Stortinget - Møte mandag den 13. mars 2017

Dato: 13.03.2017
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 199 S (2016–2017), jf. Dokument 8:32 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 7 [21:16:54]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om et løft for dyrevelferden i Norge (Innst. 199 S (2016–2017), jf. Dokument 8:32 S (2016–2017))

Talere

Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken – og ikke minst forslagsstillerne for at de reiser en viktig sak.

Det er gledelig at det er et så stort engasjement for å sikre rammebetingelser for dyrene og livskvalitet for deres daglige ve og vel. Jeg er derfor glad for at en samlet komité anerkjenner viktigheten av å ha god og tilfredsstillende dyrevelferd i dette landet. For at dyrene skal føle seg trygge, og for å fremme og opprettholde god helse, er det avgjørende at en imøtekommer dyrenes naturlige behov. Aktivitet, stimuli og trivsel er sentrale virkemidler i så henseende, og derfor er det viktig at vi som politikere gjør det vi kan for å legge til rette for dette, bl.a. gjennom et godt lovverk.

Det er imidlertid viktig å understreke dyreholderens ansvar for å imøtekomme disse visjonene. Dersom dyrene viser en atferd som vitner om stress eller mistrivsel, er det viktig at de som har det daglige ansvaret, fanger opp dette og tar de nødvendige grepene i tide.

Det foreligger klare lover og regler for tilstrekkelig dyrevelferd, og komiteens samlede oppfordring er at disse skal følges. I den sammenheng er jeg enig med forslagsstillerne i at fravær av nok kunnskap kan være et moment som truer dyrevelferden i enkelte tilfeller. De som anskaffer dyr eller driver med dyrehold i sammenheng med næringsvirksomhet, har et overordnet ansvar for å engasjere seg for å ha god nok kunnskap om tilstrekkelig dyrevelferd i tråd med de lover og regler som gjelder. Jeg tror at dette er noen av de viktigste grepene for å løfte dyrevelferden, og er derfor glad for at Mattilsynet jobber med dette. Dette organet er for øvrig en viktig instans for å avdekke mislighold av reglementet for dyrevelferd, og det er gledelig at Mattilsynet har vide fullmakter til å føre tilsyn med alt dyrehold.

Som det kommer fram i saken, bes det om at en går igjennom forskrifter for hold av dyr, slik at disse er oppdatert i henhold til dyrevelferdsloven. Dette har en god intensjon, men jeg vil minne forslagsstilleren om at det har blitt gjort en rekke oppdateringer i forskriftene siden dyrevelferdsloven ble vedtatt.

Som det kommer fram i svarbrevet fra landbruks- og matministeren, ble det fastsatt ny forskrift om hold av pelsdyr i 2011. Det gjaldt også hold av storfe. Det er også gjort forbedringer i dyrevelferden samt innføring av et eget program for slaktekylling både i 2013 og i 2014. I tillegg arbeides det nå med et forslag om et program for kalkun. Det opplyses også at Mattilsynet har jobbet med å gå igjennom og presisere ulike dyreholdsforskrifter. Dette er svært gode signaler, og derfor er jeg sikker på at dette tas på største alvor. Det vil også være naturlig for komiteen at dyrevelferd blir et tema under behandlingen av jordbruksmeldingen.

Avslutningsvis vil jeg forsikre om at dyrevelferd og konsekvenser av mislighold av denne er en viktig prioritet på dagsordenen for Fremskrittspartiet og denne regjeringen. For eksempel har det for første gang noensinne blitt opprettet et dyrepoliti, og denne ordningen ble i høst utvidet til å omfatte både Sør-Trøndelag og Rogaland. Dette – i tillegg til et godt samarbeid med Mattilsynet – vil være med på å løfte dyrevelferden i dette landet.

Karin Andersen (SV) []: Dyrevelferd er et helt sentralt og viktig verdispørsmål. Derfor er det bra at saken blir tatt opp og drøftet, så vi vil takke forslagsstilleren for å ha tatt det opp. Det er riktig at det kan man diskutere og behandle også i forbindelse med jordbruksmeldingen, det er naturlig, men det er altså et sjølstendig ansvar å ha dyrevelferd og hensyn til dyr på et høyt nivå. Det er et etisk spørsmål som godt tåler å diskuteres litt uavhengig av landbrukspolitikk ellers.

SV er glad for at vi har fått i gang et dyrepoliti. Sjøl mener jeg at vi hadde hatt bruk for å ha et dyrehelsetilsyn, altså ikke ha alt samlet i Mattilsynet, men ha et eget dyrehelsetilsyn i tillegg, for den tilsynsmyndigheten som handler om dyrevern, er svært viktig.

En av grunnene til at jeg tok ordet, er et forslag fra SV i innstillingen. Jeg ønsker å ta det opp. Det handler om å få gått gjennom og oppdatert alle forskrifter for hold av dyr, slik at disse oppdateres i henhold til dyrevelferdsloven. Det er helt riktig at regjeringen har sendt et svarbrev til komiteen der de peker på at enkelte av disse forholdene er gått gjennom, og at man mener at det er en helhet i det. Men vi mener altså at man bør gå gjennom dette som en helhet for å være helt sikker på at man har oppdatert det, og at det er i samsvar med dyrevelferdslovens krav, som jo er høye og gode, og som jeg oppfatter at det er allmenn tilslutning til – at det ikke er noen uenighet om det. Noen av eksemplene som vi ønsker å nevne spesielt i denne sammenhengen, er forskriften om hold av høns og kalkun. Det er produksjoner der det finnes eksempler på at man fôrer slik at kyllinger vokser svært raskt med høy dyretetthet – om dette står seg mot dyrevelferdslovens bestemmelser hvis man ser på dette eksplisitt.

Vi mener at det er nødvendig, for det er høye krav nå der man pusher på for det man kaller effektivisering, og det er veldig stor priskonkurranse på disse viktige matvarene. Men det må ikke komme i strid med dyrevelferden, for den skal holdes. Uavhengig av om regjeringen ønsker seg – som de sier – et mer kostnadseffektivt landbruk, skal det være innenfor dyrevelferdslovens rammer, det må vi være helt trygge på. Derfor ber vi om denne gjennomgangen og er litt overrasket over at Stortinget ikke er med på det, sånn at vi kan forsikre oss om at dette samsvaret er på plass.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til saksordføreren for en ryddig og god gjennomgang av saken. Hvis dyrevelferdslovens krav hadde vært fulgt, ville dyrevelferden i Norge vært høy, for loven er god, og som andre lover bør den følges. Dyrevelferdsloven sier bl.a.:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.»

«Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.»

«Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.»

«Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:

b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer.»

Men praksis i flere viktige deler av norsk dyrehold samsvarer ikke med lovens intensjon og bokstav. Det må bety enten at forskriftsverket ikke følger loven godt nok opp, eller at forvaltningen ser gjennom fingrene med praksis, eller begge deler. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått at regjeringen bes oppdatere forskriftene i henhold til dyrevelferdsloven, og at det utarbeides forskrifter der slike mangler.

Så har saksordføreren og landbruksministeren påpekt at det er gjort endringer i forskriftene, og at vårt forslag er upresist på dette punktet. Men det endrer ikke det faktum at etablert praksis med hensyn til dyrevelferd åpenbart ikke ivaretas i tråd med lovens bokstav innenfor flere store sektorer.

For det første: Det suverent største antall dyreindivider i norsk matproduksjon er oppdrettsfisk. Oppdrettsfisk omfattes selvfølgelig av dyrevelferdsloven. Dessuten slår akvakulturdriftsforskriften bl.a. fast at installasjoner og produksjonsenheter skal medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger.

Men i 2016 døde 53 millioner laks i merdene, og det var en økning på 7 millioner fra 2015 – altså 53 millioner døde lakseindivider, en kraftig økning. En av årsakene er stadig hardere metoder for avlusning, ettersom vanlige metoder mister effekt. Det skyldes igjen at norsk lakseoppdrett fortsatt skjer i åpen kontakt med et miljø med en naturlig parasitt, lakselus. Denne driftsformen er den ultimate nirvana for en parasitt, og det er ganske enkelt en naturlov at den vil føre til store og nærmest evigvoksende parasittproblemer helt til fisken skilles fra parasittene i lukkete anlegg. Så lenge dette – med regjeringens velsignelse – ikke skjer, kan norsk lakseoppdrett utvikle seg mot stadig større dyrevelferdsproblemer, i strid med loven, og det burde ikke forskriftsverket og myndighetene tillate.

Både innenfor og utenfor gjeldende forskrift blir urolige grisepurker fortsatt fiksert, altså spent fast, for at de ikke skal kunne røre seg når grisungene dier. Nylig fant Mattilsynet 51 fikserte purker i Telemark, men det ble åpenbart ikke ansett som et forskriftsbrudd og fikk ingen konsekvenser.

Så fjørfe: Brorparten av fjørfe i Norge ser knapt dagslys. Hurtigvoksende kyllinger i store fabrikkhaller er konstruert for å vokse helsa av seg. Mange verpehøns lever i bur der de knapt kan bevege seg. Forskrift om hold av høns og kalkun nøyer seg med 850 cm2 per dyr i bur. Det er lite. I løsdrift deler ni verpehøns på 1 m2. Rutinemessig avliving av hanekyllinger og destruering av verpehøns når verpefrekvensen går ned, har veldig lite med prinsippet om dyrs egenverdi å gjøre.

Så er det pelsdyroppdrett, som Fremskrittspartiet og Høyre fortsatt støtter. Det baseres fortsatt som kjent på å stenge rovdyr med veldig komplekse krav til aktivitet og livsmiljø inne i små bur hele livet, noe alle fagmiljøer er enige om strider mot dyrevelferdslovens krav.

Det skjer en gradvis utvikling i riktig retning i norsk dyrevelferd, som saksordførerens innlegg også understreket, takket være fagmiljøers, dyrevernorganisasjoners, andre partiers og våre egne initiativ. Vi deler bl.a. komiteens glede over at regjeringen har utvidet dyrepolitiordningen til å omfatte Sør-Trøndelag og Rogaland, og vi forventer selvfølgelig at ordningen gjøres nasjonal.

Vi tar til etterretning at flertallet i komiteen denne gangen likevel ikke følger opp vårt forslag om å ta tak i at dyrevelferdsloven fortsatt brytes i omfattende grad. Det er fortsatt behov for en gjennomgang av forskriftsverket for å bringe hele forskriftsverket og praksis i samsvar med loven.

Vi kommer til å støtte SVs forslag.

Statsråd Jon Georg Dale []: Dyrevelferda i norsk husdyrproduksjon og i dei fleste private heimar er gjennomgåande god. I Norge har vi mykje å vere stolte av når det gjeld korleis norske bønder har valt å handtere heile sitt dyrehald – ikkje berre i spørsmål om korleis dyrehaldet reint faktisk er utvikla i den enkelte produksjonseininga, men også gjennom at norske bønder over tid har satsa, selektert og avla på dyr som i større grad er tilpassa dei produksjonsmetodane vi har, og som i større grad er avla på sine eigenskapar, som bidreg til at norsk jordbruk i dag har høgare dyrevelferd enn i veldig mange andre land rundt oss. Difor er eg glad for at Stortinget i denne innstillinga i stor grad sluttar seg til dei vurderingane som eg har gjeve uttrykk for i brev til komiteen. Eg er også glad for at den skildringa som Miljøpartiet Dei Grøne gjev av norsk dyrevelferd, openbert ikkje har tilslutning i Stortinget. For det er ikkje rimeleg å framstille norsk jordbruk og norske husdyrprodusentar – eller for så vidt folk som har husdyr i privat hald – på eit vis som indikerer ei systematisk undergraving av dyrevelferdslova. Det er ikkje grunnlag for å hevde det.

Gjennomgåande har vi ei god dyrevelferdslov, det er eg einig med dei representantane som har hatt ordet før meg, i. Samtidig er det slik at vi har regelmessige oppdateringar av forskriftene, vi har løpande vurderingar av om det er behov for nye oppdateringar, og vi har eit mattilsyn som følgjer opp med tilsyn og sanksjonar i dei tilfella dei ser det som nødvendig. Så har vi uhell. Vi har enkelttilfelle der folk openbert behandlar dyra sine på ein heilt uakseptabel måte. Då har vi eit velfungerande system som skal gripe inn, som skal gje reaksjonar, og som i ytste konsekvens tek frå folk moglegheita til å ha husdyr.

Det gjer at eg er fornøgd med denne innstillinga. Regjeringa kjem til å fortsetje å følgje opp dyrevelferdslova, vi kjem til å fortsetje å oppdatere både forskrifter og anna regelverk dersom vi meiner det er hensiktsmessig. Det kan representantane frå SV og Miljøpartiet Dei Grøne føle seg heilt trygge på. Slik vi har vist at vi har gjort dei åra vi har bak oss, skal vi fortsetje å utvikle det regelverket. Men det er urimeleg å framstille norsk matproduksjon på eit vis som indikerer at vi har gjennomgåande brot på god dyrevelferd i Noreg. Få andre land kan måle seg med det nivået vi klarer å ha i den ordinære matproduksjonen.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg tek ordet til ei kort stemmeforklaring. Men først vil eg seie at det er eit godt initiativ frå Miljøpartiet Dei Grøne, som mange andre initiativ som har kome frå dei når det gjeld dyrevelferd i denne perioden. Det er viktig for Stortinget og viktig for debatten rundt dyrevelferd.

Det som blir føreslått her, både i Dokument 8-forslaget og i det forslaget som SV har teke opp, er at ein ber regjeringa gjere ein gjennomgang av forskriftene for å sørgje for at dei er i tråd med lova. Det kunne sikkert Stortinget ha vedteke, men no har regjeringa, både i brevs form og no frå talarstolen, sagt at regjeringa si oppfatning er at forskrifta er i tråd med lova. Så om eit slikt vedtak av Stortinget ville gjort nokon forskjell frå eller til, tillèt eg meg å tvile på. Ein ville vel fått det same svaret.

Eg trur nok at når ein skal diskutere dyrevelferd, bør ein heller gå konkret inn på dei enkelte områda og sjå kor ein bør gjere forbetringar. Det veit eg at representanten Hansson er oppteken av, og difor har vi saman f.eks. stemt for at ein bør ha ei styrt avvikling av norsk pelsdyroppdrett. Vi har saman stemt for at ein bør gjere endringar i kva type rase ein tillèt i bruk i norsk kyllingproduksjon. Og slik bør ein ta område etter område for å sjå korleis ein kan gjere dyrevelferda best mogleg innanfor spesielt matproduksjon.

Så eg trur nok at det er det sporet debatten bør følgje framover, og der er det ingen tvil om at det er mykje som er ugjort. Eg deler for så vidt landbruksministeren sitt syn om at det gjennomgåande er mykje god dyrevelferd i norsk landbruk, men eg meiner også at det er ei rekkje område der vi langt frå har kome langt nok. Eg har nemnt to eksempel allereie, og eg håpar at ein i arbeidet med landbruksmeldinga, som komiteen har på sitt bord akkurat no, kan kome nokre steg vidare i det å sørgje for at ein får endå betre dyrevelferd innanfor norsk matproduksjon.

Presidenten: Presidenten vil presisere at det er framsatt bare ett forslag, og det er forslaget fra SV, som er framsatt av representanten Karin Andersen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.