Kjersti Toppe (Sp) [11:45:40]: «I Nasjonal helse- og sjukehusplan vedtok Stortinget at stadleg leiing skal vere hovudregelen på norske sjukehus. Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å ikkje innføre stadleg leiing.
Meiner statsråden at det at eit heilt føretak ikkje innfører stadleg leiing på nokon av sine sjukehus, er i tråd med Stortinget sitt vedtak, og vil statsråden gripe inn overfor dei føretak som ikkje innfører stadleg leiing på sine sjukehus?»
Statsråd Bent Høie [11:46:11]: Målet for arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan var å gi Stortinget best mulig innsikt i status og utfordringer for spesialisthelsetjenesten og å invitere Stortinget til å gi overordnede føringer for hvordan sykehusene skal utvikles framover.
Representanten Toppe viser til Stortingets behandling, der bl.a. følgende flertallsforslag ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»
Representanten Toppe viser videre til Helse Møre og Romsdals arbeid med ny organisasjonsmodell og mener at helseforetaket ikke følger opp Stortingets vedtak om å innføre stedlig ledelse.
Helse Midt-Norge har informert departementet om at Helse Møre og Romsdal høsten 2015 gjennomførte en evaluering av sin egen organisasjon og ledelse av helseforetaket. Evalueringen viste at det var behov for en organisatorisk gjennomgang. Flere modeller er utredet, og etter høringsrunden ble konklusjonen å innføre en tverrgående modell der man skal sikre stedlig ledelse ved det enkelte sykehus og den enkelte institusjon i helseforetaket. Målet er å utvikle gode behandlingstilbud, helhetlig ledelse og å sikre effektiv drift.
Da Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan, uttrykte jeg at jeg er opptatt av bedre og tydeligere ledelse i sykehusene, bl.a. for å sikre god kommunikasjon og nærhet til lederen. Jeg vil følge opp Stortingets vedtak om stedlig ledelse i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 4. mai. Jeg mener det er viktig å presisere at tverrgående modeller ikke nødvendigvis er i strid med prinsippet om stedlig ledelse. For eksempel har Ringerike sykehus, som blir løftet fram av mange i denne diskusjonen, tverrgående klinikker. Lovens krav til ledelse i sykehusene er at det skal være enhetlig ledelse på alle nivåer for å sikre klare ansvarsforhold. Samtidig har helseforetakene anledning til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, kompleksitet og størrelse innenfor de rammene Stortinget setter.
Jeg har tiltro til at både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal har til hensikt å følge opp Stortingets intensjoner i denne saken.
Kjersti Toppe (Sp) [11:48:14]: Svaret frå statsråden er veldig uklart.
Da Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sjukehusplan like før påske, oppfatta eg at det var ganske stor einigheit i denne salen om at stadleg leiing skulle vera hovudregelen ved norske sjukehus. Stadleg leiing er ein av to hovudmåtar å organisera leiing på. Det står beskrive i innstillinga: stadleg leiing eller tverrgåande. No har Helse Møre og Romsdal føreslått, på same dag som Stortinget vedtok sjukehusplanen, å innføra ein hybrid med meir klinikkorganisering, som samtidig skal vareta stadleg leiing.
Meiner statsråden at det som Helse Møre og Romsdal føreslår, faktisk er i tråd med det som stortingsfleirtalet meinte?
Statsråd Bent Høie [11:49:17]: Jeg vil minne representanten Toppe om at Senterpartiet fremmet et annet forslag når det gjaldt stedlig ledelse, i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan, som låste løsningen til at en skulle ha én stedlig leder ved hver virksomhet, som hadde alt ansvar for både det medisinske, det faglige og det økonomiske. Det forslaget ble nedstemt. En kan derfor ikke ta utgangspunkt i et forslag som ble nedstemt, når en skal vurdere oppfølgingen av det Stortinget faktisk har besluttet.
I innstillingen til Nasjonal helse- og sykehusplan refererer flertallet til modellen som er i Vestre Viken. Jeg oppfatter at den modellen som nå er til diskusjon, i Møre og Romsdal, i veldig stor grad bygger på de samme prinsippene som modellen på Ringerike sykehus – som flere, ikke minst representanter fra Senterpartiet, har trukket fram som en veldig god løsning. Jeg har nesten ikke hørt en eneste Senterparti-representant snakke om sykehus i de siste to årene uten å referere til Ringerike sykehus. Og nå fremstiller en den ledelsesmodellen som om den skulle være i strid med disse intensjonene. Dette er jo den ledelsesmodellen som også Senterpartiet gjentatte ganger har trukket fram som en veldig god modell.
Kjersti Toppe (Sp) [11:50:35]: Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande dersom statsråden trur at det som vert føreslått i Helse Møre og Romsdal, er lik det som er i Vestre Viken. Det stemmer jo ikkje. I Vestre Viken har den stadlege leiaren ikkje ansvaret for røntgentenesta og laboratoriet, men det er inga klinikkorganisering på dei store felta – altså kirurgi og medisin. Det er noko heilt anna som vert føreslått i Møre og Romsdal, der dei utvidar klinikkleiinga og til og med skal ha ei eiga klinikkorganisering på anestesi. Ein stadleg leiar i eit slikt system vil jo ikkje ha ansvar for noko av det som faktisk skjer på sjukehuset.
Viss det er dette som statsråden meiner er likt med Vestre Viken, er eg totalt ueinig. Vil statsråden innføra prinsippet frå Ringerike i Helse Møre og Romsdal, er eg fornøgd, så eg vil gjerne få eit svar på det.
Statsråd Bent Høie [11:51:41]: Det som jeg er opptatt av, er at helseforetakene følger opp det som de kommer til å få i sitt oppdrag 4. mai, nemlig å etablere stedlig ledelse i tråd med de føringene som Stortinget har gitt. I de føringene er det åpnet opp for ulike modeller, inkludert tverrgående organisering. Det er noe som kommer til å bli fulgt opp, slik at det blir stedlig ledelse ved de ulike virksomhetene. Det er det som blir oppdraget. Jeg mener at det er bl.a. de prinsippene som også ligger i Vestre Viken-modellen, som Stortinget selv har vist til som en god løsning.