Helge Thorheim (FrP) [17:34:17]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder innberetning fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2015. Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal etter Stortingets vedtatte instruks for nemnda bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter til Forsvarets personell. Ombudsmannsnemndas virksomhet skal også bidra til å effektivisere Forsvaret.

Som en del av nemndas virke har Ombudsmannsnemnda i 2015 gjennomført seks befaringer ved følgende anlegg:

• KNM Harald Haarfagre, Madla leir, Stavanger

• KNM Tordenskjold, Haakonsvern, Bergen

• NOR Mil Rep og MMB NATO Headquarters, Brussel, Belgia

• 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon, Ørland

• Luftkrigsskolen, Trondheim

• Forsvarets personell- og vernepliktssenter, Hamar/Oslo

Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda på sine befaringer i 2015 har erfart mye positivt. Det utvises ifølge nemnda godt lederskap med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje og hovedsakelig godt arbeidsmiljø. Når det gjelder oppfølging av fjorårets fem fokusområder, fremhever Ombudsmannsnemnda det som positivt at Forsvaret har tatt tak i de til dels store manglene i eiendom, bygg og anlegg som ble påpekt bl.a. ved brannstasjonen ved Bardufoss flystasjon. Et nytt bygg er nå under oppføring.

Et annet forhold som særskilt ble rapportert om i fjorårets melding, var tidsbruken ved sikkerhetsklareringer. Komiteen viser til at lang saksbehandlingstid med sikkerhetsklareringer har vært en gjenganger i Ombudsmannsnemndas innberetning om Forsvarets virksomhet. Komiteen finner det gledelig at saksbehandlingstiden nå går ned som følge av styrkede personellressurser, nytt saksbehandlingsverktøy og ny forsøksordning for saksbehandling for førstegangstjenestegjørende.

Komiteen har også merket seg at Ombudsmannsnemnda opplever at innføring av allmenn verneplikt for begge kjønn er blitt godt mottatt, og at arbeidet med tilpasning av utstyr og innkvartering er godt i gang, noe nemnda registrerer som meget bra.

Komiteen viser til de merknadene som ble gitt til fjorårets Dokument 5, i Innst. 288 S for 2014–2015, og er svært godt fornøyd med at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har tatt dette på alvor.

Det er for øvrig gledelig å se at det har vært en kontinuerlig forbedring over tid med hensyn til de områdene som Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har ansvar for. Dette må betraktes som godt arbeid.

Jeg viser for øvrig til komiteens merknader og anbefaler med dette komiteens enstemmige innstilling.

Jette F. Christensen (A) [17:37:35]: Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg.

Jeg tar ordet for å understreke noe som også han nevnte, som Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og også komiteen har vært særlig opptatt av, og det er tidsbruken for sikkerhetsklarering. Det er veldig gledelig at den nå har gått ned, og at man har satt i verk tiltak som ser ut til å fungere. Det som ikke kan måles, er Ombudsmannens egen rolle i å få fortgang i denne prosessen. Noe sier meg at den ikke er ubetydelig, og det er verdt å nevne fra denne talerstolen.

Det er jo fristende når årsmeldingen ligger foran oss, å bruke et helt innlegg på hvor gledelig det er at Ombudsmannsnemnda melder at innføringen av allmenn verneplikt for begge kjønn har blitt godt mottatt i Forsvaret, og at arbeidet med tilpasning av utstyr og innkvartering er godt i gang, men det skal jeg ikke gjøre. Det jeg derimot har lyst til å peke på, er den rollen Ombudsmannen har, som vi ikke kan måle og veie, for sine egne. Ombudsmannen har i 2015 behandlet 26 registrerte saker fra vernepliktige. De har blitt formelt behandlet og er godt beskrevet i rapporten.

Men det jeg vil trekke fram, er beviset på at Ombudsmannen fungerer og fyller sin rolle på noe av det som kanskje er viktigst, nemlig på den uformelle arenaen. For i tillegg til de formelt registrerte klagesakene er det blitt behandlet en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har gitt råd, veiledning og bidratt til å løse løpende saker på en uformell måte. Det oppnår man ikke med mindre man har en tung faglighet og en tillit som gjør at man opplever at Ombudsmannen faktisk er en ombudsmann, noen man kan gå til, noen som har både mandat og mulighet til å løse saker fortløpende, etter hvert som de dukker opp. Jeg hadde lyst til å bruke anledningen til å rose Ombudsmannen fra Stortingets talerstol og si at dette viser at den rollen fylles akkurat slik som den skal, og det er veldig trygt og gledelig.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [17:40:17]: Forsvaret er under omstilling. Det har Forsvaret vært i lang tid, og det gjennomføres flere store omstillingsprosesser samtidig. Ombudsmannsnemnda videreformidler i sin rapport et inntrykk av at dette oppleves som utfordrende og slitsomt for mange. Det er forståelig; omstilling sliter på en organisasjon. Samtidig gir medarbeiderundersøkelsen i 2015 mange positive svar. Undersøkelsen har høy svarprosent, faktisk over 70 pst., og det gis mange positive svar vedrørende jobbtilfredshet, engasjement og motivasjon. Det er svært gledelig.

Ombudsmannsnemndas generelle inntrykk er positivt. Det utvises mye godt lederskap og stor arbeidsvilje, og det generelle inntrykket er at det er et godt arbeidsmiljø i Forsvaret. Det rapporteres om meget høy kvalitet på vernepliktige mannskaper.

For kort tid siden hadde vi en annen sak fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling her i denne sal hvor Forsvarets øverste ledelse ble sterkt kritisert. Det gjaldt avhendingsprosessene. Sett i lys av den negative oppmerksomheten som har blitt deler av Forsvaret og Forsvarets øverste ledelse til del den senere tid, er det ekstra hyggelig å lese Ombudsmannsnemndas rapport. Jeg vil gi ros til alle som bidrar til å skape en god arbeidsplass for militært og sivilt ansatte på alle nivå.

Når det gjelder medarbeiderundersøkelsen i 2015, så gir den som sagt mange positive svar. Samtidig ser forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet samt erting og plaging ut til å ha økt noe i 2015. Nemnda registrerer at det fokuseres på dette, og at tiltak er under utarbeidelse. Men jeg vil understreke betydningen av at dette tas på alvor. Uønsket seksuell oppmerksomhet må bekjempes med et pågående og kontinuerlig arbeid.

Mer generelt vil jeg peke på betydningen av at denne medarbeiderundersøkelsen brukes aktivt, og at funnene derfra tas på alvor. Disse undersøkelsene gir et viktig grunnlag for å kunne bedre de forholdene som krever ekstra tiltak.

Det pekes på at Tillitsmannsordningen er en viktig samarbeidspart for Ombudsmannsnemnda. Det er gledelig å lese hvor imponert man er over nivået i Tillitsmannsordningen, og at dette er en velfungerende ordning som faktisk gjør en viktig forskjell.

En viktig sak for de tjenestegjørende soldatene er riktig tilpasset bekledning og utstyr. Dette har vært et av innspillene til nemnda fra Tillitsmannsordningen. Utrustning som passer den enkelte, gjør ikke bare arbeidsdagen for soldaten bedre, men det kan også være helt avgjørende for at oppdraget soldaten er satt til å løse, blir løst på en god måte. Enkelte steder er det et kritisk underskudd når det kommer til ekstra store eller ekstra små størrelser. De tillitsvalgte mener at Forsvaret enten må sørge for å ha dette utstyret tilgjengelig for soldatene, eller eventuelt sette krav til hvor liten eller stor en kan være for å få anledning til å tjenestegjøre.

De tillitsvalgte anser det som spesielt viktig å få på plass riktig utstyr i forkant av det store innrykket av kvinner som Forsvaret vil få i sommer. Når Forsvaret for første gang skal kalle inn kvinner med plikt til å tjenestegjøre, mener de tillitsvalgte at Forsvaret på sin side plikter å stille med nødvendig utstyr, tilpasset den enkelte soldat. Det er jeg helt enig i. Så skal det sies at det har vært stort fokus på bekledning knyttet til kvinner i Forsvaret, og det er særlig aktuelt nå, men riktig utstyr og bekledning må selvsagt gjelde for alle soldater, uansett kjønn. Jeg tror at det gjøres et grundig og intensivt arbeid i Forsvaret med dette. Så er det viktig at det nå prioriteres tilstrekkelig med ressurser til dette for å kunne legge forholdene til rette for begge kjønns tilstedeværelse i Forsvaret, og at vi får på plass nødvendig utstyr tilpasset den enkelte soldat.

Så er det viktig å si at det generelle bildet er at innføringen av allmenn verneplikt for begge kjønn er blitt godt mottatt, og at arbeidet med tilpasning av utstyr og innkvartering er godt i gang. Nemnda registrerer dette som meget bra. Forsvaret løser mange utfordringer innenfor gitte ressursrammer. Nemnda stiller imidlertid spørsmål om det ikke bør stilles ekstra ressurser til rådighet, slik at innføringen av allmenn verneplikt kan sikres en god start.

Lang saksbehandlingstid ved sikkerhetsklareringer, for både vernepliktige og militært og sivilt ansatte, har vært et problem over tid. I rapporten framgår det imidlertid at saksbehandlingstiden for sikkerhetsklarering nå går ned. Det er bra, og det er positivt at nemnda vil fortsette å følge opp denne saken.

Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret har levert en informativ rapport. Nemnda gir en nøktern og høyst relevant påpekning av de mange utfordringene Forsvaret står overfor i en meget krevende omstillingsprosess. I denne prosessen er det viktig å huske på nettopp det nemnda skriver i sin rapport – det rapporteres om høy grad av jobbtilfredshet, engasjement og motivasjon. Det generelle inntrykket er positivt.

Kanskje er Ombudsmannsnemndas rolle viktigere enn noen gang nå – gjennom de omfattende endringsprosessene Forsvaret går igjennom. Mange opplever stadige omstillinger som svært krevende. Det er grunn til å gi honnør til Ombudsmannsnemnda, og det er grunn til å gi honnør til alle vernepliktige og militært og sivilt ansatte, som gjør en viktig innsats i Forsvaret og for landet vårt hver eneste dag.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [17:46:23]: Jeg vil først få slutte meg til det samtlige tidligere talere har sagt om både Ombudsmannsnemnda, rapporten og viktigheten av den grundige rapporten som leveres. Tirsdag i forrige uke var jeg i Stavanger for å delta på Tillitsvalgtordningens landskonferanse. Det er tidligere TMO, som i forbindelse med konferansen skiftet navn til Tillitsvalgtordningen – fra Tillitsmannsordningen. Det gjør de i forbindelse med innføring av allmenn verneplikt. Jeg syns det er en fin og fornuftig gest som er en modernisering av navnet.

Lang saksbehandlingstid i klareringssakene har vært utfordrende både for Forsvaret og for den enkelte, og i 2014 ble det, som komiteen er kjent med, en særlig krevende situasjon på grunn av feil og mangler ved innføring av det nye saksbehandlingssystemet Mimir. Ombudsmannsnemnda og komiteen var med rette veldig kritiske til denne utviklingen i fjorårets innberetning. Jeg delte denne bekymringen, og vi satte også umiddelbart i verk tiltak. Jeg informerte derfor Stortinget om hvilke tiltak som ble iverksatt for å redusere saksbehandlingstida til et akseptabelt nivå.

Saksbehandlingstida ved Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble i fjor økt med over 30 pst. Mimir ble utbedret, og rutiner og prosedyrer ble endret sånn at klareringsprosessen ble mer effektiv. Sist vi diskuterte dette i komiteen, var i forbindelse med EOS-utvalgets årsmelding, og jeg tenkte derfor det var en god anledning til å gi en oppdatering på hvordan saksrestansene nå er.

I dag er saksbehandlingstida både hos Forsvarets sikkerhetsavdeling og hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet betydelig redusert. Den siste rapporteringen viste en stor grad av måloppnåelse. For eksempel er nå Forsvarets sikkerhetsavdelings restanseliste redusert med 65 pst. fra den høyeste målingen i fjor. Den 25. mai i år var det ca. 2 600 pågående saker mot 4 464 i september 2015. 2 600 regnes som et relativt lavt tall fordi det alltid vil være noen restanser i et så stort system når de behandler ca. 17 000 klareringer i året.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har redusert den gjennomsnittlige saksbehandlingstida i klagesaker med over 60 pst., fra 285 dager i snitt ved forrige rapportering til 117 dager i første tertial 2016. Når det gjelder klareringssakene til NSM, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forrige rapporteringsperiode 133,6 dager, mens det nå i første tertial er 82,9 dager. Jeg er godt fornøyd med at utviklingen fortsetter å gå riktig vei, men det er et arbeid vi fortsatt kommer til å følge nøye fra departementets side.

Jeg vil også opplyse om at Forsvarets framtidige målsetting om at klareringsspørsmålet skal være avklart før man møter til førstegangstjeneste, også fortsetter. Ordningen ble testet ut i fjor på sesjonssenteret på Kjevik med gode resultater. Målet er å innføre tilsvarende rutiner ved alle sesjonssentre. Jeg er glad for at både nemnda og komiteen følger dette arbeidet med interesse.

Da jeg sto her for vel et år siden, var det et historisk år. Den 1. januar 2015 markerte starten på en viktig samfunnsreform. Det å verne om landets interesser, verdier og territorium gjelder nå for alle norske borgere. Det er nå en felles rett og en felles plikt til å gjennomføre verneplikten. 2016 er også et merkeår, for i sommer møter det første årskullet med vernepliktige kvinner til førstegangstjeneste. Men når det er sagt, pleier jeg alltid å minne om, i alle forsamlinger, at Norge har hatt kvinner i tjeneste i mange tiår. Det betyr at mye er allerede godt tilrettelagt for at det også er kvinner som er inne og tjenestegjør, men det trengs å gjøres enda mer, fordi vi kan forvente, om ikke en brå oppgang, så i alle fall en oppgang i antall kvinner som både er vernepliktige, og som også tjenestegjør i Forsvaret.

Jeg er glad for at Ombudsmannsnemnda rapporterer at innføring av allmenn verneplikt har blitt godt mottatt. Nemnda erfarer også at det gjøres en rekke tiltak for å løse noen av de største utfordringene. Arbeidet med tilpasning av utstyr og innkvartering er godt i gang. Vi har hatt kvinner som har tjenestegjort i Forsvaret i lang tid, og de siste årene har man gjort mye for å legge til rette for en jevnere kjønnsbalanse.

Sammenholdt med komiteens merknader til fjorårets Dokument 5 registrerer jeg at komiteen er godt fornøyd med at Forsvaret har tatt innføring av allmenn verneplikt på alvor. Det er gjennomført omfattende og målrettet kommunikasjon mot både vernepliktige og foreldrene. Videre har det vært oppmerksomhet om likebehandling av kvinner og menn i sesjonsprosessen, og kvinneandelen blant vernepliktige forventes også å øke fra sommeren. Personlig bekledning og utrustning skal selvfølgelig tilpasses begge kjønn, og Forsvaret har derfor jobbet med forbedringer i utvalg, kvalitet og tilgang på utstyr, og også vurdert justeringer av rammeavtaler der det er nødvendig.

Siden 2011 har det vært en økt satsing på å bedre boforholdene til soldatene. Standarden på eldre bygningsmasse er fortsatt en utfordring enkelte steder. Derfor har Forsvaret prioritert garnisoner som har størst behov for oppgradering. På Madla leir er det igangsatt et prosjekt, og på Ørland hovedflystasjon og i Huseby leir er det lagt planer for de nærmeste årene. Samtidig vil Forsvaret fortløpende identifisere og vurdere nødvendige behov relatert til forlegninger, sanitære forhold og andre fasiliteter.

Både kvinnelige og mannlige soldater skal føle seg velkomne og respektert når de møter til tjeneste. Det påvirker rekruttering, motivasjon og mestring. Derfor er arbeidet med å videreutvikle en leder- og soldatkultur som er preget av gjensidig respekt, ansvar og samhold, så viktig. Jeg er også derfor veldig glad for at Ombudsmannsnemnda peker på de gode holdningene de møter når de er ute og inspiserer ulike avdelinger. Forsvaret gjør veldig mye godt arbeid på dette området, og arbeidet fortsetter med full styrke.

Samlet sett skal Forsvaret være godt forberedt på en så omfattende reform. Jeg har klare forventninger til at Forsvaret vil tilrettelegge godt, selv om ikke alt er på plass med en gang. Jeg legger også til grunn at Forsvaret gjør lokale tilpasninger og sørger for midlertidige løsninger der det er behov for det. Men det store bildet er likevel veldig positivt. Vi er i en situasjon der vi kan velge mellom de best skikkede og mest motiverte fra et årskull. Årets vernepliktsundersøkelse viser at de vernepliktige gjennomgående har et veldig godt inntrykk av Forsvaret. Trivselen er veldig høy, og miljøet er godt. Mer enn åtte av ti av de spurte oppgir at de trives ganske eller meget godt. Undersøkelsen viser også at veldig mange ville valgt førstegangstjenesten om den hadde vært frivillig. Det er godt å se at det er så mange som ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 12 og 13 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.