Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2017

Dato: 07.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 359 L (2016–2017), jf. Prop. 88 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 10 [17:47:50]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om adopsjon (adopsjonsloven) (Innst. 359 L (2016–2017), jf. Prop. 88 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid, men jeg har også lyst til å takke alle dem som har kommet med innspill underveis, for komiteen mener at med de innspillene har loven blitt bedre, og den har blitt i tråd med de mange høringsuttalelsene og det engasjementet som har vært.

Det er som sagt stor enighet i komiteen, og jeg vil trekke fram noe av det vi spesielt har vært opptatt av i behandlingen. Først og fremst vil jeg si at adopsjon skal være av hensyn til barn og deres oppvekst. Det er årsaker til adopsjon, og loven må ta høyde for å møte alle dem. Endringer i Prop. 88 L om adopsjonsloven innebærer lovfesting og systematisering av praksis og de retningslinjene som i dag allerede brukes.

Det er en myndighetsoppgave å behandle adopsjon, og det er derfor viktig å ha gode regler å forholde seg til. Komiteen stiller seg bak endringene i de fleste sakene her, men vi har noen momenter. Regjeringa foreslo at forhåndssamtykke for ett barn eller ett søskenpar skulle ha en grense på null til tre år. Komiteen har her lyttet til høringsinstansene og foreslår grensa satt til fem år. Vi presiserer også at kravet til formalkompetanse, som gjør at mange som ønsker å adoptere, ikke får gjort det, mener vi ikke bør vektlegges så hardt. Vi mener at barnefaglig kompetanse ikke ensidig skal vektlegges, men egnethet.

Komiteen mener også at saksbehandlingstida bør ned når det gjelder utenlandsadopsjoner. Lang saksbehandlingstid gjør at barn og foreldre må vente unødvendig lenge, og ifølge høringen kan også tildelingen trekkes tilbake av utenlandske myndigheter fordi det tar for lang tid. Det er også grunn til å minne om at det tidligere er påpekt dette med den lange saksbehandlingstida i samme familie dersom det går tid før adopsjon kan skje, og det bør også forenkles.

Forslaget om å senke aldersgrensa fra 18 til 15 år for å få vite hvem ens opprinnelige foreldre er, er ikke komiteen enig i. Komiteen ønsker å opprettholde grensa på 18 år, da vi mener at det kan være en belastning for barn på 15 år å få kunnskap om sin opprinnelse, noe selv en 18-åring synes er tøft. Også her har komiteen lyttet til innspill som var veldig tydelige på at grensa fortsatt bør være 18 år. Vi vil likevel minne om at adoptivforeldre selv har ansvar for å informere på et tidlig tidspunkt om adopsjon, sånn at barn får den nødvendige kunnskapen om seg selv og om bakgrunnen sin.

Komiteen har også fått innspill om dokumentasjon om fødested, og det har vært en utfordring for noen at den har blitt fjernet. Det har blitt gjort tiltak, men det er viktig at regjeringa følger det nøye opp, sånn at adopterte barn ikke møter på hindringer når de skal ha pass og ut og reise.

Det er også viktig at barn som er adoptert, får den oppfølgingen barn har behov for. Noen trenger ikke noen oppfølging, andre trenger mer hjelp, og de trenger hjelp lenge. I Danmark er det opprettet en type senter, og komiteen mener det er nødvendig at Norge også ser på hvordan en best skal kunne hjelpe dem som trenger det. Det bør være et sted der en samler kunnskap, der en overfører kompetanse og veileder. Hvordan dette skal innrettes, bør regjeringa se på.

Igjen er det en enstemmig komité som stiller seg bak flesteparten av merknadene og endringene, og jeg regner med at Kristelig Folkeparti eventuelt vil si hva de ikke stiller seg bak.

Mette Tønder (H) []: Under arbeidet med den nye loven har vi fått flere innspill fra foreldre som har adoptert barn, fra adopterte selv, fra dem som godkjenner, og fra dem som hjelper. Dette er jo et område hvor vi ofte er litt inne på kjernen av følelsene våre. Alle som får biologiske barn, gjør det uten at hjemmet blir invadert og foreldrerollen evaluert i forkant. Men skal man adoptere, er reglene annerledes, og det må de også være. Samtidig mener Høyre at vi ikke må gjøre det så vanskelig å adoptere at barn blir sittende og vente uten å kunne få en ny mamma og pappa.

Før jeg sier noe om hvorfor Høyre har valgt å støtte flere av endringene i innstillingen, vil jeg bare rette en takk til alle dem som har åpnet seg for oss, fortalt historiene sine og gitt oss råd. I Høyres varamannskap er vi så heldige å ha en tøff trebarnsmamma. Hun er alene om omsorgen for tre barn, og de er adoptert. Hun er ikke A4, hun har gått gjennom prosessen alene. Etter å ha hørt hennes historie om gode og noen ikke fullt så gode hjelpere i den prosessen, tenker jeg at mindre tøffe typer kanskje ikke hadde turt eller orket, og sånn skal det jo ikke være. Det hadde betydd at en liten, kul familie ikke hadde eksistert, og at tre barn ikke hadde hatt et hjem. Så det må altså bli enklere, og prosessene bør gå fortere.

Barn som er adoptert, kan få innsyn i sin historie når de er 18 år. I denne saken foreslås det å senke denne grensen til 15 år. Dette var det et samlet høringsmøte, også de som representerte barna, som anbefalte oss ikke å gjøre, og det har vi altså lyttet til.

Barn som adopteres fra andre land, blir eldre og eldre, og det var i Adopsjonsutvalgets innstilling foreslått å gi godkjenning av barn helt fra 0 til 5 år, ikke ha to kategorier som i dag. Dette ble ikke fulgt opp, men en samlet komité er enig om å gjøre de endringene i dag.

En annen tilbakemelding komiteen fikk i høringen, var at saksbehandlingstiden i faglige utvalg som behandler saker med barn som har spesielle behov, har vært for lang. Høyre støtter her forslaget som sier at saksbehandlingstiden ikke skal være over 30 dager. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor barn kanskje ikke får et hjem fordi vi ikke klarer å saksbehandle fort nok. Vi har blitt møtt med at det må være kvalitet i saksbehandlingen, men kvalitet behøver jo ikke nødvendigvis å ta lengst mulig tid. Det er kvalitet å få saker unna også.

Under høringen ble vi minnet på at barn som adopteres fra andre land, er andre lands barnevernsbarn. Noen av barna som får familie i Norge, har ikke behov for så mye ekstra, mens andre trenger mer. Komiteen har lyttet og lagt inn et forslag hvor det blir gjort en vurdering av hvordan barn og foreldre skal følges opp når de kommer hjem.

Den gamle adopsjonsloven er 30 år gammel og hadde stort behov for å få en gjennomgang. Den nye loven vil bidra til større forutberegnelighet, likebehandling og større kvalitet i adopsjonssakene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar endringane som i dag vert gjorde i adopsjonslova, og vi synest det er bra at Stortinget no lovfestar praksis og retningslinjer, sånn at dei ulike føresegnene i lova vert betre systematiserte.

Lovforslaget som i dag vert vedtatt, er jo kome etter ein lang prosess som starta i den raud-grøne regjeringsperioden. Adopsjonslovutvalet, som la fram utgreiinga si i 2014, vart utnemnt i 2012, og Adopsjonslovutvalets arbeid bygde på Hove-utvalet, oppnemnt i 2008.

Vi støttar komiteens innstillingar med dei endringane som er gjorde, men har nokre merknader.

Å heva aldersgrensa for førehandsgodkjenning av adopsjon frå dagens 0–3 år til 5 år forpliktar. Senterpartiet meiner at endringane må følgjast nøye, og at nødvendige tiltak må setjast i verk dersom ei ny føresegn i praksis viser seg å kunna ha uheldige sider. Vi merkar oss at å heva aldersgrensa for førehandsgodkjenning ikkje var føreslått i proposisjonen, men har kome til under komitébehandlinga, og vi meiner at dette må sjåast i samanheng med betre oppfølging etter adopsjon.

Det er bra at vi i dag vedtar at ein skal kartleggja behovet for oppfølging etter adopsjon. Det er jo slått fast at behovet er der, og kartlegging må føra til betre oppfølging av familiane etter adopsjon. Ved behandling av fosterheimsmeldinga vedtok Stortinget å be regjeringa sjå på tiltak som kan gjerast for at adopterte barn kan få best mogleg oppfølging og sikrast ein god oppvekst, vedtak 744, og i dag ber Stortinget regjeringa vurdera behovet for oppfølging av adopterte og familiane deira i tråd med Haag-konvensjonen artikkel 9, der éin modell, som den danske, kan vurderast som eit alternativ, og koma tilbake til Stortinget på eigna måte.

Det er òg viktig at regjeringa følgjer opp desse to vedtaka med faktisk handling. Det skal ikkje berre vera god oppfølging for familiar som adopterer frå utlandet, fram til adopsjon, men òg etterpå. Det er det ofte ikkje i dag.

Vi har merka oss at komiteen i innstillinga går bort frå forslaget i proposisjonen om 16-årsgrense for at adopterte skal få opplyst kven dei biologiske foreldra er, og dette har vi diskutert i Senterpartiet. På den eine sida ser vi at trenden på ein del andre, litt samanliknbare område går i ei anna retning, at barn tidlegare enn før får rett til medbestemming og rett til å vita om forhold som angår dei sjølve, mens komiteen i innstillinga argumenterer med at det kan vera ei belastning for 15-åringar å få vita om forhold rundt sin eigen familie. Vi vel å ikkje følgja regjeringa i dag, men vi følgjer altså innstillinga frå komiteen. Vi registrerer at Venstre har eit forslag om 16-års aldersgrense. Vi kjem ikkje til å støtta det forslaget i dag, men dette er noko eg trur må – og kjem til å bli – vurdert òg i dei neste åra.

Vi meiner det er viktig at det skal innførast ein rett for gjenlevande i rett linje til å kjenna det biologiske opphavet til ein avdød adoptert. Vi er òg einige i at saksbehandlingstida for utanlandsadopsjonar ikkje må vera for lang, og forslaget om at ein ikkje skal overskrida 30 dagar.

Så hadde eg ingen forslag å fremja, men det var det.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Adopsjon er også en fin måte å skape en familie på. Det finnes så mange barn som trenger et trygt og godt hjem, med gode, trygge voksne adoptivforeldre som kan skape trygghet rundt et barns oppvekst. Så jeg mener at vi her tar mange gode beslutninger i forbindelse med denne saken, men jeg tror vi må jobbe enda mer for å se på: Er det flaskehalser som gjør at det skapes unødvendige hindringer for å bli godkjent som adoptivforeldre, eller er det kostnadene knyttet til det som gjør at mange ikke ser på det som et alternativ? Jeg mener i hvert fall at adopsjon er en fantastisk fin måte å skape en familie på.

Jeg er veldig glad for at vi i denne saken også fikk fokusert mye på dette med oppfølging i etterkant av adopsjon. Vi hadde en høring i komiteen knyttet til det, og vi fikk inn veldig mange gode høringssvar på nettopp dette med oppfølging. Å tenke oppfølging, spesielt når det gjelder utenlandsadopterte, er kjempeviktig. Det er helt riktig som representanten Tønder sier, at utenlandsadopterte barn er deres lands barnevernsbarn, og vi må ta høyde for at dette også er barn som har ting med seg gjennom sitt levde liv som de trenger en tett oppfølging rundt. I Danmark har man altså Post Adoption Service, helt i tråd med Haagkonvensjonen fra 1997. Dette er kanskje noe vi må vurdere å opprette også i Norge. I hvert fall er jeg veldig glad for at en samlet komité foreslår at Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonens artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som et alternativ, og så komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette var et viktig anliggende hos flere som deltok i høringen, og jeg håper at vi kan få opprettet et slikt lavterskeltilbud, et slikt servicesenter, et senter der det er lett å komme i kontakt, og at vi kan få opprettet dette rimelig raskt.

Så er det helt klart at én ting er å ha en god oppfølging av adoptivbarna, men dette gjelder også adoptivforeldre. Vi vet at det er god oppfølging før en adopsjon, men etter en adopsjon er det store mangler hva gjelder oppfølging av adoptivforeldre. Jeg tenker at dette er også noe som vi må ha sterkere i fokus i framtiden. Derfor foreslår også en samlet komité at Stortinget ber regjeringen om å kartlegge behovet for oppfølging etter adopsjon.

Jeg er glad for at vi har hatt denne saken til behandling i komiteen, og ser fram til videre arbeid med tanke på å legge bedre til rette for at enda flere kan se på adopsjon som en god mulighet.

Iselin Nybø (V) []: Venstre slutter seg i hovedsak til proposisjonen om ny adopsjonslov samt å følge opp Adopsjonslovutvalgets innstilling. Det gjelder også på et punkt der komiteen ikke har sluttet seg til proposisjonen, nemlig der departementet har foreslått å senke alderen for adoptivbarns rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er – fra 18 til 15 år under forutsetning om nødvendig veiledning. Vi vet at dette var viktig for flere av de organisasjonene som deltok under høringen i komiteen, og i proposisjonen framkommer det også enkelte motforestillinger fra noen av disse organisasjonene, spesielt knyttet til at det kan finnes opplysninger i adopsjonsdokumentene som det kan være en fordel å være litt mer moden før en får vite noe mer om. Men her legger Venstre barns rettigheter til grunn. Vi støtter Adopsjonslovutvalget, Barneombudet og Redd Barna m.fl. når det gjelder å senke grensen om rett til innsyn, og vi støtter ikke regjeringspartienes snuoperasjon i denne saken. Vi legger til grunn at det ikke er en plikt til å dele en sånn informasjon med unger som ikke selv ber om det.

Siden det ikke ligger til behandling et forslag om å senke aldersgrensen til 15 år, fremmer vi selv et forslag som er i tråd med Venstres program, og ønsker dermed å senke grensen til 16 år. Jeg tar derfor opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst til å takke for en god debatt og også for et grundig arbeid som er gjort fra komiteen.

Som flere har vært inne på, er dagens adopsjonslov over 30 år gammel, den er uoversiktlig og lite systematisk. I dag er flere vilkår knyttet til adopsjon og saksbehandling kun nedfelt i retningslinjer og praksis. Den nye loven lovfester praksis, gjør reglene lettere tilgjengelig for brukerne og kan også bidra til større likebehandling. Et solid utredningsarbeid ligger til grunn for den nye adopsjonsloven.

Jeg har lyst til å trekke fram flere viktige endringsforslag:

  • Loven får en formålsbestemmelse om at barn skal få en trygg oppvekst ved at det etableres varige, rettslige bånd mellom barnet og adoptivforeldrene.

  • Adopsjonsloven får forbud mot vederlag eller annen ytelse for å påvirke noen som skal samtykke til en adopsjon, og forbud mot vederlag for å påvirke en adopsjonsprosess eller utfallet av en adopsjonssak. Brudd på disse forbudene kan straffes.

  • Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn, og barnets biologiske foreldre samtykker til adopsjonen, skal fylkesnemnda behandle adopsjonssaken i stedet for Bufetat region. Dette gir økt rettssikkerhet for biologiske foreldre og barn.

  • Adoptivbarn skal få nødvendig veiledning når de søker innsyn i egen adopsjonssak, og hvis adoptivbarnet dør, skal etterkommere få innsyn i hvem som er dets opprinnelige foreldre.

  • Adopsjonsmyndighetene får også ansvar for å utarbeide oppfølgingsrapporter til opprinnelsesland som krever det, i inntil tre år etter barnets hjemkomst.

Adopsjonslovutvalgets forslag om en egen lovbestemmelse om stebarnsadopsjon ved surrogati følges ikke opp av regjeringen fordi det kan framstå som en legitimering av surrogati. Haag-konferansen for internasjonal privatrett utreder for tida regler på dette området, og jeg ønsker å avvente hva de kommer til.

Jeg er glad for at komiteen støtter hoveddelen av regjeringens forslag til ny adopsjonslov, men på enkelte områder ønsker komiteen andre løsninger, og det lever regjeringen godt med. Komiteen går inn for at saksbehandlingen for utenlandsadopsjoner ikke skal overstige 30 dager. Tildeling av barn med behov for spesiell støtte skal behandles av faglig rådgivende utvalg og så av adopsjonsmyndighetene. Jeg ser at en saksbehandlingsfrist kan bli utfordrende i slike saker, særlig fordi vi etter den nye loven vil få en saksbehandling i to trinn, men jeg skal selvfølgelig arbeide for å følge opp dette.

Komiteen går også inn for en godkjenningsramme for forhåndssamtykke for barn på opptil fem år. Regjeringens forslag var begrunnet med at omsorgsbelastningen normalt vil være høyere for de eldste barna og for flere barn, og at søkere bør kunne begrense søknaden til yngre barn. Men jeg ser også at dagens adopsjonsvirkelighet taler for komiteens løsning.

Komiteen ønsker ikke å senke alderen for adoptivbarns innsyn i hvem som er de opprinnelige foreldre fra 18 til 15 år. Regjeringens forslag var begrunnet i at den adopterte fra 15 år har rett til innsyn i saksdokumentene etter forvaltningsloven, med unntak av opplysninger om hvem de opprinnelige foreldre er. 15 år er dessuten aldersgrense for innsyn etter andre lover, som barnevernloven. Hensynet til modenhet hos barnet kan likevel tilsi at dagens 18-årsgrense beholdes.

Komiteen foreslår at behovet for oppfølging etter adopsjon kartlegges, og at det arbeides videre med å vurdere behovet for oppfølgning av adopterte og familiene i tråd med Haag-konvensjonens artikkel 9. Jeg ønsker også å finne gode løsninger for hvordan adoptivfamilier kan få hjelp etter adopsjonen, og vil selvfølgelig følge opp komiteens forslag til dette.

Den nye loven som nå blir vedtatt, vil bidra til større forutsigbarhet, likebehandling og bedre kvalitet i adopsjonssaker. Det viktigste er at barnets beste blir ivaretatt i alle adopsjonssaker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) []: Den generelle andelen av adopsjoner går ned. Mange land har krav til adoptivforeldre som Norge ikke bestandig kan innfri. Adopsjon etter barnevernloven – som statsråden også var inne på – benyttes etter vår mening ikke ofte nok, selv etter at vi har hatt vedtak i Stortinget om at det bør skje.

Hvilke tiltak har statsråden gjort for å legge til rette for at flere utenlandsadopsjoner kan skje? Hvilke tiltak er gjort med tanke på adopsjon etter barnevernloven?

Statsråd Solveig Horne []: Det er rett, som representanten sier, at antall utenlandsadopsjoner har gått ned. Det viktigste vi kan gjøre der, er å samarbeide med adopsjonsorganisasjonene for å få godkjent flere land. Men så må vi også være glad for at flere land som det før var adopsjoner fra, nå har fått en høyere levestandard og klarer å ivareta barna sine på en god nok måte. Det er vanskelig å si konkret hva jeg som statsråd kan gå inn og gjøre på dette området.

Representanten tar opp adopsjon etter barnevernloven. Jeg er opptatt av at vi, for at vi så tidlig som mulig skal unngå en omsorgsovertakelse, skal klare å gjøre foreldrene i stand til å ivareta sine barn. Vi har satt i gang flere tiltak som gjør at foreldre så tidlig som mulig ved graviditet kan få tett og god oppfølging. Adopsjon er et endelig tiltak. Adopsjon skal også kunne skje etter barnevernloven – hvis det er det som er det beste for det enkelte barn.

Sonja Mandt (A) []: Komiteen har, som statsråden var inne på, vært opptatt av at adopterte skal få god oppfølging. Flere av disse barna er – som nevnt her – andre lands barnevernsbarn. De trenger ofte mer støtte og hjelp med en ballast som kanskje ikke andre barn har. Det trengs kompetanse på det. Derfor har komiteen foreslått at det bør vurderes kompetansesenter eller lignende for å komme det behovet i møte.

Statsråden var inne på forslaget til vedtak i sitt innlegg. Kan statsråden si noe mer om hvordan hun ser for seg at dette kan løses på en god måte – og ganske raskt?

Statsråd Solveig Horne []: Forslaget til vedtak fra komiteen går ut på at vi skal utrede nærmere hvilken oppfølging adoptivforeldre trenger etter adopsjon. Det er det viktig at vi følger opp.

Så er det viktig å understreke at adoptivforeldre og adoptivbarn er like forskjellige som andre familier og barn. Når barn kommer til Norge og blir adoptert, eller de er født i Norge, har de krav på helsetjenester, på lik linje med alle andre barn. Det som er en bekymring, er forskjellene ute i kommunene, i hvordan dette blir ivaretatt.

Familiene har krav på hjelp og støtte lokalt og fra spesialisthelsetjenesten. Det skal vi tydeliggjøre i helselovgivningen. Derfor jobber vi nå med veiledere ut til helsepersonell. Vi jobber også med å få et større ansvar hos familievernet, slik at de bedre kan følge opp disse familiene.

Det skjer flere ting, men jeg skal følge opp det forslaget til vedtak som foreligger fra komiteen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.