Trine Skei Grande (V) [10:06:00]: Norsk olje og gass la fram en rapport i forrige uke som viser at totalt 50 000 norske oljejobber vil være borte i 2017. 38 000 av dem har forsvunnet allerede, mens 12 000 flere arbeidsplasser skal forsvinne i løpet av dette året og neste.
Paris-avtalen ga et klart signal: 195 land har satt seg et ambisiøst mål om hvordan vi skal få ned klimagassutslippene, og da kan heller ikke Norge snu ryggen til det og fortsette akkurat som før. Vi trenger et grønt skifte, ikke bare for miljøet, men vi må også bruke de fortrinnene vi har i norsk næringsliv. Morgendagens vinnere vil være bedrifter som tidlig tar i bruk grønn teknologi, og de samfunnene som klarer å organisere seg smart, effektivt og grønt. Vi må omstille oss, og vi må omskolere oss. Vi må skape nye grønne næringer med nye arbeidsplasser, og vi må gjøre de eksisterende næringene grønnere. Vi må skape Norge om til en grønn industrinasjon og utnytte skogen og havets ressurser gjennom bedre bioøkonomi.
Tall fra SSB i februar viser at vi nå har 90 903 registrerte arbeidsledige i Norge. Det er nesten 10 000 flere enn på samme tid i fjor. Da vi sjekket i går, var det 16 683 heltidsstillinger og 2 952 deltidsstillinger ledige på finn.no.
Samtidig som vi ser økende arbeidsledighet, står vi midt oppe i en stor flyktningkrise som skaper overskrifter rundt omkring i hele Europa, og der et større antall asylsøkere og også flere flyktninger kommer til å komme til Norge. Det virker åpenbart.
Det er bred enighet om at det beste er å få flyktningene ut i arbeid raskest mulig. Men hvor finner man arbeidsplasser til titusenvis av mennesker, som ikke nødvendigvis behersker språket, i en situasjon med svak økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet i et land? Sysselsettingsgraden er for enkelte innvandrergrupper også langt lavere enn for resten av befolkninga, og de må kjempe om enda flere jobber. Per dags dato har vi ikke et stort arbeidsmarked i Norge som passer for folk uten høyere utdanning, gjerne også ufaglærte. Mange av dem er knyttet til servicenæringene, der i hvert fall språk er viktig. Og vi er ikke akkurat inne i en høykonjunktur. Dette, sammen med flyktningkrisen, gir mange utfordringer for Norge. Men det fins en løsning som hjelper oss med alle disse utfordringene. Det er å satse på gründerskap. Vi må gjøre det mer attraktivt å skape egne arbeidsplasser, enten man har vært innen olje før, eller man kommer til Norge for første gang.
Entreprenørskap og innovasjon vil også være viktig for å få til det grønne skiftet i Norge. Norge trenger mange nye bedrifter for å holde velferden vi har nå, oppe for kommende generasjoner. Hovedgrepet for å få til flere nyetableringer og vekstbedrifter er å sikre vesentlig bedre tilgang på både risikovillig og kompetent kapital for gründere og nyskapende bedrifter, både gjennom offentlige virkemidler og gjennom å premiere at private også investerer i jobber. I tillegg er det viktig å forenkle hverdagen for næringslivet sånn at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til både omstilling og nyskaping, og at vi har et skattesystem som stimulerer til investering og eierskap i norske bedrifter og arbeidsplasser.
Gründere kommer til å spille en veldig viktig rolle for å få til det grønne skiftet. Ta varehandelen som eksempel. Nå har vi fått kolonial.no, som åpner for hjemlevering av mat. Det er mye mer miljøvennlig at én bil handler for hundre husstander enn at hundre husstander kjører fram og tilbake til butikken. Dersom budbilen i tillegg går på hydrogen, har vi et ordentlig kinderegg. Samtidig frigjør hjemlevering tid til forbrukere som kan brukes på andre ting, som innovasjon og gründerskap.
Da Venstre og Kristelig Folkeparti møtte regjeringspartiene i Nydalen sist, la vi fram 32 forslag for å legge til rette for bedre gründerskap. Blant dem var fritak for arbeidsgiveravgift de første årene i en nystartet bedrift med under fem ansatte, eller at man lager en ordning der man kan trekke fra grønne offentlige innkjøp i kommunene. Det handler om å endre mandatet og oppgavene til Innovasjon Norge, Siva og Argentum, slik at de har fokus på den omstillinga Norge skal gjennom, eller å gjøre om Investinor til et statlig risikokapitalfond.
Stat og kommune må gå foran. Og når det norske næringslivet skal utvikle grønn teknologi, må noen gå foran og kjøpe den, slik at det blir et marked for de omstillingene.
Den andre store utfordringa som jeg gir statsministeren, er å se på sosiale rettigheter til gründere. Vi vet at den viktigste grunnen til at mange vegrer seg for å starte egen bedrift, er dårlige sosiale rettigheter for sjølstendig næringsdrivende. Akademikerne fikk utarbeidet en rapport, som kom i november i fjor – blant sine medlemmer – om hva slags muligheter og utfordringer sjølstendig næringsdrivende står overfor. På spørsmål om hva som var den største utfordringa ved å starte opp eller drive egen virksomhet, svarte 65 pst. at det var mangelfulle rettigheter ved sykdom, og 48 pst. svarte økonomisk usikkerhet/usikker inntjening. I tillegg opplyste 60 pst. på det spørsmålet at de ønsker mer informasjon fra myndighetene, de ønsker mer informasjon om pensjonsrettigheter og velferdsordninger for sjølstendig næringsdrivende i forbindelse med sykdom, svangerskap, omsorgsoppgaver og arbeidsledighet. I tillegg vet vi at dette er en av de største bøygene når det gjelder å få kvinner til å gründe bedrifter.
I tillegg burde vi hatt mye mer satsing på gründerskap blant innvandrere. Nav er god til å lære folk å sette opp CV-er og søke jobber, men vi trenger andre virkemidler, som gründerkurs og satsing på de mulighetene som ligger hos mange av de innvandrerne som kommer fra samfunn med sterk gründerkultur. Målet må være at de som går på disse kursene, er med og bruker sin kompetanse og tenker innovativt, og i tillegg lærer noe om norsk næringsliv og kan knytte kontakter de kan bruke senere.
De siste årene har det blitt utviklet en haug med kurs og nettsider med tips til gründere. Er det helt sikkert at disse er tilpasset flyktninger og asylsøkere som har fått opphold, og som ønsker å starte sin egen arbeidsplass? Finner vi informasjon på de riktige stedene? Jeg tror at hvis man har lyst til å starte en syrisk restaurant i Oslo, har man et stort marked, men man har også en stor, krevende samarbeidspartner som Mattilsynet, som jeg tipper ikke er til stede i mange av de syriske byene man kommer fra.
Så er det viktig å snu kulturen på veldig mange arenaer her. Alle vi som har reist og opplevd Silicon Valley, har sett den fantastiske kombinasjonen av en akademisk kultur knyttet til et gründerskap samtidig som man har tilgang på kapital som er knyttet til akademia og troen på akademia. Vi har få slike eksempler i Norge der vi virkelig klarer å utnytte miljøene og plassere dem sammen. Jeg vet at statsministeren har besøkt et av de få vi har, Oslo Cancer Cluster, der vi plasserer forskning, næringsliv og utdanning helt fra videregående skole og opp i samme miljø. Sånn klarer man å bygge kulturer som også fører til innovasjon. Vi ser at vi har mange felter f.eks. innenfor medisinsk forskning der Norge er i front, der Norge klarer å finne forskere og forskningsresultat som vi i mye større grad kunne brukt til å gründe bedrifter. Men veldig ofte blir norske ideer kjøpt opp av andre land og blir gründet i andre land, både fordi vi har dårlig tilgang på kapital og dårlig kultur i akademia på gründing og innovasjon, og fordi vi ikke blir gode nok på å utvikle ideer i møte mellom penger og forskning. Norge har masse muligheter til å bruke de virkemidlene vi har i det offentlige apparatet, som er sterkt og godt i Norge, men som må snus fra en veldig oljebasert tankegang til å bli mye mer åpent med hensyn til hvilke nye ideer vi skal forfølge videre.
Vi har tre store utfordringer vi står overfor: ledighet, omstilling til det grønne skiftet og mange nye norske borgere inn i det norske arbeidsmarkedet. Det er faktisk én nøkkel som funker på alle tre utfordringene, og det er at vi skal bli en nasjon av gründere.
Statsminister Erna Solberg [10:16:10]: La meg først få takke interpellanten for å ta opp et viktig tema som er helt grunnleggende for regjeringens arbeid og helt sikkert også for alle andre partiers arbeid fremover: hvordan vi skal legge til rette for entreprenørskap og nyskaping, slik at vi løser de store utfordringene Norge står overfor.
Norge er på vei fra å være i en særstilling og inn i en lang omstillingsperiode. Vi trenger å fornye både offentlig sektor og næringslivet vårt. Derfor mener regjeringen det er viktig å gjøre hverdagen enklere for bedrifter og folk, bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt og styrke konkurransekraften i næringslivet. Den omstillingen vi står overfor, krever fornyelse i eksisterende næringsliv, og den krever etablering av nytt næringsliv. Derfor trenger vi flere gründere som etablerer og utvikler morgendagens arbeidsplasser, og som bidrar til den nødvendige overgangen vi står foran – til et grønnere og mer kunnskapsbasert næringsliv.
Produktivitetskommisjonens rapport som nylig ble lagt frem, viser en utvikling hvor produktivitetsveksten har falt de siste årene. Videreutviklingen av vår velferd forutsetter at vi øker produktivitetsveksten.
Trine Skei Grande peker på en rekke utfordringer for det norske samfunnet. Det er viktig bl.a. å understreke det sentralbanksjefen sa i sin årstale: Etter to tiår som kan beskrives som en gullalder, er norsk økonomi inne i en krevende periode. Vi har hele tiden visst at en langvarig oljedrevet oppgang en gang måtte ta slutt, enten fordi aktivitetsnivået er over toppen, eller som følge av et oljeprisfall. Nå er vi der.
Derfor ser vi også at vi har økende ledighet, særlig i kystfylkene. Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner, og det rammer familier. Samtidig ser vi noen lyspunkt i norsk økonomi – med lav oljepris har kronen svekket seg. Det er positivt for den eksportorienterte fastlandsindustrien. Derfor kunne vi se at sjømatnæringen i Norge hadde eksportrekord i fjor, og den fortsetter inn i dette året med vekst så langt i år på 24 pst. sammenlignet med rekorden fra 2015.
En annen utfordring vi står overfor, er at det kommer mange flyktninger som skal inn i det norske arbeidsmarkedet. Jeg er enig i at dette på kort sikt er en utfordring for det norske samfunnet. Samtidig er det viktig at vi tar vare på at det på lang sikt også er en mulighet for oss.
Så krever overgangen til det klimanøytrale samfunnet store omstillinger i norsk næringsliv. Klimatrusselen i seg selv er et sterkt argument for omstilling av norsk økonomi. Det er helt avgjørende at verden lykkes med å redusere omfanget av menneskeskapte klimaendringer. I et fremtidig lavutslippssamfunn vil verdiskaping som ikke innebærer skadelige utslipp av klimagasser, være et konkurransefortrinn. Norsk næringsliv må rustes for å delta i denne konkurransen.
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Derfor har regjeringen – veldig ofte i samarbeid med Venstre – fremmet en rekke initiativ som skal bidra til å styrke nyskaping og verdiskaping.
Det dreier seg om å se mulighetene og utnytte fortrinnene våre. Det er helt nødvendig fremover hvis vi skal lykkes med å ha et mangfold av næringer i dette landet som skaper og tar i bruk ny teknologi. For meg er det viktig å slå fast at vi ikke skal ha én vekstmotor i norsk økonomi i fremtiden, vi skal ha flere vekstmotorer.
Derfor er det viktig å gjøre det vi gjør når det gjelder skatte- og avgiftslettelser og den store satsingen vi nå har på forskning og utvikling. Vi har satt av i overkant av 1 pst. av BNP til forskning og utvikling i 2016. Vi har lagt frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I oktober la vi frem gründerplanen, hvor det er satt av over 400 mill. kr i år for å gjøre Norge til et bedre gründerland. Enklere tilgang på penger, kompetanse og nettverk er blant de viktigste grepene.
Etter revidert nasjonalbudsjett i fjor innførte vi, etter initiativ fra Venstre, et pre-såkornfond på 40 mill. kr. Det er økt til 100 mill. kr i 2016. Dette delfinansierer staten sammen med private investorer. Det gjør at man kan investere i unge, innovative bedrifter – et tiltak som Venstre har vært en pådriver for å iverksette, og som regjeringen nå følger opp. Akkurat nå er næringsministeren sammen med Venstre på StartupLab her i Oslo for å presentere utlysningen av årets midler i østlandsregionen.
Et annet gründertiltak er etablerertilskuddsordningen. Den styrket vi i 2015 med 110 mill. kr. Dermed fikk 938 gründere i 2015 støtte i den vanskelige tidligfasen. Det er dobbelt så mange som året før. I år har vi gjennom budsjettforliket styrket ordningen med ytterligere 150 mill. kr. Dette vil gi enda flere gründere støtte til å realisere sine prosjekter. Det gir gründere som har nye ideer med stort potensial, mulighet til å få tilskudd.
Derfor er vi fra regjeringens side opptatt av å legge til rette for at folk kan skape sin egen arbeidsplass, og aller helst skape arbeidsplasser til mange flere. Jeg er glad for at representanten Skei Grande tar opp de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Jeg kan varsle at regjeringen vil gjøre en gjennomgang av vilkårene for selvstendig næringsdrivende, spesielt med henblikk på forholdet mellom innbetalinger til folketrygden og sosiale rettigheter.
Det er mange temaer en kunne tatt opp som bidrar til veksten – forenklingsarbeid, veisatsingen – men jeg har lyst til å si at det er viktig at vi har rom til å stimulere dem som har nye, gode ideer. Ordningene regjeringen har fremmet for å bidra til å løfte gründerånden og fornyelse, er bl.a. SkatteFUNN, FORNY2020 og BIA. Det vi ser, er at alle disse ordningene har økt popularitet i en vanskelig situasjon.
Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, kan tas som et eksempel. Fra starten i 2006 og frem til 2015 er det delt ut 4,4 mrd. kr til 520 prosjekter. En krone i offentlig støtte utløser om lag to kroner fra andre kilder, i hovedsak private. Det betyr at denne ordningen har mobilisert FoU-aktiviteter i næringslivet på minst 12 mrd. kr. Det har ført til 900 nye produkter, tjenester og prosesser og 160 nye bedrifter eller forskningsområder. Anslagsvis har dette gitt verdier for over 30 mrd. kr. I 2016 er det gitt tilsagn om støtte til 50 prosjekter med en ramme for tildelinger på 530 mill. kr.
Dette er et viktig eksempel, men det er også viktig å se på hvordan vi bidrar til balansen i hvordan det offentlige fungerer. Fremtidens løsninger vil ofte komme i samspillet mellom offentlig og privat sektor. Dette gjør at det er viktig hvordan vi etterspør innovasjon fra det offentlige. Offentlig sektor er hjemmemarked for norsk næringsliv, ofte også på nye områder, og det kan bidra til at ny kunnskap tas i bruk. Dette gjelder bl.a. for velferdsteknologi, som bygger på samspillet mellom brukerne, offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene. Regjeringen vil legge til rette, bl.a. gjennom å forenkle anskaffelsesregelverket, styrke arbeidet med standardiseringen innenfor e-helse og velferdsteknologi og ved økt satsing på Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dette gir flere prosjekter der kommuner og offentlige etater samarbeider med næringslivet om å finne bedre løsninger. Det å være kreativ i innkjøpet er for mange nyoppstartede selskap utrolig viktig, for de opplever at de vanlige prosessene fra det offentlige gjør det vanskelig å komme inn med sine nye produkter.
Vi har også sett noen gode eksempler på det grønne skiftet den senere tiden. Hydro besluttet i februar å investere 4,3 mrd. kr i et fullskala pilotanlegg for energi- og klimaeffektiv aluminiumproduksjon på Karmøy. Få dager etter offentliggjorde Elkem Solar at de vil starte opp produksjon i RECs gamle fabrikklokaler på Herøya i Porsgrunn. Regjeringen ga tillatelse til kvartsgruver for Elkem til denne typen produksjon i Mo i Rana. For noen uker siden besluttet Statkraft å investere 11 mrd. kr i vindkraft på Fosen og i Snillfjord-området. Dette er store grønne omstillingsprosjekter, og jeg har lyst til å benytte anledningen til å takke Venstre og Kristelig Folkeparti for den aktive deltagelsen de har hatt i dette.
Det er mange gode eksempler på at også innvandrere kommer godt i gang med gründerskap. Jeg vil på overtid nå bare få lov til å nevne to: Den ene er Nasim Rizvi, som startet et selskap som produserer halal barnemat. Hun har erobret det norske markedet og har nå begynt på Storbritannias marked. Seriegründeren Shafi Adan startet undervisningsselskapet Golden Academy AS som tilbyr leksehjelp. Dette er eksempler på at mange av våre nye statsborgere kan komme til å bidra med mye nytt og mange arbeidsplasser i årene som kommer.
Trine Skei Grande (V) [10:26:55]: Jeg vil takke statsministeren for en veldig skikkelig og ordentlig gjennomgang. Jeg vil spesielt takke henne for at en nå velger å gå igjennom det med sosiale rettigheter.
Vi får en stadig mer utdannet befolkning, og vi vet at gründerskap ikke akkurat øker med antall år på universitet. Mange av dem som gründer små bedrifter rundt oss, har fagutdannelse, som har lettest kobling til gründerkulturen. Men det er viktig å gjøre noe med hele kulturen i samfunnet vårt, fra det å satse på entreprenørskap i grunnskolen til å skjønne at akademia også er knyttet til gründing og det å få nye ideer fram. Derfor er det viktig at de sosiale rettighetene som gir tryggheten og bunnplanken for mange som allerede har et høyt studielån, kan være med på å legge til rette.
Den andre tingen som jeg syns var bra at statsministeren tok opp, men som jeg gjerne vil utfordre henne mer på, handler om offentlig sektor – og ikke bare anbudsreglementet, men også gründerskap blant kvinner. Norge har et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked, og veldig mange kvinner jobber i offentlig sektor. I Sverige har en stor del av debatten om kvinnelønn også handlet om muligheten for gründerskap og entreprenørskap innenfor offentlig sektor og innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene. Hvis du har en skikkelig god idé som sykepleier i en liten kommune i Norge i dag, er det ikke så sikkert at du får til å gründe en bedrift innenfor rammene til kommunen. Jeg mener at det skulle vært mulig å forfølge gode ideer også innenfor de tradisjonelle offentlige kvinneyrkene.
Så er det kjempebra at vi får til de store grepene med de store motorene som Hydro, Elkem og Statkraft, men her må vi også være villige til å bruke både avgiftssystemet og tilskuddssystemet vårt, slik at endringene faktisk skjer.
Så en siste kommentar, som går på gründing for våre nye landsmenn. Det er mange som spør: Hvor er arbeidsplassene til disse? Arbeidsplasser er ikke en statisk størrelse som alltid vil være sånn, at når du putter to inn, får du to ut. Arbeidsplasser er hva du skaper det til. Det å rettlede folk, spesielt de som havner i Nav-systemet, også til gründerskap, ikke bare til CV-skriving og søknadsskriving, tror jeg er sjølve nøkkelen til å klare å snu kulturen også hos dem som skal ha det apparatet å snu seg mot. Jeg vet det fins Nav-kontorer som er dyktige på dette, men det fins også Nav-kontorer som ikke er så dyktige på dette.
Statsminister Erna Solberg [10:30:08]: For det første er jeg enig i at det er viktig å sørge for at man har en sikkerhet når man er gründer. En av de tingene vi har gjort nå, er å endre dagpengeregelverket, som ligger til behandling i Stortinget, fra at du beholder dagpengene i ni måneder når du er gründer, til at det blir tolv måneder. Det gir en større sikkerhet i den situasjonen, det gir en større stabilitet. Og så har vi sagt at vi skal gå igjennom de sosiale rettighetene og den innbetalingen som skjer til folketrygden. Så har vi et grunnlag for eventuelt å beslutte hvordan situasjonen skal være fremover for det.
Jeg har lyst til å si at jeg er litt uenig med representanten Skei Grande i en ting, og det er at det ikke gründes mye ut fra akademikeryrkene. Det er faktisk sånn at de med høy utdanning i Norge gründer mer enn de med lav utdanning. Det er mange av dem som sitter på teknologi og annet. Dette har ofte vært en myte, kanskje med bildet av noen veldig kjente gründere i Norge som har hatt lav utdanning. Hvis vi ser på statistikken, gründes det mye her, men det er altfor lite totalt sett – der tror jeg vi kan være enige.
Det er nok en særlig utfordring at i Norge er det færre innvandrere i forhold til i mange andre land som gründer, og det er færre kvinner som gründer i forhold til i mange andre land. Det har nok å gjøre med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, det har å gjøre med at der hvor man har kompetanse til å starte sin egen bedrift, er det én kjøper, og det er offentlig sektor. Når man samtidig har en overideologisert debatt om ikke å bruke private selskaper inn i deler av velferdstjenestene, får vi utfordringer.
Jeg har lenge fulgt en bedrift som jeg synes har en fantastisk historie. Det er Astrid Skreosens Asap. Det er hjelpepleieren som jobbet på fødeklinikk, som så hvor mye blod og gørr som kommer ut – president, jeg beklager, men det er sånn i fødselsprosesser at det kommer mye annet enn et barn ut – og som så at her måtte man kunne gjøre noe annet og gjøre det bedre, og har altså funnet opp et laken for å absorbere all den væsken som kommer ut. Hun har fortalt ganske mange ganger om hvor vanskelig det er å være gründer i denne sammenhengen når det er en stor offentlig sektor du skal selge til. Derfor har hun utviklet biprodukter av denne ideen, selv om hun kommer inn på markeder, hvor hun bl.a. har sett på typiske privatsektorer. Så nå leverer hun bl.a. til rørleggere og andre den samme typen – for det er mye gørr som kommer ut av rørene også når man holder på med det. Det er altså hennes idé og bakgrunn. Jeg synes vi skulle hatt en offentlig sektor som var flinkere til å ta i bruk dette.
Så har jeg lyst til å si at gründerskap blant innvandrere skal vi stimulere mer. Jeg er glad for at kompetansesenteret for flerkulturell verdiskaping i Drammen i fjor feiret tiårsjubileum. Den gangen jeg var med på å gi de første pengene til etablering av dette, var vi spent, for vi mente vi var for dårlig på gründerskap. Jeg tror vi må finne flere virkemidler fremover for å sørge for at kunnskapen og kompetansen de har med seg, kan utnyttes i et mer komplisert samfunn. Det er for få av dem som kommer hit som burde skape sin egen bedrift, som gjør det.
Tove-Lise Torve (A) [10:33:52]: Vi lever i krevende tider. Nedgangen i olje- og gassnæringen rammer bedriftene hardt, og arbeidsledigheten stiger, spesielt på Sørlandet og Vestlandet. Ferske tall viser at i mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har ledigheten steget med nesten 35 pst. sammenlignet med februar i fjor. Kristiansund er hardest rammet med hele 5,5 pst. ledige. Regjeringens svar på den dramatiske utviklingen er en såkalt krisepakke, en pakke få har sett noe til i områdene som opplever krisen.
Arbeiderpartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått en rekke konkrete tiltak som næringsliv og arbeidsliv etterspør. Her kan nevnes plugging av oljebrønner, forsering av fergeanbud, tiltak for å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi, flere tiltaksplasser, økt lærlingtilskudd, flere studieplasser og et mer fleksibelt permitteringsreglement. Arbeiderpartiet har hele tiden pekt på og tenkt i tre spor: tiltak for aktivitet, tiltak for nye arbeidsplasser og tiltak for å sikre kompetanse.
Det er trist å registrere at regjeringen bagatelliserer den økende ledigheten. Når statsministeren sier til VG at hun mener at ledigheten ikke er spesielt høy, må det være lov å spørre om dette virkelig er noe hun mener, eller om hun ble misforstått av journalisten. Sannheten er at arbeidsledigheten ikke har vært høyere på nesten 30 år. Det er dramatisk for samfunnet og enda mer dramatisk for menneskene som blir arbeidsledige.
Da Møre og Romsdal fylkeskommune uttalte seg om statsbudsjettet før jul, krevde de et mer fleksibelt permitteringsregelverk, slik arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har bedt om. Høyre og Fremskrittspartiet i Møre og Romsdal støtter kravet. Men regjeringen sier nei, nei, nei.
Det er sørgelig at regjeringen overser tydelige signaler fra både arbeidslivets organisasjoner og egne partifeller ute i landet. Regjeringen burde lytte mer til dem som har skoene på enn å klamre seg fast til politiske kjepphester. Konsekvensene av at regjeringen sier nei, er at bedriftene mister viktig kompetanse som de nettopp nå trenger under omstillingen, for nyskaping og for framtiden.
Statsministerens svar på kravet om mer fleksible permitteringsregler er at regjeringen ikke vil låse arbeidskraften til lite lønnsomme bedrifter på Vestlandet. Dessverre fornærmet statsministeren mange bedriftsledere og arbeidstakere med denne uttalelsen. I Dagsavisen i dag fastholder arbeidsminister Anniken Hauglie at regjeringen mener at det ikke er noen krise, og at de ikke vil gjøre noe med permitteringsreglene. Regjeringen trenger åpenbart en realitetsorientering.
En målrettet politikk for å løfte fram gründere og bidra til nyskaping er viktig. I denne debatten er det også viktig å minne oss selv om at det meste av den framtidsrettede nyskapingen skjer innenfor etablerte bedrifter, klynger og industrimiljøer.
Arbeiderpartiet har foreslått en rekke tiltak som vil bedre vilkårene for gründere og bedrifter som vil bidra til utvikling og innovasjon – og til overgangen til et klimanøytralt samfunn. Arbeiderpartiets næringssatsing retter seg både mot gründere i oppstartsfasen og mot eksisterende næringsliv. I vårt budsjett foreslår vi mer enn regjeringen, og vi har f.eks. prioritert både etablerertilskudd, presåkornfond, såkornfond, låneordninger og garantiordninger. Arbeiderpartiet satser også mer på tidligfasekapital til gründere enn regjeringen. I tillegg foreslår vi 100 mrd. kr til klimateknologifondet, elektrifisering av fergeflåten, program for smarte byer, økt satsing på klimaforsking, utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport og pilotprosjekter i norsk industri som kan gjøre Norge ledende på å utvikle ny klimateknologi.
Arbeiderpartiet har en offensiv og målrettet næringspolitikk. I forrige uke la vi fram en ny industristrategi for landet – mens regjeringen somler. Industrimeldingen som Stortinget ba om for et år siden, kommer i beste fall før jul. Bioøkonomistrategien lar vente på seg, skogmeldingen lar vente på seg, og reiselivsmeldingen lar vente på seg.
Regjeringen er forbausende passiv i en tid der vi trenger en aktiv stat for å legge til rette for næringsutvikling og nyskaping.
Gunnar Gundersen (H) [10:38:53]: Jeg vil gi interpellanten ros for å ha tatt opp et særdeles viktig tema, som bør diskuteres mye. Jeg tror hun har rett når hun sier at vi kanskje trenger et kulturskifte i hele debatten, for Norge må faktisk finne fram til framtidas vinnere også på andre steder enn i langrennssporet. La oss håpe at vi fortsetter å finne dem der også, men kanskje vi skal begynne å adoptere noe av den kulturen som ligger bak den hyllingen vi har av idrettsutøvere, for å lykkes. Vi må dyrke fram en forståelse for hva som skal til for å lykkes, og en entusiasme og oppbacking av dem som tør å ofre det som skal til for å skape framtidas vinnere. Da finner vi noe av kjernen.
Så vet vi alle at vi står overfor en krise i dag, og den er helt annerledes enn finanskrisen. Det er på mange måter to bølger som treffer oss – vi skal over til en grønnere og mer bærekraftig satsing, og vi har fått en oljekrise som ingen kunne styre. Grønt skifte er ikke, slik sett, noe magisk, det har en del sektorer i Norge drevet med i 100 år, og den foregående taler nevnte en av dem: skogsektoren. Det har vært en grønn sektor i alle år. Vi har mye å bygge på.
Men jeg synes også man er litt for rask til å avskrive oljen, for oljen har båret oss fram til i dag, og det er et spørsmål om også å finne fram til teknologier som kan komme til å skifte det bildet vi i dag har av oljen som noe som må fases ut. Jeg tror det er slik som olje- og energiministeren sier, at den som skrur igjen den siste krana i Nordsjøen, har ennå ikke blitt født. Så vi har veldig mye å bygge på. Men vi har en utfordring i å si hva framtida kommer til å bringe, ingen klarer å spå det. Jeg synes eksemplet fra Lillehammer-OL er kanskje det beste. Under Lillehammer-OL i 1994 – det er ikke så veldig lenge siden, mange husker det – var det altså tre eller fire pc-er som var tilknyttet Internett, og det var bare noen amerikanske journalister som benyttet seg av slikt. I løpet av drøye 20 år er verden snudd på hodet, i dag er det ingen som lever uten at man er på Internett nesten hver eneste dag.
Det vi kan si, er at kunnskap kommer til å bli helt sentralt. Der har regjeringen satset mye, og vi har store mål når det gjelder resultatet, bl.a. for realfag, som er viktig. En sterk eiendomsrett tror jeg blir helt sentralt. Vi diskuterer sikkerhet for gründere, men jeg tror det at man vet at man også kan høste frukter av en vellykket satsing, er helt sentralt. Egenkapital og et skattesystem som stimulerer til nyskaping og innovasjon, blir helt sentralt. Der kjenner vi formuesskattdebatten. Uten egenkapital blir det ikke nye arbeidsplasser, verken i eksisterende industri eller i ny industri og nye virksomheter.
Vi vet at infrastruktur og samferdsel og det å utvide arbeidsmarkedsregionene kommer til å bli helt sentralt for nyskaping og for å skape den type klynger som skal bære oss framover.
Vi har diskutert dette med produktivitet. Produktivitetsutviklingen i Norge har vært begredelig siden 2005, og jeg tror, som også statsministeren var inne på, at det å åpne opp nye sektorer som så langt har vært helt dominert av offentlige aktører, er uhyre viktig, ikke bare for å øke produktiviteten, men for å gi kvinner mulighet til gründervirksomhet og til å skape seg sin egen framtid. Her har vi mye å diskutere framover.
Hovedelementet er at vi politikere har en veldig viktig jobb i å legge rammebetingelsene til rette, men vi har ikke spesielt gode forutsetninger for å plukke ut framtidas vinnere. Det må vi erkjenne. Vi blir stort sett kjent med det næringslivet som har problemer. Da kommer de til oss. Vi får nesten aldri besøk av dem som er travelt opptatt med å skape de arbeidsplassene vi skal leve av om 20–25 år. Det synes jeg vi skal legge oss på minne. Regjeringen har gjort veldig mye og er på riktig spor når det gjelder å legge rammebetingelsene til rette for det framtidige næringsliv vi skal leve av.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:44:07]: La meg også først av alt få takke interpellanten Skei Grande for en veldig aktuell og ikke minst viktig interpellasjon. Vi står nå overfor en av de mest krevende økonomiske situasjonene på lang tid. Deler av norsk økonomi og norsk næringsliv er sterkt preget av det kraftige fallet i oljeprisen. Rundt sommeren 2014 lå prisen på et fat nordsjøolje på rundt 115 dollar. For et par måneder siden nådde vi et foreløpig bunnpunkt på 27 dollar fatet, og fortsatt er det veldig usikkert hvordan utviklingen vil være i tiden framover.
Denne situasjonen har fått alvorlige konsekvenser for mange av landets bedrifter og virksomheter. En rekke selskaper har vært preget av nedbemanninger, permitteringer, ordretørke og skip i opplag. Mange enkeltmennesker som hadde trygge jobber og var ettertraktet i arbeidslivet, har nå mistet inntekten sin. De økonomiske forpliktelsene deres, derimot, har overhodet ikke forsvunnet. Denne situasjonen er derfor svært alvorlig for mange mennesker.
I tillegg til økt ledighet som et resultat av utfordringene i petroleumsnæringen står vi overfor en historisk migrasjonsbølge. Mange mennesker har kommet til dette landet for å søke et bedre liv for seg og sine. En stor utfordring i så henseende er å få disse menneskene ut i arbeidslivet. En av kjernene i problemstillingene som norsk økonomi står overfor, er derfor etterspørselen etter offentlige velferdsoverføringer i en tid hvor skatteinntektene er betydelig lavere enn tidligere. Alle i denne salen vet at det ikke er bærekraftig over lang tid. Derfor er det viktig at vi som politikere bidrar til å stimulere norsk økonomi og næringsliv gjennom å legge til rette for at det skapes nye arbeidsplasser.
Framtidens arbeidsplasser skapes, de vedtas ikke. Det er derfor avgjørende at vi legger til rette for en offensiv nyskapingspolitikk som stimulerer til gründervirksomhet og entreprenørskap. Framtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, som tør å satse på egne ideer, evner og ressurser. Vi trenger flere gründere som starter lønnsomme bedrifter som bidrar til økt innovasjon og økt verdiskaping. Det er avgjørende at Norge er et godt land å starte og utvikle ny virksomhet i for å møte det nødvendige omstillingsbehovet i næringslivet.
Jeg er derfor glad for at vi har en regjering som har jobbet siden dag én for at det skal bli lettere å være gründer i dette landet. Regjeringen la i fjor fram sin gründerplan, som presenterer en historisk satsing på gründerskap. Styrking av etablerertilskuddsordningen, forenkling av regelverket for oppstartsbedrifter og opprettelse av stipender for unge gründere er noen av flere tiltak som er med i denne planen. Dette er gode grep som kan omdanne gode ideer fra enkeltpersoner til framtidige arbeidsplasser, på kort og lang sikt.
Nyskaping handler imidlertid om mer enn oppstart av bedrifter basert på enkeltideer. For Fremskrittspartiet er det viktig at de som starter egen virksomhet, får mer frihet til å skape og drive foretakene sine. Derfor er det viktig at tilgangen på oppstartskapital for gründere økes. Høye skatter og avgifter er også ofte en hemsko i næringslivet, og mange bedrifter opplever det som utfordrende å betale regninger. Gründer Mathias Mikkelsen uttalte i en kronikk i Aftenposten for en tid tilbake at «den norske formuesskatten gjør det umulig for gründere som meg å bygge opp ny virksomhet som Norge ønsker og trenger», og at selskap som Facebook derfor ikke kunne eksistert i dette landet.
Fremskrittspartiet har alltid vært tydelig på at man må redusere skatter og avgifter som rammer næringslivet. Høye offentlige kostnader hemmer bedriftene i å utvikle seg, noe som er det siste vi trenger med dagens økonomiske situasjon. I disse dager kan man se offshoreskip som blir liggende til kai i ukesvis, likevel må de betale regninger til staten, selv om inntjeningen deres har gått kraftig ned.
Mye av svaret på hva som skaper framtidens arbeidsplasser, ligger i hvilken grad politikere er i stand til å gi større økonomisk frihet til dem som starter å utvikle dette landets bedrifter. Det vil bidra til å møte omstillingsbehovet og vil skape flere arbeidsplasser i framtiden.
Geir Pollestad (Sp) [10:49:08]: Jeg vil starte med å takke interpellanten for å ta opp et viktig tema i en tid der vi opplever et kraftig fall i oljeprisen. Det gjør at mennesker mister jobben. Det gjør at næringslivet, særlig på Sør- og Vestlandet, har krevende tider. Dette vil i større grad merkes i resten av landet etter hvert.
Det er ingen grunn til å glede seg over den situasjonen som dette har ført oss inn i. For det første gir det økt ledighet og reduserte inntekter. For det andre er ikke lav oljepris en start på noe grønt skifte. Det er jo ikke slik at oljen vil tape fordi den blir billig; tvert imot vil lav oljepris redusere overgangen til andre energikilder.
Derfor håper jeg det var en liten forsnakkelse fra statsministerens side når hun kunne oppfattes som om det var entydig positivt at den norske krona hadde lav verdi. Det er jo slik at lav kronekurs er et tegn på at ting ikke står helt bra til, og at det er best å ha en høy verdi på krona.
Det er en utfordring når vi snakker om årets nyord 2015 – «det grønne skiftet». Det trengs definitivt å fylles med innhold. Jeg har registrert at verbet «å gründe» er lansert som kandidat til årets nyord 2016. Det kan godt hende det skjer, men vi har en debatt som i for stor grad er fylt av honnørord. «Delingsøkonomi» brukes når en trenger en tenkepause, og jeg frykter også at «gründerskap» kan bli et honnørord uten tilstrekkelig innhold. Fordi: Det er helt ok å leve av og skaffe seg en inntekt av å levere mat på døra til folk. Det er helt ok å få sin inntekt av å drive parkeringsselskap og gi bøter til folk som har feilparkert. Det kan godt den enkelte leve av, men vi som land kan ikke leve av å kjøre maten hjem for hverandre og å gi hverandre bøter. Så hva vi produserer, begrepet «handelsbalanse» kunne kanskje heller vært en kandidat til årets nyord 2016. Jeg håper at statsministeren vil bidra til det.
Gründerskap – ja – men glem aldri de eksisterende bedriftene, lokomotivene i norsk næringsliv, Telenor, Statoil, Hydro, Kongsberg Gruppen, Statkraft, for å nevne noen, og det store mangfoldet av små og mellomstore bedrifter. Det aller meste av nyskapingen og verdiskapingen kommer til å ha utgangspunkt i disse bedriftene.
På kort sikt mener jeg at regjeringen må gjøre tre ting: Regjeringen må utvide permitteringsadgangen. Mange bedrifter som har levert olje og gass, trenger tid til omstilling, og da har en behov for økt adgang til permitteringer. Gi bedriftene den muligheten. Så trenger vi en tiltakspakke som er målrettet mot Sør- og Vestlandet – og ikke en tiltakspakke der deler av pakken går til Sør- og Vestlandet. Jeg er glad for at Rogaland Høyres fylkesårsmøte også understreket behovet for nye tiltak i kampen mot ledigheten. Og så har jo statsministeren en utmerket sjanse til å berge noen hundre – kanskje opp mot tusen – arbeidsplasser i Østfold ved ikke å innføre flyseteavgiften fra 1. april. Ta det med.
Mye som er sagt i debatten, er bra, og Senterpartiet støtter det. Det er også bra at statsministeren lanserer en gjennomgang av de sosiale ordningene for gründerne. Jeg har merket meg noe ved ordbruken til regjeringen. Ofte sier en hvor en vil hen, og jeg håper at dette er en såkalt gjennomgang med sikte på forbedringer. Videre er forenklingsarbeidet viktig for gründere. La det nå bli tiltak som fritak for revisjonsplikt og den type tiltak, mer enn symbolhandlinger som f.eks. regelråd.
Pål Farstad (V) [10:54:24]: Norge er på vei fra en særdeles god situasjon til en nødvendig omstilling. For å møte omstillingene og gripe mulighetene som endringene gir oss, trenger vi å fornye næringslivet vårt. Jeg understreker endring og fornyelse. Vi trenger både fornyelse i våre etablerte bedrifter, og vi trenger flere nye innovative bedrifter. Vi trenger flere gode gründere som etablerer disse bedriftene og utvikler arbeidsplasser for morgendagen.
Mange innovative gründerbedrifter sliter imidlertid med å få tilgang på kapital i den aller tidligste fasen. Venstre har derfor i flere budsjettrunder kjempet for å få etablert en såkalt presåkornfondordning. Det vil gi økt tilgang på kapital i den vanskelige tidligfasen til innovative gründerbedrifter. Inkubatorer og nettverk av forretningsengler skal forvalte midlene, som skal matches av privat investeringskapital.
I forbindelse med revidert budsjett 2015 ble det bevilget 40 mill. kr i tilskudd til ordningen, og i 2016 ble ordningen økt til 100 mill. kr, hvorav 50 mill. kr. er en ettårig satsing. Venstre har vært en sterk pådriver for dette, og i dag lanserer regjeringen – sammen med oss – ordningen på StartupLab i Forskningsparken. Det er jeg svært glad for, og dette var også statsministeren inne på i sitt første innlegg. Meget bra!
Presåkornfondordningen skal bidra til å finansiere unge, innovative bedrifter som får privat kapital med på laget. Investeringene skal altså matches med privat kapital. Dette innebærer at det investeres minst like mye privat som offentlig kapital i bedriftene. Dette er viktig for Venstre.
Investorene har stor innflytelse på hvilke prosjekt som finansieres, og vil også tilføre kompetanse til gründeren gjennom sitt eierskap. Ordningen vil være et godt bidrag til omstilling ved at den støtter nye innovative bedrifter og teknologier. Midlene vil kunne gi viktig støtte i en krevende startfase for om lag 50 gründerbedrifter.
Venstre ønsker i tillegg å utvide ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen med regjeringspartiene, rapporterer Innovasjon Norge om at hele beløpet er brukt opp, og at det bare er ca. 1 000 av de over 50 000 foretakene som årlig starter, som får støtte fra Innovasjon Norge på dette området.
Dette er for lavt, spesielt når vi ser tall fra SSB som viser at bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge – som samarbeider med Innovasjon Norge, om man vil – har nesten 10 pst. større vekst enn bedrifter som ikke får slik støtte. Av den grunn vil jeg gjerne utfordre statsministeren på hvilke planer regjeringen har for etablerertilskuddet framover.
Rasmus Hansson (MDG) [10:58:30]: Takk til interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema.
Det er nå tid for å reflektere over hvorfor konjunkturnedgangen i oljeindustrien rammer oss så hardt. Oljen har selvfølgelig vært en velsignelse, men gjennom mange år har oljeindustrien også vært en gjøkunge i norsk økonomi som har skjøvet bærekraftige næringer ut av reiret. Petroleumsvirksomhetens kostnadsdrivende funksjon har redusert muligheten for lønnsom virksomhet på andre områder, muligheten for å videreforedle norske ressurser i Norge og muligheten for å ta posisjoner i nye markeder. Mange bærekraftige, nyskapende arbeidsplasser og bedrifter har vært ofret i oljeindustriens interesse. Derfor er det på tide å innse at vi nå må nærme oss et konkurransedyktig kostnadsnivå. Det vi trenger i årene framover, er å utvikle et mye mer variert næringsliv innenfor naturens rammer, ikke mer privat kjøpekraft.
Et utvalg i Miljøpartiet De Grønnes programkomité lanserer i dag en rapport med en rekke forslag, og noen av dem er som følger:
For det første: Norge bør bli en ledende aktør i internasjonal fornybar energi og på den måten skape store miljøer der norsk kompetanse kan yngle – ute og hjemme. Offentlig eierskap bør brukes til å utvikle Statkraft og andre selskaper til tunge internasjonale fornybar-aktører, og vi trenger en nasjonal strategi for investering av eierskap i fornybar energi i utviklingsland, med en grønn investeringsbank og risikokapital til norsk satsing. Etter det kan f.eks. oljefondet gå inn og gi langsiktig sikkerhet for investorene.
Et annet forslag er å endre dagens avskrivningsregler. Det krever store investeringer å gjennomføre en grønn omstilling. Ineffektiv og fossil teknologi må byttes ut med effektiv teknologi og fornybar-energi-industrien – i kollektivtransporten, skipsfarten, bioøkonomien osv. Utvalget vårt foreslår derfor å innføre full fradragsføring for investeringer som reduserer miljøbelastningen. Bedrifter som investerer på den måten, vil da få lav eller ingen skatt i investeringsfasen – fram til den er over og et regnskapsmessig overskudd kan beskattes.
Et tredje forslag er ordninger for innovasjon og kommersialisering som får mer risikokapital og designes sånn at de løfter fram grønn virksomhet der Norge har konkurransefortrinn og/eller ressurser. Staten må ta større risiko for å lykkes med store prosjekter, og det må opprettes virkemiddelpakker for utvalgte satsingsselskaper – «game changere», som det heter på nynorsk – f.eks. gjennom matching av risikokapital fra det offentlige.
Et fjerde forslag er at innovasjons- og investeringsordningene må utvikles fra bare å være rettet mot små nyskapere til også å løfte fram stor, grønn omstilling i eksisterende privat og offentlig virksomhet.
I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2016 har vi dessuten bl.a. foreslått at Norge satser på vår store, gjenværende energiressurs og bruker vår verdensledende kompetanse og vårt konkurransefortrinn til å bygge opp industri på havvind. Havvind er nå dyrt, men det kommer til å bli billigere når noen satser. Spørsmålet er hvem. Dagens teknologinøytrale støtteregime i Norge har ført til at vi bare har fått til to testmøller til havs, og at andre land drar fra oss i havvindutviklingen. Vi er altså nødt til å velge helt motsatt strategi av regjeringens katastrofale henrettelse av Statoils strategiske havvindsatsing. Vi må dessuten også satse i Norge. Mongstad-prosjektets skala og ambisjonsnivå er en interessant målestokk.
Vi har dessuten foreslått en storsatsing på forvaltning og foredling av levende naturressurser. En sånn biosatsing krever mye mer kunnskap enn i dag om natur, det krever mer utdanning, mer kartlegging og et program for bioprospektering. Norge trenger et «Bionova» etter modell fra Enova for å systematisere innovasjon og øke kommersialisering av biobasert verdiskaping, og vi trenger antakelig et tilsvarende utviklingssenter for marine næringer, et «Marinova».
Vi er nødt til å flytte skatt fra arbeid til forbruk og miljøskadelig produksjon. Det må bli lettere å starte bedrifter, det må bli lettere å sette folk i jobb, og det må bli lønnsomt å skape arbeidsplasser innen miljøteknologi, fornybar energi, resirkulering og reparasjoner. Det er vi nødt til for å gjennomføre et reelt grønt skifte. Vi håper ikke minst at finanskomiteen tar den utfordringen.
Ingrid Heggø (A) [11:03:34]: Aller først vil eg takka interpellanten for å setja eit veldig viktig tema på dagsordenen. Arbeid til alle er jobb nummer ein, er eit gamalt og godt slagord for arbeidarbevegelsen, og no er det tydelegvis heilt nødvendig å blankslipa dette slagordet igjen. I Dagsavisen i dag kunne vi lesa at arbeidsminister Anniken Hauglie avviser at det er nokon «ledighetskrise» – og vi står faktisk midt oppe i den største arbeidsløysa på nesten 30 år.
Regjeringa kan ikkje lastast for den låge oljeprisen, men regjeringa har ansvaret for å handtera arbeidsløysesituasjonen, og den rekordhøge arbeidsløysa skjer på Høgre og Framstegspartiets vakt. Regjeringa vil nok få stryk for handteringa av dette når historia skal skrivast.
Situasjonen på Sørlandet og Vestlandet er svært krevjande. Difor er det viktig at ein fører ein aktiv næringspolitikk, viser handlekraft på konkrete tiltak for å betra situasjonen – ikkje føretek nye utgreiingar. Vi ser ei regjering som fører ein næringsnøytral politikk, og som heller prioriterer skattekutt – 18 mrd. kr hittil – og kallar det vekstfremjande skattelette. Nei, det er ikkje det. Heller ikkje regjeringas eigne ekspertar kan påvisa nemneverdig veksteffekt. Det er skattelette til dei rikaste.
Eg må innrømma at eg begynner å verta litt lei ord. Vi følgjer situasjonen nøye, og det har vore ein gjengangar. Men så tok altså arbeidsministeren bladet frå munnen i dag og sa rett ut at regjeringa meiner at det ikkje er noko arbeidsløysekrise. Kor mange fleire må mista jobben før dei vil reagera? I dag kom Aker Solutions med at dei seier opp ytterlegare 600 personar, no er dei oppe i 1 500 i år, og i tillegg var det om lag 1 000 oppsagde i fjor. Men i staden for å ta ordet «arbeidsløyse» i munnen, seier ein omstilling. Det er faktisk ikkje det same. Omstilling er heller ikkje noko regjeringa plutseleg har funne opp, men noko norske bedrifter har drive med kontinuerleg. Det er nettopp omstillingsevna som er fortrinnet til norske bedrifter.
Eg må òg innrømma at interpellanten og statsministeren brukte mykje tid på små gründerar, og det er viktig. Men kva med konkrete tiltak for knoppskyting i eksisterande bedrifter og konkrete tiltak for å få folk i arbeid?
Toppsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen gav eit stort intervju rett før jul. Der fekk han òg støtte frå dei andre leiarane som var spurde – i Hydro, i Elkem, i Janusfabrikken og i Kleven Verft. Bodskapen hans var klinkande klar:
«Det er paradoks at myndighetenes virkemidler nesten utelukkende går til oppstartsbedrifter, mens det er veldig lite fokus på alle de hundrevis av mellomstore bedrifter med omsetning fra 20 til er par-tre hundre millioner kroner. Det er disse selskapene som skal bli den nye stammen i norsk industri.»
Det er bl.a. her permitteringsregelverket kjem inn som eitt av fleire element. Det er ikkje lukrativt å gå permittert. Ein mister ikkje motivasjonen for å søkja seg til andre bedrifter, men så lenge bedrifter kan permittera framfor å seia opp, beheld dei den verdifulle kontakten med det som det er investert svært mykje i, nemleg kompetansearbeidskrafta.
Det er ikkje slik at den som vert arbeidsledig, opplever det som ein punch til noko betre. For dei fleste er det faktisk eit stort slag i andletet: den økonomiske uvissa – og ein mister fellesskapet med gode kollegaer. Det er slik at ni av ti permitterte kjem tilbake i jobb, og åtte av ti i same bedrift som før, ikkje nødvendigvis i same jobb, men same bedrift – og bedrifta beheld kompetansen.
Eg har besøkt nesten 20 bedrifter hittil i år, og det er eit unisont krav frå dei aller fleste av desse: Ver så snill, endra permitteringsregelverket, lat oss få behalda kompetansearbeidskrafta vår.
Svein Flåtten (H) [11:08:48]: Interpellanten tar opp et helt sentralt tema i en utfordrende tid i Norge. Vi har en økende ledighet, i det vesentlige forårsaket av nedgangen i oljeprisen, fordi vi ser at det er veldig forskjellig rundt omkring i landet. I ganske mange fylker har man ingen økende ledighet, enkelte steder går det faktisk den andre veien.
Det som gjelder i en sånn situasjon, er kort og godt, som interpellanten også tar opp, å skape nye arbeidsplasser. Da er spørsmålet: Hva er det offentliges rolle i dette? Jeg vil gjerne gi honnør til Venstre for det samarbeidet vi har hatt gjennom flere budsjettforlik i Stortinget. Det handler nettopp om å skape nye arbeidsplasser, å fokusere på gründerskap og på små bedrifter både i enkelttiltak – som vi har gjort mye av – og også det store bildet som ligger under det å skape ny virksomhet i Norge. Da snakker jeg om å prioritere investeringene i kunnskap, utdanning, forskning – ikke minst å binde forskningen og næringslivet sammen. Vi snakker om å prioritere og effektivisere investeringene i samferdsel, noe av det som ligger i bunnen for å bygge nye arbeidsplasser i dette landet. Det å kunne utvide bo- og arbeidsområdene er én ting, det å få varer og produkter ut av landet noe annet.
I tillegg, det jeg hørte en av talerne her litt foraktfullt kalle for vekstfremmende skattelettelser: Skatt er viktig for bedrifter, og det er viktig også for gründere. Når Trine Skei Grande sier at gründere kommer til å spille en vesentlig rolle i den nye utviklingen av arbeidsplasser, har hun rett. Men man kan utvide det begrepet og si at nye ideer kan komme til å spille en viktig rolle i utviklingen av nye arbeidsplasser. Da er det riktig, som også flere andre påpeker her, at nye ideer oppstår ikke bare hos gründere. Nye ideer oppstår ikke minst i de eksisterende bedriftene. Så kommer vi til ett av de kritiske punktene som interpellanten også er inne på: Hun sier at gründere opplever økonomisk usikkerhet, usikker inntjening. Men de opplever en ting til: Hvordan skal de kunne finansiere både det de starter opp, og det de kan tenke seg å fortsette med?
Da kommer vi til kapitalen. Ja, det offentlige skal være inne og bidra med kapital, men sammen med de private. Da kan man faktisk ikke beskatte den kapitalen slik at den ikke kan bidra til nettopp disse nye arbeidsplassene. Det er denne symbiosen, altså dette samarbeidet mellom gründere som har kontakter inn mot eksisterende bedrifters eiere. De eier kanskje ikke bare én eneste bedrift. De kan være interessert i, og eier kanskje også, flere. Det er å bruke kapitalen effektivt inn mot noe nytt, inn mot det grønne, inn mot det som er nytt og grønt, men også mot det som er grønnere av det eksisterende, som er ganske viktig.
Til slutt: Siden man snakker om tiltakspakker, og at alternative tiltakspakker i de alternative budsjetter ville vært enda mer virkningsfullt for den situasjonen vi er oppe i: La meg da bare minne enkelte av de partiene som sier dette, om at de i sine alternative budsjett sier at næringslivet og de som har skoene på, etterspør de og de ordningene. Jeg treffer også mange ute i næringslivet. Jeg har ikke hørt noen etterlyse 10 mrd. kr i skattelettelser for å komme ut av denne situasjonen.
Ketil Kjenseth (V) [11:13:32]: Jeg vil også starte med å takke interpellanten Trine Skei Grande for en svært viktig diskusjon og statsministeren for hennes svar. Vi har to sterke, kvinnelige partiledere som den ene dagen kan diskutere verdiskaping med stor selvfølgelighet og den andre dagen kan diskutere de store migrasjonsutfordringene i verden.
Verden er faktisk en god inngang til denne diskusjonen. I løpet av et tiår eller to kan vi nærme oss 9 milliarder mennesker på jorda. En del av de milliardene mennesker vil stå i noen store helseutfordringer – mange av dem gjør det allerede. Det sier noe om at verden kommer til å trenge Norge og norsk kunnskap, særlig innenfor helsesektoren. Hvis vi tør å ta den muligheten som vi har akkurat nå, er vi i et tidsvindu der vi har investert både store penger og store menneskelige ressurser i kunnskap som verden kan ha glede av.
Noe av arvesølvet vårt er de norske biobankene. Det er folkehelsekunnskap i verdensklasse som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Tromsøundersøkelsen har stått for gjennom fire tiår og tatt systematisk vare på, og som verdens helseforskere sikler etter å kunne ta i bruk.
Vi har de siste par årene sett hvordan Norge har bidratt i vaksineutvikling. Det vil bli et stort behov for vaksiner i framtida. Antibiotikaresistens utfordrer verdens helse. På dette området er Norge langt framme og kan bidra i stor grad.
Vann kommer til å bli en utfordring for mange deler av verden framover. Også på dette området sitter Norge på en fantastisk kunnskap og en enorm ressurs, som vi litt for ofte tar for gitt. Der hvor det er mangel på helse, er det ofte også mangel på vann.
Skal Norge kunne ta i bruk denne kunnskapen, trenger vi en liten kulturendring. Vi har et offentlig velferdssystem i Norge som er svært bra, og en helsesektor som er meget god. Men vi må ta i bruk kunnskapen til dem som jobber i den sektoren, og da må vi også se på hvordan den kan bli noe mer dynamisk og ikke så teoritung og innadvendt som deler av den er i dag. Skal vi få flere kvinner til å «gründe» i helse- og velferdssektorene, må vi gi dem mulighetene. Det innebærer en trygghet i dagliglivet. Skal man ta spranget og gå ut av en sikker jobb i offentlig sektor, må man kunne få sosiale rettigheter som gjør at man tør å ta den sjansen. I dag har lønnstagere 100 pst. sykepenger fra dag én. Sjølstendig næringsdrivende har 65 pst. fra dag 17. Det er én av utfordringene som vi er nødt til å se på.
Det finnes også mange andre små tiltak vi kan gjøre. Det handler om ulønnet forskningsinnsats. Mange av dem som er i helse- og velferdssektoren, er villige til å legge ned den forskningsinnsatsen uten altfor store bidrag, særlig hvis staten kan gi et lite bidrag på veien.
Forhåndskvalifisering av investorer – såkalte forretningsengler – er et annet lite virkemiddel som kan gjøre at staten kan gi det tilsvarende som en forretningsengel bidrar med.
Direkte fradragsføring for forsknings- og utviklingskostnader er et virkemiddel.
Vi kan utvide gaveforsterkningsordningen til også å gjelde for helsesektoren, særlig for universitetssykehusene.
Offentlig–privat samarbeid i noe større grad, sånn at de private får spille litt mer på det merkantile støtteapparatet som offentlig sektor har, kan utløse mer innovasjon, utvikling og gründerskap.
Ikke minst sosialt entreprenørskap, der entreprenører får være med og utvikle offentlig sektor og offentlig sektor kan kjøpe tilbake modeller som vi alle har glede av, vil jeg også nevne.
Vi ser gode eksempler. Statsministeren minnet oss om noen. Apropos «noen»: Noen AS i Steinkjer har vist at det er muligheter, og jeg tror vi kan ha glede av denne sektoren.
Ruth Grung (A) [11:18:48]: Jeg vil også starte med å takke interpellanten for å ta opp et viktig tema.
Som flere talere har vært inne på, viser all erfaring at vi har størst potensial for nyskaping innenfor eksisterende bedriftsmiljøer og bransjer der vi har naturgitte fortrinn, slik som marin, maritim, vannkraftforedling og energi. Da er det viktig at virkemiddelet videreutvikles – SkatteFUNN får vi veldig gode tilbakemeldinger på – men vi trenger kanskje også nye virkemidler for å få overgangen til den grønne blå utviklingen.
Men helseindustri er også et viktig og nytt område, som stortingsrepresentant Ketil Kjenseth også var inne på. Vi har ved at vi har et sterkt offentlig helsevesen, unike registerdata og høyt utdanningsnivå, skapt konkurransefortrinn som er ganske unike. Det er også få arbeidsplasser som er så internasjonale som innenfor helse, som også gir muligheter for våre nye landsmenn. Men alle næringer har sine særtrekk, og utvikling av nye medisiner og behandlingsmetoder tar lang tid. Det krever at vi må finne gode modeller for å finansiere den lange tiden det tar med tanke på klinisk utprøving. Vi er også svært glad for – det var også med hjelp fra Venstre – at vi fikk etablert et såkorn som baserer seg på den erfaringen som Sarsia Seed i Bergen har opparbeidet innenfor medisin og bioteknologi.
Arbeiderpartiet har fremmet forslag om persontilpasset medisin og satt av penger til dette i vårt budsjett. Vi har også fremmet forslag, som nå er til behandling i Stortinget, om behov for et nasjonalt selskap som kan dra nytte av alle de systemfortrinnene Norge har i form av unike biobanker, registre og helsedata. Men etter Arbeiderpartiets mening bør kreftforskning og kreftmedisin være et nytt strategisk satsingsområde. Norske forskere og selskap er i verdensklasse innen immunonkologi, og med vår gode tilgang på kreftregistre og biobanker kan vi ta ledelsen internasjonalt i presisjonsmedisin. Det er internasjonal konkurranse om de gode hodene og innovative bedrifter innen helse og IKT. Norge må derfor agere raskt, ellers velger de USA eller andre steder som framstår som mer attraktive.
For å utvikle ny helseindustri er det klokt å satse på de sterke miljøene. Vi trenger lokomotiver som kan drive utviklingen, på samme måte som vi har hatt Statoil, Telenor, Statkraft og Kongsberg Gruppen. Oslo Cancer Cluster har på ti år vist at de kan ta den posisjonen i Norge. De har i dag 180 ansatte. De omsatte for 760 mill. kr i 2014, og i fjor hentet de inn 965 mill. kr. De har etablert både et nasjonalt – det gjelder samtlige storbyer i Norge – og et internasjonalt nettverk av bedrifter og forskningsmiljøer som er helt i tet av utviklingen.
I morges fikk vi vite at Oslo Cancer Cluster, sammen med seks tilsvarende europeiske klynger på medisin og IKT, har lyktes med å få tildelt et prestisjetungt EU-prosjekt på 45 mill. kr, der 35 mill. kr av disse skal gå uavkortet til små og mellomstore bedrifter som er med i klyngene. De skal bruke den digitale revolusjonen for å utvikle systemer for kreftbehandling. Det er nå de har truffet planken, og det er nå de trenger støtte for å få den styringskraften som de trenger, slik at Norge, selv om vi er et svært lite land i forhold til global helseindustri, kan kapitalisere på alle våre fortrinn og skape arbeidsplasser også i Norge.
Så er det det gode med helseindustri: Det er en næring med dobbeltgevinst. Den skaper smart og effektfull behandling som vil gi økt livskvalitet og redde mange liv, samtidig som den skaper svært attraktive arbeidsplasser og en unik verdiskaping.
Trine Skei Grande (V) [11:23:12]: Først vil jeg takke for at så mange har valgt å være med. Jeg merker meg at det er bare SV og Kristelig Folkeparti som har valgt ikke å være med i denne debatten. Både Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre – de tre store – har deltatt med mange innlegg. Det syns jeg er kjempebra.
Det er jo sånn at hvis man bare har en hammer, fortoner alle problemer seg som spiker. Men dette er virkelig en hammer som fungerer for mange av de utfordringene Norge står overfor. Det som jeg syns er viktig å merke seg, er forståelsen av at vi må snu kulturer. Av og til skyter store bedrifter knopper, men av og til er det også frø eller stiklinger fra andre næringer som bringer nye bedrifter fram. Det er ulogisk at det norske oppdrettseventyret våknet på Ås. Det er ingen logikk som skulle tilsi at det var det geografiske stedet der man skjønte at man skulle begynne med oppdrett av fisk. På samme måte tror jeg kanskje at vi nordmenn ikke er gode nok til å se hvilke talenter og miljø vi har, som siste taler – og også jeg – tok opp om Oslo Cancer Cluster, som er en viktig motor som vi ikke helt erkjenner at vi har blant oss. Vi må bli dyktigere til å løfte fram dem som virkelig får til å snu sånne trender, og vi må innrømme at vi har miljø i Norge som har et potensial i seg som er mye større enn det det snakkes om i den daglige debatten.
For tre–fire år siden hadde jeg et utspill der jeg sa at jeg syntes det var dumt at så mange ungdommer utdannet seg inn mot oljeindustrien. Da ble jeg kvestet av Arbeiderpartiet for å snakke oljeindustrien ned. Det som har skjedd med oljeprisen det siste året, har ikke skjedd fordi det er så bra for miljøet – høye energipriser er bra for miljøet – men det er en «wake up call» for Norge som vi skal være glade for, for vi skal igjennom en så stor omstilling at vi sannelig må stå opp tidlig. Den oljeprisnedgangen vi nå har opplevd, har vært en vekker for hele den norske økonomien, for hele det norske arbeidsmarkedet og for hele den norske næringspolitikken. Den må vi ta alvorlig, og vi må stå opp med en gang, for det er en ganske lang arbeidsdag vi har foran oss med å snu en økonomi som har vært så oljedrevet, til å kunne skape de nye bedriftene som skal være grunnlaget for velferden vår i all tid framover.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsminister Erna Solberg [11:26:28]: Også jeg har lyst til å takke for en interessant debatt. Det har vært mange gode eksempler på både gode bedrifter, gode omstillingstiltak og gode gründerskapstiltak.
Jeg har lyst til å begynne med bare å svare at nei, jeg mener i utgangspunktet ikke at lavere kronekurs er bra, men i dagens situasjon må vi alle innrømme at lavere kronekurs er bra. Lavere kronekurs gjør at vi får stimulert andre deler av norsk økonomi, og det er en del av norsk økonomi som har betalt for den høye kronekursen. Vi har mistet jobber, vi har mistet bedrifter – som i dagens situasjon nok ville vært konkurransedyktige – i den tilpasningen vi har hatt til oljealderen og oljeaktiviteten i Norge, med et høyere lønnsnivå og større konkurranseutfordringer. Derfor hjelper kronekursen mye.
Så kan jeg dessverre ikke her gi en strategi for etablerertilskuddet – det er en del av budsjettbehandlingene vi har hvert eneste år – men vi har prioritert å øke etablerertilskuddet de siste årene. Derfor har det vært en betydelig økning av det under denne regjeringen. Vi mener at det er viktig at folk skal kunne starte sine egne bedrifter. Og vi vet at i situasjoner som dette er det mange gode ideer som lar seg realisere, fordi folk tenker annerledes og ønsker å gjøre noe nytt.
Jeg mener at det er viktig å se på folks kompetansekunnskap og vite at på den basis har vi stor omstillingsevne. Vi har etter hvert fått en fantastisk kreftindustri – vi har mye kompetanse. Vi har mye kompetanse innenfor helse. Jeg har lenge sagt at velferds- og helseteknologi tror jeg kan bli en stor næring i Norge, men vi må diskutere hvordan vi sørger for å stimulere den. Og når vi da får eksempler som Astrid Skreosen, som forteller hvor vanskelig det er for henne å selge inn til beslutningsprosessene i vårt helsevesen, og beskriver hvordan det gjør at hun finner nye veier, bl.a. for å komme frem med det i andre land og på andre markeder, må det være et faresignal for oss om hvordan vi gjør det.
Hvis vi mener at det bare er offentlig sektor som skal drive velferd i Norge, sier vi nei til gründere på hele dette området. Da sier vi nei til dem som skal bidra, vi sier nei til å skape nye ting, og vi gjør det vanskeligere. Det må også Arbeiderpartiet ta inn over seg.
Så har jeg lyst til å kommentere én ting. Det er flere fra Arbeiderpartiet som har sitert en del av en setning som sto i VG, om at jeg mener at ledigheten ikke er spesielt høy. Jeg svarte på et spørsmål om rekordhøy arbeidsledighet. Jeg sa ja, i tall, men ikke i prosent – «i prosent er ledigheten (…) fortsatt lav,» (…) «spesielt den registrerte ledigheten». Det er sitatet som står i avisen. På det tidspunktet var det 3 pst. Under Arbeiderpartiets ledelse i 1993 var den registrerte ledigheten 5,5 pst. Da hadde vi virkelig krise over hele landet. Det har vi faktisk ikke nå, men vi har krise der hvor ledigheten er stor, og det har vi aldri underslått. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter å sitere halvparten av en setning for å si at det er det vi bygger politikk på, ja da har de jommen min santen lite politikk å bygge på.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er dermed omme.