Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André N. Skjelstad (V) [16:39:54]: (ordfører for saken): Det er en glede for meg i dag å presentere komiteens innstilling til en proposisjon med forslag om å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag.

Jeg vil også takke komiteen for arbeidet i denne saken.

Proposisjonen foreslår at Trøndelag fylke skal virke fra 1. januar 2018, og forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuners søknad av 27. april 2016 om sammenslåing til Trøndelag fylke.

Jeg synes det er viktig å si på en slik historisk dag at en sammenslåing ikke hadde vært mulig dersom ikke et flertall i denne sal hadde ment at vi fortsatt skal ha tre folkevalgte nivå i Norge. Venstre er veldig godt fornøyd med det, og har nok en gang presisert det gjennom å behandle regionmeldingen.

Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vedtok i oktober 2014 å igangsette en felles utredning om samling av Trøndelags-fylkene. Komiteen viser til at regjeringen har invitert alle landets fylker til en naboprat i forbindelse med den kommende regionreformen.

Komiteens flertall ser svært positivt på at Trøndelags-fylkene, som første nye region, viser vei i den kommende regionreformen.

Komiteen viser til høringen, der 8 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag og alle de 23 kommunene i Sør-Trøndelag var positive til sammenslåing. I Nord-Trøndelag var bare to kommuner negative, mens tre var betinget negative.

Komiteen viser også til at av statlige myndigheter uttrykker flere seg positivt til sammenslåing, mens ingen uttrykker seg negativt.

Videre viser komiteen til at begge fylkestingene vedtok å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Resultatet viste at et flertall i befolkningen i begge fylkene var for en sammenslåing.

Videre viser komiteen til proposisjonen, der det foreslås at staten som et utgangspunkt vil legge til rette for å dekke ekstrakostnadene ved fylkessammenslåinger, slik Stortinget også har lagt til grunn i kommunereformen.

Komiteen viser også til at det for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, etter den foreslåtte modellen, vil utløse statlige utbetalinger på 30 mill. kr.

Komiteen viser til at eventuelle endringer av valgdistrikt til stortingsvalg må fremmes gjennom endringer i Grunnloven.

Komiteens flertall viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har gjennomført en god og involverende prosess.

En vil også peke på at det i intensjonsplanen for samling av Trøndelags-fylkene står følgende:

«Fylkestingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer.»

Det vises videre til at regjeringen har besluttet at fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag slås sammen til ett embete fra 1. januar 2018.

Komiteen har merket seg at både Steinkjer og Trondheim opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte fylkesmannsembetet, med embetets hovedsete i Steinkjer, og at dette vil innebære at den nye Fylkesmannen har sitt hovedkontor i Steinkjer med de funksjonene som er nødvendige for å kunne utøve rollen som fylkesmann.

Dette er en gledens dag. Venstre har ment at den nye Trøndelags-regionen vil bli en kraft for utvikling av regionen. Jeg ønsker alle lykke til videre på ferden. Det er ikke til å komme fra at en dag som dette har mange av oss i Trøndelag, fra flere partier, ivret for. Venstre i Trøndelag har i lang, lang tid vært tydelig på at dette har vært rett vei å gå.

I Trøndelag har vi en felles identitet, vi har en felles historie, og ikke minst ser vi som har vært enige om dette, at dette skaper muligheter. Dette skaper muligheter som vi knapt har sett tidligere. Dette har vært overmodent, og ikke minst tror jeg at det også vil skape nettopp den identitetsfølelsen som jeg som trønder har. Jeg må si at etter 200 års skille er vi endelig i lag, hele Trøndelag, og det er nesten så vi burde hatt en egen gratulasjonsseremoni i dag.

Ingvild Kjerkol (A) [16:44:07]: Trøndelag. «Verda er vakker, ho, berre du ser ho frå den rette kanten», skriv Olav Duun, forfatteren fra Jøa i Namdalen. Trondhjems amt ble opprettet i 1687 og var en politisk inndeling som omfattet det geografiske området vi i dag kjenner som Trøndelag. I 1804 ble amtet oppdelt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, og fra 1919 ble de kalt Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylke.

Ingen høring ble gjennomført, ingen utredning, ingen innbyggerundersøkelse eller krav om folkeavstemning, ingen demokratisk prosess, men en endring i Kongens administrative inndeling for å gjøre Kongens jobb med å styre ovenfra og ned enklere. Trøndelag betyr «trøndernes lovområde». Trønder kan for øvrig bety «den som trives» eller «den som oppdretter gris». For fordums trøndere var nok det ganske sammenfallende verdier.

I dag er Trøndelag så utrolig mye mer enn svineavl og trivsel. Faktisk finnes det i dag trøndere som aldri har spist eller aldri kommer til å spise svin. Trøndelag er hjem for trøndere med opprinnelse fra ulike land og fra ulike landsdeler – en region som befolkningsmessig er liten, sammenlignet med de største regionene i Europa, men som kan bli blant de beste, og ikke bare i skisporet, i Champions League eller hos nobelforsamlingen, hvis de store ressursene samordnes og mobiliseres. Det er ambisjoner som ligger til grunn for trøndernes initiativ til å samle seg igjen etter å ha blitt tvangsskilt av danskekongen. I dag kaldkveler vi myten om trege trøndere. De er først i frasparket. Trøndelags-fylkene har i mange år hatt et tettere samarbeid enn andre to fylker i landet vårt. Å gå sammen nå var det riktige neste steget. Det mener Arbeiderpartiet i Trøndelag, som har vært i front for utviklingen, og det slutter Arbeiderpartiet i Stortinget helhjertet opp om i dag – før regionreformen er sparket i gang, og mens kommunereformen humper videre.

Dette skjer selvfølgelig ikke fordi det ikke har vært motforestillinger, men fordi motforestillingene har vært en levende del av debatten og Trøndelags-fylkene har forhandlet som likeverdige parter, ikke som stor og liten. Her finner man læring som kan overføres til de andre som nå skal i gang. Den minste parten må bli sett og hørt, og viktige funksjoner må deles for å skape et nytt fellesskap. Nå blir det mulig fortsatt å finne en kontorist fra Steinkjer, som DDE synger om i monsterhiten «Vinsjan på kaia», for Fylkesmannen har regjeringen plassert med hovedsetet i Steinkjer, den gamle fylkeshovedstaden.

En ny folkevalgt region vil bygge på alle trønderske ressurser, for det som har gjort Norge unikt, er at vi har greid å kombinere fantastiske kunnskapsmiljøer i storbyene med det at vi er en råvarenasjon. Skal vi fortsatt greie det, må vi styrke strengen mellom ny kunnskap og foredling av råvarer og naturressurser. Å drive regional utvikling med utgangspunkt i et råvarerikt omland og havrom og en nobelprispremiert universitetsby og flere småbyer er nesten en drøm. Man må være trønder for å tro på det.

Trøndelags framtid er utvikling, kreativitet og ikke minst samarbeid på veldig mange plan – økonomisk, kulturelt og kunnskapsmessig. Et godt samfunn for menneskene som bor i Trøndelag. Noe å leve av og noe å leve for. Det er menneskene, alle de som bor og virker i Trøndelag, som er den aller viktigste ressursen. Nå vokser det sammen, det som hører sammen. Å Trøndelag, du slette tid!

Frank J. Jenssen (H) [16:49:22]: Det sies om trønderen at han er impulsiv, bare han får tenkt seg om. Da Trøndelags-fylkene først bestemte seg, gikk det også unna.

Dagens vedtak om sammenslåing av Trøndelags-fylkene er viktig for Trøndelag, men det er også viktig i et større perspektiv. Det å få sterkere regioner har vi i forrige sak slått fast er noe vi ønsker for landet vårt fordi det – hvis vi får funksjonelle og gode regioner med viktige oppgaver – kan bidra til en bedre balansert utvikling i Norge. Ikke minst er Trøndelag et lysende eksempel for alle de andre fylkene, som nå har ballen, og som skal gå i gang med jobben med å finne sammen.

Fylkeskommunen er et folkevalgt nivå som har slitt med legitimiteten og i mange år har levd med en usikker framtid, men som med dagens behandling i den forrige og denne saken kan få tilført økt livskraft og relevans i form av nye regioner. Skal et regionalt nivå ha kraft til å være samfunnsutvikler og en skikkelig tjenesteleverandør, må det endring til. Det har Trøndelag tatt konsekvensen av.

Høyre erkjenner at det er flertall i denne salen for tre folkevalgte nivå, men vi er også opptatt av at hele offentlig sektor skal være tjenlige redskaper for innbyggere og for næringsliv og virke for en positiv samfunnsutvikling. Men da må også det regionale nivået reformeres, og Trøndelag går altså foran. Nå er det fylkeskommunene som har ballen. Jeg håper også de andre fylkeskommunene kommer tilbake med fornuftige, omforente forslag til inndeling.

Mange ser til Trøndelag for hvordan man kan få til en god prosess og en god debatt – og debatt betyr ikke ensidighet, debatt betyr ulike standpunkter som er brynt mot hverandre – men også hvordan man innenfor en ny region kan få til en balansert utvikling. For det har vært slik, som andre har påpekt, at det har vært viktig hvilke funksjoner som fordeles til ulike deler av en ny region. Man får en balansert utvikling innenfor en ny og større region. Jeg har lyst til å gratulere Trøndelag med prosessen. Man går sammen som en ny region fra 1. januar 2018.

I en debatt i går behandlet vi lovendringsforslag til inndelingsloven, der Arbeiderpartiet stemte imot å ta inn i loven adgangen til å gjøre denne typen sammenslåinger uten først å ha ekstraordinære valg. I denne saken er det gledelig at Stortinget ligger an til å akseptere den prosessen som Trøndelag har ønsket seg, og som gjør at de to fylkestingene og fylkesrådet i Nord-Trøndelag går sammen i en fellesnemnd uten at det må avholdes et ekstraordinært valg først. Men jeg har fortsatt til gode å få klarhet i hva Arbeiderpartiet egentlig har ment og mener når det gjelder det spørsmålet, siden det var en smule uklart da vi behandlet inndelingsloven i går.

Men det er en gledens dag. Vi har i forrige sak i praksis vedtatt at antall fylker skal halveres. Vi ønsker oss ti regioner. I forbindelse med kveldens senere votering tror jeg det kommer til å ta omtrent – kanskje under – to minutter fra Stortinget har vedtatt ti regioner, til vi har imøtekommet Trøndelags-fylkenes søknad om å slå seg sammen. Det må være bortimot verdensrekord i oppfølging av stortingsvedtak. Etter i kveld skal det bli tungt å opprettholde myten om den trege trønderen.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [16:53:56]: Det er slik at når det rører på seg i Trøndelag, følger vi med i Rogaland. Jeg skal med glede si noen ord. Det er jo veldig spesielt at etter 200 år og Kongens avgjørelse i København skal vi altså slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Det er egentlig en stor sak, og det er helt i tråd med regionreformens mål, og det er i tråd med Kristelig Folkepartis ønske. Fra nå av kan vi begynne å innføre i skoleverk at det er 18 fylker, og så får vi se om vi kommer ned på 10, og kanskje under det.

Jeg har lyst til å trekke fram det som Nord- og Sør-Trøndelag ble enige om i en felles målsetting for prosessen. De ble i god tid enige om at målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte, regionale nivået gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver.

Det er slik at Trøndelag har en rik historie. Det er på mange måter en felles identitet der, selv om det er mange spenninger også i Trøndelag, men det framstår for meg som en legitim størrelse, og det er en interessant prosess vi har vært vitne til.

Jeg er glad for at jeg har fått være med på fylkesårsmøter i mitt parti i Trøndelag i noen år nå, og de arrangerer deler av årsmøtene felles. Jeg er glad for at mitt parti har bidratt i denne prosessen. Derfor vil jeg fra talerstolen gratulere både Sør- og Nord-Trøndelag med samlingen av fylket og takke for at de har vist vei for andre fylker.

Kristelig Folkeparti stiller seg bak komiteens samlede forslag til vedtak.

Heidi Greni (Sp) [16:56:21]: For den som er trønder selv, har det vært artig å få være med på behandlingen av denne historiske begivenheten i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag tok selv initiativ til å sette i gang en felles prosess om fylkessammenslåing allerede i oktober 2014, altså før departementet ba om at det ble satt i gang slike prosesser rundt omkring i alle landets fylker. Dette er et initiativ som i aller høyeste grad har kommet lokalt.

Stortingsflertallet, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, sa i innstillingen til kommuneproposisjonen for 2015 at det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge, og at eventuelle endringer i fylkesstrukturen, på samme måte som endringer i kommunestrukturen, må bygge på lokale ønsker. Det har de to Trøndelags-fylkene lagt til grunn for sine prosesser som i dag munner ut i vedtak om å etablere en ny fylkeskommune, Trøndelag.

Rask behandling i Stortinget gjør at Trøndelags-fylkene nå kan starte arbeidet med å bygge et nytt Trøndelag.

Senterpartiet mener søknaden fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag om sammenslåing skal imøtekommes. Det er en frivillig sammenslåing som er basert på lokale ønsker og lokalt styrte prosesser, slik vi i Senterpartiet mener spørsmål om kommune- eller fylkessammenslåing skal være.

Noen merknader har vi likevel til den prosessen Trøndelags-fylkene har valgt, og til den videre oppfølging av vedtaket om sammenslåing.

Inndelingslovens bestemmelser om innbyggermedvirkning gjelder kommunesammenslåinger og ikke fylkessammenslåing. Likevel mener Senterpartiet at sammenslåing av to fylker angår innbyggerne i så sterk grad og har så omfattende konsekvenser at det er behov for å høre folket i slike spørsmål. Vi mener derfor at sammenslåingsprosessen mellom Trøndelags-fylkene ville ha vært tjent med en reell involvering av innbyggerne gjennom folkeavstemninger i de to fylkene, men slik ble det ikke. Informasjonsmøter eller ulike former for meningsmålinger kan ikke erstatte invitasjon til direkte medvirkning gjennom en folkeavstemning.

Det nye Trøndelag fylke blir landets nest største fylke i areal. For Senterpartiet er det viktig at sammenslåing skal få mest mulig positive og minst mulig negative konsekvenser for bosetting og aktivitet i alle deler av regionen. Vi vet av erfaring at kommunesammenslåing virker sentraliserende, og det samme kan bli tilfellet med sammenslåing av fylker om en ikke har oppmerksomhet på å forhindre det.

Derfor er det etter min mening positivt at samarbeidsavtalen mellom de to fylkene legger til grunn at Steinkjer skal få en sentral plass som administrasjonssenter for den nye fylkeskommunen.

Komiteen viser i sin innstilling til regjeringens beslutning om at fylkesmannsembetene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag skal slås sammen fra 2018, og at Steinkjer skal være embetets hovedsete. For Senterpartiet er det viktig at disse to beslutningene om å sikre Steinkjers plass som administrasjonssenter følges opp. Hoveddelen av fylkeskommunens og Fylkesmannens administrasjon må legges til Steinkjer for å sikre en god regional balanse i det nye fylket.

Det vil være en rekke praktiske konsekvenser av vedtak om fylkessammenslåing. Departementet sier det vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av disse. Ett av de vanskeligste spørsmålene blir hvilke konsekvenser fylkessammenslåing skal få for Grunnlovens bestemmelser om 19 valgdistrikt med ett utjamningsmandat på hvert fylke. Sammenslåingen vil også ha konsekvenser for valglovens bestemmelser for stortingsvalg. Departementet sier det vil legge til rette for at det fremmes en proposisjon om endringer i valgloven i god tid før stortingsvalget i 2021. Endringer i Grunnlovens bestemmelser vil først kunne gjøres gjeldende fra stortingsvalget i 2025.

Senterpartiet vil ikke forskuttere hvilke følger fylkessammenslåing bør få for endringer av antall valgdistrikt ved stortingsvalg. Dette vil ha vesentlige konsekvenser som må vurderes grundig, og hvor hensynet til å opprettholde god regional representasjon må veie tungt. Det er mulig det er fornuftig at valgdistriktet følger nye fylkesgrenser, men det er også fullt mulig å opprettholde dagens 19 valgdistrikt selv om antall fylker reduseres.

Karin Andersen (SV) [17:01:42]: Først vil jeg gratulere Trøndelag. De har tatt et initiativ sjøl. Det har vært ulike meninger i begge fylkene, kanskje mest i nord, men det har blitt enighet om sammenslåing – på frivillig grunnlag, ingen statlig tvang og pisk. Derfor vil SV selvfølgelig støtte et slikt vedtak, som er gjort lokalt.

Det har vært ulike meninger. I Nord-Trøndelag har det vært en stor sak og kamp om å få folkeavstemning om dette. SV var sterkt tilhenger av det. Man burde, etter vår mening, ha spurt folket om råd. Det ble ikke gjort, og det ble gjort et vedtak som er entydig. SV følger da opp det og har nå lokalt tatt veldig sterke initiativ – og er i tillegg godt i gang med samarbeidet over fylkesgrensene i partisammenheng.

Representanten Skjelstad og flere andre har vært oppe her og snakket veldig sterkt om identiteten som trønder. Det tror jeg er viktig i denne saken. De fleste av oss skjønner hva en trønder er. Hvis vi går rundt i resten av landet og ser, er det vel slik at noen er nordlendinger, noen er finnmarkinger. Så er det vel noen som er rogalendinger. I mitt eget fylke er det nesten ingen som er «hedemarking» – de er hedmarkinger. Det betyr at du bor langs Mjøsa, eller så er du nord-østerdøl, eller du er glåmdøl. Det betyr at det er veldig forskjellig landet over hvor sterk den identiteten som er knyttet til landsdel eller fylke, er.

Det er en av grunnene til at jeg opplever at man må være lydhør overfor slike lokale identiteter når man skal lage regioner. Hvis man ikke er det, må man ha tunge oppgaver som kan legitimere – hvis man altså ikke har denne identiteten.

Jeg kommer fra det området av landet som nå kalles innlandet. Det er ingen av oss som kaller seg innlending – det måtte liksom være det motsatte av utlending, da, og det gir ingen mening. Her er det litt ulike ståsteder i de ulike delene av landet – og også veldig ulike transportårer og sammenhengende arbeids- og boregioner eller veldig mye lokalt samkvem på ulik basis. Så det er litt ulikt utgangspunkt for de ulike delene av landet vårt.

Så til dette med valgdistrikter. I saken om regionreform har SV et forslag – og Senterpartiet har blitt med på det – om at det bør, mener vi, lages en NOU, altså lages en stor utredning om dette. Det er lett å slutte logisk at man bør ha valgdistrikter med folkevalgte som korresponderer med regioner lokalt. Det er litt rart å skulle velge folk til Stortinget fra noen enheter som ikke lenger finnes. Samtidig er dette en grunnlovssak. Og det er et veldig finstemt system, der man også har tatt distrikts- og regionalpolitiske hensyn ved sammensetningen av antall mandater til Stortinget.

Det er lett å tenke seg at man med disse grepene kan oppleve en enda sterkere type sentralisering, og at de store, tunge sentraliseringstendensene blir forsterket av at man får et valgsystem som forsterker det enda mer, og som gjør at dette snakket om like gode tjenester, gode muligheter og muligheter til å bo i hele landet blir mer snakk enn realitet.

Til slutt vil jeg kommentere at det ble sagt – jeg har ikke notert hvem det var som var oppe her og sa det – at i forrige sak har man vedtatt ti regioner. Det ligger ikke noe slikt forslag til vedtak på bordet i dag. Det er en premiss for det flertallet mener, men det er ikke noe forslag til vedtak om det i dag. Hvis det skal vedtas i Stortinget, må det legges fram som et eksplisitt forslag, og så må det stemmes over.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner [17:06:53]: Jeg vil også slutte meg til gratulasjonene til Trøndelag. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere fremoverlente fylkespolitikere fra nord og sør, fra flere partier, som har jobbet frem dagens vedtak.

Denne sammenslåingen vil være første steget i en regionreform som er ønsket av Stortinget. Det er derfor positivt å se at Stortinget støtter forslaget om sammenslåing av et samlet Trøndelag fylke. Dette varsler også at regionreformen er i gang og at dagens fylkesstruktur, som har vært uendret siden midten av 1800-tallet, nå er i endring. Vi kan nå få første endring i fylkesstrukturen siden Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972. Regjeringen mener at et samlet Trøndelag støtter viktige begrunnelser for en reform av regionstrukturen.

Ett Trøndelag er en helhetlig region. Trøndelag omfatter større og mindre byer, omland og distrikter og et variert næringsliv. Sammenliknet med i dag vil et samlet Trøndelag få større muligheter. Det blir selvsagt også flere utfordringer i et større fylke. Det blir flere innbyggere, flere hensyn å ta og større mangfold av interesser. De folkevalgte på fylkesnivå i Trøndelag har vært klar over dette. Likevel har de valgt å fokusere på mulighetene et samlet Trøndelag vil kunne gi. De har vist politisk lederskap og lagt ned en stor innsats for å realisere et samlet Trøndelag.

Jeg merker meg at noen partier mener at innbyggerne ikke har blitt hørt godt nok. Etter min vurdering har innbyggerne vært involvert på flere arenaer i begge fylker, både gjennom folkemøter og innbyggerundersøkelser. Fylkestingene mener at de har hatt god involvering av sine innbyggere, og da mener jeg at Stortinget og regjeringen bør respektere det.

I proposisjonen skisserer vi noen av konsekvensene ved sammenslåing av Trøndelags-fylkene spesielt og fylker generelt. Det er positivt at Stortinget støtter vårt forslag til en standardisert modell for dekning av engangskostnader. Dette er en forenkling både for de aktuelle fylkeskommunene og for staten. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vil få 30 mill. kr til arbeidet med sammenslåingen. En sammenslåing vil ha konsekvenser for rammeoverføringene gjennom inntektssystemet. Jeg legger til grunn at Trøndelag fylkeskommune ikke skal tape på å slå seg sammen, og tilrår derfor at den nye fylkeskommunen kompenseres for netto tap som kan knyttes til sammenslåingen.

Inntektssystemet bør revideres med jevne mellomrom, og vi peker derfor på at det vil være ønskelig med en revisjon rundt 2020. En bred regionreform krever også en gjennomgang av inntektssystemet, men uansett resultat av regionreformen er det rundt 2020 behov for en revidering.

Endringer i fylkesstrukturen vil også påvirke gjennomføringen av stortingsvalg ettersom fylkene er valgdistrikter ved stortingsvalg. I proposisjonen har vi pekt på en rekke ulike problemstillinger, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og eventuelt nødvendige lovendringer på et senere tidspunkt.

Fylkene er navngitt i lov om forandring av rikets inndelingsnavn. Vi foreslår derfor en lovendring i tråd med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [17:10:45]: «Det e itjnå som kjem tå sæ – Sjøl e du lett som ein spøl», synger Vømmøl Spellmannslag. Men de synger også: «Men sammen så veie vi fleire tonn, med littegrann hjølp gjer det littegrann monn.»

Statsråden har virkelig bidratt med lite grann hjelp i denne prosessen. Nå ble statsråden i den forrige saken beskyldt for å være skap-regionalist. Jeg tror statsråden er skap-trønder, som så mange andre i dette landet.

Jeg vil spørre statsråden om hva han tror suksesskriteriene var i Trøndelags-prosessen og hvordan man kan lære av dette når de andre fylkeskommunene skal begynne å rigge seg for regionreformen, som statsråden og flertallspartiene tidligere i dag har lagt rammene for.

Statsråd Jan Tore Sanner [17:11:41]: Jeg takker for gode ord. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste man kan lære av Trøndelags-prosessen, er at politikerne fra ulike partier og fra to fylker har vært romslige mot hverandre. Jeg tror det er en forutsetning at dette ikke handler om en kamp mellom byer og distrikter, mellom nord og sør, men om hva vi kan få til sammen som vi ikke kan få til hver for oss.

Det andre jeg tror er viktig, er at man har vært opptatt av å få til en god regional balanse, at dette ikke handler om at Trondheim skal bli større og sterkere, men at man skal få til en god regional balanse i en ny region. Det var også bakgrunnen for at jeg tydeliggjorde at hovedsetet for ny fylkesmann skal være i Steinkjer. Jeg tror en regional balanse er et viktig suksesskriterium for å få dette til.

Audun Otterstad (A) [17:12:56]: La meg følge opp der forrige kollega slapp, med å gratulere statsråden med vel utført arbeid og godt samarbeid med Trøndelags-fylkene eller Trøndelag. Dette blir det første steget i den neste regionreformen, og det bringer meg over til noe av det mest interessante: de styrkede mulighetene til Trøndelag, som også statsråden var inne på.

Er det noen oppgaver, muligheter eller ting som statsråden har lyst til å teste ut i Trøndelag, som han ser for seg er naturlig at Trøndelag får prøvd først i denne reformen, som nå vil gå over de neste fire årene?

Statsråd Jan Tore Sanner [17:13:40]: Det er riktig at Trøndelag nå går foran. Jeg har hatt tett dialog med de sentrale politikerne over tid. Jeg vet at de også er interessert i å kunne få til forsøksprosjekt, og vi har en dialog om det. Men det vil ikke være naturlig å signalisere fra Stortingets talerstol. Det er spørsmål som først må gjennom en grundig og god faglig vurdering.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Otterstad (A) [17:14:31]: Vi er alle individer. Men «når det bles som værst på toppan og når galskapen får rå» – da samler vi oss. Som da kong Olav, eller Olav den hellige, kom til Trøndelag – da sto vi sammen. Eller da svenskekongen prøvde seg, eller når Petter Northug og Marit Bjørgen går for gull i «Øst-Trøndelag», bedre kjent som Falun – da står vi sammen.

I Trøndelag er det helt fantastiske muligheter for fem ting. Det ene er utdanning. Den nye regionen Trøndelag vil bli det første fylket – eller region, om en vil – som har to universiteter. Det må også statsråden og regjeringen ta hensyn til i oppgavene og mulighetene som skal komme for Trøndelag. Det jobber i dag 15 000 mennesker innen teknologirettet sektor i Trondheim tilknyttet NTNU, der mange av bedriftene og startup-bedriftene har kommet rett ut, med kommersialisering og vellykkede prosjekter. Hvis vi skal klare å skape like produktive arbeidsplasser i det som vi kaller omstillinger, eller det grønne skiftet, om en vil, må vi ha en storstilt satsing på nye NTNU, på Ocean Space Centre, vi må ha forskningsmiljø som er sterke rundt HUNT og rundt Levanger-miljøet på helse, så vi klarer å finne nye antibiotikamedisiner mot de resistente bakteriene, som er en av de største utfordringene vi ser i dag.

I tillegg er makten innenfor verdens matfat i endring. Den dreier seg nordover, og den dreier seg mot Trøndelag. Den nye regionen må få økonomiske muskler til å være med og skape arbeidsplasser i denne omstillingen, men også ta i bruk alle de fantastiske mulighetene som må knyttes sammen, og der vi må se virkemidlene i en helhet, fra utdanningen, fra verdens mest fantastiske ungdom, som vi har i dette flotte landet og i Trøndelag, og helt til dem som allerede driver i dag, til Hitra, til Rørosmat, til Oppdal, og vi har Frosta. Vi har også verdens beste havressurser.

De «satt spor i sand», og de «skreiv ord i vainn». Fylkesordføreren og fylkesrådslederen har virkelig gått foran og motbevist en gang for alle, som representanten Frank J. Jenssen sa, at trøndere er trege.

Elin Rodum Agdestein (H) [17:17:45]: Som trønder, tidligere fylkestingspolitiker og blant initiativtakerne til Trøndelags-prosessen er jeg stolt i dag. Trøndelag, regionen med felles språk, kultur og identitet, skal endelig samles igjen til ett rike.

Jeg er stolt fordi vi har gjort det mange mente var umulig, mulig, og fordi Trøndelag går foran som en pionerregion. Vi har initiert og styrt prosessene selv og fattet beslutningen om å gå sammen, og gjennom det baner vi vei for andre landsdeler. Dermed viser trønderne at vi likevel ikke er så trege som mange kanskje vil ha det til.

Tar du Trøndelag ut av historiebøkene, blir det bare permene igjen, sa Jon Leirfall i sin tid. Og det skrives nasjonal historie i dag, med Trøndelag i hovedrollen.

Fylkene er blant de eldste statsstrukturene – la oss kalle det det – vi har her til lands. Trøndelag hadde tilbake på 500-tallet en av landets første representative styringsstrukturer, Frostatinget, og Trøndelag er faktisk den eneste landsdelen som har ordet lov i navnet.

Det gamle Trondhjems amt, som ble etablert i 1687 etter innføringen av eneveldet, ble av styringsmessige hensyn delt i to i 1804. Grensen mellom Nordre og Søndre Trondhjems amt ble trukket opp etter det som var ferdselsåren på den tiden, nemlig sjøen. Grensen mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag så vi trøndere etter hvert ble irrelevant og til hinder for gode løsninger og utvikling.

Fylke betyr samling – om det som betyr mest. For trønderen var og er det også et spørsmål om makt og innflytelse. Trønderen er en urgammel stridbar sjel, ikke minst et motmaktmenneske. Det er sterke politiske kulturer i Trøndelag som reflekterer det fortsatt. Nå skal vi bygge det nye Trøndelag, ta mulighetene i bruk. Det som er hovedmålet med reformen sett fra trønderens perspektiv, er å gi bedre tjenester, gi næringslivet konkurransekraft, sikre framtidig vekst og utvikling i fylket og å bygge et sterkt regionalt partnerskap for å styrke regionens posisjon og innflytelse nasjonalt.

Men ikke minst er det en viktig forventning i Trøndelag om at regjeringen og Stortinget nå vil spre politisk og forvaltningsmessig makt og myndighet til det nye folkevalgte regionale nivået, til en region som vil ha kompetanse og kapasitet til å ta på seg flere oppgaver framover. Jeg vil takke statsråden spesielt for positiv medvirkning og for beslutninger som har vært helt nødvendige for å komme dit vi er i dag. Jeg vil spesielt trekke fram at den første felles fylkesmannen for Trøndelag på over 200 år får sitt sete i det nye administrasjonssenteret for Trøndelag i Steinkjer, en beslutning som ble en myteknuser om regionreformen som en sentraliseringsreform, hvor regjeringen i praksis viser vilje og evne til å spre makt og kompetanse – en viktig forutsetning for å skape en balansert utvikling i hele regionen.

På denne historiske dagen er min oppfordring: «look to Trøndelag» – og gjør som oss!

Torhild Aarbergsbotten (H) [17:21:05]: Dagen i dag er nok en merkedag i trøndersk historie.

Trøndelags-fylkene har en felles historie og kultur. Jeg tror det er få som merker vesentlig til fylkesgrensen når de kjører E6 fra Trondheim til Stjørdal. Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Nord-Trøndelag. Trondheim er motoren i bo- og arbeidsregionen Trøndelag, og vi ser at den største befolkningsveksten finner vi på aksen Orkanger–Stjørdal. Vi heier på Rosenborg og opplever at ski-VM og OL, for den saks skyld, i praksis har vært trønderske mesterskap. Vømmøl, DDE og Åge er trønderske artister. Våre spel og festivaler viser med tydelighet at kulturen og de historiske begivenhetene har vært preget av at vi i praksis har vært én region i mange hundre år.

Målsettingen med å slå sammen fylkene er å legge til rette for en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. Trøndelag har rike naturressurser, og det eksporteres millionvis med laksemåltider fra kysten vår. Skogen er den nest største eksportnæringen, og de trønderske bøndene produserer en stor andel av maten vi spiser her i landet. Vi har rike tradisjoner innenfor industrien. Norges kampflybase bygges nå i Ørland, og Europas største vindpark bygges i Åfjord. Våre kunnskaps- og forskningsmiljøer i Trondheim er verdensledende innenfor viktige områder som f.eks. miljøteknologi.

Vi sier at framtiden skapes i Trøndelag, og mener at vi har god dekning for den uttalelsen. Vi har tro på at et samlet Trøndelag vil bidra til at enda flere av våre bedrifter vil dra nytte av Trondheimsmiljøene, og at samarbeidet innen forskning og utvikling og næringsliv vil bli enda bedre.

Vi har tro på at et felles Trøndelag vil kunne gi bedre tjenester til sine innbyggere og sitt næringsliv og gjøre regionene sterkere i et nasjonalt perspektiv. Vi får nå et tydelig tyngdepunkt i Midt-Norge. Det vil være viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere og nytt næringsliv, og stemmen mot nasjonale myndigheter blir tydeligere. God infrastruktur med gode veier og et godt kollektivtilbud vil på mange måter bli avgjørende viktig for å oppnå de målene vi setter oss med sammenslåingen av fylkene. Vi må tørre å erkjenne at nærheten til Trondheim vil være viktig. Derfor vil ny E6, en utbedret jernbane, asfalt på fylkesveiene og en ny godsterminal være uhyre viktig for regionen.

Jeg var så heldig å få følge prosessen med å slå sammen Trøndelags-fylkene tett fra den spede begynnelsen i 2004 og fram til i dag, i egenskap av fylkespolitiker og nå stortingspolitiker. Det er stor grunn til å takke en samarbeidsvillig og offensiv kommunalminister, som hele tiden har støttet opp om det politiske miljøet i Trøndelag for at prosesser skal kunne gå raskt og smidig.

Arild Grande (A) [17:24:21]: I dag gratulerer vi trøndere hverandre med dagen, og Ingvild Kjerkol gjorde Willy Brandts ord til våre da hun sa: I dag vokser det sammen, det som hører sammen. Det er et godt bilde på det som skjer.

Så har vi i debatten brukt mye tid på å skryte av framtidsrettede fylkespolitikere i både Nord- og Sør-Trøndelag som har vist lederskap. Det er vel fortjent. Nå er det opp til regjeringen og Stortinget å vise det samme lederskapet, for Trøndelag er rigget for større oppgaver.

Jeg er nok enig med representanten Stein Erik Lauvås, som i replikkordskiftet utfordret statsråd Sanner på at nettopp regjeringens uforutsigbare signaler til kommunesektoren når det gjelder kommunereformen, må bære mye av skylda for at så få kommuner nå har funnet det fornuftig eller fristende å slå seg sammen. Nå er det viktig at ikke det samme skjer i fylkeskommunene over det ganske land.

Jeg tror dermed at det blir ganske avgjørende at vi nå får gode erfaringer fra nettopp sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag. Når fylkespolitikere og innbyggere tar ansvar, sånn som trønderne nå har gjort, og viser vei, er det med en klar forventning om nye oppgaver. Det er blitt gjennomført et politisk håndverk av de sjeldne for at vi er der vi er i dag når det gjelder Trøndelag. Vi vet hvor krevende det også har vært.

Ved siden av at trønderske fylkespolitikere viser vei, tror jeg at også Trøndelag og fortellingen om hvordan dette går, vil vise vei for andre fylker. Blir det en suksess, vil også flere se de gode sidene ved sammenslåing.

Jeg tror dette kan være prosesser som vi også må være forberedt på at kan ta mange år. Det har vi også sett i andre land. I en del europeiske land har ikke flere oppgaver kommet til regionene som følge av raushet fra parlamentene, men etter knallhard dragkamp over mange år. Derfor påligger det et ansvar for alle partier i Stortinget for å bidra til at debatten kan holdes varm, og at prosessen med flere oppgaver kan pågå i tiden framover.

Den beste måten å forutsi framtiden på er å skape den. Det har trønderne tatt på alvor.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:27:21]: Jeg skal love ikke å trekke ned debatten lenger enn nødvendig. Min hyllest skal også komme – bare ta det med ro.

Jeg har først lyst til å si at i debatten i forrige sak, om regionmeldingen, sa Venstres André Skjelstad noe sånt som at det var et nivå han var veldig begeistret for. Jeg kan bekrefte at jeg ikke er like begeistret som representanten Skjelstad. Aller helst hadde jeg ønsket at vi i dag kunne ha gjort et vedtak i Stortinget som hadde sagt at vi hadde lagt ned det fylkeskommunale, regionale nivået. Jeg registrerer at stortingsflertallet ikke ønsker det, i hvert fall ikke riktig ennå.

I lille Norge hadde det vært mer enn nok med to nivåer – staten og færre, men sterkere kommuner – da hadde man virkelig kunne fått lokaldemokratiet til å blomstre. Når likevel situasjonen i Stortinget er som den er, er dette den nest beste løsningen. Regioner er bedre enn dagens fylkeskommuner.

Trøndelag, som vi trøndere kaller området, uavhengig av om man vedtar en fylkessammenslåing i dag eller ikke, er et fantastisk område. Det er på mange måter et Norge i miniatyr, et mini-Norge. Vi har fjell og fjord, vi har by og land som stort sett går hand i hand, vi har jordbruk, vi har fiskeri og oppdrett, og vi har sterke offentlige virksomheter og en av landets sterkeste kunnskapsklynger i Trondheim. Kritikken mot Trøndelag tidligere, i alle fall politisk, har vært at samarbeidet mellom fylkene har vært for dårlig. Man har vært for dårlig koordinert i politiske prosesser opp mot storebror staten, og man har derfor tapt i kampen mot andre fylker.

Jeg er, som sagt, betinget positiv til vedtaket som gjøres i dag. Jeg er imidlertid usikker på om vedtaket vil rette opp i kritikken mot fylkene, og som fylkene også har rettet mot seg selv. De to gamle fylkene har blitt enige om å gjøre det bordet man skulle sitte felles rundt, til et bord på 12 mil mellom hver bordende: den ene enden i Trondheim, hvor regionordføreren skal sitte, og den andre bordenden i Steinkjer, der regionrådmannen skal sitte. Jeg er usikker på hvor mye mer koordinerte prosesser det blir av det.

Jeg mener det er legitimt å være bekymret for Oslo-makta, det har jeg vært lenge, men man kjemper ikke ned Oslo-makta ved å svekke makt- og kraftsentrumet i regionen. Men det er altså ikke en konsekvens av vedtak vi gjør her i dag i Stortinget, det er konsekvenser som fylkespolitikere i Nord- og Sør-Trøndelag må ta på sin kappe.

Trine Skei Grande (V) [17:30:40]: Jeg syntes det var viktig at også Oslo-benken tok ordet i denne debatten, så nå kommer Oslo-makta.

Trøndelag er ikke bare historisk sett en viktig region, som også sprer folk ut på andre benker i denne salen, det er også kjent at norgeshistorien hadde vært en ganske kort epistel hvis det ikke hadde vært for Trøndelags posisjon i den.

Her starter man også en annen viktig reform i Norge med sammenslåing av Trøndelags-fylkene. I motsetning til representanten Bjørnstad er jeg for at vi skal ha tre nivå. Hadde ikke Venstre vært med og slått fast det også i denne stortingsperioden, hadde denne reformen ikke startet. Da hadde heller ikke de sammenslåingene vi nå ser, vært bra. Olav Duun sa: «Verda er vakker ho, berre du ser ho frå rette kanten.» Hvis du ser denne prosessen fra liberale sin kant, er dette vi nå starter på, en god start på den regionreformen. Det har vært en god prosess.

Et annet Duun-sitat er: «Fjella, dei står der dei står. Dei veit kor dei hører til.» Det er vel ikke noen store endringer som egentlig skjer i trøndersk identitet ved denne sammenslåingen. Men for meg, som inne i den trønderske identiteten også er namdaling, mener jeg at dette er Namdalens store sjanse. Jeg har lyst til å symbolisere det med de kampene som Namdalen har prøvd å kjempe i et fylke som egentlig er for svakt til å klare de store satsningene. Nå tror jeg at Namdalen har masse muligheter til å være en del av et større lag. Nå har Namdalen muligheten til å utvikle sin namdalske identitet inne i Trøndelag, og nå har man muligheten til å være på lag med en større motor, som heter Trondheim.

Det har vært en holdning, spesielt i Nord-Trøndelag, at det av og til er viktig å lenke seg til dem som sliter og har det vanskelig, for å få mer støtte og hjelp. Jeg tenker at det er viktig å lenke seg til motoren i et miljø – det å sørge for at man faktisk er med på å bli dratt opp når man skal utvikle noe videre. Her har Namdalen masse sjanser nå som var vanskelig da man var i et lite fylke, som ikke hadde kraft til også å løfte Namdalen. Nå forventer jeg at Trondheim er med på å løfte Namdalen. Jeg forventer at universitets- og forskningsmiljøene er det. Jeg forventer at næringsmiljøene er det. Det er når vi får til disse koblingene, at vi også får muligheten til å løfte det som er ytterkantene i fylkene som de nå har dratt opp.

Dette er en kjempesjanse, og det er en mulighet for at trøndersk identitet også kan utvikle mye bra levekår for folk i de to fylkene framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9–10.