Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 473 S (2016–2017), jf. Dokument 3:8 (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:47:19]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (Innst. 473 S (2016–2017), jf. Dokument 3:8 (2016–2017))

Talere

Jette F. Christensen (A) [] (ordfører for saken): Det er enstemmige komitémerknader om denne riksrevisjonsrapporten, hvilket betyr at jeg ikke skal drøye ut tiden for lenge med å belyse ting som allerede er belyst i sammendraget, og som også er belyst i våre merknader. Så skal jeg prøve å fatte meg i korthet – det er noe som ikke har vært populært så langt i dag.

Jeg har lyst til å henvise til Riksrevisjonens avslutning. I rapporten henviser Riksrevisjonen til den debatten vi nettopp har hatt, og sier det er beklagelig at man ikke har kommet lenger. Det viser hvor viktig objektsikring er i det helhetlige beredskapsarbeidet. Etter 22. juli var en av de viktigste lærdommene at samarbeidet mellom etater må fungere. Det var noe av det viktigste. Derfor er det bekymringsfullt at det gjenstår utfordringer med hensyn til oppfølging av øvelser og hendelser på tvers av sektorer, bl.a. knyttet til fordeling av ansvar og oppgaver og konkretisering av læringspunkter. Det er et kjerneområde som må fungere for at man skal ha en helhetlig operativ beredskap.

Riksrevisjonen viser til at det er blitt gjort en del. Noe har blitt rettet opp siden forrige undersøkelse, noe er på gang, og noe gjenstår. Forrige undersøkelse, bare for å friske opp hukommelsen på det, var en undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Der var det noen nedslående og veldig alvorlige funn som førte til en grundig gjennomgang i Stortinget, og det tror jeg vi trengte, ikke minst for å se på hvordan tiltakene og vedtakene vi fatter, fungerer i møte med virkeligheten.

Riksrevisjonen sier at oppfølgingen av tilsynet med departementene er styrket. Det er bra, men kravgrunnlaget er fortsatt uklart på viktige områder. Det gjør at arbeidet blir vanskelig, for oversikt over risiko og sårbarhet er ifølge DSB avgjørende for kvaliteten på beredskapsarbeidet i enhver virksomhet, også i et departement. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at kravene på dette viktige området ikke er klargjort tilstrekkelig.

Komiteen trekker også fram at det er særlig bekymringsfullt at det er ulik oppfatning av om departementene har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over risiko i hele sin sektor, eller om de kan basere seg på underliggende virksomheters analyse. Det er noe som er viktig å ha klarhet i.

Riksrevisjonen skriver at både etats- og virksomhetsstyringen er bedret. Det er bra. Det var nødvendig, i hvert fall ut fra det en kunne lese i den forrige rapporten. Riksrevisjonen skriver at de anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet klargjør kravgrunnlaget for tilsyn med beredskapsarbeid i departementene. Det er noe som komiteen mener er fornuftig.

Det å ta initiativ til at fylkesmennenes oppfølging av det kommunale beredskapsarbeidet blir mer ensartet, var et løfte som kom, og det er ivaretatt. Riksrevisjonen anbefaler også å legge vekt på resultater av embetenes beredskapsarbeid i styringen, styrke den tverrsektorielle oppfølgingen av øvelser og hendelser og forsterke arbeidet med etats- og virksomhetsstyringen av DSB. Men når det kommer til balansen mellom fylkesmennenes oppgaver og ressurser, er den bedre enn tidligere, men det som er et problem, er at det er store forskjeller i utøvelsen av beredskapsarbeidet mellom fylkene. Det er fortsatt utfordringer ved styringen, og det er veldig problematisk, for det er viktig å ha en like god utøvelse av beredskapsarbeidet i alle fylker. Komiteen viser til at de ekstra midlene som ble tilført fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, ble likt fordelt mellom fylkesmennene, uavhengig av kommunestruktur, uavhengig av andre beredskapsmessige utfordringer i det enkelte fylke.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering av at de tiltakene som er satt i gang, på lang sikt vil løse noen av utfordringene som ble påpekt i forrige undersøkelse. Komiteen forventer at de tiltakene vil ha den langsiktige effekten, for vi trenger å styrke styringsdialogen, og vi trenger å styrke den interne samhandlingen spesielt.

Den tidligere undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser at Justis- og beredskapsdepartementet i for liten grad la til rette for systematisk læring fra hendelser og øvelser. Det var noe av det som Stortinget diskuterte mest sist, for dette er et nøkkelpunkt innenfor den operative beredskapen. Riksrevisjonen sier at de tiltakene som har kommet nå, kan ha langsiktig effekt, og komiteen deler det håpet. Det er en enstemmig komité som har disse bemerkningene. Det er en enstemmig komité som følger Riksrevisjonens anbefalinger, og det er en enstemmig komité som håper at de tiltakene som departementet har satt i verk, både er tilstrekkelige og vil løse problemene på lang sikt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil slutte meg til saksordførerens framlegg. Det er bare ett punkt i innstillingen, som er enstemmig, som jeg vil ta fram. Det er der det står:

«Komiteen vil understreke at klar, entydig samordning på departementsnivå er viktig og nødvendig for at departementenes underliggende etater skal kunne gjøre en effektiv og god jobb i tråd med den omforente politiske viljen.»

Spørsmålet om beredskap er utrolig krevende. Det er forlagt på mange ulike områder i den offentlige forvaltningen. Kommunene har ansvar. Fylkesmennene har ansvar. Det er mange ulike etater under departementene som har ansvar, og det er derfor også ulike departementer som har ansvar. Det er behov for å få mer oversikt, få vekk den uoversiktlighet som er på dette saksområdet. Når en går inn i saker som har å gjøre med beredskapsplanlegging eller det å sikre at beredskapen er på plass, erfarer en ganske raskt at det er mange gråsoner og uklarhet i ansvarsforhold.

Så med denne merknaden fra en enstemmig komité vil jeg som Senterpartiets medlem i komiteen si at det er grunnlag for å rydde opp, få til et tydelig ansvar, en tydelig myndighet, slik at de som er satt i alle disse offentlige instansene, lettere, billigere og mer effektivt kan gjøre jobben. Jeg ville bare understreke det som en sentral del av denne innstillinga.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Regjeringen har sørget for en betydelig styrking av den samlede satsingen på samfunnssikkerhet, som er et av satsingsområdene i regjeringens politiske plattform.

Regjeringen la frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet, Meld. St. 10 for 2016–2017, Risiko i et trygt samfunn, 9. desember 2016. Stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk i arbeidet med samfunnssikkerhet og er regjeringens strategi for samfunnssikkerheten i et fireårsperspektiv. Stortingsmeldingen ble vedtatt, jf. Innst. 326 S for 2016–2017.

Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonen peker på at samfunnssikkerhetsarbeidet nå går i riktig retning. Riksrevisjonens analyser gir viktige bidrag til Justis- og beredskapsdepartementets videre arbeid på samfunnssikkerhetsområdet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er kontinuerlig, og som statsråd vil jeg alltid søke å forbedre innsatsen.

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet utført tilsyn med departementene i tre runder siden oppstarten i 2001. Justis- og beredskapsdepartementet har forsterket oppfølgingen av tilsynet på en rekke områder. For det første er «brudd på krav» innført. Departementet følger opp tilsynet ved brudd på krav, og vesentlige forbedringspunkter er fulgt opp. Videre orienteres regjeringen to ganger om hvert tilsyn, og tilsynsrapportene er offentlige ved innsyn. I tillegg involveres DSB nært i oppfølgingen av tilsynene.

Jeg er enig med Riksrevisjonen i at kravgrunnlaget er viktig, og at kravene i instruksen av 2012 bør klargjøres. Dette har også Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, og Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, påpekt i sin evalueringsrapport, som jeg har mottatt om evaluering av tredje tilsynsrunde med departementene.

Som det fremgår av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, arbeides det nå med å endre instruksen av 2012, og en tydeliggjøring av kravene til departementene inngår i dette. I den sammenheng vurderes også særskilt kravet til å ha oversikt over risiko og sårbarhet, som Riksrevisjonen trekker frem. Arbeidet vil bli ferdigstilt i inneværende år.

Jeg merker meg at Riksrevisjonen deler min oppfatning om at den nye instruksen for Fylkesmannens samfunnssikkerhetsarbeid har bidratt til å gi en klarere fremstilling av hvilke oppgaver embetene skal ivareta på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, og at den tydeliggjør hvilke roller embetene har når en uønsket hendelse inntreffer.

Jeg vil også trekke frem at den ekstraordinære migrasjonssituasjonen høsten 2015 ga embetene mye læring med hensyn til samordning, sånn at de i dag – samlet sett – er bedre i stand til å ivareta rollen som samordningsmyndighet på regionalt nivå. Jeg er glad for at Riksrevisjonen viser til at embetene er blitt styrket med 10 mill. kr til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, og at dette har gitt bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Jeg støtter den vurderingen. Samtidig vil jeg understreke betydningen av at samfunnssikkerhetsarbeidet også prioriteres internt i embetene.

Riksrevisjonens funn innenfor øvelser og hendelser samsvarer i stor grad med min oppfatning og beskriver på en god måte utfordringene departementet står overfor. I forbindelse med Riksrevisjonens beskrivelse av status i arbeidet med evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser vil jeg særlig fremheve de nye kravene som ble innført som følge av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Læring etter øvelser og hendelser er ett av de åtte sentrale områdene som prioriteres i stortingsmeldingen. Dette er områder regjeringen vil ha særlig oppmerksomhet rettet mot de neste årene.

Oppfølging av øvelser og hendelser skal ikke anses som avsluttet før alle punktene i tiltaksplanen er fulgt opp tilfredsstillende. Resultatet av oppfølgingen av øvelser og hendelser over en viss størrelse eller alvorlighetsgrad skal rapporteres til overordnet instans. De nye kravene til øvelser skal styrke læring i alle deler av øvelsessyklusen og sikre god oppfølging av funn etter øvelser og hendelser.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet vektlegger den tverrsektorielle oppfølgingen av øvelser og hendelser. Jeg er enig i at dette er nødvendig. Meld. St. 10 for 2016–2017, Risiko i et trygt samfunn, omtaler nettopp dette. Jeg vil be DSB følge opp arbeidet bl.a. gjennom Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum og øvingsforum for departementene. Jeg er glad for at Riksrevisjonen mener at etats- og virksomhetsstyringen er bedret. Departementet og direktoratet arbeider kontinuerlig med å utvikle etats- og virksomhetsstyringen, og DSB har igangsatt en rekke tiltak for å forbedre virksomhetsstyringen. Frem mot utarbeidelsen av tildelingsbrevet for 2018 vil departementet og direktoratet arbeide med å videreutvikle de virksomhetsspesifikke målene for DSB. Målsettingen er å sikre bedre sammenheng mellom nasjonale beredskapsmål og DSBs rapportering.

Jeg mener at departementet har satt i gang en rekke tiltak som på den korte tiden mellom hovedrevisjonen og oppfølgingsrevisjonen har bidratt til forbedringer, men samtidig er jeg svært bevisst på at det alltid vil være et potensial for forbedring i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Samfunnssikkerhetsområdet er sammensatt og fordelt på en rekke aktører som løser ulike oppgaver. De ulike nivåene i forvaltningen har sine roller i arbeidet med å forebygge og ruste samfunnet for ulike hendelser og skal også ta læring av hendelsene i ettertid. Det er et kontinuerlig arbeid å være kjent med hverandres ansvar og roller, at man evner å lære av disse erfaringene og klarer å implementere forbedring, sånn at vi kan møte samme type hendelser på en bedre måte neste gang.

Jeg mener Justis- og beredskapsdepartementet er på god vei i å forbedre dette arbeidet, noe Riksrevisjonen gir tilbakemelding om i Dokument 3:8 for 2016–2017. Jeg setter pris på Riksrevisjonens anbefalinger og legger dette til grunn i mitt videre arbeid.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.