Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Sund (A) [11:30:33]: (ordfører for saken): Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for godt samarbeid i sakens anledning. Så ønsker jeg helt først å fremme forslaget som ligger i dokumentet, et mindretallsforslag fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som sier at vi «ber regjeringen foreslå nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre at minoritetsspråklige får mulighet til å kombinere ulike ordninger som språkopplæring, introduksjonsordning og andre ordninger med formell utdanning og arbeide – etter modell fra forsøkene med opplæringstilbud for helsefagarbeidere i Røros og Gloppen kommuner».

Så regner jeg med at flertallet redegjør for sitt syn.

Det forslagsstillerne peker på, er behovet for å bruke både tiden og pengene mer effektivt når flyktningene skal integreres og få opplæring og utdanning i Norge, og at nødvendig fleksibilitet i hele systemet som har ansvar for integrering, utdanning og arbeid, er vi nødt til å få til. I tillegg er det nødvendig å se på endringer i bosettingsordningene.

Vi må alle bidra til å forene de kreftene som ønsker å bidra til god integrering. Vi må ikke bidra til splid og nøre opp under frykt og usikkerhet. Dette er utrolig viktig for å lykkes med integrering av dem som får innvilget opphold, og som skal i gang med sitt liv som bidragsyter i Norge.

En forutsetning for integrering er grunnleggende verdier som over generasjoner har formet det norske samfunnet: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Staten, kommunene, frivilligheten og den enkelte har en viktig rolle, som sørger for at vi alle skal lykkes. De som kommer til Norge, representerer en ressurs hvis vi gir dem muligheten til å lykkes. Vi skal stille krav, og vi skal stille opp. Vi må sørge for at alle som blir en del av den norske samfunnskontrakten, gjør sin plikt, og kan da kreve sin rett.

Et organisert arbeidsliv, likestilling og inkludering er nøkkelen for å styrke den norske samfunnsmodellen og skape et samfunn med små forskjeller mellom folk. Det klare utgangspunktet er at alle skal gjøre sin plikt og kreve sin rett, men da trenger vi også en politikk som legger til rette for at flere kommer i jobb, og en integreringspolitikk som inkluderer. Nyankomne flyktningers bidrag skal fremmes og stimuleres. Det må ikke vanskeliggjøres, heller ikke gjennom enkel retorikk.

Det er veldig viktig å inkludere flyktninger med oppholdstillatelse i det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Nav må bruke regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet.

For at flyktninger med oppholdstillatelse skal kunne tjene til livets opphold, er det ikke nok å kreve at man skal innrette seg og lære norsk. Fellesskapet må også legge til rette for at vi lykkes. Derfor er det viktig at regelverket knyttet til introduksjonsprogram, norskopplæring og arbeid praktiseres, og at det etterleves, men at det også blir fleksibelt. Det er også viktig at alle som kommer fra en tilværelse med liten eller ingen utdanning, får et tilbud tilpasset sitt nivå. Det er avgjørende for integreringen at man ikke tvinges inn i et utdanningsløp som det er urealistisk å klare, på samme måte som vi snarest mulig må kartlegge nyankomne flyktningers kompetanse og høyere utdanning som kan brukes i arbeidslivet.

Så er det sånn at det er en særlig utfordring i å få kvinner til å delta i arbeidslivet. Integrering er derfor ikke bare integrering, det er også en likestillingskamp. Her er det viktig at fellesskapet stiller krav til deltakelse, samtidig som vi er nødt til å stille opp. Her kan en videreføring av allerede eksisterende praksis og etablering av nye kurs, som Jobbsjansen og Ny sjanse, som er rettet mot kvinner, bli viktige. Vi må også dra nytte av sånne ordninger ved å gjøre aktivt bruk av innspill fra kvinnene som deltar i sånne program. Da kan vi lære mer om hvordan flere kvinner kan komme ut i jobb. Men fleksibilitet i de ordningene som finnes nå, og endringer i regelverket er vi nødt til å få for å klare det viktige integreringsarbeidet.

Presidenten: Representanten Eirin Sund har tatt opp forslaget hun selv refererte.

Bente Stein Mathisen (H) [11:35:28]: Det er viktig å ha et sterkt fokus og stort trykk på å legge til rette, slik at alle som har arbeidsevne og står utenfor arbeidslivet, kommer i jobb. Det gjelder flyktninger, innvandrere, de som har blitt arbeidsledige, og mennesker med redusert arbeidsevne som trenger noe tilrettelegging. Arbeid er viktig for alle som kan jobbe. Det handler om selvrespekt og livskvalitet.

Det er et ordtak som sier: «Lediggang er roten til alt ondt», og det er mye sant i det. Det å sitte uvirksom og ikke ha noe å gjøre går faktisk på helsa løs. Det oppleves meningsløst og deprimerende.

Derfor er det viktig at vi utnytter tiden og pengene effektivt i opplæring og kvalifisering av flyktninger og innvandrere som kommer til landet vårt og får opphold her. Språkopplæring er viktig og også større fleksibilitet i regelverket som regulerer introduksjonsprogram, utdanning og Navs ulike ordninger.

Som statsråden refererer til i sitt svar til komiteen, vil det komme en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap denne våren. Meldingen retter seg mot voksne med svake grunnleggende ferdigheter, lav utdanning eller som ikke får sin utdanning godkjent, og som står i fare for å falle ut av eller har falt ut av arbeidslivet. Innvandrere er en sentral del av denne målgruppen. Meldingen er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målet er å få til en mer samordnet og helhetlig politikk og forbedre ordningen i hver sektor, slik at tjenestetilbudet blir mer samordnet, for det er viktig med mer fleksibilitet.

Det gjøres mye bra som kanskje ikke er så godt kjent, og som derfor bør deles. Vi har et næringsliv og bedrifter som tar samfunnsansvar og bidrar til at flere innvandrere kommer inn i arbeidslivet. Jeg har lyst til å nevne Telenor. De har i samarbeid med Nav utarbeidet et program som heter Telenor Open Mind Integration. Programmet retter seg mot innvandrere med høy utdanning fra den ikke-vestlige verden. Mange av disse opplever kun å få jobbe som taxisjåfører eller renholdere. Programmet er en målrettet opplæring i kommunikasjon, prosjektarbeid og kulturforståelse, og hvilke utfordringer folk fra ikke-vestlig verden har i møte med norsk arbeidsliv og vår væremåte. Deltagerne får verdifull kunnskap og reell arbeidserfaring i Telenor eller i bedrifter som Telenor samarbeider med. De får innføring i uformelle og formelle regler i norsk arbeidsliv og opplæring og bistand i jobbsøking. Det er et vinn-vinn-prosjekt: Bedriftene får tilgang på god arbeidskraft, deltagerne får vist hva de kan, og samfunnet får brukt tilgjengelig arbeidskraft, som skaper verdier.

Telenor på Fornebu har truffet blink. Integration-programmet er en kjempesuksess. Av dem som har søkt og blitt tatt opp i programmet, har tre av fire fått vanlig jobb eller startet egen bedrift. Et eksempel er Izzy. I løpet av 18 måneder i Norge fikk han 125 avslag på jobbsøknader, før han etter kort tid på Telenor Integration-programmet fikk jobb. Izzy er et funn, sier sjefen hans.

Samarbeid med det ordinære arbeidslivet er en suksessfaktor for å lykkes, og regjeringen vil derfor styrke ordningen med arbeidspraksis og arbeidstrening innenfor ordinært arbeidsliv, motivere arbeidsgivere til i større grad å ta sjansen på å ansette dem man i utgangspunktet er litt usikker på, ved å tilby ulike tilretteleggingsordninger, øke bruken av lønnstilskudd, innføre et nytt inkluderingstilskudd som skal dekke utgifter som arbeidsgiver påføres ved utplassering av tiltaksdeltagere, og etablere en ny oppfølgings- og tilretteleggingsavtale som sikrer både arbeidsgiver og tiltaksdeltager oppfølging og kontaktperson i Nav.

Skal vi lykkes med å inkludere flere som strever med å komme i arbeid, må alle være med og bidra. Vi må dele de gode eksemplene, og vi trenger faktisk flere bedrifter som ser muligheter og ikke begrensninger.

Helge André Njåstad (FrP) [11:39:17]: (leiar i komiteen): Eg er glad for at integreringsforliket i Stortinget slår tydeleg fast at det er ein samanheng mellom talet på innvandrarar Noreg tek imot, og kor stor sjanse me har for å lykkast med integreringa. Det aller viktigaste integreringstiltaket er ein restriktiv innvandringspolitikk, og er det ein ting den noverande situasjonen med halvering av oljeprisen har vist oss, er det at arbeid ikkje kan vedtakast, men må skapast.

Deltaking i arbeidslivet er heilt avgjerande for å få til ei god integrering. Arbeidslivspolitikk, næringslivspolitikk og innvandringspolitikk dannar difor grunnlaget for ein god integreringspolitikk. Ei for rask innvandring fører ikkje berre til at me får mangel på arbeidstilbod, men kan òg føra til fleire andre utfordringar for vårt samfunn, t.d. utfordringar knytte til opplæring i norske normer og verdiar.

Samtidig er me nøydde til å jobba for at dei innvandrarane som sannsynlegvis får permanent opphald i Noreg, får bistand til å koma seg inn på arbeidsmarknaden. Velferdssamfunnet er avhengig av at me klarar å auka arbeidsdeltakinga i fleire innvandrargrupper. Me ønskjer nemleg å skapa fleire skattebetalarar og færre trygdemottakarar blant dei gruppene.

Me må utnytta tida og pengane effektivt i opplæring og kvalifisering av flyktningar som får opphald i Noreg. Det er viktig å sørgja for ei god gjennomføring av introduksjonsprogram, utdanning og arbeidsmoglegheiter. Samtidig bør me i alle samanhengar understreka at vellykka integrering er avhengig av innsats frå den enkelte flyktning sjølv. Eg vil åtvara mot å skapa eit inntrykk av at staten skal løysa alle problem flyktningar og asylsøkjarar møter i kvardagen. Dersom ein buset seg i eit land med ein annan kultur og eit anna språk, bør me som samfunn vera tydelege på at flyktningane sjølve må leggja ned ein betydeleg eigeninnsats for å læra seg det norske språket og vår kultur.

Regjeringa skal våren 2016 leggja fram ei melding for Stortinget om livslang læring og utanforskap, ei integreringsmelding. Meldinga rettar seg mot vaksne med svake grunnleggjande ferdigheiter, låg utdanning eller som ikkje får utdanninga si godkjend, og som står i fare for å falla ut av eller allereie har falle ut av arbeid. Innvandrarar er ein sentral del av denne målgruppa. Målet er å utvikla ein meir samordna og heilskapleg politikk som skal bidra til at fleire får ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Regjeringa vil gjennom denne meldinga fremja tiltak som skal forbetra ordningane i kvar sektor, og skal gjera at tenestetilbodet blir meir samordna. Denne meldinga vil utgjera eit solid fundament for å diskutera denne typen integreringsutfordringar, og eg ser fram til den debatten som Stortinget vil ha når me har fått meldinga.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:42:08]: Kristelig Folkeparti støtter intensjonen som forslagsstillerne har i denne saken, om å forbedre rammene og regelverket for integreringsarbeidet, slik at vi kan bruke tiden og pengene mer effektivt når flyktninger skal integreres.

Vi tror på mer fleksible måter å kombinere språkopplæring og arbeid eller arbeidspraksis på. Det kan være en nøkkel for å komme videre. For veldig mange vil språkopplæringen gå mye raskere dersom man får lære norsk i samspill med andre, kolleger, på en arbeidsplass framfor kun å sitte ved en skolepult. Vi viser i den forbindelse til at det i asylforliket på Stortinget mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enighet om at regjeringen skal vurdere mulighetene for i større grad å kombinere arbeid og språkopplæring.

Kristelig Folkeparti mener også at man må se nærmere på reglene og praksis for innvilgelse av midlertidig arbeidstillatelse. I dag blir altfor mange asylsøkere sittende passive i mottak. Det virker destruktivt, og det gjør det ikke lett å leve et verdig og meningsfylt liv. Dersom vi slipper flere inn i arbeidsmarkedet, vil det lette integreringen og spare Norge for millioner av kroner. Dagens ordning passiviserer og gjør det vanskelig å bli uavhengig av offentlig støtte.

Forslagsstillerne viser også til at det flere steder i landet er i gang et fire års løp for utdannelse av helsefagarbeidere, som både skal sørge for nok helsefagarbeidere og bidra til at fremmedspråklige kommer i arbeid og kan forsørge seg selv. Dette er veldig interessante ordninger, som man absolutt bør legge til rette for gjennom et mer fleksibelt regelverk.

Kristelig Folkeparti ønsker også å se nærmere på Navs betydning. Det er en viktig institusjon, og de må få tilført den kompetanse og de midler som trengs for å få folk raskest mulig ut i arbeid, slik at nye landsmenn kan få bidra i samfunnet på en god måte. Jeg vil også utfordre næringslivet til å se på disse mulighetene og åpne opp for at de kan ta inn lærlinger og praktikanter og ellers ha fadderordninger, slik at folk som har en kompetanse, kan få møte lignende kompetanse i Norge og komme raskere i arbeid. Jeg vil også peke på kommuner og fylkeskommuners ansvar for å tilrettelegge for prosjekter der de kan utføre viktige samfunnsoppgaver. Det er nok å ta tak i.

Regjeringen har varslet en melding om integreringspolitikk i løpet av våren der asylforliket følges opp. Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen i den forbindelse vil foreslå nye og fleksible muligheter for å kombinere arbeid og språkopplæring. Vi håper også regjeringen vil vise vilje til å gjøre det lettere å få midlertidig arbeidstillatelse. For øvrig ligger det jo inne klare bestillinger i asylforliket. Dette arbeidet haster, og Kristelig Folkeparti ser fram til behandlingen av integreringsmeldingen i Stortinget.

Når det gjelder bosettingsordningen, ønsker Kristelig Folkeparti å opprettholde den avtalebaserte norske modellen. Samtidig viser vi til asylforliket, der regjeringen har forpliktet seg til å se på nye incentivordninger, slik at kommunene kan få folk raskere bosatt.

Situasjonen i dag er imidlertid slik at flere kommuner står klare til å ta imot, men vi er i tvil om UDI klarer å ferdigbehandle nok saker som resulterer i oppholdstillatelse. Regjeringen må nå sørge for at UDI i større grad prioriterer vel funderte asylsøknader, slik at de ikke blir en propp i det bosettingsarbeidet som kommunene er i stand til å utføre.

Så vil jeg – litt frimodig – si at Karmøy kommune på mange måter har lyktes i en del av integreringsarbeidet. Jeg er invitert dit på fredag, til voksenopplæringssenteret. De har lang erfaring, de ser utfordringer, og de har en kompetanse på dette med å gi optimal opplæring. Jeg ser fram til å få tips fra dem som har skoen på, og som vet hvor den trykker. Det kan være mange gode ideer å ta med seg. Kristelig Folkeparti vil bidra til det og på en konstruktiv måte være med.

Ellers støtter jeg det som ble sagt av representanten Eirin Sund, at det er viktig med kartlegging av den ressursen som disse nye folkene har. Det er en human kapital som vi ikke har råd til å gå glipp av, og som vi må forvalte på en klok måte, til landets beste.

Heidi Greni (Sp) [11:47:24]: Representantene bak dette forslaget, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, peker i sin begrunnelse for forslaget på at det er behov for å bruke både tiden og pengene mer effektivt når flyktninger skal integreres. Det er en vurdering vi fra Senterpartiet gjerne stiller oss bak.

Forslagsstillerne viser til kommuner som har gått foran i utviklingen av nye modeller, og det viser seg at de fungerer. Røros og Gloppen har erfaringer som flere vil kunne ha nytte av. Alle kommuner som ønsker det, bør kunne sette i gang lignende ordninger. Der får innvandrerne utdanning før de er ferdige med språkopplæringen. Det er et spesialopplegg som er lagt opp slik at det er enkelt å kombinere, og samtidig får næringslivet i disse kommunene utdannet kompetanse som er sårt tiltrengt.

I integreringsavtalen, som flertallet her i Stortinget har stilt seg bak, og som vil danne utgangspunkt for integreringsmeldingen som er varslet i mai, er det en rekke tiltak under «Aktivitet og arbeid» som er beslektet med forslagene i dette representantforslaget.

Fra Senterpartiets side er vi utålmodige. Vi mener den varslede integreringsmeldingen må komme så fort som mulig, slik at vi får god tid til å behandle den i vårsesjonen, og slik at de økonomiske virkemidlene som nødvendigvis må følge tiltakene, kan behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Senterpartiet la i sitt alternative budsjett for 2016 inn det vi kalte en «integreringsmilliard», for å møte utfordringene med å få bosatt flyktninger og for å få satt i gang effektive integreringstiltak ute i kommunene. Bedre og raskere igangsatt språkopplæring er noen av de første tiltakene som må på plass. Senterpartiet la i sitt forslag også inn økte budsjettmidler til Jobbsjansen og til et kvalifiseringsprogram for flyktninger.

Det er dessverre ikke slik at arbeidsplassene står og venter på nybosatte flyktninger rundt omkring i kommunene. Det er klart at det kreves initiativ fra flyktningene selv, men de må også gis oppbacking av mottaks- og tiltaksapparatet i kommunene, og arbeidsgiverne som gir praksisplass til innvandrere, må få den nødvendige støtten. Dette er helt påkrevet, hvis vi skal lykkes.

Senterpartiet støtter derfor det framsatte forslaget i representantforslaget. Vi mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at minoritetsspråklige får bedre mulighet til å kombinere språkopplæring og arbeid. Når flertallet ikke støtter forslaget her i dag, forventer jeg at man i den integreringsmeldingen som presenteres for Stortinget, vil komme med forslag til tilsvarende tiltak, og ikke minst må man i revidert nasjonalbudsjett, som skal behandles i Stortinget, sørge for at det settes inn nødvendige midler til oppfølging av disse tiltakene. Vi har ingen tid å miste.

André N. Skjelstad (V) [11:51:06]: Det er mange gode eksempler, Røros og Gloppen, som forrige representant pekte på, men også mange andre steder i landet.

God tilrettelegging for arbeid i kombinasjon med språkopplæring er nøkkelen til god integrering. Passivisering i mottak over lengre tid er ødeleggende for god integrering. Det er med flyktninger som med oss andre – er vi for lenge borte fra arbeidsmarkedet, blir det vanskeligere å komme tilbake. Derfor må vi intensivere innsatsen for raskere integrering i arbeids- og samfunnslivet.

Vi er derfor glad for at et bredt flertall på Stortinget før jul i fjor ble enige om en rekke tiltak på området, og vi forventer at regjeringen følger opp i den varslede integreringsmeldingen som kommer i vår. Venstre støtter intensjonen i forslaget som er lagt fram, men vi er avventende til hva som foreslås i integreringsmeldingen.

I integreringsforliket fra desember var det bred enighet om at en må ta et større grep innenfor språkopplæringen og introduksjonsprogrammet, samt sikre bedre tilrettelegging for arbeid gjennom kartlegging av kompetanse, bruk av arbeidspraksis uten lønn, osv. Det er åpenbart at det er behov for ulike løp med hensyn til både språkopplæring og tilrettelegging for arbeid. Det er derfor viktig at vi får oversikt over hva slags kompetanse asylsøkerne som i dag sitter i mottak, har. Mange mener mye, men vi vet ennå svært lite om det. Kanskje sitter det i dag leger og sykepleiere, som enkelte kommuner har et skrikende behov for, på mottak? Det vet vi ikke per i dag.

Så er det viktig at vi erkjenner at vi ikke kan ha samme opplæringsløp for alle. Vi må heller ha som utgangspunkt at hver enkelt har ulik kompetanse fra før. Videre er det viktig å få tidlig oversikt over den kompetansen, og at man kan starte prosessen med å få godkjent utdanning fra utlandet og få avklart hva slags tilleggsutdanning som eventuelt er aktuell for å gå inn i det norske arbeidslivet.

Selv om antallet asylsøkere i Norge økte kraftig i fjor, er situasjonen fullt ut håndterbar, men det kreves at en gjør de riktige grepene. Får vi ikke til integreringen, kan vi få langvarige utfordringer. Og det er ikke til å komme fra at det er ulikt hvordan kommuner kan håndtere dette, det er ulikt ut fra størrelsen på kommunene, og det er ikke minst ulikt ut fra hvilken type kompetanse som finnes ute i landets kommuner. Jeg skal ikke si at dette er et voldsomt godt argument for å se på større kommuner, men det er definitivt en del av det med hensyn til å se på en bredere kompetanse, for dette vil være en utfordring. Hvis vi ikke lykkes i større grad med en kommunereform, vil dette være en av de utfordringene vi har framover – hvis vi ikke gjør noe med dagens kommunestruktur. Det er derfor viktig at vi kommer i gang, og at flyktninger får komme i gang med integreringsprosessen. Lykkes de, lykkes også vi.

Karin Andersen (SV) [11:54:17]: Mennesker er den viktigste ressursen et land kan ha, mye viktigere enn olje. Nå kommer det mange med vonde opplevelser, men også store ressurser, til Norge. Derfor har SV vært opptatt av å se på hva de kommunene som har gjort et veldig godt arbeid på dette området, har gjort. Det de har gjort, er at de har kombinert kommunens behov med innflytternes behov, og sett på hvordan de kan rigge en opplæring som gjør at man også får formell kompetanse på den tida man bruker på språkopplæring og på introprogram. For å få det til har de måttet søke om unntak fra diverse regler både her og der, men de har lyktes.

Det er sikkert flere enn meg som så programmet på NRK fra Gloppen, der nyutdannede helsefagarbeidere – den som ble intervjuet, var fra Eritrea og mann, og det trengs absolutt også flere menn inn i helsefagarbeideryrket rundt omkring – hadde gjennomført dette med glans. Så ber altså Nav-lederen i Sogn og Fjordane oss om å være så snille å endre disse reglene, sånn at flere kan gjøre dette. Trondheim har gjort det, Røros har startet nå, jeg vet at også Florø har startet, så det er mange som holder på med dette. Dette er ikke noe som SV har funnet på. Dette er det kommunene som driver integreringsarbeid, som har funnet på, og de statlige etatene som skal være en del av dette, har bedt oss om å være så snille å forandre reglene – for det funker.

Dette handler selvfølgelig om nyankomne flyktninger, men det kan også være et utdanningsløp som kan passe godt for dem som har vært her, og som ikke har kommet i arbeid ennå. Til nok en liten oppmuntring: Den som vil, kan gå inn på SSB og se på noe av det nyeste som ligger der. De kan melde at i 2014 var 90 pst. av de mindreårige afghanerne som kom til Norge for noen år siden, i arbeid eller under utdanning. Det er et helt annet bilde enn det som forsøkes skapt ellers i debatten. Det handler om at man klarer å kombinere et håp om et bedre liv og et ønske om å bidra, for det har jo de som kommer. De har et veldig ønske om å bidra, men da må vi ha opplegg som passer til dem.

I dag er det ofte sånn at man må gjennom en språkopplæring før man kan begynne på kvalifiserende opplæring, mens disse forsøkene viser at man lærer bedre norsk ved å kombinere det med et slikt løp som de f.eks. har på Røros nå. Der skriver de sjøl at elevene skal i løpet av fire år gjennomføre videregående utdanning med samme fag- og timefordeling som ordinære elever.

Det vanlige utdanningsløpet er to år på skole og to år som lærling, men disse elevene får altså vekslingsmodellen – to dager undervisning, tre dager i praksis i kommunehelsetjenesten. Det har også fordret et samarbeid med to fylkeskommuner, med næringslivet, med helsevesenet og med andre bedrifter. Så ja, det kan godt hende at man skal slå sammen kommuner her, men det handler om at man skal kunne samarbeide om en felles oppgave, og at man må fjerne de reglene som gjør at man ikke får det til, når det er noe som lykkes.

Det er mange forslag som trengs på integreringsfeltet. SV har fremmet Representantforslag 29 S for 2015–2016, som også ligger til behandling, med 51 forslag. I tillegg til det har vi stemt for alle av flertallets forslag bortsett fra ett, og det er å gjøre familiegjenforening vanskeligere, for det er et elendig integreringstiltak. Så det er mange ting som må gjøres her, men dette er et lite endringsforslag, og fra Kunnskapsdepartementet har det kommet en proposisjon om en del endringer som går i samme retning, og litt inn på det samme, men som etter mitt syn ikke går langt nok.

Jeg er litt forundret over at dette blir gjort til en sak som må utsettes veldig lenge, når forsøkene i praksis viser så gode resultater. Jeg håper statsråden kan bidra til at dette kan få litt fortgang, for hvis det er sånn at alle små og store endringer må vente på en stor stortingsmelding, som så må vente på svære utredninger om lovverk og regelverk, går dette altfor smått. Vi mister for mye tid, det koster for mye penger, og færre kommer til å lykkes. Det er som flere har sagt: Dess lenger man blir sittende passiv og kanskje må gå gjennom utdanning, kompetanseheving eller andre typer ting som ikke virker, dess færre kommer til å klare seg godt.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:59:31]: Meldingen «Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring» ble framlagt 19. februar i år. Jeg mener den nevnte meldingen langt på vei imøtekommer forslagsstillernes ønske om økte muligheter for formell utdanning for flere innvandrere.

Målgruppen for meldingen om utenforskap og voksnes læring er voksne som har lite utdanning eller svake ferdigheter. Målet er at en mer helhetlig politikk skal bidra til at flere får kompetanse som gjør at de kan komme i stabilt arbeid. Vi vet at mange har utfordringer på tvers av sektorlinjer, og regjeringen har derfor lagt vekt på at tjenestene i utdanningssektoren, arbeidsmarkedssektoren og på integreringsområdet må tilpasses individuelle, reelle behov for kompetanse, være fleksible og tilpasses voksnes liv.

Regjeringen foreslår å rette hovedinnsatsen mot bedre opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter, bedre muligheter for videregående opplæring og bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til voksne innvandrere.

På integreringsområdet har regjeringen gjennom denne meldingen foreslått forbedring av både introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I en situasjon som preges av et høyere antall deltakere, høye krav til kompetanse i arbeidsmarkedet og økt arbeidsledighet, må ordningene være effektive, ha høy kvalitet og gi deltakerne bedre mulighet til å skaffe seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Vi har derfor lansert tiltak som skal sørge for en mer ordinær utdanning som del av ordningene, og som skal øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet.

Forsøk med å kombinere opplæring etter henholdsvis opplæringsloven og introduksjonsloven og en gjennomgang av disse lovverkene skal bidra til bedre samordning mellom sektorene. Gjennom den kommende meldingen til Stortinget om integreringspolitikk vil vi utvikle ordningene videre, men rette tiltakene særlig inn mot situasjonen med et høyere antall asylsøkere og flyktninger.

Videregående opplæring, spesielt fag- og yrkesopplæring, øker mulighetene for å få et stabilt fotfeste i arbeidslivet. Framskrivningen av behov for kompetanse tilsier at etterspørselen etter personer med yrkesfaglig utdanning vil øke. I meldingen om utenforskap og voksnes læring foreslår regjeringen derfor flere ting som skal bidra til at flere voksne får delta i videregående opplæring.

Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet etablere en alternativ vei til fag- og svennebrev for ufaglærte i arbeidslivet. Videre vil regjeringen sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogram. Slik opplæring i mindre enheter skal gjøre det mer overkommelig for flere å delta i opplæring. Det vil også gjøre det enklere å kombinere utdanning med arbeid, som etterspørres i forslaget.

Mange arbeidssøkere vil ha behov for videregående opplæring for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen ønsker å prioritere yrkesrettet opplæring innenfor Navs opplæringstiltak. Gjennom innføring av et toårig opplæringsløp vil flere voksne som faller utenfor dagens lovverk, kunne få tilbud om yrkesfaglig utdanning. Dette er et opplæringstilbud som vil gjøre det lettere for Nav å samarbeide med fylkeskommunen om et lengre fagopplæringsløp. Fleksible ordninger som tillater voksne å ta opplæring i form av moduler, vil også kunne gjøre det enklere for Nav å benytte tilbudet om videregående opplæring som tiltak for arbeidssøkere.

Meldingen om utenforskap og voksnes læring signaliserer videre at det skal utvikles et bedre kurstilbud i norskopplæring for innvandrere som trenger det, og som ikke har rettigheter etter introduksjonsloven. Tilbudet om kurs i grunnleggende ferdigheter skal også styrkes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Sund (A) [12:03:38]: Jeg synes det er bra at statsråden er enig i at vi må utnytte både tid og penger effektivt i opplæringen og kvalifiseringen av flyktningene som kommer til landet, og som får opphold her. Jeg synes også det er betryggende at statsråden erkjenner behovet for å legge inn fleksibilitet i regelverket.

Men mitt spørsmål blir egentlig en oppfølging av det veldig gode innlegget fra representanten Karin Andersen, som påpeker hvor lite som egentlig skal til, og som vil ha stor betydning. Da er spørsmålet: Vil statsråden lytte til dem som jobber med dette, og som peker på at regelverket gjør det vanskelig å tilpasse opplæringstilbudet, og at en er nødt til å få til et mer fleksibelt regelverk? Da vil en kunne utvide tilbudet, og det kan en ikke sånn som det er i dag. Vil statsråden lytte og gjøre noe med det?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:04:34]: Jeg synes det er veldig viktig å være rundt om og treffe dem som faktisk jobber med integrering i det daglige, og få innspill fra dem, for de ser hvor skoen trykker. Jeg har så langt reist rundt i flere kommuner og fått veldig gode innspill på det. Det som jeg ser, er at det aller viktigste er at en greier å se enkeltindividet og lage en ramme rundt vedkommende og et opplegg som er i tråd med det den enkelte ønsker, og det er de kommunene som virkelig lykkes.

Så er det sånn at der regelverket står i veien, må vi gjøre noe med det. Det er ikke noe mål for denne regjeringen å ha et rigid regelverk som skal sette en stopper for å få til en effektiv integrering – tvert imot. Så dette er ting vi vil se på i forbindelse med integreringsmeldingen og for så vidt i det daglige arbeidet, for å se hvordan vi kan forenkle hele systemet. Det tar vi virkelig med oss, og vi kommer til å jobbe for å få til forenklinger.

Heidi Greni (Sp) [12:05:43]: Statsråden viser til Navs etablering av et toårig yrkesrettet opplæringstiltak som er rettet mot arbeidssøkere med svake kvalifikasjoner. Det er sikkert et godt tiltak, men spørsmålet er om det tilrettelegges slik at det i større grad skal være mulig å kombinere språkopplæring med arbeidsrettede tiltak. Det er det som etterlyses i dette representantforslaget.

Mener statsråden at de tiltakene som planlegges gjennomført gjennom Nav, i tilstrekkelig grad ivaretar forslaget om at minoritetsspråklige elever får mulighet til å kombinere språkopplæring med arbeidsrettede tiltak?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:06:21]: Det er det vi ønsker å legge til rette for nå, at også Nav-systemet skal bli mer fleksibelt knyttet til at en både kan ha språkopplæring og at en kan kombinere det med arbeidstrening. Det er det samme som jeg mener er veldig viktig i introduksjonsordningen nå. Det er stor frihet for kommunene til å utvikle tilbud innenfor introduksjonsordningen, men jeg er nok enig med dem som sier at i mange kommuner består introduksjonsordningen først og fremst av at du sitter i et klasserom og driver med språkopplæring. Så jeg tror at noe av det viktigste vi må gjøre, er å få til en kombinasjon av dette, både gjennom introduksjonsordningen og gjennom at Nav-systemet legger til rette for at en skal kunne få til det.

Karin Andersen (SV) [12:07:14]: Statsråden viser til Meld. St. 16 for 2015–2016 og de ulike forslagene som kommer der. Det er veldig bra, og vi har sagt at vi er veldig enig i det. Poenget er at det haster litt, og en stortingsmelding er ikke noen lovendring. Det trengs faktisk regelendringer for å få dette til. Hvor raskt kan regjeringen komme med dette? Tida går, og man jobber – for å si det sånn – langsomt, og mye langsommere med integreringstiltakene enn med innstramningsforslagene, og det er jo integreringsforslagene som kommer til å gjøre at flere av dem som faktisk får bli i Norge, kommer til å kunne klare seg.

Det andre spørsmålet jeg har, handler om introduksjonsordningen. Det er viktig, som statsråden sier, å individtilpasse den, og da blir det også viktig at introduksjonsordningen har åpninger for å forlenge den utover to år, for ved hjelp av litt lengre opplæring, sånn som de fleste av oss har trengt for å få ordentlig opplæring, slik at en kan få jobb, kan man lykkes med flere.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:08:21]: Det er sånn med introduksjonsordningen også nå at du kan bruke mer enn to år dersom det er nødvendig, det er en åpning for det i loven. Men vi ser også at det er nødvendig å gå gjennom lovverket for å se på hvordan vi ytterligere kan gjøre det mer fleksibelt for kommunene, og for så vidt vise enda tydeligere fram de mulighetene som ligger der.

Når det gjelder prioriteringene her, var det et stort flertall som før jul var enig om at vi måtte prioritere å få til innstramminger fordi det var en ganske prekær situasjon med veldig stor tilstrømning til Norge. Derfor har vi prioritert det, men vi har også prioritert arbeidet med en integreringsmelding. Det er et omfattende arbeid å skrive en stortingsmelding, som vi nå gjør i – det jeg vil kalle – ekspressfart, og som blir et veldig viktig dokument som Stortinget skal få behandle når det kommer i mai. Så vi jobber her langs flere spor fordi vi ønsker å lykkes med å få til en bedre integrering enn det vi har greid så langt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [12:09:35]: Disse flyktningene som får opphold i landet vårt, kommer ikke fra et vakuum, de kommer fra et samfunn der de har bidratt når det gjelder landbruk, håndverk, næring, handel, akademia, helse- og sosialfeltet, og de har stor erfaring, de har variert erfaring, selv om det er en annen kultur.

I Kristelig Folkeparti har vi en sak og et forslag om introduksjonsjobb. Går det an å koble på eller belønne næringslivet på en slik måte at de som har kompetanse innen et område, kan bli koblet på en bedrift hvor man har tilsvarende eller beslektet kompetanse, og det dermed kan oppstå nye ideer, vi får flere hender i arbeid, språkopplæringen vil gå fortere, osv.? Så det konkrete spørsmålet: Belønningsordning for en slik fadderordning, synes ministeren det er en god idé?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:10:34]: Det er mange gode ideer vi skal vurdere fram mot framleggelsen av integreringsmeldingen, og der må vi ta stilling til en rekke forslag, og dette er ett innspill i den diskusjonen. Jeg er helt enig i at det er ingen som kommer fra et vakuum, men det er også sånn at mange kommer fra samfunn som er veldig annerledes enn det norske. Det å komme fra f.eks. Afghanistan inn i det norske samfunnet er en lang reise, ikke bare i fysisk forstand, men også når det gjelder måten vårt samfunn er bygd opp på.

Jeg er helt enig i at det å bruke erfaringer er viktig, og derfor er jeg glad for at vi nå i løpet av året får på plass en sånn type kompetansekartlegging, der personene selv gjennom sin smarttelefon eller gjennom pc får gått gjennom hva slags erfaring de har fra før. Jeg var i Steinkjer, og der hadde de et eksempel på det. Det var en person – jeg tror han var fra Afghanistan – som hadde vært bilmekaniker der, med ganske annerledes biler, utstyr og alt sånt, men det var en veldig god plattform til å komme inn på et bilverksted og få opplæring og språkopplæring der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.