Ola Elvestuen (V) [12:14:39]: Spørsmålet er til kunnskapsministeren:
«Ifølge opplæringsloven skal skoleledere ha pedagogisk kompetanse og 'nødvendige lederegenskaper'. Det finnes ingen formelle utdanningskrav utover dette. Det er opprettet rektorutdanninger flere steder i landet, med tilbud om videreutdanning i skoleledelse. Det er innført kompetansekrav til lærerne. Skoleledelsen har det overordnede faglige, pedagogiske og administrative ansvaret for elevene.
Hva tenker statsråden om behovet for en opptrapping av skoleleder- og rektorutdanningene?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:15]: Opptrappingen av skoleleder- og rektorutdanningen kan forstås på ulike måter. Det kan innebære en økning i antall plasser, at studiets omfang utvides, eller til og med at vi stiller krav om at ledere i skolen har denne utdanningen. Vurderingen av disse alternativene må bygge på det vi vet om betydningen av skoleleders kompetanse for at elevene skal lære mer, og på erfaringene vi har med rektorutdanningen.
Forskning viser at en velfungerende og engasjert skoleledelse har stor betydning for hvordan samarbeidet mellom lærerne fungerer, og for god pedagogisk praksis. Videre vet vi at skoleledelse har stor innvirkning på elevenes læring og læringsmiljø. Vi ser også at god skoleledelse er avgjørende for at statlige satsinger skal gi best mulig effekt i skolen.
Gjennom lærerløftet har regjeringen satt i gang en omfattende satsing på lærernes kompetanse. For at denne innsatsen skal kunne påvirke det som skjer i klasserommet, og gi best mulig læring for den enkelte elev, er vi avhengig av høy kvalitet på den pedagogiske og administrative ledelsen i skolene. Nettopp fordi skoleledelse er viktig og avgjørende for elevenes læring, har denne regjeringen videreført rektorutdanningen i fem nye år fra 2015. I tillegg til de om lag 2 800 som allerede har deltatt, var det 500 som startet opp i høst. Så 500 nye rektorer og andre ledere i skolen får hvert år muligheten til å videreutvikle og bygge på kompetansen sin. Rektorutdanningen får gode tilbakemeldinger, og evalueringen av tiltaket viser at det er grunn til å hevde at økt lederkompetanse har bidratt til å styrke kvaliteten ved mange norske skoler.
Men så tilbake til spørsmålet om behovet for en opptrapping av skoleleder- og rektorutdanningen. Jeg er ikke sikker på at det å øke antallet plasser er det mest treffsikre tiltaket. Det er flere utfordringer jeg mener vi må tenke mer på. En utfordring er at selv om skoleeier har ansvaret for at skoleleder har relevant og riktig kompetanse, er det likevel mange kommuner som ikke prioriterer rektorutdanning. Da må vi diskutere hva som skal til for at flere ser viktigheten av god skoleledelse. En annen utfordring er at rektorenes kompetansebehov kan variere. Mange har allerede formell utdanning i organisasjon og ledelse og vil ikke ha behov for alt det en rektorutdanning inneholder.
Selv om innholdet i rektorutdanningen treffer godt, vil de fleste også ha behov for å friske opp kunnskap og ferdigheter med jevne mellomrom. De siste årene har rektorer som fullfører rektorutdanning, fått tilbud om fortsatt å dele sine erfaringer og lære av andre i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette er et tiltak som vi burde bygge videre på.
Jeg har varslet en stortingsmelding om skoleeierskap og skoleutvikling i 2017. Her vil jeg bl.a. vurdere hvilke krav og forventninger vi skal stille til skoleledere og skolelederes kompetanse, og hvordan vi gjennom statlige kompetansetiltak kan bidra til at de får mulighet til å tilegne seg den kompetansen de trenger for å sørge for god kvalitet i opplæringen av hver enkelt elev.
Ola Elvestuen (V) [12:17:51]: Jeg takker for svaret. Det var en god beskrivelse av situasjonen sånn som den er i dag, og av betydningen av skoleledelse. Det handler ikke bare om å tilby en rektorutdannelse, men like mye om hvordan den kompetansen tas i bruk.
Jeg tolker svaret sånn at man gikk inn i problemstillingen om det er nødvendig å stille krav, men uten egentlig å ta et tydelig standpunkt. Så blir det videre spørsmålet til statsråden: Er det behov for å stille krav? Stiller man krav, må man i den andre enden kanskje måtte utvide med tilbud om utdanning.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:34]: Ja, det er krav til skoleledere i dag, bare så det er sagt. Men spørsmålet er: Burde vi ha krav knyttet til den skoleleder- og rektorutdanningen som vi har? Svaret er «kanskje». Dette er en av problemstillingene vi kommer tilbake til Stortinget med tidlig i 2017. Utgangspunktet for denne regjeringen og dette flertallet er at kompetanse nær sagt alltid er en god idé, at påfyll av kompetanse nær sagt alltid er en god idé. Samtidig pågår det diskusjoner om det f.eks. skal det gjelde for nye rektorer eller for alle. Rektorprogrammet er ikke nødvendigvis skreddersydd for den enkelte. Det kan jo hende at rektorer har f.eks. organisasjonserfaring eller erfaring fra organisasjonsledelse, og at det dermed må gjøres justeringer med utgangspunkt i det.
Det jeg kan slå fast, er at rektor- og skolelederprogrammet er veldig bra. Vi har fortsatt med det. Jeg ser heller ikke for meg at det skal bli borte i fremtiden. Jeg er mer enn åpen for diskusjon om det skal utvides eller … (presidenten klubber.).
Ola Elvestuen (V) [12:19:41]: Jeg takker for det svaret også. Jeg har stor respekt for at «kanskje» er et foreløpig svar – der er det en åpning – men jeg vil ta en litt annen vinkling. Vi har nå hatt den årlige rangeringen av videregående skoler, som viste ganske store forskjeller, og store geografiske forskjeller, i resultatene mellom de videregående skolene.
Nå kjenner jeg best til Oslo, der jeg har jobbet tidligere. Jeg mener man har hatt gode forbedringer i resultatene i videregående skole, men mye handler om skoleledelse. Da blir mitt spørsmål: Har statsråden noen nasjonale tiltak rettet inn mot de regionene som trenger en ekstra innsats? Blant annet Finnmark skårer lavt på disse rangeringene. Man må ha mer innsats der man ser behov for det, en nasjonal innsats.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:44]: En liten presisering: Vi har bestilt en forskningsrapport, ikke en årlig rangering. Hele poenget med denne forskningsrapporten er nettopp at den ikke bare ser på skolens resultater, men den kontrollerer for hva elevene hadde med seg da de kom inn. Det betyr at det forskningsrapporten viser, for å si det veldig enkelt, gitt elevenes utgangspunkt, er hvem, basert på det man sjekker, som er best til å løfte elevene.
Jeg har vært veldig klar på at jeg mener at statens virkemiddelapparat i større grad må rettes inn mot de kommunene og de fylkene som trenger ekstra støtte, de som har vedvarende svake skoleresultater over tid. Dette blir en av pålene i stortingsmeldingen som vil komme i 2017, og som forhåpentligvis kan få støtte, i det minste blant samarbeidspartiene, og særlig hvis Venstre også er opptatt av å rette mer av innsatsen inn mot dem som trenger det mest.