Stortinget - Møte tirsdag den 2. mai 2017

Dato: 02.05.2017
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 6 [17:01:47]

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til kunnskapsministeren: «Ifølgje 'Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren 2016' kjem det fram at 1 av 5 unge droppar heilt ut av vidaregåande skule, og at 1 av 10 slit med å fullføre. Det er det høgste talet i Nord-Europa. Helsedirektøren er bekymra for ungt utanforskap og peikar i si årstale for 2017 på utdanning som den viktigaste mekanismen for å utjamne sosiale skilnader i helse og fattigdom. I 'Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid', jf. Dokument 3:9 (2015–2016), får regjeringa kritikk for manglande innsats på dette feltet. 6 av 10 som droppar ut av vidaregåande skule, får i dag ikkje nokon oppfylging. I Hordaland fylke er det eit ynskje om å utvide ordninga med produksjonsskular som tilbod for ein del av desse elevane. Kva gjer regjeringa for å styrke arbeidet mot utanforskap og fråfall, og ser statsråden positivt på å opprette eit nasjonalt pilotprosjekt for produksjonsskular, slik Hordaland fylkeskommune ber om på Hjeltnes»?

Talere

Kjersti Toppe (Sp) []: Da helsedirektøren la fram rikets helsetilstand, Nøkkeltall for helsesektoren for 2016, var han bekymra for at ein av fem droppar ut av vidaregåande skule, og at ein av ti slit med å gjennomføra. Han tok ikkje opp hjarte- og karsjukdomar, kreftsjukdomar, manglande aktivitet og overvekt. Nei, han tok opp éin ting som han var spesielt bekymra for: ungt utanforskap. Det synest eg var verd å lytta til.

Han peikte så på at utdanning er den viktigaste mekanismen for å utjamna sosiale forskjellar og kjempa mot fattigdom. Vi veit at når vi utjamnar sosiale forskjellar, utjamnar vi òg sosiale helseforskjellar.

Stortinget har vore tydeleg i mange meldingar: Fullført og bestått vidaregåande opplæring gir den beste plattforma for å vera førebudd på arbeidslivet og vidare utdanning. Unge som ikkje fullfører vidaregåande opplæring, vert ståande utanfor og har auka risiko for varig utestenging frå arbeidslivet. Dei brukar også offentlege trygde- og stønadsordningar i større grad enn andre.

Behovet for ufaglærd arbeidskraft vil òg verta mindre i tida som kjem. Då er det enda viktigare enn tidlegare at ungdom gjennomfører vidaregåande opplæring.

Delen ungdom som gjennomfører vidaregåande opplæring på fem år, har lege mellom 67 pst. og 71 pst. sidan innføringa av Reform 94. I 2015 var det 83 pst. av elevane på studieførebuande program som gjennomførte og bestod innan fem år. Den tilsvarande delen på yrkesfaglege program var berre på 58 pst. 96 pst. av alle ungdomar startar med vidaregåande opplæring etter grunnskulen, men dei fleste avbryt i overgangen mellom andre og tredje trinn på dei yrkesfaglege studieprogramma. Hausten 2014 omfatta dette meir enn 8 000 ungdomar. Desse tala er henta frå Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid, Dokument 3:9 for 2015–2016.

Ifølgje lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, opplæringslova, § 3-6, skal fylkeskommunen ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år, og tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 og § 4-6.

Alle fylkeskommunar har altså ei lovpålagd plikt til å ha ei eiga oppfølgingsteneste som skal følgja opp ungdom mellom 15 og 21 år som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Nav-kontora skal bl.a. hjelpa arbeidssøkjarar med å få arbeid.

Ifølgje riksrevisjonsrapporten eg viste til, er det i dag stor variasjon i kvaliteten på oppfølginga av ungdom som har avbrote vidaregåande opplæring. Dei siste åra har oppfølgingstenesta hatt ansvaret for å følgja opp 16 000 ungdomar. Stortinget har ved behandling av tidlegare stortingsmeldingar slått fast at oppfølgingstenesta er ein viktig funksjon for å hindra at ungdom fell utanfor. Riksrevisjonen vurderte kvaliteten på oppfølginga og fann ut at berre ein av tre fekk tett og god oppfølging. I skuleåret 2011/2012 var 3 600 elevar i oppfølgingstenesta, og 40 pst. av desse var i opplæring året etter. Så dette verkar. Men Riksrevisjonen avdekte altså stor variasjon i kvaliteten, og 60 pst. av ungdomane får ikkje oppfølging, slik som dei skal. Delen varierer frå fylke til fylke. I Vest-Agder, f.eks., vert 43 pst. ikkje følgde opp, mens i Telemark vert heile 76 pst. av ungdomane ikkje følgde opp av fylkeskommunen.

Vi veit at det er viktig å setja i gang tiltak tidleg. Rapporten frå Riksrevisjonen viste òg at det gjekk mange månader før fylkeskommunen kom inn med tiltak.

Riksrevisjonen avslutta rapporten sin med at dei såg det som alvorleg at det ansvaret som følgjer av opplæringslova, vert varetatt så mangelfullt av fylkeskommunane samla sett. Det vert i den samanheng vist til at ungdom som ikkje fullfører vidaregåande opplæring, har auka risiko for varig utestenging frå arbeidslivet.

Riksrevisjonen understrekar at sjølv om fylkeskommunen har eit gjennomføringsansvar for å følgja opplæringslova, har Kunnskapsdepartementet det overordna ansvaret for å sikra at dei nasjonale måla på området vert nådd. Dei slår fast at

«Kunnskapsdepartementets innsats ikke har vært tilstrekkelig for å bidra til at fylkeskommunene gir ungdom som avbryter videregående opplæring en god nok oppfølging med sikte på videre opplæring eller arbeid».

Hordaland fylkeskommune er ein fylkeskommune som har ønskt å gjera noko med dette. Dei har søkt departementet om prosjektstøtte til etablering av ein produksjonsskule med internatdrift på Hjeltnes, som eit tiltak mot nettopp utanforskap og fråfall. Dei ønskjer å få på plass kvalitetssikra kunnskap om dette med produksjonsskule og ser for seg at Rokkansenteret skal gjennomføra ei brei undersøking av moglegheiter og hinder for produksjonsskule som tiltak i både sentrale strøk og distrikta. Regjeringa har avslått søknaden, men statsråden har i svar til Stortinget sagt at det kan vera mogleg å søkja om midlar til produksjonsskule i eit seinare statsbudsjett, retta mot tiltak for auka fullføring, der produksjonsskule kan vera eitt av tiltaka som kan få økonomisk stønad.

I Hordaland har ein gode erfaringar med produksjonsskule – Hyssingen – men Hjeltnes vil skilja seg ut ved at elevane der kan bu på internat.

I Danmark har ein eit breitt tilbod av produksjonsskular. Dei har òg ei eiga produksjonsskulelov. Dei har òg gode erfaringar med produksjonsskule med internat. Det er grunngjeve med at enkeltelevar kan ha behov for å koma seg bort frå sitt daglege miljø for ein kortare eller lengre periode. I dag har Noreg ingen slike tilbod. I så måte kan dette representera eit nasjonalt prosjekt.

Produksjonsskule er eit praktisk utdanningstilbod. Det er basert på praktisk arbeid og undervisning i verkstaden. Elevane kan prøva seg på å arbeida innanfor forskjellige område, og målet er danning gjennom produksjon. Kanskje Noreg burde gjort meir slik som Danmark – tenkt nytt når det gjeld fråfall, ved at ein kan skapa eit praktisk orientert læringsgrunnlag til dei under 21 år som har problem, og som har lyst og moglegheit og kan få kompetanse til å gjennomføra vidaregåande skule eller klara seg på arbeidsmarknaden i ettertid.

Erfaringane med Hyssingen produksjonsskole i Bergen er at han har gitt gode resultat. Der får elevane oppleva meistring gjennom reell produksjon av varer og tenester. Dei har tre verkstader. Dei har bygg og anlegg, restaurant- og matfag og kulturverkstad. Slik får elevane arbeidslivsdanning gjennom å få ei fagleg utdanning, og dei får styrkt sine personlege eigenskapar og sin sosiale kompetanse, som er eit grunnlag for å klara seg i eit vidare utdanningsløp eller for å koma seg inn på arbeidsmarknaden. Så dette meiner eg er noko som Noreg burde tatt fatt i, tatt i bruk produksjonsskular meir systematisk, slik ein har gjort i Danmark.

Spørsmålet mitt til statsråden og regjeringa er: Kva gjer regjeringa for å styrkja arbeidet mot utanforskap og fråfall? Kva slags mål eller intensjon har regjeringa for bruk av produksjonsskular i Noreg? Og ser statsråden positivt på å oppretta eit nasjonalt pilotprosjekt for produksjonsskular, slik som Hordaland fylkeskommune har bedd om på Hjeltnes?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er helt riktig av helsedirektøren å påpeke at frafall og helse henger sammen. Det er slik at de aller fleste sosiale problemer henger sammen. Psykisk helse, frafall, det at man ikke har jobb, det at man faller ut av andre velferdsordninger og dårlige skoleresultater henger veldig ofte sammen, og det henger ofte sammen i en og samme person. Nå skal jeg ikke drive reklame, men jeg skrev en bok om dette i 2013, som het – ikke uten grunn – Den onde sirkelen, nettopp fordi disse tingene ikke kan løses isolert. En kan ikke bare se på frafall og gjøre noe med det, og så vil alt det andre løse seg, eller bare se på helse, eller bare se på personlig økonomi. Alt henger sammen, og det er det vi må gjøre noe med, hvis vi skal få bukt med utenforskap og få flere inn.

Mitt ansvar er å jobbe mot frafall. Det vi vet, er at det er veldig mange forskjellige grunner til at ungdommer slutter på, eller dropper ut av, videregående skole, og derfor trenger vi også flere forskjellige tiltak for å adressere det. For noen dreier det seg rett og slett om manglende grunnleggende ferdigheter, altså at de ikke har lært nok gjennom grunnskolen til at de reelt sett klarer å komme seg gjennom et videregående skoleløp. Da er det viktig med bedre skole, godt kvalifiserte lærere og ikke minst tidlig innsats. Det er noe som vi akkurat har levert en stor stortingsmelding på, og det henger faktisk også sammen med frafall. En del kan droppe ut fordi de ikke får læreplass, f.eks. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å få flere læreplasser, f.eks. økt lærlingtilskuddet, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, med 20 000 kr i denne perioden. Vi vet at en del kanskje kunne blitt hindret fra å falle ut hvis de hadde fått hjelp og blitt oppdaget tidligere. Da er det f.eks. viktig med en styrket helsesøsterordning, slik at man ikke bare møter en stengt kontordør. Det har også samarbeidspartiene på Stortinget satset stort på.

I 2017-budsjettet har vi også satt av 100 mill. kr til en ny desentralisert modell for kompetanseutvikling som gjør at kommunene selv i større grad enn i dag kan utvikle skolene der de mener det trykker mest. For å finne ut hva som faktisk virker i skolen – og dette er viktig ikke minst med tanke på frafall – skal vi i 2017 bruke om lag 50 mill. kr til en innovasjonsordning hvor skoler og forskere kan søke om midler til å gjennomføre prosjekter. Tidligere har vi satt opp det samme når det gjelder forskning spesifikt på frafall. Et av problemene med frafallsproblematikken er rett og slett at gjennom år har vi hatt veldig mange gode intensjoner, veldig mange tiltak, brukt milliarder av kroner, men vi sitter ikke igjen med en meny av tiltak som virker. Det er fordi man ikke har klart å koble gode tiltak og penger med forskning som gjør at vi kan oppskalere og bruke gode tiltak andre steder.

Nå må det også sies at for første gang på lenge går faktisk gjennomføringen i norsk videregående skole opp, og vi håper selvfølgelig at den utviklingen fortsetter.

Det er også andre tiltak som er viktige. Det er rett og slett ikke alle elever som passer inn i et ordinært skoleløp. Fra høsten av skal derfor alle fylkeskommunene tilby en ordning med praksisbrev. Det er et eget utdanningstilbud hvor det legges til rette for at ungdom gis et mer praksisnært og mindre omfattende opplæringsløp. De får da selvfølgelig ikke fullt fagbrev hvis de ikke tar noe mer etterpå, men de får et tilbud som de kan gjennomføre.

I Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølgingen av ungdom utenfor opplæring og arbeid pekes det på veldig mange viktige og store utfordringer. Oppfølgingen av denne målgruppen er ikke god nok, og det vises spesielt til at samarbeidet mellom de ulike tjenestene ikke er godt nok. Her er det verdt å nevne at regjeringen nå har foreslått å lovfeste ikke bare at andre instanser skal ha plikt til å samarbeide med skolene, men noe som pussig nok ikke har vært i lovverket, nemlig at skolen også skal ha ansvar for å samarbeide med hjelpeinstanser.

Fylkeskommunene har de siste årene gjort mye for å få ned frafallet, og fylkeskommunene jobber nå systematisk med å følge opp funnene til Riksrevisjonen. Sentralt i det arbeidet er et bedre samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og Nav og mellom de ulike delene av støtteapparatet rundt ungdommen. Arbeidet med den gjennomføringen følges også opp fra sentralt hold, og det er tett kontakt mellom fylkeskommunene som skoleeiere og departementet.

Så stiller representanten et spørsmål som hun i og for seg har stilt før, nemlig om produksjonsskoler. Bare la meg si at jeg kommer ikke til å foreslå et eget tilskudd til én konkret produksjonsskole i ett fylke. Men jeg har hatt møte med de som holder på med produksjonsskoler i Hordaland. Jeg har også sett på erfaringene fra Danmark, og jeg gjentar det jeg har sagt tidligere, at jeg tror det kanskje kan være noe her som vi også kan lære av i Norge. Vi må bare ha klart for oss at produksjonsskoler ikke er et alternativ til videregående opplæring. Det er ikke som det jeg snakker om, f.eks. praksisbrev, som altså er mindre teoretisk, men allikevel videregående opplæring, eller en form for lærlingordning, ikke en fullverdig lærlingordning, men en form for. Produksjonsskoler er noe helt annet. Hensikten med det må jo være å få elever som står i fare for å falle helt ut, snu døgnet, droppe ut av alle rammer, inn på et bedre spor. I Danmark har de ganske gode erfaringer med produksjonsskoler, og jeg mener det kan være verdt å se videre på det. Det sa jeg også til delegasjonen fra Hordaland da de var på besøk her.

Men jeg tror når vi skal gjøre noe slikt – og hvis begrunnelsen er frafall – må vi gjøre det litt mer systematisk enn bare det å gi et enkelttilskudd til et enkelt fylke. Jeg synes det er veldig bra og veldig spennende at Hordaland driver med produksjonsskoler, men hvis vi skal ha en type tilskudd som skal fange dem opp, mener jeg at vi isteden må tenke: La oss gi midler til fylkeskommunene til å sette i gang nye tiltak, en slags starthjelp, kanskje koble på noen midler slik at vi får god forskning ut av det også – i hvert fall noe som gjør at vi vet om dette har effekt, annet enn gode anekdoter – og så vil produksjonsskoler kunne være en del av det.

Jeg har også sagt i departementet at vi skal se enda nærmere på de danske erfaringene, for alle virkemidler som kan bidra til at vi får flere tilbake på skolebenken – og det mener jeg må være målet, at ungdom skal komme tilbake og fullføre videregående utdannelse, eller skal ut i arbeidslivet på vanlige vilkår – mener jeg vi skal kikke på.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil understreka det som statsråden sa, at produksjonsskular ikkje er eit alternativ til anna vidaregåande opplæring, men det er for dei elevane som allereie har droppa ut, som kanskje er dei mest sårbare elevane, og som treng å få hjelp til å koma seg tilbake på skulebenken eller til eit arbeid. Viss dei ikkje får hjelp til det, vil dei kanskje vera i trygdesystemet framover. Så det er utruleg viktig.

Interpellasjonen handlar heller ikkje om førebygging av fråfall, men han handlar om at fylkeskommunen ikkje tar oppfølgingsansvaret sitt på alvor sjølv om det er lovfesta i opplæringslova, noko som også Riksrevisjonens rapport handlar om. Der sto det at seks av ti som har droppa ut av skulen, ikkje får oppfølging av fylkeskommunen, og det er ganske alvorleg.

Det er på ein måte positive signal frå statsråden. Han viser til tidlegare spørsmål, bl.a. frå underteikna. Eg kan forstå at han ikkje kan gå inn – eller ein kunne ha gjort det, kalla det eit nasjonalt prosjekt, fordi vi har for lite kunnskap om produksjonsskular i Noreg. Men Danmark har brei erfaring, der er det mange produksjonsskular. Det som er positive signal, er at statsråden er villig til å sjå på dette med å innføra produksjonsskular som eit meir systematisk tiltak i Noreg. Eg har stor tru på at desse ungdomane kan oppleva meistring gjennom det å oppleva å produsera noko, og slik koma seg på rett kjøl igjen. Eg har òg forståing for at det kan vera ein idé med midlar til nye tiltak mot fråfall. Her vil produksjonsskule kunna koma inn som eit tiltak ein kan søkja om startmidlar til.

Poenget er at Hordaland fylkeskommune har gjort ein god jobb, bl.a. med Hyssingen, men for å få dette til på Hjeltnes, treng dei draghjelp frå staten. Det er på ein måte litt vera eller ikkje vera. Mange i Hordaland håpar at det kunne koma ei slags ordning i revidert, men eg forstår at statsråden kanskje tenkjer litt lengre fram i tid.

Spørsmålet er: Korleis vil statsråden konkret følgja opp det han sa i hovudinnlegget sitt? Vert det innanfor statsbudsjettet, kjem det ei eiga sak, osv.?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kan ikke gi noen konkrete løfter eller noen konkret tidsplan for hvordan det vil følges opp.

Det er veldig forståelig at man som representant for et fylke er veldig opptatt av tilbudene i det fylket. Det er det helt rimelig å være, men jeg mener at som statsråd er min jobb ikke å se om dette er et godt tilbud i et enkelt fylke, men å se at hvis vi skal ha en nasjonal ordning, må det være fordi vi ønsker å undersøke om produksjonsskoler eller andre tiltak – kanskje tilsvarende tiltak – kan få fraværet i den videregående skolen til å gå ned. Det er derfor jeg sier at hvis vi skal gjøre noe med dette, mener jeg det må være en del av en større ordning hvor også andre har mulighet til å søke, og hvor selvfølgelig også produksjonsskolene i Hordaland kan søke, men det vil jo ikke være noen garanti for at de kommer med. Men når vi eventuelt kan legge frem noe slikt for Stortinget, om det vil komme i et revidert budsjett eller i et statsbudsjett, det kan jeg ikke si noe om nå.

Mitt poeng var mer at det er liksom to måter å svare på innspill på. Den ene er å si at det er uaktuelt, og det er det på ingen måte, for jeg mener at produksjonsskoler er en spennende idé. Men jeg skal også innrømme at det er på skissestadiet i departementet, dvs. at vi ikke har en ferdig plan for produksjonsskoler, enn si en plan som gjør at vi kunne bygget opp noe slikt på tilsvarende nivå som i Danmark.

Alle de andre tiltakene jeg nevnte, er tiltak som er i gang, eller som kommer og er i kjømda nå.

Helt til slutt: Det er helt riktig som Riksrevisjonen påpekte, at ifølge 2015-tallene var det mange som ikke fikk tilstrekkelig oppfølging av oppfølgingstjenesten. Dette er noe som fylkene griper fatt i, og det er noe som departementene følger opp. Som jeg også sa til kontrollkomiteen da denne saken ble behandlet der, er jeg på ingen måte fornøyd med innsatsen. Jeg er helt enig i at selv om fylkene eier dette, og fylkene må gjøre en jobb, er det også slik at det er jeg som er overordnet ansvarlig for resultatene, i hvert fall overfor Stortinget.

Martin Henriksen (A) []: Først vil jeg si takk til interpellanten for å ta opp dette temaet. Vi kjenner jo alle tallene: En av fire elever fullfører ikke videregående på normert tid, en av tre elever på yrkesfag fullfører ikke på normert tid. Noe av det handler om at elevene har fått manglende eller svake ferdigheter med seg fra grunnskolen, noe handler om psykiske problemer og rus. Det handler også om motivasjon, manglende oppfølging og manglende nettverk. Noe handler nok også om at vi har en for akademisert skole, som ikke passer for alle.

Det er flere måter å gjøre skolen til et bedre sted for alle elever på – en mer praktisk grunnskole der teori og praksis veves bedre sammen og tar tak i elevenes ferdigheter tidlig, flere lærere som har bedre tid til å følge opp elevene, gjøre yrkesfagene mer praktisk rettet og flere læreplasser. Det finnes også nye ideer og gode prosjekter som kan gi flere elever bedre oppfølging og øke motivasjonen. En av de ideene er det vi diskuterer i dag, nemlig ønsket fra Hordaland fylkeskommune om å etablere et konsept med produksjonsskole der det også forskes på effekten av tiltaket, og der man ser på muligheten for å etablere produksjonsskoler som et nasjonalt tiltak mot frafall i videregående. Hordaland fylkeskommune har allerede gjort sine positive erfaringer med selve modellen med produksjonsskole, fra Hyssingen produksjonsskole i Bergen. Nå ønsker de å utvide tilbudet til et produksjonsskoletilbud på heldøgnsbasis ved Hjeltnes.

Mye av inspirasjonen for dette er hentet fra Danmark, der man har slike tilbud, og det er tilbud særlig rettet mot dem som har opplevd at tradisjonell skolegang passer dårlig for dem. Målet er å få ungdommene tilbake i ordinær videregående skole eller ut i jobb, gjennom arbeid, praksisnær opplæring, der elevene opplever mestring og får selvtillit til å kunne lykkes i arbeid eller utdanning. Jeg har tro på at et slikt tilbud kan nå ut til en gruppe som man ellers har vanskeligheter med å nå, der elevene får en mer praktisk skoledag, og der man legger stor vekt på det sosiale fellesskapet. Det kan nok være mange elever som tjener på å ha en mer strukturert hverdag, der man får lært og jobbet med både hode og hender. Produksjonsskolen som Hordaland fylkeskommune har søkt om, vil være et aktuelt tilbud for ungdom i hele Hordaland, og kanskje vil det også inspirere til lignende tiltak i andre fylker.

Statsråden sa at dette er det verdt å se videre på. Han sier derimot at han ikke vil gi tilskudd, ikke vil støtte enkeltskoler, han vil se det nasjonalt, men foreslår ikke noe konkret. Vi må kunne si at her er det gode intensjoner, men manglende handling. Det er helt åpenbart at dersom man skal gå inn og støtte denne typen tiltak, bør det være tiltak eller pilotprosjekter som har overføringsverdi til andre fylker i kampen mot frafall. Det er da også målet med denne søknaden, slik Hordaland fylkeskommune har skissert den.

Regjeringa har åpnet for flere private skoler, profilskoler eller yrkesfagskoler, men det er ingen grunn til at nyskaping, nye måter å gjøre ting på, bare skal skje i privat regi. Det er i så fall en baklengs måte å føre politikk på å ha det som forutsetning. Hvordan vi får flest mulig til å gjennomføre videregående skole, har vært en pågående debatt i over 20 år, og vi bør i minst mulig grad stå i veien for nye måter å gjøre ting på, så lenge det har et godt faglig og pedagogisk grunnlag, støttes av lokale myndigheter og kan ha overføringsverdi til andre fylker. Det kan heller ikke være slik at man gjennom lovverket kan få søkt om private videregående skoler som avviker fra den – skal vi si – malen som offentlige videregående skoler driver på, men ikke er villig til å se med åpne øyne på andre modeller som skjer i offentlig regi.

Lill Harriet Sandaune (FrP) []: Det er et viktig spørsmål som tas opp i denne interpellasjonen. I kampen mot frafall er det viktig med en fleksibel og kreativ holdning. Det er mange verktøy som kan tas i bruk for at flere kan få en skolegang som passer deres evner og personlighet. Mange passer ikke inn i et A4-format, og godt er det. Fremskrittspartiet vil derfor understreke viktigheten av at det finnes ulike alternative tilbud til ungdom som trenger hjelp til å komme tilbake i opplæring eller i arbeid. Her kan den danske modellen med produksjonsskoler, som har vært nevnt flere ganger, være verdt å se nærmere på.

Fremskrittspartiet er glad for at det fra høsten av er krav om at alle fylkeskommuner skal tilby en ordning med praksisbrev. Dette er et etterlengtet tiltak hvor det legges til rette for at ungdom gis et mer praksisnært og mindre omfattende opplæringsløp. Vi anser dette som ett av flere gode verktøy i kampen mot frafall, der elevene kan delta i praktisk arbeid og opplæring i bedrift istedenfor i den ordinære undervisningen i skolen.

Beregninger gjennomført av Senter for økonomisk forskning viser at dersom gjennomføringen øker fra 70 til 80 pst., vil det gi en kostnadsreduksjon for samfunnet på anslagsvis 5,4 mrd. kr for hvert kull. En vellykket innsats mot frafallet innebærer ikke bare at samfunnet sparer store økonomiske ressurser, men også at vi får brukt de menneskelige ressursene på en god måte. Det handler om at alle må få muligheten til å lykkes, og at man tar vare på hver enkelt i denne sammenhengen.

Fremskrittspartiet vil understreke at den viktigste enkeltårsaken til frafall er svake faglige ferdigheter i grunnskolen. Det er i grunnskolen at grunnlaget for læring og utvikling legges, og tidlig innsats er et element som må styrkes. Forskning viser at tidlig innsats i leseopplæringen kan bidra til at 80 pst. av elevene med lese- og skrivevansker kommer inn i en god utvikling hvis innsatsen settes inn i første eller andre klasse. Venter man til tredje klasse, synker andelen til 50 pst. Ved tiltak i femte klasse eller senere, er det kun 10 til 15 pst. av elevene som vil oppnå normal leseferdighet.

Her vil vi vise til at regjeringen akkurat har lagt fram en melding hvor den foreslår å lovfeste rett til tidlig innsats, og at de som trenger det, skal få riktig hjelp tidlig nok. I meldingen foreslås det at skolen skal ha en plikt til å samarbeide med andre tjenester om oppfølging av elevene. Vi i Fremskrittspartiet vil også vise til at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å øke kvaliteten i skolen. Dette fører til at elevene får best mulig opplæring, og vil på sikt føre til lavere frafall.

Det har vært en prioritert satsing på yrkesfagløftet som inneholder flere gode elementer vi tror vil føre til mindre frafall. Mangel på læreplasser er en viktig årsak til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Lærlingtilskuddet har økt med 20 000 kr per kontrakt siden regjeringen tiltrådte, og tilskuddet for å ta inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov er også økt. Det er et stort ansvar å lære opp en lærling, og en økning av dette tilskuddet kan bidra til at flere bedrifter blir i stand til å gjøre det på en god måte.

Regjeringen har også skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Skjerpingen innebærer at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut. Det er også innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.

For å hjelpe dem som har falt fra eller er i risikosonen, har regjeringen blant annet styrket de lokale helsetjenestene med flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene har økt med ca. 800 mill. kr siden Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte. I tillegg kommer forsøkene med Nav-veileder i videregående skole, som ble etablert høsten 2013 som et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Fremskrittspartiet håper dette er tiltak som vil fortsette, slik at alle elever får muligheten til å lykkes med både skolegangen og den videre deltakelsen i arbeidslivet.

Terje Breivik (V) []: Takk til interpellanten for interpellasjonen. Takk også til ministeren for eit positivt og forståeleg svar. Eg er sjølvsagt samd i at eit pilotprosjekt både må og skal ha overføringsverdi både til andre fylke og til andre skular eventuelt.

Ministeren sa at han hadde forståing for at interpellanten som representant for fylket, òg retta eit spørsmål knytt til ein konkret skule i fylket. Eg er ikkje berre representant for fylket, men eg er òg representant for Ulvik og jamvel Hjeltnes. Eg trur eg vel å ta ministeren på ordet. Sidan me no representerer to parti som skal setja oss saman allereie i løpet av nokre veker for å snekra saman eit revidert budsjett, proklamerer eg at eg kjem nok til å gjera ein jobb i mitt parti for at me kanskje prioriterer å finna pengar til å setja av til ein pott til føremålet. Så veit me, alle me som har hatt møte med Hordaland fylkeskommune og Hjeltnes, at dei har gjort ein veldig god, grundig jobb og bør i den grad me i fellesskap no klarer å reisa ein startpott, liggja svært godt an til å verta den piloten som trengst for at me skal få betre svar og få testa ut konseptet med produksjonsskular.

Ruth Grung (A) []: Takk til representanten Kjersti Toppe for å ha løftet utfordringen, sammenhengen mellom helse, utdanning, utenforskap og arbeid, men også for å ha løftet opp Hyssingen og produksjonsskoleforsøkene i Hordaland.

Men først til Helsedirektoratet: Jeg synes det er flott, og statsråden var også inne på det, at alt henger sammen med alt. Det tror jeg vi har hørt tidligere også, spesielt i Arbeiderpartiet. Helse er det som kanskje slår mest ut på sosial ulikhet, men er man i tillegg utenfor arbeidslivet, slår det ekstra ut. Men det virkemiddelet som virker best for å redusere de sosiale ulikhetene, er nettopp utdanning.

Jeg var inne på statistikken: 70 000 unge under 30 år står nå utenfor arbeid og utdanning. Andelen unge uføre har økt – og da tenker jeg på under 30 år der også – med 40 pst. de siste årene. Det er alvorlige tall. Det er store menneskelige konsekvenser og en enorm byrde for dem som er i den situasjonen, og det er veldig vanskelig å få dem inn igjen i arbeid eller utdanning. Derfor trenger vi økt fokus på sammenhengen mellom hvordan man følger dem opp, og at man også samarbeider tettere med Nav når unge blir langtidssykemeldt, og følger dem opp. Jeg har vært på flere Nav-kontorer, og de sier at andelen unge med psykiske utfordringer øker, og det samme gjelder for rus; det øker, og det tar for lang tid før de kommer til relevant behandlingstilbud. En gjennomgangstilbakemelding for ungdom er at tidshorisonten er veldig kort fra hva en føler når ting går litt skeis, til at en daler veldig fort utenfor med hensyn til motivasjon.

Derfor er nettopp Hyssingen og produksjonsskoleforsøkene så positive, for de tar tak i ungdommene, gir dem den strukturen, møter dem der de er og drar dem fram. Jeg har jobbet i elleve år innen fagopplæring og videregående opplæring og ser at av og til skal det ganske lite til for å få ungdom inn på rett spor. De som er i denne målgruppen – som også statsråden var inne på – er ungdom som av en eller annen grunn har mistet mye av strukturen i tilværelsen. Når de møter noen som har de egenskapene, og som ser dem som hele mennesker – det er fascinerende av og til hvor lite som skal til – så kommer de inn i det ordinære løpet. Praksisbrev og alle de andre ordningene blir en slags B-ordninger, så vi prøver å få flest mulig inn i og motivert til det ordinære løpet.

I Bergen kommune prøvde vi også – og vi har hatt det i veldig mange år – et helhetlig tilbud med internat, også knyttet opp mot ungdomsskoleelever. Det er det som er litt fascinerende når det gjelder det de nå prøver og ønsker å gjennomføre på Hjeltnes, nettopp å tilby et døgntilbud for de ungdommene som trenger enda mer struktur enn det man i dag tilbyr på Hyssingen. Det er verdt å prøve ut. Hjeltnes har vært gartnerskole i utrolig mange år, har lang erfaring med hybel, internat, det å tilby heldøgnsaktiviteter. Ungdommene kommer vekk fra miljøet som ikke har påvirket dem så konstruktivt, de bygges opp. Ungdommene får også prøve seg i mer grønn-relaterte fag og i andre fag enn det man kan tilby på Hyssingen i Bergen sentrum.

Derfor har vi forståelse for – og jeg synes det er helt riktig, det som påpekes fra statsrådens side – at man ikke kan gi støtte til ett enkelt tiltak, men stille krav. Men det må være en mulighet for hvor man kan søke om midler når det er så positive erfaringer som det er her, og at det gjerne knyttes opp med stillingskrav til følgeforskning.

Jeg har godt samarbeid med dem som har en tettere relasjon inn mot regjeringen, og da viser jeg til min sidekollega her, som tok ordet før meg, Terje Breivik. Jeg har tro på at han får gjennomslag og følger opp det han har sagt, og at vi klarer å se resultater nå i revidert. Det hadde vært veldig positivt, ikke minst knyttet opp mot de ungdommene det gjelder.

Kjersti Toppe (Sp) []: Utgangspunktet mitt og det som eg starta med, var helsedirektøren si store bekymring for ungt utanforskap, så Riksrevisjonen si undersøking, som gav Kunnskapsdepartementet sterk kritikk for ikkje å svara opp dei utfordringane som undersøkinga påviste, og at statsråden ikkje kom med nye tiltak, slik som Riksrevisjonen anbefalte å setja i verk ytterlegare tiltak for å styrkja systematikken i fylkeskommunens arbeid mot ungdom. Kombinert med det som skjer i Hordaland, er dette ei gyllen anledning for regjeringa til å få nye idear inn i fråfallsarbeidet og få det som fylkeskommunen har plikt til å gjera, til å fungera på ein mykje betre måte enn i dag.

Det er klart at eit prosjekt i eitt fylke skal og må ha overføringsverdi dersom ein får statlege midlar, men det er nettopp det Hordaland fylkeskommune har søkt om. Og når det gjeld forsking og dokumentasjon, står det i søknaden at ein skal få på plass kvalitetssikra kunnskap om vilkår for produksjonsskuleverksemd og korleis produksjonen skulle fungera som tiltak mot fråfall og utanforskap, fordi Rokkansenteret skal gjennomføra ei brei kvalitativ og kvantitativ undersøking av moglegheiter og hindringar som tiltak både i sentrale strøk og i distrikta ved å sjå på begge skulane. Så den biten har jo vore varetatt.

Det er interessant å høyra kva representanten Terje Breivik seier. Dersom denne interpellasjonen kan føra til at det vert ei sak i revidert nasjonalbudsjett opp mot å få til ein tilskotspott for nye tiltak i kampen mot fråfall, er det noko som Hordaland fylke kan søkja på. Dersom det er på plass i år, hadde ein kunna fått dette opp og gå frå hausten av. Det er òg det som er målet. Eg pleier å seia at det beste med dagens regjering er at den ikkje har fleirtal. Da er det òg eit håp her om at ein kanskje kan få til ei snarleg løysing på dette.

Elles takkar eg statsråden for svaret og håpar at ein òg på lang sikt kan ta i bruk produksjonsskular i Noreg, på same måte som ein i dag gjer i Danmark, om det no er i Hordaland eller i andre fylke.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil også si takk til representanten Toppe for interpellasjonen, som jo både har et stort tema, nemlig frafall, og et litt mindre tema, eller mer lokalt tema, nemlig produksjonsskolene i Hordaland. Så er det selvfølgelig sånn at Stortinget står fritt til å bevilge penger til hva de måtte ønske, egentlig. Det får representanten Breivik følge opp, og så får vi se om de fire samarbeidspartiene blir enige om det.

En viktig presisering: Selv om det selvfølgelig er sånn at dette er mitt ansvar som sittende statsråd, kan det både gjennom interpellasjonsteksten til representanten Toppe og gjennom innleggene her lett bli gitt inntrykk av at dette er en problemstilling – oppfølgingstjenesten og manglende oppfølging av ungdom – som har oppstått med denne regjeringen. Det er bare verdt å minne om at Riksrevisjonens undersøkelse var i 2015 og strakk seg flere år tilbake i tid, også langt inn i forrige regjeringsperiode. Siden dette blir brukt så flittig, er det også verdt å si at denne saken har vært behandlet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som oppfattet svarene fra Kunnskapsdepartementet og meg om hvordan vi skulle følge opp Riksrevisjonens merknader, som tilfredsstillende – bare så det ikke er noen tvil om det.

Så er det verdt å nevne til slutt at nå går for første gang på lenge gjennomføringen i videregående skole opp – det håper jeg skal fortsette. Jeg tror en viktig grunn til det er nettopp at det føres en offensiv politikk for at flere skal gjennomføre videregående skole.

Så vil jeg også til slutt nevne at vi satser stort nå nettopp på å forske på hvilke tiltak som fungerer for å få frafallet ned og gjennomføringen opp. Det er tiltak som har blitt lansert i denne perioden.

Presidenten: Dermed er sak nr. 6 avsluttet.