Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2017

Dato: 07.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 356 L (2016–2017), jf. Prop. 87 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [17:08:31]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven) (Innst. 356 L (2016–2017), jf. Prop. 87 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid.

Formålet med lovforslaget er å legge til rette for at banker og andre kredittytere kan skaffe seg bedre oversikt over omfanget av usikret gjeld hos kunder som søker om lån og kreditt. Regjeringen kommer med et forslag til lov der private gis adgang til å etablere egne foretak som kan formidle gjeldsopplysninger mellom banker og andre kredittytere til bruk ved kredittvurdering.

Komiteen mener i utgangspunktet at tilgang på kreditt er et gode for forbrukerne. Samtidig er komiteen bekymret for at usikret forbrukslån utgjør en sterkt økende andel av husholdningenes samlede gjeld. Dette i kombinasjon med høye boliglån er en kilde til bekymring. Komiteen er enig i at aktører gis tilgang til å etablere gjeldsinformasjonsforetak, men påpeker allikevel at det er viktig at disse aktører står under offentlig tilsyn.

Komiteen har merket seg at regjeringen har brukt tre år på å utrede et privat gjeldsregister, og at det åpnes opp for å se på den beste måten å organisere arbeidet på. Usikkerhet rundt hvorvidt rett organisering av gjeldsinformasjon er valgt, gjør at en samlet komité fremmer forslag om å evaluere ordningen og komme tilbake til Stortinget med sak innen to år etter at valgte system er opprettet.

Komiteen er videre delt i synet på hvem som best egner seg for denne oppgaven. Arbeiderpartiet mener en offentlig aktør som Statens innkrevingssentral ville ha løst denne oppgaven på en god måte både for finansinstitusjoner og for forbrukere, men det er det ikke flertall for i denne omgang. Vi støtter derfor allikevel regjeringens forslag, fordi hensynet til og behovet for gjeldsinformasjon om usikret gjeld er stort.

Videre har Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti et forslag om å innføre rentetak på usikret gjeld og ber regjeringen komme til Stortinget med sak om dette. Årsaken til det forslaget er at vi ser at sammenlignbare land som har innført gjeldsinformasjonsregister, har aktører i finansmarkedet som tilbyr usikret kreditt til skyhøye renter, med begrunnelse i at gjeldsregister ikke brukes. Flere aktører støtter dette, bl.a. Gjeldsoffer-Alliansen.

Til slutt vil jeg nevne at Arbeiderpartiet fremmer forslag om at økonomiske rådgivere i kommunene må få tilgang til gjeldsinformasjonen som disse foretakene vil ha, og dette er for bedre å kunne bistå forbrukere som har kommet opp i en situasjon der de har behov for hjelp fra økonomiske rådgivere i kommunene.

Med dette vil jeg anbefale flertallets tilråding om evaluering og ta opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet og forslaget som Arbeiderpartiet fremmer alene.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Kreditt er i utgangspunktet et gode og er en måte vi har innrettet oss på i samfunnet, men samtidig et veldig onde når man ikke lenger klarer å betjene den. Derfor er det bra at det både i denne saken og i en rekke andre saker i perioden har kommet frem ulike måter å gjøre det vanskeligere å låne på for dem som ikke trenger det, og som nå, å skaffe en bedre oversikt for dem som skal låne ut penger.

Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til de fire forslagene og begynner med det forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti som viser til lovens formål, og at den bør fremheve direkte nytte for forbrukerne. Dette forslaget, nr. 2 i saken, er rett og slett unødvendig, av den grunn at selve grunnlaget for at loven har blitt til, er nettopp det som ligger der. Det er allerede ivaretatt, slik vi ser det.

Videre, det samme gjelder forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, hvor man foreslår at gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav b skal lyde:

«kommune, i forbindelse med behandling av søknad om startlån eller søknad om endring av vilkår for innvilget startlån samt individuell økonomisk rådgivning.»

Det er vår oppfatning at det er ønskelig å begrense tilgangen til gjeldsregisteret – portalen eller hva det ender med å bli, rett og slett av personvernhensyn. Jo mer man åpner det opp, jo større risiko tar man.

Når det gjelder forslag nr. 3 i saken, hvor man ber regjeringen utrede og fremme et lovforslag som er innrettet mot en portalbasert tjeneste, mener vi det er bedre at bransjen selv står fritt til å velge den løsningen den finner hensiktsmessig. I og med at dette er et nytt område i Norge, kan det være en idé å la markedet selv få lov til å finne den ordningen som er best, også i og med at det ligger i saken at det skal evalueres etter en tid.

Sist, men overhodet ikke minst, og som jeg skal bruke mest tid på: forslaget om rentetak. Medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står bak forslaget, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vi mener at det å utrede et rentetak, sett i lys av alle de andre tiltakene som nå innføres, ikke er nødvendig. Samtidig er det en viss risiko forbundet med å ha for rigide reguleringer. Man kan tvinge låntakere som er i en presset situasjon, ut i et marked som vi ikke ønsker at de skal befinne seg i. Så noterer jeg meg at Venstre den 4. april stemte mot akkurat samme ordlyd i en sak fra finanskomiteen – nøyaktig samme ordlyd! Det gjorde også Kristelig Folkeparti. Venstre har snudd, bl.a. har de hatt et landsmøte i mellomtiden som har gjort at de har endret syn på rentetak. Det skulle være interessant å høre fra Kristelig Folkepartis representant hva som er grunnen til at man den 4. april – som tross alt bare er to måneder siden – stemte mot formuleringen «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre et rentetak og komme tilbake til Stortinget med en sak på dette», mens man i dag ønsker å stemme for.

Anders Anundsen (FrP) []: Den samlede gjeldsveksten i Norge har vært ganske stor de siste årene både når det gjelder gjeldsutviklingen på bolig, altså sikret gjeld, og også på forbrukslån. Utfordringen er at man til slutt kan ende opp med en gjeldsbyrde som er krevende å håndtere for den enkelte. På den annen side er det slik at vi i utgangspunktet må ha tillit til at låntaker og långiver klarer å inngå avtaler som er gode nok for begge parter, men det forutsetter da at man har de relevante opplysningene før man inngår en slik avtale. Det er det dette registeret primært skal bidra til å sikre på en god måte.

Det vil alltid være slik at når en oppretter nye registre, må en vurdere det opp imot hvilke personvernhensyn som også skal ivaretas. Det gjøres i proposisjonen på en god måte. Det er viktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor personvernet trues av unødvendige registre. Den forholdsmessighetsvurderingen som er foretatt av departementet, synes jeg er god, og jeg mener også at den vurderingen som er gjort opp imot det arbeidet som skjer med personvernforordningen i EU, er tilfredsstillende. Så må vi jo se hva som blir det endelige resultatet.

Det jeg synes er noe underlig, er at Arbeiderpartiet har en merknad som understreker viktigheten av personvern på den ene siden, mens de på den andre siden står bak et forslag som vil bidra til å utvide kretsen av personer som får innsyn i eller tilgang til denne informasjonen ganske vesentlig, gjennom å åpne for at det også skal omfatte kommunale gjeldsrådgivere. Jeg mener det i innstillingen står et tall på omtrent 500 personer som i tillegg skal få søketilgang. Det vil bidra til å sette personvernet ytterligere under press, og muligheten for misbruk av opplysninger kan slik sett bli noe større. Jeg synes ikke de vurderingene Arbeiderpartiet gjør i merknaden, gir spesielt gode refleksjoner rundt årsaken til at en bør utvide kretsen som skal få tilgang til denne informasjonen, ytterligere. Det er en viktig avveining, og jeg synes kanskje det er litt underlig at en ikke har foretatt den avveiningen noe mer konkret fra Arbeiderpartiets side.

Så har jeg bare et par kommentarer til forslag nr. 1, vedrørende rentetak. Det er en ganske krevende problemstilling, for jeg tror det er få som ikke kunne ønske seg lavere rente, men en låneavtale er faktisk en avtale mellom to parter, og den inngås på de vilkår som partene er villige til å inngå den på, i tillegg til at dette er et svært gjennomregulert område fra før. Jeg er usikker på om en vil oppnå noe som helst med et rentetak. Kanskje kan det til og med bidra til det motsatte av det en ønsker, gjennom at en ved å sette en slags maksimalrente presser renten til flere långivere opp istedenfor ned.

Jeg synes også det er interessant at dette er et så krevende spørsmål for flere i salen – kanskje særlig for Kristelig Folkeparti – at det har ført til at de har hatt flere standpunkter på kort tid. Jeg gleder meg til den avklaringen som vi nå sikkert får fra representanten Bekkevold på dette punktet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er godt at det knyttes forventninger til Kristelig Folkepartis innlegg. Så er det ikke sikkert at verken representanten Eidem Løvaas eller representanten Anundsen kommer til å være fornøyd med innlegget eller svaret eller hva det måtte være, men jeg skjønner jo at dette har de hatt ganske mye moro med.

Kristelig Folkeparti merker seg også at dette lovforslaget ifølge regjeringen skal tilrettelegge for at banker og andre kredittytere skal få bedre oversikt over kundenes forbrukskreditter, noe de dernest mener vil bidra til å begrense gjeldsproblemene i private husholdninger. Vi mener lovens nytte for forbrukere er så viktig at den bør løftes opp også i formålsparagrafen, hvilket vi derved foreslår.

Det er forbrukernes interesser Kristelig Folkeparti vil ivareta når vi ønsker å få vurdert muligheten for å sette rentetak. Vi vet at det i dag er aktører som tar uforholdsmessig høye renter for usikret gjeld, og at konsekvensene av dette i særskilt grad rammer forbrukerne med svakest betalingsevne. Det å få vurdert dette – vi vet det er gjort i andre land – synes jeg vi skal kunne se på, og så håper jeg at man kan komme tilbake igjen med en vurdering av det.

Et annet hensyn som er viktig med henblikk på forbrukerne, er selvfølgelig det som også representanten Anundsen var inne på, nemlig personvernet. Kristelig Folkeparti peker i den sammenheng på at en portalbasert tjeneste kan være et bedre alternativ enn et register med tanke på personvernhensynet og mener regjeringen bør legge tydelige føringer på hvilke løsninger som skal utredes, og etter hvilke kriterier. Kristelig Folkeparti er kritisk til at persongjeldsinformasjon skal gjøres til en handelsvare og mener derfor det er avgjørende at regjeringen inntar en aktiv rolle i utforming av eventuelle gjeldsregistre eller portaler. Jeg tror at dersom disse vurderingene overlates til bransjen selv, slik regjeringen foreslår i denne proposisjonen, kan man stille spørsmål ved om det er hensynet til forbrukerne som ivaretas, eller om det er andre hensyn som blir ivaretatt mest.

Vi håper å få på plass en ordning som gjør at ikke minst forbrukerne får hjelp til å ha mer kontroll over egen økonomi. Jeg synes programmet Luksusfellen på TV3 tydeliggjør at det er mange mennesker som virkelig sliter, og jeg blir litt overrasket når jeg ser at dette kunne jo ha vært hvem som helst.

Det å ha et register, en portal, et hjelpemiddel som gjør at vi unngår at flere mennesker setter seg i en gjeldskrise i framtiden, håper jeg vi kan få på plass, for dette rammer ikke bare den ene som har satt seg i dyp gjeld, dette rammer en hel familie.

Kjersti Toppe (Sp) []: I dag er det slik at gjeldsforpliktinga til den enkelte ikkje er tilgjengeleg for kredittvurdering. Det kan medverka til at ein i mange tilfelle kjem opp i ein situasjon der ein får innvilga kreditt som ikkje står i forhold til lånegrensa. No føreslår regjeringa at ein skal gi private aktørar høve til å etablera eigne føretak som kan formidla slike gjeldsopplysningar mellom bankar og andre kredittytarar, til bruk ved kredittvurdering. Senterpartiet støttar opprettinga av eit gjeldsregister. Vi meiner at det er stort behov for det. Men vi meiner at eit slikt register bør opprettast i offentleg regi, og vi fremmer forslag om dette i dag, som har slik ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre et gjeldsregister i offentlig regi.»

Subsidiært vil vi stemma for forslaget frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti om ei portalbasert løysing. Vi legg til grunn, og håpar at det kan avklarast her, at ein slik portalbasert løysing kan opprettast i offentleg regi, og det ville vera fint å få ein kommentar på det frå forslagsstillarane.

Elles kjem Senterpartiet til å støtta forslaget om å utgreia moglegheita for å innføra eit rentetak. Den raud-grøne regjeringa sende på høyring eit forslag om både ein privat og ein offentleg modell. Ein konkluderte da med at ein offentleg modell etablert i tilknyting til Løsøreregisteret var det ein anbefalte. I høyringa den gongen var det eit stort fleirtal av høyringsinstansane som peikte på at eit offentleg drive register etablert i Løsøreregisteret var den modellen ein føretrekte. Det står i den proposisjonen:

«Instansenes gjennomgående argumentasjon for en offentlig modell kan oppsummeres gjennom DNB Bank ASAs uttalelse, som sier at et offentlig register vil fremstå som mer nøytralt, kan ivareta personvernet på en god måte og vil oppnå større tillit enn et privat register. Videre sies det at erfaringene fra offentlige registre er gode, og at det er grunn til å anta at det samme vil gjelde et offentlig register for enkeltpersoners kreditt. Det legges også vekt på at Brønnøysundregistrene har kompetanse på og systemer for personregistre, som det kan bygges videre på ved opprettelse av et gjeldsregister.»

Vi peiker i forslaget ikkje direkte på Løsøreregisteret, men vi ber regjeringa komme til Stortinget med ei sak om å innføra eit gjeldsregister i offentleg regi. Det er vårt primære standpunkt.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte.

Kirsti Bergstø (SV) []: SV ser på det som et politisk ansvar å tette gjeldsfeller og hindre at folk ender opp i en situasjon der man har gjeld man ikke klarer å betjene, og der det får store konsekvenser for livet til folk.

Derfor har SV lenge vært forkjemper for et gjeldsregister, og også vært pådriver for å få det til. Men der er jo innretning viktig, når det gjelder både form og formål. Jeg synes det i forrige innlegg ble argumentert veldig godt og tydelig for hvorfor et gjeldsregister i offentlig regi er mest hensiktsmessig og trygt.

SV støtter forslag nr. 5, fra Senterpartiet, men vi støtter også forslagene nr. 1 og 2 fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, og subsidiært forslag nr. 3. Vi synes det er kloke tanker som er fremmet. Jeg må si at det er veldig gledelig at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har hentet inspirasjon fra SVs forslag om rentetak, som vi fremmet i forbindelse med et representantforslag om å lukke gjeldsfeller. Vi deler veldig gjerne god politikk, og synes det er gledelig når andre partier tar den opp.

Så er det gode grunner til å se på nettopp det. Man kan godt finne det artig at noen har stemt for og mot ved forskjellige tilfeller. Vi har vært konsekvent i vårt syn, men jeg tror stadig flere ser at det er fornuftig, og at det er gode grunner til at de landene som har innført dette, faktisk har gjort det. Jeg vil også anbefale at man finner inspirasjon fra de øvrige forslagene vi fremmet i forbindelse med å lukke gjeldsfellen, bl.a. det som går på aggressiv markedsføring og flere reguleringer. For det er jo sånn at man får kastet forbrukslån etter seg. Du kan ikke ta et fly, gå på et kjøpesenter eller hente posten din uten at du får kastet forbrukslån med skyhøye renter etter deg. Det er klart at folk som har orden i sysakene, er ikke de som er mest utsatt for å havne i disse fellene. Men det er lett å komme inn i en veldig negativ sirkel, der man erstatter gjeld med gjeld, og der rentene skyter i været, og man havner i en spiral som man ikke hadde sett for seg at man kunne komme inn i. Man har hørt mange erfaringer om dette – det kan skje flere enn man aner. Derfor synes vi det er viktig å ta nødvendige og riktige grep for å hindre at folk havner i gjeldsfeller, og for å hindre at denne aggressive markedsføringen, som er totalt ute av kontroll, kan få fortsette.

Men hva slags grep man tar, vil også virke inn på de resultatene vi får. Så jeg vil understreke viktigheten av å stemme for forslaget om gjeldsregister i offentlig regi, for det tror vi er mest hensiktsmessig. Men det er positivt med bevegelse på feltet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Solveig Horne []: De aller fleste klarer å betjene sin gjeld. I mange tilfeller blir man oppfordret til – og det kan også være nyttig – å bruke kredittkort når man er på reise, og når man bestiller på nettet.

Særlig når man ser på utviklingen i forbruksgjeld, gir det grunn til uro. Forbruksgjelden er nå på om lag 100 mrd. kr, og den vokser tre ganger raskere enn annen gjeld. Det er særlig unge som får utfordringer med å tilbakebetale forbruksgjelden.

I dag er det mulig å ta opp store forbrukslån i løpet av kort tid, og gjelden kan til slutt bli umulig å betjene. Årsaken er ofte at de ulike långiverne ikke vet hvor stor forbruksgjeld kunden har fra før. Som ett av flere tiltak mot denne utviklingen har regjeringen i dag lagt fram et forslag til gjeldsinformasjonslov. Formålet med loven er å gi långiverne bedre mulighet til å gjøre gode kredittvurderinger av kunden.

Lovforslaget er resultatet av en lang prosess. Dette skyldes at saken har vært vanskelig både faglig og politisk. Jeg er glad for at komiteen støtter hovedtrekkene i lovforslaget. Det er viktig at vi nå får på plass en ordning med gjeldsinformasjon.

Da arbeidet med denne loven startet, var det snakk om et gjeldsregister. Under høringen kom det fram at også andre løsninger er mulig, f.eks. en spørreportal. Derfor har vi gjort loven «teknologinøytral», slik at bransjen selv kan velge den løsningen de mener er best. Det kan også komme helt nye løsninger som vi i dag ikke kjenner til. Loven bør derfor ikke stenge for den teknologiske utviklingen. Regjeringen mener at en gjeldsinformasjonsordning bør være privat, noe som utelukker at den legges til en offentlig etat, som f.eks. Statens innkrevingssentral.

Uansett hvilken løsning som velges, vil hensynet til personvernet være godt ivaretatt. De som skal drive med gjeldsinformasjon, må ha tillatelse fra departementet, og de må stå under tilsyn fra Finanstilsynet. Det er også strenge regler for hvem som kan få innsyn i gjeldsopplysningene, og hva de kan brukes til. Personvernhensyn er også grunnen til at vi ikke ønsker at andre enn dem som skal låne ut penger, skal få bruke gjeldsopplysningene.

Jeg ser at både inkassobransjen og gjeldsrådgivere kunne hatt nytte av opplysningene, men dette ville svekket personvernet betydelig. Opplysninger ville da lettere kunne kommet på avveie.

Forslaget har tatt hensyn til at EU har vedtatt en ny personvernforordning som Norge vil være bundet av gjennom EØS-avtalen. Forholdet til forordningen er omtalt flere steder i proposisjonen.

Etter lovforslaget vil den enkelte forbruker selvsagt ha full tilgang til egne opplysninger. Det gjør at alle lett kan få oversikt over egen forbruksgjeld. De som f.eks. skal ha gjeldsrådgivning, kan ta med seg opplysningene sine til rådgiveren. Det er derfor lite behov for at rådgiveren skal ha direkte tilgang – noe som er et av forslagene. Siden dette hensynet er ivaretatt, ser jeg ikke noen grunn til å ta inn dette i lovens formålsbestemmelse, slik komiteens mindretall foreslår.

Rentetak har også blitt foreslått som et tiltak for å bremse veksten i forbruksgjeld. Regjeringen foreslår nå flere tiltak på dette feltet, og jeg mener at vi bør se an virkningen av disse før vi vurderer andre virkemidler.

Vi er alle bekymret for gjeldsutviklingen vi har sett de senere årene, og de problemene dette kan påføre både enkeltpersoner og familier. Loven som nå er til behandling, vil være et viktig og etterlengtet bidrag til å motvirke denne utviklingen.

Jeg har også lyst til å understreke det som ble tatt opp om evaluering. Vi har allerede satt i gang en evaluering av dette. Vi har allerede nå bedt Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, om å se på hvordan det er i dag, slik at vi får en følgeevaluering og på kort tid kan se på hvordan denne portalen eller dette registeret vil virke. Det er også viktig at det er en teknologinøytral ordning som nå blir vedtatt, for det kan skje en utvikling hele veien. Forslaget om en spørreportal kom opp rett før høringsfristen gikk ut. Derfor var det viktig for regjeringen å legge fram begge disse sakene, og det blir opp til bransjen selv hvilken teknologi de velger. Men de skal ha tillatelse fra departementet og stå under tilsyn fra Finanstilsynet i dette arbeidet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg stilte representanten Bekkevold et spørsmål om hva som hadde skjedd mellom den 4. april og i dag som gjør at man stemte mot et forslag den 4. april og varsler at man skal stemme for forslaget i dag – når ordlyden er helt lik. Jeg synes ikke svaret var drivende godt, men det var i alle fall forbrukernes interesser som var oppgitt som grunn. Jeg vet ikke om hjertet til Kristelig Folkeparti plutselig banker varmere for forbrukerne de to månedene som har gått, eller hva som har skjedd, men det får jeg sikkert vite mer om.

Det som er ekstra interessant, er at da vi behandlet finansmarkedsmeldingen, Innst. 360 S, i denne salen i går, var det et likelydende forslag om å be regjeringen utrede rentetak på forbrukslån. Da stemte representanten Bekkevold mot, så det har åpenbart skjedd noe i natt når det gjelder hans omsorg for forbrukernes interesser. Det hadde vært interessant å høre hva som er grunnen til at Kristelig Folkeparti nå har snudd.

Karin Andersen (SV) []: Jeg håper mange snur, for det er helt nødvendig at vi setter inn flere og sterkere tiltak mot den alvorlige utviklingen i forbruk og usikret gjeld som vi ser. Derfor fremmet SV for omtrent ett år siden et omfattende forslag om å lukke gjeldsfeller, der bl.a. dette med et offentlig gjeldsregister var en del av det. Det var en sak som var ferdig utredet av den rød-grønne regjeringen, men som ble lagt i skuffen, og som dessverre ikke har kommet fram før nå. Men nå er det ikke et forslag om et offentlig gjeldsregister som foreligger, men et gjeldsregister. Det er bedre enn ingenting, men det er ikke godt nok. Det er helt nødvendig å få det på plass, slik at også banker og andre seriøse finansieringsinstitusjoner skal ha mulighet til å gjennomføre frarådingsplikten sin, som de har ved lov. Det er helt umulig når de ikke har oversikten.

Men det mest alvorlige er alle de usikrede lånene som gis, enten som kredittkortlån når man skal kjøpe noe, som lån som tikker inn på mobiltelefonen, eller som står i en liten annonse i avisen: Ring her! Har du pengeproblemer, få 50 000 kr uten sikring.

Mange av dem som er i en gjeldsfelle fra før, vet vi går i denne gjeldsfellen. Mange klarer ikke å betale tilbake, for når de har betalingsproblemer, øker rentene til et skyhøyt nivå. Ja, noen opererer med renter på 30–40 pst. på denne typen lån.

Jeg og SV er svært opptatt av at folk skal gjøre opp for seg, men det er helt umulig å gjøre opp for seg når de som låner ut, tar slike renter. Derfor er det nødvendig å gjøre det som flere andre europeiske land har gjort: sette et tak på renter for usikret gjeld. Jeg leser i innstillingen at det er det Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener med forslaget sitt, sjøl om forslaget ikke er formulert slik – det gjelder rentetak generelt, og det er jo en litt annen sak. SV kommer til å stemme for det, men det handler altså om den usikrede gjelden.

Dette er veldig lønnsomt for dem som låner ut, ellers hadde de ikke fortsatt med det. Det å sette folk i en gjeldsfelle gjør jo at man er i stand til å tjene forferdelig mye penger på andre folks ulykke. Det hadde vært mye bedre om man hadde regulert dette bedre enn det man gjør i dag, med et rentetak, ved at man hadde sagt at den typen gjeld bare skal inndrives med egeninkasso, altså at man ikke kan bruke profesjonelle byråer til det – da kommer gebyr og liknende i tillegg – og at man i så fall må få lov til å kjøpe tilbake sin egen gjeld for det som et kredittselskap kan kjøpe den for.

Det trengs en rekke andre regler på dette området. Jeg synes regjeringen har vist svært lite handlekraft på vegne av gjeldsofrene.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst å understreke at jeg er enig i at denne saken har tatt lang tid, men det har vært viktig for regjeringen å sørge for at vi har en ordning som fungerer på best mulig måte, og se nærmere på om det skal være en offentlig eller en privat oppgave. Denne regjeringen er av den formening at hvis det er private som kan gjøre en tjeneste, trenger ikke alltid det offentlige å gjøre det. Vi ønsket også å forsikre oss om at personvernet blir godt ivaretatt.

Det er mye snakk om hvorvidt det skal være et register eller en portal. Hvis vi i dag hadde hatt på plass et register, vil jeg si at det nesten hadde vært litt avleggs, for da vi hadde høringen, kom det et tydelig forslag om at vi heller burde ha en portal enn et register. Det er altså flere måter å formidle gjeldsopplysninger på. I forbindelse med høringen kom Finans Norge med innspill om at denne lovteksten burde gjøres teknologinøytral, slik at vi kunne bruke mer moderne innretninger enn databaser, f.eks. en spørreportal. Da er det viktig at Stortinget gjør et vedtak som gjør at vi kan åpne for den teknologien som er der ute. I framtida kan det – som jeg også sa i mitt innlegg – komme andre virkemidler, som kan virke bedre.

Det er viktig at vi ikke tror at et gjeldsregister eller en gjeldsportal vil løse alle problemene. Med den økningen i forbruksgjeld som er nå, må det flere tiltak på plass.

Jeg er uenig med representanten Karin Andersen, som sier at denne regjeringen ikke har gjort nok. Vi har gjort betydelige vedtak for å dempe forbruksgjelden. Vi har gått inn for å stanse den aggressive markedsføringen av lån. Finansbransjen selv har også tatt grep, ved at man nå skal ha en ferdig utfylt sum på giroen når den kommer.

Jeg tror også det er viktig at vi satser på personlig økonomi, og jeg er glad for at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har vært med – i samarbeid med Forbrukerombudet og Finans Norge – og virkelig satset på Økonomilappen og tiltak som gjør at barn og unge skal ha mulighet til å få mer informasjon om personlig økonomi. Det gjør dem bedre rustet som voksne, når de skal håndtere sin økonomiske situasjon. Vi vet at mange ungdommer i dag ikke er klar over hva nominell rente og effektiv rente er. De aner ikke hva inkasso er. De aner heller ikke at forbruksgjeld er dyr gjeld, og da er det viktig at den informasjonen finnes.

Jeg har lyst å slå et slag for skolemeny.no, som er et godt tiltak, og som gjør at lærere over hele landet kan få gode verktøy for å få inn mer om personlig økonomi i skolen.

Karin Andersen (SV) []: Å lære om økonomi er veldig viktig, så jeg er enig med statsråden i at det er bra å satse på det. I tillegg til det er det helt nødvendig at den kommunale gjeldsrådgivningen er profesjonell. Det må være litt skarpskodde økonomer i møte med noen av disse kreditorene. Men det er også helt nødvendig at myndighetene begrenser den voldsomme gevinsten som er på å låne ut til folk som aldri skulle hatt et lån, fordi man i utgangspunktet ikke har penger til å betjene det.

Det er mange grunner til at folk havner i en slik situasjon, og det kan vi moralisere over – eller la være, for det hjelper ikke stort. Men vi bør ha noen regler som er slik at den som tar opp gjeld, har mulighet til å betale den, og at det ikke skal være mulig å reklamere for lån som er usikret, og som har altfor høye renter.

Jeg er ikke i tvil om at den seriøse delen av utlånsbransjen og finansnæringen i Norge vil være med på en del opplysningstiltak, så det blir enklere for folk å skjønne hva det lånet de har tatt opp, egentlig koster, for det kan være vanskelig. Mange har gått på slike limpinner uten helt å skjønne hva det er for slags forpliktelser de sitter med. Men det er også andre som er mer useriøse.

En av de tingene som er en del av det seriøse markedet, er kredittkort. Jeg har et par sånne kredittkort sjøl, bl.a. har jeg et fra Coop, en medlemsorganisasjon som både jeg og foreldrene mine har vært medlem av hele livet. Men jeg har nesten lyst til å melde meg ut, for de forteller meg at hvis jeg kjøper på krita med det kortet, får jeg billigere varer. De lokker med at hvis man kjøper på krita, skal man få billigere varer. Det er klart at for oss som har styr på økonomien og angst for å få gjeld, går dette bra, men for mange som ikke helt har styringen på dette, er det vanskelig. Derfor mener SV at man burde gjøre det forbudt å koble prisavslag til bruk av kredittkort, altså at man blir lokket til å kjøpe noe på krita, og at man får det billigere når man handler på krita, enn når man betaler cash. Det strider mot all fornuft, for det betyr at flere mennesker som ikke har råd til å handle den varen, faktisk gjør det.

Så til rentetak. Det er helt nødvendig å få innført det, for det er helt urimelig å ha en ubegrenset mulighet til å ta skyhøye renter på et usikret lån. Hvis man får ned rentene, kommer det til å skje to ting: Det ene er at færre kommer til å kaste disse lånene etter folk som aldri skulle hatt dem. Det andre som skjer, er at flere kommer til å klare å gjøre opp gjelda si sjøl.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.