Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til hver partigruppe og 10 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Omland (A) [14:45:49]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først benytte anledningen til å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid.

Vi har hatt en grundig behandling. De fleste forslagene og merknadene er det bred enighet om, og etter mitt skjønn har vi forbedret lovforslaget fra regjeringen på en rekke punkter.

Denne saken har vakt betydelig oppmerksomhet, noe vi ser av mengden innspill, møter og interessen rundt høringen. Det er vel heller er ikke så underlig når vi tar i betraktning at det offentlige kjøpte varer og tjenester for om lag 460 mrd. kr i 2014. Dette er om lag 14 pst. av BNP.

På grunn av det store omfanget av innkjøp til offentlig sektor er dette en viktig kunde for norsk næringsliv. Samfunnet står overfor krevende omstillinger de neste tiårene, og offentlig sektor må bruke sine ressurser på en mer effektiv måte enn i dag og samtidig tilby trygge og gode tjenester. Offentlige innkjøp er en viktig stimulator for markedet, og komiteen er opptatt av at det offentlige utnytter rollen som innkjøper til å fremme positive ringvirkninger. Jeg synes vi på en god måte har klart å balansere hensynet til forenkling med å sikre at viktige samfunnshensyn kan ivaretas.

I den åpne høringen til næringskomiteen var det flere som ønsket at flere viktige hensyn skulle inntas i formålsparagrafen. Noen etterlyste hensynet til konkurranse, andre samfunnsmessige forhold. Jeg synes vi har funnet en god løsning når vi nå foreslår at ordet «samfunnstjenlig» inntas i formålsparagrafen, for å understreke at innkjøpene ikke bare skal være effektive, men også ivareta viktige samfunnsbehov.

Et slikt behov er miljø. Det er tverrpolitisk enighet om at loven skal ta inn en ny miljøbestemmelse som skal styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Det er positivt, og det er en klar melding fra flertallet i komiteen om at norske bedrifter ikke må påføres noen konkurranseulempe grunnet særnorske miljøkrav. Dette ser vi dessverre en del eksempler på i dag.

Komiteen understreker også at livsløpskostnader skal vektlegges. Kravet til universell utforming blir også tydeligere i loven. Et annet forhold som komiteen vektlegger, er innovasjon. Innovative anskaffelser er viktig både for tjenesteproduksjonen og for næringslivet, og det kommer tydelig fram i en fersk Menon-rapport. I tillegg kan det bidra til å løse store samfunnsutfordringer, som utfordringer innen eldreomsorgen eller overgangen til lavutslippssamfunnet.

Jeg er også tilfreds med at et flertall ber regjeringen utrede hvordan en risikoordning for offentlige anskaffelser kan utformes. Innovative anskaffelser kan jo gi høyere risiko, og det er derfor behov for en viss risikoavlastning fra statens side. Som tidligere ordfører kjenner jeg meg godt igjen i dette. Man tør kanskje ikke ta sjansen på innovative innkjøp hvis risikoen oppleves som stor. Da kan både kommune og næringsliv gå glipp av mye.

Den saken som nok har fått aller mest oppmerksomhet i komiteens behandling, er forholdet til ideell sektor. Jeg er glad for at vi gjennom behandlingen har sikret at eldre og omsorgstrengende også i framtiden skal kunne få gode og trygge helsetilbud fra ideelle aktører, og en samlet komité slår fast at det fortsatt skal legges til rette for dette.

Det er også viktig at næringskomiteen langt på vei, etter mitt skjønn, har ryddet opp i den usikkerheten som regjeringens lovforslag har skapt om de ideelles rammevilkår. Fra Arbeiderpartiets side vil vi understreke den viktige rollen ideell sektor spiller, og vi er opptatt av at de ikke skal tape kontrakter mot kommersielle aktører innen helse- og sosialsektoren.

En samlet komité slår fast at handlingsrommet i EØS-regelverket skal utnyttes, og at det skal gis særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Det er viktig for å ivareta ideell sektor og sikre kommunene det nødvendige handlingsrommet som de ønsker.

Arbeiderpartiet hadde sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV ønsket å gå enda lenger – ved å lovfeste at kontrakter skal kunne reserveres ideelle aktører. Det fikk vi dessverre ikke med oss flertallet på, men en samlet komité har allikevel gitt viktige føringer gjennom merknader, og innstillingen er svært tydelig:

Det slås fast at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at en reservasjonsmulighet videreføres, og at dette skal gjennomføres i forskriften innenfor handlingsrommet i EØS.

Et flertall i komiteen mener også at ulike samarbeidsmodeller som benyttes i EU, også skal kunne tas i bruk i Norge, f.eks. slik Danmark har gjort knyttet til det som kalles «utvidet egenregi». Dette bes regjeringen om nå å se nærmere på.

Det har også vært viktig for komiteen å sikre forenkling av regelverket. Nye anskaffelsesprosedyrer som gir anledning til forhandlinger mellom innkjøper og tilbyder, er viktig for å få til et bedre innkjøp. Det er også enighet om at regjeringen skal vurdere heving av de nasjonale terskelverdiene, så færre kontrakter blir underlagt prosedyrereglene. Komiteen mener også at Norge, som EU, må legge til rette for oppsplitting av kontrakter, slik at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere også om de store prosjektene.

Regjeringen sendte på høring forslag til forskrift som begrenser antall ledd i leverandørkjeden til tre. Komiteen mener det også må være mulig å stille strengere krav til antall ledd, noe som vil være aktuelt i bransjer som blir utsatt for arbeidskriminalitet.

Spesielt Kongsberg Gruppen og Fellesforbundet har vært opptatt av at Forsvarets anskaffelser fortsatt skal unntas fra loven, og det er komiteen enig i.

Komiteen mener også at det ikke skal innføres mer detaljerte bestemmelser for forsyningssektorene enn det som følger av EU-direktivet, og at det ikke skal innføres kunngjøringsplikt for anskaffelser under terskelverdien for våre aktører innen vann, transport og energisektoren. Dette er viktig for forenkling og for å ivareta hensynet til like konkurranseforhold som aktører i andre EØS-land.

Det er gledelig at en enstemmig komité også er opptatt av å styrke likestillingsarbeidet i næringslivet, og ser at det offentlige gjennom sine innkjøp kan bidra til det. Komiteen har etter min mening også lagt gode føringer for å styrke lærlingklausulen i loven.

Flere har gitt innspill om at den forrige stortingsmeldingen om offentlige innkjøp, St.meld. nr. 36 for 2008–2009, Det gode innkjøp, som ble framlagt av Stoltenberg II i 2009, har vært en god handlingsplan for offentlige anskaffelser. Utviklingen går imidlertid svært raskt. Samfunnet endrer seg, og regelverket endrer seg. Derfor er det enighet om at vi trenger en ny, oppdatert melding. Dette betyr selvsagt ikke at implementeringen av det vi vedtar i dag, skal utsettes.

Avslutningsvis vil jeg si litt om håndhevelse. Det er bred enighet om at KOFAs myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr skal gjeninnføres, noe som vil gi en mer effektiv håndhevelse. Komiteen er imidlertid opptatt av at den som gjør det som er nødvendig for unngå eller avverge tap, ulempe, skade eller feil, ikke automatisk skal ilegges overtredelsesgebyr. Jeg fremmer med det forslag nr. 7 i dag, forslag til ny lovtekst, på vegne av hele komiteen.

Til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 2, som Arbeiderpartiet er med på. Og helt til slutt vil jeg be om at forslag nr. 3 blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Da har representanten Odd Omland tatt opp de forslag som han refererte til.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:55:49]: Først må eg få lov til å takka saksordføraren og kollegaene i komiteen for eit godt samarbeid og ein god prosess i denne saka. Eg vil gjerne framheva komitéleiar Pollestad, som har leia møta på ein svært god måte og klart å skilja partihatten frå komitéleiarhatten på ein utmerkt og god måte. Det var rosen for i dag, gode komitéleiar.

Så til sjølve saka. Dette er ei stor og viktig sak, både for det offentlege og for innbyggjarane flest. Det er trass alt innbyggjarane som til sjuande og sist er sluttbrukarane av alle offentlege tenestetilbod.

Det er difor denne lova er ei viktig lov som ofte vert brukt til å vareta også andre samfunnsomsyn. Lova vert fort eit politisk verktøy for å nå ulike politiske målsetjingar i samfunnet vårt. Men bakgrunnen for sjølve lova er EØS-retten, men òg ønsket om forenklingar både i EU og ikkje minst her i Noreg, i tillegg til å forbetra sanksjonsreglane ved brot på regelverket.

Det har opp gjennom tidene vore mykje kritikk for at regelverket er for komplisert, for detaljert, for formalistisk, så det er svært positivt at regjeringa har teke tak i dette.

Men så er det slik at når me politikarar tek borti dette, har me ein tendens til å vera for alt me er for, eller me ønskjer å markera det me er imot. Då vert det ofte slik at lova må vareta mange andre omsyn òg. Mange gode omsyn har vorte foreslått her: barnearbeid, likestilling, miljø, klima, fattigdom, integrering, innovasjon, lærlingar osv.

Slike ekstra samfunnsomsyn gjer det svært vanskeleg for oppdragsgjevaren å skaffa seg varer og tenester av riktig kvalitet, yting og pris, sett opp imot behovet ein eigentleg skal dekkja, når det er svært mange andre samfunnsomsyn lova skal vareta. Det er veldig viktig å vera nøktern, og det har regjeringa lagt godt opp til. Det er trass alt innbyggjarane og samfunnet som må ta kostnaden med eit omfattande og krevjande regelverk.

Regjeringa har prioritert klima og miljø, arbeidslivskriminalitet og menneskerettar som viktige utfordringar i samfunnet som lova bør prøva å vareta. Her har regjeringa fått full støtte frå komiteen. Komiteen går litt lenger enn regjeringa, men er vel vitande om at det vert meir krevjande å følgja regelverket med tilsvarande større risiko for å gjera feil i forvaltninga. Innkjøp er inga enkel sak for forvaltninga. Di fleire omsyn lova skal vareta, di meir kompleks vert lova, og faren for feil vert større. Arbeidet med revisjon av innkjøpa til forvaltninga vert større, og byråkratiet vert større. Til sjuande og sist vert samfunnet sine kostnader større.

Riksrevisjonen har allereie peikt på at eksisterande regelverk viser at det er mangel på kompetanse når det gjeld offentlege innkjøp. Det er manglande etterleving av regelverket, og det er mangelfull intern kontroll. I tillegg er innkjøpsarbeidet lite formålstenleg organisert mange plassar.

Det er god grunn å forventa at det nye regelverket vert enklare, men Høgre meiner òg at det er svært viktig at me har fokus på at forvaltninga også vert betre.

Dei største diskusjonane har likevel vore knytte til frivillige lag og organisasjonar, og i kva grad me kan reservera kontraktar for dei aktørane. Dei reservasjonsreglane me har i dag i gjeldande lov, lèt seg ikkje vidareføra i ny lov grunna EØS-retten.

Me har i den seinare tida sett fleire saker både i Oslo og Bergen der byrådet prøver å reservera kontraktar for ideelle organisasjonar. Det vert ikkje mogleg på same måte som i dag. Men regjeringa er tydeleg på at ein ønskjer å utnytta handlingsrommet som ligg i EØS-regelverket, samtidig som me må respektera at det går ei grense for når ein bryt prinsippa om likebehandling av tilbydarane.

Komiteen har såleis peikt på ei rekkje særtrekk ved tenestene til dei frivillige laga og organisasjonane, og som kan gje dei eit konkurransefortrinn. Men det er viktig å hugsa på at også andre tilbydarar står fritt til å tileigna seg slik kompetanse og slike kvalifikasjonar – og tilby det. Ta f.eks. vilkåret «evne til å mobilisera ressursar i samfunnet.» Det er eit flott tildelingskriterium – Kristeleg Folkeparti skal ha mykje ros for at dei klarte å vera så kreative og flinke – det er dei ofte, forresten. Eit eksempel her kan vera Røde Kors si besøkstenest i pleie- og omsorgstenesta. Å knyta til seg ein slik ressurs som Røde Kors si besøkstenest kan òg andre typar tilbydarar med andre organisasjonsformer gjera. Det er ikkje tvil om at òg andre kan tileigna seg slike fortrinn.

Me har sett nærmare på dei frivillige sine konkurransefortrinn i form av tenestetilbod og kvalitet ved tenestene, samtidig som me sikrar likebehandling av tilbydarane. Dette er òg svært viktig for Høgre.

For å kvalitetssikra at det juridiske handlingsrommet er innanfor EØS-retten, skal no regjeringa utgreia dette. Men det er ei målsetjing at me utnyttar handlingsrommet i EØS-retten fullt ut.

Det er ikkje overraskande at Senterpartiet og SV meiner at regjeringa vil utradera heile ideell sektor ved å innlemma EØS-retten på dette området. Det er ikkje tilfellet. Det vert no opp til kommunane og forvaltninga å etterspørja riktig kvalitet og riktig tenest, slik at ein utnyttar dei ideelle organisasjonane sine fortrinn der dei eksisterer. Dette nye regelverket set brukarane sitt behov i fokus, og det er eigentleg meir underordna kven som tilbyr, og kva for organisasjonsform tilbydarane har.

SV og Senterpartiet viser eigentleg at dei har svært låg tillit til ideell sektor når dei meiner at EØS-reglane vil utradera dei heilt. Eg trur ideell sektor vil klara seg svært bra. Dei har svært mange fortrinn, og me har fått svært mykje til for dei i denne saka – innanfor EØS-regelverket.

Stortinget har innsett at det er ein stor risiko å fokusera på innovasjon i offentlege innkjøp. Frå tid til annan vert me vitne til at hundrevis av millionar kroner av det offentlege vert skusla og rota vekk i tvilsame innovasjonsinnkjøp og prosjekt som havarerer i det offentlege. Fleirtalet vil no utgreia ei risikoavlasting for aktørane i slike innkjøp. Eg håpar at regjeringa fokuserer på ulempene med ei slik risikoavlasting. Det er sett frå min ståstad nærmast uverkeleg at skattebetalarane og innbyggjarane skal stå ansvarlege for kreative innkjøparar og rådyktige seljarar av luftslott for at eksterne selskap skal redusera risikoen ved å bruka skattebetalarane sine pengar. Eg trur ikkje det vert færre risikofylte prosjekt av dette – tvert imot. Det offentlege må ikkje verta ei leikegrind for ulike eksperiment som skal redusera eigen risiko. Ei slik risikoavlastingsordning som det her vert teke til orde for, gjer at me får fleire prosjekt som feilar, me får auka kostnader for samfunnet totalt sett og langt meir byråkrati med å følgja opp slike innkjøp.

Det er fleire parti som er opptekne av at norsk industri ikkje skal tapa i konkurransen med andre på grunn av særnorske miljøkrav. Det høyrest tilforlateleg ut. Men det vert nesten umogleg å følgja opp i praksis, og det vil vera svært kostnadskrevjande både for tilbydarar og det offentlege å dokumentera slike krav.

Regjeringa arbeider kvar einaste dag for at norsk industri skal få betre og meir like rammevilkår som sine konkurrentar. Men i sak etter sak vert dei stemte ned her i Stortinget av desse partia som vil innføra særnorske lover og særnorske krav til norsk industri. Sjølv om Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet i denne saka ønskjer likebehandling av norske tilbydarar på enkelte område, er det dei same partia som stemmer for at det vert konkurransevriding på andre område.

Eg synest det er svært uheldig at dei i den eine saka kan stemma for at det skal verta konkurransevriding, og dei stemmer òg for særnorsk toll, dei stemmer for særnorske skattar, særnorske avgifter og særnorske velferdsgode og ei rekkje andre ting som gjer at dette vert konkurransevridande for norsk industri. Eg oppfattar det rett og slett slik at dei ønskjer å ha like vilkår, men dei ønskjer ikkje å gje like vilkår.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [15:04:51]: La meg også få lov til å begynne med å takke saksordfører Omland for en vel utført jobb. At hele komiteen er så samstemt i innstillingen som vi faktisk er, mener jeg er et godt prov på akkurat det.

Anskaffelsesloven setter retningslinjene og rammene for anskaffelse av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til stat, fylkeskommuner, kommuner, etater, vesen og direktorat. Det er en jungel av ulike virksomheter som er nødt til å forholde seg til denne loven.

Offentlig sektor er en stor innkjøper, og i 2014 utgjorde de samlede innkjøpene av varer og tjenester fra det offentlige ca. 461 mrd. kr, eller 14 pst. av brutto nasjonalproduktet. Offentlig sektor forvalter skattebetalernes penger og en stor andel av samfunnets ressurser. Det er et betydelig, men underkommunisert formål. Saken som vi i dag skal vedta, har i så henseende stor betydning for dette landets næringsliv, verdiskaping og økonomiske utvikling. Noen skal til sjuende og sist levere disse varene og tjenestene.

Regjeringsplattformen som ble utformet på Sundvolden i 2013, er tydelig på at denne regjeringen skal jobbe for en «fremtidsrettet næringspolitikk» med «gode generelle rammebetingelser» som legger til rette for verdiskaping og innovasjon. Noen snakker om hva vi skal leve av etter oljen. Jeg gjør ikke det, men vi må leve av noe i tillegg til olje og gass i tiårene framover. Det vi debatterer i dag, er faktisk en del av den ligningen.

I den sammenheng er jeg glad for at komiteen er samstemt i at det er viktig å forenkle regelverket med det mål for øye å redusere de administrative belastningene som har preget det offentlige i deres innkjøp. Økt fleksibilitet og et mindre rigid regelverk gjør at anskaffelsene blir bedre for både oppdragsgivere og leverandører. Samtidig skulle jeg og Fremskrittspartiet gjerne sett at loven ble enda mer forenklet, i tråd med regjeringens forslag.

Nye og forenklede anskaffelsesprosedyrer bidrar til en bedre dialog mellom oppdragsgiver og tilbydere i anskaffelsesprosessen, noe som vil gjøre det mer attraktivt for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige konkurranser. Fremskrittspartiet har også i lang tid vært tydelig på at detaljstyring av næringslivet ikke bidrar til effektivitet og modernisering, heller tvert imot. Det er derfor gledelig at komiteen ser verdien av å redusere dette. Det er viktig at offentlig sektor bruker sine ressurser på en mer effektiv måte. Byråkrati og rigide retningslinjer hindrer det potensialet som ligger i de offentlige anskaffelsene.

Fremskrittspartiet har i mange år også vært opptatt av at vi skal jobbe for at næringslivet skal være preget av innovasjon og nyskaping. Jeg vil derfor gi honnør til en samlet komité som har fremmet forslag om at oppdragsgiver kan stille egnede kriterier og krav om dette, knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen. På den måten kan offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer innovasjon. Abelia-direktør Håkon Haugli mener at mer innovasjon i offentlige anskaffelser vil gi bedre tjenester til innbyggerne og et langt mer konkurransedyktig næringsliv – et utsagn jeg stiller meg helhjertet bak.

I en tid hvor mange permitteres og mister jobbene sine, er det spesielt viktig at man ser til innovative løsninger som skaper morgendagens arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping og nyskaping. Regjeringen har også foreslått å klargjøre formålet med anskaffelsesregelverket. Det er viktig at målet med dette regelverket kommer fram gjennom å klargjøre det egentlige formålet med anskaffelsesloven. Derfor er jeg glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringen i tanken om å rendyrke fundamentet i reglementet om offentlige anskaffelser, der det kommer tydeligere fram hvilket samfunnsansvar det offentlige egentlig har.

Denne regjeringen og stortingsflertallet har på kort tid gjort veldig mye for lærlinger, og det har skjedd et etterlengtet løft. Det er grunn til å tro at det reviderte nasjonalbudsjettet som skal vedtas her i neste uke, vil medføre at lærlingtilskuddet økes ytterligere, med 2 500 kr. Den samlede økningen etter forrige stortingsvalg vil da være på til sammen 17 500 kr. Nå nærmer man seg det nivået tilskuddet var ment å ha, nemlig det samme som en skoleplass koster. Det er også grunn til å minne om at tilskuddet sto i ro fra 2005 til 2013. I tillegg til dette har man lagt bedre til rette for lærlinger med spesielle behov. Nå kommer også kravet om læreplasser i alle offentlige anbud og virksomheter der det foreligger et behov. Det er et særdeles viktig signal til offentlige virksomheter om å støtte og legge til rette for bedrifter som satser på rekruttering og utvikling av fagarbeideren.

Ideelle organisasjoner er viktige leverandører av helse- og sosialtjenester. Disse har ofte stor tillit i befolkningen, høy kompetanse og har derfor definitivt en verdifull funksjon. Under dagens regelverk har det vært mulig å forbeholde ideelle organisasjoner anskaffelser av sånne tjenester. En videreføring av dette unntaket er imidlertid problematisk på grunn av EØS-regelverket, og det er derfor bra at en samlet komité ikke utfordrer regelverket. Som det kommer fram i merknadene, gir imidlertid EØS-reglementet et handlingsrom som kan og bør utnyttes. Det er derfor bra for ideell sektor at komiteen viser til regjeringens intensjon og støtter tanken om at det norske regelverket utnytter det handlingsrommet som finnes.

Når det kommer til unntak fra regelverket, har debatten rundt forsvarssektoren vært sentral med tanke på anskaffelsesreglementet. Det er en viktig sektor som står overfor særlige utfordringer med hensyn til rammebetingelser. For å styrke norsk forsvarsindustri er jeg glad for at komiteen går inn for at man viderefører unntaket i loven. Det innebærer at den ikke gjelder for anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123, som på særlige vilkår har tilknytning til sikkerhetsinteresser. Et fortsatt klart og tydelig unntak i lov tror jeg vil være gunstig for sektoren.

Oppsummert er det viktig å ha et anskaffelsesregelverk som bidrar til effektiv ressursbruk som stimulerer til mer velferd og økt verdiskaping. Som nevnt innledningsvis er offentlig sektor en stor innkjøper, og da er det viktig at reglementet legger til rette for at varer og tjenester skal innkjøpes til fordel for innovasjon, nyskaping, rekruttering, vekst og økonomisk utvikling.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:12:28]: Aller først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken, og jeg vil spesielt takke saksordfører Odd Omland for en solid jobb som gjør at Stortinget i dag leverer en god og viktig innstilling til regjeringens proposisjon, og som har bidratt til at Stortinget i dag kan fatte svært gode og viktige lovvedtak.

Stort sett vil jeg si at regjeringen har levert et godt lovforarbeid som grunnlag for Stortingets lovvedtak. Et av hovedpoengene med denne loven er forenkling. Kristelig Folkeparti er glad for at den nye anskaffelsesloven blir en forenklet utgave. Men komiteen understreker i innstillingen at det er viktig med god balanse mellom behovet for forenkling og reduksjon av administrative byrder på den ene siden og behov for å adressere aktuelle samfunnsutfordringer på den andre siden.

For å lykkes med effektiv ressursbruk er det viktig at arbeidet med offentlige anskaffelser først og fremst må underlegges god styring, planlegging og oppfølging, og det må være en hensiktsmessig organisering. Videre er det viktig med tilstrekkelige ressurser og fagkompetanse i det offentlige for å ivareta innkjøp til 461,5 mrd. kr, som vi brukte i 2014. Derfor understreker komiteen at anskaffelser må gjennomføres planmessig og etter fastlagte prosedyrer. Behovsvurdering må finne sted, gjennomføringen må være god, og det må være oppfølging. Dette skal sikre at anskaffelser skjer profesjonelt. Den nye loven skal også gi økt fokus på miljøhensyn og sosiale hensyn og legge til rette for økt bruk av lærlinger, som vil føre til større etterspørsel etter fagarbeidere og fagkompetanse, for å nevne noe.

På en del punkter gjør Stortinget viktige og gode forbedringer. For Kristelig Folkeparti er det viktig at samfunnsansvaret formuleres tydeligere fra Stortinget enn slik det er i regjeringens forslag, ved at Stortinget tilføyer i formålet at offentlige anskaffelser skal ikke bare fremme effektivitet, men også være samfunnstjenlige. Det er viktig at likestilling er med som et hensyn når offentlige innkjøp skal fremmes. Det er også viktig at offentlig innkjøpsmakt skal brukes til å sikre etiske leverandørkjeder.

Noe annet som Stortinget har tatt tak i, er livsløpskostnader, som igjen kommer inn i lovteksten.

Kristelig Folkepartis og jeg vil tro alle andre partiers utgangspunkt er at de lovendringene som Stortinget skal gjøre i dag, skal bidra til at alle anskaffelser sikrer mest mulig verdi ut av skattebetalernes penger. Derfor synes jeg det er nokså overraskende at komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, i innstillingen sier at lov om offentlige anskaffelser først skal gjelde fra innkjøp over 100 000 kr. For Kristelig Folkeparti er dette en logisk brist. Vi er opptatt av at konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet skal gjelde fra første krone.

Så er det slik at innsatsen skal være proporsjonal med anskaffelsens verdi. Innkjøp av en trehjulssykkel til barnehagen, hvis den forrige gikk i stykker, er det andre dokumentasjonskrav til enn anskaffelse av møbler til dagligstuen på sykehjemmet til en pris av f.eks. 95 000 kr. Det tok meg 120 sekunder å sjekke på Google priser på trehjulssykler. Jeg fant priser fra 400 kr til 1 700 kr. Det er ikke sikkert man skal kjøpe den billigste, eller den dyreste trehjulssykkelen, men det er god kost–nytte å bruke 2 minutter av arbeidstiden og kanskje spare kommunen din for 300 offentlige kroner.

Det unntaket fra loven som flertallet i Stortinget i dag legger opp til, er jeg redd vil føre til økte kostnader, mindre konkurranse, dårligere omdømme og dårligere kvalitet. Oppsummert: tapt verdiskapning.

Så til en forbedring som komiteen har fått til gjennom dagens behandling. I EU-landet Danmark har de en modell som vi kaller «underhåndsbud». Det er kontrakter opp til 3 mill. kr. Etter den danske lovgivningen er oppdragsgiver ikke forpliktet til å kunngjøre slike kontrakter, men kan ta kontakt direkte med potensielle leverandører for å innhente tilbud.

I Norge har vi ifølge anskaffelsesforskriften nasjonal kunngjøringsplikt for kontrakter med en verdi fra 500 000 kr. Komiteen mener regjeringen i forskriften som skal utarbeides, bør heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter blir unntatt fra kunngjøringsplikten. Dette er bra for mange, og jeg har lyst til her i denne sal å trekke fram eksempelvis orgelbyggerne i denne sammenheng.

Aller sist og aller viktigst for Kristelig Folkeparti: Vi er veldig glad for at en samlet næringskomité og i dag et samlet storting slår fast at det skal legges til rette for en stor og sterk sivil sektor i framtiden. Dette forutsetter at ideelle aktører som bidrar med velferdstjenester, sikres gode rammevilkår. En samlet komité er tydelig på at handlingsrommet som EØS-direktivet gir, skal utnyttes.

En samlet komité ønsker et eget kapittel i anskaffelsesloven og et eget kapittel i forskriften om helse- og sosialtjenester. Dette er viktig, fordi det understreker særtrekkene ved helse- og sosialtjenester, og fordi det her kan legges til rette for ideelle aktører. Dessverre er det bare et mindretall som ønsker at lovteksten også skal si at kontrakter skal kunne reserveres for ideelle aktører. Det er også et annet mindretall som slår fast at det er et mål at ideell sektors andel skal økes på sikt.

Det aller viktigste i dag er likevel dette: Stortinget sikrer et nasjonalt lovverk som skal legge til rette for at alt handlingsrom innenfor EØS-direktivet skal brukes for å reservere kontrakter for ideelle. Komiteen mener det er samfunnsmessig hensiktsmessig å videreføre reservasjonsadgang for ideelle på visse vilkår. Dette betyr at når en kommune eller en annen offentlig innkjøper trenger tjenester, kan innkjøperen velge mellom en rekke metoder: enten utlyse en åpen anbudsrunde, og da etterspørre spesielle kriterier og egenskaper, eller utlyse anbud reservert kun for ideelle aktører, eller ta kontakt med en aktør og inngå direkte avtale, eller, dersom innkjøperen og en ideell aktør begge ønsker det, bruke en samarbeidsmodell som praktiseres i EU-landene.

Så er det åpenbart ulike juridiske tolkninger av hvilke vilkår de ulike strategiene kan bruke. Det som er viktig i dag, er at vi med dagens vedtak får et nasjonalt lovverk på plass som ikke på noen måte innskrenker handlingsrommet vi har.

Næringskomiteens konklusjoner gir et godt grunnlag for vekst for ideell sektor, og det er Kristelig Folkeparti svært glad for. Dette handler om hvilken samfunnsutvikling vi ønsker, og hvorvidt vi er villig til å bruke politiske virkemidler for å nå målene våre. I dag gjør Stortinget noen viktige vedtak i så måte. Stortinget gir mange og sterke føringer for forskriftsarbeidet og veien videre. Spesielt vil jeg nevne at forskriften etter komiteens mening bør åpne for at oppdragsgiveren kan inngå langvarige kontrakter dersom det er nødvendig på grunn av brukernes behov, kontraktens formål, investeringskostnader, eller det er andre relevante grunner.

Komiteen mener også det er viktig at oppdragsgiveren kan inngå løpende kontrakter med oppsigelsesadgang. Komiteens flertall mener kontrakter kan reserveres for ideelle organisasjoner dersom dette etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet bidrar til å realisere myndighetenes målsettinger innenfor helse- og sosialsektoren, av hensyn til fellesskapets beste og økonomisk effektivitet. Flertallet ber om at forskriften blir utformet slik at de ulike samarbeidsmodellene beskrives og tas i bruk i tråd med målsettingen om en sterk sivil sektor i tiden som kommer.

Dette er noen av føringene for det nye regelverket. Kristelig Folkeparti kommer til å følge godt med på det videre arbeidet, og jeg vil avslutningsvis understreke komiteens merknad om at en juridisk vurdering med henblikk på den svenske utredningen osv. skal skje parallelt med og i etterkant av forskriftsutformingen og implementeringen av det nye regelverket. Det betyr at vi forventer at Stortingets føringer for forskriftsarbeidet tas inn umiddelbart. Komiteen understreker også behovet for gode og detaljerte veiledere som beskriver handlingsrommet og de ulike mulige innkjøpsstrategiene på en måte som gir trygghet og fjerner dagens tvil om handlingsrom og muligheter.

Jeg tar med dette opp forslag som Kristelig Folkeparti er alene om og forslag som Kristelig Folkeparti har sammen med andre partier i innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [15:22:35]: (komiteens leder): Jeg er glad for at den loven vi skal vedta i dag, har blitt en bedre lov enn den regjeringen leverte til Stortinget. For det vil jeg gi ros til saksordføreren, som har gjort en god jobb, og som har bidratt til at vi på mange punkter har en samlet innstilling.

Så kunne jeg ikke unngå å høre at representanten Trellevik også sendte noen rosende ord. Jeg er glad for at de blir skrevet ned, og jeg skal ta godt vare på dem.

Jeg vil også i all hovedsak slutte meg til innlegget som representanten Hjemdal holdt, som jeg synes gjorde rede for de ulike sakene på en god måte.

Det som har vært viktig her, er å finne balansepunktet mellom effektivitet og andre hensyn – som miljø, som lærlinger, som menneskerettigheter og som innovasjon. Jeg mener at det balansepunktet som vi har funnet, er godt, og at det blir fulgt opp i forskrifter og veiledere til lov.

Det har vært mye snakk om ideell sektor i denne saken, og der er en litt tilbake til synspunkt på direktiver. Det er ikke opplagt at en skal støtte de tre direktivene. Samtidig ser vi at på det punktet som er viktigst, nemlig ideell sektor, ønsker ikke stortingsflertallet å bruke det handlingsrommet som ligger der. På samme måte mener jeg at regjeringen ikke fullt ut våger å utfordre handlingsrommet. Da er det sånn at når viljen i Stortinget til fullt ut å utnytte handlingsrommet ikke er til stede, kan en ikke isolert sett si at det er direktivet som er hovedproblemet. Da må det være sammensetningen av Stortinget.

Senterpartiet vil følge opp ideell sektor videre. Vi mener at det burde vært en adgang til å reservere kontrakter for ideell sektor. Vi registrerer at det ikke fikk flertall. Men det ligger et representantforslag i helsekomiteen, Dokument 8:85 S, der en vil gå nærmere inn på de sakene, og det vil bli behandlet i Stortinget senere. Det går et skille i synet på ideell sektor mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på den ene siden og de andre partiene. Jeg skulle ønske at Venstre hadde falt ned på motsatt side.

Et annet forhold som er verdt å ta opp, er at for norsk næringsliv er de offentlige innkjøpene svært viktige. Vi snakker om nærmere 500 mrd. kr, og det er viktig at både vi som privatpersoner og det offentlige velger å kjøpe norsk, og i hvert fall har konkurranser og innkjøpsordninger som gjør at norsk og lokalt næringsliv konkurrerer på like vilkår som andre. Derfor har vi understreket at særnorske miljøkrav ikke må gå ut over norsk næringslivs konkurransekraft. Derfor har vi tatt opp at vi må kunne splitte kontrakter. For å ta et konkret eksempel: På vei- og jernbaneutbyggingen er det ingen motsetning mellom å splitte opp kontrakter og å bygge ut større, sammenhengende prosjekter bestående av flere kontrakter. Der er det ingen motsetning, og det er forskjell for norsk næringsliv på om man er hovedentreprenør til det offentlige, eller om man er underleverandør og har en stor, utenlandsk entreprenør over seg som har kontrakten med staten. Det betyr noe.

Derfor mener vi også at det er viktig at en legger seg på et høyt nivå i terskelverdiene, og at en tar på alvor muligheten til å bruke såkalte underhåndsbud. Det viktigste er at en skal hente inn flere tilbud, og det er ikke sikkert at det er mest effektivt at alt skal ut på store nasjonale utlysninger.

Så vil jeg også besøke – eller visitere eller hva det kalles – representanten Trelleviks innlegg. Han gikk i en periode opp til de store høyder, og jeg bet meg særlig merke i angrepet på de særnorske avgiftene som vi andre på Stortinget visstnok skulle stå for. Da vil jeg bare understreke at Senterpartiet har ingenting med verken forslaget om f.eks. særnorsk flyseteavgift eller særnorsk poseavgift å gjøre. Så jeg tror at her bør representanten Trellevik i større grad bruke speil og i mindre grad kikkert når han leter etter utfordringer.

Jeg har også en kort kommentar til representanten Hjemdals innlegg. Det var utmerket, men jeg vil ta for meg det som jeg ikke støtter, nemlig at reglene i § 4 skal gjelde for de minste anskaffelsene. For det første tror jeg at når en barnehage skal kjøpe trehjulssykler, vil det være i den barnehagens interesse at en gjør en innsats for å finne den billigste og beste trehjulssykkelen. Det handler om at en har budsjett å forholde seg til, og de er ikke så romslige at det ikke betyr noe om det koster 500 kr eller 1 500 kr. Det andre poenget, som står i § 4 i lovforslaget, er at det skal sikres etterprøvbarhet. Etterprøvbarhet betyr jo at noen skal komme i ettertid og spørre om hvilke vurderinger en gjorde da en gjorde denne anskaffelsen. Da er det ikke godt nok å si at en «googlet» det. Da må en dokumentere det. Det skaper byråkrati, og det er bakgrunnen for at vi ikke støtter det forslaget. Men selvsagt legger en til grunn at alle offentlige innkjøp blir gjort på en måte som får ned prisen.

Med det vil jeg også ta opp forslag nr. 4, som Senterpartiet og SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp det forslaget han refererte til.

Pål Farstad (V) [15:29:48]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for den prosessen vi har hatt i komiteen i denne omfattende og særs viktige saken. Jeg vil gi honnør til Odd Omland for den jobben han og andre i komiteen har gått i bresjen for.

Næringslivet kjemper hver dag om å vinne offentlige kontrakter til en samlet verdi av nærmere 500 mrd. kr i året. Samfunnet forventer naturligvis at ressursene forvaltes best mulig, og at konkurransen om oppdragene er ryddig.

Venstre har i lang tid ment, og tidligere framført, at det er et betydelig potensial for forbedring av offentlige anskaffelser. Innkjøpspraksisen må bli bedre, og anskaffelsesregelverket må være enklere. I tillegg har vi vært opptatt av at offentlig sektor må ta ut det store innovasjonspotensialet som ligger i offentlige innkjøp, og bruke innkjøpspolitikken aktivt som virkemiddel i det grønne skiftet.

Det er derfor gledelig at med innstilling til ny lov om offentlige anskaffelser er vi langt på vei i ferd med å oppnå enklere, grønnere og mer innovative offentlige anskaffelser.

I denne prosessen har det vært viktig for Venstre å forenkle regelverket og redusere de administrative byrdene både for oppdragsgivere og for leverandører. Samtidig har vi vært opptatt av å ta tak i viktige samfunnsutfordringer, slik som arbeidet med å løse miljø- og klimautfordringer, kampen mot arbeidslivskriminalitet og ivaretakelse av internasjonale menneskerettigheter.

Det er en kjensgjerning at enkelte samfunnsutfordringer er så alvorlige at også anskaffelsesregelverket må tas i bruk for å bidra til en generell utvikling i ønsket retning. Det er nemlig ingen tvil om at det offentliges innkjøpsmakt kan bidra til å påvirke utviklingen av og etterspørselen etter klimavennlige løsninger.

Krevende kunder er viktige drivere av innovasjon. Å skape et hjemmemarked kan være et viktig bidrag for å utvikle miljøteknologiske spydspisser innen industri og næringsliv. Utvikling av gode løsninger her hjemme innenfor viktige næringsområder som energi, industri, transport og skipsfart kan også utgjøre en stor forskjell for klima og miljø globalt.

Innstilling til ny lov om offentlige anskaffelser inneholder en svært viktig skjerping av miljøbestemmelsene. En enstemmig komité er av den oppfatning at ny § 5 er en klar innstramming sammenlignet med dagens formulering. Der man i henhold til dagens lovparagraf skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser under planleggingen av en anskaffelse, skal man nå innrette anskaffelsespraksisen på en slik måte at den faktisk bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Her ligger det altså en føring om at man i alle deler av anskaffelsesprosessen skal ivareta miljø- og klimahensyn. Jeg mener dette er en viktig presisering som bidrar til å tydeliggjøre oppdragsgivers miljøansvar.

I den sammenheng vil jeg også nevne at livsløpskostnader er et elementært verktøy for å gjennomføre gode anskaffelser. Dette gjelder særlig innenfor bygg- og anleggssektoren. Jeg er derfor glad for at Stortinget har stilt seg bak kravet om at det skal tas hensyn til livsløpskostnader i offentlige anskaffelser – at det ligger i saken.

Innovasjon er viktig for økonomisk vekst og helt sentralt for å løse krevende samfunnsoppgaver, som overgangen til lavutslippssamfunnet. Jeg mener samfunnet trenger grønne innovasjoner, ikke bare repetisjon av tidligere innkjøp. Jeg ser næringslivet som en viktig samarbeidspartner for å realisere ambisjonen om en mer innovativ offentlig sektor, samtidig som offentlig sektor også kan være en viktig pådriver for mer innovasjon i næringslivet.

Derfor er jeg godt fornøyd med at Venstre har kunnet bidra sterkt til at innovasjon skal inn i loven. Det betyr at offentlige kontrakter nå må gjennomføres på en måte som fremmer dette hensynet. Størrelsen på det offentlige markedet gjør det nødvendig å utnytte innovasjonskraften som ligger her, og jeg mener det er avgjørende at offentlige anskaffelser i større grad skal bidra til innovasjon og innovative løsninger.

Innovative anskaffelser leder imidlertid til høyere risiko fordi partene ikke kan ha full kontroll på prosess eller resultat, slik man i større grad har når oppdragsgiver kjøper hyllevare eller bestiller det samme som sist. Risiko er et resultat av sannsynlighet og konsekvens, og selv om oppdragsgiver og leverandør i fellesskap kan minimere sannsynligheten for at noe går galt, vil det ofte være en resterende risiko. Av den grunn er jeg tilfreds med at det er flertall for at regjeringen skal utrede en risikoordning for offentlige anskaffelser, som kan senke terskelen for å tenke nytt i offentlig sektor. Det er meget viktig.

Etter gjeldende regelverk er det slik at innkjøperen må bestemme seg for hvilken prosedyre som skal følges, før konkurransen utlyses. På den måten vet tilbydere om det skal gjennomføres forhandlinger eller ikke, når tilbudet skrives. I den foreslåtte nye prosedyren trenger imidlertid ikke innkjøper bestemme seg for dette før etter at tilbudene er levert. Leverandører skal dermed levere tilbud som de er forpliktet til å holde, uten å vite om innkjøper legger tilbudet til grunn for valg av leverandør, slik tilbudet er levert, eller om innkjøper skal forhandle med én eller flere tilbydere.

Jeg er bekymret for at det kan føre til at mange aktører ikke vil gi tilbud, at aktører som driver useriøst, vil få et stort konkurransefortrinn, og at rommet for innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser vil bli vesentlig mindre enn tenkt. Jeg vil derfor minne om at en enstemmig komité mener at oppdragsgiver i kunngjøringsteksten bør angi hvorvidt denne har til hensikt å forhandle eller ikke. Venstre forventer at dette følges opp i forskrift, slik at vi unngår en unødvendig uforutsigbarhet for tilbyderne, en usikkerhet som i verste fall er så stor at en risikerer å rive ned tilliten til konkurransen om oppdraget.

I dagens regelverk er det anledning til å reservere kontrakter til ideelle aktører innenfor hele helse- og sosialområdet. Som følge av et nytt EØS-regelverk med krav til likebehandling av ulike leverandørgrupper har det vært tvil om denne unntaksregelen er mulig å videreføre. I den nye loven videreføres derfor denne reservasjonsmuligheten kun for et begrenset antall kontraktstyper, noe som i praksis betyr at på de områdene der de ideelle er skjermet i dag, vil de fortsatt være skjermet.

Jeg er glad for at vi har funnet en god løsning for de ideelle. De ideelle har stor betydning som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. De har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, samtidig som de har andre vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Dette er verdier det er viktig å ivareta, samtidig som Venstre mener at det er viktig å gjøre en ny vurdering av regelverket når pensjonsspørsmålet i ideell sektor er løst.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:39:10]: Eg vil stille meg i rekkja av representantar i komiteen som takkar saksordførar Odd Omland for ein utmerkt jobb. Han har lost komiteen gjennom ei krevjande sak og ei krevjande tid på ein veldig fin måte. Og takk til komiteen, ein ny komité for mitt vedkommande, det er ein komité som er veldig konstruktiv og fin å jobbe med, trass i til dels stor usemje.

Lov om offentlege anskaffingar er ei veldig omfangsrik lov, som må ta veldig mange ulike omsyn. På den eine sida er ho eit verktøy som kan bidra til å oppnå viktige mål i samfunnet. Ho kan bidra til eit grønare og meir mangfaldig næringsliv. Ho kan bidra til eit meir innovativt og forskingsbasert næringsliv. Og ho kan bidra til å auke kompetansen og fagopplæringa, seriøsiteten, menneskerettane osv. i næringslivet. Dette er også omsyn vi søkjer å ta inn i lov om offentlege anskaffingar.

Ettersom lovas omfang er på over 500 mrd. kr, kan det vere eit svært effektivt verktøy for Noreg.

Samtidig må vi heller ikkje vere overmodige, slik at vi frå Stortinget lagar så rigide reglar – som krev så mykje tid og kan føre til heft, søksmål og konflikt – at heile ideen med regelverket blir undergrave.

Eg vil vise til mitt innlegg i den førre saka, om innføringa av EØS-direktiva for innkjøp, som SV går imot nettopp av desse grunnane. Vi fryktar at implementeringa av desse direktiva også kan bety byrjinga på slutten for ideell sektor – og det vil vere svært uklokt. Men vi har aldri sagt at det vil utradere. Vi har aldri sagt, verken Senterpartiet eller SV, nokon plass, så vidt eg kan sjå, at dette vil utradere ideell sektor. Til det er usikkerheita altfor stor. Eg vil be representanten Trellevik kome med eit konkret eksempel der det blir sagt frå Senterpartiet og SV at dette vil utradere ideell sektor – at einkvan i SV eller Senterpartiet har sagt det. Vårt poeng har heile tida vore at det er stor usikkerheit, og det er den usikkerheita som gjer at SV ikkje ønskjer å implementere regelverket, i tillegg til omfanget av auka kostnader, at det vil gå treigare, og at det vil føre til meir konflikt.

Når eit stort fleirtal i Stortinget går inn for å implementere dette regelverket, blir rolla for slike som oss i SV å sørgje for at Noreg i alle fall brukar alt det som reimer og lêr tillèt for å tøye regelverket slik at det ikkje får veldig negative konsekvensar for bl.a. ideell sektor.

Vi meiner at det finst nokre moglegheiter her, og vi har også i saksframlegget saman med dei andre vist til ulike EU-domstolsdommar som peikar i den retninga. Vi forstår ikkje kvifor det skal vere vanskeleg for resten av komiteen å danne fleirtal og utfordre regelverket på dette området.

Dessverre er det eit mindretal i komiteen som ønskjer å reservere anbod for ideelle aktørar. Det burde vere enkelt, meiner eg og resten av mindretalet i komiteen, å utfordre regelverket på dette området.

Norske industribedrifter møter i fleire samanhengar det som blir kalla særnorske miljøkrav. Dette er krav som vi er stolte av å ha her i Noreg. Det gjer at bedriftene er blant dei mest energi- og miljøeffektive i verda. Det gjer at dei er dei mest høgteknologiske og mest avanserte industriprodusentane i verda. Men det påfører samtidig industrien ekstra kostnader og svekt konkurransekraft som resultat.

Da er det eit paradoks at vi i Noreg ikkje har tilsvarande miljøkrav når det offentlege skal kjøpe inn industriprodukt. Det fører til at armeringsjern blir kjøpt frå Kina i staden for frå Mo i Rana, fordi det er billegare. Men som vi veit, er industrien i Kina mykje skitnare. Det fører til at norske offentlege bruer, vegar og kulturhus delvis blir bygde med materiale som er importert frå lavkostland med heilt andre miljøstandardar for industriproduksjon.

Med dagens innkjøpsregelverk får dermed dei delane av den globale industrien som ikkje er pålagde strenge miljøkrav, som forureinar miljøet og bidreg svært negativt i klimakampen, ein konkurransefordel av norske myndigheiter. Og ikkje nok med det: Vi undergrev dermed aktivt den industrien vi sjølve ønskjer å byggje opp. Forstå det den som vil.

Miljøkrav ved produksjon og miljøkrav til produkt og ferdigvarer, som f.eks. møblar, tekstilar, sement og stål: Kvifor kan ikkje lov om offentlege anskaffingar ha dei same krava til innkjøp?

Eg er overraska over at regjeringa, som ofte seier dei er opptatt av rammekrava i industrien, på den eine sida støttar særnorske miljøkrav og i dag ikkje vil bli med på at det skal vere ein del av innkjøpspolitikken. Er billige produkt og lav pris så viktig at ein gløymer både miljøet og norsk industri? Er billige produkt og lav pris så viktig at ein ofrar norske arbeidsplassar? I ein situasjon med auka arbeidsløyse er dette svært merkeleg.

I dag har vi ei rekkje ordningar i det offentlege der private aktørar kan søkje om risikoavlasting når dei skal satse på noko nytt. Vi har Enova, Innovasjon Noreg, Forskingsrådet, såkornfond osv. – ordningar som gir risikoavlasting til private aktørar når dei skal gå nye vegar. Det er bra. SV støttar alle desse ordningane heilhjarta. Det er veldig viktig at det offentlege tilbyr risikoavlasting i situasjonar der Noreg treng å gå nye vegar.

Dei sama ordningane har ikkje offentlege aktørar. Og det burde vere eit lite tankekors. Det fører til at offentlege aktørar vegrar seg og tør ikkje ta i bruk ny teknologi, nye løysingar og idear, fordi det inneber for stor risiko. Det fører til, som representanten frå Venstre så godt sa det, at ein tar i bruk gårsdagens løysing i staden for framtidas fordi det er mindre risiko knytt til det.

Vi er derfor glade for at eit fleirtal i komiteen er einig om at det bør utgreiast nøye korleis eit slikt system for det offentlege kunne sett ut. Ein offentleg sektor som tør å satse nytt, vil føre til høgare effektivitet og betre tenester, slik representanten Bjørnstad var så opptatt av i sitt innlegg.

Lat meg berre ta eit eksempel innanfor helseområdet: Her har vi alle forhold som skal til for å kunne skape fantastiske e-helsetenester for landets befolkning. Vi har i tillegg eit veldig sterkt teknologimiljø som kan utvikle seg på grunn av dette, og vi har svært kompetente eldre menneske – Noreg har visst nok dei mest datakompetente pensjonistane i heile verda. Alt skulle liggje til rette for at ein kunne skape fantastisk innovasjon i det offentlege gjennom dette. Men kanskje noko av svaret på kvifor det ikkje skjer, kvifor kommunane ikkje er så framoverlente, kvifor det tar så lang tid i Noreg, er at vi ikkje har den typen risikoavlastingssystem.

Eg er glad for fleirtalet, og eg håpar at dette er noko som blir omfamna av regjeringa, sjølv om dei ikkje er med på forslaget.

Til slutt: Det er svært viktig at anskaffingsdirektivet sørgjer for eit minimum av seriøsitet og verdigheit i arbeidslivet. Vi kan ikkje ha eit anskaffingsregelverk som passivt tillèt sosial dumping, useriøsitet, korrupsjon og kriminalitet. Det er grunnen til at SV går inn for bl.a. krav om innsyn og oversikt over underleverandørar. Som det kom fram i høyringa, er dette også noko svært mange aktørar på golvet er einig i for å bidra til ein tilstand i arbeidslivet vi alle kan vedkjenne oss.

Eg tar med dette opp SVs forslag i saka.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland [15:48:36]: Stortinget skal i dag ta stilling til regjeringens forslag til en ny lov om offentlige anskaffelser. Loven og tilhørende forskrifter regulerer den framgangsmåten det offentlige skal følge når de kjøper varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider.

I 2014 utgjorde det samlede offentlige innkjøpet av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider om lag 460 mrd. kr. Store deler av disse innkjøpene er regulert av anskaffelsesloven.

Hovedformålet med loven er å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser når det offentlige gjennomfører sine innkjøp. Når vi nå skal diskutere hvordan anskaffelsesregelverket skal utformes, og ikke minst hvilke andre samfunnshensyn regelverket skal fylles med, mener jeg det er et viktig perspektiv å ha med seg. De grunnleggende prinsippene som er nedfelt i lovforslaget, skal bidra til å nå målet om god og effektiv ressursbruk. Oppdragsgiverne skal opptre i samsvar med prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Prosedyreregelverket i forskriftene bygger på disse prinsippene.

De senere årene har det vært en økende kritikk av at anskaffelsesregelverket er for detaljert, komplisert og formalistisk, og at oppdragsgivere er blitt mer opptatt av å unngå feil enn av å gjøre gode innkjøp. Undersøkelser viser dessuten at Norge er blant de landene i Europa som har høyest kostnader knyttet til sine anskaffelser. Regjeringen har derfor hatt som hovedmål å forenkle regelverket. Det har vært behov for en kritisk gjennomgang for å vurdere hvilke regler det er nødvendig å videreføre, og hvilke vi kan være foruten eller forenkle.

EU har også vedtatt tre nye anskaffelsesdirektiver som skal bidra til å øke fleksibiliteten i regelverket, redusere de administrative byrdene og avklare rettsspørsmål. Samtidig har Forenklingsutvalget foreslått en rekke viktige forenklinger i den særnasjonale delen av regelverket, og jeg støtter store deler av deres forslag.

Det offentlige er en stor aktør med mye markedsmakt, og selv om det er et mål å få mest mulig valuta for pengene, er det også andre verdier det offentlige skal ivareta. Leverandører som presser prisene gjennom lovbrudd, uforsvarlige arbeidsforhold eller lite bærekraftige løsninger, bør ikke vinne konkurransen om offentlige kontrakter på bekostning av seriøse leverandører med framtidsrettede løsninger. Derfor har regjeringen foreslått å innføre nye regler, som pålegger de offentlige oppdragsgiverne å sikre at ulike samfunnshensyn ivaretas på en god måte i anskaffelsesprosessene.

Oppdragsgiverne skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. I praksis betyr dette at vi inviterer norske bedrifter til å komme opp med smarte, grønne løsninger i møte med offentlige anbud.

Oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.

Kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring, og bedrifter som systematisk driver i strid med lover og regler, ødelegger for næringslivet. Regjeringen vil derfor at oppdragsgiverne stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst til begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden.

Arbeidet med å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring er viktig, og vi ser at for mange elever står uten lærlingplass. Samtidig ser vi et økende behov for den kompetansen yrkesfagene representerer. Vi trenger flere dyktige fagarbeidere, og da er det også vår oppgave å gjøre det vi kan for å sørge for at de får en lærlingplass, kommer seg ut i en bedrift og får den nødvendige kompetansen. For regjeringen har det derfor vært et viktig poeng å styrke kravet til lærlinger i den nye loven. Nå holder det ikke lenger at bedriften er tilknyttet lærlingordningen, vi stiller nå krav om at det skal være lærlinger knyttet til de konkrete kontraktene.

Det er et viktig mål at den nye loven skal være håndterbar for små oppdragsgivere med begrensede administrative ressurser. Større fleksibilitet og mindre administrative byrder for både oppdragsgiver og leverandører vil komme alle til gode, og særlig små og mellomstore bedrifter. Elektronisk egenerklæring som gjør at leverandører slipper å sende inn masse dokumentasjon med mindre de får oppdraget, og oppdeling av kontrakter er et eksempel på dette.

Det er liten tvil om at det er et spenningsforhold mellom hensynet til forenkling og andre viktige samfunnshensyn. Derfor er det avgjørende å prioritere godt, og det mener jeg vi har gjort. Norsk næringsliv er inne i en periode med omstilling, og vi må skape nye arbeidsplasser i både eksisterende og nye bedrifter.

Offentlige anskaffelser utgjør altså rundt 460 mrd. kr årlig. Om vi øker innovasjonsgraden med en liten andel av dette, vil det ha stor betydning for vekst i innovative leverandørbedrifter.

Innovasjon i offentlige anskaffelser handler om å få offentlige oppdragsgivere til i første omgang å legge vekt på behovene i dialog med markedet, slik at det blir opp til bedriftene å komme opp med nye løsninger. Vi har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres, men det er potensial for mer.

Den nye loven skal gi større adgang til å forhandle, og det innføres en helt ny kontraktstype, innovasjonspartnerskap, som skal fremme innovasjon.

Regjeringen mener ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester kjennetegnes av stor kompetanse og engasjement for tjenestene de tilbyr. De har en lang og stolt historie i å tilby – og ikke minst har de ofte startet opp – viktige velferdstjenester.

Regjeringen er opptatt av mangfold og kvalitet i velferdstjenestene. Derfor er vi særlig opptatt av samarbeidet med ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester. Vi har videreført og videreutviklet samarbeidsavtalen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester, og med KS som part i avtalen. Vi har utarbeidet en tiltaksplan som skal bedre rammevilkårene for ideelle. Regjeringen har også satt ned et utvalg som vurderer statlig kompensasjon til ideelle for deres kostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Fra regjeringens side er vi opptatt av at vi gjennom enklere og mer fleksible regler sørger for gode vilkår for de ideelle. Den nye forskriften om offentlige anskaffelser vil inneholde et eget kapittel om helse- og sosialtjenester. Her vil vi klargjøre mulighetene for lange eller løpende kontrakter og gjøre rede for at man ved gjennomføringen av konkurransen kan legge vekt på forhold ved tjenesten som er spesielt viktige for brukerne, som kvalitet, brukermedvirkning og kontinuitet. Disse elementene er ideelle virksomheter tradisjonelt veldig gode på.

I tillegg ønsker regjeringen fullt ut å utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor EØS-regelverket, til å legge til rette for at ideelle organisasjoner kan fortsette å tilby helse- og sosialtjenester. Næringskomiteen har bedt regjeringen innhente en ekstern juridisk utredning av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder ulike samarbeidsformer.

Regjeringen vil på den bakgrunn vurdere handlingsrommet for å reservere konkurranser om kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle, og muligheten for ulike former for samarbeid med ideelle, som utvidet egenregi, innenfor EØS-rettens rammer. Regjeringen vil samtidig benytte de mulighetene vi har til å påvirke rettsutviklingen i EU på dette feltet.

Sist, men ikke minst har regjeringen vært opptatt av å styrke håndhevelsen av ulovlige direkte anskaffelser fordi erfaringer viser at denne ikke fungerer tilstrekkelig effektivt. Regjeringen har derfor foreslått å gjeninnføre klagenemnda for offentlige anskaffelser sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser.

Næringskomiteen har foreslått enkelte justeringer i lovteksten. Dette er i all hovedsak presiseringer som er i samsvar med regjeringens politikk, og som var tenkt regulert på tilsvarende måte i forskriftene.

Jeg ser nå fram til å få på plass en ny og modernisert anskaffelseslov. Den betyr mye for det offentlige, men den betyr også mye for det private næringslivet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [15:57:14]: Det er bred enighet om at offentlig sektor gjennom sine innkjøp kan være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet, noe også statsråden understreket i sitt innlegg. Et flertall i komiteen ber nå om en utredning av en ordning med en risikoavlastning. Det er noe som næringslivet etterspør, og NHO har foreslått en prøveordning rettet spesielt mot utfordringer innen helse og omsorg eller klima.

Er statsråden enig med representanten Trellevik, som i sitt innlegg uttrykte at en risikoordning som den NHO og flertallet i komiteen ber om, nærmest vil være å oppfordre offentlig sektor til å skusle bort penger på drømmeslott og gjøre innovative innkjøp der skattebetalernes penger sløses bort?

Statsråd Monica Mæland [15:58:12]: Først: Jeg mener at regjeringen nå går mye lenger med det nye regelverket enn det vi har per i dag, i å få innovative anskaffelser, nettopp fordi en dialog mellom den som kjøper, og den som leverer, vil kunne bidra til innovasjon, bl.a. Så kommer det jo helt an på hvordan man legger opp en slik ordning, og derfor er jeg glad for at flertallet ber om en utredning av dette.

Det er slik at vi har ordninger i dag. Vi har et nasjonalt leverandørutviklingsprosjekt, som denne regjeringen faktisk har – med forbehold – tredoblet, tror jeg, siden vi kom i regjering, fordi vi mener at det er viktig å bidra gjennom samarbeid. Dette er et samarbeid mellom NHO, KS og Difi for å utvikle gode prosjekter, og det ser vi gode resultater av. Det er én ordning. I revidert, som skal vedtas neste uke, ligger det inne 65 mill. kr i en incentivordning til fylkene når de skal innhente anbud på ferger, for å få fram miljøteknologiordninger.

Så det fins ordninger som det er mulig å innrette, men det generelt å legge inn en risikoavlastning eller generelt pålegge staten å betale for feil f.eks. i kommunene, tror jeg kan bli veldig krevende.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:59:37]: Det er godt å høre at statsråden og regjeringen vil legge til rette for ideell sektor, og som statsråden selv sa, bruke handlingsrommet som ligger innenfor EØS. Ja, de ideelle har stor kompetanse, de har drevet lenge, de er med på å gi mangfold til brukerne, og de er med på å gi kvalitative tjenester.

Stortinget vil senere i dag vedta en egen lovparagraf. Så blir det en forskrift som statsråden og regjeringen skal utarbeide om helse- og sosialtjenester. Men komiteen er også opptatt av at det er behov for gode og detaljerte veiledere som beskriver handlingsrommet og de ulike innkjøpsstrategiene. Jeg tror nok jeg vil si at det er hastverk også med dette for å få den tryggheten som dette området nå trenger. Når vil statsråden kunne si at veilederne er på plass?

Statsråd Monica Mæland [16:00:45]: For det første har jeg lyst til å si at jeg opplever at vi er felles, alle i denne sal, om ønsket om å kunne ha fortsatt den reservasjonen som vi i dag har for de ideelle og de ideelles plass innenfor dette feltet. Det er også min oppfatning at hvis tidligere regjeringer hadde gjort jobben sin, hadde vi kanskje unngått å stå i den situasjonen vi er i nå, for når man kom på at dette var noe man var opptatt av, var faktisk toget i EU gått. Det beklager jeg.

Men når vi nå er i den situasjonen, må vi forholde oss til det handlingsrommet vi har. Vi blir nå bedt om å innhente en ny ekstern juridisk utredning av det. Det skal vi gjøre så fort vi kan, og så må vi veilede på bakgrunn av det. Vi må altså gi råd og veiledning basert på det vi mener er juridisk riktig. Dette er ikke politikk, det er jus, og vi må forholde oss til det av hensyn til de ideelle, og ikke minst av hensyn til alle dem som skal forholde seg til dette regelverket. Så dette skal vi gjøre så fort vi kan. Dette regelverket må vi få på plass, og vi må få det ut i systemene til dem som bruker det.

Ingrid Heggø (A) [16:02:07]: Eg vil starta med å referera frå ei pressemelding, den 13. mai, frå næringsministeren:

«Vi hører stadig eksempler på at det blir stilt få eller dårlige miljøkrav i offentlige kontrakter, og at seriøse leverandører med miljøvennlige produkter blir forbigått av konkurrenter med mindre miljøvennlige produkter. Slik kan vi ikke ha det, sier næringsminister Monica Mæland.»

Spørsmålet mitt er veldig enkelt og greitt: Kva tiltak vil ministeren koma med for å sikra at seriøse leverandørar med miljøvennlege produkt ikkje vert forbigått?

Statsråd Monica Mæland [16:02:47]: Jeg er glad for at denne regjeringen nå gjør miljø til et skal-krav i loven. Innkjøpere skal altså sette miljøkrav i sine innkjøp, og så skal KOFA faktisk kunne vurdere om de har forholdt seg til de reglene som er. Vi innfører et skal-krav knyttet til dette, som alle innkjøpere må forholde seg til – og vi opplever at innkjøperne etter beste evne forsøker å forholde seg til regelverket – og så gjeninnfører vi KOFAs anledning til å gi overtredelsesgebyr hvis det er brudd på reglene. Det er viktig å ha som en preventiv effekt.

Geir Pollestad (Sp) [16:03:43]: Mange, f.eks. kommuner, er opptatt av å bruke lokalt næringsliv. Komiteen har omtalt dette med «underhåndsbud». Mitt spørsmål til statsråden er: I en situasjon der en kommune skal føre opp et bygg, kanskje koster det 3, 4, 5 mill. kr, og spør fire lokale entreprenører om å levere inn tilbud – mener da statsråden at hensynet til konkurransen er ivaretatt, og at dette kan være en god måte å løse det på, framfor å ha en nasjonal kunngjøringsplikt?

Statsråd Monica Mæland [16:04:21]: Jeg er for mest mulig konkurranse, og det er en grunn til at vi har kunngjøringsplikt. Det er nettopp for å bidra til konkurranse på likest mulig vilkår. Så jeg oppfordrer til – og jeg har stor tillit til – at kommunene eller andre innkjøpere forholder seg til de reglene som gjelder, og kunngjør når det blir krav om det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:04:56]: Eg beit meg merke i det ministeren sa om miljøkrav, industri og reglar for offentlege innkjøp. Eg synest det i utgangspunktet var veldig trist at regjeringspartia ikkje kunne vere med på å vere offensive på dette området, sånn at miljøkrava blir spegla i innkjøpsreglementet. Men viss resultatet uansett blir det same, er jo denne representanten glad. Eg har besøkt Celsa i Mo i Rana, ein av verdas fremste innanfor armeringsjern, på både miljø, pris, teknologi osv. Dei taper stort på at norske aktørar kjøper armeringsjern i Kina.

Kan ministeren garantere at dette er siste gongen offentlege aktørar kjøper armeringsjern frå Kina?

Statsråd Monica Mæland [16:05:53]: På vegne av alle innkjøpere i dette landet tror jeg ikke jeg skal garantere noe annet enn å oppfordre til at man følger loven Stortinget nå vedtar, hvor det skal tas miljøhensyn. Dette med å speile norske miljøkrav og motivet for det er selvfølgelig godt, men det er ganske vanskelig å tenke seg at det skulle medføre et forenklet regelverk. Det vil jo forutsette at alle innkjøpere i Norge kjenner alle lover og regler, alle avgifter som gjelder for kjøpet de skal gjøre. Dette kan være veldig, veldig krevende, og derfor tror jeg det vi lander på her, å stille miljøkrav som en del av innkjøpet som skal vurderes, er riktig og viktig.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:06:50]: I sitt svar til representanten Hjemdal hadde statsråden en uttalelse om at dette er juss, det er ikke politikk. Her er vi kanskje ved noe av kjernen i utfordringen når det gjelder situasjonen for de ideelle. Hvor politikken slutter og hvor jussen begynner, tror jeg det er et visst handlingsrom i. Det har vært interessant også å se hvordan den svenske statsråden som har ansvar for noe av det samme feltet, synes å se et stort handlingsrom på dette feltet.

Jeg opplevde at statsråden var ganske klar på at man ønsket å bruke handlingsrommet overfor ideell sektor. Jeg vil bare ha en klar bekreftelse på at når man ser innstillingen i dag, hvor flertallet i Stortinget også ønsker det, vil man bruke også det politiske handlingsrommet for å komme så langt som mulig i å gi ideell sektor gode rammevilkår.

Statsråd Monica Mæland [16:08:01]: Da vi tiltrådte i regjering, var det første vi gjorde, å reise til Brussel for å forsøke å beholde reservasjonsretten. Det toget var altså gått, den jobben var ikke gjort godt nok av dem som satt før oss. Det andre vi gjorde, var å innhente en ekstern, juridisk betenkning for å finne ut av nettopp hvor handlingsrommet er. Det er den jobben jeg oppfatter at den svenske ministeren nå gjør. Vi gjorde den for en tid tilbake.

Så oppfatter jeg også nå at Stortinget ber oss innhente enda en vurdering. Det skal vi gjøre. Når noen ber meg bekrefte at vi vil bruke handlingsrommet, er svaret på det: Ja, det vil vi innenfor det EØS-retten tillater. Vi vil ikke gjøre noen en tjeneste hvis vi utfordrer jussen. Det vil ikke være bra for Norge, det vil ikke være bra for de ideelle, men mest komplisert blir det for alle innkjøperne som skal få et regelverk vi sier utfordrer den retten. Men vi skal gjøre det vi kan for å finne best mulig rammebetingelser for de ideelle.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [16:09:25]: Aller fyrst vil eg slutta meg til rosen som saksordføraren har fått for svært godt og grundig arbeid. Det er vel fortent.

Det offentlege kjøper varer og tenester for om lag 460 mrd. kr årleg. Då seier det seg sjølv at det offentlege er ein stor og viktig kunde for norsk næringsliv. Komiteen landa på at innkjøpa ikkje berre skal vera effektive, men også samfunnstenlege. No vert dette teke inn i lovas formålsparagraf, for å understreka at innkjøparane også skal vareta viktige samfunnsbehov. Innstillinga balanserar også omsynet til forenkling og viktige samfunnsomsyn, som f.eks. innovasjon, konkurranse og miljø.

Det vert òg lovfesta ei ny miljøføresegn som skal bidra til å styrkja klima- og miljøomsyna i offentlege innkjøp. Noreg har særnorske, strenge miljøkrav, og det er nettopp difor industrien vår ligg i fremste rekkje når det gjeld teknologiutvikling, omstilling og miljøvennlege løysingar. Løysinga ligg ikkje i å ta bort desse særkrava. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen – Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – understrekar i innstillinga at der norske bedrifter er pålagde særskilte miljøkrav, bør dette òg takast omsyn til i miljøkrava som vert stilte av det offentlege når dei skal kjøpa varer eller tenester – dette for å hindra at våre verksemder vert utkonkurrerte av leverandørar som kanskje er billigare, men som ikkje har same miljøprofil. Dette er noko som spesielt norsk industri har vore oppteken av, og som fleirtalet i Stortinget støttar. Eit eksempel her er innkjøp av kumlokk til E134 – frå Kina i staden for frå Ulefoss. Det er ikkje mykje miljøvennleg.

Forholdet til ideell sektor er viktig for Arbeidarpartiet. Den usikkerheita lovforslaget til regjeringa skapte kring vilkåra til dei ideelle, er no parkert. Då framlegget frå regjeringa kom, sende NHO Service ut eit medlemsbrev der dei jubla over at dei ideelle heretter måtte konkurrera på like vilkår med kommersielle aktørar innan helse og omsorg. Dette har Stortinget endra på. Ein samla komité slår fast at handlingsrommet i EØS-regelverket skal utnyttast på dette feltet.

Eit viktig grep for å forenkla er at regjeringa skal auke den nasjonale terskelverdien på 500 000 kr, slik at færre kontraktar kjem inn under prosedyrereglar. Det er også viktig at Noreg fylgjer EU og vil leggja til rette for oppsplitting av kontraktar, slik at små og mellomstore bedrifter skal kunna konkurrera også om store prosjekt.

Som avslutning vil eg trekkja fram at det er særleg viktig at forsvarsinnkjøp framleis skal kunna verta haldne utanfor lova.

Ruth Grung (A) [16:12:32]: Jeg vil slutte meg til dem som berømmer det gode arbeidet i komiteen, for det handlingsrommet man nå ser muligheten for å ta i bruk, betyr veldig mye for utviklingen av tjenestetilbudet i kommunene. Som helsepolitiker i tre år har vi blitt nedrent av både ideelle organisasjoner og kommuner som har vært bekymret for den manglende forutsigbarheten og den usikkerheten som det har skapt.

Oslo kommune hadde et stort oppslag i Aftenposten ganske nylig. I Bergen kommune har de hatt lange tradisjoner for samarbeid med de ideelle, spesielt innenfor sykehjem. En rask oversikt viser at 13 av de 37 sykehjemmene er drevet av ideelle, og det har de gjort i veldig mange år. Bergen kommune har en klar filosofi, et politisk ønske om og vilje til ikke å kommersialisere. De to sykehjemmene som har vært kommersielle, vil kommunen tilbakeføre til kommunal drift.

Dette har betydd et mangfold. Når det ikke er anbud, betyr det at man kan dele på kunnskap og utveksle hvordan man skal videreutvikle. Sterk ledelse i kommunen har også bidratt til at man har hatt vilje til å videreutvikle sykehjemmene, og innbyggerne og brukerne er godt fornøyd med de sykehjemmene de har. Hvis kommunen skulle overtatt disse 13 sykehjemmene, hadde de ikke hatt økonomiske muskler til å overta bygningsmassen som disse 13 sykehjemmene består av. Det ville betydd stor usikkerhet, ikke minst for de eldre, men også for alle pårørende og ansatte som er knyttet til denne store delen av virksomheten. Dette gjelder for veldig mange kommuner.

Det er store forventninger til det arbeidet som nå skal settes i gang for å realisere den sterke viljen fra komiteen, til å bruke det handlingsrommet som finnes innenfor gjeldende regelverk.

Det andre jeg vil framheve som veldig positivt, er innovasjon. Jeg har jobbet mye med å prøve å se på muligheten for det innenfor gjeldende tenking og regelverk, og det er treg materie. Elfergen fikk man på plass med statlig virksomhet – med Lavik–Oppedal. Så prøvde vi tilsvarende med fylkeskommunen, om de kunne være like stor pådriver – 17 forskjellige fergeleier har de ansvar for i Hordaland. Det er veldig tung materie å klare å snu holdningene, så der har myndighetene en stor jobb med å løfte kompetansen, både innenfor det private området – og ikke minst – det offentlige. Her har vi utrolig mye å hente. Vi ser behovene: samarbeid med brukerne, samarbeid med forskningsmiljøet og samarbeid med private for å videreutvikle tilbudet. Det er et utrolig viktig felt. Det er kanskje det området jeg har størst forventninger til at det kan skje noe, og jeg ser jeg fram til at forskriftene kommer på plass.

Tove Karoline Knutsen (A) [16:15:52]: Det er noen som av og til får en beskrivelse som dette: Han visste prisen på alt, men kjente ikke verdien av noe. Det er ikke en spesielt flatterende beskrivelse. Vi kjenner at vi kanskje ikke har lyst til å være en slik person.

Jeg vil snakke om de ideelle tjenesteyternes viktige og verdifulle oppgave innen helse, pleie og omsorg. Ideell sektor representerer en hel kultur i vårt samfunn, en lang historie bygd på solidaritet og ansvar for medmennesker. Ideelle aktører var der da velferdsstaten ikke var bygd. Kanskje kan vi si at ideell sektor representerer det vi liker å framheve som det beste i vårt samfunn. Ideelle aktører leverer tjenester innen helse- og omsorgssektoren på vegne av fellesskapet, og de driver nonprofit, dvs. at eventuelt overskudd føres tilbake til utvikling av basistjenestene.

I ideell sektor er det ingen private investorer som tar ut profitt til egen berikelse, og det er heller ingen skjulte overføringer gjennom interne transaksjoner. Ansatte har lønn og pensjon i tråd med offentlige standarder. I tillegg leverer de ideelle aktørene tjenester av høy kvalitet, og skårer ofte svært høyt både på brukertilfredshet og målt med objektive kriterier.

Vi som ønsker at ideelle fortsatt skal ha en plass som tjenesteleverandører innen helse- og omsorgsfeltet, har lenge sett med bekymring på at private, kommersielle tilbydere mer og mer utkonkurrerer ideelle aktører. Andelen av ideelle velferdsaktører i Norge er nå nede på 8 pst., som er blant de laveste i Europa.

Derfor er det så viktig at de vedtak Stortinget i dag skal gjøre, legger klare føringer for at regjeringa må bruke det handlingsrommet som EUs anskaffelsesdirektiv gir, og at man anerkjenner de ideelles særegne posisjon og egenverdi. Det som særlig har vært gjenstand for debatt, er hva slags handlingsrom som finnes innenfor rammene av direktivet etter EU-domstolens avgjørelse i Spezzino. Tolkningen av dommen tilsier at det nye direktivet ikke står i veien for nasjonale reservasjonsregler for kontrakter innen helse- og sosialfeltet, på gitte vilkår. Det understrekes spesielt at det kan gjøres en skjermet anskaffelse når det er til fellesskapets beste og bidrar til budsjettmessig effektivitet å reservere slike kontrakter.

Jeg synes det er synd at det djerveste forslaget som er framsatt i denne saken – nettopp om å reservere kontrakter på helse- og omsorgsfeltet for ideelle aktører – ikke ser ut til å få flertall i salen i dag. Det betyr at det kan bli trangere tider for ideelle tjenesteleverandører i Norge i framtida.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:18:56]: Jeg vil gratulere komiteen med en meget god og solid innstilling.

Jeg har lyst til å trekke fram to poeng, som Kristelig Folkeparti har vært særlig opptatt av. Da Kristelig Folkeparti for to år siden fremmet et forslag mot svart økonomi, var det at man skulle ha lærlinger inne som krav når det offentlige gikk ut med anbud, et av de viktigste forslagene, og det fikk Stortingets tilslutning. Derfor er vi særdeles tilfreds med at dette først ble fulgt opp i regjeringens strategi mot svart arbeid og nå i denne loven.

Så til spørsmålet knyttet til de ideelle. Dette har vært en gjenganger i denne sal, i hvert fall siden jeg kom hit, og det er nå over ti år siden. Det er rett, som statsråden sier, at forrige regjering sov i timen. Jeg beklager å si det, men det er tilfellet.

Det er også rett å si at man på nasjonalt hold, i Norge, heller ikke har villet bruke det handlingsrommet som til enhver tid har vært der for å kunne sørge for at man ser på ideell sektor som noe annet enn en ren kommersiell aktør eller som en forlengelse av det offentlige. Og her er vi ved et kjernepunkt for Kristelig Folkeparti. Etter min mening, og etter Kristelig Folkepartis mening, er et velferdssamfunn – og da snakker jeg ikke om stat – noe som består av flere fundamenter enn bare det offentlige og det private. Det er et tredje og viktig fundament, og det er det sivile samfunn. Her har organisasjonene spilt en historisk veldig viktig rolle i å se oppgaver som det offentlige ikke så, og som heller ikke det kommersielle så. Nå er spørsmålet: Skal vi fortsette med dette fundamentet, eller skal vi la det gå?

Jeg er veldig glad for at flertallet er klart på at man ønsker å bruke det handlingsrommet som ligger der. Jeg oppfattet at statsråden også sa at man skulle følge og prøve å påvirke rettsutviklingen innenfor EU-systemet. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å si noen ord om hva hun da tenker på, og hvilke anledninger som byr seg i nærmeste framtid for det.

Jeg kan bare forsikre om at vi vil følge akkurat denne delen av det som vedtas i dag, svært nøye. Og jeg håper og tror at det som uttrykkes her fra alle partier, også virkeliggjøres i praksis.

Kjersti Toppe (Sp) [16:22:12]: Ein omsorgssektor med eit betydeleg innslag av ideelle organisasjonar og tilbydarar av helse- og omsorgstenester vil bidra til trygge lokalsamfunn, styrkt demokrati og til å byggja bru mellom innbyggjarane, det frivillige og offentlege styresmakter. Dei aller fleste vestlege landa har ein aktiv politikk for å sikra ei blanding av private kommersielle, private ideelle og offentlege leverandørar av velferdstenester.

I Noreg har skjerma anbodsrundar for ideelle organisasjonar vore eit viktig verkemiddel. Ved implementering av EUs direktiv for offentlege anskaffingar i norsk rett er denne tradisjonen trua.

Næringskomiteen har skrive ei god innstilling ut frå denne situasjonen. Det vert presisert at Noreg skal utnytta handlingsrommet som EU-direktivet gir, og at det inkluderer å tildela kontraktar direkte til frivillige organisasjonar under visse vilkår.

Komitéfleirtalet har pålagt regjeringa å utforma forskriftene slik at ein kan ta i bruk samarbeidsmodellar. Det gjeld f.eks. ordninga «utvida eigenregi». Men Venstre stemmer altså ned forslaget om å gi oppdragsgivarar tilgang til på nærare fastsette vilkår å reservera kontraktar om helse- og sosialtenester for ideelle organisasjonar. Dette må vi ordna opp i etter stortingsvalet neste haust.

I dag har mange i debatten snakka pent om ideell sektor, men denne lova sikrar ikkje ideell sektor. Det er det Stortingets politikk som gjer. I regjeringsplattforma står det:

«Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling.»

Det er denne politikken som er ein direkte trussel mot ideell sektor i Noreg i dag. Det hjelper ikkje med ei relativt god anskaffingslov dersom regjeringa har vondt i viljen. Senterpartiet vil vekk frå denne konkurranseideologien og meiner at dagens anbodssystem for frivillige og ideelle organisasjonar har mange svake sider og bør avviklast til fordel for løpande avtalar med det offentlege basert på kvalitet.

Senterpartiet har fremja eit forslag til Stortinget om å setja eit mål for ideell sektor i Noreg. 25 pst. av den samla omsorgssektoren skal vera organisert og driven som ideell verksemd innan 2030. Saka kjem til behandling i Stortinget til hausten.

Vegard Grøslie Wennesland (A) [16:25:25]: Det offentlige er, som nevnt her, en svært stor bestiller av tjenester i Norge. Det betyr at det får store konsekvenser for nærings- og arbeidsliv hvordan det offentlige ter seg i markedet. Dersom det offentlige bestemmer seg for å stille visse krav, har bedrifter rett og slett ikke råd til å la være å tilpasse seg disse kravene. Det gir mange muligheter, og det gir et stort ansvar. Det betyr at det offentlige ikke kan skylde på andre aktører når man ser arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i enkelte bransjer. De må rett og slett gå i seg selv. Det offentlige er faktisk et mål for de kriminelle nettopp fordi de bestiller varer og tjenester for så store summer.

Flere forhold i anskaffelsesregelverket kan gjøre noe med dette. Begrensninger på leverandørsiden er ett forhold, og lærlingklausuler er et annet. Lærlingklausuler er noe som er viktig for å sikre læreplasser til unge som går på yrkesfag. I dag er det flere tusen som ikke får læreplass hvert år. Det er i seg selv en helt uholdbar situasjon, men når vi nå sier at bedrifter må ha lærlinger dersom de skal ha prosjekter på offentlige kontrakter, vil bedriftene måtte opprette flere læreplasser. Det er bra for ungdommen.

Så får det også andre følger. Skal bedrifter ha lærlinger, må de ha fagarbeidere som kan veilede lærlingen. Det betyr at bedrifter må satse på fagarbeidere og kompetansen til de ansatte. Det er et skritt – om enn kanskje et lite skritt – i motsatt retning av vikarbyråer og flere midlertidige ansettelser, som nå blir mer og mer utbredt, og som regjeringen er så glad i. Bedrifter tjener nå på å satse på de ansattes kompetanse og på å satse på lærlinger.

Så vet vi at bedrifter som har egne ansatte fagarbeidere, og som er tilknyttet lærlingordninger, i mindre grad bedriver sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er viktig her å si at det på ingen måte er noen garanti for at de ikke gjør det, men at det er mindre sannsynlig, og det er bra. Men det er da grunn til å utfordre statsråden til å si noe om hvilke bransjer hun tenker seg det kan være særlig relevant å bruke disse lærlingklausulene og begrensningene i antall ledd i kontraktskjeden.

Jeg må likevel si at noe av det fineste med denne lærlingklausulen er det vi sier til ungdommen, til aspirerende fagarbeidere. Her sier vi: Vi satser på dere. Og vi sier til bedriftene: Vil du ha kontrakt med det offentlige, må du ha med deg ungdommen. Det er dem vi bygger framtiden for, og nå sørger vi for at de også får lov til å være med på byggingen av landet.

Ove Bernt Trellevik (H) [16:28:38]: Det vart fremja eit forslag om at mindretalsforslag nr. 3 skulle gjerast om til eit vanleg oversendingsforslag. Høgre og Framstegspartiet kan stilla seg bak akkurat det, at det vert gjort om til eit oversendingsforslag. Det var ikkje mange poeng som kom fram når det gjaldt akkurat den saka i dag, om at reglane for offentlege innkjøp skulle spegla særnorske miljøkrav. Det vart nemnt frå SV at det var nokre stålleverandørar i Nord-Noreg, og Arbeidarpartiet nemnde nokre kumlokk.

Eg er heilt overtydd om at med § 5 i den nye loven, som viser til at ein skal ta både klimaomsyn, miljøomsyn og omsyn til menneskerettar når ein skal gjera offentlege innkjøp, vil innkjøparar som sit med dette ansvaret, vera i stand til å laga gode konkurransegrunnlag som gjer at norske leverandørar på dette området som har konkurranse frå Kina, klarar å vera med i konkurransen så lenge som mogleg.

Når det gjeld innlegget til Line Henriette Hjemdal frå Kristeleg Folkeparti, vil eg berre presisera at det er ingen fleirtalsmerknader frå komiteen som peikar på at me skal bryta noko EØS-regelverk. Det sa ho heller ikkje, men eg vil berre presisera det. Det er iallfall ikkje sånn eg oppfattar det me har jobba med i komiteen, at det skal bryta noko regelverk. Ho sa det heller ikkje, men det kan kanskje tolkast som at ho ønskjer å gå veldig langt. Det ønskjer for så vidt heile komiteen, og representanten Syversen følgde opp her i ein interpellasjonsdebatt og spurde om det fanst politisk vilje i tillegg til den juridiske viljen. Eg oppfattar at heile komiteen er samla i ein politisk vilje om at me på ein god måte skal utnytta nettopp EØS-regelverket på dette området, for å sikra ideelle vilkår på ein best mogleg måte.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:31:13]: Ideelle organisasjoner har dyktige folk som gir gode helse- og sosialtjenester i Norge. Det er et norsk fortrinn at vi har en så stor ideell sektor. Det er et fortrinn innenfor de europeiske landene. Det er et fortrinn som bør forsterkes fordi de ideelle organisasjoners resultater er jevnt over svært gode. De er billige for fellesskapet, altså staten, og det engasjerer folk til uegennyttig innsats. Meget bra. Problemet for det jeg nå sier, er EØS-avtalen, og statsråden var jo klokkeklar på at en skal utnytte handlingsrommet innenfor EØS-retten, men ikke utfordre EØS-retten, altså den dynamiske EØS-avtalen er styrende for ideelle organisasjoners arbeid i Norge, og det er det viktig å få fram kunnskap om.

Det er en samlet komité som går inn for å innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller. Det er vel og bra, men det er uforpliktende for regjeringa, for det er viktig å huske hva som er regjeringsplattformen. Der står det at regjeringa mener i utgangspunktet at

«produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet.»

Det er som representanten Trellevik sa, og Senterpartiet tar regjeringserklæringen på alvor på dette punktet. Derfor er det logisk at Høyre og Fremskrittspartiet er imot Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SVs forslag til § 7a tredje ledd, som lyder:

«Departementet skal gi oppdragsgivere adgang til på nærmere angitte vilkår å reservere kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.»

Det er også sjølsagt naturlig at Kristelig Folkeparti står bak en sånn lovparagraf med deres verdisyn. Men forslaget får ikke flertall på grunn av Venstre, og jeg har lyst til å sitere fra Venstres eget program for perioden 2013–2017. Under kapittel 15.5 Frivillighet står det:

«Dagens konkurranse- og anbudssystem er ressurskrevende og tar ikke hensyn til ideelle velferdsprodusenters særtrekk og potensial. Venstre vil sikre langsiktige og tilpassede rammebetingelser for ideelle velferdsprodusenter.»

Faktum i det som nå skjer, er at Venstre svikter og følger ikke opp sitt eget program. Senterpartiet ønsker å gå vekk fra anbud, som representanten Toppe sa. Vi ønsker løpende avtaler mellom ideelle organisasjoner og det offentlige, basert på kvalitet. Denne saken kommer til å komme opp igjen i Stortinget. Den er vi sjølsagt ikke ferdig med. Det er to ulike samfunnssyn som kolliderer. Det er en viktig debatt, og det er interessant å se hva som vil skje i Venstre framover, for det er Venstre som avgjør i denne perioden, om det ene eller andre samfunnssynet får flertall.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:34:26]: Jeg vil slutte meg til rosen til næringskomiteen, som har arbeidet fram et godt regelverk for helse- og sosialtjenestene, et regelverk som legger til rette for at vi fortsatt skal ha ideelle aktører i Norge.

Når det offentlige møter ideelle organisasjoner som sier at de vil bidra, at de har gode tjenester å stille opp med, ja da mener jeg at det er lite klokt av det offentlige å si: Nei takk, dette skal vi klare selv, vi vil heller bygge opp et eget, offentlig tilbud. Eller: Nei takk, vi har store kommersielle aktører som sier at de kan gjøre dette enda billigere enn dere, så dere får heller se om dere klarer å utkonkurrere dem på pris, så skal vi vurdere det.

Selvsagt skal vi si: Ja takk! Selvsagt skal vi bruke de ideelle organisasjonene når de har relevante tjenester av god kvalitet, som folk og myndigheter trenger. Selvsagt skal vi legge til rette for det med de politiske virkemidlene vi har, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Ideelle virksomheter har et tydelig verdigrunnlag for samfunnsnyttige formål. Disse organisasjonene er ofte rettet mot behov og mot deler av befolkningen som enten ikke får tjenester, eller som får tjenester som ikke er godt nok tilpasset behovene. De ideelle aktørene forvalter ofte en type tillit hos brukerne som synes å knytte seg til det særegne ved å være ideell. Ideelle aktører har ofte et personale som identifiserer seg sterkt med formålet, de er langsiktige når det gjelder utvikling av arbeidsmetoder og kompetanse, og de er ubyråkratiske og kan raskt tilpasse seg nye behov.

Når vi bruker de ideelle, trenger vi heller ikke å frykte noen «baroner». De ideelle arbeider etter kostnadsdekkende prinsipper, men de opererer ikke med overskudd som et motiv. Ideelle aktører benytter alt økonomisk overskudd til virksomhetens formål, ingenting deles ut til utenforstående eiere verken på kort eller lang sikt.

Kristelig Folkeparti har lenge arbeidet for at rammevilkårene for de ideelle skal sikres. Motstand mot bruk av mulighetene for å reservere kontrakter for ideelle, markedskrefter og prispress, ulike pensjonsvilkår og et system og avtaler som gir stor uforutsigbarhet for aktører som ikke har forutsetninger for å håndtere det – dette er noen stikkord om hva vi har kjempet mot.

I dag er jeg glad for at vi vedtar et regelverk som skal sikre de ideelle aktørene, og vi i Kristelig Folkeparti kommer til å følge nøye med på det videre arbeidet og praktiseringen av dette regelverket, fordi vi ønsker et velferdssamfunn der alle gode krefter tas i bruk, og fordi vi er overbevist om at en sterk sivil sektor gir oss et bedre samfunn.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:37:40]: I dag er det slik at vi kan reservere kontrakter til ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet. En samlet komité sier at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes opp for at denne reservasjonsmuligheten videreføres – at den muligheten vi har til reservasjon i dag, videreføres – og ber om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-avtalen. Det kan skje på tre måter, sier komiteen videre: gjennom åpne anbudsrunder, ved å reservere kontrakter for ideelle aktør på visse angitte vilkår og om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller som også benyttes i EU.

Representanten Trellevik har ikke kjent meg i hele mitt politiske liv, men det skal ikke være tvil fra denne talerstol om at jeg aldri har sagt nei til EU, jeg har aldri sagt ja til EU, men jeg har stått på EØS-linjen. Fra jeg var ungdomspolitiker og fram til i dag, har jeg trodd på det, og jeg tror på den løsningen som Norge har med vårt forhold til EU. Jeg skal ikke si at representanten Syversen og jeg har samme EU-standpunkt, men at det vi driver med i dag, er innenfor EØS-retten, innenfor EØS-rammen, det er det ikke tvil om. Det er et handlingsrom som vi står for, og som vi skal jobbe for.

Så til våre trehjulssyklere, som går på om det skal være offentlige anbud for innkjøp under 100 000 kr. Nei, et Google-søk er ingen etterprøvbarhet, men et Google-søk er vel det som flertallet i Forenklingsutvalget sier når de understreker at det likevel vil være fornuftig å foreta en sondering av markedet også ved mindre anskaffelser – og det er 100 000-kronersgrensen vi snakker om.

En dokumentasjon eller etterprøvbarhet er denne kvitteringen, gjerne fra Felleskjøpet, på en sykkel som sikkert bare koster 400 kr. Den etterprøvbarheten holder. Det er slik det er i dag, det fungerer, og det burde også fungere i framtiden med hensyn til de utfordringene vi står overfor når vi skal bruke offentlige midler på en effektiv måte.

Gunnar Gundersen (H) [16:40:25]: 460 mrd. kr i årlige innkjøp er en enorm drivkraft i samfunnet. Vi må heller ikke glemme at det er tusenvis av enkeltindivider som har ansvar for å forestå de innkjøpene. Da er det grenser for hvor mange målsettinger og hvor mange krav man faktisk kan bygge inn. Vi må heller ikke glemme at vi faktisk ønsker forenkling. Vi ønsker en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, og vi ønsker like vilkår for dem som er ute i markedet. Jeg synes regjeringen har gjort en veldig god jobb, selv om komiteen har plusset på en del målsettinger slik at forenklingsmålsettingen ikke helt ble nådd.

Men så litt til hvorfor jeg tok ordet: Vi vet alle at Kristelig Folkeparti har en genuin interesse av ideelle organisasjoner, men Arbeiderpartiets og Senterpartiets krokodilletårer trenger vi egentlig ikke, for det er som representanten Hans Olav Syversen sa: Man sov i åtte år i regjering og fulgte ikke med på hva EU gjorde, slik at vi gikk glipp av mulighetene som en tidlig aksjon hadde gitt.

Det som er realiteten ute, er jo at dette blir brukt – innkjøpsreglementet blir brukt til å påføre skattebetalerne ekstra kostnader i form av at man tar det tilbake til offentlig drift og prøver å skvise ut private. Jeg reagerer på måten ordet «profitt» blir brukt på i debatten, og jeg reagerer særlig på Toppes beskrivelse av at man skal vekk fra konkurranseideologien. Jeg synes regjeringserklæringen er aldeles strålende.

Vi burde bedømme dette etter hva slags kundetilfredshet det er. Hvem produserer de beste tjenestene etter de krav som samfunnet stiller? Hvem er det som har den største ansattetilfredsheten? Jeg synes det er veldig vanskelig å se at de private skiller seg ut, selv om de har et overskudd. Vi skal faktisk huske at overskudd og konkurranse er den største drivkraften for innovasjon, nyskaping og det vi alle ønsker – forbedring av de tjenestene som samfunnet etterspør. Det er jo det vi ønsker med å drive fram konkurranse. Når Senterpartiet så tydelig går imot konkurranse som virkemiddel i økonomien, er jeg veldig fornøyd med at vi er på en helt annen plattform.

Det er et tydelig skille mellom opposisjonen og regjeringen, men jeg synes vi har klart å få igjennom nye anbudsregler på en god måte, og jeg håper de forskriftene som skal utvikles, blir utarbeidet slik at samfunnets ressurser blir brukt mest mulig effektivt.

Statsråd Monica Mæland [16:43:41]: Takk for en god debatt så langt. Det har vært et stort engasjement, både for innovasjon og miljø – det er bra. Da er det fristende for meg å minne om at forenkling var en hovedmålsetting – til det beste både for dem som kjøper og dem som leverer.

Jeg ble utfordret om de ideelle og ser at representanter fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV nå har fått et stort engasjement for de ideelle. Det synes jeg er bra. Vi har fra vår side tenkt å jobbe videre, og representanten Syversen utfordret meg på hvordan vi skal gjøre det. Da er det slik at det i det nye regelverket i de nye direktivene er en snever reservasjonsadgang. Den skal evalueres innen 2019. Den prosessen skal vi være aktive i. Vi skal bidra med hva som er det norske synspunktet på dette, og argumentere for en utvidelse.

Det er sånn at vi i forbindelse med foreleggelsessaker for EØS-domstolen, såkalte prejudisielle saker, fremmer norsk syn. Det er om å gjøre å være i forkant av regelutviklingen, eller i hvert fall samtidig med den, for å kunne gjøre vårt syn gjeldende.

Jeg blir også utfordret om lærlinger. Hvor skal vi ikke ha lærlinger? Da vil mitt enkle svar være: Vi mener vi skal ha lærlinger på de fleste kontrakter. Det er ikke lett å se for seg hvilke kontrakter hvor vi ikke skal kreve lærlinger. Det er behov for lærlinger innenfor de kjente fagene som bygg- og anleggsarbeid etc. Men det er jo sånn at vi i departementene har lærlinger. Man har lærlinger i dag innen en rekke sektorer hvor man ikke hadde det for få år siden. Vårt utgangspunkt for forskriftsarbeidet er å finne ut hvor man ikke trenger å ha det, sånn at vi skal gjøre det enklest mulig for dem å levere og sørge for at de har på plass lærlinger når de ønsker å levere til det offentlige.

Ingrid Heggø (A) [16:45:51]: Ingen må vera i tvil om at vi i Arbeidarpartiet er opptekne av ideell sektor, og det engasjementet er ikkje av ny dato, noko det kjem fram påstandar om her. Det er berre å sjå på alle dei innlegga som arbeidarpartirepresentantane har hatt i salen i dag, alle saman har nemnt den ideelle sektoren. At Kristeleg Folkeparti òg er oppteke av dette, vil eg seia er heva over all tvil – frå mi side i alle fall.

Det stemmer i det heile ikkje at den førre regjeringa sov i timen. Det kan næringsminister Mæland få stadfesta frå sitt eige departement. Den førre regjeringa jobba mykje med dette saman med dei frivillige. Den politiske leiinga i departementet drog til Brussel saman med dei ideelle aktørane. Dåverande statsråd Rigmor Aasrud var sjølv i Brussel fleire gonger for å fortelja kor viktig nettopp dette er for Noreg. Derimot må vi erkjenna at statsråd Monica Mæland ikkje har vore heilt villig til å bruka handlingsrommet som Sejersted-rapporten har vist oss. Men eg skal ikkje forlengja debatten i dag inn i det uendelege, så eg vil berre seia at det er bra at ministeren no signaliserer ein større vilje til å gjera dette. Det er nok den einaste og største nyheita som har kome fram her i dag.

Pål Farstad (V) [16:47:41]: Jeg brukte mye av mitt hovedinnlegg på innovasjon og nytenkning når det gjelder lov om offentlige anskaffelser. Jeg tar ordet først og fremst på grunn av en utfordring fra representanten Lundteigen. Det kan overhodet ikke være tvil om at det for Venstre har vært viktig å sikre størst mulig handlingsrom for ideell sektor. Derfor har vi i forhandlingene bidratt til å få på plass gode merknader for ideell sektor. Blant annet har vi lagt til grunn at regjeringen må strekke seg så langt det overhodet er mulig for betingelser som er en fordel for ideell sektor. Det har jeg også forventninger til etter den debatten som vi har hatt i dag – en god debatt.

Ikke minst synes jeg at det er gode toner fra næringsministeren knyttet til den utfordringen som ligger i å dra dette så langt som mulig innenfor regelverket.

Avslutningsvis: Dette handler også om den gode prosessen som har vært i komiteen. Kristelig Folkeparti har vært en sterk pådriver knyttet til ideell sektor og til det som vi nå har kommet fram til i komiteen. Det har bidratt til at man har trukket dette nærmere sentrum enn det som lå i det næringskomiteen fikk på bordet. Det hører hjemme i vurderingen av dette.

Så får andre partier være så misfornøyd man vil med både Venstre og andre partier her, men for oss og for meg har det vært meget viktig å tenke mulighetsrommet for ideell sektor i en helhet når vi har behandlet saken i komiteen.

Odd Omland (A) [16:50:27]: Debatten viser at det er stor enighet på mange områder. Jeg må si jeg er veldig glad for at statsråden understreker, både i replikkordskiftet med representanten Syversen, og også nå i sitt siste innlegg, at hun vil gjøre det hun kan for å utnytte handlingsrommet overfor de ideelle, slik komiteen er opptatt av.

Ellers vil jeg vise til representanten Ingrid Heggøs innlegg og det urimelige i påstanden om at den forrige regjeringen sov i timen. Det fikk Ingrid Heggø fram på en god måte. Og det urimelige ser vi helt klart også i dag gjennom denne behandlingen – at det er de rød-grønne partiene, sammen med Kristelig Folkeparti, som virkelig går lengst i å stille opp for de ideelle.

Jeg er glad for Ove Trelleviks innspill om at de vil støtte oversendelse av forslag nr. 3, og det vil være riktig å ha forhåpninger sett ut fra den pressemeldingen som det tidligere har vært referert til av næringsminister Monica Mæland, om at heller ikke hun synes vi kan ha det på denne måten. Derfor forventer jeg at ministeren følger opp det oversendelsesforslaget på en god måte.

Til slutt: Takk for debatten. Jeg mener Stortinget med denne innstillingen i dag legger et godt grunnlag for gode offentlige anskaffelser framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:52:27]: Representanten Syversen sa at den forrige regjeringa ikke har gjort en god nok jobb når det gjelder å sikre ideell sektor på dette området. Jeg er helt enig i det. Det er viktig å være ærlig og si det som er faktum i saken. For hadde den forrige regjeringa gjort en bedre jobb, hadde ideell sektor stått mye sterkere. Men det som skjer i dag, er at ideell sektor stadig svekkes, og representanter fra Høyre kan smile når jeg tar en sånn sjølerkjennelse, men en kan jo da gå fram hit på talerstolen og si at en er fornøyd med at ideell sektor svekkes ytterligere, for det er jo Høyres reelle standpunkt i saken.

Den store elefanten i rommet, som vi snakker om her, er jo EØS-avtalen, og det er det få som nevner noe om. Jeg var veldig tydelig i innledningen min i stad og sa at det er vesentlig at representanter for ideell sektor er klar over hvordan EØS-avtalen overstyrer – også på deres område – det som er handlingsrommet til Stortinget.

Da jeg ba om ordet, var det først og fremst på grunn av representanten fra Venstre, som sa at det er viktig å sikre størst mulig handlingsrom for ideell sektor. Ja, det er jo alle enige om. En må strekke seg så langt som overhodet mulig – ja, det er jo alle enige om. En har forventninger til dagens regjering – ja, det kan jo alle ha. Og at det var gode toner fra næringsministeren, hvor hun hadde sagt at en skulle dra mulighetene så langt som mulig – det er jeg enig i.

Så sa representanten fra Venstre at andre får være så misfornøyd med Venstre som en vil. Mitt poeng var ikke at jeg skal være misfornøyd med Venstre eller ikke. Det jeg sa, var at partiet Venstre svikter. Og hvem er det partiet Venstre svikter? Jo, de svikter sitt eget program – det er det som er problemet – for i Venstres eget program står det at dagens konkurranse- og anbudssystem er ressurskrevende. Med det forstår jeg at det er for ressurskrevende. Og det står videre at det ikke tar hensyn til ideelle velferdsprodusenters særtrekk og potensial. Det ser jeg på som en påpekning av en svakhet. Og så står det videre:

«Venstre vil sikre langsiktige og tilpassede rammebetingelser for ideelle velferdsprodusenter.»

Med det forstår jeg at en ønsker å gjøre det bedre.

Og så legger da alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, fram forslag som virkelig kan materialisere Venstres påpekning på en nøktern og forsiktig måte – og så stemmer partiet Venstre imot det. Det var mitt hovedpoeng. Venstre svikter sitt eget program.

Gunnar Gundersen (H) [16:55:41]: Jeg skal gjøre det ganske kort, men jeg kunne ikke la det stå at Høyre ønsker å svekke de ideelle. Vi har stor tillit til de ideelle. Vi tror de har en sterk konkurransekraft, og vi ønsker å gi like vilkår til aktører, og at samfunnets ressurser skal brukes på en optimal måte. Det er noe helt annet. Så vi har en sterk tillit til de ideelle organisasjonene og tror de har stor konkurransekraft.

Så satte vi pris på Lundteigens selverkjennelse. Den syntes jeg var ærlig, og det skal man ta seg råd til å være en gang iblant, men det stilte representanten Heggøs innlegg i et underlig lys. Til det vil jeg bare si at det hjelper ikke å dra med seg et helt fotballag ned til Brussel hvis man kommer dit dagen etter at kampen sto. Da har man tapt, og det var det som skjedde under forrige regjering.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:56:51]: Ideelle organisasjoner har sitt særpreg og har en stor samfunnsmessig styrke.

Da jeg sa at Høyre ønsker å svekke ideell sektor, er jo det en logisk konsekvens av hva Høyre gjør: Høyre endrer spillereglene sånn at de innebærer at ideell sektor får en mer krevende og vanskelig situasjon. Det er dette som er noe av problemet med debatten her i salen, at Høyre ønsker alle gode ting: Alle skal være snille, alle skal være hyggelige, det skal være samhold, det skal være glede over hele fjøla – samtidig som en altså fremmer forslag som har den logiske konsekvens at spillereglene endres til fordel for dem som driver selskap, i denne sammenheng med formål om å tjene mest mulig penger. Det burde Høyre være så ærlige at de sier – det hadde gitt en ryddigere debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.