Stortinget - Møte fredag den 16. juni 2017

Dato: 16.06.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er klar til å votere over sakene på dagsorden nr. 98.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Pål Farstad på vegne av Venstre

  • forslag nr. 6, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Bare for ordens skyld: Komiteens innstilling til I er under debatten trukket. I komiteens innstilling til II er ordet «for» strøket.

Det voteres først over forslag nr. 6, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner og legge frem et nytt oppgjør i tråd med følgende prinsipper: - Den samlede rammen for oppgjøret økes til 900 millioner kroner. - Målprisen på norsk korn økes med 25 øre, og arealtilskuddet til grovfôr økes. - Bunnfradraget fjernes for å styrke de minste brukene. - Regjeringen sikrer en utvikling i tråd med ressursgrunnlaget ved å påbegynne en gradvis gjeninnføring av toppavgrensingene på husdyrtilskuddet, arealtilskuddet og distriktstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker. Tilskuddssatser ved økende driftsomfang justeres og toppavgrenses i samsvar med dyrevelferdhensyn, bærekraftsnivå og lokalt fôrgrunnlag, og kvotetaket i melkeproduksjonen senkes. - Regjeringen påbegynner arbeidet med en flerårig jordbruksstrategi for oppjustering av inntektsnivået, slik at matprodusenter tjener like mye som sammenlignbare grupper innen sju år. - Utmarksbeitetilskuddet trappes opp for alle dyreslag slik at det ikke er mindre lønnsomt å ha beitedyr på utmarksbeite enn på fulldyrka mark. Tilskuddet gis per beitemåned, og satsen er høyest for de første dyrene og deretter gradvis avtakende. Innmarksbeitetilskudd beholdes, og gjøres ikke produksjonsvolumorientert. Tilskuddene til tradisjonelle og bevaringsverdige husdyrraser som er bedre tilpasset norske forhold og beitebruk økes. - Støtten til økologisk jordbruk trappes opp, og det settes ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe hvor avtalepartene inngår for utarbeidelse av strategien for økologisk landbruk. Strategien skal være ferdigstilt i forkant av jordbruksoppgjøret 2018 og behandles av Stortinget i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen. Det gis omleggings- eller innfasingsrådgivning, og omleggingsstøtten utformes slik at karensperioden ikke er så kostbar at folk ikke tør å legge om til økologisk; og over flere år slik at både produsentene og matjorda får nødvendig tid til å omstille seg. Debiogebyret fjernes, og tiltak for bedret jordkvalitet gis prioritet. - Midlene til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionale miljøprogram (RMP) økes for å sikre det biologiske mangfoldet, hindre forurensing og ta vare på kulturlandskapet. Kulturlandskapsstøtten økes, og ordningen med utvalgte kulturlandskap utvides. Begge ordningene målrettes mest mulig konkret mot viktige miljøverdier. - Målprisene på grønnsaker og frukt økes, og arealtilskuddet økes for grønnsaker, frukt og bær. - Det etableres en ny støtteordning for investeringer i dyrevelferd utover minstekravene. - Det innføres driftsvansketilskudd. - Tilgang på lokale fôrressurser settes som krav for å motta støtte til store nyinvesteringer over jordbruksoppgjøret slik at det stimuleres til en bruksstruktur i samsvar med lokalt ressursgrunnlag. - All støtte til pelsdyravl fjernes fra jordbruksoppgjøret. - Regjeringen sikrer finansiering av klimainvesteringer i landbruket, herunder klimarådgivning, datafangst på gårdsnivå, arbeid med å finne gode modeller for beregning av klimautslipp og investeringer i utslippsfrie landbruksmaskiner. - Bevilgningen til handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler økes til 10 millioner kroner. Økningen øremerkes arbeid som reduserer avdrift av plantevernmidler. Midlene avsatt over jordbruksavtalen skal brukes til jordbruksformål. - Det etableres et satsningsprogram for andelslandbruk, besøksgårder og urban dyrkning under LUF.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 97 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.26.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

8 818 000

fra kr 21 500 000 til kr 12 682 000

50

Fondsavsetninger, økes med

188 668 000

fra kr 1 148 053 000 til kr 1 336 721 000

70

Markedsregulering, kan overføres, reduseres med

5 795 000

fra kr 315 100 000 til kr 309 305 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med

34 320 000

Fra kr 3 298 735 000 til kr 3 264 415 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

5 597 000

fra kr 7 965 410 000 til kr 7 959 813 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med

5 204 000

fra kr 246 380 000 til kr 241 176 000

78

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

73 934 000

fra kr 1 541 954 000 til kr 1 468 020 000

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til jordbruksoppgjør, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018.»

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 53 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.26.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
II

Stortinget ber regjeringen utrede og utforme en mulig ordning for et driftsvansketilskudd med sikte på drøftelser i jordbruksoppgjøret 2018.

III

Stortinget ber regjeringen om at det ved bygging av industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på bl.a. matavfall også legges til rette for mottak av husdyrgjødsel.

IV

Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette en oppkjøpsordning for geitemelkkvoter i 2017 og 2018.

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til III helt til slutt.

Bak komiteens innstilling til II og IV står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til II – med den foretatte rettelse – og IV ble med 50 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.27.19)

Videre var innstilt:

V

I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter:

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

8 818 000

fra kr 21 500 000 til kr 12 682 000

50

Fondsavsetninger, økes med

164 308 000

fra kr 1 148 053 000 til kr 1 312 361 000

70

Markedsregulering, kan overføres, reduseres med

5 795 000

fra kr 315 100 000 til kr 309 305 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med

9 960 000

Fra kr 3 298 735 000 til kr 3 288 775 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

5 597 000

fra kr 7 965 410 000 til kr 7 959 813 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med

5 204 000

fra kr 246 380 000 til kr 241 176 000

78

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

73 934 000

fra kr 1 541 954 000 til kr 1 468 020 000

VI

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte forslag til jordbruksoppgjør og med de føringer som ligger i dette vedtak, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018. Det gis følgende føringer:

Detaljfordeling av rammen skjer etter konsultasjoner med Jordbrukets avtaleparter.

Det fastsettes en total ramme for oppgjøret på 790 mill. kroner. Denne fordeles slik: 485 mill. kroner på kap. 1150, 195 mill. kroner i økte målpriser og 79 mill. kroner i ledige midler fra 2016 og økt inntektsverdi av jordbruksfradraget 31,1 mill. kroner.

  • Omlegging av beitetilskuddene gjennomføres ikke. Utmarksbeite styrkes utover dagens nivå.

  • Økning i kraftfôrprisen med 6 øre.

  • Prisnedskrivning på potetsprit beholdes på dagens nivå.

  • Arealtilskudd grovfôr sone 1 og 3–4 reduseres ikke.

  • Arealtilskuddet i sone 5–7 styrkes.

  • Driftstilskudd til melk og ammeku økes kraftig, samtidig som distriktstilskuddene på melk og kjøtt styrkes fra dagens nivå. Distriktstilskuddet for geit og storfe i sone 4–5 økes på linje med andre soner. Fordelingen av disse skal sikre en best mulig distrikts- og strukturprofil.

  • Dyretilskuddet for små og mellomstore sauebruk økes. En egen satsing på bruk med opp til 100 vinterfôra sau.

  • Tilskudd til ammeku for dyr 1–50 i sone 5–7 styrkes.

  • Økt tilskudd til hjort over 1 år.

  • Arealtilskudd til korn økes.

  • Distriktstilskudd og arealtilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes.

  • De regionale miljøprogrammene styrkes.

  • Fraktordningene for kraftfôr og kjøtt styrkes.

  • Tilskuddet til veterinære reiser økes.

  • Tilskuddene til økologisk jordbruk økes.

  • Tilskuddet til velferdsordningene økes.

  • Satsendring i kvalitetstilskudd storfekjøtt gjennomføres ikke.

  • Økt målprisramme fordeles med 2 øre på melk og 15 mill. på andre produkter med målpris unntatt svin.

Overførte midler fra 2016, endret bevilgningsbehov for 2017 og omdisponering 2017; til sammen om lag 109 mill. kroner disponeres slik:

  • Kraftig styrking av IBU 2017/2018.

  • Støtte til Verdiskapingsprogram for geit

  • Støtte til Dyrevelferdsprogram mink.

Det gjøres følgende endringer innenfor Landbrukets utviklingsfond LUF:

  • Tilskudd til arktisk landbruk styrkes.

  • Ordningen med utsiktsrydding fjernes. Ledige midler avsatt til ordningen kan disponeres til andre satsinger.

  • Drenering: Øke satsen for tilskudd til drenering til 2 000 kroner per dekar innenfor dagens ramme. Partene må vurdere å gjøre tilpasninger som sikrer drenering også på areal som er spesielt krevende å drenere eller som i dag ikke kvalifiserer til tilskudd.

  • Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) styrkes.

  • Klima og miljøprogrammet styrkes.

  • Støtten til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap styrkes.

  • Biogassordningen styrkes.

Det kan gjøres justeringer i LUF som partene mener er hensiktsmessig. Frigitte midler som følge av fjerning av ordningen med utsiktsrydding kan disponeres utover de 109 mill. kronene.

Målpris på svin videreføres i 2018, og beholdes så lenge det er mulig innenfor våre forpliktelser i WTO.

Inndeling i 14 nye kvoteregioner basert på mer sammenlignbare produksjonsforhold skal legges inn som tilleggsoppgave og tilleggsmandat for arbeidsgruppa som skal nedsettes for å vurdere kvoteleie.

Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg for å utrede og vurdere hvordan markedsbalanseringen kan styrkes. Forslaget fra Nortura og KLF om ny markedsordning for kjøtt og egg, og Opplysningskontorenes rolle, inngår som en del av det utvalget skal vurdere. Disse to sakene settes derfor på vent til utvalgsarbeidet er avsluttet.

Små og mellomstore bruk bør få en større andel av investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) under Innovasjon Norge. Det bør gis støtte til investeringer i 15–30-kyrsfjøs også uten krav om økning i produksjonen. Beløpstak og støtteandel i prosent må økes særskilt for denne gruppen. På grunn av høyere byggekostnader bør Troms og Finnmark også kunne avvike fra beløpstak. Dette må ivaretas gjennom klare sentrale føringer for bruken av IBU-midler.

Det skal utredes og utformes en mulig ordning for et driftsvansketilskudd med sikte på drøftelser i jordbruksoppgjøret for 2018.

Det settes ikke i gang en oppkjøpsordning for geitemelk i 2018, men prioriteres tiltak for økt avsetning.

Presidenten: Bak komiteens innstilling til V og VI står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.27.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre nye forhandlinger om jordbruksavtale for 2017–2018.

Endringer i målpriser i Prop. 141 S (2016–2017) fastsettes i tråd med forslaget i proposisjonen som delfinansiering av rammen.

Prisnedskrivingstilskuddet til norsk korn (post 73.19) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men videreføres med uendrede satser.

Tilskudd til norsk matkorn (post 73.20) endres ikke som foreslått i Prop. 141 S (2016–2017), men økes med 4 øre per kg fra gjeldende satser.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

8 818 000

fra kr 21 500 000 til kr 12 682 000

50

Fondsavsetninger, økes med

149 548 000

fra kr 1 148 053 000 til kr 1 297 601 000

70

Markedsregulering, kan overføres, reduseres med

5 795 000

fra kr 315 100 000 til kr 309 305 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med

4 800 000

Fra kr 3 298 735 000 til kr 3 303 535 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med

5 597 000

fra kr 7 965 410 000 til kr 7 959 813 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres, reduseres med

5 204 000

fra kr 246 380 000 til kr 241 176 000

78

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

73 934 000

fra kr 1 541 954 000 til kr 1 468 020 000

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak for gjennomføring av jordbruksoppgjøret 2017–2018, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2018.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble bifalt med 50 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.28.27)

Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til III. Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.29.02)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Pål Farstad på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å jobbe på EU-nivå for en merkeordning som kan muliggjøre sammenligning av produkter fra ulike produksjonsland. Spesielt bes regjeringen jobbe for en merkeordning som viser nivået på antibiotikabruk under produksjon.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Line Henriette Hjemdal (KrF) (fra salen): President! Også Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget.

Presidenten: Da har også Kristelig Folkeparti varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge inn minimumskrav til bruk av norske ressurser i fôret til kriteriene for Nyt Norge-merket.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.31)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et nasjonalt dyrevelferdsmerke med nærmere angitte kvalitetskriterier, som kan brukes på produkter med særlig høy dyrevelferd.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 92 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.30.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:135 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om merkeordninger på matvarer om dyrevelferd, grovfôrandel og antibiotikabruk – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Pål Farstad på vegne av Venstre og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot salg og produksjon av buregg i Norge innen 2025, og fremme forslag om en omstillingsordning for eggprodusentene.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 97 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.32.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utredning av konsekvensene av et forbud mot egg fra burhøns og forslag til styrking av dyrevelferden i produksjon og transport av fjørfe.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.32.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig innføre en merkeordning der buregg, og matvarer som inneholder buregg, merkes tydelig med: «Egg fra burhøns/inneholder egg fra burhøns».»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.32.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:138 S (2016–2017) – representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om et forbud mot burhøns og påbud om merking av egg fra burhøns inntil forbudet er iverksatt – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.33.57)

Videre var innstilt:

II

Stortinget samtykker i inngåelse av avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.34.22)

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1142

Landbruksdirektoratet

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, reduseres med

2 100 000

fra kr 4 400 000 til kr 2 300 000.

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning, økes med

200 000

fra kr 3 298 535 000 til kr 3 298 735 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet reduseres med

9 100 000

fra kr 31 600 000 til kr 22 500 000.

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, økes med

11 350 000

fra kr 74 200 000 til kr 85 550 000.

79

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med

350 000

fra kr 2 600 000 til kr 2 250 000.

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen og som er knyttet til bevilgninger i 2018.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny reindriftsmelding, med et bredere faktagrunnlag og basert på reelle konsultasjoner med Sametinget og reindriftsnæringa.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.35.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kvinners økonomisk situasjon knyttet til pensjon og velferdsordninger i reindriftsnæringen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av reindriftsloven, herunder reindriftens kollektive erstatningsansvar.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere gjennomarbeidede og tydelige virkemidler og sanksjoner ved overskridelse av fastsatt reintall, og vurdere innføring av et «bunnfradrag» for å forhindre at reindriftsutøvere må ut av næringen ved eventuelle reintallsreduksjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for hvordan reindriftsnæringen skal ivaretas i sameksistens med andre næringer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye arealer og vurdere om arealer som tidligere har vært fredet og benyttet til reinbeiter, kan åpnes for bruk av reindriftsnæringen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) (frå salen): Òg SV vil stemme for forslaga.

Presidenten: Da er det slik at Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 56 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.35.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 32 (2016–2017) – Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til lover:

A.lov

om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,8 for sekundærbustad.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med skatteåret 2019.

B.lov

om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 24-4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skatteoppkrever.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-36 første ledd bokstav a) skal lyde:
  • a) sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag,

IV

Endringene under III gjelder fra 1. oktober 2017.

C.lov

om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 tredje til femte ledd skal lyde:

(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40 og 10-40 til 10-45.

(4) Skattlegging gjennomføres selv om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.

(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i skattefastsettingsåret.

§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Skattlegging av ektefeller under ett

Ektefeller skattlegges under ett for begges formue og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.

§ 2-11 skal lyde:
§ 2-11. Særskilt skattlegging av ektefellers inntekt

(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem skattlegges særskilt for inntekten.

(2) Særskilt skattlegging gjennomføres også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere eller samme samlede skatt som skattlegging under ett.

(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon skattlegges for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.

§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12. Skattlegging av ektefeller hver for seg
Ektefeller skattlegges hver for seg
  • a. når ekteskapet er inngått etter 31. oktober året før inntektsåret. Den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel skattlegges under ett med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret,

  • b. når de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig atskilt.

§ 2-13 skal lyde:
§ 2-13. Fordeling av skatt mellom ektefeller

(1) Ektefeller som helt eller delvis skattlegges under ett, jf. §§ 2-10 og 2-12 bokstav a annet punktum, skal ha skatt av

  • a. alminnelig inntekt fordelt etter størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,

  • b. personinntekt fordelt etter størrelsen av den personinntekt hver ektefelle har,

  • c. formue fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver ektefelle har.

(2) Endret skatt ved endring av skattefastsetting senere enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 2-14 skal lyde:
§ 2-14. Skattlegging av barns formue og inntekt

(1) Når barn er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skattlegges barnets inntekt og formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.

(2) Lever ikke foreldrene sammen ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos den av foreldrene som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av året.

(3) Særkullsbarns formue og inntekt skattlegges med en halvpart hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet, kan kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den andre ektefellen.

(4) Barn som i inntektsåret er 13 år eller eldre, skattlegges likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.

(5) Barn som skattlegges sammen med foreldre etter reglene i første ledd, og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som omfattes av § 4-22, kan skattlegges særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum.

Overskriften til § 2-15 og paragrafens fyrste ledd skal lyde:
§ 2-15. Skattlegging etter dødsfall

(1) Ved dødsfall i inntektsåret skattlegges boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve skattlegging av sin og avdødes inntekt hver for seg.

§ 2-20 skal lyde:
§ 2-20. Fordeling av inntekt ved eierskifte

Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15 om skattlegging etter dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting m.v.

§ 2-33 fyrste ledd skal lyde:

(1) Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren skattlegges for inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet. Skyldneren skal skattlegges for formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret, som ikke er inndratt i boet.

§ 2-35 andre ledd bokstav c skal lyde:

c. personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke skattlegges for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.

§ 3-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved skattlegging under ett etter § 2-12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har høyest alminnelig inntekt.

§ 3-1 syvende ledd tredje punktum skal lyde:

Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke skattlegges under ett med personen.

§ 4-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for

  • a. forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inntrer,

  • b. tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens formue,

  • c. kapitalverdien av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse,

  • d. rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen ikke er forfalt,

  • e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke er fastsatt ved utløpet av inntektsåret,

  • f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring av skattefastsettingen etter utløpet av inntektsåret.

§ 4-17 fyrste ledd skal lyde:

(1) Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved skattefastsettingen, jf. § 14-5 annet ledd.

§ 4-20 andre ledd skal lyde:

(2) Personer som skattlegges under ett, har ett felles fribeløp etter første ledd.

§ 4-31 tredje ledd fyrste punktum skal lyde:

(3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen.

Underoverskrifta før § 4-40 skal lyde:

Selskaper med deltakerfastsetting

§ 4-50 skal lyde:
§ 4-50. Skattlegging av formue for inntekts- eller bruksnyter

Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, skattlegges rente- eller bruksnyteren for formue av kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.

§ 4-51 skal lyde:
§ 4-51. Forsømmelse av meldeplikt ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis mv.

Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis m.v. er realisert, skal vedkommende skattlegges som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset mv., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige eieren.

§ 5-2 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen.

§ 5-11 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd og om i hvilken utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.

§ 5-41 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Det gjelder under forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved skattefastsettingen.

§ 6-3 fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Udekket underskudd ved årets skattefastsetting kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.

(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag her i landet.

§ 6-32 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som skattlegges under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd.

§ 6-49 fyrste ledd skal lyde:

(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og barnet skattlegges for underholdsbidrag, barnepensjon o.l.

§ 6-51 andre ledd skal lyde:

(2) Er det fradragsført en kostnad ved skattefastsettingen, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer.

§ 6-70 fyrste ledd bokstav a og b skal lyde:
  • a. etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf. § 2-1 første ledd, kan for de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.

  • b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.

§ 6-90 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattlegges ektefellene særskilt etter § 2-11, eller fordeler de skatten etter § 2-13, gjelder første ledd særskilt for hver av dem.

§ 7-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Boligselskaper skattlegges ikke som selskaper. I stedet skattlegges andelshaverne etter denne paragraf.

§ 7-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når skattemyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn skattlegging etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.

§ 8-2 femte ledd skal lyde:

(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil ti prosent av nettoinntekten ved skattleggingen i samme kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.

§ 8-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Fører skattleggingen til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner.

§ 8-10 fyrste ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som skattlegges etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11 til 8-20.

§ 9-14 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Tapet fastsettes ved skattleggingen for det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.

§ 9-14 niende ledd fyrste punktum skal lyde:

Skattyter kan kreve utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1 eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat.

§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63. Lavskattland

Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilagt dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

§ 10-70 niende ledd bokstav a fyrste punktum skal lyde:

Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte ledd, kan skattyteren kreve å få redusert fastsatt skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi.

§ 14-1 fjerde ledd skal lyde:

(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.

§ 14-7 fyrste ledd skal lyde:

(1) Når det ved opphør av en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten opphører, skal skattefastsettingen for det foregående, og om nødvendig også for det nest foregående, året endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, skal skattefastsettingen for det foregående året endres tilsvarende.

§ 14-70 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme til fradrag ved skattefastsettingen.

(4) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under annet ledd, skal endring av skattefastsettingen foretas for gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter skatteforvaltningsloven § 12-1. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd tredje og fjerde punktum.

§ 14-80 tredje punktum skal lyde:

Endring av skattefastsettingen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for innlevering av skattemeldingen.

§ 14-82 fyrste ledd bokstav c skal lyde:
  • c. Vedtak om endret skattefastsetting som treffes før skattefastsettingen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsfastsettingen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.

§ 14-82 andre og tredje ledd skal lyde:

(2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen. Gjennomsnittsfastsetting foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsfastsettingen avbrytes likevel ikke

  • a. når virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende skattlegges under ett med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret,

  • b. når avdøde og skattyterens dødsbo skattlegges under ett for dødsåret.

(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom endring av skattefastsettingen for vedkommende inntektsår.

§ 15-3 tredje ledd skal lyde:

(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved skattefastsettingen. Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde ved skattefastsettingen. Vedtaket må godkjennes av fylkesmannen for å bli gyldig.

§ 15-4 andre ledd skal lyde:

(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede formue og inntekt.

§ 15-4 femte ledd skal lyde:

(5) Er en av ektefellene avgått ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som skattlegges under ett med avdøde, ha personfradrag i klasse 2. Skattlegges ektefellens inntekt særskilt etter § 2-11 første ledd, gis personfradrag i klasse 1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle skattlegges eller sannsynligvis vil bli skattlagt særskilt, skal boet ha personfradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i medhold av arveloven § 28c.

§ 16-10 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

For ektefeller som skattlegges under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som skattlegges under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som skattlegges særskilt.

§ 16-28 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt skattlegges som eier av de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60 til 10-68.

Overskriften til § 16-63 skal lyde:
§ 16-63. Skatteavregning, endring av skattefastsetting mv.
§ 17-2 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg uansett om ektefellene skattlegges under ett eller særskilt.

(2) Ektefellers inntekt skal likevel fastsettes under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter § 17-4, uansett om ektefellene skattlegges under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

§ 18-5 femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

§ 18-5 åttende ledd skal lyde:

(8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

Ny § 2-40 skal lyde:

Aksjeselskaper som er direkte eller indirekte heleid av Norges Bank skal ikke svare skatt på inntekt fra kapital som forvaltes i Statens pensjonsfond utland, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd annet punktum, herunder avkastning i form av gevinst, utbytte, renter og valutagevinst.

§ 4-10 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen er 25 for primærbolig og 90 for sekundærbolig.

§ 4-12 nytt sjuande ledd skal lyde:

(7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 4-12-2, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Næringseiendom medregnes til 89 prosent av full verdi. Bestemmelsene i dette ledd gjelder likevel ikke selskap nevnt i skatteloven § 4-13.

§ 4-19 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved beregning av forholdet etter annet ledd medregnes primærbolig og eiendelene nevnt i første ledd uten prosentvis reduksjon.

§ 6-32 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
  • b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 31 prosent av summen av slik inntekt.

§ 10-2 fyrste ledd fyrste og andre punktum skal lyde:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har krav på fradrag for konsernbidrag ved skattleggingen så langt dette, før nedjustering etter annet punktum, ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig etter aksjelovens og allmennaksjelovens regler. For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal fradragsberettiget konsernbidrag til selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn.

Noverande andre og tredje punktum vert tredje og nytt fjerde punktum.

§ 10-3 fyrste ledd nytt andre punktum skal lyde:

For selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal skattepliktig konsernbidrag fra selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt på lønn.

Noverande andre punktum vert nytt tredje punktum.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:

Ny § 6-53 skal lyde:
§ 6-53 Aksjeinnskudd i oppstartsselskap

(1) Personlig skattyter gis fradrag med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 1,5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd.

(2) Mottaker av aksjeinnskuddet må være norsk aksjeselskap. Selskapet må oppfylle følgende vilkår:

  • a) Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet.

  • b) Ved utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår:

    • selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk,

    • både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40 millioner kroner,

    • ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 pst. av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.

    Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, skal grenseverdiene beregnes ut fra samtlige selskap i konsernet.

  • c) Ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner.

  • d) Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning.

  • e) Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.

(3) Personlig skattyter gis fradrag som nevnt i første ledd for aksjeinnskudd fra aksjeselskap der den personlige skattyteren er aksjonær, til selskap som nevnt i annet ledd. Dersom aksjeselskapet som yter aksjeinnskudd har flere aksjonærer, gis den enkelte aksjonær fradrag basert på sin eierandel i selskapet.

(4) Det gis ikke fradrag som nevnt i første ledd dersom skattyter eller skattyters nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd,

  • a) er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd,

  • b) har vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, eller

  • c) blir ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning.

    Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet.

(5) Fradrag etter første ledd er betinget av at den personlige skattyteren beholder alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Realiserer skattyteren aksjer i selskapet i eiertiden som nevnt i første setning, anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist. Fradrag etter første ledd er også betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i eiertiden nevnt i første punktum ikke mottar utdeling fra selskapet i forbindelse med kapitalnedsetting, jf. aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 2, eller utbytte fra selskapet, jf. skatteloven § 10-11 første ledd. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder kravet til eiertid i første punktum tilsvarende for skattyters eierandeler i aksjeselskapet som foretok aksjeinnskuddet. Annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for aksjeselskap som foretar aksjeinnskudd etter tredje ledd.

(6) Fradrag etter første ledd er betinget av at aksjeselskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd som nevnt i første eller tredje ledd.

(7) Bestemmelsene i (1) til (6) gjelder tilsvarende for aksjeinnskudd i utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2-3 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

Mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 5-20 andre ledd ny bokstav c skal lyde:
  • c) utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. § 6-47 første ledd bokstav d.

§ 6-47 fyrste ledd bokstav c og d skal lyde:
  • c) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale.

  • d) premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 40 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag etter første punktum.

Noverande bokstav d til f vert bokstav e til g.

VI

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.

Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2017.

Endringa under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.

Endringane under V tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

D.lov

om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i selskaper med deltakerfastsetting eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i selskaper med deltakerfastsetting eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå inntektsåret 2017.

E.lov

om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2 fyrste ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
  • f) internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova, som er en del av skolens tilbud til egne elever,

  • g) opplæring av voksne elever uten rett til videregående opplæring ved frittstående skoler etter forskrift fastsatt med hjemmel i friskolelova § 3-1 femte ledd og ved frittstående skoler som er godkjent for å drive særskilt opplæring for funksjonshemmede, jf. friskolelova § 3-1 andre ledd andre punktum.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Det skal ikke justeres for kompensert merverdiavgift ved overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom som følge av vedtak om sammenslåing eller deling etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) §§ 4 og 5.

Noverande § 16 andre ledd vert nytt tredje ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2017.

F.lov

om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Statens innkrevingssentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever slike krav.

§ 5-7 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

  • a) lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-, dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og 2 uker før jul. Departementet kan i forskrift bestemme at det for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder.

  • b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge for en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.

  • c) føderåd og underholdsbidrag.

(2) Fritaket etter første ledd bokstav a og b gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 fjerde ledd.

§ 5-12 andre ledd andre punktum skal lyde:

I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven.

§ 10-11 skal lyde:
§ 10-11. Lønnstrekk til Svalbard

For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder § 10-10 tilsvarende.

§ 10-12 skal lyde:
§ 10-12. Artistskatt

Artistskatt for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding over skatteplikten. Tidspunktet for innlevering av melding følger av bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8-15, jf. § 8-8 annet ledd.

§ 11-2 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Det skal beregnes rente av økning i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv. eller som skyldes at den skatte- og avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert melding.

(2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det treffes vedtak om endring mv. eller ny endret melding kom fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd.

§11-2 åttende ledd skal lyde:

(8) Er det foretatt innbetalinger til dekning av skatte- og avgiftskravet før det er truffet vedtak om endring mv. eller før melding om egenretting av tidligere levert melding er kommet fram til skatte- og avgiftsmyndighetene, beregnes renten fram til betalingstidspunktet.

§ 11-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Ved utbetaling av for mye betalt skatt eller avgift som følge av vedtak om endring mv. eller ved egenretting av tidligere levert melding, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted fram til forfallstidspunktet i § 10-60.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

G.lov

om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjer ein følgjande endringar:

§ 13-4 femte ledd skal lyde:

(5) Tollmyndighetene kan også foreta tilsvarende kontroll hos importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter.

Noverande § 13-3 femte til sjette ledd vert nytt sjette til sjuande ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

H.lov

om endring i lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning

I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjer ein følgjande endring:

Ny § 1-1 a skal lyde:
§ 1-1 a. Stenging for nye pensjonsavtaler

Nye pensjonsavtaler etter denne loven kan ikke inngås etter ikrafttredelse av denne paragraf.

II

Endringa under I tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

I.lov

om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 1-3 fyrste ledd bokstav g skal lyde:
  • g) unntak fra loven: omsetning og uttak som ikke er omfattet av loven,

§ 10-7 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollregionen mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-1 første ledd bærer kostnadene.

§ 14-7 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Tilbyder som blir slettet i medhold av første ledd bokstav c, og som fortsatt har avgiftspliktig virksomhet, skal registreres ved representant etter § 2-1 sjette ledd.

(4) Tilbyder som har blitt slettet i medhold av første ledd bokstav c, skal kunne registreres på nytt når

  • a) tilbyderen etter slettingsvedtaket har fulgt pliktene som følger av merverdiavgiftsloven,

  • b) det må antas at tilbyderen ved ny registrering vil følge pliktene som følger av merverdiavgiftsloven, og

  • c) tilbyderen har oppfylt tidligere betalingsforpliktelser.

§ 15-10 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Transaksjonsoversikten skal være tilstrekkelig detaljert til at skattekontoret kan fastslå at merverdiavgiftsberegningen i skattemeldingen er korrekt.

§ 22-2 andre ledd skal lyde:

(2) Fra samme tidspunkt oppheves lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

J.lov

om endring i lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 18. desember 2015 nr. 110 om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

Eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,83 for sekundærbustad.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad for skatteåret 2018.

K.lov

om endringar i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 2-2 skal lyde:

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5. Skattemyndighetene som nevnt i § 2-1 er myndighet for skatt på annen formue og inntekt etter petroleumsskatteloven.

§ 2-10 bokstav c skal lyde:

c) enhver som i løpet av de ti siste årene er straffet for overtredelse av denne loven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven, straffeloven §§ 378 til 380 og 406, regnskapsloven eller bokføringsloven

§ 7-3 andre ledd bokstav f skal lyde:

f) individuelle pensjonsavtaler og avtaler om individuell sparing til pensjon

§ 7-4 fyrste punktum skal lyde:

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven § 10-1, og selskap med deltakerfastsetting, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktig.

§ 7-13 fyrste ledd skal lyde:

(1) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opplysningsplikten etter dette kapitlet, leveringsmåte for opplysningene, signatur, leveringsfrist og leveringssted, bekreftelse av opplysninger fra revisor samt om fritak fra å levere melding etter dette kapitlet.

§ 8-2 fyrste ledd bokstav b skal lyde:
  • b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1 eller 2-3, og som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd. Skattemelding skal også leveres av personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard for formue og inntekt som nevnt i svalbardskatteloven § 3-2.

§ 8-2 fyrste ledd bokstav c skal lyde:
  • c) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

§ 8-3 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Skattepliktige som nevnt i første ledd bokstav b til d, skal bare levere skattemelding for de terminer det oppstår plikt til å beregne merverdiavgift.

§ 8-11 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Selskap eller innretning som har plikt til å levere skattemelding i medhold av § 8-2 første ledd, skal også levere melding med opplysninger om art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Tilsvarende gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsmelding i medhold av § 8-9 første ledd.

§ 8-11 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Første punktum gjelder heller ikke for skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5.

§ 9-4 fyrste ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter ved levering av endringsmelding. Trekkpliktige etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll. Skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5 kan ikke endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger etter første punktum.

§ 13-3 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, petroleumsskatt som ikke er omfattet av fjerde ledd, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift.

§ 13-3 fjerde ledd fyrste punktum skal lyde:

Klagenemnda for petroleumsskatt er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd.

§ 14-3 fyrste ledd skal lyde:

(1) Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

§ 16-2 andre ledd skal lyde:

(2) §§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene.

II

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 16-3 Endringer i andre lover pkt. 7 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova):
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks og med verknad for skatteåret 2017.

Presidenten: Det voteres først over komiteens innstilling til B III, C II § 6-32 første ledd bokstav b samt C III.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 91 stemmer for og 3 stemmer mot innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 16.36.53)

Abid Q. Raja (V) (fra salen): President! Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Da blir resultatet at 92 stemte for og 3 stemte mot innstillingen – og innstillingen er dermed bifalt.

Det voteres så over komiteens innstilling til A samtlige romertall, resten av B, resten av C og D, E, F, G, H, I, J og K med samtlige romertall.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sakene nr. 8–12

Presidenten: Sakene nr. 8–12 gjelder andre gangs behandling av lov og omhandler lovvedtakene 123 til og med 127.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag til lovanmerkning. Det er

  • forslag nr. 1, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Lovforslaget bør henlegges.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.39.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning: Under III antas følgende bestemmelser å skulle endres slik: § 12 sjuende og niende ledd oppheves ikke. Åttende ledd forblir åttende ledd. § 19 skal lyde: § 19 Tilsyn Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene i §§ 8 til 12 vert haldne. § 20 første ledd skal lyde: For å sikre at føresegnene i §§ 8 til 12 vert haldne, eller vedtak etter desse paragrafane vert gjennomført, kan departementet påleggje den ansvarlege tvangsgebyr.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 49 stemmer for og 48 stemmer mot for forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

(Voteringsutskrift kl. 16.39.44)

Bård Hoksrud (FrP) (fra salen): President! Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Da blir resultatet at 50 stemte for og 48 stemte mot forslaget – og forslaget er dermed bifalt.

Lovvedtaket – sammen med den vedtatte lovanmerkning – vil bli ført opp til tredje gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14

Presidenten: Sak nr. 14 er andre gangs behandling av lov og omhandler lovvedtak 129.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten har Helge Thorheim satt fram et forslag til lovanmerkning på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Følgende bestemmelser i EOS-kontrolloven antas å skulle endres slik: § 8 nytt fjerde ledd skal lyde: Utvalget kan ikke kreve innsyn i og adgang til særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Særlig sensitiv informasjon omfatter: a) Identiteten til tjenestens menneskelige kilder og utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn b) Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen c) Etterretningstjenestens og Etterretningstjenestens utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner, som ved kompromittering alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens risiko, eller kan medføre alvorlig personskade eller tap av liv. § 8 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd. § 8 femte ledd nytt tredje – femte punktum skal lyde: Ved uenighet mellom tjenesten og utvalget om innsynsretten etter fjerde ledd, kan sjefen for tjenesten beslutte å utsette innsyn til spørsmålet er avklart. Tjenesten bringer uenighet til vedkommende departement. Dersom vedkommende minister ikke instruerer tjenesten om å gi innsyn, bringer utvalget spørsmålet inn for Stortinget til avgjørelse.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.41.39)

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sakene nr. 16–20

Presidenten: Sakene nr. 16–20 er andre gangs behandling av lov og omhandler lovvedtakene 131 til og med 135.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.