Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2017

Dato: 07.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 367 L (2016–2017), jf. Prop. 78 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 2 [12:02:37]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i friskolelova, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven (dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler m.m.) (Innst. 367 L (2016–2017), jf. Prop. 78 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Iselin Nybø (V) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid. Det ble litt kluss i innstillingen da den først ble klargjort, men stortingssekretariatet har hivd seg rundt og rettet det opp. Vi har nå en beriktiget versjon til behandling i dag.

I proposisjonen fra regjeringen er det flere foreslåtte endringer, og komiteen slutter seg stort sett enstemmig til de forslagene som ligger der. Det foreslås bl.a. å innføre et krav om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler og offentlige skoler når det gjelder å dekke utgifter til spesialundervisning. Komiteen mener det er viktig at elever med behov for spesialundervisning har en likeverdig rett til opplæring, uavhengig av hvilket skoleslag de går på.

Videre viser komiteen til at det er et overordnet mål å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole, uavhengig av om de går på en offentlig skole eller en friskole. Komiteen har på denne bakgrunn fremmet forslag om å få utredet grunnlaget for tildeling av ressurser til friskoler for spesialundervisning og ansvarsdeling mellom hjemkommune og den enkelte friskole for å sikre lik behandling av elevene.

Flertallet i komiteen er også enig med departementet i at reglene om elever uten fast tilhørighet bør harmoniseres, og støtter derfor departementet i å gi hjemmel i voksenopplæringsloven hvor forskrift kan begrense inntak ved skoler av søkere uten fast tilhørighet i Norge. Det er det et flertall i komiteen som mener.

Som sagt slutter komiteen seg stort sett enstemmig til de forslagene som er framlagt i saken. Det er flere forslag, men jeg går ikke inn på hvert forslag her. Jeg takker nok en gang komiteen for godt samarbeid.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Først takk til saksordføreren som har gjort en god jobb med Prop. 78 L, og som nå på en bra måte har redegjort for komiteens arbeid, som har ført til en stort sett enstemmig innstilling. Jeg benytter likevel denne anledningen til å understreke noen punkt på vegne av Arbeiderpartiet.

For oss er det viktig at elever med behov for spesialundervisning skal ha rett til likeverdig opplæring uansett skoleslag. Det er viktig at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, får pedagogiske og spesialpedagogiske tilbud av høy kvalitet, og at de opplever inkludering uavhengig av om de går i den offentlige skole eller i friskole. Vi understreker at det må foreligge en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning.

Selv om friskoler har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, står ikke friskolene fritt til å bestemme hva slags undervisning eleven skal ha. For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at det er pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal utrede, gi en sakkyndig vurdering og ta stilling til elevens behov, og at det er det som skal ligge til grunn for vedtaket.

La meg knytte et par kommentarer til det som kalles elever uten fast tilhørighet i Norge, og Kristelig Folkepartis merknader og forslag om dette. Kristelig Folkeparti skriver at noen bibelskoler drives av organisasjoner som driver et internasjonalt arbeid, og for disse kan et inntak av utenlandske studenter være naturlig og nødvendig. Det er til å forstå. Når det er sagt, er det et tankekors at det er bibelskoler som har en veldig høy andel utenlandske elever, bl.a. Fjelltun Bibelskole i Stavanger. Denne skolen har i inneværende skoleår en andel på 91,3 pst. – eller sagt med andre ord, 21 av 23 elever. Året før var det ikke en eneste norsk elev blant de 32 som gikk der.

Jeg kan også nevne Filadelfia Bibelskole i Oslo, som er størst av alle bibelskolene med sine 155 elever. 109 av dem som har gått der i vinter, er ikke norske. Nå skal dette bli gjenstand for en egen høring i forbindelse med forskriftsendringen, men det er betimelig å stille spørsmålet om det regelverket vi har i dag, ivaretar Stortingets intensjon med skoleslaget.

Til slutt: Det er viktig, enda en gang, for Arbeiderpartiet å understreke at friskoler ikke skal kunne drive kommersielt, i den forstand at det ikke er tillatt for eiere å ta åpent eller skjult utbytte som skriver seg fra statstilskudd eller skolepenger. Dessverre har vi sett eksempler på det de siste åra. Derfor er det bra at det nå i lovs form blir stadfestet at friskoler skal ha vedtekter, og at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.

Anders Tyvand (KrF) []: Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid, men jeg har lyst til å nevne det som Kristelig Folkeparti også kommenterer i innstillingen. Vi mener det kan være fornuftig med en harmonisering av de ulike lovverkene når det gjelder begrensninger på hvor mange elever uten fast tilhørighet i Norge skolene skal ha anledning til å ta inn.

Kristelig Folkeparti kan også være med på å gi regjeringen en forskriftshjemmel som gjør det mulig å innføre slike begrensninger, også for skoler som er godkjent etter kapittel 4 i opplæringsloven. Vi er enige om at bibelskoler som mer eller mindre utelukkende har utenlandske studenter, vanskelig kan sies å drive i tråd med det som er intensjonen i loven, og derfor ser også jeg behovet for å ha en grense. Den bibelskolen som representanten Sønsterud nevnte, Fjelltun, er nå vedtatt lagt ned – dessverre.

Så mener jeg det er viktig å ta hensyn til at det er vesentlige forskjeller på folkehøyskoler og bibelskoler, og at det også er stor forskjell fra bibelskole til bibelskole. Det er ikke sikkert at en 10 pst.-grense vil være riktig for alle bibelskolene. Som representanten Sønsterud leste fra innstillingen og Kristelig Folkepartis merknader, er det helt riktig at noen bibelskoler drives av organisasjoner som driver et utstrakt internasjonalt arbeid, og for disse kan det være både naturlig og nødvendig å ha en andel utenlandske studenter som er høyere enn 10 pst.

Når det gjelder høyere utdanning generelt, snakker vi om behovet for internasjonalisering. Ved Universitetet i Oslo tror jeg de har rundt 15 pst. utenlandske studenter, og da å sette en fast grense på 10 pst. for alle bibelskoler, uansett profil på skolen og måten de jobber på, synes jeg er ufornuftig. Derfor mener jeg det er viktig at regelverket ikke blir for rigid, og jeg mener det ville være fornuftig av regjeringen å vurdere et samlet tak for denne sektoren, f.eks. 20 pst., og da med en åpning for en noe høyere andel utenlandske studenter ved de skolene der det er hensiktsmessig.

Med dette vil jeg ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bente Thorsen (FrP) []: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken. Og som representanten Nybø sa, er det stor enighet i komiteen om forslagene. Det har det for øvrig også vært i høringen.

Med bakgrunn i at Fremskrittspartiet har fått en god del meldinger, fra ulike hold, om at finansiering av spesialundervisning ved friskoler til tider har vært problematisk, har jeg behov for å kommentere endringene i friskoleloven § 3-6, som handler om finansiering av spesialundervisning i friskoler. Tilbakemeldingene vi får, er at dagens friskolelov og forskrift er utydelig, og at dette kan medføre at friskoler i mange tilfeller får mindre penger fra kommunen eller fylket som eleven er hjemmehørende i, enn det de får i den offentlige skolen. Det er ikke vanskelig å være enig i at det virker urettferdig både overfor elevene som dette angår, og skolene.

I proposisjonen vises det også til at departementet gjennom klagesaker, høringsuttalelser og annen informasjon er blitt gjort oppmerksom på problemer angående dekning av utgifter til spesialundervisning. Dette viser med all tydelighet at det er på høy tid med en endring av gjeldende regelverk.

Vi i Fremskrittspartiet er spesielt glade for at den enkelte kommune og fylkeskommune nå blir pålagt å likebehandle friskoler og offentlige skoler med hensyn til dekning av utgifter til spesialundervisning. For Fremskrittspartiet er det viktig at elever med behov for spesialundervisning har likeverdig rett til opplæring uavhengig av hvilket skoleslag de går i.

Når det gjelder forslag om innstramminger for elever uten fast tilhørighet til Norge ved bibelskoler og andre skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven, støtter Fremskrittspartiet regjeringens forslag. Grunnen til det er at enkelte av skolene dette gjelder, har en høy andel elever uten fast tilhørighet til Norge, og det har aldri vært intensjonen at utdanningen hovedsakelig skal tas av utenlandske elever.

Fremskrittspartiet vil også understreke at bibelskolene er et viktig skoleslag, og at vi har registrert at det ved søknad om å opprette skoler stilles krav om dokumentasjon på at samfunnet har behov for utdanningen som gis. Etter det jeg kjenner til, er bibelskolene det eneste skoleslaget som faktisk må dokumentere at det finnes jobber på markedet som er relatert til utdanningen.

Tilbakemeldingene i forbindelse med søknadene viser at det er et stort behov for utdanningen. Både arbeidslivet og organisasjoner støtter opp om etablering av skoleslaget og går god for at det er behov for utdanningen. Det er leit å høre at enkelte bibelskoler blir nedlagt, men med bakgrunn i den gode oppslutningen skoleslaget får i forbindelse med søknader om opprettelse av nye skoler, har jeg tro på at skoleslaget fortsatt vil være liv laga, selv om det blir innskjerping i krav om antall utenlandske elever ved den enkelte skole.

Fremskrittspartiet mener at det er behov for å harmonisere lovverket på området slik at friskoler, folkehøyskoler og kapittel 4-skoler blir likestilte. Fremskrittspartiet har tillit til at regjeringen, i forbindelse med høring om endringer, vil finne fram til en god løsning, og støtter derfor ikke Kristelig Folkepartis forslag i saken. Vi har full tillit til at regjeringen og sektoren kommer fram til gode løsninger.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Lovproposisjonen foreslår flere endringer i friskoleloven, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven, og i høringene har det vært bred tilslutning til forslagene. Det synes det å være også på Stortinget, så det er ikke nødvendig å gå gjennom alle i detalj. Jeg vil bare nevne et par elementer.

Når det gjelder dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler, foreslår regjeringen å tydeliggjøre kravet til finansiering og samtidig bidra til likebehandling av elever i friskoler og offentlige skoler, ved at det innføres krav om at kommuner og fylkeskommuner likebehandler friskoler og offentlige skoler når det gjelder dekning av utgifter til spesialundervisning. Jeg har merket meg både merknadene fra komiteen og anmodningsvedtaket om å utrede bl.a. ansvarsdelingen mellom hjemkommune og den enkelte skole, og jeg vil selvsagt følge opp det.

Når det gjelder tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes plikter etter friskoleloven, foreslår vi å presisere friskoleloven og si at Fylkesmannen har hjemmel til å føre tilsyn med kommunens plikter overfor elever i friskoler.

Lovfestingen av krav om at friskoler skal ha vedtekter som angir at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, er et krav om å lovfeste det som er etablert regelverk også i dag. Men Stortinget ba oss om å utrede nettopp et slikt krav, og det vil gjøre det enda tydeligere – hvis det er mulig.

Tilsvarende er det forslag om å pålegge friskolene en meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse, nettopp for å sikre god kontroll.

Når det gjelder å begrense andelen elever uten fast tilhørighet i Norge ved skole godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4, mener jeg – i tråd med det vi har foreslått – at denne kvoteregelen er fornuftig. Jeg tror at det vil være fullt mulig å praktisere på en god måte.

De siste endringene dreier seg om elevtall etter voksenopplæringsloven og bestemmelse i folkehøyskoleloven, hvor vi legger til grunn det samme som i dag er praksis, nemlig at vi også der skal la tilskudd og elevbetalinger komme elevene til gode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.