Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Kjenseth (V) [14:01:45]: (ordfører for saken): Først av alt takk til Arbeiderpartiet for å ha fremmet et forslag som er viktig på vegne av pasientene og viktig også for offentlig sektor, for ny teknologi kan bidra til at helsesektoren styrkes, og at den også faktisk kan effektiviseres. Pasienten kan bli mer sjef i eget liv ved å få tilgang til ny teknologi, men vi må sørge for at personvernet ivaretas.

Ja, vi står foran en digital revolusjon i norsk og internasjonal helsesektor. Den blir krevende, ikke minst for tilbyderen, det offentlige helsevesenet, og vil også skape utfordringer for pasienten. Derfor er det viktig at vi tenker i faser og ikke går for raskt fram. Vi skal gjøre en endring både i primærhelsetjenesten, som kommunene sørger for, og også i spesialisthelsetjenesten, som staten i dag drifter.

Det handler om betydelige investeringer for å tilpasse seg og også for å lære. Det handler om alt fra den lille tilpasningen inne på et legekontor til utskifting av betydelig infrastruktur over hele landet. Det handler også om å gi bedre informasjon fra det offentliges side til pasientene. Der har vi en vei å gå innenfor norsk helsesektor. Det handler også i stor grad om kompetanse for den ansatte og for pasienten.

Ved behandlingen av primærhelsemeldingen satset vi på en lovfesting av ergoterapeuter fra 2020. I NOU-en «Innovasjon i omsorg» ble ergoterapeutene omtalt som de som har den viktigste kompetansen med tanke på innovasjon i helsesektoren. De har evnen til å se pasientens behov, men også hvilke tilpasninger som eier og tilbyder kan gjøre.

Dermed handler det også om organisering av helsesektoren. Det er en stor sektor med mange ansatte. Derfor tar det tid å gjøre endringer og tilpasninger. Det handler også om forvaltning ikke minst av mer og mer sensitive persondata, som gjennom digitalisering kan komme på avveier.

For pasientens del gir teknologi et viktig bidrag til å få økt kompetanse om sin egen sykdom, bedre rutiner og mer informasjon, og gjennom samvalg som utvikles innenfor norsk helsetjeneste, styrker det også muligheten for pasienten til å være med og ta beslutninger som angår den enkelte som er særlig viktige.

Det er også viktig at vi gjennom personvernarbeidet jobber systematisk med hvordan staten skal forvalte den enkeltes pasientopplysninger. Vi står foran en dreining fra der det i dag er pasientenes egne data som er innsatsfaktoren, til at vi i større grad bør sørge for at den enkelte betaler og ikke i så stor grad bidrar med sine egne data for å godtgjøre andres utvikling og fortjeneste.

For særlig kronikere representerer mobil helseteknologi og velferdsteknologi en stor mulighet. Mange av dem opplever å falle mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i dag. De kan i større og større grad drive regelmessig oppfølging av sine egne diagnoser. Det vil gi dem økt kompetanse om egen sykdom. For mange fører det til færre sykehusinnleggelser, og de får en større presisjon og hyppighet i målinger og kunnskap.

Det fører også til at vi må organisere oss annerledes, sånn som Helsevakta i Trondheim satser på, eller bydelene i Oslo, som gjør forsøk med velferdsteknologi og tenker at Oslo faktisk blir for liten til å drive den type virksomhet.

Så må vi også standardisere og tenke at her har vi store næringsmuligheter. Norden har godt grunnlag for å samarbeide. Også det må vi ta sikte på.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:07:24]: Det er på tide med et krafttak som kan utfordre tradisjonelle måter å rigge helse-, pleie- og omsorgssektoren på, gjennom å utvide det repertoaret vi har i dag. Vi ser allerede nå at helsetjenester ikke trenger å være bundet av fysiske rammer, vi har lenge sett at samhandling og kommunikasjon kan skje gjennom bl.a. telemedisinske løsninger over nett og – etter hvert og ikke minst – ved hjelp av mobilen vi har i lomma.

Nye digitale tjenester bidrar til at innbyggere generelt og pasienter og brukere spesielt kan hente informasjon og ta aktive valg knyttet til egen helse. På den måten har vi i dag en unik mulighet til å påvirke eget helsetilbud. Derfor er mobil helseteknologi så bra. Det er en teknologi som også kan sørge for bedre behandling og oppfølging av pasienter og brukere, samtidig som helsetjenesten sparer både tid og penger. Vi snakker altså om en vinn-vinn-situasjon.

Det som nå blir påpekt fra flere hold, er at regjeringa ikke adresserer disse utfordringene godt nok. Vi ser at tunge aktører som Abelia og Teknologirådet etterlyser sterkere handlekraft fra regjeringa. SINTEF understreker at alt ligger til rette for en mer offensiv politikk på området, med tanke på at vi har god digital infrastruktur her i landet, og at vi er et teknologifortrolig folk. I en rapport fra 2015 slår Teknologirådet fast at mobil helseteknologi spesielt er viktig for folk med kroniske lidelser, som gjennom gode tekniske innretninger, som f.eks. ulike apper, kan få en helt annen og bedre hverdag. Teknologirådet anbefaler at det offentlige tar ledertrøya når det gjelder tilrettelegging og regulering av nye produkter og for å få gode og sikre løsninger. Det er svært viktig at data knyttet til helsa vår, blir brukt på den måten det var tenkt, og på forsvarlig vis.

Bedre og mer systematisk bruk av mobil helseteknologi kan sette pasientene i stand til å ta reell styring i eget liv. Men foreløpig er vi altså ikke der at vi håndterer godt nok den nye muligheten. Derfor er det avgjørende at det tas et sterkere grep nå. Ved behandlingen av primærhelsemeldinga tok Arbeiderpartiet sammen med flere til orde for at helseteknologi måtte bli et strategisk satsingsområde, ikke minst i kommunehelsetjenesten, da særlig mange hjemmeboende eldre vil nyte godt av en slik satsing. Vi mener det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for økt bruk av mobil helseteknologi, med sikte på at alle pasienter som ønsker det, skal kunne følge opp helsa si hjemmefra med nødvendig og løpende oppfølging fra helsetjenesten. Både teknologibransjen, internasjonale miljøer og helsetjenesten må inviteres til å delta i arbeidet med en slik handlingsplan.

Planen må belyse hvordan helseteknologi, og spesielt mobilteknologi, kan tas i bruk på en sikker måte i helsetjenesten. Sikkerhetsaspektet må belyse hvordan helsedataene lagres og sendes, hvem som får tilgang til dem, og hvordan mobile helseløsninger kvalitetssikres.

Jeg leser av statsrådens svar til komiteen at han mener at dette feltet er ivaretatt av en ny nasjonal handlingsplan for e-helse. Men grunnen til at Arbeiderpartiet her og nå løfter mobil helseteknologi spesielt, er at dette feltet er i rivende utvikling, at vi på ingen måte er der vi burde være, og at vi vet at anledningen gjør at en del useriøse aktører kan komme på banen. Derfor mener vi at det må et spesielt trøkk til nå, slik at vi i Norge ikke blir en sinke, som flere tunge teknologiaktører mener at vi kanskje er i ferd med å bli. Det er det nemlig ingen grunn til.

Jeg er for øvrig fornøyd med at helseministeren stadig viser til den rød-grønne regjeringas stortingsmelding Én innbygger – én journal, og at man også bygger på Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som kom i kjølvannet av stortingsmeldinga Morgendagens omsorg. Begge disse var banebrytende stortingsmeldinger om e-helse og velferdsteknologi, som altså Stoltenberg II-regjeringa la fram. Det er med andre ord mye viktig arbeid som ble gjort på rød-grønn vakt, og som denne regjeringa nå nyter godt av – men som ikke akkurat ble applaudert av de samme partiene i opposisjon, for å si det mildt. Men vi tar de gode endringene med fatning og glede. Nå haster det med å få fart på bruken av helseteknologi generelt og mobile løsninger spesielt, i tråd med de mulighetene som er tilgjengelig.

Da tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet fremmer alene og sammen med Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Tove Karoline Knutsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:12:42]: Arbeiderpartiet skal ha ros for å ta opp tematikken mobil helseteknologi, og de har i dette Dokument 8-forslaget et forslag om utarbeidelse av en nasjonal handlingsplan for implementering av mobil helseteknologi. Høyre mener at Arbeiderpartiet slår inn åpne dører ved dette forslaget, og jeg skal komme nærmere inn på hvorfor vi mener det. I tillegg ber de regjeringen utarbeide en teknologinøytral finansieringsmodell, som skal gi incentiver til økt bruk av teknologi. Jeg vil også referere til departementet og statsrådens svar.

Satsing på IKT er en av de seks store bærebjelkene i regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste. Og som jeg nevnte, har ministeren i sitt brev til komiteen den 25. april beskrevet dette feltet nøye i et langt og omfattende brev. Det er tatt viktige nasjonale grep på IKT-feltet, bl.a. ble Direktoratet for e-helse opprettet den 1. januar 2016. Målet med dette er nettopp å bedre styring og koordinering av IKT-utviklingen – det trengtes sårt. Det er en videreutvikling av det arbeidet som tidligere regjeringer har startet. Direktoratet skal samarbeide med helseforetakene, kommunene og øvrige relevante aktører. Jeg tør påstå at vi verken får fart, systematikk eller implementering i alle kommunene uten at vi har et direktorat som rett og slett kan arbeide med å koordinere det. Det er veldig mange gode eksempler rundt omkring i kommunene, men det blir veldig ofte enkelteksempler og ikke systematikk.

Noe av det første regjeringen gjorde, var å få vedtatt en ny pasientjournal- og helseregisterlovgivning i Stortinget i 2014. Loven var tilpasset den moderne virkeligheten nettopp fordi man har behov for å dele informasjon for å kunne gi god nok helsehjelp. Pasienten skulle ikke falle mellom de mange stoler eller de mange skott i helsevesenet. Det er åpnet for ny bruk av teknologiske løsninger som skal bidra til nettopp å gi pasienten bedre helsetjenester. Jeg er også enig i representanten Kjenseths vurdering av at det er viktig at personvernet til enhver tid passes på i bruken.

IKT og velferdsteknologi skal ikke være et supplement til en helsetjeneste, men det skal være en integrert og naturlig del av en helsetjeneste. Det er derfor det er behov for systematikk og koordinering av dette. Bruk av velferdsteknologi og også mobil helseteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og ikke minst gi den enkelte en mulighet til å mestre hverdagen bedre, selv om man har nedsatt funksjonsevne.

Helsedirektoratet og helsesektoren har sagt at de selv ser at det er mange uutnyttede muligheter når det gjelder mobil teknologi. Det er behov for å ta dette i bruk for nettopp å forebygge og identifisere sykdom tidligere og styrke pasientmedvirkningen når sykdom inntreffer. Når det gjelder fjerning av tidstyver og unødvendige kostnader i helsevesenet, har man hatt regnskap som viser at det er mye å hente. Økt bruk av denne type teknologi vil nettopp kunne innebære at man får innsparinger. Men da må det være systematisert og koordinert.

Denne regjeringen har fulgt opp og intensivert arbeidet den forrige regjeringen startet når det gjelder både teknologiutvikling og ikke minst satsingen på velferdsteknologi og flere forsøk. Velferdsteknologien og også mobil helseteknologi inngår i dag i nasjonal handlingsplan, og ny nasjonal handlingsplan for e-helse er under utarbeidelse. Mobil helseteknologi er et innsatsområde i denne handlingsplanen. Høyre ser det, sammen med flertallet i komiteen, ikke nødvendig, som jeg sa innledningsvis, å sparke inn åpne dører. Vi venter nå på innsatsområdene i handlingsplanen og ser fram til dette.

Bård Hoksrud (FrP) [14:18:00]: Teknologi vil bli en av bærebjelkene i framtidens helse- og omsorgstjeneste – det er jeg ikke i tvil om – men det er selvfølgelig en del utfordringer med personvern og den type ting, som flere av de foregående representantene har pekt på.

Selv var jeg på Høgskolen i Sørøst-Norge for kort tid siden. Det er spennende å se at det skjer utrolig mye utvikling på dette området, det er mye spennende som er i gjære. Så er jobben selvfølgelig å sørge for at det blir satt ut i livet, og at det kommer pasientene og dem som trenger det, til gode. Målet er selvfølgelig å skape en tryggere og enklere hverdag, både for brukeren, for pårørende og ikke minst for omsorgspersonell i framtiden.

Digitale tjenester gir nye muligheter til å involvere pasienter, brukere og innbyggere på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Det er viktig at brukerne ser de mulighetene og kan ta i bruk dette på en bra måte.

Ved bruk av velferdsteknologiske løsninger kan brukerne oppleve bedre helse og mindre forbruk av helsetjenester. Det ligger et stort potensial i å satse på velferdsteknologi. Det gir gevinst for samfunnet og for helse- og omsorgstjenestene. Brukerne har behov for helsetjenester. Det at teknologi kan ivareta behovet til innbyggerne, bør medføre at brukerne opplever større grad av frihet og mestring av eget liv og egen helse. Innbyggerne går fra å være passive pasienter til å være aktive brukere.

Forslagsstillerne mener at helsetjenestene foreløpig ikke er rigget for å håndtere den nye helseteknologien, og at det nå må tas grep gjennom en nasjonal handlingsplan. Jeg mener at de må ha sovet litt i timen. Denne regjeringen er allerede godt i gang med å bygge, utvikle og videreutvikle velferdsteknologiske løsninger utover hele vårt vidstrakte land. Vi etablerte i 2016 Direktoratet for e-helse, som skal gi bedre forutsigbarhet ved å forsterke styringen av e-helsetjenestefeltet. Vi har behov for en aktør som kan samle sektoren om en felles utvikling, og det er behov for en nytenkning rundt hvordan vi bruker virkemidlene våre.

I september 2015 åpnet helseministeren konferansen Healthworld. Det har vist seg som en viktig møteplass for helsesektoren, IT-bransjen og forvaltningen. Velferdsteknologisk informasjonstjeneste ble opprettet i oktober 2015. Nasjonalt velferdsteknologiprogram lanserer nå en egen informasjonstjeneste for alle som ønsker å holde seg oppdatert på gjeldende tekniske standarder for velferdsteknologi, og jobber bl.a. med å få på plass veiledning for alle innkjøpere og leverandører som skal være med på realiseringen av pasientens personlige helsenett. Første versjon av nasjonal referansearkitektur for velferdsteknologi ble ferdig utarbeidet og sendt ut til utprøving i desember 2015.

I en rapport fra 2016 gir Helsedirektoratet klare anbefalinger til alle landets kommuner om å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Rapporten gir anbefalinger om hvilke områder som kanskje bør prioriteres først, bl.a. lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser – eller e-låser – osv. Her er det også personvernmessige forhold som man må ha med, men det er jeg sikker på at man klarer å ivareta på en god måte.

Forslaget opplever jeg litt som å slå inn – som foregående representant også sa – åpne dører. Denne regjeringen er godt i gang med å bygge ut et spennende område innen mobil helseteknologi. Gjennom kontinuerlig kvalitetssikring er det lagt godt til rette for at kommunene skal kunne være med og bidra i dette. Veien blir også litt til mens vi går. Jeg tror det er viktig at man ikke stopper opp og stagnerer når man har funnet en løsning, men at man fortsetter å se på nye løsninger og nye muligheter.

Jeg opplever at man har både en bransje og et kompetansenivå der man er veldig klar til å være med og ta disse utfordringene. Man ser at både høyskoler, universiteter og andre er med og bidrar – sammen med gründere, enkeltpersoner og bedrifter som ønsker å være med på å utvikle en ny velferdsteknologi, til beste for pasientene, og selvfølgelig også med en mulighet til å kunne tjene penger. Det er også bra. Når vi skal leve av noe annet enn oljen, vil dette være et område hvor det er et stort potensial for å kunne tjene mye penger. Det vil være bra for framtiden.

Olaug V. Bollestad (KrF) [14:22:52]: Helseteknologi er ikke noe nytt, men nå går det «jysla» fort, så det som var nytt for noen år siden, er gammelt i dag. Jeg tenker at dette er en så viktig sak at vi i denne salen må være enige om at dette må vi bygge stein på stein.

Samhandling handler om kommunikasjon. Før var vi avhengige av å komme til sykehuset tidsnok. Nå kommer sykehuset til oss. Luftambulansen kommer med CT-maskinen. Luftambulansen kommer med EKG-apparatet, og de har det til og med i Nordsjøen, for å se om det er rett å sende vedkommende inn. Vi er veldig gode i akuttfasen. Vi er av de beste i verden når det kommer til å nå folk i akuttfasen, og til å bruke teknologi og medisinskteknisk utstyr.

Men i den andre enden, når vi har fått behandling, har kommet hjem og skal leve med de sykdommene og de livsstilssykdommene som mange av oss har, har vi ikke vært så gode til å klare å implementere dette. Utstyret er der, men vi har ikke vært gode nok i Kommune-Norge til faktisk å ta det i bruk, slik at kronikerne kan bruke iPad-en og finne ut om blodsukkeret er for høyt. Har jeg gått nok i dag, eller har jeg gått for lite i dag? Hva må jeg gjøre med kostholdet? Dette kan man da gjøre istedenfor å ha en time på poliklinikken eller hos fastlegen. Det å bruke ny teknologi vil spare den enkelte, men det vil også spare samfunnet vårt. Vi vil kunne leve med sykdommen på en helt annen måte. Velferdsteknologi og helseteknologi er kommet for å bli.

Men den største utfordringen er, tror jeg og Kristelig Folkeparti, at når vi har fått til dette – vi sitter med maskinen, vi sitter med iPad-en – hvem skal hjelpe brukerne til å følge opp dette? Jeg har utfordret statsråden noen ganger før. Jeg skulle ønske vi hadde tenkt kreativt med ungdommen som utdanner seg, og blandet fag som helsefagarbeider og elektronikk. Da kunne en være med og hjelpe den enkelte i hjemmet og samtidig observere de gangene det medisinsktekniske utstyret eller velferdsteknologien ikke fungerer.

Vi er nødt til å hjelpe kommunene våre til å ha en innkjøpsordning som gjør at de tør å satse på velferdsteknologien og kan ta en sjanse. Slik som ordningen er i dag, kan kommunene nesten ikke ta en økonomisk sjanse for å prøve ut ting. Så prosjekter og piloter blir viktige, slik at vi får den gode historien å fortelle. For til sjuende og sist er vi like alle sammen. Vi ønsker å bo hjemme lengst mulig. Vi ønsker å leve med sykdommen uavhengig av helsevesenet hvis vi kan. Da må vi bruke den teknologien som er, og så må vi faktisk gjøre oss i stand til å ta den i bruk. Det tror jeg er mulig hvis vi ikke jobber som opposisjon og posisjon og heller jobber sammen i denne sal.

Kjersti Toppe (Sp) [14:26:27]: Mobil helseteknologi og velferdsteknologi er Senterpartiet einig i kan vera veldig viktig for å sikra pasientane og brukarane meistring i kvardagen og å sikra betre utnytting av ressursane til helse- og omsorgstenestene. Eg er veldig einig i det som representanten Bollestad sa nettopp no, om at særleg i den andre enden, t.d. innanfor akuttmedisin og òg blant kronikargruppene, har vi eit stort potensial for å ta i bruk både mobil helseteknologi og ikkje minst anna velferdsteknologi. Det er bra for pasientane, det er bra for helse- og omsorgstenestene og for samfunnet.

I dette representantforslaget fremjar Arbeidarpartiet to forslag, nemleg å be regjeringa utarbeida ein konkret handlingsplan for auka bruk av mobil helseteknologi, og å be regjeringa om å utarbeida ein teknologinøytral finanseringsmodell.

Vi deler Arbeidarpartiet sitt syn på at det er viktig med eit høgt tempo og sterk framdrift i dette arbeidet med å ta i bruk ny teknologi i helsesektoren, og det var jo den raud-grøne regjeringa som i stortingsmeldinga «Morgendagens omsorg» foreslo å oppretta Nasjonalt velferdsteknologiprogram, og det var her målet om at velferdsteknologi skal vera ein integrert del av helsetenestene innan 2020, vart slått fast.

I svaret frå statsråden synest eg at statsråden faktisk argumenterer veldig bra for kva for tiltak som vert gjort. Det vart vist til at velferdsteknologi – og som ein del av dette, mobil helseteknologi – inngår i dagens Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014–2016, og at det går føre seg eit arbeid med ein ny handlingsplan for e-helse, der òg mobil helseteknologi skal vera eit innsatsområde.

Så vert det òg vist til at mobil helseteknologi er ein del av nasjonalt velferdsteknologiprogram, der oppfølging og behandling av personar med kroniske sjukdomar spesielt er i fokus. Det vart òg vist til at Noreg tar del i eit prosjekt under Verdas helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, og at det er etablert eit nasjonalt prosjekt for utprøving av mobile helseløysingar.

Når det gjeld finansiering, viser statsråden til at telemedisinske løysingar, med enkelte atterhald, inngår i ordninga med innsatsstyrt finansiering, og at det i 2013 vart etablert ein eigen takst for e-konsultasjon mellom innbyggjar og fastlege, og ikkje minst at Helsedirektoratet no har fått i oppdrag å vidareutvikla finansieringsordningar med sikte på å understøtta medisinsk praksis som følgje av teknologisk innovasjon, og at oppdraget har frist til 2017. Samla sett meiner vi at det da ikkje er nødvendig å ha ein eigen handlingsplan for mobil helse. Det har òg litt med vårt syn på byråkrati å gjera. Det er veldig lett å fremja forslag om handlingsplanar – det veit eg – men når det allereie finst ein handlingsplan for e-helse, synest Senterpartiet det er naturleg at satsinga på mobil helse kjem inn i den handlingsplanen.

Vi er opptatt av at Stortinget skal verta betre informert om status for velferdsteknologi og e-helsearbeidet, spesielt sidan det berre er tre år til det som eit samla storting har sagt, at i 2020 skal velferdsteknologi vera ein integrert del av helse- og omsorgstenestene. Difor har vi saman med Arbeidarpartiet fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen årlig informere Stortinget om status for Nasjonalt velferdsteknologiprogram og Nasjonal handlingsplan for e-helse, og sikre at velferdsteknologi er en integrert del av helsetjenestene innen 2020.»

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:31:26]: I denne debatten trur eg vi kan vere såpass ærlege og seie at anten det var raud-grøn regjering eller blå-blå regjering eller kva regjering som helst, er dette eit område der vi alle er treige. Ingen har klart å føresjå det som har kome, ingen er framoverretta i utviklinga, ingen sit på løysinga. Men det må vi gjere saman. Eg synest rett og slett ikkje det passar seg så godt i denne debatten berre å gå i typisk skyttargravsstrid der den eine seier at vi gjer for lite, og den andre seier at vi i alle fall gjer nok.

Det er berre seks år sidan nesten ingen hadde smarttelefon. No har over 80 pst. det. Det betyr at vi har eit veldig godt utgangspunkt for mobil helseteknologi. Viss du tar ein titt i App Store på telefonen din, vil du finne snart ein million ulike program du kan ta i bruk for å monitorere di eiga helse. Passivt kan mobiltelefonen passe på om hjartet ditt er i god behald, han kan følgje med på kaloriane dine gjennom bevegelsar, han kan følgje med på blodtrykk, osv. – passivt. Aktivt kan han sjekke om du har hudkreft, han kan gi deg psykologtenester, han kan sjekke kolsen din, han kan gi deg hjernetrim, osv. Enorme helsefordelar kan vi skape med det.

Det er til hjelp i eit førebyggingsperspektiv, men det kan også bidra direkte i behandling. Spesielt om du kombinerer desse duppedittane med det som er den verkeleg store styrken i mobil helse: store data, f.eks. genomsekvensering. For eksempel får eg for ein tusenlapp eller to sekvensert mitt eige DNA, og så får eg det lasta opp til eit firma på nett, og så tilbyr dei ulike typar tenester på mobilen min. Dei tenestene finst i dag. Så kan eg da gjennom mobilen følgje med på helsa mi ut frå kva som er arvelege sjukdomar i DNA-et mitt. Dette føregår allereie i dag, det er mange i Noreg som allereie bruker dette. Som éin sa det: Vi er alle blitt Marit Bjørgen på trening. Alle har altså no moglegheit til å vere Marit Bjørgen på trening, der ein rett og slett blir totalovervaka helsemessig gjennom mobil teknologi.

Vi er ikkje i nærleiken av å ta stilling til dette i norsk helseteneste – ikkje i nærleiken. Ta f.eks. Direktoratet for e-helse som er ein del av diskusjonen. Kva er det dei gjer? Det er ein veldig viktig jobb dei gjer, dei jobbar med å få dataene vi allereie i dag har i helsevesenet, til å bli kopla saman. Det er ikkje ein liten jobb heller, verkar det som. Og så prøver dei å gjere dette enkelt tilgjengeleg for pasientar, kanskje på mobilen osv. Men dette registeret handlar berre om dei typane data som blir henta opp av det offentlege helsevesenet sjølv. Ein tar ikkje stilling til all den dataen om helse vi på privaten hentar opp gjennom appar osv.

Det blir også så vidt nemnt i innstillinga at det er ei utfordring med personvern, sidan vi no begynner å få fleire og fleire pasientopplysningar på avvegar fordi folk lastar opp ulike typar helsehistorikk her og der. Korleis skal vi stille oss til det? I «éin pasient, éin journal»-tenkinga finst det ikkje ei tenking rundt det. Så eg vil seie at viss det offentlege helsevesenet skulle tatt stilling til mobil helseteknologi i det heile, ville ein ha sagt – frå helseministeren si side – at frå og med no jobbar vi for å gjere den eine journalen per pasient slik at ein som pasient også kan laste opp dei private dataene sine. Så kan ein som pasient definere om dette er data ein har lyst til å dele med helsetenesta eller ikkje, men poenget er at vi må ha ein trygg stad folk kan laste opp helsedataene sine, sånn at ikkje alt – for å setje det på spissen – hamnar i USA, der ein sjølvsagt gjer ein god jobb, men der det er ein heilt annan type lovgiving om personopplysningar. Vi veit at det kan seljast, osv.

Noreg har eigentleg eit heilt unikt utgangspunkt. Vi har den mest høgteknologisk kompetente eldrebefolkninga i verda. Det er ingen eldre i verda som er like kompetente på teknologi som dei i Noreg. Men dessverre er ikkje helsevesenet rigga slik at ein tar i bruk denne kompetansen. Kva viss vi verkeleg tok dette innover oss og Stortinget som heilskap gjekk med opne auge inn i dette og sa: Vi har vore for dårlege til no, no skal vi verkeleg få løfta dette. Det hadde vore stas.

Statsråd Bent Høie [14:36:49]: Effektiv og riktig bruk av IKT er en forutsetning for å lykkes med å skape og utvikle pasientens helsetjeneste. Nye teknologiske verktøy gir helt andre muligheter til å bestille tjenester, kommunisere med tjenesten, følge med på egen helse, skaffe seg informasjon og få tilgang til egne journalopplysninger.

Vi står overfor store utfordringer. Velferdssystemet vårt er ikke tilpasset befolkningsutviklingen. I årene framover blir vi flere eldre, og vi lever lenger. Dette er en god samfunnsutvikling, men samtidig vet vi at en 70-åring bruker omtrent dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring, og at man lever lenger med kroniske sykdommer. Skal vi ruste samfunnet for framtiden, må vi tenke nytt i måten vi løser oppgavene på.

Det viktigste verktøyet i denne nytenkningen er IKT, at vi må bli flinkere til å tenke bruk av ny teknologi. Her er det et stort potensial for å effektivisere og frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver. Teknologien skaper nye muligheter for å involvere og behandle pasientene. Teknologi gir innbyggerne bedre muligheter til å mestre eget liv og helse og kan bidra til at flere kan bo hjemme lenger. Teknologi kan også brukes for å gi mer helse og omsorg for de ressursene vi bruker, og det pågår mye godt arbeid på dette området.

Velferdsteknologi og mobil helseteknologi er en del av dette, og det inngår i Nasjonal handlingsplan for e-helse. Mobil helseteknologi vil også være et av innsatsområdene i den kommende nasjonale handlingsplanen for 2017. Mobil helseteknologi er også en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som ledes av Direktoratet for e-helse. Dette programmet består av flere prosjekter hvor kommuner prøver ut teknologi for trygghet og mestring. Både velferdsteknologi og mobil helseteknologi brukes for på avstand å følge opp og behandle pasienter med kroniske sykdommer. Innbyggerne går fra å være passive pasienter til å bli aktive pasienter. Målet er at slik teknologi vil være en del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020.

Norge deltar også i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen – Be He@lthy, Be Mobile. Her brukes mobilbaserte verktøy i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Jeg er opptatt av at vi driver følgeforskning for å dokumentere effekt og gevinst underveis. Vi har allerede gode resultater å vise til. Oslo kommune har frigjort mye tid og ressurser ved å bruke teknologi til å følge opp og behandle pasienter med kroniske sykdommer.

Foruten å være økonomisk lønnsom bidrar også velferdsteknologi til mindre belastning på både helsepersonell og brukerne. Men teknologien i seg selv bidrar ikke til bedre tjenester for pasienten. Vi må legge til rette for gode rammebetingelser og stimulere til at gode løsninger tas i bruk. Det skal lønne seg å være smart. Riktig finansiering er en nøkkel for å lykkes med dette. Jeg vil derfor se på hvordan finansieringsmodellen og de økonomiske virkemidlene skal innrettes for å understøtte nye samarbeidsformer og bruk av digitale løsninger.

Jeg er, i likhet med representantene bak dette forslaget, opptatt av at vi tar i bruk mulighetene som teknologien gir. Jeg har satt i gang flere tiltak som kan bidra til at vi når målene våre. Arbeidet med det langsiktige målbildet «én innbygger – én journal» er godt i gang. For å sikre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen opprettet vi Direktoratet for e-helse den 1. januar i år. Jeg vil også ta i bruk regelverket som virkemiddel for nasjonal innføring og standardisering av IKT-løsninger. Forskrift om IKT-standarder er allerede innført. Forskriften skal utvikles over tid, men vi vil hele tiden vurdere om dagens hjemler er tilstrekkelig for å oppnå målet om en felles IKT-funksjonalitet i helse- og omsorgssektoren.

Alt dette er viktige grep for å sikre god IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren framover, og jeg er glad for at det er et bredt engasjement for dette i Stortinget. Det er også viktig at vi nå gjennomfører de tiltakene som faktisk fører til en endring på dette området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:41:21]: Jeg hører at regjeringspartiene er såre fornøyd med situasjonen, og at vi slår inn åpne dører med dette forslaget. Da må jeg si, i likhet med Abelia og Teknologirådet, at vi ikke er fornøyd med situasjonen så langt, sånn som den er etter to år med en handlingsplan. Vi ser gjerne at de forslagene vi kommer med her, blir innbakt i en ny handlingsplan. Da er vi såre fornøyd.

Men jeg vil spørre statsråden om den omleggingen som går på takstsystemet. Han sier at det skal være ferdig i 2017, og det synes jeg er fint. Jeg har stilt spørsmål om det til statsråden før i Stortinget. Jeg får daglig henvendelser fra folk som er fortvilet over at dette ikke er på plass. Da spør jeg statsråden: Kan det tenkes at han kan legge opp til at vi får beslutninger underveis som kan avhjelpe en situasjon som for mange er uholdbar?

Statsråd Bent Høie [14:42:25]: For det første er det ikke slik at regjeringen og regjeringspartiene er fornøyd med situasjonen. Om vi hadde vært fornøyd med situasjonen, hadde vi ikke igangsatt alle de tiltakene som nå er iverksatt for å bedre situasjonen. Men vi er opptatt av at vi nå gjennomfører mye av det som ligger i handlingsplanen, og som gjelder det som i lang tid har vært etterlyst som mangler: manglende nasjonal styring, manglende standardisering, manglende oppdatering av det juridiske grunnlaget og behovet for endringer i bl.a. finansieringssystemet. Det er gjort endringer når det gjelder finansieringssystemet, som i mye større grad gjør det mulig med e-konsultasjoner. Så det er stadig forbedringer på dette området. Det er ikke slik at man her skyver disse problemstillingene foran seg. Man jobber systematisk med å endre dette og å implementere det så fort det lar seg gjøre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:43:35]: I denne saka er eg opptatt av å ta masse sjølvkritikk også frå raud-grøn side. Sjølv om ein gjorde ting, var ikkje det nok. Eg tenkjer at det bør også vere utgangspunktet for alle her, at dette er eit felt som kjem i ein enorm fart, og vi strevar framleis med å etablere éin journal i Noreg, og eitt system som kan snakke saman. Vi er på ein måte på steg éin i IKT-revolusjonen, mens resten av verda – eller iallfall moglegheitene i verda – er på steg tre og fire. Det som er mi bekymring, er at viss vi er for treige med å utvikle noko på dette, vil dette skape helseforskjellar, fordi dei som har ressursar og kompetanse, vil nytte desse private moglegheitene, mens andre ikkje vil gjere det.

Mitt spørsmål, som eg forsøkte å reise i innlegget mitt, var om ein f.eks. kunne gjere noko med oppdraget til e-helsedirektoratet, at dei skal sjå på moglegheiter for korleis mobil teknologi, lagring av data derifrå, kan brukast i journalsystema. Har ministeren vurdert dei tinga?

Statsråd Bent Høie [14:44:43]: Det som er noe av utfordringen på dette området, for Norge og veldig mange andre land, er at vi er i en situasjon der vi er nødt til å gjøre ganske store investeringer i selve kjernen av systemet, og må bygge det sånn at det henger sammen som et nasjonalt system. Det er jo det konseptet «én innbygger, én journal» handler om, og som nå er en hovedoppgave for Direktoratet for e-helse, der vi håper innen relativt kort tid å ta viktige, nye beslutninger om de neste stegene.

Det er jo sånn at den typen investeringer og den typen beslutninger ikke nødvendigvis er det som gir de raskeste resultatene ut mot publikum, men hvis vi hele tiden har oppmerksomheten rettet bare mot de raske resultatene, risikerer vi at de bygges på sandgrunn. Men det skjer også forbedringer kontinuerlig når det gjelder det som gir resultater ut til publikum. For eksempel har nå innbyggerne i både Helse Vest og Helse Nord tilgang til egen journal over helsenorge.no, når det gjelder spesialisthelsetjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:45:54]: Eg trur at det å handtere den mengda – lat oss kalle det helsedata – som blir samla av det offentlege, til éin journal, eitt system som både folkehelsetenesta og pasienten kan halde seg til, er veldig, veldig viktig, og det er ein slags grunnmur i dette arbeidet, noko ein aldri kjem forbi, noko som vi må ha. Mitt inntrykk er at mange tenkjer at da er vi komne i mål, mens eg tenkjer at det som er den store moglegheita for helsetenesta no framover, og som også er det store problemet, er alle dei dataa som folk samlar inn på privaten, som det berre blir meir og meir og meir av, og som faktisk også kan vere relevante for helsetenesta, for fastlegen eller for spesialisthelsetenesta, å ta i bruk. Det vil kunne gi store helsegevinstar for alle, og da bør det så tidleg som mogleg i designet av journalsystemet bli opna opp for at ein også trygt kan plassere sine data der. Er dette noko som kan vere ein del av eit neste steg for regjeringa?

Statsråd Bent Høie [14:46:59]: Vi jobber nå med vurderingen av e-helsedirektoratets konsept for «én innbygger, én journal», og jeg er helt enig i at det nå samles inn mye informasjon av den enkelte gjennom mobilteknologien. Det som vi er opptatt av, og som jeg oppfatter at også representanten er enig i, er at det er veldig viktig at vi tar de rette stegene på rett tidspunkt. Derfor har vi også et eget e-helsestyre, der alle aktørene er representert, nettopp for å få en vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes når, sånn at vi ikke risikerer å bruke store ressurser på noe som kan virke som en riktig og spennende løsning, men som bygges på et system som ikke er i stand til å ivareta det framtidige målbildet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [14:48:16]: Mens vi debatterer her, presenterer fire partier en enighet om revidert nasjonalbudsjett, og der framgår det at utdanningskapasiteten innenfor IKT og helsefag skal styrkes med 200 nye studieplasser, som et eksempel på nettopp den kompetansen vi nå snakker om skal styrkes. Det er også en av grunnene til at Venstre ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet – det skjer mye.

Statsråden skal ha ros for at han har tatt mange viktige grep – Direktoratet for e-helse, bl.a., som skal sette fart på tilpasning, standardisering – og også knyttet mer til den helhetlige infrastrukturen. Det er krevende når 428 kommuner skal prøve å gå bitte litt mer i takt, og svært få av dem ønsker å samarbeide mer forpliktende ved å bli noe færre kommuner.

Telenor skal avvikle det analoge telefonnettet. Med det er det også mange analoge vaktsentraler som vil måtte bygges om de neste årene og bli digitale. Debatten her i dag har gjenspeilet at det er mange store utfordringer, og derfor er det krevende også å lage en strategi som møter alle disse utfordringene.

Venstre har også vært pådriver for å få fram det nasjonale prosjektet om velferdsteknologi. Noe av det viktige med det er at det er så mange pasienter som deltar i det prosjektet at vi kan gjøre underveisevalueringer og følgeforskning, og vi trenger også mer av det. Derfor var jeg i mitt hovedinnlegg inne på at dette må vi ta steg for steg, og ikke gå for raskt fram. Vi er nødt til å lære underveis, også å samarbeide mer med andre – og andre land. Derfor er det også viktig det treårige prosjektet som Nordisk ministerråd har hatt for å se på hvordan vi kan samarbeide i Norden. Det er også et lignende prosjekt mellom de nordiske landene og de baltiske landene, som ligger langt framme i å ta i bruk ny teknologi.

Så er det også debatten om hvem som skal komme først og sist, som vi ikke har vært så mye inne på her i dag – om det er de eldre som skal dra nytte av teknologien først, eller om det er ungdom, som jo er raske til å ta i bruk ny teknologi. En ungdomshelsestrategi er under arbeid, og det er også et eksempel på at her skjer det noe. Derfor er det også viktig at vi snakker om den psykiske helsen, hvor ungdom er nysgjerrig på å ta i bruk ny teknologi til å lære mer om sine egne psykiske helseutfordringer. Så jeg ser fram til en spennende fortsettelse og tror at de tiltakene som vi har gjort nå, er riktige på denne tida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.