Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [14:52:33]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet rundt saken. Det har gått på en god måte.

Så må jeg passe på å rette opp en ganske vesentlig feil. I merknaden fra Høyre og Fremskrittspartiet på side 2, avsnitt nr. 6, i innstillingen står det at Fürst Medisinsk Laboratorium, som er Norges største laboratorium, har 10 000 prøver i året. Det ble litt lite – da ville de nok ikke vært Norges største. Det riktige er at det er 10 000 om dagen. Det er en ganske vesentlig forskjell, som det er greit å ha med videre i debatten. Men det går fort med mange saker som ligger til behandling.

Jeg synes også det er viktig å ha med at når man leser representantforslaget, kan det se ut som om dette handler om EUs postdirektiv, og at det er en av konsekvensene av at man legger ned lørdagsombringingen av posten. Det er det selvfølgelig ikke. EUs postdirektiv er vedtatt, men Posten Norge har bedt om muligheten til ikke lenger ha postombringing på lørdager. Den retten eller plikten de hadde, er nå tatt bort, sånn at de ikke lenger må det.

Grunnen til det er ikke at man for enhver pris vil kvitte seg med Posten eller sørge for at de skal få andre vilkår, men det er faktisk fordi det skjer ting. Dette samfunnet går framover, akkurat som da vi diskuterte mobilteknologi og velferdsteknologi. Det er nettopp det som har skjedd innenfor området med postutsending også. Før brukte vi å sende brev til hverandre. I dag sender man enten e-post eller sms til hverandre. Det går litt kjappere, og det gjør det litt enklere. Det gjør at mengden av post som blir sendt, går kraftig ned, mens andre ting som blir sendt med posten som det ikke er enerett på, og som Posten ikke har hatt eneansvaret for, øker, fordi det er flere som velger å bruke internett. Så får man sendt ting hjem til seg, men da er det ikke på det samme området. Der er det god konkurranse, og jeg tror de aller fleste er veldig godt fornøyd med den muligheten man har til å kunne velge hvem som skal levere pakkene. Jeg tror de aller fleste også synes at Posten er en veldig god leverandør, på samme måte som andre er gode leverandører. Men det er sånn at verden har gått videre.

Det er enkelte i denne salen som helst ikke vil være med på den forandringen som skjer, og være med på at verden utvikler seg, mens andre ser potensialet og muligheten. Posten er en typisk bedrift som nettopp har gjort det, hvor de har sett på nye muligheter og nye markeder for å fortsette å hevde seg og være en suksessbedrift og en stor bedrift.

Det er selvfølgelig sånn at når man gjør denne type endringer, kan det få noen negative konsekvenser når ikke alt lenger er som det var før. Det betyr at man må se på noen andre måter å gjøre ting på. Det er nettopp det som har skjedd her, at man så at det ble noen utfordringer, spesielt når det gjaldt laboratorieprøver. Men da har altså helseforetakene sørget for å etablere nye ordninger. Blant annet har man henteordninger som man har etablert og fått på plass. I tillegg bruker man Posten Ekspress over natten, noe som gjør at prøvene likevel kan komme fram som ønsket.

Jeg er veldig opptatt av at statsråden og departementet er klar over situasjonen, følger nøye med og er opptatt av at man skal ivareta pasientene på en best mulig måte og sikre pasientene god kvalitet på de tjenestene som skal leveres. Derfor har statsråden vært tydelig i svarbrevet sitt om at rundt det økonomiske kommer det til å være ting som man tar opp i de årlige budsjettene. Det er også satt i gang et opplegg hvor man ser på muligheten for å få ut et anbud som kan gjøre at kostnadene går ned, og at man får fortsatt like gode tjenester – eller kanskje til og med bedre tjenester – men for en lavere sum enn det man betaler nå. Jeg mener at dette er godt ivaretatt, og jeg vet også at bransjen er fornøyd med at det nå er iverksatt tiltak, så må man følge videre med.

Så regner jeg med at forslagsstillerne og de som har andre forslag, kommer til å redegjøre for sine forslag.

Ingvild Kjerkol (A) [14:57:36]: Sektortenkningen er en tung arv i norsk politikk. Den hindrer oss i å koble en del opplagte sammenhenger. I høringen til ny postlov og endringene som da kom, med bortfall av lørdagsombringing for Posten, skrev Helsedirektoratet i sin høringsuttalelse at alternativ distribusjon var hovedregelen når det gjelder forsendelse av biologiske prøver til laboratoriemedisinske klinikker for analyse. Nå melder laboratorieklinikker over hele landet at dette ikke stemmer. Noen steder er det faktisk motsatt. Det er Posten som er hovedregelen i valg av distribusjon.

Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital i Trondheim fortalte at i desember 2015 var gjennomsnittet for antall prøver til analyse på lørdager på over 500. Det er jo ikke lite. Arbeiderpartiet forventer at helseministeren følger opp dette slik han sier at han skal gjøre, på en måte som sikrer pasientene og helsetjenestens utfordringer.

Vi står bak mindretallets forslag i innstillingen, altså forslagene nr. 1–3, som jeg herved tar opp.

Dette handler ikke om at man ikke ønsker å være med på framtiden, som representanten og saksordfører Hoksrud sa i sitt innlegg. Dette handler om en manglende koordinering, en manglende samordning, som har gitt uheldige konsekvenser for helsetjenesten, og det forventer vi at regjeringen ordner opp i.

Svein Roald Hansen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjerkol har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [14:59:38]: Nå har vi til diskusjon og debatt at Posten ikke lenger leverer varer og henter post på lørdager. Begrunnelsen er at vi ikke sender så mange brev lenger. Men det er jo noen ting som vi ikke kan sende med brev. Det er noen ting som vi heller ikke kan sende med e-post, og det er blodprøver og annet biologisk materiale. Det må faktisk transporteres, og det er ferskvare. Skal vi få de gode blodprøvene, de gode svarene og den rette diagnosen, må det transporteres innen en gitt tidsramme. Vi kan ikke vedta når folk skal ta prøver. Vi vet at sykdom kommer uventet, og vi vet at pasienter med kroniske sykdommer kan få tilbakefall som gjør at en må ta prøver også på en fredag.

Utfordringen i det som har skjedd, er at de som er lengst fra sykehus, de som har dårligst dekning av fastlege, og de som har størst avstander, er de som per i dag også har dårligst dekning når det gjelder å innhente prøver som skal sendes før helg: Telemark, Hedmark, Finnmark har dårlig dekning også når det gjelder transport av biologisk materiale. Dette er en helseutfordring som vi er nødt til å ta ansvaret for. Vi er nødt til å finne en ordning som gjør at pasienter får levert det materialet de trenger, for å få den diagnosen de har behov for, og den hjelpen de skal ha.

Kjersti Toppe (Sp) [15:02:00]: På heimesidene til Vik kommune kunne ein den 29. februar i år lesa følgjande:

«Posten Norge har sendt ut informasjon om at all postombering på laurdagar blir slutt frå 05. mars 2016. Det er eit stortingsvedtak som ligg til grunn for endringa, og den gjeld heile landet.

Dette medfører at Vik legekontor ikkje kan ta blodprøvar på fredagar då prøvane vert for gamle før dei kjem fram til sjukehuset.

Me beklager dei ulempene dette har for våre pasientar!»

Utgreiingsseksjonen i Stortinget har innhenta desse utsegnene frå eit legekontor i Telemark:

«Drangedal legekontor (Telemark) beskriver en situasjon der stans i postombringing på lørdager har hatt store konsekvenser. Dette legekontoret sender prøver bare med post. Legetimer med prøvetaking må derfor planlegges til de fire første dagene i uka. Ved akutte tilfeller på fredager, der prøvetaking ikke kan vente til mandag, må pasientene sendes med taxi til sykehuset i Skien.»

I svaret frå statsråden vert Vik og Drangedal sikkert omtalte som perifere område utanfor allfarveg. Vi reagerer på dette. Føremålsparagrafen til spesialisthelsetenesta er å gi likeverdige helsetilbod til folk, uansett kvar dei bur i dette landet. Difor kan vi ikkje akseptera at ei ny postlov skal få slike konsekvensar for norske pasientar. Ei effektivisering av Posten har altså sendt rekninga til norske pasientar.

Da ein innførte postlova, medførte det full liberalisering av postmarknaden, ei liberalisering som førte til at laurdagsomdeling av brev vart slutt frå mars 2016. Med det fekk ein òg eit redusert tilbod til norske pasientar med omsyn til både legekontor og sjukehus fordi ein ikkje lenger kunne ta blodprøver fredagar, da dei ikkje vart analyserte før over helga – og da risikerte å verta for gamle. Slik får enkelte legekontor berre fire arbeidsdagar til rådvelde for å ta blodprøver. Dette er ingen bagatell, dette er ein ganske dramatisk konsekvens av ei lov. Som representanten Kjerkol har sagt, dette var ikkje synleggjort for Stortinget. Ein hadde nærmast fått andre opplysningar om konsekvensar for det å ta blodprøver.

Statsråden skriv i svaret sitt at det er «opprettet nye henteruter på fredager». Eg reagerer på at det tilsynelatande vert akseptert at det skal vera store regionale forskjellar her. Det vert omtalt at perifere område i «Hedmark, Buskerud og Telemark må i større grad» bruka Postens ekspresstenester. Det er dyrt, og det er ikkje føreseieleg. I Finnmark er det etablert henteservice på «kun 7 av de 23 legekontorene». Det er desse nye endringane som statsråden svarar på, og det er faktisk ikkje godt nok.

Det er òg forstemmande å lesa at ein statsråd kan skriva rett ut at det vil vera «regionale variasjoner når det gjelder i hvor stor grad helsetjenesten blir påvirket». Når vi veit at det var så mange som 350 legekontor som postlova fekk følgjer for, utan at Stortinget vart informert om dette, og at ein no seier at desse «ligger utenfor «allfarvei» og må sørge for alternative forsendelser», kunne eg ønskja at Stortinget var meir tydeleg på at dette er uakseptabelt, her skal vi få på plass mellombelse løysingar, her skal vi sørgja for at dette ikkje får økonomiske konsekvensar for helseføretak og kommunar, og her skal vi sørgja for langsiktige løysingar, slik at det sjølvsagt skal vera ein rett for alle pasientar å kunna gå til legen fem dagar i veka, og at ein slepp anten å koma igjen ein annan dag, ikkje få tatt den blodprøva eller verta send i taxi til sjukehuset.

Forslaga er vortne tatt opp, og eg hadde håpa at dei hadde fått fleirtal i dag.

Statsråd Bent Høie [15:07:19]: I likhet med forslagsstillerne er regjeringen opptatt av kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv utnyttelse av ressursene. Posten Norge avviklet lørdagsombæring fra 5. mars. Det innebærer at det vil ta lengre tid fra en prøve er tatt, hvis den tas i slutten av uken, til den er mottatt på laboratoriet og analysert hvis den sendes med ordinær post.

Holdbarheten til biologiske prøver er begrenset og avhengig av temperatur. Noen analyser krever transporttid på prøvematerialet på under to–tre døgn for ikke å bli ødelagt. Noen laboratorieanalyser foretas på legekontor i kommunene, men de fleste prøvene sendes til større laboratorier, enten privat eller lokalisert ved et sykehus. Legekontor sender analyser til laboratoriet på to måter, enten via henteservice eller via post. Er det tilbud om henteservice fra laboratoriet, vil legekontoret ikke bli påvirket av at lørdagsomdelingen er avviklet.

For å kompensere for endring i postombæringen er omfanget av henteservice økt både hos private laboratorier og hos helseforetakene. I tillegg benyttes nå også Postens ekspresstjenester i stedet for ordinær post. Disse kompenserende tiltakene betyr økte kostnader for helsetjenesten, men innebærer at man sikrer at analyse skjer i tide uten ulempe for pasienten.

Fürst Medisinsk Laboratorium har en stor andel av markedet. De opplyser at de mottar prøver fra ca. 1 200 legekontor, eller ca. 80 pst. av samtlige kontorer. 20 pst. av analysene mottas per post. Fürst har utstrakt henteservice til rundt 850 legekontor, hovedsakelig i østlandsområdet og rundt de store byene Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim og Bodø. Som følge av bortfall av postombæring på lørdag, er det etablert henteservice på fredager en del steder.

Ved de regionale helseforetakene er det opprettet nye henteruter på fredager. Dekningen til henterutene er svært forskjellig i de ulike regionene. I Helse Sør-Øst er det god dekning på henterutene i de sentrale østlandsområdene, mens områdene som ligger mer perifert i Hedmark, Buskerud og Telemark, i større grad må benytte Postens ekspresstjenester. Postens ekspresstjenester er et aktuelt alternativ i deler av landet. Posten oppgir at Bedriftspakke Ekspress Lørdag dekker tilnærmet alle strekninger fra Post i Butikk til nærmeste brevterminal. Innleveringsfristen på Post i Butikk er den samme for Bedriftspakke Ekspress Lørdag, som for A-post og andre brevprodukter, så lenge det er snakk om pakker til samme terminalområde. Det er altså ingen vesentlig innskrenking i tjenestetilbudet i forhold til det kundene har med A-post andre dager i uken, bortsett fra at man må levere pakken inn på nærmeste Post i Butikk. Posten har god dekning i distriktene til mer sentrale strøk i samme distrikt.

Ifølge dokumentasjonen jeg har per i dag, vil det være regionale variasjoner når det gjelder i hvor stor grad helsetjenesten blir påvirket. Som beskrevet er det flere tiltak som kompenserer for postombæring på lørdag. Noen analyser kan gjøres på legekontor, som f.eks. INR-undersøkelser, som viser om pasienten trenger blodfortynnende legemidler. I dag analyseres denne prøven ved de aller fleste legekontor.

Både Fürst og helseforetakene har utviklet henteservice til legekontorer. Helseforetakenes innkjøpsservice, HINAS, arbeider nå med en nasjonal anskaffelse for å kompensere for endringene i postombæringen. Ved en nasjonal anskaffelse forventes det at merkostnadene kan reduseres noe.

Tiltak som er iverksatt, kompenserer i stor grad for avviklingen av postombæringen på lørdager. Det arbeides videre med å etablere gode løsninger. Det er viktig at endringene ikke går ut over pasienten. De budsjettmessige konsekvensene vil bli håndtert i de ordinære budsjettprosessene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) [15:11:24]: Eg refererte i innlegget mitt til det som vart opplyst på heimesidene til Vik kommune, om at innbyggjarane ikkje lenger kunne forventa å få tatt blodprøve på fredagar – det same også frå Drangedal kommune i Telemark.

Det finst òg mange andre kommunar som har det same problemet. Eg les svaret frå statsråden og høyrer på innlegget, men eg vil gjerne vita konkret kor lang tid – kor mange månader, år – statsråden meiner det kan gå før ein er sikra at alle legekontor i Noreg har tilbod om å ta blodprøve på fredagar.

Statsråd Bent Høie [15:12:22]: Jeg oppfattet, med de undersøkelsene som er gjort, at det nå jobbes godt med kompenserende tiltak i alle helseregioner, og Bedriftspakke Ekspress Lørdag er tilgjengelig og dekker tilnærmet alle strekninger fra Post i Butikk til nærmeste brevterminal. Jeg forventer også at de ulike legekontorene tar i bruk de alternativene som er tilgjengelige, enten fra Posten eller fra de ulike henteordningene som allerede er etablert på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) [15:13:02]: Det vert vist til at helseføretaka innfører henteordningar, men statsråden sjølv seier i svaret at her er det regionale forskjellar, bl.a. i Finnmark er det henteordning på berre 7 av 23 legekontor. Vil statsråden akseptera at det er så store regionale forskjellar, og vil statsråden akseptera at ei henteordning berre gjeld nokre av legekontora og ikkje alle?

Statsråd Bent Høie [15:13:34]: Det vil variere hvilke ordninger som brukes. Det er viktigst at det etableres og er ordninger som kan brukes for å sikre at en også kan ta laboratorieprøver på fredag. Noen steder vil det være henteordning som er alternativet, andre steder kan en bruke Postens tilbud om Bedriftspakke Ekspress Lørdag. Det er summen av ordninger som er viktig, eventuelt andre avtaler med andre leverandører av transporttjenester som kan stå for å sikre pasientene muligheten til å få et godt tilbud.

Kjersti Toppe (Sp) [15:14:17]: Eg forstår at statsråden viser til anten henteordninga eller Ekspresspakke ved Posten. Men spørsmålet er kven som skal betala for dette. Henteordning er det vel føretaka som skal betala, i alle fall har Helse Nord betalt 20 000 kr i veka for å innføra ei ordning i Troms. Det vil verta betydelege midlar for helseføretaka. Viss kommunane skal bruka A-post, er det kommunane som skal betala det. Det er heilt sikkert betydelege midlar, eg har ikkje sett noka utrekning av det. Korleis vil statsråden forsikra det enkelte legekontor om at dei kan setja i gang tiltak eller krevja noko frå helseføretaket utan at kommunen eller legekontora skal verta økonomisk belasta for det, og utan at dei f.eks. må kutta i opningstida og pasientbehandlinga?

Statsråd Bent Høie [15:15:10]: For 2016 må de ulike aktørene håndtere dette innenfor de budsjettene de har fått tildelt, og de budsjettmessige konsekvensene for 2017 kommer vi tilbake til i budsjettet for 2017.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:15:41]: Grunnen til at jeg tar ordet i denne saken, er at Posten ligger under transportkomiteen. Jeg har bare lyst til å orientere statsråden – og for så vidt også Stortinget – om det, for jeg forstår det sånn at her er man kanskje tatt litt på senga. Det kan i hvert fall høres sånn ut, ut fra innstillingen og ut fra debatten.

Så kan jeg allerede nå varsle om at det ligger en stortingsmelding ute, Meld. St. 31 for 2015–2016, om postsektoren i endring. De som synes det er dramatisk, det som har skjedd nå som gjelder å ta bort lørdagsposten, kan vente seg nye, store utfordringer. For i dette dokumentet ligger det forslag om også å ta bort A-posten så snart som mulig, på grunn av kostnader. Det ligger også inne forslag om at Posten skal ha fullmakt til å øke omfanget av unntak for dem som står igjen med fem dagers omdeling. I dag er det 318 som har unntak for postomdeling fem dager i uka. Med den føringen som ligger her, kan det bli åpning for at faktisk opptil 10 pst. kan få unntak fra fem dager. Det vil utgjøre så mye som 240 000 personer. Nå står det riktignok at det ikke skal innføres fra dag én, men det er en fullmakt som ligger til Posten.

Det står også at merkostnadene for ombæring med hensyn til at man kutter ut A-posten, for helsesektoren anslagsvis vil dreie seg om 25 mill. kr.

Så grunnen til at jeg tok ordet, var at vi kanskje kunne slippe å ha en interpellasjonsdebatt om et år, men at de partene som blir berørt av denne meldingen, allerede nå så på om det var naturlig å spille inn ting som vi kunne ta med oss. Meldingen blir for øvrig behandlet til høsten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.