Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:37:44]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Venstres forslag om å heve alkoholgrensen for øl som selges i dagligvareforretninger, fra 4,7 volumprosent til inntil 7 volumprosent.

Venstre argumenterer i forslaget for at bryggerinæringen har endret seg siden Stortinget i 1992 vedtok å redusere grensen på det alkoholinnhold øl kunne ha for å selges sammen med melk og brød i butikk. Men selv om det den gang bare fantes 15 bryggerier i Norge, mens det i dag finnes et stort mangfold av over 160 norske bryggerier, er det ikke slik at bryggeribransjen selv er spesielt interessert i Venstres forslag. Snarere er det slik at Bryggeri- og drikkevareforeningen ikke støtter et slikt forslag, og begrunner det både nærings- og alkoholpolitisk.

Fremskrittspartiet støtter Venstre i denne saken. De andre partiene i komiteen er stort sett samstemte i hvorfor en ikke ønsker sterkere øl i norske dagligvarebutikker.

For flertallet er det av avgjørende betydning i denne saken å skjele til den EØS-rettslige begrunnelsen for at vi har fått beholde vinmonopolordningen i Norge – av hensyn til folkehelsen. Vinmonopolordningen er i en særstilling i Europa, og dispensasjonsordningen er et unntak fra EUs regler om et fritt og ikke-diskriminerende marked. Det er grenser for hvor mye vi kan tillate oss av avvik fra reglene som gjelder for alle land, før EU trekker tilbake dispensasjonsordningen. Selv om Venstre og Fremskrittspartiet tar forbehold om at deres forslag ikke utfordrer den særnorske avtalen om Vinmonopolet, er det også andre grunner til at flertallet ikke støtter forslaget.

At Vinmonopolet har høy legitimitet hos det norske folk, er viktig for vår alkoholpolitikk. Stortinget har de siste to årene behandlet flere saker som berører Vinmonopolets stilling, slik som anledning til å ha åpent flere salgsdager i året, og at det sikres et tilstrekkelig antall utsalg over hele landet med høy kvalitet. Vinmonopolet må ha et bredt spekter av produkter og tilstrekkelig salgsvolum. Ved å ta sterkøl ut av Vinmonopolets sortiment vil forretningsgrunnlaget kunne svekkes.

Bryggeri- og drikkevareforeningen mener at konkurransen om plassering i hyllene vil bli langt hardere om det åpnes for salg av sterkøl i vanlig butikk, og at det er de små produsentene som har mest å tape. De er faktisk opptatt av å fremheve at Vinmonopolet er en dyktig distributør for ølprodusentene, og at polet har langt bedre ølkompetanse enn dagligvarehandelen. I tillegg får småskalaprodusentene antakelig best nasjonal dekning gjennom Vinmonopolet og polets svært tilgjengelige og gode nettbutikk.

Vi som utgjør flertallet i denne saken, har også lagt stor vekt på at det av hensyn til likebehandling av produkter ikke vil være anledning til å åpne opp for kun øl, men at en endring vil bety at alle alkoholholdige produkter opp til 7 volumprosent må kunne tillates for salg i dagligvareforretningene. Bryggeri- og drikkevareforeningen er opptatt av konkurranseforholdene også for øl i forhold til andre alkoholprodukter. De mener at sterkøl i butikk kan undergrave Vinmonopolet og åpne for vin i butikk, som vil kunne forverre konkurransesituasjonen for norsk øl.

Så er det nok slik at flere i Høyre mener forslaget fra Venstre er et godt forslag. Til det er det to ting å si: For det første har Høyre inngått en samarbeidsavtale – mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre – om at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast. Høyres stortingsgruppe mener at å tillate salg av sterkere alkoholvarer i butikk utfordrer hovedlinjene i alkoholpolitikken, og støtter derfor ikke forslaget, selv om to av de fire samarbeidspartiene mener noe annet.

For det andre deler Høyres stortingsgruppe helseministerens syn på at en slik endring som Venstre ønsker, vil kunne true begrunnelsen for at vi har fått beholde vinmonopolordningen i Norge. Det ønsker ikke Høyre å utfordre. Vi mener Vinmonopolet, slik det fremstår i dag, klarer balansen godt mellom å være en kvalitetsleverandør av alkohol samtidig som det sørger for ansvarlig salg av vin, brennevin og sterkøl. Med høye avgifter og streng kontroll er Vinmonopolet vårt viktigste alkoholpolitiske virkemiddel.

Venstres forslag får støtte fra Fremskrittspartiet, men ikke fra flertallet her i Stortinget eller fra bryggeriene selv. Venstre har med forslaget tydeliggjort et øyeblikksbilde av hvor skillelinjene for tiden går når det gjelder en mer liberal alkoholpolitikk – ikke bare helsepolitisk, men også næringspolitisk.

Ruth Grung (A) [12:42:34]: Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge opprettholder en alkoholpolitikk der vi klarer å balansere behovet for sosial kontroll med omsetningen, samtidig som befolkningen får tilgang til kvalitetsprodukter. Vinmonopolet er det beste verktøyet vi har til å håndtere denne balansen, som også saksordføreren var inne på.

Vi er glad for at det er så bred politisk oppslutning om denne politikken. Det handler om det store flertallet som behersker tilgangen til alkohol, og det store mindretallet som ikke gjør det. Alkohol er en av de største årsakene til helseutfordringer i befolkningen, men alkohol er også en del av vår matkultur. Norge har lange tradisjoner når det gjelder ølproduksjon. Arbeiderpartiet ser positivt på den økende interessen for videreutvikling av norsk mattradisjon og etablering av mikrobryggerier. Vi har også registrert at grensen på 4,7 volumprosent har ført til at flere gode produkter under grensen på 4,7 er utviklet, og det er bra.

Vinmonopolet har tatt konsekvensene av økt interesse for øl. I løpet av dette året har de startet to pilot-pol med utvidet ølavdeling i eksisterende pol, i Trondheim og i Sandnes. Denne ordningen skal evalueres. Arbeiderpartiet mener det bør vurderes å etablere en tilsvarende avdeling i andre pol. Slik styrkes Vinmonopolets rolle, samtidig som det tilrettelegges for lokalt næringsliv og for lokale produsenter.

Arbeiderpartiet ble gledelig overrasket over Bryggeri- og drikkevareforeningen, som på høringen var så tydelig på at de ikke støttet forslaget, både av ernærings- og av alkoholpolitiske grunner. De mente at mikrobryggeriene er best tjent med å få presentert sine produkter via Vinmonopolet enn via butikk, og at Vinmonopolet garanterer for større bredde og for kvalitet for forbrukerne.

Vi har fått en rekke nye pol de siste årene, og kommuner uten pol får levert produktene kostnadsfritt via Posten. Vin- og brennevinleverandørenes forening anbefalte komiteen ikke å gå inn for forslaget og framhevet spesielt at det ville svekke Vinmonopolet og gi forbrukerne et dårligere tilbud. Så begge de to store fagmiljøene går imot Venstres begrunnelse for forslaget, men uten at det ser ut til å påvirke Venstre og Fremskrittspartiet.

Det virker som om ren populisme er mer besnærende enn en kunnskapsbasert politikk i denne saken. Arbeiderpartiet mener at Venstres forslag er lite gjennomtenkt. Også ut ifra likebehandling vil det automatisk åpne for andre produkter med tilsvarende alkoholprosent, produkter som i dag bl.a. er knyttet til uheldig alkoholforbruk i mange ungdomsmiljøer. Arbeiderpartiet er også kritisk til et forslag som kan undergrave Vinmonopolets økonomi og legitimitet i befolkningen. Arbeiderpartiet støtter ikke forslag som svekker Vinmonopolets stilling som alkoholpolitisk virkemiddel og dets mulighet til å følge opp sitt samfunnsoppdrag.

Vi har nylig fått tilsendt årsmeldingen fra Vinmonopolet. Der kommer det fram at for første gang på 20 år har salget gått ned fra året før. Det skyldes ikke at folk drikker mindre, men at de handler alkohol andre steder, gjennom grensehandel og taxfree. Å utvanne Vinmonopolet ytterligere vil derfor være helt feil politikk.

Bård Hoksrud (FrP) [12:46:18]: Etter å ha hørt det siste innlegget tenker jeg – når representanten var opptatt av at noe av utfordringen er at Vinmonopolets salg går ned fordi man velger andre løsninger – at det kanskje nettopp er noe av begrunnelsen for forslaget at man ønsker å få det inn i legale former, og på en grei måte. Derfor er vi enig med Venstre i deres forslag, at man ønsker å åpne for at dette også skal kunne selges i dagligvareforretninger. Men vi er også enig i at man ikke skal utfordre EØS-avtalen og dette at man fortsatt kan ha vinmonopol, slik det også står i forslaget.

Det er jo ikke sånn at dette er en stor revolusjon. Dette var en ordning man hadde fram til 1993 – i 1992 vedtok Stortinget endring – så det er ikke noen stor revolusjon. Og hvorfor sluttet vi der? Jo, det er fordi det faktisk har skjedd ganske mye siden 1993 og fram til 2016, og da er det kanskje på tide å gå igjennom regelverket og se på om man bør endre på noe.

Antallet som nå produserer, har altså økt fra 15 i 1992–1993 til over 160 i dag. Det viser at dette er noe som mange nå driver med, og det har blitt en kultur for dette i Norge. Det betyr, som sagt, at vi har fått et helt annet mangfold og helt andre muligheter. Og jeg vet i hvert fall at mange små produsenter fortsatt sliter med å komme inn, og de ønsker å ha denne muligheten til å kunne gjøre dette gjennom dagligvareforretninger.

Det er jo litt spesielt at Senterpartiet, som er et parti som er opptatt av distriktene, som er opptatt av at det skal være mulig å drive næringsvirksomhet i distriktene – og fram til man har fått vinmonopol overalt, vil det sannsynligvis fortsatt være behov for å skape arbeidsplasser, som gir verdier tilbake – sier nei til å bli med på dette forslaget. For dette handler jo virkelig om å ta distriktene på alvor og la den lokale kjøpmann – som driver butikken sin, og som har utfordringer i dag fordi han blir utfordret på mange andre områder, av andre som også driver forretning – kunne få muligheten til å selge denne typen alkohol i butikken.

Jeg tror som sagt at dette ikke er det som kommer til å velte norsk alkoholpolitikk, eller det som vil velte EØS-avtalen. Jeg tror dette vil være en god måte å kunne få det ut på, at småskalaprodusentene da får muligheten til å levere til den lokale kjøpmann, og at den lokale kjøpmann skal kunne få lov til å selge dette. Og det er jo ikke sånn at dem som man virkelig er opptatt av å gjøre noe med i alkoholpolitikken, er de som velger å kjøpe en eller to flasker av denne typen alkoholholdig vare. For det første er det ofte mye dyrere, men det er også ofte folk som gjerne er glad i å kjøpe en eller to flasker, som gjør det, og som ikke gidder å ta seg bryderiet med – som enkelte representanter har sagt – bare å bestille det fra Vinmonopolet og få det levert på Post i Butikk. Da velger man heller andre produkter.

Så jeg synes dette er et godt forslag fra Venstre, som vi støtter opp om, et forslag som viser at man er opptatt av lokale produsenter, av at lokale produsenter skal få muligheten til å selge produktene sine, selv om det har en litt høyere alkoholprosent enn det som er der i dag. Men det vil altså ikke være dette som velter norsk alkoholpolitikk.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Bård Hoksrud (FrP) [12:50:20]: Ja, gjerne det!

Presidenten: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp det forslaget som er referert i innstillingen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:50:33]: Norsk alkoholpolitikk har over lang tid vært restriktiv, og Norge har som en konsekvens av dette et lavere alkoholkonsum og færre alkoholrelaterte skader enn andre europeiske land.

Kristelig Folkeparti har merket seg Venstres representantforslag om heving av alkoholgrensen for øl som selges i dagligvareforretninger, og at det begrunnes ut ifra næringspolitiske perspektiver.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å videreføre en konsekvent og restriktiv alkoholpolitikk og mener hensynet til befolkningens helse og solidaritet med dem som sliter, må veie tyngst i alkoholpolitikken. De senere årene har omfanget av rusmiddelbruk blant ungdom gått markant ned. De siste 10‒15 årene har det imidlertid vært en betydelig økning i det totale alkoholkonsumet i Norge. Det er godt dokumentert at en restriktiv rusmiddelpolitikk har god effekt. Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmiddel, og da først og fremst av alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.

Pris og tilgjengelighet er to av de mest effektive virkemidlene vi har for å føre en konsekvent og restriktiv alkoholpolitikk. Vi er derfor sterkt kritisk til å gjøre produkter med høyere alkoholprosent tilgjengelig i dagligvareforretninger. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning undergraver og utfordrer dette de lange linjene i norsk alkoholpolitikk.

Som Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, påpeker, er forslaget en dårlig strategi for å få ned et helseskadelig forbruk.

Vi stiller oss spørrende til at representantene bak forslaget mener endringene vil kunne bidra til å nå alkoholpolitiske målsettinger og være gunstig for folkehelsen. De påpeker i forslaget bl.a.:

«Dersom man åpner for salg av sterkøl i dagligvareforretninger, vil det bli mulig for forbrukere å oppsøke et bredere utvalg øl uten å måtte ta turen mellom brennevinshyllene man finner i Vinmonopolets butikker. Å vri forbruket fra alkoholsterke produkter som brennevin til alkoholsvakere produkter som øl, vil være i tråd med Norges alkoholpolitiske målsettinger og også være gunstig for folkehelsen.»

Det er virkelig grunn til å etterspørre holdbarheten i denne påstanden. Den synes snarere å være mer gyldig med motsatt fortegn. Dersom et sånt forslag blir gjennomført, er det vel heller grunn til å anta at forbrukerne i dagligforretningene velger bort produkter med lav alkoholprosent til fordel for et bredt og variert sortiment med sterkøl. Det er god dokumentasjon på at økt tilgjengelighet gir økt forbruk. Det gir spesielt grunn til bekymring at en sånn endring som foreslås, kan påvirke unges alkoholforbruk og salg til mindreårige. Som Vin- og brennevinforeningen påpeker, debuterer mange unge med øl kjøpt i dagligvareforretninger. Økt tilgjengelighet til ølprodukter med høyere alkoholprosent vil kunne resultere i økt forbruk og flere alkoholskader.

Som Actis også viser til i sitt høringsinnspill, har Juventes skjenkekontroll over mange år vist at over 30 pst. av dagligvarebutikkene selger alkohol til mindreårige. Kristelig Folkeparti mener i likhet med Actis at det vil være uansvarlig å la en bransje som ikke klarer å kontrollere salg av vanlig øl, få ansvaret for å selge varer med en enda høyere alkoholprosent.

Vinmonopolordningen er avhengig av folkelig oppslutning og legitimitet for å overleve. Etter vår oppfatning utfordrer forslaget vinmonopolordningen. Vinmonopolet er anerkjent og verdsatt av befolkningen. For fortsatt å kunne gi denne ordningen legitimitet er det av avgjørende betydning at norsk alkoholpolitikk støtter opp om Vinmonopolet som et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene vi har.

Kristelig Folkeparti mener derfor den foreslåtte endringen vil svekke vinmonopolordningen ytterligere, og synes det er urovekkende at representantene fra Venstre og Fremskrittspartiet setter kommersielle motiv over hensynet til folkehelsen og en solidarisk og restriktiv alkoholpolitikk.

Representantforslaget, som skisserer en endring som vil gjøre produkter med høyere alkoholprosent tilgjengelig for flere og bredere segmenter, utfordrer hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, og vi er glad for at det er et flertall i denne salen som ikke støtter forslaget.

Kjersti Toppe (Sp) [12:55:25]: Dette forslaget føyer seg inn i ei rekkje av alkoholliberale forslag som Venstre anten fremjar sjølv eller skapar fleirtal for i denne salen.

Venstre meiner at dette forslaget er å vri forbruket frå alkoholsterke produkt som brennevin til alkoholsvakare produkt som øl, og at det såleis er i tråd med Noregs alkoholpolitiske målsetjingar. Heldigvis er det berre Framstegspartiet som støttar Venstre i denne argumentasjonen. Sjølv om stortingsrepresentantar frå både Høgre, Venstre og Framstegspartiet var med og fronta dette forslaget da det vart fremja like før jul, er partiet Høgre no tilbake på ei forsvarleg folkehelselinje, og dei åtvarar mot forslaget som regjeringskollegaen Framstegspartiet og regjeringssamarbeidspartiet Venstre søkjer fleirtal for.

Forslaget viser det sanne ansiktet til norsk alkoholpolitikk, der skiljet går mellom Venstre og Framstegspartiet på den eine sida og Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på den andre sida, og der Høgre er på linje med oss. Høgre må i denne saka gå til opposisjonen i Stortinget, ikkje til sine regjeringskollegaer eller samarbeidspartnarar, for å få gjennomslag for eigen politikk. Senterpartiet seier aldri nei til å støtta ei god folkehelsesak og vil bidra til at Høgre ikkje vert stemt ned av sine eigne i denne viktige saka.

Helseminister Høie meiner forslaget vil undergrava Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk verkemiddel. Det er ganske sterke ord frå helseministeren. I tillegg vil forslaget måtta omhandla ikkje berre øl, men også andre produkt med tilsvarande alkoholprosent. Forslaget vil slik kunna vera i strid med EØS-avtala. Men når statsråden og òg Høgre i innstillinga er uroa for Vinmonopolets stilling, er dei òg noko uærlege, for dei viser berre til grensehandel og smugling, utan å nemna at dei sjølve i regjering var med på å auka taxfreekvoten for vin med 50 pst., noko som garantert har vore med og bidratt nettopp til å undergrava Vinmonopolets stilling.

Venstre meiner at forslaget vil vera eit viktig næringspolitisk vedtak. Men da er det viktig å minna om at Bryggeri- og drikkevareforeningen meiner det motsette. Dei meiner at fleire nye produkt i daglegvarehandelen vil gi langt større konkurranse, og at dei små produsentane har mest å tapa på dette. Dei peikar òg på at to salskanalar bidrar til større omsetnad enn ein, og dei peikar på at småskalaprodusentane vil ha utfordringar med å få same nasjonale dekning i daglegvarehandelen som dei i dag har gjennom Vinmonopolet.

Eg synest det er oppsiktsvekkjande at parti som har signert avtale om at hovudlinjene i alkoholpolitikken skal liggja fast, har så ulike oppfatningar om kva dette skal eller kan innebera – men dei om det.

Representanten Bård Hoksrud sa i sitt innlegg at han meiner at dette forslaget er å ta distrikta på alvor. Eg tenkjer at ja, med så mykje sentralisering frå distrikta under denne regjeringa kunne det kanskje trengst meir tilgjengeleg sterkøl på bygdene, litt slik: Ja, akuttkirurgien forsvinn, men du får gå og kjøpa deg ein sterkøl i daglegvarebutikken. Eg vil vera tydeleg på at å kamuflera dette som distriktspolitikk er berre provoserande.

Det er eit politisk mål i Noreg å redusera skadeleg bruk av alkohol med minst 10 pst. innan 2025. I dag har 17 pst. av befolkninga eit risikofylt alkoholforbruk. Da synest Senterpartiet at å vedta dette forslaget er å la alkoholpolitikken gå i heilt feil retning. Vi vil sjølvsagt stemma imot forslaget som er lagt fram.

Ketil Kjenseth (V) [13:00:35]: Fremskrittspartiets slagord «Folk flest» og Venstres slagord «Folk først» kan av og til gi en god kombinasjon. Det er vel først og fremst av hensyn til innbyggerne at vi står på denne talerstolen, og ikke nødvendigvis av hensyn til Bryggeriforeningens interesser at vi skal bekjempe mikrobryggerienes framvekst. Til representanten Kjersti Toppe: I Valdres er det TINEs meierier som har forsvunnet, mens rakfisken har tatt over det gamle meieriet, og mikrobryggeriet Små Vesen er på opptur. Mat og matkulturen er noe av det som ligger bak, men også den gamle ølkulturen og smakskulturen, og det er også noe av bakgrunnen for forslaget fra Venstre. Distriktene i Norge har mye å by på, og i Oppland har disse mikrobryggerinene vokst fram – på Dovre, i Aurdal og på Hadeland – nettopp rundt matproduksjon.

Og ja, Tone Wilhelmsen Trøen, det har skjedd noe med norsk bryggerisektor siden 1992. Mikrobryggerier står i dag for 20 pst. av arbeidsplassene i bryggerisektoren, og de kommer nok til å utvikle enda flere arbeidsplasser. Men det er en knapp lønnsomhet i den sektoren, ikke minst fordi en de siste ti årene – særlig under den rød-grønne regjeringa – har hevet ølavgiftene enormt, mens en har latt f.eks. spritavgiftene ligge ganske i ro. Sånn sett snakker de rød-grønne her imot sin egen utvikling de siste årene.

Vinmonopolets posisjon er ganske sterk i Norge. Det er det ene. Men det en gjorde med taxfree-kvoten, hvor en fikk anledning til å veksle inn røyk i øl og sprit, var altså ikke til hinder for Vinmonopolets posisjon. Vi har nettopp vedtatt at en skal kunne ha salg av sider fra gårder, som heller ikke utfordret. Så vi er jo ikke helt omforent om hva som utfordrer Vinmonopolets situasjon.

Oppsummert tror jeg vel egentlig at det er frykten for elefantølet, som noen av oss tok med oss hjem fra treningsleirer i Danmark, eller redselen for rusbrusen, som ligger bak noe av denne diskusjonen vi har her i dag, og at vi skjuler oss bak «folkehelse» som motiv for å diskutere dette, for det er jo ingen tvil om at en dreining fra sprit til øl også er gunstig folkehelsemessig. Men det er ikke volumet vi snakker om her; det er smakskultur, mattradisjoner og muligheter for distriktene til å utvikle noe basert på egne tradisjoner og egne ressurser, som først og fremst er muligheten ved dette forslaget.

Det er forstemmende at vi ikke kan enes om å bruke de mulighetene som finnes. For mikrobryggeriene ville det å få tilgang til dagligvarehandelen gi et bidrag til økt omsetning og bedre lønnsomheten, som de sliter med, og dagligvareforretningene er tross alt ganske godt regulert når det gjelder utsalgstider og tilsynet med dem. Det er vel det vi aller først burde snakke om i denne saken.

Statsråd Bent Høie [13:04:48]: I Norge har vi tatt i bruk en bred virkemiddelpakke som skal bidra til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. At alkoholholdige drikkevarer over 4,7 volumprosent alkohol selges gjennom Vinmonopolet, er en vesentlig del av denne virkemiddelpakken.

Den EØS-rettslige begrunnelsen for Vinmonopol-ordningen er basert på hensynet til folkehelsen. En forutsetning for fortsatt å ha en vinmonopolordning er at dette tiltaket inngår som del av en restriktiv, helhetlig og konsistent alkoholpolitikk. En endring som skissert i representantforslaget, ville ført til økt tilgjengelighet, noe som igjen vil kunne føre til økt konsum med økt risiko for skader.

Å flytte salget av produkter mellom 4,7 og 7 volumprosent alkohol fra Vinmonopolet til dagligvarehandelen ville kunne innebære at det kan stilles spørsmål ved om alkoholpolitikken fremdeles er konsistent. Etter EØS-avtalen kreves det at Norge, i sin regulering av omsetning av alkoholholdige drikkevarer, likebehandler norske og utenlandske produkter. Det ville derfor vært problematisk ikke å åpne opp for at alle produkter opp til 7 volumprosent alkohol, som f.eks. brennevinsholdig rusbrus, skulle selges i dagligvarehandelen, i tillegg til øl.

Vinmonopolet merker den økte interessen for øl blant sine kunder, noe som reflekteres i økte salgstall for både norskprodusert og utenlandsk øl. Jeg vet at Vinmonopolet for å møte den økte interessen har etablert egne avdelinger for øl i vinmonopolene ved Kvadrat i Sandnes og Bankkvartalet i Trondheim. Etableringen er et prøveprosjekt og vil bli evaluert.

Jeg mener at Vinmonopolet, gjennom sine utsalg og via nettbutikken, gir god tilgjengelighet til et bredt utvalg øl med over 4,7 volumprosent alkohol. Vinmonopolet gjør det mulig for svært mange norske og utenlandske produsenter å få solgt sine produkter. Det vil trolig være mer krevende for småskalaprodusenter å få hylleplass i dagligvarehandelen enn i Vinmonopolets bestillingsutvalg.

Jeg oppfatter at forslaget er fremmet av hensyn til småskalaprodusentene og deres kunder. Jeg mener imidlertid at forslaget ikke vil være til deres fordel. Småskalaprodusentene vil ha problemer med å få samme nasjonale dekning gjennom dagligvarehandelen som de i dag får gjennom monopolordningen. Kundene ville også fått et betydelig dårligere utvalg å velge fra. Forslaget vil også kunne undergrave Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk virkemiddel, og ettersom forslaget skiller ut øl, kan det være i strid med EØS-avtalen. Jeg vil derfor ikke anbefale Stortinget å vedta forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [13:07:47]: Ministeren sa i sitt innlegg at alkoholpolitikken skal være helhetlig og konsistent – noe vi selvfølgelig støtter – men hva betyr det i praksis? Når Vinmonopolet for første gang på 20 år viser at de har en reduksjon i omsetningen sin, og også sier på lederplass at det ikke skyldes at man drikker mindre, men at man kjøper varene sine via grensehandel og taxfree, bekymrer det ministeren? Og hva har ministeren tenkt å gjøre for å styrke Vinmonopolets stilling?

Statsråd Bent Høie [13:08:23]: Jeg er opptatt av at Vinmonopolet skal få styrket sin stilling, og det har vi også gjort en rekke tiltak for: Vi har åpnet opp for at Vinmonopolet nå kan ha omtale av sine produkter på sine nettsider, som sannsynligvis vil bidra til at nettbutikken til Vinmonopolet vil bli mer brukt. Vi har også fått Stortingets tilslutning til å utvide Vinmonopolets åpningstider. Fra neste år vil Vinmonopolet holde åpent f.eks. pinseaften – i år måtte de holde stengt – og nyttårsaften og påskeaften. Samtidig er det også viktig å verne om Vinmonopolet, som jeg bl.a. gjør ved ikke å anbefale Stortinget å slutte seg til denne type forslag.

Så er det riktig at nordmenn reiser mer enn noen gang. Det betyr også at flere handler alkohol, enten i taxfree-en eller i utlandet. Jeg vil minne om at vår økning av taxfree-kvoten er betinget av at en ikke bruker tobakkskvoten, mens de rød-grønnes økning av taxfree-kvoten var en ensidig økning, som for første gang åpnet opp for salg av vin i boks fra taxfree-en.

Ruth Grung (A) [13:09:29]: Hva vi har gjort tidligere, er nå så, men dette handler om framtiden, for det er nå Vinmonopolets omsetning reduseres, til tross for at øldelen øker betydelig.

Stortinget har bestilt en sak som går på taxfree-ordningen, så neste spørsmål er: Når kan vi forvente å få den saken?

Statsråd Bent Høie [13:09:52]: Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak, og saken vil bli presentert for Stortinget når den er ferdig.

Kjersti Toppe (Sp) [13:10:17]: Først vil eg takka helseminister Høie for at han har vore veldig klar i denne saka. Det betydde mykje for utfallet.

Eg har grunna veldig mykje på korleis vi kan koma i ein politisk situasjon der vi har eit politisk område som er så viktig for dei fire partia som er einige om å styra landet saman, at dei slår fast i regjeringsplattforma at hovudlinjene i alkoholpolitikken skal liggja fast – og i sak etter sak etter sak går Kristeleg Folkeparti, som er det eine partiet, til oss og er ueinig i dei alkoholpolitiske sakene som vert fremja. Så eg har lyst til å spørja statsråden om kva som eigentleg ligg i at hovudlinjene i alkoholpolitikken skal liggja fast, når regjeringspartia og samarbeidspartia ikkje sjølve synest å vera klar over det.

Statsråd Bent Høie [13:11:22]: Det som ligger i den formuleringen, er veldig klart. Det betyr at en skal verne om vinmonopolordningen, at vi skal ha et avgiftsnivå i Norge som bidrar til et mer moderat alkoholforbruk, at vi skal ha regulerte salgs- og skjenketider og være tydelige på reklameforbudet. Alle disse punktene følger regjeringen opp som regjering, fordi det er vårt ansvar å gjennomføre den politikken som står i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene.

Når det gjelder hvordan de fire partiene stemmer i Stortinget, må en nesten spørre representantene fra de ulike partiene om det, men jeg mener at vi fra regjeringens side følger veldig tydelig opp samarbeidsavtalen på dette punktet.

Kjersti Toppe (Sp) [13:12:09]: Eg vil gå vidare til eit anna spørsmål, for eg kjem ikkje lenger med dette.

Vi har hatt ei anna sak, som gjeld innhaldsdeklarasjon av alkohol. Det gjeld korleis ein brukar EØS-avtalen lagleg, ut frå kva slags utfall ein ønskjer av saka. Vi vart stemde ned på å innføra krav om innhaldsdeklarasjon av alkohol, slik at alkohol nærmast er den einaste varen som vert seld i Noreg der ein ikkje har krav om å seia kva ho inneheld, av sukker og andre ting. Da vart det òg vist til at det skulle skje ei utgreiing opp mot EØS-regelverket. Så eg vil nytta anledninga i dag – da vi iallfall har ei sak innan det same politikkfeltet – til å spørja om korleis den saka står, og om statsråden vil koma attende til Stortinget med ei sak om å innføra innhaldsdeklarasjon på alkoholhaldige varer.

Statsråd Bent Høie [13:13:08]: Jeg har vært veldig tydelig på at jeg støtter innføring av innholdsmerking av alkoholholdige varer, på lik linje med alle andre varer. Jeg mener forbrukerne bør ha rett til å vite hvor mye sukker, f.eks., også alkoholholdige varer inneholder.

Det jeg svarte den gangen Stortinget tok opp dette, var at vi ville avvente den prosessen som foregår i EU, for å være en del av den prosessen som pågår der. Det er noe jeg jobber med og tar opp jevnlig også i de formelle ministermøtene som vi har i EU, for å være en pådriver i den prosessen. Jeg mener det vil være en stor fordel om EU, som et felles marked på dette området, hadde kommet fram til felles regler om innholdsmerking også av alkoholholdige varer. Jeg oppfatter at det er en diskusjon som i større grad også foregår i de andre EU-landene. Jeg tror at det vil komme på et tidspunkt, men vi ønsker nå å være en del av den prosessen som foregår i EU.

Sveinung Rotevatn (V) [13:14:27]: Eg synest det er synd at statsråden og partiet til statsråden ikkje ønskjer å støtte forslaget som ligg i Stortinget i dag.

Eg oppfattar at det i hovudsak blir framført to motargument. Det første er at ein er bekymra for at det som utgjer mindre enn 3 pst. av omsetnaden til Vinmonopolet, skal seljast i daglegvarebutikkar. Dette er ein bekymra for, samtidig som ein har utvida – og føreslått å utvide – taxfree-kvoten betydeleg, som vel må seiast å vere i ein litt annan kategori når det gjeld truslar mot Vinmonopolet. Det andre argumentet er at ein er bekymra for at også andre alkoholhaldige drikkevarer enn øl skal få ein slik tilgang til daglegvarebutikkar, f.eks. sider. Denne bekymringa har ein altså samtidig som regjeringa har føreslått å utvide moglegheita til å selje sider – som er langt sterkare enn 7 pst. – frå eksempelvis gardsutsal.

Helseministeren sa at det er viktig å få ein konsistent alkoholpolitikk. Mitt spørsmål er: Meiner statsråden at dette er ein konsistent alkoholpolitikk, eller er det andre argument som ligg bak at ein går imot forslaget i dag?

Statsråd Bent Høie [13:15:32]: Ja, dette er en konsistent alkoholpolitikk. Et slikt forslag som Stortinget har til behandling i dag, ville vært mye mer radikalt i forhold til Vinmonopolets ordning enn f.eks. det en moderat utvidelse av taxfree-kvoten er, nettopp fordi det utfordrer selve grensen for hvilke alkoholholdige varer Vinmonopolet skal ha, og som har en folkehelsemessig begrunnelse. Det å omsette alkohol med så høy volumprosent – og som også er basert på brennevin – utenom Vinmonopolet, ville etter min oppfatning i mye større grad undergravd vår begrunnelse for Vinmonopolet i EØS-avtalen. Det tror jeg det ikke kan være noen tvil om.

Når det gjelder vårt arbeid for å åpne opp for sidersalg fra gårdsutsalg, er det nettopp fordi det er et sterkt ønske om at det vil ha en positiv effekt for næringen. Her er det jo det paradokset at verken næringen eller forbrukerne vil ha fordel av dette forslaget, og det vil samtidig utfordre Vinmonopolet og alkoholpolitikken. Da klarer jeg ikke å finne en eneste god begrunnelse for dette forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Rotevatn (V) [13:16:53]: Heilt til sist i det aller siste innlegget til statsråden, i siste setning, kom ordet «forbrukarane» omsider med i debatten, og då i formuleringa at han kunne ikkje sjå at det var nokon som helst fordel for forbrukarane med dette forslaget. Det synest eg er underleg, og eg vil jo seie at viljen til å detaljregulere forbruksmønsteret til folk er stor i denne salen, som alltid. Eg trur at i historias lys vil nok denne debatten etter kvart sjå litt underleg ut. For det har vore ei stor endring der ute i norsk alkoholkultur og i norsk ølkultur, og dei fleste vil seie ei endring til det betre. Men det er klart: Når du då ser den veldige framveksten av nye og meir spennande øltypar og folk sitt ønske om å konsumere dei, så verkar dagens veldig kunstige grense på 4,7 pst. for daglegvaresal meir og meir underleg.

Eg synest f.eks. det er rart at når eg besøkjer dyktige gründerar som driv mikrobryggjeri i Bygde-Noreg og lagar gode produkt, så får dei altså ikkje innpass hos Vinmonopolet som har butikk på andre sida av gata for produksjonslokalet. Men det er heller ikkje eit alternativ å selje dei i nærbutikken, for det er ikkje lov, og det vil ikkje Stortinget at skal vere lov.

Vi ser også ein viss framvekst av spesialbutikkar for øl, ikkje berre i regi av Vinmonopolet, men i privat regi, i ulike byar. Dei må halde seg til ei grense på 4,7 pst., som gjer det vanskeleg for dei å vekse og å nå ut til forbrukarane.

Så er det også sånn, og det bør vi minne oss på, at ikkje alle i dette landet har eit Vinmonopol tvers over gata. Det er 99 kommunar i Noreg som ønskjer Vinmonopol og ikkje får det, og som har lang reiseveg til ein plass der dei kan kjøpe nye, spennande norske ølprodukt. Det at dette skal svekkje Vinmonopolet så dramatisk som fleirtalet gjev inntrykk av – at det skal vere konkurranse på det som då altså er snakk om 3 pst. av omsetjinga til Vinmonopolet – det er veldig vanskeleg å forstå.

Eg synest det er synd at partiet Høgre, som ofte taler forbrukarane si sak, valfridomen si sak, konkurransen si sak, i denne saka skal blokkere eit stortingsfleirtal som kunne gjeve forbrukarane noko meir valfridom i heile landet. Men eg trur ikkje denne debatten kjem til å forsvinne. Eg trur han kjem til å kome tilbake i tråd med at utviklinga i norsk kultur går i den retninga vi ser i dag, som dei fleste av oss oppfattar som positivt. Eg trur det er positivt at folk i staden for å bunkre opp med kartongvin på taxfree-en og ha det til middagen, kan kjøpe seg eit godt, lokalt ølprodukt som er alkoholsvakare enn vin, og drikke det til middagen dersom dei ønskjer det, i nærbutikken sin i bygda si. Den moglegheita synest Venstre at folk bør ha, og eg håper etter kvart at Stortinget kjem til same konklusjon.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:20:03]: Venstre er opptatt av folks tilbud med hensyn til et bredt og mangfoldig ølutvalg. Det er Høyre også. Men spørsmålet er om ikke det ivaretas best nettopp ved å opprettholde den ordningen man har i dag. Vinmonopolet tar inn små «batcher», som det heter på fagspråket, fra bryggeriene. Venstre viser også til at det er knapp lønnsomhet hos bryggeriene, og vi har alle mikrobryggerier i vår nærhet. Mitt heter Sundbytunet og ligger på Jessheim. De har nå fått et av sine ølslag i dagligvarehandelen. Det innebærer at de må produsere 150 000 liter, og 1 000 flasker, i et sortiment. De må også produsere et ganske stort volum. Det krever millioninvesteringer å få til for et bryggeri, mens man i Vinmonopolet altså kan komme inn med små sortimenter, som vil være tilgjengelige for alle. Noen hevder også at det kan gå på kvaliteten løs at man må ha større anlegg og produsere større volum.

Venstre er opptatt av distriktene, og det er vi også. Men det er ikke like lett for bryggeriene å komme inn i nærbutikken i distriktene som det er å få ølet sitt inn i Vinmonopolets utvalg. Det er jo sånn at man får tilsendt gratis fra Vinmonopolet når man bor i distriktene, og dersom bryggeriene ikke kommer inn i dagligvaresortimentet, vil jo rett og slett ikke ølet være tilgjengelig på samme måte som det er i dag. Så derfor har vi nok et mye likere syn på hvor greit det kan være å få tilgang på et mangfold av øltyper i hele landet, og i denne saken mener vi, som også industrien selv gjør, at det sikres best gjennom den ordningen som er i dag – i Vinmonopolet.

Bård Hoksrud (FrP) [13:22:41]: Jeg tror det er viktig at man her har to tanker i hodet på en gang. Selvfølgelig har man det alkoholpolitiske, og det er naturligvis helsekomiteens viktigste ansvarsområde, men det er også mulig både å være opptatt av folkehelse og av å ivareta god alkoholpolitikk samtidig som man ivaretar næringslivet på en god måte. Og som foregående taler sa – alle har noen lokale produsenter som driver med produksjon av øl eller alkohol. I Telemark har vi noen som til og med er blant verdens beste – det har i hvert fall blitt målt blant verdens beste: Lindheim Ølkompani.

Når representanten fra Høyre sier at det er vanskelig å komme inn i dagligvareforretninger, og derfor synes man heller at det er greit at salget er på Vinmonopolet, så vet jeg at mange av kjedene er opptatt av at lokale produsenter skal få lov til å selge produktene sine i dagligvareforretningene, så jeg tror ikke det vil bli et så stort problem. Og for mange av dem som driver med nisjeproduksjon, handler det jo ikke om at man skal få lov til å selge til hele Norge, men det handler om at man skal få lov til å selge i nærområdet sitt, for det er der kundene er. Det er der det er viktig å få lov til å komme inn på markedet – ikke at man skal få lov til å selge over hele landet. Derfor er jeg også enig i at forslaget som Fremskrittspartiet og Venstre nå er enige om, er et godt forslag.

Når det gjelder debatten som har vært i dag, høres det ut som at alt går den gale veien. Men jeg har lyst til å minne om den rapporten som er laget – det var vel ved Universitetet i Bergen – som viser at ungdom i dag både drikker mindre og røyker mindre. Det lover i hvert fall godt for fremtidige generasjoner når man ser at det er færre ungdommer – faktisk 30 pst. færre – som drikker nå enn det var for fire år siden da en tilsvarende undersøkelse ble gjort. Jeg tror det er der man virkelig har det store potensialet for å møte disse utfordringene, at man sørger for at de kommende generasjoner er opptatt av ikke å begynne med alkohol eller av å ha et moderat konsum.

Så jeg synes denne debatten er litt rar. Noen er så opptatt av dette med taxfree, men som statsråden også sa, er det faktisk noen andre forutsetninger som ligger til grunn der, for at man skal kunne få lov til å ta med seg én flaske vin ekstra. Forutsetningen er at man da må velge bort noe annet som man kanskje mener er vel så skadelig, og noen vil mene at det er enda mer skadelig. Det er begrunnelsen for det.

Jeg tror som sagt ikke at dette vil utfordre EØS-avtalen. Jeg tror det vil være fullt mulig å kunne få til dette, håndtere det på en god måte og ivareta lokal produksjon og nisjeproduksjon, men også de alkoholpolitiske hensynene.

Statsråd Bent Høie [13:25:58]: Jeg vil bare understreke at jeg mener det er avgjørende for å trygge Vinmonopolets framtid at Stortinget avviser dette forslaget i dag. Vi har en vinmonopolordning i Norge – det samme med Sverige og Finland – som har en veldig tydelig folkehelsebegrunnelse. Jeg vil minne om at Sverige har en lavere alkoholgrense for salg i butikk enn det vi har i Norge. Der er grensen på 3,5 pst.

Så er det feil som representanten Rotevatn hevder, at jeg ikke nevnte forbrukerne før i siste replikksvar til representanten. Jeg nevnte også forbrukerne i mitt hovedinnlegg, nettopp fordi jeg mener at det at forbrukerne ville fått tilgang på et større utvalg av produkter fra mikrobryggeriene, kunne vært en god begrunnelse for dette forslaget, men det er det motsatte som vil skje hvis dette forslaget blir vedtatt. Det handler om, som også representanten Wilhelmsen Trøen var inne på, at dagens struktur i dagligvarehandelen for det første innebærer at de som skal selge sine produkter i norske dagligvarebutikker, må ha et veldig stort volum, og for det andre at det er en sterk konkurranse om den hylleplassen. Det betyr at de mikrobryggeriene som mange har vært oppe på talerstolen her og hyllet, ikke hadde hatt en sjanse til å nå inn i den norske dagligvarehandelen. Og hvis de hadde gjort det, hadde de veldig fort ikke vært mikrobryggerier lenger, men ganske store bryggerier, for å klare å holde det volumet – mens de gjennom vinmonopolordningen er tilgjengelige over hele landet, med en nettbutikk som er tilgjengelig over hele landet, levering som er tilgjengelig over hele landet.

Det sterkeste og tryggeste argumentet for at dagens ordning er bra for mikrobryggeriene, er at all den hyllesten som har kommet til det mangfoldet som har vokst fram de siste årene, er en hyllest til et mangfold som har vokst fram under dagens ordning. Og når da de som står bak dette forslaget, trekker hensynet til bryggeriene fram i sin argumentasjon – vel, da får en heller lytte til bryggeriene og høre hva de sier, og de advarer mot forslaget.

De som ville bejublet at dette forslaget ble vedtatt, er den internasjonale alkoholindustrien, som umiddelbart hadde fått en betydelig større mulighet til å selge spritbaserte alkoholprodukter – ferdige produkter – til ungdom gjennom dagligvarehandelen i Norge, der et mye større utvalg av rusbrus ville blitt tilgjengelig for de yngste aldersgruppene. Det ville alkoholpolitisk vært veldig feil.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:29:07]: Det er en veldig interessant debatt, det er en veldig avklarende debatt.

Jeg vil først takke statsråd Høie for å avvise forslaget fra Venstre og takke for at det fortsatt er verdikonservative grunnholdninger i partiet Høyre. Det er noe som ikke er så vanlig.

Det er ganske sterkt å erfare hvordan Venstre nå har skiftet ham – Venstre som i sin tid var veldig tydelige på at det skulle være et sosialliberalt parti. «Sosial» betydde noe, ikke minst når det gjelder det vi snakker om nå, nemlig at en skulle organisere samfunnet slik at en tok tilbørlig hensyn også til svake grupper. En var liberal, så en var åpen, men det har nå blitt erstattet med økonomisk liberalisme. Den økonomiske liberalismen er så påtrengende at en her finner det naturlig å være sammen med Fremskrittspartiet, og der er det jo mange avskygninger, men her er det den økonomiske liberalistiske avskygningen som kommer fram – fritt fram.

Det blir sett på som et framskritt, og det blir sett på som helt naturlig at alkohol skal ha en sterk plass, ja en enda sterkere plass, i det sosiale liv når folk samles. Jeg må si at etter hvert har jeg blitt ganske tydelig på hvordan alkohol i dag former det sosiale livet, og dette forslaget vil i sin konsekvens innebære at en skal ha enda mer fokus på det. For Senterpartiet er det å regulere tilgangen på alkohol helt naturlig, og det er veldig naturlig sterkt å begrense hva som skal selges i butikk. Alkoholpolitikk er nasjonal politikk, det er ikke distriktspolitikk, det er politikk for hele landet.

Når det her snakkes om gründere, er det mer vesentlig for oss i Senterpartiet å heie fram de gründere som greier å framskaffe drikkevarer som ikke har alkohol, enn de som har alkohol. Det er visse holdninger en trenger å ha med seg når en skal være politisk leder i en ganske turbulent tid, og derfor er vi altså veldig glad for at Høyre nå ikke går inn på dette forslaget.

Det er sterkt – jeg gjentar meg sjøl – at vi nå har fått to politiske tvillinger, Fremskrittspartiet og Venstre, som så tydelig kjører fram denne saken. Jeg kjenner mange, både i Fremskrittspartiet og i Venstre, som føler at det selskapet ikke er spesielt framtidsrettet, for når en kommer fra et område hvor tilgangen på lokalprodusert alkohol har vært stor gjennom tidene, ser en at vi har gjort en stor innsats for å fjerne oss fra den tradisjonen. Det må vi fortsette med.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Sveinung Rotevatn (V) [13:32:29]: Eg skal ikkje gå inn på kven representanten Lundteigen eventuelt er politisk tvilling med, men eg tviler på at samanlikninga ville falle fordelaktig ut.

Det eg ønskjer å leggje til, er at det å skildre Venstre sin ruspolitikk som «fritt fram», slik representanten Lundteigen gjer, må berre vere ein konsekvens av at representanten har følgt usedvanleg dårleg med på kva saker som går gjennom denne salen og kva som blir foreslått.

Om han f.eks. hadde teke seg tid til å lese Venstre sitt alternative statsbudsjett, ville representanten sett at Venstre foreslo å auke alkoholavgiftene på brennevin og sterke alkoholhaldige drikker ut frå eit helseargument. Han ville òg fått med seg at Venstre foreslo å innskrenke taxfree-ordninga. Men vi har ei kunnskapsbasert tilnærming til ruspolitikken og ser kvar sak for seg, og i denne saka burde ein sjå på dei argumenta som gjeld.

Eg aksepterer dei fleste helsepolitiske argumenta som kjem fram, sjølv om eg ikkje nødvendigvis er einig i dei, men det er klart at helsepolitiske argument er nettopp grunnlaget for argumentet for at vi har restriksjonar på alkoholomsetning i Noreg. Men det er dei andre argumenta eg synest er underlege. Det at Høgre f.eks. her meiner at ein får eit langt betre tilbod, meir mangfald, betre forbrukarvilkår av at berre éin driv med omsetning – ein aktør, i staden for at fleire aktørar gjer det – har «formodningen» mot seg.

Og ja, det er sjølvsagt slik at om ein lokal produsent heller ikkje får produkta sine inn i daglegvarebutikken, vil det vere krevjande, men det vil framleis ikkje vere umogleg å kunne få omsett produkta sine dersom nokon ønskjer å kjøpe dei, fordi ein då ville ha moglegheita til å selje dei frå fabrikkutsalet sitt, frå bryggeriet sitt – det har ein ikkje i dag på grunn av den 4,7 pst.-grensa.

Elles kan ein bli freista til å dra Høgre sin argumentasjon vidare og seie at sannsynlegvis ville vel forbrukaren ha fått eit langt betre tilbod av svakare øl om det var monopolisert – og kanskje også andre drikkevarer og matprodukt. Eg meiner det har «formodningen» mot seg.

Så vil eg seie til sist at dette sjølvsagt ikkje er verdas viktigaste sak. Forbrukarsaker er sjeldan verdas viktigaste saker. Men eg sluttar ikkje å bli forundra over det enorme engasjementet og patosen ein klarar å dra opp i kvar einaste sak som handlar om å gjere kvardagen litt enklare for folk, gjere det litt enklare å få sjansen til å prøve alle dei nye spennande produkta som har kome innanfor norsk ølkultur dei siste åra. Som eg sa i mitt første innlegg, trur eg at i historias lys vil den motstanden sjå litt underleg ut, men det blir det andre som etter kvart vil få bedøme.

Ketil Kjenseth (V) [13:35:41]: Denne debatten har brakt oss inn i en interessant diskusjon hvis en ser det over tid. Venstre er vel det eneste partiet her i salen som har foreslått gjennom alternative statsbudsjett å avvikle hele taxfree-ordninga.

Den forrige regjeringa, med samferdselsminister fra Senterpartiet, la til rette for en langsiktig avtale for Avinor fram til 2023, som Stortinget nå er fanget av. Det vil koste mange milliarder kroner å komme seg ut av den avtalen, så det å diskutere taxfree-ordninga i Norge dag er umulig. Paradokset er at når det redder småflyplasser i distriktene, er alkoholen nyttig nok. Jeg syns det er en betydelig større debatt enn å diskutere om 4,7 pst. skal være grensa i dagligvarehandelen, og om 160 bryggerier skal få tilgang til hylleplass i dagligvarekjedene. Jeg syns også at den er interessant, den diskusjonen som kom opp her knyttet til dagligvarekjedene og hvilken utvikling vi ser i matproduksjonen i Norge, der Pizza Grandiosa og 4,7 pst.-øl er det vi skal hige etter i Norge, og der Orkla er den store aktøren, som dominerer stadig flere aktører, flere produsenter. Hvis vi vil ha en sånn strømlinjeforming av norsk matvareproduksjon, ja, da blir det ikke så mye igjen ute i distriktene. Det er en betenkelig utvikling som jeg syns vi bør vie litt mer plass, særlig i disse dager, når vi diskuterer jordbruksforhandlingene og annet. Hvem skal få tilgang til de hyllemeterne? Det blir ikke noen særlig spennende utvikling dersom vi skal ha så få produsenter.

Når det gjelder diskusjonen om bryggerisektoren, har vi ikke hørt alle sider ved saken, for det er klart at 4,7 pst.-grensa også verner om de store produsentene. Det er også en diskusjon som hører hjemme i denne debatten: Hvem er det som får tilgang til de hyllemeterne? Det er ikke de som er i en oppstartsfase, og som har store utfordringer med å få i gang produksjonen.

Som både representanten Sveinung Rotevatn og representanten Bård Hoksrud var inne på her, er det nærområdene som er markedet for disse aktørene. Vi snakker ikke om volumproduksjon. Dette er en diskusjon om smak, om 4,7 pst. og om å hjelpe fram de små aktørene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:38:42]: Senterpartiet er enig med Venstre om å øke avgiftene. Når det gjelder ordningen med taxfree, er det helt opplagt at det å bruke taxfree-salg som argument for at Avinor skal få inntekter for dermed å opprettholde distriktsflyplasser, er et argument som ikke holder. Sjølsagt holder ikke det argumentet, det å sikre flyplasser rundt i hele landet er et nasjonalt ansvar som vi har uavhengig av hvilken økonomi Avinor får fra salg av alkoholholdig drikke.

Jeg er enig i at den avtalen som ble inngått under den forrige regjeringa, var ganske spesiell. Jeg vet at de som inngikk avtalen, var meget glad for det. De tjener svære penger på dette, og det kan settes mange spørsmålstegn ved hvordan i all verden den avtalen kunne gå gjennom, men det er ikke tid for det her i dag.

Jeg er også enig med representanten Kjenseth, som sier at det er behov for å få et større mangfold i butikkene. Det er en sjølkritikk som ikke minst Senterpartiet bør ta, at en har vært altfor lite vital når det gjelder å få fram det mangfold som er rundt omkring. Dette må en øke innsatsen på, og en må i samspill med dagligvarekjedene få dem til å se at det også vil øke deres omsetning dersom en har et større mangfold.

Det som er kjernen i denne saken, er egentlig hva som er argumentet for å tillate sterkøl i butikker. Det er fra Venstres side sagt at det er forbrukeren som har det som argument, altså at forbrukeren trenger sterkere rusmidler fra butikk enn det som er i dag. For Senterpartiet er ikke det noe forbrukerargument. Det er noen forbrukere som ønsker det, men det er andre forbrukere som ikke ønsker det. Det som er kjernen, er at flere av oss arbeider for at alkoholforbruket skal ned – det skal ned. Vi har en rekke besvergelser over at alkoholforbruket skal stabiliseres, det øker stadig i store grupper. Det er en feil utvikling, alkoholforbruket bør ned, og da er det ikke noe forbrukerargument at en skal legge til rette for at det skal bli enklere å få kjøpt – og forbruket dermed øker.

Når det så gjelder argumentet om gründere, er det veldig mye en gründer kan drive med – veldig mye som går på foredling av jordbruksvarer som kan bli mat og drikkevarer. Her er det et vell å ta fatt i, og det skjer også. Hvis regjeringa, Venstre og Fremskrittspartiet la til rette for økonomi i det vellet av produkter som blir brakt fram, slik at det ble økonomi i det, var det der man burde satse. Alkohollinja – det er veldig feil.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) [13:41:55]: Det var representanten Kjenseth som fekk meg til å ta ordet, for eg reagerer når det vert framstilt som om det er heilt umogleg for dagens fleirtal å gjera noko med bl.a. taxfree-ordninga.

Det er jo slik at Venstre har programfesta at dei vil avvikla heile taxfree-ordninga, men likevel var det Venstre sine røyster som skapte fleirtal her i Stortinget for å auka taxfree-kvotene. Eg synest ikkje at politikken heng i hop når dei signaliserer ut at dei er mot taxfree-ordninga, men er det partiet som gjer at ordninga vert utvida. Det er den eine saka Venstre har vore med på.

Ei anna sak, som eg nemnde i ein replikk, er innhaldsmerking av alkohol, der det òg var Venstre sine røyster det stod på i Stortinget for å få ei raskare innføring av dette tiltaket.

Senterpartiet hadde òg eit forslag om å la Vinmonopolet overta taxfree-ordninga, som vi har programfesta. Der var det òg Venstre sine røyster det stod på for å kunne få eit prinsippvedtak om det. Venstre var òg det partiet i Stortinget som gjorde at regjeringspartia fekk fleirtal for å få nye normerte reglar for reaksjonar ved brot på alkoholloven, noko som gjorde at ein – i forhold til dagens praksis i alle dei store byane – kunne skjenka fleire overstadig rusa, og ein kunne skjenka til mindreårige, utan at det lenger skulle føra til at ein mista skjenkebevillinga.

Dei sakene eg refererer til, er dei Senterpartiet viser til når vi seier at dette er ei rekkje forslag som Venstre har bidrege til i Stortinget, som har ført alkoholpolitikken i heilt feil retning. Venstre er, overraskande, veldig opptatt av rusbehandling, og eg seier at det er jo ikkje utan grunn.

Sveinung Stensland (H) [13:44:24]: Jeg finner det ganske besynderlig at vi, når vi diskuterer et relativt enkelt forslag, skal bruke så mye tid på å karakterisere hverandres politikk. Jeg vil gi honnør til Lundteigen for at han har oppdaget at det finnes en enklave av verdikonservatisme i Høyre. Vi vil nok overraske representanten stadig vekk utover høsten når verdisakene kommer på rekke og rad. Jeg finner meg ikke helt i den beskrivelsen av Høyre som et så ultraliberalt parti som det som kom frem her.

Når det gjelder denne saken, så er det sånn at hvis det hadde vært et godt forslag, hadde jeg stemt for det. Men det er ikke et godt forslag – det er et dårlig forslag. Hvem har jeg hørt på? Jeg har hørt på de aktørene som det gjelder: importørene, produsentene og avholdsbevegelsen. Ingen i høringen syntes dette var en god idé. Hvorfor skal vi da innføre dette forslaget?

Hadde jeg vært imot Vinmonopolet, hadde jeg stemt for det. Det er helt åpenbart at dette vil gjøre mye for Vinmonopolet. Statsråden har redegjort for det på ypperlig vis. Det ville økt også for andre rusdrikker opp til 7 pst. Et annet punkt er at EØS-avtalen faktisk ble stadfestet etter at denne prosentgrensen for alkohol ble vedtatt i 1992, så det er en ny situasjon der også.

Jeg foreslår at vi går inn for landing, og at vi så blir enige om at dette stemmer vi ned. Så kan vi spare alkoholdebatten til en annen gang. Nå må vi komme videre.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Kjenseth (V) [13:46:13]: Det var innlegget fra representanten Kjersti Toppe som jeg må knytte noen kommentarer til. Hun snakket om en utvidelse av taxfree-ordningen. Under dagens regjering har det ikke skjedd noen utvidelse av ordningen. Det har skjedd en endring av hva man kan ta med seg av enten tobakk eller vin eller øl. Det var under den forrige regjeringen at det skjedde en utvidelse.

Når det gjelder merking av alkohol, er Venstre for det – det skulle bare mangle. Som statsråd Høie var inne på, så handler det om tidspunktet for å innføre den merkeordningen, og Venstre har foreslått at vi i forbindelse med dette, kunne gjøre piloter nettopp knyttet til mikrobryggeriene.

Når det gjelder overtakelse av taxfree-ordningen for Vinmonopolet, er jo det knyttet til de økonomiske utfordringene også. Det er en krevende debatt, det vil koste oss mange milliarder, og det er en samferdselsdebatt og ikke en alkoholdebatt.

Når det gjelder skjenkekontrollen, handler jo ikke det om en liberalisering, men om et enhetlig tilbud over hele Norge, som Venstre er for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.