Eirik Sivertsen (A) [11:39:11]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I sitt svar 26. februar 2016 på skriftlig spørsmål nr. 647 fra representanten de Ruiter, tegner statsråden et rosenrødt bilde av situasjonen i norsk bygg- og anleggsbransje, og ser tydeligvis ingen grunn til bekymring. I Klassekampen 9. mars tar administrerende direktør i Skanska, Ståle Rød, derimot opp flere forhold i bransjen, som ordreinngang og muligheten for å sikre norsk kompetanse innenfor anleggsdelen som bygger veier og annen infrastruktur.
Mener statsråden at sjefen i Skanska har misforstått situasjonen i sektoren?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:52]: Det mener jeg ikke, og jeg har heller ikke tegnet et rosenrødt bilde, så utgangspunktet for spørsmålet fra representanten Sivertsen er ikke riktig. Det jeg derimot påpekte i mitt svar, er at det ikke er sånn at alle kontrakter går til utenlandske entreprenører – og det er en ren faktabeskrivelse. Så påpekte jeg samtidig at mens en i 2015 opplevde at 94 pst. av kontraktsverdiene på veiprosjekt, f.eks., gikk til norske entreprenører, var tilsvarende tall i 2013 – siste året representanten Sivertsens parti satt i regjering – 70 pst. For 2012 tyder tall som er anslag vi har fått, på at bare halvparten av kontraktsverdiene gikk til norske entreprenører. Da blir det feil, mener jeg, å skape en samfunnsdebatt der en gir uttrykk for at det er færre og færre kroner som går til norske entreprenører, og mer og mer som går til utenlandske entreprenører, når vi faktisk ser at utviklingen er motsatt: Både budsjettene og andelen av pengene som går til norske entreprenører, øker. Det er viktig, for det siste vi bør gjøre, er å begynne å snakke ned norsk entreprenørnærings konkurranseevne overfor utenlandske bedrifter i en situasjon der vi trenger å sikre at folk holder seg i næringen, at folk er med og skal være med og løfte de store prosjektene vi ser framover.
Når jeg f.eks. møter anleggsnæringen i Rogaland nå, er de veldig bekymret for situasjonen for 2016 og kanskje 2017. Men de sier at grunnen til at de er så opptatt av å beholde arbeidskraften i selskap i dag, er at fra 2017–2018 og framover kommer det til å flomme over av store byggeprosjekt, og da er det viktig at de har kompetansen i selskaper i den turbulensperioden vi har nå, og at den ikke forsvinner fordi de mister kontrakter. Og det er viktig for oss. Vi er altså opptatt av å skape et entreprenørmiljø i Norge som kan ta store kontrakter og små kontrakter, og som kan være konkurransedyktig både blant norske selskap og ikke minst overfor utenlandske selskap. Det er ikke det samme som å si at ting er rosenrødt. Tvert imot – vi ser at den turbulensen som er i oljemarkedet, har slått inn i norsk økonomi på en ganske alvorlig måte i en del fylker. Det betyr at en del av de folkene som har vært sysselsatt i byggenæringen, i dag går mer over i anleggsnæringen. De går fra å bygge boliger og bygg til å bygge vei og jernbane. Dermed, selv om man sysselsetter flere i sektoren, blir også arbeidsledigheten i sektoren større fordi man drar arbeidskraft ut av andre sektorer med større arbeidsledighet.
Det som også er viktig å ta med seg, er at kontraktstrategiene som både Vegvesenet og jernbanen har, tilsier at norske selskap vil bli enda mer konkurransedyktige framover, fordi vi har sagt at vi skal ha strengere krav til bruk av lærlinger, altså mer offensive krav. Vegvesenet og Jernbaneverket kommer også fra 2017 til å ha en kontraktstrategi som er bedre tilrettelagt for totalentrepriser for små og mellomstore leverandører, som gjør at de også vil være mer konkurransedyktige, og som gjør at de kan utvikle seg som selskap. Det betyr at vi gjør mye for å legge til rette – men situasjonen er ikke rosenrød.
Eirik Sivertsen (A) [11:43:00]: Statsråden signaliserer jo selv at det skal bygges mer sammenhengende og raskere enn før, og med det følger jo gjerne at oppdragene blir større, noe vi ser f.eks. på Follobanen, der vi har veldig store anbud som legges ut.
Men nå viser jo store norske entreprenører og deres interesseorganisasjoner seg å være ekstra bekymret for at konjunkturproblemene slår inn for fullt, og for første gang på mange år meldes det om behov for permitteringer, som flere allerede har gjort.
Når vi nå ser at flere av de store oppdragene innen fornying og bygging av infrastruktur går til utlandet, og kanskje til firmaer som bruker innleie av utenlandsk personell i stor skala, blir spørsmålet: Hvordan har statsråden tenkt å forsikre seg om at bevilgningene til infrastruktur munner ut i faktiske oppdrag som vil skape ringvirkninger for norsk økonomi, som f.eks. økte skatteinntekter og flere jobber lokalt og regionalt i de områdene hvor de store infrastrukturprosjektene skal bygges?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:43:59]: Det er en problemstilling som jeg tar på det største alvor. Blant annet har denne regjeringen ikke hatt turneer i utlandet for å selge inn norske prosjekter til utenlandske entreprenører. Noe av det siste den forrige samferdselsministeren, som var fra den rød-grønne regjeringen, gjorde, var å reise til Leipzig for bl.a. å møte utenlandske entreprenører for å selge nettopp de prosjektene som representanten Sivertsen nå er fornærmet over at har gått til de utenlandske entreprenørene.
Vi har altså sørget for at andelen prosjekter på veisiden er langt høyere enn den noen gang var da representanten Sivertsens parti styrte.
Så nevnte jeg også i avslutningen på mitt forrige svar at når Vegvesenet nå sier at de skal ha flere totalentrepriser, sier de også at man skal flere totalentrepriser for små og mellomstore selskap, nettopp de selskapene som i dag er litt bekymret over situasjonen, men vi skal altså sørge for at de skal være konkurransedyktige på dette.
Så er det riktig at vi har hatt Follobane-prosjektet som avviker fra dette – et prosjekt som har vært under planlegging i mange år. Det er vanskelig å dele opp en tunnel i mange små parseller, som er akkurat i tråd med den strategien de rød-grønne hadde når det gjaldt utenlandske entreprenører.
Eirik Sivertsen (A) [11:45:05]: Det er uklart for meg hvor statsråden har det fra at undertegnede er fornærmet over hvordan kontraktene tildeles.
Stavanger Aftenblad har tidligere i år avslørt at regjeringen bløffer om hvordan milliarder av kroner skal gå til Sør-Vestlandet for å bøte på økende ledighet, særlig innenfor olje- og gassektoren, og mange mener seg dermed berettiget lurt av regjeringens tiltakspakke. Så da synes jeg ikke svaret på spørsmålet er spesielt tillitvekkende.
Kan statsråden nå bekrefte hvor mange jobber som har kommet til ulike deler av landet som følge av den sysselsettingspakken som ble flagget veldig høyt i fjor?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:45]: For det første har jeg påvist nå at andelen av kontraktskronene øker når det gjelder norske entreprenører. Jeg har også vist hvordan Vegvesenet og Jernbaneverket jobber for at man skal få flere lærlinger, og for at man skal ha mer totalentreprise på små og mellomstore prosjekter, som kommer norske aktører spesielt til gode.
Når det gjelder tiltakspakken, har jeg skrevet en kronikk som jeg håper representanten Sivertsen vil lese, der jeg påpeker alt det Stavanger Aftenblad har valgt ikke å ta med i sin opplisting. For eksempel valgte Stavanger Aftenblad å nevne vedlikehold av Dovrebanen som et viktig grep og sa at pengene går til Midt-Norge i stedet for til Vestlandet. Det Stavanger Aftenblad ikke nevnte, er at en har rekordbevilgninger i år på vedlikehold av Sørlandsbanen og Jærbanen. De nevnte ikke at Vossabanen får spesielt vedlikehold. De nevnte ikke at Statens vegvesen får økt budsjettet sitt med 1,5 mrd. kr bare i region vest. De nevnte ikke at vedlikeholdsbevilgningene til vei og jernbane har økt fra 5 mrd. kr under rød-grønn regjering til 9 mrd. kr under dagens regjering. Det er mer enn hele tiltakspakken totalt.