenkle. Det er ingen hemmelighet at Nav utviklet seg til å bli et firkantet og rigid system, der man trodde at alle som var innom Nav-systemet, kunne passe inn i en mal. Fremskrittspartiet har alltid vært klar på at ingen mennesker er like, hvert eneste individ må få hjelp og støtte ut fra de forutsetningene og behovene de har. Jeg er glad for at vi nå har en regjering som ønsker å endre Nav, fra en byråkratireform til å være et brukerrettet organ der brukeren skal stå i fokus – og ikke systemene. Det kommer vi til å få mer på nå til våren, og det er noe jeg ser frem til.

Når man snakker om arbeidsliv, kan man snakke om kortsiktige tiltak og kortsiktige løsninger. Det er også viktig, men det aller viktigste handler om hvordan vi kan sikre og beholde de jobbene vi allerede har i dag, og hvordan vi kan skape flere jobber. Noe vi må ta inn over oss, er at arbeidslivet har forandret seg. Det er derfor jeg er glad for at vi har fått endret arbeidsmiljøloven. Vi hadde en arbeidsmiljølov som var tilpasset det arbeids- og familielivet man hadde på starten av 1970-tallet. Nå har vi fått en arbeidsmiljølov som er mer tilpasset 2015, der vi har nye familieformer, der mennesker kanskje ønsker å jobbe mer i perioder i bytte mot å jobbe mindre i andre perioder, der vi har en arbeidsmiljølov som legger til rette for gründere og nystartede bedrifter. Det er viktig. Derfor er jeg glad for at regjeringen også i dette statsbudsjettet bidrar til å gjøre døren videre og bredere inn i arbeidslivet, for det er ikke sånn at alle mennesker automatisk passer til å jobbe i en 8 til 4-jobb, mandag til fredag. Vi må ha et arbeidsliv som har plass til flere mennesker. Om det er mennesker med forskjellige sykdommer eller andre utfordringer, må vi ha et arbeidsliv som passer for dem.

Men når vi også skal trygge arbeidsplassene og skape nye, handler det om mer enn Nav og arbeidsmiljølov. Det handler også om hvilke rammebetingelser vi gir næringslivet. Det ene går på å sørge for at næringslivet får beholde mer av de pengene de faktisk tjener selv. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som har gitt betydelige skattelettelser til bedrifter og til folk flest. Jeg tror ikke løsningen er å øke skattene for arbeidslivet og innbyggerne med over 18 mrd. kr. Det tror jeg er feil medisin i den situasjonen landet står overfor nå.

En annen ting som har vært viktig for regjeringen, som vi viderefører i dette budsjettet, er å forenkle og redusere byråkratiet for bedriftene, gjøre det enklere for bedriftene faktisk å kunne skape verdier. Det er med på å trygge arbeidsplasser og legger til rette for å skape nye. Når vi nå har tidenes satsing på vei, bane og kollektivtransport, gjør det det lettere for arbeidstakere å komme seg til og fra jobb, også jobber som er noe lenger unna. Det gjør det lettere for næringslivet å få fraktet sine varer. Det er også et viktig tiltak for å redusere arbeidsledigheten.

Under den rød-grønne regjeringen hadde vi voksende sykehuskøer. Det var mange mennesker som sto i kø for å få en operasjon, og i den tiden de måtte vente, var de arbeidsledige. Da er jeg glad for at vi nå har en regjering som satser på helse, som tar alle gode krefter i bruk, og bidrar til å redusere helsekøene, slik at flere mennesker, i stedet for å ligge hjemme med smerter og vente på en operasjon, nå kan komme seg ut i arbeid. Det bidrar til å redusere arbeidsledigheten og trygge arbeidsplassene.

Men som jeg var innom i min replikkveksling med representanten Andersen, er det viktig at vi ikke glemmer dem som faktisk bygget landet vårt. Vi skylder alle en stor takk til dem som gjennom mange år har stått på og bidratt til at Norge er det velferdssamfunnet det er i dag, og til at det store, store flertallet av innbyggerne i Norge har det så bra som vi har det. Enkelte later til å tro at det er politikerne som har bygget landet, men Fremskrittspartiet mener det er innbyggerne som bygger landet. Da synes jeg det er trist at Arbeiderpartiet i sitt hovedinnlegg her i dag ikke nevner den usosiale avkortningen mellom gifte og samboende pensjonister med ett eneste ord. Noen av oss prøvde å utfordre Arbeiderpartiet på dette i finansdebatten, men da var det helt tyst. Noen av oss prøvde å utfordre Arbeiderpartiet på det da vi behandlet lovproposisjonen om avkortning. Da var det nesten helt tyst. Fremskrittspartiet ser ikke på pensjon som en gave man får fra staten. Pensjon er noe man har opptjent gjennom et langt arbeidsliv. Man har betalt inn skatt, trygdeavgift, man har betalt inn til sin egen pensjon. Da skal det ikke være sånn at Stortinget kutter vilkårlig i pensjonen, og spesielt urimelig er det at man skal straffes hvis man er så heldig å være gift eller samboende. Det er det ikke noen holdbare argumenter for. Noen sier det er rimeligere å bo sammen. Ja, i mange tilfeller er det rimeligere for en husholdning å bo to stykker sammen, men allikevel er det ikke sånn at vi kutter i dagpenger eller sykepenger hvis man er gift eller samboende. Men for landets pensjonister mener altså Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at det er greit.

Jeg er stolt av at noe av det siste avgått statsråd Robert Eriksson og regjeringen fikk lagt frem, var en oppfølging av de valgløftene Fremskrittspartiet hadde, om at vi skulle redusere avkortningen fra 15 pst. til 10 pst. Dette vil komme 650 000 pensjonister til gode. De fleste alderspensjonister og mange uføretrygdede vil nyte godt av dette. Hvert eneste gifte eller samboende pensjonistpar vil nå få 8 000 kr mer på grunn av at de får økt grunnpensjon. Jeg synes 8 000 kr er mye for landets pensjonister. Sosialistisk Venstreparti har tidligere begrunnet at de er mot dette, for de mener det er god fordelingspolitikk å ta fra landets pensjonister. Det er noe Fremskrittspartiet er uenig i, men jeg håper vi også kan få en debatt om det her i dag, for jeg tror det er interessant for landets pensjonister å vite at ved en eventuell ny regjering vil den reversere dette og fortsette å kutte i pensjonene til folk flest.

Men jeg er glad for budsjettet vi har i dag. Det er et budsjett som har blitt godt mottatt, det er et budsjett som har en god balanse mellom gode virkemidler innenfor Nav, innenfor virkemiddelapparatet for å hjelpe dem som står utenfor, og ikke minst er det et godt budsjett for å trygge de arbeidsplassene vi har, bedre rammebetingelsene for næringslivet, sånn at vi også legger til rette for nyskapende bedrifter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [10:45:11]: Pensjon er en rettighet man har betalt for.

Det er i hvert fall én gruppe som ikke omfattes av det utsagnet fra representanten Wiborg. Vi diskuterte i forrige uke privatisering av offentlige tjenester. Debatten handlet om hvordan man kan unngå at folk taper pensjonsrettigheter man har betalt for, ved privatisering og konkurranseutsetting. Wiborg uttalte i den debatten:

«Når det gjelder de ansatte, så ser man jo ved konkurranseutsetting at det også er flere tilfeller der ansatte har fått en bedre pensjonsordning enn de hadde. Vi har eksempler på at ansatte har fått bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn de hadde.»

Hvilke eksempler var det representanten Wiborg tenkte på i den forbindelse?

Erlend Wiborg (FrP) [10:46:02]: For det første: Når det gjelder den debatten, er det verdt å minne representanten på at Arbeiderpartiet var med på å stemme forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ned. Riktignok hadde de et annet forslag, men de ønsket ikke å gå inn på det forslaget Sosialistisk Venstreparti hadde.

Dette er en regjering som er glad for mangfold. Som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg – da jeg snakket om bl.a. sykehuskøene, som har blitt redusert – handler det bl.a. om at en ønsker å ta alle gode krefter i bruk, både private og offentlige. Det er derfor jeg er glad for at flere kommuner også velger å benytte konkurranseutsetting.

Når en har konkurranseutsatt flere tjenester, betyr det at de ansatte har flere arbeidsgivere å velge mellom. Arbeidsgiverne må konkurrere om å få den arbeidskraften de ønsker. Det bidrar til at en vil få forskjellige lønns- og pensjonssystemer i de forskjellige virksomhetene, noe jeg mener er bra for de ansatte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:47:15]: Siden representanten ikke kunne svare på representanten Christoffersens spørsmål om å komme med eksempler, regner jeg med at Wiborg kan gis mulighet til å komme tilbake med nødvendige eksempler senere i debatten, sånn at vi får det avklart.

Ellers når det gjelder kutt i pensjoner, står Senterpartiet for det motsatte. Det var Senterpartiet, bl.a., som fremmet forslag om 1 000 kr mer per måned til minstepensjonistene, i 1997, noe som utløste daværende statsminister Thorbjørn Jaglands uttalelser.

Men mitt spørsmål dreier seg om det som representanten Wiborg sa om Nav, som var å fornye, forenkle og styrke. Det er et stort og viktig arbeid som Nav står for – bare administrasjonskostnadene er på nivå med hele jordbruksoppgjøret. Representanten hadde store ord om at hvert eneste individ vil få den støtte en trenger. En skulle over fra byråkrati til brukerreform. Mitt spørsmål er: Bør en vurdere om pensjon og arbeidstiltak fortsatt skal være i samme etat?

Erlend Wiborg (FrP) [10:48:19]: Regjeringen har varslet at Nav-meldingen vil komme til våren, og jeg vil ikke utelukke noe.

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har flere tanker og syn på hvordan Nav bør forenkles og effektiviseres. Det ene vi tidligere har tatt til orde for, er å ikke ha en kommunal del og en statlig del. Vi ønsker å gjøre systemet mer sømløst. Men vi er villig til å ha en god og åpen diskusjon om hele Nav. Det viktigste for oss er, som sagt, ikke systemet, det viktigste for oss er hva det er Nav leverer til den enkelte. Vi er villig til å lytte til alle gode forslag og innspill. Vi har bl.a. Vågeng-utvalget, som har pekt på flere viktige ting vi kan gjøre med Nav for å sørge for at den enkelte bruker blir sett på som et individ – og ikke blir sett på som noe som skal passe inn i et A4-system.

Kirsti Bergstø (SV) [10:49:27]: Representanten Wiborg snakker engasjert om å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister og peker på pensjon som en opptjent rettighet. Hvorfor mener representanten Wiborg og Fremskrittspartiet at det likevel er greit med store pensjonstap ved privatisering?

Erlend Wiborg (FrP) [10:49:50]: Vi mener at det er opp til den enkelte hvor man ønsker å arbeide. Og det er sånn at når man bytter jobb, ser man at det er forskjellige lønns- og arbeidsvilkår på de fleste arbeidsplasser. Det er opp til den enkelte hvor man ønsker å arbeide, eller hvilken forening man er medlem i, og opp til den enkelte selv hvilke betingelser man klarer å forhandle frem.

Det er, som sagt, flere eksempler på mennesker som har gått opp i lønn når de har valgt å arbeide i en konkurranseutsatt virksomhet, og det er eksempler på noen som har gått ned i lønn. Dette er, som sagt, opp til den enkelte. Det viktigste her er å sørge for et system som ivaretar rettighetene til den enkelte arbeidstaker.

Jeg registrerer fortsatt at representanten Bergstø snakker varmt om ansatte som eventuelt mister noe ved konkurranseutsetting, men hun velger å utelate at hun ønsker å kutte 8 000 kr i pensjonen til dem som har bygget landet vårt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:51:06]: Jeg vil også starte mitt innlegg med å gratulere statsråd Hauglie. Jeg hadde et godt samarbeid med den tidligere statsråden, Robert Eriksson, og ser fram til en god dialog om viktige saker framover med den nye statsråden.

Det er en krevende tid å komme inn i som statsråd. Det har vært en krevende høst og et krevende budsjett fordi landet er i en spesiell situasjon. Jeg vil si vi særlig har hatt tre overordnede saker som preget budsjettforhandlinga. Det var økende arbeidsledighet, økt tilstrømming av flyktninger og selvsagt klimautfordringa som lå til grunn.

Vi har fått økt ledighet i Norge, bl.a. på grunn av den lave oljeprisen som i dagevis nå har bikket under 40 dollar. Det er alvorlig og krever tiltak for situasjonen vi er i nå. Men dagens situasjon skiller seg fra tidligere nedgangstider. Derfor kan vi ikke bare se tilbake på hva vi gjorde for å løse finanskrisa, vi må finne de riktige tiltakene som er tilpasset den situasjonen vi er i nå.

Ledigheten har ifølge Nav økt med ca. 11 pst. fra november i fjor til november i år og ligger på ca. 3 pst. Hvis man bryter ned tallene, er det, slik flere har vært inne på, store geografiske forskjeller. I noen fylker er den ikke endret, og i noen fylker har ledigheten faktisk gått ned, mens Sør- og Vestlandet har blitt rammet hardt. Der har ledigheten økt drastisk. Derfor er det viktig å sikre tiltak innenfor de sektorene som nå blir spesielt berørt, og i de regionene som blir spesielt berørt. Sånn kan vi sikre at vi får til en omstilling som igjen fører til at de arbeidsledige raskt kommer ut i jobb igjen.

Samtidig vil Kristelig Folkeparti understreke at i en situasjon der det er flere ledige, blir det ekstra vanskelig for menneskene som står langt fra arbeid, å komme tilbake. Arbeidet som er krevende nok til vanlig, blir ekstra krevende i denne fasen. Derfor vil jeg også minne statsråden om at det er en viktig oppgave å ha med seg hele tida.

2016 gir, som komitéleder også sa, en endring i mange av arbeidsmarkedstiltakene. Jeg la merke til at han sa en «haug» av nye tiltak. Jeg vil heller si det blir mange færre tiltak, men større rammer innenfor tiltakene for bedre å kunne treffe den enkelte bruker. Da vil jeg også trekke fram det nye tiltaket AFT, som Stortinget har sagt skal styrkes. Det kommer kanskje ikke før mot slutten av 2016, men det blir et viktig tiltak for å nå dem som står langt unna arbeidslivet.

Budsjettforhandlingene startet med et budsjett fra regjeringa som jeg vil si hadde mange gode forslag og en god innretning knyttet til utfordringene vi sto overfor, med en stor tiltakspakke i milliardklassen innenfor vedlikehold, bygg, innovasjon og næring, i tillegg til at det kom 4 000 nye tiltaksplasser. Arbeidsmarkedstiltak er en viktig faktor for å hjelpe mennesker tilbake.

Budsjettforliket førte også til at vi fikk flere tiltak. Nå er det sånn at man får økt lærlingtilskudd, flere studieplasser, flere tiltak særlig rettet mot å hjelpe ungdom. Jeg vil dvele litt ved ungdomsledighet fordi det er ekstra viktig at en setter inn en innsats der, sånn at en ikke starter arbeidskarrieren med å begynne på Nav. Derfor er vi glad for det økte lærlingtilskuddet på 2 500 kr per kontrakt og de 1 000 tiltaksplassene som er målrettet mot unge, og ikke minst det toårige opplæringstiltaket for personer med svake grunnleggende ferdigheter, som vi håper kan bidra til at de unngår å havne i ledighet.

Så er vi også glad for det som går på pensjon. Én ting er at en gjør noe med avkortningsreglene, men vi er også spesielt glad for at vi løfter minstepensjonen, fordi vi vet at minstepensjonen ligger under EUs fattigdomsgrense. Jeg vil si til representanten Wiborg at det ikke bare er fordi de var med og bygde landet, det er fordi de fortjener pensjonen uavhengig av om de var med på det eller ikke. Det er en viktig del av det å bli eldre: En skal vite at en blir forsørget.

Så vil jeg ta opp to stikkord til slutt. Det ene er arbeidslivskriminalitet. Vi får opprettet flere arbeidslivssentre, det skal være fem stykker nå. Det er viktig for å bekjempe sosial dumping, og det er viktig for å styrke den delen av det seriøse arbeidslivet, sånn at deres posisjon ikke blir svekket på grunn av dem som lurer seg unna. Så vil jeg også si at vi har fått til viktige tiltak for fattigdomsbekjempelse, bl.a. flere midler til tilreisende EØS-borgere. Når det gjelder barnehage og skole, er det også viktige tiltak, men det er en jobb vi må fortsette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [10:56:21]: Representanten Ropstad var i sitt innlegg bekymret for arbeidsledigheten, og det er det grunn til. I statsbudsjettet som vi har til behandling her i dag, redegjøres det for at permitteringsreglene er svært vellykket, med en måloppnåelse på 90 pst. – ni av ti kommer tilbake i jobb. Nå ber Norsk Industri, bedriftene på Vestlandet og arbeidstakerorganisasjonene om at man skal utvide permitteringsordningen. Hvorfor vil ikke Kristelig Folkeparti ta i bruk et virkemiddel som virker?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:56:55]: Takk for viktige spørsmål. Vi mener at permitteringsregelverket fungerer godt sånn som det er i dag. Den lengden som er, mener vi er riktig. Det som jeg synes er utfordrende med spørsmålet om å utvide permitteringsregelverket, og som jeg var inne på i mitt innlegg, er at en nå er inne i en omstillingsfase der en vet at mange av de arbeidsplassene som i dag f.eks. finnes innenfor offshore og petroleum, kanskje ikke skal være i den næringa. Det vi frykter, hvis en hadde utvidet permitteringsregelverket så langt som jeg har registrert at både Arbeiderpartiet og store deler av fagbevegelsen ønsker, er at i stedet for å forsvinne ut av den næringa og bruke den kompetansen en har til å bygge opp andre typer arbeidsplasser, kanskje innen andre næringer, ville en forbli i en næring som det kanskje ikke skal være like stort volum på som det en ser i dag.

Vi mener – som representanten sier – at ordninga fungerer godt sånn som den er i dag, over en kortere periode. Vi mener det er en riktig lengde i regelverket i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:58:14]: Jeg vil også ønske statsråd Anniken Hauglie velkommen til regjeringas mest krevende post og det økonomisk største budsjettet, med 426 mrd. kr. Det skal gode bein til å fylle tidligere statsråds jordnære støvler, en statsråd som hadde som grunnholdning at alle skulle føle samfunnets bevågenhet. Det er kanskje sterkt av meg som senterpartist å si dette her, men det er ord fra hjertet.

Trygghet, det å klare seg sjøl økonomisk, er et mål for alle. Trygghet i arbeidslivet er grunnleggende. Uten inntektsbringende arbeid blir det problemer for folk og stor utrygghet i familien. Høy arbeidsledighet og urettferdige lønns- og arbeidsvilkår gir ut fra historiske erfaringer grunnlag for sosial uro, slik det er i mange EU-land. Dette er resultat av politiske prioriteringer og ikke noen naturlov.

Jeg er glad for at det i denne innstillinga er enighet om målet full sysselsetting, ikke høy sysselsetting, som regjeringspartiene prøvde å innføre som begrep. Stortingets rolle i en markedsøkonomi er å korrigere markedskreftene for å sikre oppfylling av samfunnsmessige mål i en blandingsøkonomi, og dette er forankret i Grunnloven § 110, hvor det heter:

«Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.»

Trygghet i norsk arbeidsliv er avhengig av mange ulike politiske beslutninger. Først: Fri eller kontrollert bevegelse av arbeidskraft til Norge fra land utenfor Norden er et kjernespørsmål. Senterpartiet står for kontrollert arbeidsinnvandring, å vise arbeidskontrakt på fulltid med norske lønns- og arbeidsvilkår må være et krav. Det er et grunnleggende viktig standpunkt.

Punkt to: En sjølstendig pengepolitikk med egen valuta, altså en flytende krone istedenfor euro, er helt avgjørende. I dag er det ingen økonomiske liberalister, sjøl ikke i Høyre her, som nå forfekter euro som valutaen i Norge – takk og pris for det.

Det tredje politiske området er tilrettelegging for en sterk nasjonal fagbevegelse basert på «gjør din plikt, krev din rett» og et helhetlig samfunnsansvar. Det er et stort fortrinn, men det svekkes i dag. Det må tas alvorlig, og det må endres. Fagbevegelsens nasjonale rolle må styrkes.

Videre er punkt fire en sterk arbeidsmiljølov som bygger oppunder faste ansettelser samt arbeidsvilkår som fremmer god forbedring av arbeidsproduktiviteten. Vi må redusere muligheten for bruk av bemanningsselskaper, jamfør dagens forslag fra Senterpartiet om å oppheve arbeidsmiljølovens § 14-12 andre ledd.

Det femte området er et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og det offentlige, å sikre stabilitet og fremme bedre utnyttelse av naturressurser, kapital og arbeidskraft samt erkjenne behovet for en rettferdig fordeling av verdiskaping mellom råvarer, kapital og arbeid. Fordelingspolitikken må få en mer framtredende rolle i tida framover, og trepartssamarbeidet er da viktig.

Det sjette hovedområdet er sikkerhetsnettet for folk som faller ut av arbeidslivet midlertidig eller varig: permitteringsordninger, dagpenger, arbeidsledighetstrygd, sjukepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd. Senterpartiet er sterk tilhenger av universelle rettigheter og fellesskapsfinansiering. Imidlertid er finansieringa av denne grunnholdning avhengig av at folk opplever at en sjøl og dem en kjenner, nyter godt av det på en rettferdig måte. Senterpartiet ser utfordringene slik at vi må systematisk arbeide for å redusere de økonomiske forskjellene blant folk for å fremme Samholds-Norge, dette for å skape flertall for å slå ring rundt de universelle ordningene.

Det sjuende området er at de blant oss som har vanskeligst for å få inntektsbringende arbeid ut fra sin evne og situasjon, må vi som folkevalgte gjennom statsbudsjettet gi en mer likeverdig mulighet til deltagelse. Der har vi kraftsamlet våre ressurser i budsjettet, gått inn med 1 365 mill. kr som kan gi inntektsbringende arbeid for om lag 10 000 mennesker. Det er en kraftsamling på det mest sentrale området. Det andre området vi satser på, er å sikre at vi får en oppfølging av lover og regelverk i arbeidslivet for å motarbeide sosial dumping og arbeidslivskriminalitet: Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten – samlet 115 mill. kr. Det er de viktige områdene, arbeidslivskriminaliteten, sosial dumping og tilrettelegging av arbeidet. Det er det sentrale, dermed har vi prioritert ned andre områder, men sånn må det være i politikken, en må prioritere det viktigste først.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bengt Morten Wenstøb (H) [11:03:36]: Det er et kjent faktum at representanten Lundteigen har en klar stemme når det gjelder EØS og ikke har noe spesielt ønske om å ha en fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS-området. Samtidig ønskes flyktninger velkommen for å delta i det norske arbeidsmarkedet når det er mulig. Det jeg lurer på, er: Hvorfor er det slik at man lager en forskjell mellom disse to gruppene dersom det er slik at man behøver kompetansen fra begge?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:04:12]: Vi skiller altså mellom dem som kommer fra Norden og andre steder. Vi ønsker fortsatt å ha et fritt arbeidsmarked i Norden. Årsaken til det er at her er det likeverdige forhold. Vi har hatt det over lang tid. Det har fungert uproblematisk.

Problemene inntreffer når vi får fri bevegelse av arbeidskraft fra land hvor arbeidsledigheten er svært høy, hvor lønns- og arbeidsvilkårene er svært dårlige og folk er i en vanskelig situasjon, og en dermed er villig til å komme til Norge for å jobbe for helt andre lønns- og arbeidsbetingelser enn det vi trenger.

Vi ønsker imidlertid også arbeidskraft fra disse områdene under forutsetning av at en har en arbeidskontrakt gjennom en regulert arbeidsinnvandring, slik at en har en kontroll på dette. Dermed sikrer en at innenfor territoriet Norge er det mulig å sikre alle de fine målsettinger som alle partier her snakker om, men hvor få snakker om den analysen som er nødvendig å ha for at en skal greie å gjennomføre det i praksis.

Erlend Wiborg (FrP) [11:05:18]: Først til siste replikkveksling: Jeg vil bare minne representanten Lundteigen om at i Norge er det sånn at alle skal ha en arbeidskontrakt.

Fremskrittspartiet og undertegnede deler mye av den skepsisen representanten Lundteigen har mot EU, og peker også på flere utfordringer med Schengen- og EØS-systemet. Det er derfor flere av oss har tatt til orde for en sterkere kamp mot den voksende trygdeeksporten, som ble flerdoblet i tiden representanten Lundteigens parti satt i regjering.

Men representanten Lundteigen var ikke inne på avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Det er viktig med forutsigbarhet, snakker man om. Mitt spørsmål er: Hvis Senterpartiet skulle komme tilbake i en posisjon der de kunne endre dette – kommer Senterpartiet da til å kutte 8 000 kr for landets gifte og samboende pensjonister?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:06:26]: For det første blir det bare munnsvær fra Fremskrittspartiet når de sier at de deler mye av den skepsisen Senterpartiet har til EU og EØS, når de er tilhengere av både EU og EØS. Fremskrittspartiet må nå bestemme seg for hva de mener på det området og ikke skape sånn uklarhet.

For det andre – trygdeeksport: Senterpartiet er for universelle ordninger, og vi har det som vår linje. Det innebærer at alle som har tilhold i det norske territoriet, får lik mulighet til trygder og ytelser, også dem som har opparbeidet seg det, og som midlertidig har tilhold andre steder.

Når det gjelder avkortning av pensjonene, vil Senterpartiet sjølsagt på ethvert tidspunkt vurdere hva det er prioritetsmessig grunnlag for å ta med, men sånn som vi ser saken nå, og sånn som vi ser saken inn i framtida, ser vi ikke grunnlag for å prioritere en økt utgift til samboende og gifte pensjonister med om lag 2 mrd. kr hvert år framover.

Sveinung Rotevatn (V) [11:07:50]: Eg får starte med å seie at det er godt å høyre at Senterpartiet og Lundteigen er positive til og for bevegelsesfridom og felles arbeidsmarknad i Norden, noko dei var mot då det vart etablert. Så verda går framover.

Eg har eit anna spørsmål som handlar om arbeidsinnvandring. No har vi gjennomlevd eit tiår i Noreg med svært stor vekst, med eit svært stort behov for arbeidskraft, mykje drive av høg oljepris, og vi har ei svært stor arbeidsinnvandring. No er det lågare vekst. Det er lågare oljepris, og det er også lågare arbeidsinnvandring. Ho har bremsa kraftig opp, og for ein del grupper er utvekslinga no negativ. Folk reiser tilbake og søkjer jobbar i andre land. Då er mitt spørsmål: Viser ikkje dette nettopp at analysen til representanten Lundteigen er feil, og at den frie bevegelsen av arbeidskraft fungerer, og at ein søkjer seg dit det er arbeid å få?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:08:53]: Partiet Venstre har utviklet seg til å bli et av de mest økonomisk liberalistiske partiene i mange sammenhenger, og representanten Rotevatn er en av de fremste representantene for det. Det er en ideologi som Senterpartiet står veldig fjernt fra, og som stadig flere ser de negative konsekvensene av.

Når det gjelder veksten i norsk økonomi de siste 10–15 åra, har den vært ekstrem. Den har vært helt annerledes, den har vært helt i utakt med resten av verden. Senterpartiet prøvde å dempe det noe, slik at vi ikke skulle få slike store bølgebevegelser. Vel, det skjedde ikke. Nå har vi en ny situasjon. Fortsatt er det imidlertid slik at lønns- og arbeidsvilkår, mulighetene for inntekt i Norge, er vesentlig bedre enn i Romania og andre østeuropeiske land. Det vil være helt naivt å tro at vi ikke fortsatt vil ha en stor arbeidsinnvandring dersom dagens regime uten noen form for kontroll fortsetter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Sveinung Rotevatn (V) [11:10:19]: Eg vil også starte innlegget mitt med å gratulere Anniken Hauglie som ny arbeidsminister. Vi frå Venstre si side hadde eit godt samarbeid med statsråd Robert Eriksson, og vi ser fram til eit godt samarbeid med den nye statsråden.

Landet vårt har mange fordelar, og det er mykje som går bra i Noreg. Nokre av dei største ulempene og handteringa av det som ikkje går bra, er det arbeids- og sosialbudsjettet som skal ta høgde for. For å ta tre overordna utfordringar i kjapp rekkjefølgje – eldrebølgja, arbeidsløysa og flyktningstraumen: Den første utfordringa, eldrebølgja, har vi vore klar over lenge. Dei to andre utfordringane – den stigande arbeidsløysa og flyktningstraumen – har vorte akutte utfordringar i løpet av det siste året. Regjeringa sitt forslag til budsjett på arbeids- og sosialfeltet var i utgangspunktet eit toleleg bra svar på utfordringane vi står overfor: Ein auka talet på tiltaksplassar med 4 000, ein styrkte Arbeidstilsynet i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og ein tok høgde for at arbeidsløysa har vore stigande og truleg vil halde fram med å stige.

Frå Venstre si side gjorde vi likevel ein god del endringar då vi skulle gjere våre eigne prioriteringar i vårt eige alternative budsjett. Noko av det viktige for oss har vore å sørgje for ein sterkare sosial profil i budsjettet. Mellom anna har Venstre i forslaget sitt lagt opp til meir bruk av både tidsbestemt og tidsubestemt lønstilskot, og vi føreslår ei omfordeling til fleire VTA-plassar, der behovet framleis er stort. Samla medfører Venstre sitt alternative budsjett for 2016 ei styrking av tiltak for vanskelegstilte i arbeidslivet med 253 mill. kr. I tillegg føreslår vi å styrkje det sosiale sikkerheitsnettet for sjølvstendig næringsdrivande og å gjennomføre reformer i ordningar som gjer at det ikkje løner seg å stå i arbeid. Alt dette og meir til kan ein lese i Venstre sitt alternative statsbudsjett.

Dessverre fekk ikkje det budsjettet fleirtal. Fleirtal hadde heller ingen andre budsjettforslag, så Venstre har gått inn i forhandlingar med Kristeleg Folkeparti og regjeringa med mål om å finne ei budsjetteinigheit. Alle har gjeve og teke, og resultatet har vorte bra og vil få fleirtal. Vi sørgde for at satsinga på å skape fleire arbeidsplassar blir forsterka, og ikkje minst sørgde vi for at flest mogleg av dei blir grøne og berekraftige arbeidsplassar. Tiltakspakken for å få bukt med arbeidsløysa er solid. Skattane blir senka, og vi set av store summar til innovasjons- og stimuleringsprogram. Arbeidstilsynet blir ytterlegare styrkt. Vi opprettar fleire senter mot arbeidslivskriminalitet.

Så er det sjølvsagt ikkje alt ein er fornøgd med. Eksempelvis hadde Venstre andre prioriteringar i budsjettet vårt når det gjeld pensjon, enn det vi enda opp med i det endelege budsjettforliket. Som eg sa i ein debatt førre veka, var det etter vårt syn ei dårleg prioritering å redusere avkortinga for gifte og sambuande pensjonistar – etter mitt syn lite målretta med tanke på å redusere økonomiske forskjellar. Når det er sagt, er dette eit punkt som har vore viktig for andre parti, og som også er ein del av samarbeidsavtalen mellom dei fire borgarlege partia. Eg er likevel glad for at ein gjennom budsjettforliket har funne rom til å løyve noko meir til einslege minstepensjonistar. Det er ei gruppe som har betydeleg større økonomiske utfordringar enn dei aller fleste av oss.

I tida framover blir det avgjerande å senke tersklane inn mot arbeidslivet vårt – både fordi det allereie er ein stor utanforskap i landet vårt av medborgarar som ønskjer å jobbe, men som ikkje får høve til det, og fordi vi framover skal ta imot mange nye innbyggjarar til landet vårt som er på flukt frå krig og elende. Og sjølv om det å ta imot mange nye til Noreg har mange utfordringar knytte til seg, er det også grunn til å minne om at det kan representere ei moglegheit. Då sjefen for Deutsche Bank vart spurd i eit intervju tidlegare i veka om kva som var det mest positive som hadde skjedd det siste året, svarte han at det var at det hadde kome éin million flyktningar til Tyskland. Dette er eit land som skal inn i ei enorm eldrebølgje, og treng arbeidskraft. Sjølv om demografien ikkje er like dårleg stilt i dette landet, heldigvis, har også vi utfordringar med å tiltrekkje oss nok arbeidskraft, særleg innanfor enkelte sektorar. Å sørgje for at det løner seg for dei nykomne å kome i arbeid, og for at Nav, UDI og alle andre etatar er innretta mot eitt mål – å få folk sysselsette – representerer ei utfordring, men det representerer også ei moglegheit.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Fredric Holen Bjørdal (A) [11:15:30]: Før han stemde mot forslaget frå Arbeidarpartiet om eit betre permitteringsregelverk, hadde representanten Rotevatn nokre prinsippfaste formuleringar i sitt innlegg i debatten. Han uttalte:

«Ein skal sjå nøye på kva for tiltak ein foreslår, og ein skal vere godt overtydd om at det er fleire positive konsekvensar enn negative konsekvensar før ein hastar inn i det.»

Viss ein tek dette prinsippet i bruk på Venstre sitt alternative statsbudsjett, er det ikkje vanskeleg å finne eksempel på at det er noko langt mellom liv og lære. Venstre føreslår bl.a. heilt ut av det blå å kutte lengda på arbeidsavklaringspengar frå fire til tre år. Kjenner Rotevatn til nokre faglege utgreiingar som viser fleire positive enn negative konsekvensar av det tiltaket? Eller er det slik at desse prinsippa berre skal gjelde for alle andre parti enn Venstre?

Sveinung Rotevatn (V) [11:16:23]: For å ta dette med permitteringsregelverket fyrst, noko som har kome igjen i fleire innlegg og replikkar frå Arbeidarpartiet, er det altså slik at dette ikkje er eit etterlyst tiltak frå ein einaste aktør på arbeidsgjevarsida som har ansvar for heile landet, for heile næringa, og ikkje berre for enkeltsektorar. Det har vorte åtvara sterkt imot det, frå eksempelvis Virke, og òg NHO går mot det forslaget. Det er ingen grunn til å haste inn i det.

Når det gjeld arbeidsavklaringspengar, har vi fleire store utfordringar med den ordninga. Den viktigaste er kanskje at folk ikkje blir avklart fort nok, og at dei blir gåande veldig lenge. Då ein slo saman dei gamle tiltaka til arbeidsavklaringspengar, hadde dei ulik lengd, alt frå ubestemt til ned i eitt år. Ein valde å lande på fire år utan noka nærmare grunngjeving frå departementet. Det vi veit, er at når ein nærmar seg slutten på ein periode, akselererer avklaringa, og ein får det ein er ute etter, nemleg eit svar. Det svaret bør kome fortare enn det gjer i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:17:39]: Det aller viktigste vi står overfor, er å sikre full sysselsetting samtidig som vi får en omstilling av næringslivet hvor utslippene av CO₂ fra fossile karbonkilder reduseres. Det er svært, svært krevende, for det vi her står overfor, er egentlig et oppgjør med de siste 50 års ideologi om hvordan man utvikler et godt samfunn, da med hensyn til de fossile energikildene. Så sier representanten Rotevatn at man skal senke terskelen inn i arbeidslivet og se til Deutsche Bank. I Norge har vi hatt en enighet om norske lønns- og arbeidsbetingelser og fast ansettelse. Mitt spørsmål er: Skal disse to tersklene senkes – norske lønns- og arbeidsvilkår og fast ansettelse? Hvis ikke disse to tersklene skal senkes, hvilken terskel er det i så tilfelle representanten Rotevatn ønsker å senke?

Sveinung Rotevatn (V) [11:18:40]: Eg vil starte med å seie meg einig i den innleiande analysen til Lundteigen om at vi står overfor ei stor omstilling av økonomien vår i grøn retning. Det er òg noko av det Venstre er mest fornøgd med i dette statsbudsjettet, at vi no gjennomfører eit solid grønt skatteskifte på mange milliardar kroner, og dette skjer i ei heilt anna takt enn under føregåande regjering. Dessverre har eg registrert at Senterpartiet har gjort det til ein viktig kamp denne hausten å kjempe mot auka grøne avgifter, og partiet avlyste vel så godt som alle forslag frå Grøn skattekommisjon.

Så til dette med terskelen inn i arbeidslivet. Vi har jo allereie gjort endringar i arbeidsmiljølova, der vi har senka ein del av tersklane inn i arbeidslivet. Vi er spente på, og gler oss til å sjå, effektane av det. Venstre trur at dei blir positive. Men det er også anna vi må gjere. Eg meiner at ein måte å senke tersklane i arbeidslivet på er eksempelvis å styrkje ordninga med lønstilskot, slik at folk får moglegheita til å prøve seg og at arbeidsgjevarar tek ein sjanse. Det er òg mykje anna som representanten kan lese om i Venstres alternative budsjett, og som gjer det enklare å få fleire ut i jobb.

Kirsti Bergstø (SV) [11:19:56]: Venstre fjerner AFP i sitt alternative budsjett. Det har jo tatt flere oppgjør å få på plass AFP-ordningen. Jeg lurer på: Er dette et uttrykk for Venstres holdning til framforhandlede ordninger?

Sveinung Rotevatn (V) [11:20:14]: Venstre har gjennom mange år vore kritiske til, og har i våre budsjett trappa ned, dei statlege tilskota til AFP. Årsaka til det er enkel. Vi meiner at det skal løne seg å stå i jobb og at ordningar som det offentlege er med på å finansiere, burde vere universelle. Eg synest det er synd at partiet SV dessverre går imot det som finst av forslag som gjer at det løner seg å stå lenger i jobb, anten vi snakkar om AFP, eller vi snakkar om aldersgrenser for når du mister oppseiingsvernet ditt. Vi har ein enorm ressurs i dette landet, og det er eldre arbeidstakarar som har mykje å bidra med. Det bør løne seg for dei å vere i jobb lengst mogleg, og dei bør ha eit trygt arbeidstakarvern lengst mogleg. Det har vore ei viktig sak for Venstre i mange år, og det burde ikkje kome som ei overrasking på nokon at det fortsatt er det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kirsti Bergstø (SV) [11:21:24]: Jeg vil starte med å gratulere statsråd Hauglie med et viktig oppdrag og ønske henne velkommen som arbeids- og sosialminister.

I dag behandler vi et budsjett som ikke står i stil med sin tid. Vi ser at forskjellene øker og at det legges opp til økte forskjeller. Vi ser en likestillingspolitikk i revers, og vi ser at det grønne skiftet fremdeles svever i det blå. Arbeidsledigheten stiger. Særlig alvorlig er det for ungdom og blant ungdom. Da er det vanskelig å forstå at det lefles med tanken på å fjerne ungdomsgarantien, slik tidligere statsråd Eriksson har gjort. Jeg håper på nye toner nå.

Fordi arbeidsløshet er den verste sløsingen med ressurser et samfunn kan ha, og fordi dette er en vanskelig situasjon for den enkelte å være i, fremmer SV i vårt budsjett et løft i kampen for å få folk i arbeid. Vi fremmer også et løft for å bevare bedrifter i en krevende økonomisk tid gjennom et bedre permitteringsregelverk, og ikke minst løfter vi spesielt kampen for ungdom i arbeid. Ungdom har en spesiell stilling i arbeidslivet. De er ofte de første som må gå, og gjerne de siste som kommer inn. Ja, endringene i arbeidsmiljøloven rammer også ungdom.

SV vil ha en forsterket ungdomsgaranti som gir ungdom under 25 år rett til arbeid, utdanning eller aktivitet innen tre måneder. Hvis det skal være slik at politikere tillater seg å moralisere over at ungdom skal stå opp om morgenen, ja så får man bidra til at det er noe å stå opp til.

Samfunn med små forskjeller er gode samfunn å leve i. Derfor fremmer SV en omfordelingspolitikk. Vi mener dette er bærekraftig og styrker velferden. Vi ser ikke på velferdsstaten som et sikkerhetsnett, men som en forutsetning for å leve gode og frie liv som sikrer et grunnlag for like muligheter uavhengig av kjønn og klasse. Å jobbe systematisk for å bryte ned maktstrukturer er avgjørende for å oppnå endrede maktforhold, noe som er et mål for et sosialistisk parti.

Derfor fremmer vi en politikk for et mer organisert arbeidsliv. Maktforholdene i arbeidslivet avgjør hvordan det er å være i arbeidslivet, og derfor fremmer vi en politikk for mer likestilling. Vi ser arbeidslivs- og likestillingspolitikken i sammenheng, og derfor vil vi reversere endringene i arbeidsmiljøloven. Vi vet at spesielt kvinner taper, og derfor vil vi styrke trepartssamarbeidet for likestilling. Vi vet at der ligger nøkkelen til større framgang, og derfor vil vi øke innsatsen mot diskriminering i arbeidslivet og styrke den universelle utformingen. Spesielt ser vi at gravide og småbarnsforeldre er utsatt for diskriminering i arbeidslivet.

Vi vil også øke arbeidet mot ufrivillig deltid og for heltidskultur. Dette er erfaringer den rød-grønne regjeringen gjorde og var en innsats som ga gode resultater i både offentlig og privat sektor. Vi ønsker flere forsøk med seks timers arbeidsdag.

Vi ønsker et arbeidsliv man kan leve med og stå lenger i med helsa i behold, istedenfor å gå ut som ufør og støtes ut av arbeidslivet. Vi ønsker å snu kulturen vi har i dag, der kvinner jobber deltid mens menn jobber overtid. Det er interessant å se at på mange plasser som har forsøkt med seks timers arbeidsdag, går trivselen opp og sykefraværet ned.

Derfor foreslår vi i vårt budsjett midler til flere erfaringer med seks timers arbeidsdag. Vi ønsker at arbeidet skal fordeles på flere, at arbeidsfolk skal få mer tid og et samfunn der man har rom for å leve sitt liv.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Stefan Heggelund (H) [11:26:29]: Jeg hørte retorikken om at sykefraværet går ned og trivselen blir høyere, og jeg tenkte at dette har jeg hørt før et sted. Da kom jeg på at det er den retorikken vi bruker når vi snakker om en mer fleksibel arbeidstid. Da tenkte jeg også at det ikke var sikkert at det var selve sekstimersdagen i seg selv, men at man faktisk fikk lov til å bestemme over sin egen arbeidstid – noe vi har argumentert for og representanten Bergstø har argumentert imot – som var det avgjørende. Jeg hørte også representanten Bergstø si at man skal ha noe å stå opp til om morgenen. Det slår meg at SV og representanten Bergstø var imot innføringen av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, som faktisk ville bidratt til at de unge menneskene som mottar sosialhjelp, har noe å stå opp til.

Men det som preger Sosialistisk Venstreparti i arbeids- og sosialpolitikken, er at de ikke er villige til å endre på noen verdens ting i et velferdssystem som har sine utfordringer. Vi kan jo spørre: Hvilke ordninger eller hvilke ytelser – om noen – er det representanten Bergstø ønsker å justere for å gjøre dem bedre?

Kirsti Bergstø (SV) [11:27:39]: Det er politikken som er viktig, ikke retorikken. Det er politikken som avgjør hvilke muligheter vi får i våre liv.

Det er helt riktig som representanten Heggelund har observert, at SV er imot tvangsarbeid for fattigfolk, og vi er for et godt sosialfaglig arbeid som er tilpasset den enkelte. Hvis Høyre mener at seks timers arbeidsdag ikke er noen endring, er det nye toner fra Høyre, noe som er interessant å merke seg.

Men det er absolutt slik at SV foreslår flere endringer i velferden. Vi ønsker bl.a. at sosialhjelpsmottakere ikke skal få avkortet sin sosialhjelp ved barnetrygd. Vi ønsker at uføre skal få krav på oppfølging fra Nav slik at man kan prøve seg i arbeid. Vi ønsker et velferdssystem som ser den enkelte, som tar den enkelte på alvor, og som har en arbeidslinje som virker.

Erlend Wiborg (FrP) [11:28:49]: Tidligere i debatten har representanten Lundteigen bekreftet at Senterpartiet vil kutte pensjonene med 2 mrd. kr årlig i forhold til det som det nå legges opp til, og dermed reversere avkortingen. Det hadde vært interessant å høre om Sosialistisk Venstreparti deler dette synet, for det er interessant å vite det i tilfelle en ny rød-grønn regjering.

Ekstra spesielt blir det at Sosialistisk Venstreparti ønsker å kutte i pensjonen til gifte og samboende pensjonister, samtidig som Sosialistisk Venstreparti ønsker å utvide ordningen med såkalt supplerende stønad til nye landsmenn. Jeg håper at representanten Bergstø kan utdype hvorfor hun mener at mennesker som aldri har bodd i Norge, skal få høyere pensjon, mens mennesker som har bodd i landet i hele sitt liv, skal få mindre i pensjon.

Kirsti Bergstø (SV) [11:29:46]: Det er leit å høre hvordan Fremskrittspartiet gjentatte ganger setter mennesker opp mot hverandre. De setter opp skiller mellom oss og de andre og sier at det er rimelig at mennesker som ikke har levd lenge nok i Norge, ikke skal sikres en verdig alderdom. Det synes jeg er leit.

Det er slik at SV har løftet minstepensjonistene når vi har hatt muligheten til det. Da vi satt i regjering, gjennomførte vi store grep for at de med minst pensjon skulle få mer å leve for. Det er en politikk jeg er stolt av, og det er en politikk vi støtter.

Spørsmålet som stilles, er hva som vil skje med en reduksjon i avkortingen når et nytt flertall kommer. Det er for tidlig å forskuttere, for alle vet at den største regningen for Fremskrittspartiets løfte skal sannsynligvis et nytt flertall betale for. Jeg ser fram til å jobbe fram det flertallet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:30:56]: Vi er inne i en veldig krevende fase, som representanten også var inne på, med økt arbeidsledighet. Men både Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har et felles mål om en omstilling av norsk økonomi til en grønnere økonomi der flere arbeidsplasser er i den grønne næringa. Samtidig er det tragisk for de enkeltmenneskene som mister jobben, enten det er i Statoil, Aibel, Aker eller NOV osv., og det er krevende å se på. Men målet er at flere av dem som jobber som ingeniører i Statoil i dag, istedenfor vil jobbe i Statkraft eller i andre selskap som er med på å skape enten grønn energi eller iallfall mer bærekraftige næringer.

Jeg blir i dag utfordret rundt permitteringsregelverket. Selv synes jeg det er krevende fordi poenget må være at en ikke opprettholder de næringene som vi er enige om at burde skiftes over til mer grønne næringer, eller iallfall at arbeidsplassene burde brukes til andre ting enn olje og gass. Kan representanten reflektere litt rundt hvordan hun tenker seg permitteringsregelverk og innlåsing av arbeidskraft, osv.?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [11:32:03]: Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har mange fellesmål. Jeg er helt sikker på at Kristelig Folkeparti ville fått realisert enda flere mål i et enda bedre politisk fellesskap.

Den norske modellen har den aller beste forutsetningen og det aller beste grunnlaget for omstilling. Derfor er det etter SVs syn helt avgjørende å ha en politikk som styrker og ivaretar den norske modellen – altså et godt organisert arbeidsliv og et fungerende trepartssamarbeid. Vi ønsker å ha en forsterket permitteringsordning, for hvis en reell omstilling skal skje, er vi nødt til å ivareta den industrielle kompetansen som landet har, og som vil være vårt aller viktigste fortrinn i et grønt skifte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Neste taler er statsråd Anniken Hauglie. Presidenten vil benytte anledningen til å ønske statsråden velkommen til Stortinget og til Stortingets talerstol.

Statsråd Anniken Hauglie [11:33:22]: Takk for det, president. Og tusen takk for mange hyggelige ord og en god mottakelse – det setter jeg stor pris på. Jeg vil naturligvis gjøre mitt beste for et godt samarbeid med Stortinget på et svært viktig område for landet vårt.

Vi bor i et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, en åpen økonomi og et samfunn preget av tillit, noe som har gitt oss et utgangspunkt for vekst og er en viktig ballast for oss i den situasjonen vi nå er i – for det er ingen tvil om at vi nå befinner oss i urolig farvann. Selv om ledigheten er relativt lav, er den like fullt økende – vi har for mange unge under 30 år som faller utenfor, kombinert med en flyktningstrøm som krever mye av oss alle. Vi ser også at arbeidsledigheten er ujevnt fordelt mellom landsdelene. Sør- og Vestlandet sliter på grunn av nedgang i oljerelatert industri, som nå ser ut til å gi ringvirkninger også til andre deler av landet, mens f.eks. innlandet og Nord-Norge opplever gode tider.

Min ambisjon er å bidra til å snu den negative utviklingen, at de som nå står uten jobb, og de ledige jobbene finner hverandre i et velfungerende arbeidsmarked som sikrer mobilitet, at færre ungdom faller utenfor og at flyktninger som får innvilget opphold, integreres og klarer å forsørge seg selv.

Arbeid er viktig for oss alle, både økonomisk og sosialt. Det gir oss inntekt, men også sosial tilhørighet. Utfordringene må møtes med mange virkemidler og tiltak, som dette budsjettet gjør: 4 000 flere tiltaksplasser enn det saldert budsjett la opp til, samtidig som tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne opprettholdes, satsing på kunnskap, som er det viktigste vi kan gjøre for våre barn, og en historisk stor satsing på næringsrettet forskning og innovasjon og ikke minst store satsinger på samferdsel og infrastruktur. Det er viktig med inntektssikring for den som er ledig, eller av andre grunner ikke kan jobbe. Men den viktigste velferden er å legge til rette for trygge jobber og lønnsomme bedrifter. Tråden i hele dette budsjettet, ikke bare i det vi nå behandler i dag, er derfor arbeid, aktivitet og omstilling, fordi høy sysselsetting og lønnsomme bedrifter er grunnlaget for vår velferd.

Mange unge sliter med å få jobb når etterspørselen etter arbeidskraft er lav. Regjeringens ungdomspakke skal motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv og sørge for at de kommer raskt over i opplæring og aktivitet. Regjeringen foreslår derfor at 1 000 av de ekstra tiltaksplassene for ledige i 2016 knyttes til gjennomføring av tiltak i ungdomspakken, og når det gjelder utdanningstilbud innen arbeidsmarkedstiltakene, opprettes et nytt toårig opplæringstiltak med fagopplæring som mål samt økning av lærlingtilskuddet – for å nevne noe.

Regjeringen er opptatt av å redusere frafall i skolen. For å sikre at det ikke er økonomisk lønnsomt å slutte på skolen for heller å delta på arbeidsmarkedstiltak og motta tiltakspenger foreslås det å innføre en nedre aldersgrense på 18 år for å få tiltakspenger.

I tider med slakkere arbeidsmarked er det viktig at vi ikke firer på kravene om seriøsitet i arbeidslivet. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er derfor nå ekstra viktig for regjeringen. Dette støttes politisk av et samlet Norge og er viktig for organisasjonene i arbeidslivet. For regjeringen er bedre samordnet og mer effektivt tilsynsarbeid en hovednøkkel i arbeidet. I 2015 er det blitt opprettet egne sentre mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger, hvor politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav Kontroll samarbeider om å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Regjeringen har foreslått å styrke Arbeidstilsynet med nye 10 mill. kr i 2016, og det er positivt at samarbeidspartiene ble enige om å sette av penger til to nye samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet i neste års budsjett – totalt 24 mill. kr.

Over lengre tid har vi sett at Norge har vært attraktivt for mange arbeidsinnvandrere, særlig fra EØS-området. Mange av dem besitter kompetanse som norske virksomheter trenger. Også her handler det om at de uten jobb og de ledige jobbene finner hverandre. I dag har vi servicesentre for utenlandske arbeidstakere i Bergen, Stavanger, Oslo og Kirkenes. Regjeringen har merket seg de gode tilbakemeldingene fra både arbeidsinnvandrerne og næringslivet som benytter de eksisterende servicesentrene, og foreslår derfor å etablere et nytt servicesenter i Trondheim i 2016.

I tillegg til arbeidsinnvandring opplever Norge en asyltilstrømning vi ikke har hatt tidligere. Et bredt flertall i Stortinget har derfor blitt enige om viktige tiltak for å møte flyktningkrisen. Regjeringen vil følge opp denne avtalen ved bl.a. å gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig. Det er også viktig å legge til rette for at de som har fått innvilget opphold, lærer seg norsk og kommer seg inn i arbeidslivet. Regjeringen følger opp avtalen med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen ved flere grep – styrke og videreutvikle de arbeidsrettede tjenestene, for både arbeidsgivere og arbeidssøkere, utvikle mer brukerrettede tjenester som er effektive og målrettede og bidrar til gode opplevelser for brukerne av Nav-kontoret, og gi Nav-kontorene økt myndighet og handlefrihet. Som Stortinget også er kjent med, vil regjeringen komme med en stortingsmelding som følger opp Vågeng-utvalgets innstillinger på dette området.

Jeg er glad for at regjeringen sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettet for 2016 har funnet rom for å oppfylle et viktig tiltak i samarbeidsavtalen. I samarbeidsavtalen er et av målene at avkorting av pensjon for gifte og samboende pensjonister skal reduseres fra 15 pst. til 10 pst. Regjeringen følger opp dette og foreslår at deres grunnpensjon økes til 90 pst. av grunnbeløpet fra 1. september 2016. Med dette reduseres en forskjell som mange opplever som urettferdig. Gjennom forliket økes samtidig pensjonen til enslige alderspensjonister med minste pensjonsnivå med 4 000 kr, som da kommer dem med minst blant alderspensjonistene til gode.

La meg avslutte der hvor jeg startet, nemlig med sysselsettingen. Vi har høy sysselsetting i Norge, men fortsatt står for mange utenfor. Samtidig står vi nå overfor ekstra utfordringer knyttet til nedgangen i petroleumssektoren. Dette krever klokskap og langsiktighet. Vi skal ha tiltak for å hjelpe mennesker i en overgangsfase, men viktigst nå er det med en politikk som sikrer trygge jobber, lønnsomme bedrifter og god finansiering av vår felles velferd. Regjeringens statsbudsjett i hele sin bredde er et godt svar på oppgaven med å sikre arbeid, aktivitet og omstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) [11:41:53]: Jeg skal selvfølgelig ikke plage den nyslåtte statsråden med detaljspørsmål fra budsjettet på noen som helst måte. Jeg likte at det i statsrådens tale var lite konfrontasjon, selv om det nok blir diskusjon om noen av konklusjonene, ikke minst om de sakene som ligger foran oss.

Det er likevel ett spørsmål jeg tillater meg å stille som ikke går på detaljer, men som handler om arbeidsledighetssituasjonen vi er i, som statsråden helt riktig var inne på. Når vi nå går jula i møte, er det 127 000 mennesker i Norge som er usikre, utrygge og ikke vet hva framtida skal bringe. I den situasjonen har altså regjeringa med sine støttepartier kuttet bortimot 2 mrd. kr årlig i sum, direkte på økonomien til de arbeidsledige. Ser statsråden at det kan være litt tungt rett før jul at økonomien skal kuttes når man er i en litt vanskelig situasjon?

Statsråd Anniken Hauglie [11:43:05]: Takk for imøtekommenhet når det gjelder detaljer.

Jeg vil si at det aller viktigste vi kan gjøre, er å sikre at arbeidsledige kan føle trygghet for at jobben deres ikke forsvinner. Hvis den blir borte, skal de føle seg trygge på at det skal være mulig å få en ny og stabil jobb. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for at vi har trygge jobber.

Det er også sånn at midlene til arbeidsledige har økt. Som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, øker vi bl.a. antall tiltaksplasser med 4 000, og vi prioriterer dem som er ledige – jamfør diskusjonen som går på ferietillegget. Vi reduserer støtten til dem som er selvvalgt ledige, og vi mener at det er en prioritering som er viktig. Vi styrker næringsrettet forskning og innovasjon for å sørge for at vi har arbeidsplasser også i framtiden som vi skal leve av. Vi satser storstilt, kanskje mer enn noen gang, på samferdsel og infrastruktur, nettopp for å sørge for at det finnes jobber her og nå.

I sum: Det er viktig å sørge for varige arbeidsplasser når folk trenger det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:44:31]: Jeg vil i likhet med statsråden også understreke at det er langt ifra kutt for de arbeidsledige som ligger inne her. Det som sikkert antydes om f.eks. feriepenger og lignende, gjelder for når de skal være tilbake i jobb, så jeg slutter fullt ut opp om det statsråden sier.

Det jeg også synes er viktig, og som jeg er glad for å høre, er de visjonene statsråden trekker fram i sitt innlegg. Jeg vet at den bakgrunnen statsråden har fra kunnskap, vil bli utrolig viktig også i den jobben som nå skal gjøres. Min utfordring til statsråden i dag er egentlig bare hvordan hun ønsker å bruke den erfaringa hun har med at det å lykkes på skolen, det å få en god utdanning, kan forebygge så mye av det arbeidsministeren vil ha å gjøre framover. Hvordan vil statsråden bruke den kompetansen og erfaringa hun har fra dette, for å sikre at man slipper å gå på Nav, men kan komme ut i gode jobber?

Statsråd Anniken Hauglie [11:45:25]: Takk for spørsmålet. Ja, jeg var sosialbyråd i tre og et halvt år og deretter skolebyråd, og jeg så tydelig hvordan disse tingene henger sammen. Det aller viktigste vi kan gjøre for våre barn, er å sikre dem en god skole som setter dem i stand til å gå videre med studier eller å få de jobbene de ønsker seg, senere i livet.

Vi ser at for mange faller utenfor i skolen, med de utfordringene det medfører for dem senere i livet. Derfor er det nettopp at en god skole i barndommen er viktig. Senere må man sørge for at de som faller utenfor skolen, blir kvalifisert, slik at de kan få seg en jobb. Det er ikke lenger sånn at man kan møte opp utenfor fabrikkporten og få seg en jobb. Alle jobber i dag krever kvalifikasjoner, også de som ikke krevde det før. Det stiller oss overfor en utfordring, nettopp å satse på kunnskap og kompetanse, slik dette budsjettet legger opp til. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:30]: Arbeidet med å omstille næringslivet samtidig som en har full sysselsetting er Stortingets viktigste arbeid, etter min vurdering. Den nye statsråden har en uriaspost – unnskyld at jeg sier det – når en er i en regjering som er tuftet på økonomisk liberalisme og næringsnøytralitet. Når det i tillegg er en svak analyse av hvorfor vi er kommet dit vi er, og hva veien ut av det er, og det er et fravær av nødvendige økonomiske virkemidler, utover forskning og utvikling, sitter en skikkelig i et skårfeste.

Jeg skal stille et enkelt spørsmål: Representanten Rotevatn sa at for å sikre full sysselsetting burde en senke terskelen inn i arbeidslivet. Er statsråden enig i endringer som fører til færre faste ansettelser som en del av denne terskelreduksjonen?

Statsråd Anniken Hauglie [11:47:36]: For det første vil jeg avvise på det sterkeste at jeg har fått en uriaspost. Jeg mener at jeg har fått en utrolig spennende post, og jeg vil mene at det for tiden kanskje er en av de mest spennende postene man kan ha. Jeg sa ikke ja til dette fordi det skulle være enkelt, men fordi det er en spennende og viktig utfordring å ta på seg i en krevende tid. Jeg vil invitere Stortinget til samarbeid om å løse vårt felles oppdrag i den tiden vi er i.

Jeg er helt enig i at det er viktig at vi ser på hva det er som hindrer mennesker i å komme seg i jobb, eldre som unge, for vi vet at også eldre arbeidstakere sliter med å komme seg i jobb, og jeg mener at de endringene som man har gjort med arbeidsmiljøloven, er helt nødvendige. Jeg følger spent med på hva konsekvensene vil være. Det er litt tidlig å trekke konklusjoner. Jeg føler meg ganske sikker på at de endringene som ble gjort av Stortinget, vil føre til at terskelen inn for unge blir lavere. Jeg mener at noe av det viktigste vi gjør nå, er å satse på kunnskap, forskning, utvikling og å sikre at framtiden får arbeidsplasser å leve av.

Sveinung Rotevatn (V) [11:49:00]: Viss vi ser litt forbi våre presserande utfordringar med sysselsetting, flyktningsituasjonen og arbeidsløyse, har vi ein del langsiktige utfordringar. Vi har eit velferdssystem som knakar i samanføyingane, og som skal møte ei eldrebølgje som kjem til å krevje mykje av oss. Vi har mange ordningar i Noreg som vi nok bør sjå på med eit kritisk blikk. Det er veldig mange som har det godt, og vi må sørgje for at vi målrettar innsatsen mot dei som treng det mest.

Samtidig som det er mange som har det godt i Noreg, er det ein del som slit. Det er eg heilt sikker på at statsråden har god kjennskap til frå hennar tidlegare virke som sosialbyråd. Mitt spørsmål til statsråden som er i ei ny rolle, er: Er det nokon særskilte grupper som statsråden meiner ein bør styrkje og hjelpe framover, gjennom å styrkje sikkerheitsnettet?

Statsråd Anniken Hauglie [11:50:02]: Det er ingen tvil om at ungdom er en gruppe som står meg særlig nær, og vi ser at det er for mange ungdommer som faller utenfor. Hovedutfordringen for ungdom som faller utenfor, er at de har en tendens til å falle utenfor så lenge, og vi vet at jo lenger en står utenfor arbeidslivet eller skoleløp, desto vanskeligere er det å komme tilbake igjen. Når det gjelder det budsjettet vi har nå, er jeg særlig glad for det som gjelder ungdom, altså skole, utdanning og kvalifisering av yngre og de tiltakene vi gjør for å sikre at ungdom kommer inn i arbeidslivet. Det er en gruppe som vi må følge særskilt med på også framover.

Jeg har forkjærlighet for en annen gruppe også, som ikke ligger direkte under mitt budsjett nå, men kanskje delvis, og det er de som sliter med rus og psykiatri. I den sammenheng ser jeg at den opptrappingsplanen som regjeringen la fram, er utrolig viktig for å sikre dem et bedre utgangspunkt for å komme seg tilbake i samfunnet.

Karin Andersen (SV) [11:51:10]: Den nye statsråden har fått en utrolig viktig jobb, og jeg håper at hun når hun har fått noen flere dager i stolen, kan bidra til at man ikke satser så mye forskning på det som ikke er framtidas arbeidsplasser, nemlig oljenæringa, men bruker den på mer fornuftige ting.

Hun skal få to forslag, helt gratis: Det ene sparer penger, og det er fjerning av kontantstøtten. Det er dumt å betale for å holde mor unna jobb og utdanning og for å holde unger unna skole. Det er ikke god arbeidslivspolitikk.

Det andre er et forslag som SV har fremmet i Stortinget, og som handler om integrering, og at de innvandrerne som kommer og skal ha introduksjonsordning, kan få koble både språkopplæringen og introordningen med formell utdanning, slik som man f.eks. har gjort i Sogn og Fjordane, der Nav-direktøren i Sogn og Fjordane ber om regelendringer, de regelendringene som SV har fremmet i Stortinget, og som gjør at man kan kombinere dette på en slik måte at man kommer ut med formell kompetanse, f.eks. som helsefagarbeider, som det er et kjempestort behov for framover.

Vil statsråden se positivt på dette forslaget?

Statsråd Anniken Hauglie [11:52:16]: Kontantstøtten diskuteres jo livlig fra tid til annen, og jeg kan bare slå fast at det er verken denne regjeringens politikk eller mitt partis politikk å fjerne den, så det kommer nok ikke til skje – i hvert fall ikke i denne perioden.

Når det gjelder det andre forslaget om integrering, som gikk på det med introduksjonsordning osv., er det et av de områdene som jeg mener det er naturlig å se på når vi skal legge fram Vågeng-rapporten og i oppfølgingen av den. Jeg tror man skal se ganske fordomsfritt på de ordningene vi har, hvordan de fungerer, og om de bidrar til å løse det problemet ordningene er ment å skulle løse, eller om de kanskje ikke er så effektive. Jeg skal ikke konkludere på det akkurat nå, men jeg har i hvert fall tenkt å starte arbeidet med Vågeng-rapporten med et åpent sinn og se hva vi kan gjøre. Målet er at den etaten og våre ordninger skal få folk tilbake i jobb, til å lære seg norsk, til å bli integrert og til å bli samfunnsborgere på linje med alle oss andre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fredric Holen Bjørdal (A) [11:53:37]: Det einaste positive med flyktningutfordringa sett frå regjeringa si side må vere at media sitt søkjelys er flytta bort frå ei noko slett handtering av situasjonen på arbeidsmarknaden.

Rolla regjeringa og statsministeren har innteke i møte med stigande arbeidsløyse, er neppe eigna til å imponere så veldig mange. Det er ei passiv rolle, mest som ei trøystande mor som ikkje har meir å gje dei arbeidslause enn ein klapp på skuldra. Då AKU-arbeidsløysa nådde 4,5 pst. midt i valkampen, var kommentaren til media at dei arbeidslause ikkje måtte miste motet. Då VG rapporterte om dei mange arbeidslause på Sunnmøre, var kommentaren frå statsministeren:

«Mitt viktigste budskap til alle som nå frykter å bli ledige er: Det er bruk for dere.»

Vi må kunne forvente noko meir av statsministeren og regjeringa. Norsk arbeidsliv er inne i ei krevjande tid når arbeidsløysa no stig ukontrollert og tangerer arbeidsløysetala i Tyskland og er i ferd med å ta igjen USA. Særleg Vestlandet er hardt ramma. Viss vi sit stille og ser på det, er det grunn til å frykte at situasjonen smittar over frå industrien på Vestlandet til andre bransjar og andre stader i landet.

Representantane frå regjeringspartia synest å vere meir opptekne av å harselere med opposisjonen sin kritikk av regjeringa sitt arbeid. Dei er indignerte over at uansett kor mange påståtte tiltak dei set i verk, blir dei kritiserte av Arbeidarpartiet for å gjere for lite for seint. Fordi vi samtidig er kritiske til høg oljepengebruk, skal visstnok argumentasjonen vår ikkje hengje på greip.

Vel, det er kanskje ein harselas som er godt eigna til å tåkeleggje ein viktig debatt, men regjeringspartia greier ikkje å spinne seg bort frå det som er politikken sine realitetar. Vi har ei regjering som må bli pressa på plass av Stortinget før ho begynner å bry seg om at folk mistar jobben.

Gjennom heile 2014 og halve 2015 var gjennomgangstonen at det var ikkje så nøye om arbeidsløysa steig, fordi situasjonen fortsett var god samanlikna med andre land.

VG kunne i sommar vise at regjeringa snart er tilbake til start når det gjeld å skape nye arbeidsplassar i Noreg. Veksttakten i økonomien er halvert, og det er fleire titals tusen arbeidsledige enn då regjeringa tok over. Dåverande arbeidsminister sa til same avis at det er ikkje nokon grunn til å teikne eit krisebilete. Komiteens nestleiar Wiborg skreiv innlegg i Dagbladet om at det er ikkje rett å gje full gass sjølv om enkelte populistiske stemmer i opposisjonen ber om det.

Med andre ord: Marknaden skulle ordne opp sjølv, og regjeringa burde gjere så lite som mogleg.

Men no viser det seg ikkje overraskande at høgreideologisk marknadstenking ikkje greier å få bukt med den aukande arbeidsløysa. Tvert imot har vi ikkje hatt fleire arbeidslause på 20 år. Kvar gong opposisjonen føreslår grep, som f.eks. betre permitteringsreglar og tiltak mot ungdomsarbeidsløyse, har regjeringspartia møtt tiltaka med kraftig motstand og kritikk. Men når regjeringa då seinare snur, slik dei har gjort ei rekkje gonger, kallar dei snuoperasjonen for kraftfulle grep mot aukande arbeidsløyse – forslag som har som mål å gjere det vanskelegare for dei utan arbeid, som skal tyne dei som allereie har det vanskeleg. Der viser regjeringa ein kreativitet som slår dei fleste.

Arbeidsfolk og arbeidsledige må bidra meir gjennom kutt i pendlarfrådraget og innføring av skatt på køyregodtgjersle. Dei arbeidsledige får no innført ein ny skatt på sluttvederlag og auka karantenetid for dagpengar. Feriepengar for dagpengemottakarar er borte for lengst. Til saman er det vorte kutta nærmare 2 mrd. kr til dei som er arbeidsledige, sidan valet for to år sidan. Samtidig er det Arbeidarpartiet som blir skulda for ikkje å forstå dei langsiktige utfordringane med omstilling.

Det er ikkje sant, som regjeringspartia påstår, at striden om arbeidsløysesituasjonen står mellom dei som vil gjere noko på kort sikt, og dei som forstår det langsiktige omstillingsbehovet. Striden står mellom dei som ser samanhengen mellom det kortsiktige og det langsiktige, at ein her må gjere begge delar og handle deretter, og dei som i handling avslører at dei ikkje gjer det.

Det handlar om noko så enkelt som at innovasjon ikkje berre skjer i garasjar og på guterom. Innovasjon skjer i høgste grad i bedriftene, i klyngjene, i daglege møte mellom menneske i same fagmiljø. Difor er det ikkje god omstillingspolitikk å sende alt av ingeniørar og andre fagkompetente folk til Nav ved første anledning. Sjølv om det er mykje fint ein kan finne på med to tomme hender, er det ikkje god omstillingspolitikk å basere seg berre på det.

God omstillingspolitikk er å yte ein offentleg skjerv til å halde fagmiljøa intakte, slik at bedriftene kan behalde kompetansen og halde hjula i gang med eit permitteringsregelverk som er tilpassa situasjonen, med offentlege oppdrag som ei forsert fornying av ferjeflåten, og med ein politikk overfor offshorenæringa som får oljeselskapa til å bruke denne perioden til å plugge brønnar og gjennomføre vedlikehaldsarbeid som lett blir skubba på i travlare tider.

Sjølv om eg skal vere raus nok til å innrømme at årets statsbudsjett ikkje fullstendig står til stryk, bør regjeringspartia prioritere annleis. Dei bør gjere meir for å møte situasjonen på arbeidsmarknaden og for å skape arbeidsplassar. Permitteringsregelverket må utvidast og styrkjast. Oppfølginga av arbeidsledige må bli betre. Desse utfordringane adresserer Arbeidarpartiet i vårt alternative statsbudsjett. Der føreslår vi ei omfattande tiltakspakke mot ungdomsarbeidsløysa. Vi har kraftfulle tiltak mot sosial dumping og arbeidsmarknadskriminalitet og fleire tiltaksplassar.

Arbeidsløysa bit seg fast og slepper ikkje taket av seg sjølv. Det veit vi på venstresida. Då det butta imot i 2008, lanserte vi ein solid tiltakspakke allereie etter nokre månader. Då fekk vi høyre frå dei noverande regjeringspartia at det var for lite og for seint. Sjølv om situasjonen er noko annleis no enn i 2008, hadde det vore ein god idé viss Høgre og Framstegspartiet kunne børsta støvet av dei talepunkta dei brukte med stor pondus den gongen. Eg trur det vil vere ein meir farbar veg enn å bruke tida på å sitje i glashus og kaste stein mot opposisjonen, når vi veit at det blir fleire arbeidsledige for kvar dag som går.

Så vil eg òg bruke anledninga til å gratulere statsråd Hauglie og ønskje henne lykke til. Eg la merke til, både i innlegget i dag og i intervjuet i går, at statsråden er oppteken av å få fleire inn i arbeidslivet, særleg ungdom. Det er veldig bra, og vi ser fram til høyre statsråden sine løysingar på desse utfordringane.

I vårt alternative statsbudsjett gjer vi grep som statsråden gjerne må la seg inspirere av. Arbeidarpartiet meiner at unge må få ei endå tydelegare prioritering i heile Nav-systemet. Både oppfølginga, arbeidsmarknadstiltaka og arbeidsformidlinga må styrkjast og bli skreddarsydd for å få ungdom ut i arbeid. Målet må vere at Nav skal kunne greie å snu dei i døra.

Difor ønskjer vi å etablere ei forsøksordning på Vestlandet med Nav Ung som skal rette seg mot unge under 30 år som verken er i jobb eller tek utdanning. Nav Ung skal ha særskild kompetanse innan unge sine behov og utfordringar på arbeidsmarknaden og ha som mål å få desse inn i jobb, inn i utdanning, innan 3–6 månader.

Gjennom dedikerte ungdomskonsulentar vil vi gjere det trygt og føreseieleg for ungdomane å møte Nav-systemet. Desse konsulentane må få større moglegheit til å skjere gjennom og få handlefridom ved val av tiltak og bruk av skjøn i vurderingar. I tillegg skal dei drive oppsøkjande og førebyggjande arbeid på vidaregåande skular.

Dette gjer vi som ei vidareføring og utvikling av ungdomsgarantiane, utvikling av ungdomsløftet vi presenterte i budsjettet for 2013, som regjeringa i liten grad har følgt opp.

Vår ungdomssatsing er basert på intensjonen i Nav-reforma om at ingen er like. Alle treng tilpassa, individuell oppfølging, anten det er CV-kurs, rusbehandling, medisinsk behandling, arbeidstrening eller tiltak. Ventetidene er i dag for lange. Dei må reduserast. Det same må ventetida i overgangen mellom tiltak.

Så har vi alle lese ein ny rapport frå Fafo om ungdomsgarantiane. Han fortel om eit behov for eit Nav med særskild kompetanse på ungdom sine behov og utfordringar på arbeidsmarknaden. Rapporten peikar på at Nav-rettleiarar som har ei form for ungdomsspesialisering, er meir fornøgde med oppfølginga dei gjev til sine unge brukarar. Aller mest fornøgde er dei som jobbar i ungdomsteam.

I Arbeidarpartiet er ein oppmerksame på det som blir sagt i rapporten om at måloppnåinga i Nav sitt arbeid med ungdom kan og bør bli betre. Like viktig er rapporten sine råd om både betre og fleire tiltak retta mot ungdom, og at organisering og leiing er det avgjerande dersom dette skal fungere.

Vi er veldig einige i at det er fornuftig å evaluere og vurdere ordningane på bakgrunn av ein slik rapport. Men vi meiner det er ei feilslutning å konkludere med å vurdere å fjerne heile ungdomsgarantiordninga, slik den førre arbeidsministeren opna for.

Her håper vi at den nye statsråden tenkjer annleis og vil følgje opp ungdomsgarantiane for å få dei til å fungere endå betre, og sørgje for at dei blir realiserte ute i fylka. Å fortsetje med ei stemoderleg behandling av ungdomssatsingane i Nav vil sjølvsagt gjere måloppnåinga dårlegare. Det blir ein sjølvoppfyllande profeti. Nav treng gode rammevilkår, men aller mest treng etaten god og tydeleg leiing. Det blir interessant å sjå kva den nye arbeidsministeren kan bidra med her.

Bengt Morten Wenstøb (H) [12:03:28]: Regjeringens mål for arbeidslivet er et velfungerende arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting og ikke minst et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle. Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt og sikkert arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og organisert arbeidslivskriminalitet.

For å nå disse målene er det viktig å ivareta trepartssamarbeidet i arbeidslivet fordi kraften i samarbeidet vil være avgjørende for hvordan vi møter utfordringene i norsk arbeidsliv i 2016.

Et åpent arbeidsliv med plass til alle er også vesentlig for å bekjempe fattigdom. Det viktigste målet med statsbudsjettet er således å legge grunnlaget for nye og trygge arbeidsplasser. Hovedprioriteringene for 2016-budsjettet er arbeid, aktivitet og omstilling.

Høsten 2015 hadde Senter for seniorpolitikk en konferanse i Oslo om seniorene i norsk arbeidsliv. En viktig konklusjon fra konferansen var at en god seniorpolitikk krever en kompetent personalavdeling som har utarbeidet en målrettet plan for arbeidet. Det er også viktig at ansvaret for gjennomføring av planen er tydelig og godt forankret i ledergruppen.

Da den nye IA-avtalen ble undertegnet, inneholdt den et klart overordnet mål om å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Skal man hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet blant eldre arbeidstakere, må man i sterkere grad aktivt bruke den kompetansen seniorene på ulike arbeidsplasser er i besittelse av.

Norge står overfor store omstillinger i arbeidslivet i årene framover. Det skal skapes nye arbeidsplasser. Framtidens kompetansebehov skal ivaretas, og vi skal møte konkurransen fra andre land.

I disse utfordrende tider er det utrolig viktig å bruke den kompetansen som finnes på arbeidsplassene hos kompetente eldre arbeidstakere som har lyst til å arbeide. Vi som nasjon må bli flinkere til å ta vare på den unike kompetansen eldre arbeidstakere har, men da må vi samtidig endre vårt syn på seniorene i arbeidslivet.

Det er viktig å styrke forskningen innen helse- og velferdstjenestene i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. Praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis gir oss kunnskap om hvor målrettet velferdstjenestene er, og om innretningen bør endres.

Arbeids- og velferdsforvaltningen er et sentralt verktøy for regjeringen i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og sosialdepartementet oppnevnte 20. mars 2014 en ekspertgruppe, det såkalte Vågeng-utvalget, for å gjennomgå arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ekspertgruppen oppsummerte sine forslag til utvikling av Nav-kontoret i fem hovedpunkter:

• rykke nærmer arbeidsmarkedet og arbeidsgiver

• større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov

• mindre styring og mer ledelse

• økt oppmerksomhet på brukeren og ikke på systemet

• sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukeren

Alle punktene er like viktige og har det til felles at brukeren står i sentrum, og at man skal ha kunnskapsbaserte tjenester.

I 2016 vil norsk arbeidsliv møte store utfordringer, og Nav vil være viktig for å møte disse. Det krever at de ansatte i Nav har høy arbeidsmarkedskompetanse og kan være bindeleddet i møte mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

På Høgskolen i Østfold utdannes det velferdsvitere. Dette er studenter med en bachelorgrad som gir en spesialkompetanse i personalarbeid og arbeidsinkludering. Kunnskapen disse studentene har, vil være viktig i rekrutteringen av ansatte til Nav fordi de har den kompetansen arbeidsmarkedet behøver.

Det sies at det skal være én dør inn til Nav, men det må også være én dør ut av Nav. Derfor må det også være slik at arbeidsgivere har én person å forholde seg til. Det kan ikke være som i dag at det er så mange forskjellige ordninger at arbeidsgivere ikke finner fram.

Noe av det viktigste for å bli integrert i det norske samfunnet er arbeid. Arbeid gir mulighet til å lære seg språk, men også til å utvikle sosiale relasjoner. Derfor er det viktig å få flest mulig i arbeid raskest mulig. Målet må være at man kan leve av eget arbeid og ikke bli sittende fast i ulike velferdsytelser.

FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 27 fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre. Det må være et mål å bruke virkemidler som gir økt deltakelse i arbeidslivet. Dette kan gjøres gjennom bruk av ulike oppfølgings- og tilretteleggingsordninger. Derfor er regjeringens strategi for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet viktig. Arbeidslivskriminaliteten rokker ved grunnleggende verdier i vårt velferdssamfunn.

Rigmor Aasrud (A) [12:08:44]: Norge rykker oppover på arbeidsledighetsstatistikken. Vi passerer land som Tyskland og USA. 127 000 mennesker er ledige, og jeg har tenkt at det var disse menneskene Høyre snakket om før valget, da ordspillet «mennesker og ikke milliarder» var omkvedet. Få trodde at det var disse menneskene, de arbeidsledige, som skulle bidra med milliardene i skattelette til milliardærene.

Solberg-regjeringen startet med å kutte i lønnsgarantiordningen som sikret lønn etter konkurs, fortsatte med feriepenger til de arbeidsledige, og i år er det forlenget karantenetid og skatt på sluttvederlag som blir årets julegave til de ledige – nesten 2 mrd. kr i kutt til dem som mister jobben. Det må være en åpenbar misforståelse når flere her i dag sier at det er bedre at folk kommer seg i jobb istedenfor å få feriepenger av arbeidsledighetstrygden. Da sier en jo at en kan ta seg ferie neste år uten å få feriepenger, en skal gå uten lønn i den perioden. Feriepenger er noe en opptjener.

Så hører vi representanter for regjeringen og regjeringspartiene være fornøyd med at vi har tiltaksordninger nå som er på linje med dem vi hadde i 2013. Da var arbeidsledigheten mye lavere. Vi foreslår 2 000 flere plasser. Vi endrer permitteringsreglene slik at bedriftene kan ta vare på kompetansen i påvente av nye oppdrag. Akkurat det siste har vært et tema i flere diskusjoner i denne salen i det siste. Vi hører regjeringens våpendragere forsvare seg med at vi heller må satse på de nye, på gründerne, istedenfor å holde de ansatte nærmest fanget inne i de gamle bedriftene. Ja, det er viktig med gründere og nytenking, men det kan ikke være sånn at en arbeidsplass i en eksisterende bedrift har mindre verdi enn dem som kommer i de eksisterende bedriftene. Det er ikke sånn at det ikke er utvikling i de gamle bedriftene. Vi kan bare se på Raufoss- og Kongsberg-miljøene. Professor Salvanes ved Høgskolen i Bergen viser i en artikkel i Aftenposten i november i år at det er de gamle bedriftene som skaper flest nye jobber, og det er disse bedriftene som tar i bruk ny teknologi, lager nye produkter og utvikler nye forretningsmodeller.

Når det hevdes at økt permitteringslengde gjør at folk blir gående med arbeidsledighetstrygd for lenge og reduserer sin egen mulighet til å komme tilbake i jobb, er det feil. Det er bare å lese budsjettinnstillingen hvor man viser til at det er gjennomført en undersøkelse av alle permitteringstilfeller tilbake til 1993, og den viser at ni av ti kommer tilbake til jobb, åtte av ti i egen bedrift. Men en måloppnåelse på nesten 90 pst. er ikke bra nok for Solbergs kamerater. En må nesten lure på hva de egentlig vil.

I finansinnstillingen er Solberg-kameratenes prioriteringer presentert. Under overskriften «Arbeid, aktivitet og omstilling» finnes mye interessant lesning: Tilskudd til Steinerskolens musikklinje, tilskudd til internasjonale sykkelritt, svømming i barnehager, omstillingsmidler til Den norske kirke, partistøtte, støtte til Det Frivillige Skyttervesen og Sjømannskirken – alle gode tiltak, som vi støtter, men å definere dem under overskriften «Arbeid, aktivitet og omstilling» viser at det må mye kreativitet til for å fylle begrepet «nye ideer og bedre løsninger» på arbeidsfeltet.

I dag har vi sett at Nav spår økt ledighet inn i 2016. Det er for så vidt ikke overraskende. Da trengs det mer håndfaste tiltak enn tiltakene i Solberg-kameratenes forslag i finansinnstillingen.

I går registrerte jeg at den nye statsråden på sin første arbeidsdag sa at hennes viktigste oppgave er å få folk tilbake i arbeid. Jeg ønsker statsråden veldig lykke til med både det arbeidet og resten av hennes arbeidsoppgaver, men da trengs det nok mer kraftfulle tiltak enn det som er ramset opp i finansinnstillingen. Jeg skal love statsråden at vi skal følge nøye med på hennes jobb for å få flere i arbeid.

Bente Stein Mathisen (H) [12:14:00]: Regjeringen har lagt frem et offensivt budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, og det er nødvendig. Norsk arbeidsliv står overfor flere utfordringer. Vi har en økende arbeidsledighet i oljebasert næring og en oljepris som har blitt halvert i løpet av kort tid.

Oljevirksomheten vil fortsatt være viktig for Norge i veldig mange år fremover, men drahjelpen fra denne sektoren vil gradvis bli mindre. Derfor har regjeringen helt siden den tiltrådte, vært opptatt av å stimulere til nyskaping og satsing på nye næringer. Norge har over tid blitt altfor avhengig av oljen, og norsk økonomi trenger flere ben å stå på.

Skal vi trygge velferden, må vi styrke vår konkurransekraft og stimulere til ny vekst og mer verdiskaping. Det må etableres jobber i nye næringer som kan finansiere velferden vår. Regjeringen har i hvert budsjett siden 2013 økt satsingen på kunnskap, forskning, innovasjon og infrastruktur. I tillegg har vi også redusert skattene for å stimulere til vekst og investeringer. Nå brukes oljepengene på det de var ment til ifølge handlingsregelen, i motsetning til det som ble gjort av den forrige regjeringen. Flere må tørre å satse, ta ansvar og bidra til fellesskapet og fremtidens velferd, for vi må faktisk skape før vi kan dele.

Det er tøffe dager for alle dem som er permittert på vestkysten av landet vårt, i Rogaland og i kystfylkene, der offshorenæringen er stor. Og til Arbeiderpartiet og Fredric Holen Bjørdal: Ja, regjeringen har to tanker i hodet og vil møte dette med både kortsiktige og langsiktige grep.

I tillegg til de langsiktige omstillingene, som jeg nevnte innledningsvis, vil regjeringens tiltakspakke på om lag 4 mrd. kr øke aktiviteten på kort sikt og være med på å dempe veksten i arbeidsledigheten. Regjeringen vil bruke ledige hender til å løse viktige oppgaver slik at arbeidsledige kommer raskere i jobb. Tiltakspakken vil forhindre at ledigheten biter seg fast. Midlene skal brukes til å forsterke innsatsen når det gjelder vedlikehold av offentlige bygg, som skoler og omsorgsbygg, og oppgradering av jernbane og veier. I tillegg skal midlene bidra til å holde aktiviteten oppe i verftsindustrien og forsterke satsingen på gründere.

Regjeringens budsjett har en klar sosial profil med tiltak for å motvirke spesielt barnefattigdom. Barnefattigdom er et sammensatt problem som trenger en helhetlig tilnærming. Alle departementer og instanser som har ansvar for barn og familier, må bli bedre på å samordne innsatsen og tiltakene, slik at vi kan redusere barnefattigdommen. Og i regjeringens strategiplan, Barn som lever i fattigdom, skisseres hele 64 ulike tiltak på seks departementers ansvarsområder. Dette følges opp med forslag om en samlet bevilgningsøkning i ulike departementer på 255 mill. kr i budsjettet for 2016 sammenlignet med 2015.

Regjeringen ønsker mer målrettet bruk av støtteordningene slik at ordningene treffer barn og unge med størst behov. Derfor ble stipendordningen i videregående skole endret; stipendsatsen er økt med 50 pst. og gis nå kun til elever som kommer fra familier der mors og fars samlede inntekt er lav. I inneværende års budsjett har regjeringen styrket tilbudet om gratis kjernetid i barnehage til fire- og femåringer fra lavinntektsfamilier, og fra neste år vil dette også gjelde treåringer.

Fra og med 1. mai i år har alle familier med lavere inntekt enn 473 000 kr per år fått redusert barnehagepris. I 2014 ble det innført en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, som er videreført og styrket. Ordningen bidrar til at barn og unge som lever i familier med svak økonomi, kan delta i fritidsaktiviteter, få støtte til kontingent og utstyr, og at hele familier også kan få tilgang til ferieopplevelser.

Det viktigste virkemiddelet for å bekjempe barnefattigdom og motvirke sosial eksklusjon er å vokse opp i familier der en av – eller begge – foreldrene har inntektsgivende arbeid, og her må alle gode krefter jobbe sammen. Regjeringen oppfordrer arbeidsgivere til å ansette folk med hull i CV-en, gi folk en ny sjanse. Arbeidspraksis og arbeidsutprøving skal også foregå mer i ordinært arbeidsliv, med mer bruk av lønnstilskudd og tettere oppfølging fra Nav. Det har vist seg å ha god effekt. Å sørge for at flere med hel eller delvis arbeidsevne kommer i jobb har den høyeste prioritet. Det er det beste for mor og far, og det er det beste for barna.

Lise Christoffersen (A) [12:18:40]: I likhet med foregående talere vil jeg benytte anledningen til å gratulere statsråden med utnevnelsen.

Så til saken. Den uryddige budsjettprosessen vi har hatt i år, har gjort at debatten i dag blir en form for reprise på de delene av budsjettet som forutsetter lovendringer, men det får heller stå sin prøve.

Debatten så langt har i veldig stor grad dreid seg om situasjonen på arbeidsmarkedet og regjeringas uforståelige angrep på støtten til dem som har vært så uheldige å miste jobben. Men det stopper dessverre ikke med det. Det går som en blå tråd gjennom Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas budsjettforslag i år som i fjor – og året før – at det er stor forskjell på dem regjeringa trykker til sitt bryst, og dem regjeringa ser på som uverdig trengende. Regjeringa fortsetter å ta fra dem som lite har. De store pengene brukes på dem som har mest fra før. Vi ser det i skattepolitikken. Vi ser det i stønadspolitikken.

Fremskrittspartiets glansnummer fra tida i opposisjon har vi ikke sett mye til i denne perioden. Jeg tenker selvfølgelig på det årvisse demonstrasjonsforslaget siste møtedagen før jul om julegratiale i form av en tusenlapp ekstra til dem som er mottakere av sosialhjelp. Vi får se hva som skjer i morgen, men det skjer vel neppe, for pengene er brukt på andre ting, bl.a. på økte pensjoner til ektepar og samboere. De får en økning i pensjonen på 8 000 kr per år, uansett hvilken inntekt de har fra før. Regjeringa hoppet elegant over de enslige pensjonistene; de fikk ingenting. Aftenposten presenterte tidligere i høst en oversikt fra Statistisk sentralbyrå som viser de store forskjellene mellom enslige pensjonister og pensjonistektepar, både når det gjelder inntekt, og når det gjelder formue. Mens gjennomsnittlig inntekt for enslige pensjonister etter skatt var 194 500 kr, var den 557 000 kr for et pensjonistektepar, nesten tre ganger så mye for husholdet, og 84 000 kr mer dersom vi regner per hode – men det bør vi ikke gjøre dersom det er folks levekår vi er opptatt av. Også enslige har utgifter til hus, strøm, lisens, bil, kommunale avgifter osv., men må klare utgiftene på egen hånd.

Når flertallet i komiteen, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, sier at litt høyere pensjon til enslige er et økonomisk angrep på ekteskap og forpliktende samliv – og Venstre er altså med på det – så snur de saken fullstendig på hodet. Det grunnleggende i folketrygden har alltid vært at enslige pensjonister skal ha en litt høyere grunnpensjon enn dem som er to om utgiftene. Og når de samme partiene påstår at det å ta hensyn til at enslige ikke har noen å dele de daglige utgiftene med, er et incentiv for å bryte med sin livspartner, er man ute på viddene, som man på godt norsk kaller det.

Jeg er spesielt forundret over at Venstre er med på en slik argumentasjon, siden Venstre i utgangspunktet faktisk var enig med opposisjonen i denne saken. Men også samarbeidspartiene ble altså med på ferden. I en tid med utfordringer som lavere oljeinntekter og økende ledighet velger regjeringa og stortingsflertallet å bruke hele 2,7 mrd. kr på dem som er bedre stilt enn andre.

Arbeiderpartiet er ikke med på å bruke så store beløp på en så lite treffsikker måte. Vi vil heller gi litt mer til de pensjonistene som har minst fra før, de enslige med minsteytelser. Det er dem som har det vanskeligst. De er ikke så mange, så de er enklere å overse. Det store flertallet av dem er kvinner. Heldigvis er et flertall på Stortinget enig om at disse også fortjener vår oppmerksomhet.

Jeg registrerte at den nylig avgåtte statsråden fra Fremskrittspartiet på sin offisielle Facebook-side forsøkte å ta æren for det, på vegne av regjeringa, men det er altså en tilsnikelse. De enslige minstepensjonistene var ikke i regjeringas tanker – de var det ikke i den første proposisjonen, og de var det ikke i tilleggsproposisjonen. Dem var det vi i opposisjonen og Venstre og Kristelig Folkeparti her i Stortinget som tenkte på.

Noe av regjeringas urettferdige politikk rettes dermed opp, men flertallsforslaget fanger dessverre bare opp alderspensjonistene. De enslige uføre med minsteytelser får ingenting. De får bare kutt, dersom de også har barn å forsørge. Også her har vi heldigvis sett at stortingsflertallet har større sosial samvittighet enn regjeringa, men dessverre ikke nok. Det er fortsatt snakk om kutt i stønaden til barnefamilier med dårlig råd og med mindre muligheter til å påvirke egen situasjon enn mange andre småbarnsforeldre, og Arbeiderpartiet er uenig i en slik nedprioritering av dem som har minst. Vi står for en annen politikk enn flertallet på dette området. Vårt forslag om økt bostøtte og en videreføring av transportordninga for funksjonshemmede hører med i det bildet.

Regjeringa fører en konsekvent linje i sin politikk, det skal de ha – de med mye skal motiveres av å få mer, de med lite skal motiveres med pisk og kutt i stønader.

Stefan Heggelund (H) [12:23:58]: Jeg har først lyst til å takke Robert Eriksson. Han sto i viktige saker på arbeids- og sosialfeltet, og han gjorde det på en svært god måte.

Jeg vil også gratulere den nye statsråden, Anniken Hauglie. Hun er en person med riktig erfaring, høy kompetanse, sterkt engasjement og god gjennomføringskraft – og jeg ser fram til samarbeidet.

En av de viktigste tingene en politiker lever av, er ideer. Har vi ingen ideer for hvordan vi ønsker å forbedre samfunnet, gjøre hverdagen enklere for folk, da har vi ikke stort å bidra med. Vi er ikke de eneste som har det sånn. Det finnes en rekke folk som har ideer som levebrød – aviskommentatorer er ett eksempel, akademikere som skriver bindsterke verker om hvordan samfunnet kan forbedres, er et annet eksempel. Men det er en forskjell – en forskjell som det virker som om de ikke alltid er klar over, men som vi må være oss veldig bevisst. Våre ideer har kort vei til å bli satt ut i livet, og da følger det ansvar med.

Vår sosiale profil blir ofte angrepet, senest av representanten Christoffersen og de andre fra Arbeiderpartiet i salen i dag. Men for en del år siden var det noen her på huset som hadde en idé. Istedenfor tre dører inn til velferdsforvaltningen, skulle man ha én dør inn. Intuitivt høres det ut som en god idé, men man måtte jo undersøke om dette var noe som det var mulig å gjennomføre i praksis. Den daværende borgerlige regjeringen gjorde det og kom fram til at den organisatoriske prosessen kunne være så kompleks at nye problemer kunne oppstå. Da satte Arbeiderpartiet i gang med et storstilt politisk spill. Og i 2006 fikk vi kanskje svaret på hvorfor det var slik.

I et intervju med Aftenposten sa daværende statsminister Stoltenberg:

«Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for sportens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre forslaget bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig endringer.»

Skjebnens ironi var at det var Arbeiderpartiet som måtte gjennomføre reformen. Etter en valgkamp der de som vanlig hadde angrepet de borgerlige partienes sosiale profil, skulle de nå sette i gang med en velferdsreform. Og resultatene kjenner vi. Da tre arbeidsministre fra Arbeiderpartiet måtte møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen, var det ikke bare fordi Navs regnskap for 2008 ikke kunne bekreftes av Riksrevisjonen. Økte restanser var også et tema, dvs. alle dem som ikke fikk den hjelpen de skulle ha.

Den første evalueringen av reformen viste at overgangen til arbeid, utdanning og uføretrygd gikk tregere. Mange måtte vente i ett år på et arbeidsmarkedstiltak som skulle få dem ut i jobb. Vi vet en del om hva som skjer med personer som blir dyttet ut i passivitet. Avstanden til jobb blir lengre, og kompetanse kan bli utdatert. Passivitet kan være helseskadelig. Humøret blir dårligere, og kanskje kommer depresjonen krypende – problemene blir større. Men situasjonen var ikke bedre for dem som burde ha fått uføretrygd. Det begynte å hope seg opp på midlertidig uførestønad. Først i 2014 fikk flere av dem avklaringen de hadde ventet på, og som burde ha kommet mye tidligere. Siste evaluering av reformen kom i fjor. Forskerne konkluderte med at man nå er på omtrent samme nivå når det gjelder å hjelpe folk ut i jobb, som man var før man begynte med Nav-reformen. Og dette er de rød-grønnes velferdspolitiske arv.

Denne regjeringen har andre ambisjoner, og arbeidet er begynt. Vi rydder opp i tiltakssystemet. Vi arbeidsretter ytelser for å hjelpe folk raskere tilbake i arbeidslivet. Og vi har satt i gang et nødvendig arbeid for å bøte på de rød-grønnes feilgrep i forbindelse med Nav-reformen. I tillegg mener vi det er viktig å bruke alle gode krefter. Derfor styrkes de sosiale entreprenørene.

Trygghet i og utenfor arbeidslivet er vårt mål. Derfor må kampen for vårt felles arbeidsliv fortsette med uforbeholden styrke. Vi skal bevare de tradisjonene som har gjort vårt arbeidsliv mulig å skape, og vi skal sikre at disse tradisjonene er bærekraftige for framtiden. Det gjør vi i samarbeid med partene – ansvarlige arbeidsgiverorganisasjoner og en fagbevegelse som har vært en formidabel kraft i utviklingen av Norge.

Arbeids- og sosialbudsjettet er en del av dette helhetlige arbeidet. I den krevende situasjonen vi er i, er det et nødvendig budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Men husk også at et av de viktigste prosjektene til regjeringen, nemlig å bevare velferden for framtidens generasjoner, er det overordnede, og det er vi godt i gang med.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) [12:29:10]: Først vil jeg si gratulerer og velkommen til den nye statsråden vår.

Nok en gang kan vi i Fremskrittspartiet være glad for at regjeringen leverer et godt budsjett, og at Stortinget vedtar mange gode Fremskrittsparti-saker. Først og fremst kjennetegnes arbeids- og sosialbudsjettet av at det legger opp til en god og framtidsrettet arbeidsmarkedspolitikk. Ikke bare klarer vi å tilpasse budsjettet til dagens økonomiske situasjon, til tross for halvhjertet overbudspolitikk fra deler av opposisjonen, vi får også gjennomført små og store reformer.

En av de viktigste for Fremskrittspartiet er kanskje reduksjonen av avkorting til gifte og samboende pensjonister – eller slik vi sier det på min kant av landet: Det skal bli mindre diskriminering av forpliktende samliv. Jeg er veldig glad for at pensjonister som fortsetter å være gift eller samboende, skal få beholde 4 000 kr mer av sin egen pensjon. Dette er penger som de har opptjent selv, og som de også – selvfølgelig, etter min mening – skal få lov til å beholde. Derfor er det uforståelig for meg at partier på den sosialistiske siden ikke ønsker dette.

Jeg vil også trekke fram en annen klar Fremskrittsparti-sak fra det budsjettet vi i dag vedtar. Vi gjør flere endringer i ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge. Ordningen skal sikre eldre innvandrere, eller andre med liten eller ingen alderspensjon, en inntekt fra folketrygden på nivå med minstepensjon. Eller for å si det på en annen måte: Kommer man hit til Norge, får man minstepensjon, selv om man kun har bodd her i veldig kort tid.

Selv dette er raust i mine øyne, for mange av våre innfødte norske pensjonister sitter kun med minstepensjon, og det blir feil om det skal forskjellsbehandles til fordel for våre nye landsmenn. Uansett hvilken retning forskjellsbehandlingen går, er og blir forskjellsbehandling en uting.

Et flertall støtter også at man ikke bare skal kunne hente sine gamle foreldre fra opprinnelseslandet og forvente at staten betaler. Underholdsansvaret skal utvides.

Så til slutt: Alt i alt er budsjettet en seier for alle dem som er bekymret for jobben sin, og for mange av dem som står utenfor arbeidslivet. Arbeidsledige og uføre skal enklere komme seg ut i arbeidslivet, og det vil både de, deres familie, arbeidsgivere og samfunnet nyte godt av.

Eva Vinje Aurdal (A) [12:32:01]: Landet vårt er inne i en krevende tid med økt arbeidsledighet. Nedgangen i oljeprisen gir redusert aktivitet i viktige deler av næringslivet, spesielt i den delen av landet jeg kommer fra: Vestlandet. Som ordfører i Ålesund er jeg bekymret over at næringer innenfor maritim sektor, som verft, leverandørindustri og rederi, sliter.

Økt arbeidsledighet skaper utrygghet blant arbeidsfolk og bedrifter. De siste tallene fra SSB tyder på at denne negative utviklingen går enda raskere enn regjeringen hadde regnet med.

I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har arbeidsledigheten økt med 40 pst. det siste året. Mange går nå julen og et nytt år i møte uten å vite om de fortsatt har et arbeid å gå til i 2016.

Vi har behov for en mer aktiv næringspolitikk. Det handler om å skape nye arbeidsplasser og om å ta godt vare på eksisterende bedrifter og arbeidsplasser. Det vi trenger, er en regjering som fører en politikk som ligger i forkant, og som er villig til å iverksette tiltak for dem som mister jobben. Ikke minst er det viktig å hindre at ungdom blir gående ledig.

Vi er flere som opplever det slik at regjeringen konsekvent har vært på etterskudd med tiltak for å sikre sysselsetting og vekst gjennom hele året. Rett før valget ble det varslet en tiltakspakke, men den er nå kuttet kraftig. Det samme gjelder den varslede verftspakken. Oppfølging av den maritime strategien lar vente på seg.

Hovedprioriteringen fra regjeringen har vært skattelettelser, noe som øker de økonomiske forskjellene i Norge, samtidig som de finansieres ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra framtidige generasjoner med rekordhøy bruk av oljeinntekter. Skattelettelsene har av økonomieksperter blitt beskrevet som lite vekstskapende, så en kan derfor bli forundret over at regjeringen ikke i større grad tar inn over seg hvor lite vekst det blir av skattekuttene.

I dagens situasjon er det spesielt viktig at permitteringsregelverket gjøres mer fleksibelt og romsligere. Det er de ansatte som er bedriftenes viktigste ressurs. Forlengelse av permitteringsperioden og et mer fleksibelt regelverk er viktig for å bidra til at bedriftene kan holde på nødvendig kompetanse, ivareta dem som opplever usikkerhet for jobbene sine, og unngå oppsigelser.

Det er derfor Arbeiderpartiet har foreslått at permitteringsordningene må utvides og styrkes. Det er synd ikke regjeringspartiene vil støtte dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:35:15]: Statsbudsjettet er viktig for å korrigere markedskreftene. Det er mer krevende tider vi står overfor nå, og dermed blir det større behov for en kraftsamling om det viktigste.

I Senterpartiets budsjettforslag for arbeids- og sosialkomiteen er det en knallhard prioritering av to områder. Det ene er de vanskeligstilte på arbeidsmarkedet, hvor vi prioriterer hele 1 356 mill. kr ekstra. Det andre er oppfølging av lover og regelverk i arbeidslivet for å motarbeide sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvor vi samlet over flere departementer prioriterer 115 mill. kr.

Først til de mange ungdommer og de mange over 55 år som har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi vil prioritere store penger for at om lag 10 000 mennesker skal komme inn i betalt arbeid. Jeg gjentar: Om lag 10 000 mennesker skal komme inn i betalt arbeid – 2 000 på varig tilrettelagte tiltaksplasser, hvor vi bl.a. kan få vekk køene for ungdom med diagnoser, slik at en får en sømløs overgang fra skole til arbeidsliv, 5 000 nye plasser på varig tilskuddsordning, tidligere TULT, 2 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 200 mill. kr til kommuner til kvalifiseringsprogrammet.

Samlet utgjør dette en formidabel innsats, og jeg er veldig stolt av at Senterpartiet har klart å prioritere disse områdene på den sterkeste måten av samtlige stortingspartier. Det har som sagt ført til at vi må prioritere vekk andre ting. Men det jeg sa i en replikk til representanten Wiborg, var at vi ikke kan si noe om hva vi vil gjøre med regelverket for pensjon til enslige og gifte og samboende pensjonister senere, når det kommer opp i et nytt budsjett. Så representanten feilsiterte meg på det punktet, for det er noe en må ta stilling til i hvert enkelt budsjett. Men vi snakker her om at regjeringspartiene og samarbeidspartiene prioriterer over 2 mrd. kr til den ordninga, noe Senterpartiet i år ikke hadde råd til.

Det andre hovedområdet vi prioriterer, er oppfølging av lover og regelverk i arbeidslivet for å motarbeide sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten må få til et samspill. Men jeg vil understreke at mer effektivitet på dette området først er mulig ved en kontrollert arbeidsinnvandring. Det er da en i mye større grad tar problemene ved roten.

Helt til slutt: Siden statsråden ikke svarte på om hun var enig i endringer som fører til færre faste ansettelser i arbeidslivet, må komiteens leder, Høyres Arve Kambe, avklare dette hovedpunktet i debatten nå, slik at vi får en forutsigbarhet for næringslivet. Arbeider regjeringa for flere faste ansettelser i arbeidslivet?

Kirsti Bergstø (SV) [12:38:32]: Flere har nevnt fra talerstolen her i dag at landet vårt er i en spesiell situasjon. Spesielle situasjoner krever spesielle løsninger. Det var sånn den rød-grønne regjeringen møtte finanskrisen. Det er ikke tilfellet nå. Tvert imot brukes det stor kraft i debatten her i dag på å avvise nettopp situasjonsspesifikke løsninger, gjennom f.eks. å forbedre permitteringsregelverket, som det i dag har blitt argumentert veldig godt for. Vi vet at de svenske erfaringene, Sverige har jo ikke hatt et regelverk tilsvarende vårt, viser at det ikke er sånn at folk nødvendigvis bytter beite – at industriarbeidere begynner med andre ting når det blir nedgang i industrien. De svenske erfaringene viser at når folk blir sagt opp, ja så kommer de tilbake til samme bransje, men da som innleide løsarbeidere istedenfor som fast ansatte.

Men regjeringen vil ikke møte en spesiell situasjon med spesielle løsninger. Heller enn en aktiv næringspolitikk framholdes passivitet gjennom næringsnøytralitet, men markedet er ikke egnet til å løse problemer som markedskreftene selv har skapt. Det er de ikke, det har de aldri vært, og det kommer markedet heller aldri til å være i stand til. Selv om landet vårt er i en spesiell situasjon nå, er det slående at veldig mange flere havner i en vanskelig situasjon hver gang Høyre styrer landet. Sist Høyre hadde regjeringsmakt, var også arbeidsledigheten rekordstor, samtidig som veldig få nye arbeidsplasser ble skapt.

Vi hører ofte at det var så krevende å overta arven etter de rød-grønne. Jeg vet ikke om det kan kalles krevende å overta styringen av et land med historisk lav arbeidsledighet. Jeg vet ikke om det kan kalles krevende, men jeg er overbevist om at det er noe med ideene som svikter, de politiske og ideologiske ideene om at markedets usynlige hånd skal ordne opp i arbeidsledighet, i klasseskiller, i kjønnsmakta – for det kommer aldri til å skje. Det er sosialistisk politikk, det er styring, det er mål, vilje og handling som gjør oss i stand til å møte vår tids største utfordringer, og da må vi ha spesielle løsninger i en spesiell situasjon.

Bård Hoksrud (FrP) [12:41:42]: Det er interessant å høre på debatten her – alle som sier at det er en spesiell situasjon vi er i, at man er opptatt av næringslivet, og at man må gjøre noe for å hindre at folk blir arbeidsledige. Det er vi selvfølgelig enig i, alle sammen.

Men det er litt spesielt å høre på representanten Lise Christoffersen: Medisinen til Arbeiderpartiet er 10 mrd. kr mer i skatter og avgifter til næringslivet og andre. Hvis man sliter med økonomien, er kanskje ikke nye skatter og avgifter det som er god medisin for å løse utfordringene i bedriftene og sørge for at folk kan ha jobb isteden. Retorikken til Arbeiderpartiet er at regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. Det er – med respekt å melde – bare tull. Og disse såkalte 2,7 milliardene som denne regjeringen nå har bestemt at gifte og samboende pensjonister skal få redusert avkortningen sin med, gjelder både rike, mindre rike og fattige pensjonister, som har forskjellig type pensjon. De skal altså nå få redusert avkortningen sin med 5 pst. Det betyr at hver pensjonist som er gift, vil få en avkortning på 10 pst., og det vil fortsatt være 20 pst. for et par som er gift. Jeg synes det er bra at vi har en regjering som prøver å rydde opp i dette, og som sørger for at det nå blir mer likebehandling, men det er fortsatt 10 pst. som skiller.

Jeg er glad for at man i forhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti også sørget for at minstepensjonistene får 4 000 kr ekstra, på samme måte som gifte og samboende får det. Det er noe Fremskrittspartiet har vært opptatt av å gjøre noe med lenge, og derfor er vi veldig glade for at vi nå får til dette.

Jeg synes også det er litt spesielt å høre retorikken til Arbeiderpartiet og hvorfor de er så imot dette – jo, fordi noen har kommet bedre ut fordi de er to stykker som bor sammen. Men det er ingen som hvis man skulle bli arbeidsledig eller sykmeldt, kommer og sier: Nei, du bor sammen med noen, du er gift eller samboende, så vi trekker fra 10 pst. av lønna di! Det gjør man jo ikke. Og det er det dette handler om. Dette er en opparbeidet rettighet som Fremskrittspartiet mener at man opparbeider seg gjennom et langt liv, og da bør man også få beholde det på samme måte, uavhengig av om man er gift eller enslig. Jeg synes det er rart at ikke også Arbeiderpartiet ser at det er viktig å likestille og sørge for at man får det samme. Det er jo det man har tjent opp gjennom et langt liv, og da bør man også få beholde alle de pensjonsinntektene.

Presidenten: Presidenten ville nok kanskje brukt et mer parlamentarisk uttrykk enn «tull». Det var bare et lite råd.

Karin Andersen (SV) [12:44:53]: Når man gir milliarder i skattelette til de mest formuende og tar barnetillegget fra uføre foreldre med minst pensjon, tar man fra de fattige og gir til de rike. Det er fakta. Da blir det flere fattige unger, for når det gjelder disse foreldrene, kommer det ikke til å – for å si det sånn – skje et mirakel der folk blir helbredet av å være fattige. Dessverre er det slik at folk blir syke av å være fattige, av å bekymre seg for ungene sine og for om de kan betale husleia. Den får de også mindre hjelp med fra denne regjeringen, dessverre, for det er mange som nå faller ut av bostøtteordningen, helt i strid med det som er vedtatt.

Det blir heller ikke de riktige, framtidsrettede arbeidsplassene så lenge vi har en regjering som satser hundrevis av millioner kroner på oljeforskning – på en forurensende, moden næring som må fases ut – og kutter i fornybarnæringen i treindustrien. Det er feil medisin, det er feil retning. Det er også farlig, for vi trenger arbeidsplassene, og vi trenger den fornybare næringen. Det blir ikke mye godt arbeidsliv hvis ikke regjeringen satser på dette.

Statsråden var i sitt innlegg inne på ungdom – hun var særlig opptatt av ungdom. Da ber jeg statsråden interessere seg for kvalifiseringsprogrammet. Det var et program som skulle hjelpe dem som sto langt unna arbeidslivet, til å komme i virksomhet igjen. Det har vist gode resultater, men det blir brukt i mindre og mindre grad. Regjeringen legger ikke inn noen særlig styrking på dette området. Det er et virkemiddel som man kunne ta i bruk i langt større grad enn det man gjør i dag. Det er jo en del av den aktivitetsplikten som regjeringen liker å snakke om. SV er veldig for at alle skal komme i aktivitet, men det må være noen som – for å si det sånn – driver denne aktiviteten på fornuftig vis. Da er kvalifiseringsprogrammet et veldig godt alternativ.

Så til det som regjeringen og flertallet nå tydeligvis har planer om, nemlig å kutte i rettigheten til å ha penger til mat på bordet. Det gjelder mange familier, særlig flyktningfamilier. Jeg vil advare veldig sterkt mot denne tankegangen. Jeg vet at det er forlokkende, for i mange europeiske land har de ikke slike rettigheter som i Norge. Det er én av grunnene til at det ser ut som om det er mange som får slike ytelser i Norge, fordi man her har en rettighet. I andre land skyves dette ansvaret over på familien. Det er nettopp dette regjeringen og flertallet nå gjør, med supplerende stønad til eldre som ikke har opparbeidet seg rett til alderspensjon. Før var de på sosialhjelp. Nå planlegger regjeringen at de ikke engang skal kunne få sosialhjelp. Det betyr at man usynliggjør et kjempestort fattigdomsproblem for eldre mennesker som ikke kommer til å få jobb. Og det er SV helt uenig i.

Erlend Wiborg (FrP) [12:48:08]: Det har vært flere interessante innlegg i en relativt forutsigbar debatt.

En representant fra Arbeiderpartiet var innom tiltakspakken som regjeringen la frem, og som blir vedtatt her. Det er interessant at når regjeringen legger frem en tiltakspakke som er betydelig større enn det Arbeiderpartiet ba om, kritiserer de i etterkant at vi har gjort noen justeringer internt i tiltakspakken. Noe av det regjeringen har satset på, er massiv utbygging og vedlikehold av vei og jernbane. Så gjorde man noen justeringer slik at veksten innenfor vei ble noe mindre, og slik at veksten innenfor jernbane ble enda større. Det er slik at en anleggsarbeider, uavhengig om en bygger vei eller jernbane, fortsatt er en anleggsarbeider som faktisk har en jobb. Det er synd at Arbeiderpartiet velger å gjøre polemikk ut av det.

Representanten Kirsti Bergstø fra Sosialistisk Venstreparti hadde et underlig innlegg – hvis det er parlamentarisk korrekt å si. Hun snakket om midlertidige ansettelser, snakket om såkalte løsarbeidere. For det første synes jeg det er en stygg måte å omtale mennesker som har fått en fot innenfor arbeidslivet, på. Men det som gjør det enda mer interessant, er at representanten Kirsti Bergstø – Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe – nylig hadde en jobbannonse ute der de søkte etter en politisk rådgiver innenfor arbeid, sosial likestilling og familiepolitikk, som skulle dekke arbeids- og sosialfraksjonen til Sosialistisk Venstreparti. Det var en midlertidig stilling på syv måneder, med tiltredelse 15. januar. Da er det veldig interessant at representanten Bergstø snakker om løsarbeidere, noe Sosialistisk Venstreparti selv tydeligvis velger å ansette og å søke etter. Det er meget spesielt, for å si det mildt.

Så har Arbeiderpartiet snakket mye om tiltak. Det skal være midlertidige tiltak, midlertidige ordninger. Men det hjelper veldig lite å ha mange forskjellige tiltak når Arbeiderpartiet her i denne sal velger å føre en politikk som vil øke arbeidsledigheten i Norge, gjennom å øke skattene og avgiftene med 18 mrd. kr for bedrifter og arbeidstakere, når Arbeiderpartiet velger å redusere bevilgningene til vei og jernbane, når de er imot å kutte i byråkratiet. Det er tiltak som bidrar til å øke arbeidsledigheten, ikke til å bekjempe arbeidsledigheten.

Helt avslutningsvis: Representanten Lundteigen mente at han var feilsitert av undertegnede. Men representanten Lundteigen sa i replikkveksling med meg at han og Senterpartiet er imot å bruke 2 mrd. kr årlig på å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Dermed betyr det at Senterpartiet ønsker å kutte i pensjonene til folk flest.

Rigmor Aasrud (A) [12:51:29]: Jeg registrerte at representanten Wiborg i sin forherligelse av sin skatte- og avgiftspolitikk glemte å nevne flyseteavgiftens innvirkning på sysselsettingen, men det kan han sikkert komme tilbake til i et senere innlegg.

Arbeid er viktig for alle, også for dem som har nedsatt arbeidsevne. Derfor er det så viktig at de får et tilbud i forskjellige typer arbeidsmarkedsbedrifter. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi ser på dette arbeidet på samme måten som vi ser på annet arbeid. De som er i arbeidsmarkedsbedriftene, og som trenger en varig tilrettelagt arbeidsplass, må ses på som arbeidskraft som alle andre. Derfor er vi imot at kommunene skal ta over ansvaret for den delen av arbeidsmarkedspolitikken. Derfor er vi også imot at man skal kunne bruke varig tilrettelagte arbeidsplasser til å saldere andre behov innenfor arbeidsmarkedsbudsjettet til statsråden. Derfor håper vi at flere vil være med oss og si at slik vil vi ikke ha det i tiden framover, og stemme sammen med oss, og stemme imot omdisponeringsfullmaktens punkt 2 under III, slik at vi sikrer at disse midlene bevilges til dem som trenger dem aller mest.

Så har vi hørt en regjering som er opptatt av å fortelle oss at de har gjennomføringskraft. For to–tre år siden foreslo vår regjering at vi skulle endre ordningen med aktivitetshjelpemidler til også å omfatte dem over 26 år. Da er det interessant at vi for bare noen dager siden i denne salen salderte budsjettet for i år der vi tok 56 mill. kr fra den posten. Man hadde altså ikke klart å få organisert arbeidet slik at de som trenger disse aktivitetshjelpemidlene, får dem. Det viser at det er bra at det kommer nye øyne inn i departementet som kanskje kan gjøre at det blir noe mer trøkk på dette i tiden framover.

Så har jeg lyst til å si til representanten Bård Hoksrud – jeg skjønner at «tull» ikke er et riktig parlamentarisk ord å bruke – at det må være en åpenbar misforståelse når han sier at 18 mrd. kr, 12 mrd. kr i kutt i formuesskatten går til næringslivet. Det er ikke riktig. Men det som må være en åpenbar misforståelse, er at man kutter 2 mrd. kr fra de arbeidsledige, det er ikke å sørge for dem som sitter nederst ved bordet.

Lise Christoffersen (A) [12:54:40]: Det er ikke alt en rekker å komme inn på i et innlegg på 5 minutter.

Jeg har lyst til å gi et tilsvar til representanten Bård Hoksrud, som var veldig opptatt av urettferdigheten i at de med én pensjon å klare seg på, har litt mer å klare levekostnadene sine med enn de som faktisk er to til å dele på utgiftene, og det er veldig urettferdig i henhold til det Bård Hoksrud sier.

Men det er noen som Fremskrittspartiet mener at det er helt greit for. Når det gjelder supplerende stønad for personer med kort botid i Norge, som Fremskrittspartiet konsekvent kaller innvandrere, men som faktisk også gjelder nordmenn med lange opphold i utlandet, vedtok en for en uke siden å kutte pensjonene til enslige ned til lav sats, selv om de ikke lever sammen med noen i et samboerskap eller et ekteskap, dersom de har noen å dele boutgiftene med. Så her snur en argumentasjonen rundt alt etter hvilke grupper en ønsker å «please», og hvilke grupper en ønsker å henge ut.

En annen ting som jeg ikke rakk å nevne i mitt første innlegg, er trygdeoppgjøret for 2015, hvor vi virkelig fikk se hvordan Fremskrittspartiet kan få seg til å tale med to tunger. Med daværende statsråds velsignelse gikk Fremskrittspartiets stortingsgruppe til frontalangrep på egen minister fordi årets trygdeoppgjør gikk i minus, og forlangte at dette ble rettet opp umiddelbart. Fremskrittspartiets talsperson sto på denne talerstolen og sa akkurat det, at regjeringen måtte benytte seg av den muligheten som ligger i pensjonsforliket, til å foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til, og sa:

«Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det at landets pensjonister nå risikerer å få en redusert kjøpekraft, i høyeste grad er et særlig forhold som det bør tas hensyn til.»

Og det var ingen forbehold i det utsagnet. Dette er et halvt år siden. Nå sier Fremskrittspartiet akkurat det motsatte. Foreløpig er det høyst uvisst om løftet til pensjonistene blir innfridd. Men jeg har mine tvil fordi Fremskrittspartiet i budsjettet støtter noe som kan se ut som en teknisk greie, men som henger sammen med Fremskrittspartiets brutte løfter fra trygdeoppgjøret for 2015. Fremskrittspartiet mener nemlig at det ikke lenger er nødvendig å sette av en pott til merutgifter i kommende trygdeoppgjør fordi de skal jo bare indeksreguleres. Pensjonistforbundet ba oss om å beholde muligheten til at drøftingsinstituttet faktisk er reelt. Det sier Fremskrittspartiet nå nei til. Det etterlatte inntrykk stemmer altså ikke med virkeligheten når det gjelder Fremskrittspartiet og bekymringen for landets pensjonister, og det var akkurat det Fremskrittspartiet ønsket å oppnå.

Arve Kambe (H) [12:57:56]: Ved avslutningen av debatten er det interessant å følge med regjeringspartiene, som i stort sett alle innleggene sine har gjentatt behovet for arbeid, aktivitet og omstilling, med tiltak som virker, som skaper nye arbeidsplasser, og som skaper varige arbeidsplasser. Vi la fram en tiltakspakke som i forbindelse med statsbudsjettet blir rost av samtlige parter i arbeidslivet for at det var nok tiltaksplasser – dobbelt så mange tiltaksplasser som Arbeiderpartiet foreslo i valgkampen, tiltaksplasser som vi har merknader i 2016-budsjettet på at en forventer at Nav faktisk klarer å bruke opp, for de har ikke klart å bruke dem opp i 2015. Så vi har mer enn nok tiltaksplasser, og revidert budsjett kommer. Vi følger den utviklingen nøye.

I tillegg har vi endret permitteringsregelverket for noen måneder siden og har nå 30 ukers permittering. Det er det full mulighet til å ha. Så spør representanten Lundteigen Høyre: Er det slik at vi er for faste ansettelser som hovedregel? Ja, selvfølgelig. Det står til og med i den arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i Stortinget for noen måneder tilbake at fast ansettelse er hovedregelen, og det er faktisk noe som de aller fleste bedrifter også ønsker, enten de er statlige eller offentlige, fordi de ønsker stabil arbeidskraft. De starter arbeidsplasser, starter bedrifter fordi de ønsker å fylle noen behov, og da har de også behov for stabil arbeidskraft. Så fast arbeidskraft og faste ansettelser er hovedregelen, og vi ønsker at det skal være hovedregelen.

Kirsti Bergstø gjør et underlig forsøk på historiefortelling fra stortingsperioden 2001–2005, sist vi satt i regjering. Etter hvert som årene gikk der, sank ledigheten. Tiltakene virket, regjeringen gjorde en rekke ting, såpass mye at Arbeiderpartiets sjefredaktør, Arne Strand, sa første dag på jobb for den nye rød-grønne regjeringen: Dere kommer til dekket bord. Det var virkeligheten da de rød-grønne begynte jobben sin i 2005, og vår virkelighet var at arbeidet med aktivitet og omstilling ikke engang var påtenkt under de åtte årene med rød-grønn regjering. Derfor har vi gjort det.

Maritim strategi kommer nå for kystfarten i Norge. Rundt påsketider, eller før påske, når ESA har godkjent det, kommer det for offshoresektoren, og det kommer også for Kiel-ferga og Color Line. Så den maritime strategien er i ferd med å gjøre det, og sist uke, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, var jeg altså vitne til elleve innflagginger fra utenlandsk flagg til norsk flagg bare i Vindafjord og Haugesund, og i tillegg skjer det i Hordaland og Møre og Romsdal.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kirsti Bergstø (SV) [13:01:13]: Jeg har et lite svar til representanten Wiborg. SV er ikke imot at arbeid er av midlertidig karakter, som at prosjektarbeid er midlertidig, eller at vikariat, f.eks. for ansatte som skal ut i foreldrepermisjon, er midlertidig. Vi synes det er gledelig at det er sånne ordninger. Det vi er imot, er en generell adgang til midlertidige ansettelser. Jeg vil oppfordre representanten Wiborg til faktisk å lese arbeidsmiljøloven, som hans parti går i bresjen for å rasere.

Spørsmålet er: Er det frekt å kalle midlertidig ansatte for løsarbeidere? Det kan man ha ulike meninger om. Jeg for min del mener det er frekt å slå ned folk – ikke å påpeke at noen er slått ned.

Karin Andersen (SV) [13:02:16]: Først til denne eventyrfortellingen om at skattelette til formuende kommer til å skape arbeidsplasser. For å si det sånn: Det er ingen økonomisk teori som sier at det skjer sånn. Det vi vet, er at når man gjør livet vanskeligere for dem som har tungt å bære fra før, er det flere av dem som blir utstøtt. Det vet vi også mye om, og det er dessverre det regjeringen gjør.

Representanten Kambe var oppe og sa at man ikke hadde gjort noe for aktivitet da man satt i regjering. Jo, vi vedtok f.eks. kvalifiseringsprogrammet, som er en veldig viktig ordning, og som forskning viser fungerer bra, men denne regjeringen satser ikke på det. Det handler også om å gi reelle muligheter til dem som sitter nederst ved bordet, og det liker ikke denne regjeringen. Vi la om stønaden til enslige forsørgere, slik at det var mulig å ha en trygg stønad i bunn mens man kvalifiserte seg til et arbeid der det var mulig å forsørge en familie om man var enslig. Det fungerer. Forskning viser at det fungerer. Det vil ikke denne regjeringen ha, og det er målrettede angrep på de familiene som Nav sier har 3,5 ganger så stor risiko som andre for å bli fattige – og det er barn i disse familiene. Det er mye som skal gjøres for fattige barnefamilier, men denne regjeringen og disse flertallspartiene har dessverre mye på samvittigheten som ikke er bra.

Til slutt har jeg en appell til statsråden. Varig tilrettelagt arbeid snakket representanten Dag Terje Andersen om her oppe i sted. Det oppfyller Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om mennesker med funksjonsnedsettelser, at de ikke skal diskrimineres når det gjelder statlig arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen leker med et forslag om å fjerne denne ene gruppen fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken, altså diskriminere en gruppe, og legge dette ansvaret over på kommunene. Dette er bedrifter som gir ordentlig, flott, kvalifiserende og godt arbeid, veldig gode bedrifter i lokalsamfunn. Ikke minst er dette arbeidsplasser som gir mennesker med f.eks. utviklingshemning, en trygg arbeidsplass, der de kan få bruke sine evner og ressurser. Dette er en ordning som har fungert godt. Fjerner man dette fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken, er det diskriminering. Hvis statsråden ikke tror meg, kan hun snakke med sin partikollega, Victor Norman, som er helt enig med SV i denne saken. Det er ingen god grunn til å fjerne varig, tilrettelagt arbeid fra den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Der skal staten være med og bidra framover, og det er ikke én gruppe som skal tas ut og ikke være en del av den.

Bård Hoksrud (FrP) [13:05:26]: Representanten Karin Andersen sier at det ikke er noe problem å påføre næringslivet både formuesskatt og andre skatter, men det er faktisk sånn at om man gjør børen for tung for næringslivet, når man en grense, og da legger man til slutt ned, fordi man verken klarer å skape arbeidsplasser eller å holde liv i de arbeidsplassene man har. Derfor er det viktig å passe på skatter og avgifter, for det handler faktisk også om å bevare arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser – noe jeg opplever at SV definitivt ikke er opptatt av når man synes det er så greit å skatt- og avgiftslegge næringslivet på den måten SV vil.

Når jeg hører på representanten fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, høres det ut som om formuesskatt er en sånn enkel greie, og at det ikke betyr noe for næringslivet. I mitt fylke har vi en ganske stor bedrift, som i en del år gikk ganske dårlig, men den hadde store lokaler og mye produksjonsutstyr som kostet mye penger. Det betyr at man må betale skatt. Når man ikke tjener penger, men går med underskudd og i tillegg skal betale skatt på noe man ikke kan ta ut, da er det ikke så lett som det kanskje er for Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, som har penger på bok, som gjør at han kan ta av pengene i banken og betale. Disse har altså maskiner som de ikke får solgt, og får man ikke solgt maskiner, må man ta opp lån. Og får man ikke lån, kan man ikke betale formuesskatten sin. Det er jo det det handler om for næringslivet. Jeg synes det er trist at mange forsøker å late som at formuesskatt bare rammer dem som er rike og har masse penger og kontanter. Det er mange som er rike i verdier, men det er ikke sånn at det er like lett å omsette verdiene og produksjonsutstyret hele tiden. Derfor er denne regjeringen også opptatt av å gjøre noe med skatter og avgifter.

Fra Arbeiderpartiet er det et tydelig ja. Da vet ca. 550 000–600 000 gifte og samboende norske pensjonister at dersom det blir en annen regjering, kan man forvente – eller risikere – at den reduksjonen i avkortningen som denne regjeringen har innført, kan bli tilbakeført igjen. Jeg tror ikke Arbeiderpartiet tør å gjøre det, for pensjonistene er ganske mange. Siden forrige gang Fremskrittspartiet fikk en regjering med på å redusere avkortningen fra 20 pst. til 15 pst. – det er ganske mange år siden – har jeg registrert at Arbeiderpartiet ikke har turt å gjøre noe med det. Så de gjør kanskje ikke det nå heller, til glede for pensjonistene.

Som sagt: I sted var det feil av oss å si at vi tok æren for økningen til minstepensjonistene, men nå er det plutselig riktig av oss å ta æren for flyseteavgiften, som Fremskrittspartiet selvfølgelig har vært imot, men som har blitt til gjennom enighet med to andre partier.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:08:42]: Mitt spørsmål til representanten Kambe var om Høyre er enig i endringer som fører til flere midlertidige ansettelser, eller ikke. Det var spørsmålet.

Videre: Representanten Bård Hoksrud er veldig beskjeden og vil ikke gi regjeringa honnør for at en svekker evneprinsippet i beskatningen. Jeg syns at en skal være ærlig på det og si at det er Høyres varemerke at skatt etter evne skal ha en mindre posisjon framover. Forskjellene øker, ikke minst som følge av endringene i arbeidslivet med flere midlertidige ansettelser og flere vikarbyråer. Det må representanten Hoksrud ta inn over seg.

Det blir mer krevende tider. Prinsippet om jambyrdighet må holdes mer fram. Jeg ser finanskomiteens leder har kommet, og jeg er veldig opptatt av at Kristelig Folkeparti, som har en nøkkelrolle på dette området, signaliserer om jambyrdighet skal være varemerket i den krevende tida vi står framfor.

Stefan Heggelund (H) [13:09:53]: Representanten Karin Andersen sier at stortingsflertallet nå har mye på samvittigheten ‒ mye som ikke er bra ‒ og nevner stolt ting som ble satt i gang under den forrige regjeringen. Hun prøver å framstille det som om vi f.eks. er imot overgangsstønaden, som om vi ikke har overgangsstønad i Norge lenger etter det vedtaket vi gjorde i Stortinget i vår. Det er feil. Vi har ytterligere forbedret overgangsstønaden slik at den skal hjelpe folk raskere ut i arbeid. Men hvis vi skal snakke om hva ulike partier og hva ulike stortingsflertall har på samvittigheten, er det helt umulig å komme forbi den rød-grønne regjeringens implementering av Nav-reformen. Det var ikke vellykket. Det er virkelig noe jeg er glad for at vi ikke har på samvittigheten. Overgangen til arbeid gikk tregere. Overgangen til utdanning gikk tregere. Overgangen til uføretrygd for dem som trengte uføretrygd, gikk tregere. Det gikk så galt at det måtte en kontrollhøring til. Navs regnskap for 2008 på rundt 300 mrd. kr kunne ikke bekreftes av Riksrevisjonen. Folk fikk ikke den hjelpen de skulle ha, når de skulle ha den. Det er det de rød-grønne partiene har på samvittigheten. Så angriper de vårt sosiale engasjement når de har dette på samvittigheten selv! Det framstår helt merkelig, for å si det rett ut.

Jeg håper jeg fortsatt er innenfor parlamentariske former.

Nå staker vi ut veien videre. Vi senker tersklene inn til arbeidslivet for dem som står utenfor. Jeg syns det er underlig at representanten Lundteigen spør igjen og igjen om man er for endringer i midlertidige ansettelser. Ja, vi har vedtatt endringer i midlertidige ansettelser, fordi vi mener at det senker terskelen inn til arbeidslivet. Vi rydder opp i tiltakssystemet i Nav. Vi arbeidsretter ytelser, vi bøter på de rød-grønnes feilgrep, og vi staker ut veien videre for Nav. Det ansvaret tar dette flertallet, og fordi vi tar det, har vi ganske god samvittighet.

Presidenten: Formuleringene var klart innenfor.

Bente Stein Mathisen (H) [13:12:53]: Det var Karin Andersens innlegg som gjorde at jeg måtte ta til motmæle.

Jeg syns det blir ganske drøyt å sitte her og høre på påstanden om at dagens regjering ikke liker å støtte og hjelpe folk som sitter nederst ved bordet. Det må jeg si er drøyt å sitte og høre på, og jeg kjenner meg ikke igjen i den påstanden. Jeg tror at vi som sitter på Stortinget, har et felles mål. Vi ønsker å hjelpe folk som sitter nederst ved bordet. Det målet tror jeg vi alle sammen har. Men vi har forskjellige tilnærminger. Vi bruker forskjellige virkemidler, og vi går forskjellige veier. Den respekten må vi faktisk ha for hverandre.

Denne regjeringen fører en politikk som ønsker å legge til rette for at folk skal komme ut av fattigdommen. Jeg har skissert i tidligere innlegg at vi har mange ulike tiltak som vi tror på, og som vil føre til at folk kan klare seg bedre selv og komme seg ut av fattigdom. Vi rydder opp i tiltakssystemene i Nav så de skal fungere bedre. Det tror vi på.

Jeg har som sykepleier lært i min utdanning at det viktigste vi kan gjøre, er å hjelpe folk til å greie seg selv. Denne regjeringen fører en politikk som har det målet for øye. Vi ønsker å legge til rette slik at folk kan gjenvinne evnen til å klare seg selv, komme i arbeid og greie å ta vare på seg selv i sitt eget liv. De som ikke greier det, har vi et godt sikkerhetsnett for, og dem skal vi selvfølgelig hjelpe.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [13:14:31]: Til Bård Hoksrud: Ja, Arbeiderpartiet vet at det store flertallet av de nesten 900 000 alderspensjonistene er samboere eller ektepar, men det er ikke det som styrer Arbeiderpartiets politikk. Vi tar utgangspunkt i hva som er rettferdig for den enkelte.

Så til de uføre, som vi ikke har hatt tid til å si så veldig mye om, som ikke lenger kalles pensjonister, men som for manges del er i samme situasjon som alderspensjonistene, for det er Stortinget som avgjør hva de skal ha å leve av. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger, også nå i forbindelse med budsjettet, bedt regjeringa foreta en gjennomgang av uførereformen for å fange opp dem som utilsiktet har fått reduserte ytelser. Også nå i dag blir vi nedstemt. Regjeringspartiene har på en eller annen måte klart å definere de uføre over i gruppa uverdig trengende. Vi forstår ikke hva galt de uføre har gjort som fortjener dette.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [13:15:39]: Jeg har sagt det før: Vi kan asfaltere vegen herfra og opp til Slottet med forskning som viser at folk blir syke av å være fattige og bli tatt fra ytelser når de ikke har jobb, og er så syke at de ikke kan få jobb. Det er det regjeringen gjør for barnefamilier som er i en slik situasjon. På den andre siden får altså folk med svære formuer svære skatteletter, og folk som arver – det er ikke arbeidslinja som gjelder her, det er arvelinja som gjelder for denne regjeringen. Og da har man god råd, de rike motiveres nemlig av å få mer penger, mens fattige skal motiveres av å bli fattige.

Hvis man er opptatt av å gjenvinne evnen til å komme i arbeid, må man støtte opp om dem som er i en vanskelig situasjon. Når vi påpeker at dere faktisk tar fra de fattigste, må dere – for å si det sånn – innse at det er det dere gjør. Og det fungerer altså ikke, det skaper fattigdom, uhelse, det skaper vanskelige liv, og færre kommer i jobb.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [13:16:53]: Da registrerer jeg at for Lise Christoffersen og Arbeiderpartiet er rettferdighet å ta fra gifte og samboende 15 pst. av pensjonen de har jobbet og slitt for i mange år i arbeidslivet.

Presidenten: Representanten Erlend Wiborg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) [13:17:21]: Representanten Karin Andersen mente at man blir syk av lite penger. Det er noe Fremskrittspartiet er helt enig i. Og da er det særdeles underlig at den samme representanten ønsker å frata landets gifte og samboende pensjonister 8 000 kr i året, men det kan kanskje henge sammen med at representanten Kirsti Bergstø har vært klar på at det å kutte i pensjonene er god fordelingspolitikk. Det er noe Fremskrittspartiet er uenig i, og heldigvis er Fremskrittspartiet i flertallet i denne sal her i dag.

Dag Terje Andersen (A) [13:18:06]: Jeg håper vi nå nærmer oss slutten på det jeg vil si er en noe springende debatt, men som allikevel har fått fram en del klare skillelinjer. Det har vært en runde nå om midlertidige ansettelser, og det er tradisjonelt. Kirsti Bergstø blir beskyldt for å gjøre noe annet enn det hun sier, når en utlyser midlertidige stillinger midlertidig i SV. Det er useriøst. Alle vet at alle er for at i midlertidige stillinger kan en ansette midlertidig. Det er ingen som noen gang har sagt noe annet.

Det vi er imot, er at det skal bli alminnelig adgang til å ansette midlertidig uten at det er en midlertidig stilling. Når vi er det, er det fordi alle advarer mot det. Regjeringa og regjeringspartiene ble advart av Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Petroleumstilsynet, og det er dokumentert i rapporter fra OECD at det ikke gir flere jobb, det er bare det at flere av jobbene blir midlertidige. Det er de fakta som ligger til grunn. Erfaringene fra Sverige dokumenterer akkurat det samme. Det blir altså ikke noen lavere terskel inn i arbeidslivet – nei da – men det blir lavere terskel ut av arbeidslivet, fordi en bare kan hives ut uten noen grunn, som en må ha hvis en er ansatt.

Så til skatt, som også har blitt brakt opp. Det er regjeringas viktigste tiltak mot arbeidsledigheten. Der har også OECD sagt noe om de økte forskjellene og hva det fører til av tapt produktivitet. Så har Scheel-utvalget sagt at det er bedre å satse på residensbeskatning enn på kildebeskatning. Og så har Menon-rapporten til regjeringa sagt at av lettelser på skatteartene er formuesskatt det minst effektive hvis en vil få til aktivitetsøkning. Men allikevel gjør altså regjeringa det.

Nei da, vi foreslår ikke dramatisk økning i skatten. Vi foreslår til og med senking av selskapsskatten. Det gjorde vi da vi satt i regjering, og det gjør vi nå. Men vi går altså imot skattelettelsene, fordi vi vet det ikke virker, og fordi vi er opptatt av sysselsetting og arbeidsledighet. Og så er vi opptatt av det å ta 2 mrd. kr rett ut av lomma til de arbeidsledige. Det er ikke spørsmål om vi er enige om at de arbeidsledige helst bør komme i jobb – det er alle enige om. Men vi stiller spørsmålet: Hvorfor i all verden skal vi plage folk som har mistet jobben, med i tillegg å miste økonomi? Så tydelige er forskjellene.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arve Kambe (H) [13:21:30]: Jeg skal bare ta opp noen av de påstandene som kommer.

Det vi gjør når det gjelder pensjonsoppgjøret, er å flytte pengene fra ymse-posten til en vanlig post. Det er ikke å legge det inn som en del av et lønnsoppgjør eller andre ting. Det er på samme måten som når staten lager statsbudsjettet, man legger inn en prognose for framtidig forventet lønnsvekst i stat og kommune, man gjør det samme med sykefravær, man gjør det samme med renter osv. Det er en del av prognosen. Når pensjonsoppgjøret kommer, er det ikke påvirket i det hele tatt av det.

Når det gjelder midlertidig ansatte, er hele poenget at etter åtte rød-grønne år sto veldig mange ungdommer, veldig mange innvandrere og veldig mange mennesker med nedsatt arbeidsevne langt utenfor norsk arbeidsliv. Vi tilbyr dem: Det er bedre med midlertidig stilling med full lønn enn midlertidig Nav-tiltak med halv lønn, som er de rød-grønnes reelle alternativ, samtidig som vi skaper flere arbeidsplasser og styrker Nav-tiltakene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.