Kjersti Toppe (Sp) [11:40:29]: «I Nasjonal helse- og sykehusplan foreslås det at flere lokalsykehus kan miste kirurgisk vaktkompetanse, jf. Nordfjord sjukehus. Mange er bekymret for at en reduksjon av fagmiljøene gjør det vanskelig å rekruttere fagfolk. I Klassekampen 25. november 2015 skriver legevaktsjefen at Nordfjord baserer seg mye på utenlandske vikarleger, og at anestesiberedskapen er redusert til én lege som er på vakt døgnet rundt i syv døgn om gangen.
Er det slik rekruttering og beredskap statsråden ser for seg ved andre lokalsykehus?»
Statsråd Bent Høie [11:41:12]: Mange helseforetak har erfart at det kan være vanskelig å rekruttere helsepersonell hvis de ikke får nok arbeidsoppgaver innenfor sitt fagområde, spesielt hvis aktiviteten ikke gir grunnlag for å vedlikeholde og utvikle egen kompetanse.
Ifølge Helse Vest er problemet størst på fagområder med beskjeden aktivitet og langt mindre på områder med større og voksende aktivitet. For de minste sykehusene vil områder med beskjeden aktivitet ofte være knyttet til kirurgi, spesielt til større inngrep, mens indremedisin og tilbudet til mennesker med kroniske lidelser vil øke.
Helse Vest opplyser at anestestivakt ved Nordfjord sjukehus skal sikre kvaliteten på den akutte indremedisinen før en eventuell overflytting. Dette er en beredskapsfunksjon der anestesilegen er avgjørende i akutte situasjoner, som forekommer sjelden og med ujevne mellomrom. Anestesilegen kan også bistå ved dagkirurgi. Siden anestesilegen vil ha moderat med arbeidsoppgaver i sin beredskapsfunksjon, er lange vaktperioder ikke bare forsvarlig, men også ønskelig.
Ved Nordfjord sjukehus er anestesilegen alltid på vakt med anestesi- eller intensivsykepleier. Ved et lite sykehus med en slik ordning kan man ha bedre tilgjengelighet til anestesilege enn ved store sykehus, der avstand og samtidighetskonflikter kan være et problem. Helse Vest anser derfor dette som en meget tilfredsstillende beredskapsordning for akutt indremedisin.
En utvikling der de minste sykehusene driver planlagt kirurgi og stabiliserer og øker innsatsen innenfor indremedisin og kroniske lidelser, kan bidra til å redusere problemet med innleie og dårlig kontinuitet, fordi en avvikler aktivitet der rekrutteringsproblemene er store, og viderefører og styrker tjenester der det er grunnlag for betydelig aktivitet.
Kombinert med arbeid i team med et større sykehus kan dette gi et godt grunnlag for stabile fagmiljøer lokalt.
Kjersti Toppe (Sp) [11:43:05]: No er jo den såkalla Nordfjord-modellen brukt av statsråden som ein modell for resten av Sjukehus-Noreg, og det er jo difor Nordfjord er interessant å sjå nærare på. Korleis ein faktisk rekrutterer på Nordfjord sjukehus, er ikkje omtalt i den nasjonale helse- og sjukehusplanen. Det er ikkje omtalt at den anestesiberedskapen på éin lege kostar 4,5 mill. kr i året, som statsråden sjølv har sagt i eit svar på skriftleg spørsmål.
Når statsråden bruker manglande rekruttering til å gjera om på tilbodet og kutta akuttkirurgi, så er det ganske uforståeleg for meg å forsvara den vanskelege rekrutteringa av anestesilegar til sjukehus utan akuttkirurgi. Så eg spør igjen: Meiner statsråden at dette er ein modell å innføra på tilsvarande sjukehus i Noreg?
Statsråd Bent Høie [11:44:08]: Modellen «framtidens lokalsykehus», som nå er i virksomhet på Nordfjord sjukehus og har vært det i flere år, er jo en modell som ble utviklet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i regjering, nettopp som en modell for å sikre at en også kan ha de mindre sykehusene i framtiden. Jeg mener at erfaringene fra den modellen er veldig gode, men det er heldigvis ikke bare jeg som mener det. Det mener også ordførerne i kommunene som har modellen, og det mener brukerutvalget i Helse Førde, som er veldig tydelig på at de er fornøyd med den modellen en har funnet i Sogn og Fjordane, og det er også oppfatningen, slik jeg opplever det, blant de ledende fagpersonene på Nordfjord sjukehus.
De rekrutteringsutfordringene som representanten tar opp, er jo nettopp en av årsakene til at vi er nødt til å få en tydeligere oppgavefordeling mellom sykehusene.
Kjersti Toppe (Sp) [11:45:10]: Statsråden seier at erfaringane er gode. Da synest eg det er viktig å minna om at Norsk anestesiologisk forening i det siste tidsskriftet for overlegane skriv tydeleg at dei «vil fraråde at man etablerer sykehus med akutt-tilbud i indremedisin uten akutt kirurgi». Dei viser til at Sverige har gjort dette heilt sidan for 15 år sidan, og dei har i dag store problem med å rekruttera faste legar, og kvaliteten har gått ned på heile verksemda.
No kan statsråden gjerne visa til ordførarar og brukarar der alternativet på Nordfjord var at dei mista heile sjukehuset, som vi i regjering iallfall gjorde noko betre på. Men eg vil igjen spørja: Korleis kan statsråden sjå heilt vekk frå dei faglege råda frå f.eks. Norsk anestesiologisk forening?
Statsråd Bent Høie [11:46:14]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, så er det tryggeste grunnlaget for rekruttering at fagpersonene får høy aktivitet på sine fagområder. Derfor er det helt reelt at et alternativ til denne modellen ville vært å ha færre sykehus i Norge, der alle sykehus hadde høy aktivitet på alle fagområder og bredde i kompetanse. Men prisen som en måtte ha betalt for en slik løsning som representanten nå egentlig argumenterer for, ville vært at de pasientene som det blir flere av i årene framover, nemlig eldre mennesker som bor i distriktene, hadde fått et dårligere tilbud og lengre reisevei til sykehusene.
Alle modeller har sine fordeler og ulemper, men vi er nødt til å stille de samme kvalitetskravene til alle sykehus, uavhengig av størrelse, og nærhet er også en kvalitet. Derfor er det viktig å åpne for modeller som sikrer god akuttmedisinsk beredskap også på de mindre sykehusene.