Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:00:57]: (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne for at vi får anledning til å diskutere leirskoler i Stortinget.

I løpet av fem tiår har over 2 millioner barn fått læring og varige minner fra leirskoler i fjellet, i skogen og langs kysten. Et opphold på leirskole er viktig, ikke bare ved at det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer, men også ved at det bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse. Det er et annerledes klasserom, med annerledes inngang til kunnskap og læring – et tilbud som gir elevene en mer helhetlig skole.

Det er en samlet komité som er opptatt av at leirskolene skal være gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Opplæringsloven § 2-3 første ledd slår fast at en del av undervisningstiden i grunnskolen kan brukes til leirskoleopplæring. GSI-tallene viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole forrige skoleår. Ettersom grunnskolen består av ti årskull, kan dette tyde på at de aller fleste får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av skolegangen sin.

På tross av dette har komiteen fått opplyst, bl.a. gjennom tall fra Norsk Leirskoleforening, at tendensen med å sende elever på leirskole er synkende, og at kommunene bidrar i svært ulik grad i finansieringen av leirskoleoppholdet. Finansieringen av leirskoleoppholdet har endret seg over tid. Fram til 2002 var leirskoleopphold finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene. Etter dette ble det en del av det ordinære rammetilskuddet. Men fortsatt er det en liten del av leirskoleoppholdet som er finansiert over statsbudsjettet, bl.a. lønnstilskudd til vertskommuner som har lærere ansatt ved leirskolene.

Gratisprinsippet er et helt sentralt prinsipp i norsk skole – et prinsipp som ofte blir aktualisert og diskutert i sammenheng med skoleturer eller leirskoleopphold. Mange skoler og foreldregrupper kvier seg for å arrangere turer – man ønsker jo at alle skal få mulighet til å delta. Komiteen merker seg at departementet har fulgt opp anmodningsvedtaket av desember 2014 om å gjennomgå praktisering av gratisprinsippet i leirskoleopphold. Men jeg vil samtidig også i denne sammenheng særlig understreke at det er en samlet komité som mener at det må legges opp til forutsigbarhet og klarhet rundt organisering og finansiering av leirskoletilbudet, slik at flest mulig elever får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.

Komiteen har delt seg i et flertall og et mindretall i denne saken. Mindretallet, bestående av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV, ønsker en lovfesting i en eller annen form, mens flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ber regjeringen utrede hvordan man gjennom skolens læreplaner kan sikre at alle elever får et tilbud om et leirskoleopphold e.l. i løpet av grunnskolen.

Nyansene i dette kommer sikkert til å bli belyst av flere under debatten i dag. Jeg som saksordfører er likevel glad for å kunne si at det er en samlet komité som mener at leirskole er et verdifullt pedagogisk tilbud til elever i grunnskolen – like ens for å kunne si at det er en samlet komité som ønsker å se på løsninger som sikrer at alle elever får tilbud om et leirskoleopphold eller en overnattingstur av flere døgns varighet i løpet av grunnskolen.

Jeg vil også trekke fram forslaget der komiteen ber regjeringen om å utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet mener at leirskole har en viktig plass i det norske utdanningssystemet. Vi mener det er uheldig at et mindretall av barn i Norge som ønsker det, ikke skal få den samme opplevelsen av læring som flertallet får. Vi mener det er uheldig at et mindretall av skoler som ønsker det, ikke skal få de samme gevinstene som en uke på leirskole gir for klassemiljø, samhold og sosiale relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elever.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Kent Gudmundsen (H) [12:05:44]: Jeg tror de fleste som har fått være med på en tur med gode klassekamerater, sitter igjen med opplevelser for livet. Både lærerike, inspirerende og givende opplevelser har gitt lærelyst, og det er derfor ikke så rart at vi har lange og gode tradisjoner for leirskole eller tilsvarende overnattingsturer i skolens regi i Norge. Sånne opplevelser bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse.

Som saksordføreren peker på, viser oversikten at om lag 10 pst. av grunnskoleelevene drar på leirskole eller en lengre overnattingstur årlig. Med ti års grunnskole tyder dette på at de fleste elevene får et tilbud i løpet av grunnskolen. Samtidig er vi blitt kjent med at det har vært feilkilder i dataene som oversikten bygger på, og departementet har derfor iverksatt en ny elektronisk registrering for å kvalitetssikre tallene. Dette vil gi bedre kunnskapsgrunnlag når debatten skal følges videre.

Fra og med høsten 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt, sånn at kommunene skulle bli i stand til å dekke alle kostnadene ved leirskoleturer eller overnattingsopphold med tilsvarende læring. I tillegg finnes det også en tilskuddsordning administrert av Fylkesmannen, som skal stimulere kommunene til å gjennomføre overnattingsturer i løpet av skoletiden. Disse tilskuddene og overføringene til kommunen skal sette skoleeierne i stand til å gi et gratis tilbud i tråd med opplæringsloven. All aktivitet knyttet til grunnskoleopplæring i skolens regi skal derfor være uten egenandeler, noe Kunnskapsdepartementet har fastslått senest ved å gjennomgå praktiseringen av gratisprinsippet for leirskoleopphold i Prop. 1 S for 2015–2016 til Stortinget.

Fylkesmannen har et særlig ansvar for at dette følges opp av den enkelte skoleeier, og at det rettledes om regelverket og føres tilsyn som sikrer at alle i hele landet følger samme praksis.

Selv om kommunene mottar rammeoverføring og Fylkesmannen har tilskuddsordninger, synes det imidlertid klart at enkelte skoler og kommuner unnlater å tilby elevene et leirskoleopphold eller tilsvarende overnattingstur i løpet av grunnskolen. Der enkelte kommuner ser på dette som et rent sparetiltak, velger andre kommuner å prioritere andre turer for elevene, f.eks. besøk i tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Selv om dette er noe annet enn leirskole, mener Høyre at også sånne turer er av stor verdi og kan oppfylle enkelte av intensjonene bak leirskoletilbudet, samtidig som de byr på en annen kunnskap og andre opplevelser og erfaringer.

Vi ser samtidig med bekymring på at mange elever i dag verken får tilbud om leirskoleopphold eller alternative turer eller opplegg. Høyre er derfor glad for det brede flertallet som støtter at alle elever bør få tilbud om overnattingsturer, og det må stilles klare forventninger til den enkelte skoleeier i lys av at både rammeoverføringer og tilskuddsordninger skulle sette kommunene i stand til dette. Høyre mener imidlertid at en rettighetsfesting gjennom lov er en feil vei å gå, det er et virkemiddel som først og fremst skal benyttes når man ønsker å gi et juridisk rettsvern. Det er et sterkt virkemiddel som vi ikke kan benytte i utide fra Stortingets side, og vi er klar på at det ikke er riktig virkemiddel i denne saken.

Jeg vil også peke på at leirskole og overnattingsturer kan bidra positivt til integrering. Det er viktig at ikke enkeltgrupper faller utenfor når sånne turer skal gjennomføres ved den enkelte skole. Det er derfor grunn til bekymring når det meldes at elever med minoritetsbakgrunn holder seg hjemme også av andre årsaker enn økonomiske. I siste instans er det skolens ansvar å finne kloke løsninger for å inkludere alle.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [12:10:06]: Det er lange og gode tradisjoner for leirskole i Norge. Det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer og bidrar positivt til elevmiljøet og elevenes sosiale kompetanse. I dagens Norge er det enda et aspekt som har kommet inn, og det er integreringsaspektet. Fremskrittspartiet mener at leirskole er et godt integreringsinstrument og en god tverrkulturell arena for utvikling av felles verdiforståelse og sosial kompetanse. Det å reise bort over flere dager sammen med medelever innenfor trygge rammer gir alle elever gode utfordringer og mestringsopplevelser.

Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen sa følgende på regjeringens konferanse om dialog mellom minoriteter og det norske samfunnet i oktober i fjor:

«Leirskole bør bli obligatorisk, gym skal være for gutter og jenter sammen. Det er slike ting skolen må være strenge på. Sånn er det bare i Norge og det må alle forholde seg til.»

Fremskrittspartiet ser derfor med bekymring på at det er et misforhold mellom rapporteringstallene fra Grunnskolens Informasjonssystem og Norsk Leirskoleforenings egne tall når det gjelder utviklingen i antallet elever som får tilbud om et leirskoleopphold. Mye tyder på at enkelte skoler og kommuner unnlater å tilby elevene et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, til tross for at kommunene mottar tilskudd. At mange elever i dag verken får tilbud om leirskoleopphold eller alternative turer eller opplegg, kan ikke godtas.

Fremskrittspartiet mener det må skapes større klarhet rundt organisering og finansiering av leirskoletilbudet, slik at flest mulig elever får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. I den sammenheng vil Fremskrittspartiet også understreke gratisprinsippet, som skal sikre at alle barn har like muligheter til å delta i alle aktiviteter i grunnskolen, uavhengig av foreldrenes økonomi. Regelverket er klart på at kommunen ikke kan kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, herunder også utgifter til leirskoleopphold.

Opplæringsloven er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for støtte gjennom dugnadsinnsats o.l. Fremskrittspartiet vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Fremskrittspartiet vil også minne om at en del kommuner velger å prioritere andre slags turer for elevene, f.eks. turer til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Dette er noe annet enn leirskole, men Fremskrittspartiet mener at også slike turer har stor verdi og kan oppfylle de viktigste intensjonene bak leirskoletilbudet, samtidig som de byr på annen kunnskap, opplevelser og erfaringer.

Som lokalpolitiker har jeg ved flere anledninger kjempet for leirskoleordningen, med interpellasjoner og alternative budsjettforslag. Dette har nyttet, og med politisk vilje og evne til å prioritere lar dette seg gjennomføre. Det handler om å se mulighetene med alternative læringsarenaer utenfor det tradisjonelle klasse- og undervisningsrommet og å gi elevene mulighet til å videreutvikle mestring, sosiale ferdigheter og evne til samarbeid.

Det er noe eget med å se forventningene i øynene til ungdommene når de står ferdig pakket og klare for å reise på leirskole. Et slikt leirskoleopphold gir ofte gode minner for resten av livet.

Et flertall i komiteen, inkludert Fremskrittspartiet, mener at Stortingets ønske om at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer, kan vurderes ivaretatt gjennom sterkere føringer i læreplanene, slik statlige føringer for skolens innhold normalt gis. En rettighetsfesting gjennom lov mener vi er et sterkt virkemiddel som først og fremst skal gi et juridisk rettsvern, og er ikke det riktige virkemiddelet i denne saken.

Fremskrittspartiet og resten av komiteen vil be departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner, om å se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:14:43]: Leirskole er et godt og verdifullt pedagogisk tilbud. Det er en berikelse for en elev både å se fram til det og å ha det med seg i sin bagasje. Det er en positiv injeksjon, rett og slett, i elevmiljøet. Et leirskoleopphold gir elevene nye erfaringer, gode naturopplevelser og bidrar til å styrke den enkeltes sosiale kompetanse. For veldig mange blir leirskoleuken noen dager de aldri glemmer og et minne for livet, der de gjerne blir kjent med klassekamerater og -venninner på en ny og annerledes måte.

Kristelig Folkeparti ønsker at alle barn skal få en slik opplevelse i løpet av grunnskolen. Vi ser derfor med bekymring på at enkelte skoler og kommuner unnlater å gi elevene et leirskoletilbud, selv om kommunene mottar tilskudd til dette. For noen kommuner er dette et rent sparetiltak, men det er også skoler som prioriterer andre turer for elevene, som etter Kristelig Folkepartis syn kan være fullgode alternativer. Et eksempel kan være besøk ved tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Dette er riktignok noe annet en vanlig leirskole, men det oppfyller flere av intensjonene med leirskoletilbudet, samtidig som de byr på en annen sort kunnskap, opplevelser og erfaringer, setter ting inn i en historisk sammenheng og viser ansvar for politiske saker i vår samtid.

Kristelig Folkeparti tror alle barn kan ha godt av et leirskoleopphold e.l. innenfor trygge rammer og med et godt pedagogisk opplegg. Det vises til at enkelte foreldre fra familier med minoritetsbakgrunn velger å holde sine barn hjemme fra slike turer. Det er leit, ikke minst fordi leirskolen kan være en god arena for å bygge ned fordommer, forebygge fremmedfrykt og bidra til god integrering. Skolen har et ansvar for å gå i dialog med disse familiene, rydde unna misforståelser og oppfordre til deltakelse.

Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes engasjement for leirskolen og er enig i at man bør se på muligheten for å lovfeste et slikt tilbud. Samtidig ønsker vi at de nevnte alternative tilbudene skal sikres på lik linje. Derfor fremmer Kristelig Folkeparti følgende alternative forslag her i dag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at alle elever skal ha en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, eller en annen overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner.»

Dersom det ikke skulle få flertall, vil Kristelig Folkeparti sekundært stemme for flertallsforslaget som foreligger.

Presidenten: Representanten Geir Sigbjørn Toskedal har tatt opp det forslaget han refererte.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:18:12]: Vi har akkurat hatt til behandling en sak om hvordan vi kan bidra til å bedre barn og unges psykiske helse. Jeg synes vi skal huske på det også når vi nå skal behandle denne saken.

De fleste voksne som har vært på leirskole, husker oppholdet sjøl om det er mange, mange år sia. Jeg husker mange gode ting fra da jeg var på Spiterstulen for over 30 år sia. Jeg husker at vi lærte førstehjelp, og jeg har seinere fått bruk for noe av den kunnskapen. Jeg husker hvordan vi lærte om fjell, snø, bål, kart og kompass. Og ikke minst husker jeg fellesskapet med klassekameratene – hvordan vi ble kjent på en ny og mer intens måte enn gjennom vanlige skoledager. Vi knyttet vennskapsbånd som varer den dag i dag.

På leirskolen kommer det elever fra ulike steder av landet. Elevene kan ha forskjellig bakgrunn, kulturelt og etnisk. Lærere og elever lever tettere på hverandre denne uka. De er sammen døgnet rundt, i et godt sosialt miljø der en får brukt andre sider ved en sjøl, kjenne på mestringsfølelse og opplevelser en ikke har hatt tidligere. Slik sett kan et leirskoleopphold bidra til å nå faglige læringsmål, men også være et ledd i å styrke sjølve læringsmiljøet og forebygge dårlig psykisk helse.

I opplæringslova § 2-3 første ledd står det at en del av undervisningstida kan brukes til leirskoleopplæring. Det vil si opphold ved en bemannet leirskole eller annen aktivitet med en varighet på minst tre sammenhengende overnattinger.

Det er ikke noe øremerket tilskudd til leirskoleopphold i dag. Det ligger en delvis finansiering inne i rammetilskuddet, men det er verken tilstrekkelig eller benyttet til det formålet i alle kommuner. De lærerne som er ansatt på sjølve leirskolen, er ansatt i kommunen der leirskolen er, og finansieres over statsbudsjettet. Utover dette har ikke kommunen eller staten noen plikt til å dekke elevenes oppholds- og reisekostnader.

Jeg registrerer at regjeringa gjør et poeng av at de aller fleste elever får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Det bestrider vi ikke, men vi har også registrert at leirskoletilbudet er blitt faset ut i enkelte kommuner de seinere åra. Dette kommer gjerne av dårlig kommuneøkonomi og at leirskole ikke er en lovpålagt oppgave og dermed må vike – til stor skuffelse for elever som har sett fram til å dra på leirskole i mange år.

Men dette er bare en del av problemet med dagens ordning, for sjøl om skolene legger opp til leirskole for sine elever, så overlates finansieringa av dette til foreldrene. Kommunene får, som sagt, kun et lite tilskudd. Utgiftene til både opphold, reise og – i enkelte tilfeller – til og med overtidsbetaling for lærerne som følger med fra egen skole, faktureres foreldregruppa. Det er foreldrefinansiering av denne delen av undervisningen som i dag holder liv i leirskoletradisjonen.

Det er etter opplæringslova ikke lov å kreve noen form for egenandel av elevene/foreldrene til undervisning – ei heller leirskoleopphold. Men det er lov å ta imot såkalte gaver. Vi tror for så vidt det er bra at elevene tar del i finansieringa, men det utfordrer gratisskoleprinsippet når hele leirskoleoppholdet skal finansieres med egenbetaling fordekt som gaver.

Det er brei enighet om at leirskole er en verdifull skoleuke for elevene. Vi mener det skal være et tilbud for alle, og at det ikke skal være opp til kommunene å prioritere vekk et slikt verdifullt tilbud til elevene på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Dagens praksis viser at det er et misforhold mellom de føringene som utdanningsmyndighetene og den enkelte skole legger for deltakelse på leirskole, og finansiering av ordninga.

Vi mener derfor også at forslaget fra flertallet er for svakt i en målstyrt læreplan og med metodefrihet i skolen. Lagt til læreplanen blir det fortsatt foreldrene som betaler.

Jeg er derfor skuffet over at flertallet, herunder de tre største politiske partiene, ikke vil bidra til å lovfeste en rett til leirskoleopphold. Vi kan altså ikke se at flertallets forslag om endringer i læreplanene vil ivareta denne utfordringa, men vi vil stemme subsidiært for det, for vi tenker det er bedre enn ingenting å få en gjennomgang.

Jeg minner til slutt om at vi i Senterpartiet har satt av penger i vårt alternative budsjett for å kunne lovfeste leirskoletilbudet. Jeg håper de andre partiene kommer fram til den samme konklusjonen etter hvert – sjøl om det vil ta noen år.

Jeg tar hermed opp forslaget som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti i saken.

Presidenten: Representanten Anne Tingelstad Wøien har dermed tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [12:23:08]: Jeg er glad for at hele Stortinget stiller seg bak viktigheten av det tilbudet som leirskoler og andre overnattingsturer er for ungdom.

Jeg vil knytte en liten kommentar til det som representanten Anne Tingelstad Wøien var inne på helt på slutten. Det er to måter å gjøre dette på: Man kan enten gå for en lovfesting, som Senterpartiet har tatt til orde for, eller man kan gjøre det gjennom forskrift eller læreplaner. I Venstre mener vi at det er den rette veien å gå, fordi det er sånn vi vanligvis gir føringer til skolene og skoleeierne, mens lovfesting er et enda sterkere virkemiddel, som vi bruker unntaksvis. Det viktige er at vi kommer et skritt videre, at det er et bredt flertall der hele Stortinget stiller seg bak viktigheten av dette, og at vi går i rett retning.

Det som er bra med leirskoler, er det pedagogiske tilbudet som elevene får. Det gir elevene en helt annen mestringsarena enn det som klasserommet og hverdagen er, og det gir en annen klassedynamikk. De fleste av oss har kanskje vært på leirskole. Jeg tror vi har litt ulike erfaringer og husker litt ulike ting fra da vi var på leirskole, men de aller fleste husker det og har et positivt minne om det. Jeg har selv vært på besøk hos leirskoler, og jeg ser jo at det har skjedd noe siden jeg selv var der, men de legger veldig stor vekt på det å lage en klassedynamikk der de som ikke mestrer den teoretiske skolehverdagen, får en helt annen type mestringsfølelse og en helt annen arena å hevde seg på. De forteller om hvor stor forskjell det er fra en klasse kommer til den drar, hva elevene forteller dem, og hvordan elevene opplever det å ha en skolehverdag utenfor klasserommet.

Det som har vært viktig for Venstre i denne saken, er at vi må inkludere de gruppene som dessverre altfor ofte faller utenfor slike tilbud. Det er klart det skal være frivillig – vi kan ikke pålegge folk å overnatte borte – men vi må legge til rette for og ta tak i de gruppene som ofte faller utenfor. Det gjelder spesielt minoritetselever, og derfor er jeg glad for at Stortinget peker på det, for det er en gruppe som har stor glede og nytte av et slikt tilbud, for det gir andre opplevelser, andre arenaer og en helt annen utfordring enn en vanlig skolehverdag gjør.

Vi har lang tradisjon for leirskoler, og de gir et veldig godt tilbud. Det med leirskoler ligger liksom så klart for kommunene allerede, fordi de er der, vi har lang erfaring med dem, skolene har brukt dem lenge, og det er enkelt å benytte seg av det tilbudet. Men jeg vil også trekke fram at det er andre typer tilbud som kan fylle noe av det samme formålet, som kan gi noe av den samme typen mestringsfølelse, som kan gi en annen læringsarena, som gir noe av den samme positive klassedynamikken. Det har også vært viktig for oss, at vi ikke bare fokuserer på leirskoler, men at leirskoler selvfølgelig vil være den største aktøren og gjerne den foretrukne og mest naturlige aktøren på dette området. Men – som har blitt nevnt før – Hvite busser er et godt alternativ. Man kan også tenke seg at skolene lager sitt eget opplegg som fyller de sammen formålene.

Det viktige i denne saken er at vi kommer et skritt lenger. Vi er tydelige på at vi ser verdien av det tilbudet leirskolene gir, og vi ønsker at det skal være et tilbud som alle elevene skal få ta del i. Så får regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvordan vi kan gjøre det på best mulig måte gjennom læreplanene.

Audun Lysbakken (SV) [12:27:30]: Jeg hadde leirskoleopphold på Dyrkolbotn Leirskole i Nordhordland i 6. klasse, og jeg husker både kanotur og møter med andre unger fra andre skoler, og alt det vi gjorde der, står spikret som et ganske viktig minne fra min skolegang, til tross for at det bare var én uke. Sånn tror jeg det er for mange, og motivasjonen bak det forslaget vi behandler, er et ønske om at alle elever i norsk skole skal få en sånn mulighet. Jeg tenker at foreldreinnsatsen som i dag i stor grad holder leirskoletilbudet gående, viser at dette er noe som det settes enormt stor pris på blant elevene og foreldrene rundt om i landet.

Så er det sånn som Senterpartiet og SV – og for så vidt også resten av komiteen – har påpekt i merknadene, at måten dette praktiseres på i dag, utfordrer gratisskoleprinsippet og er en slags gråsone i regelverket, der skolene formelt sett gjør seg avhengig av gaver, mens de i realiteten skaper en situasjon der det er sånn at enten må foreldrene finansiere dette selv, eller så blir det ikke noe tilbud til barnet. I dette er det også en sosial dimensjon som handler om like muligheter for barn, uavhengig av hvor de bor, uavhengig av inntekten til foreldrene i det området og uavhengig av sammensetningen av foreldregruppen. Dagens praksis vil særlig gå ut over barn i områder der det er få foreldre som kan eller vil finansiere et sånt leirskoletilbud.

Det er utgangspunktet for at SV og Senterpartiet står sammen om et forslag om lovfesting. Jeg vil i hvert fall advare mot å avvise det på et formelt grunnlag, altså at rettighetsfesting vanligvis handler om juridisk rettsvern, som det ble sagt her, og som det står i merknadene. Det er ikke uvanlig at vi bruker rettighetsfesting for å sikre like rettigheter og like muligheter når Stortinget ser at måten et regelverk praktiseres på, kan slå sosialt eller geografisk skjevt ut, f.eks. Derfor mener jeg at det er vanskelig å se noe annet forslag enn en lovfesting som reelt vil sikre like muligheter for alle barn. Da er spørsmålet egentlig: Vil Stortinget sikre like muligheter for alle barn, eller vil Stortinget ikke det?

Det er fremmet et forslag om å utarbeide tiltak for å øke minoritetselevers deltagelse på leirskoler eller leirskolelignende tilbud. Om dette vil jeg si at det er nettopp det vårt forslag om lovfesting handler om – at alle skal få en lik mulighet til å være med. Det er vanskelig å se for seg en mer effektiv måte å nå elever med minoritetsbakgrunn eller barn som bor i områder med en stor minoritetsbefolkning på, enn nettopp en lovfesting, som sørger for en lik praksis og en lik rettighet i hele landet.

Jeg vil likevel si at det er positivt om det kommer et arbeid ut av denne saken, for å se på hvordan man innenfor dagens regelverk kan forbedre situasjonen, eventuelt gjøre andre forsøk på å endre praksis uten vårt lovfestingsforslag. Derfor vil SVs gruppe selvfølgelig stemme for det forslaget som vi står bak i innstillingen, men vi vil også sekundært stemme for I og II i innstillingen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:31:52]: Jeg må først bruke to ord på en debatt som kom i tilknytning til en debatt tidligere, om de 600 stillingene på ungdomsskolen. Det handlet riktignok ikke direkte om saken, men der kommenterte jeg det basert på dårlig hukommelse fra min side. For det var ikke riktig at det ikke var knyttet følgeforskning til det i utgangspunktet, men det er riktig at det ikke ble fulgt opp med følgeforskning. Rett skal være rett, også i opphetede debatter.

Det er mange som har sagt at leirskoleopphold eller lignende turer er verdifullt, og jeg tror vel de fleste av oss har hatt gode opphold på leirskoler. Det er også riktig at dagens regelverk ikke gir kommunen noen plikt til å tilby leirskoleopphold, turer med Hvite busser eller lignende. Jeg er også enig i komiteens vurdering om at rettighetsfesting gjennom lov er et sterkt virkemiddel som først og fremst skal gi juridisk rettsvern, og at det derfor ikke er det riktige virkemiddelet i denne saken.

Det er viktig at leirskolene har gode pedagogiske tilbud, og at flest mulig elever får muligheten til å delta. Tall fra GSI viser at de fleste elever får delta på leirskole, og tallene har vært relativt stabile over tid. Det er bra. For å bidra til at så mange elever som mulig får tilbud om leirskoleopphold, har regjeringen en egen tilskuddsordning som har som formål å dekke utgifter kommuner har til leirskoleopplæring ved leirskoleopphold. Stortinget bevilger 48,2 mill. kr til det formålet.

Det har også blitt kommentert av andre – og jeg slutter meg til det – at gratisprinsippet i skolen også gjelder for leirskoleopphold. Det betyr bl.a. at skolene ikke kan pålegge at elever og foresatte dekker kostnader ved leirskoleopphold eller andre skoleturer. Frivillig betaling og andre pengetilskudd til skoleturer som kommer alle elevene til gode, er imidlertid lovlig. Elever og foresatte kan derfor gå sammen om å finansiere skoleturer ved reelt frivillige gaver og dugnader, så lenge det ikke stilles motytelser for disse bidragene, og forutsatt at det kommer hele elevgruppen til gode.

Komiteen foreslår at regjeringen skal utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, f.eks. gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen. Komiteen foreslår videre at regjeringen skal utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltagelse på overnattingsturer i skolens regi. Jeg kommer til å vurdere endringer i læreplanene og se på mulighetene for å utarbeide tiltak for å sikre minoritetselevers deltagelse på overnattingsturer i skolens regi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:34:46]: Arbeiderpartiet er bekymret for signalene fra Norsk Leirskoleforening om at enkelte kommuner dropper å sende elever på leirskole av økonomiske årsaker. Det pekes bl.a. på omleggingen av finansieringen av leirskole i 2002, og at den omleggingen gjør det enklere for kommunen å ikke prioritere leirskole. Utfordringen med gratisprinsippet i skolen er også nevnt her av flere. Statsråden sa i sitt innlegg lite om finansieringsordningen. Jeg lurer på hvordan statsråden vurderer dagens finansieringsordning. Vurderer han at den er innrettet på en sånn måte at den støtter opp om det som er vårt felles mål, at flest mulig elever skal få et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:33]: Jeg mener i utgangspunktet at dagens ordning er tilstrekkelig. Det har vel også – så vidt jeg husker – vært forslag om å innlemme det som er nasjonalt tilskudd, i kommunerammen. Men det fikk ikke flertall på Stortinget, og det er basert på at kommunene i det store og hele er de beste til å ta det overordnede ansvaret for skolene – også for om leirskole er en naturlig del av opplæringen eller ikke. Det mener jeg er i tråd med en ganske sunn måte å styre det på, at man ikke har for mye detaljstyring fra nasjonalt hold, men at man har forventninger og krav til skolene og gir midler for at de skal følge det opp. Så viser tallene også at det er et relativt stabilt antall elever som drar på leirskole, og det er bra. Men vi har ingen planer nå om å foreslå endringer i tilskuddet, og vi kommer, som jeg sa i innlegget mitt, til å følge opp det som Stortingets flertall har vedtatt.

Iselin Nybø (V) [12:36:44]: Som jeg sa i mitt innlegg, er en av de tingene som har vært viktig for Venstre, å inkludere alle og at vi har et spesielt fokus på de gruppene som har en tendens til å falle utenfor tilbud som leirskole eller andre overnattingsbesøk. Grunnen til det er at vi tenker oss at det er minst like viktig – om ikke viktigere – at de elevene dette gjelder, får ta del i disse tilbudene. Nå har statsråden fått en utfordring fra Stortinget om å legge fram noen tiltak for hvordan man kan få minoritetsspråklige elever med på disse tilbudene. Jeg ville bare høre med statsråden om han har noen tanker som han vil dele med Stortinget allerede nå, om hvordan vi kan inkludere denne gruppen elever.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:37:32]: Da min skoleklasse på barneskolen var på leirskole, var det en elev som ikke var med om kvelden, hun var læstadianer. Jeg tror ikke dette bare gjelder elever med minoritetsbakgrunn, men det er det Stortinget har spurt spesifikt om.

Det er vanskelig å tvinge elever til å delta på et leirskoleopphold hvis foreldrene av en eller annen grunn mener at det ikke er riktig å være med. Det kan f.eks. være at de mener at det at gutter og jenter overnatter samme sted, er problematisk. Jeg mener det er en veldig gammeldags holdning, jeg støtter ikke den holdningen, men det har noen problematiske sider ved seg. Det må vi i så fall diskutere grundig. Generelt tror jeg informasjon om hva som faktisk foregår på leirskole, hvorfor det er en viktig del av undervisningstilbudet, det å ha tett kontakt med foreldrene på forhånd og dra dem med på den dugnaden som en tur eller et leirskoleopphold ofte er, kan ta oss et godt stykke på vei.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:38:35]: Det var en liten finte av Venstre der.

Jeg bare stusset litt over noe av det som statsråden sa. Han sa følgende, at det er et tilskudd på 48 mill. kr som kommer over statsbudsjettet. Det er greit. Det går til å finansiere lærerne på leirskolen. I tillegg sender kommunene med sine lærere, altså klassens lærere. Og den tredje delen av finansieringa er det altså foreldregruppa som står for i dag, for de betaler transport og opphold.

Så sies det i forslaget til vedtak i dag at en skal «utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta (…) overnattingstur av flere døgns varighet». Jeg synes det kanskje er litt komplisert, ut fra at vi har en målstyrt læreplan – men det er nå det. Jeg leser forslaget slik at ansvaret til skolen blir noe sterkere, men at det som påhviler kommunen, blir det samme, dvs. at da er vi i grunnen like langt.

Jeg har lyst til bare å spørre statsråden, siden det er foreldrene som finansierer transport og opphold, om han synes det er greit med en slik egenfinansiering. Ser han utfordringer for dem som ikke har anledning økonomisk til å sende eleven på leirskole?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:39:49]: Som jeg sa, gjelder gratisprinsippet også for den type aktiviteter i regi av skolen.

Det som ikke er greit, er å kreve f.eks. en avgift fra alle som skal delta på leirskole. Det som er greit, er at man har dugnader, klasseinnsamlinger, kakebaking etc., og altså samler pengene i en pott, slik at hele klassen får nyte godt av det. Det er det enighet om er greit.

Finansieringssystemet fungerer slik at én del av finansieringen kommer til kommunene gjennom frie rammeoverføringer, som tilskudd til elevenes reise til og opphold – kost og losji – på leirskolen. Den andre delen kommer under den posten som ligger i statsbudsjettet, ca. 48 mill. kr, som er tilskudd til leirskoleopplæring – som går til undervisning på leirskolen – og som tildeles av Fylkesmannen etter søknad fra besøkskommunen når leirskoleoppholdet er gjennomført og dokumentert.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:40:56]: Ja, det er nettopp dette. Det er veldig bra at statsråden nevner tre forskjellige måter å finansiere leirskoleoppholdet på. Og det er nettopp det som egentlig er utfordringa også: Når det er slik i dag at det er kommunene som skal betale transport og opphold, er det faktisk ikke det de gjør. Det er derfor foreldrene må bidra med så store summer som de gjør per i dag. Og da utfordrer vi nettopp gratisskoleprinsippet.

Jeg skulle ønske at statsråden kunne bekrefte at han gjerne vil ha en gjennomgang for å se på hvordan finansieringa blir gjort i dag, og om det tilskuddet som sendes over kommunerammen, er tilstrekkelig til å betale transport og opphold for de elevene som skal på leirskole, for sånn er det ikke i dag. Foreldre opplever til og med å bli fakturert for overtid for de lærerne som er med fra deres egen kommune. Da er vi virkelig litt ute å kjøre, synes jeg.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:41:54]: Jeg tror det er veldig forskjellig fra kommune til kommune hvordan dette fungerer i praksis. Som sagt har man ikke anledning til å kreve en avgift per elev for at eleven skal delta på leirskole.

Det Stortinget ber om, er om leirskolen som – hva skal man si – pedagogisk virkemiddel kan komme inn i skolens rammeplaner. Når vi skal gå igjennom dette, vil det også være naturlig å komme tilbake til Stortinget med en vurdering om hvorvidt dette utløser noe finansieringsbehov hos kommunene fordi det kan oppfattes som en større oppgave enn det kommunene har i dag, eller om den finanseringen og finanseringsmetoden som er i dag, er i tråd med en eventuell læreplanendring, som Stortinget ber oss om å se på.

Man kan ikke sende en faktura til elevene eller til elevenes foreldre for oppholdet på leirskole, men man kan ha dugnad for å samle inn penger som alle elevene nyter godt av som klasse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jenny Klinge (Sp) [12:43:16]: Leirskuleopphald for ungar i grunnskulen er viktigare enn mange kanskje tenkjer over. Dette er ikkje snakk om ein slags alternativ ferie, men om tilrettelagde opplegg i trygge omgjevnader, med klare pedagogiske føremål. Det er såleis snakk om ei alternativ skuleform i ein svært avgrensa periode, men ungane og ungdomane får mykje att for dei dagane dei er på leirskule.

Nye venskap og ny kunnskap er verdifullt, men også det at elevane opplever nye måtar å vere saman på og få kunnskap på. Gjennom åra i grunnskulen skal ungane lære mykje, og det blir etter kvart ganske mykje press knytt til alt ein skal lære. Eit leirskuleopphald vil innebere noko heilt anna enn det ungane er vane med i skuledagen elles, og vere gjevande.

For kommunane er derimot leirskulane ein utgiftspost, og dette er ein utgiftspost som dei kan velje bort. I og med at det ikkje er ein lovfesta rett til leirskuleopphald i løpet av grunnskulen, får dessverre stadig færre elevar reise på leirskule. I det som blir kalla verstingfylket i denne samanhengen – Vestfold – får halvparten av elevane aldri gleda av å vere på leirskule. På landsbasis er det truleg 15–20 pst. av elevane som ikkje får det.

Viss ein meiner at dette er synd, blir spørsmålet tydeleg: Kva kan gjerast for at alle elevar i grunnskulen skal få minst eitt leirskuleopphald? Vi i Senterpartiet har saman med SV lagt fram forslag om å lovfeste retten til eit leirskuleopphald, fordi vi meiner at dette er eit rett og viktig grep for å sikre at alle skal få det. Vi tykkjer det er synd at vi ikkje får fleirtal for dette i Stortinget i dag. I praksis er det synd for alle dei elevane som dei neste åra ikkje får nytte og glede av å delta på leirskule.

Mange kommunar vel dessverre å prioritere bort leirskule for elevane fordi kommuneøkonomien er trong, og fordi det sjølvsagt er lettast å spare ved å kutte ut tilbod som ikkje er lovfesta. Vi i Senterpartiet har, i tillegg til å ville gje meir enn regjeringa til kommunane generelt, målretta 100 mill. kr i vårt alternative statsbudsjett for 2016 til nettopp leirskuleopphald for grunnskuleelevar.

Norsk Leirskoleforening har nemleg innhenta opplysningar om at kommunane i svært ulik grad bidrar til finansiering av opphaldet, slik det har kome fram i debatten elles òg. Mange skuleklassar er flinke til å samle inn pengar, og mange foreldre påtek seg ansvar, men dette inneber i praksis at finansieringa av leirskule i dag kjem på kant med gratisprinsippet.

Senterpartiet meiner leirskuleopphald både er og framleis skal vere ein viktig del av grunnskuleopplæringa. Det betyr at kostnadane må takast av det offentlege, og retten til leirskule i løpet av grunnskulen må vere lovfesta. Dette handlar òg om at det må vere føreseieleg for leirskulane. Avmeldingar og påmeldingar på kort varsel, alt etter økonomien i kommunane, er vanskeleg å innrette seg etter når ein skal ha kvalifiserte folk i arbeid og gje eit godt tilbod.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.