Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 479 S (2016–2017), jf. Dokument 8:87 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:17]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak (Innst. 479 S (2016–2017), jf. Dokument 8:87 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid ved behandlingen av representantforslaget om endrede vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak.

I dag står vi overfor en situasjon der andelen mottak drevet av ideelle og kommuner er synkende. Jeg vil vise til Stortingets anmodningsvedtak 434:7 for 2015–2016, der det framgår at ulike modeller for mottaksetablering skal vurderes for å legge bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å etablere og drive mottak. Da virker det motstridende at vi har totalt åtte mottak igjen som drives av ideelle aktører etter de siste nedleggelsene i 2017.

Et flertall i komiteen, alle bortsett fra regjeringspartiene, er enig med forslagsstillerne i at det må sikres en bedre balanse i tredelingen mellom ideelle, kommersielle og kommunale driftsoperatører. For selv om det er et uttalt mål å øke andelen kommunale og ideelle driftsoperatører, kommer en til kort når en ser at godt drevne mottak i regi av ideelle aktører blir lagt ned fordi UDI ifølge egne interninstrukser legger særlig vekt på – eller, i praksis, kun vekt på – pris når de vurderer nedleggelser. Føringen om at alle kategorier driftsoperatører skal være representert, må hensyntas i mye større grad også ved nedleggelser av asylmottak.

Statsråden skriver i sitt svarbrev datert 28. april at etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt, og at det er nødvendig med kostnadseffektivitet og fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid.

Det er selvsagt nødvendig å ta hensyn til kostnader knyttet til både opprettelse og nedleggelse av mottak, men det er også viktig at kvalitet er et sentralt kriterium ved nedskalering for å sikre at de kvalitativt beste mottakene bevares.

Et flertall i komiteen mener det er uheldig når godt drevne mottak som har vært operative i mange år, blir lagt ned fordi kun pris har vært avgjørende. Ofte er dette mottak som har opparbeidet seg verdifull erfaring, kunnskap og kompetanse, og som har et godt samarbeid med lokalsamfunnet. De ideelle aktørene bringer med seg merverdier som er viktige i et samfunnsperspektiv.

God samfunnsøkonomi handler ikke bare om innsparinger på kort sikt, men også om at fellesskapets ressurser forvaltes på en ansvarlig måte. I så måte er det i samfunnets interesse å sikre beboere ved mottak et verdig og meningsfylt liv, slik at de blir godt integrert i samfunnet. På sikt vil dette være kostnadsbesparende.

Et flertall i komiteen, alle bortsett fra regjeringspartiene, ser behovet for en tydeliggjøring av hvilke kriterier som skal vektlegges når mottakskapasiteten bygges opp eller ned. Jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar at det utarbeides klare kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak, som sikrer en bedre balanse mellom kommersielle, kommunale og ideelle driftsoperatører.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag? – Det skal representanten. Da har representanten Heidi Greni tatt opp forslagene fra Senterpartiet og SV.

Helga Pedersen (A) []: Høsten 2015 ble mottaksapparatet satt under et veldig stort press. Det ble gjort en formidabel innsats ute i felt av veldig mange – av berørte kommuner og ikke minst av de ansatte i veldig mange mottak over hele landet.

Etter 2015 har man en rekke forbedrings- og læringspunkter for dem som er ansvarlig for å håndtere den type situasjoner. Det handler bl.a. om dialogen mellom stat og kommune, som vi så mange steder var mangelfull. Vi så også eksempler i media på at det ble etablert midlertidige mottak til veldig høy pris og – dessverre – med dårlig kvalitet.

Nå er det lave ankomster. Da sier det seg selv at mottak må legges ned, og at antall plasser skal reduseres. Det er det ingen uenighet om. Det er heller ingen uenighet om at pris og kostnadseffektivitet skal vektlegges. Men i en situasjon der man nå har god oversikt, og der man har tid på seg, er det nødvendig å legge føringer for hvordan denne nedbyggingen skal skje, og hva slags mottak man skal ha med seg videre.

Da er det noe som vi i Arbeiderpartiet mener er viktig å legge vekt på. Det ene er at man også når man legger ned mottak, skal ha en god dialog med de berørte kommunene. For det andre er det viktig at vi nå sikrer oss at vi har de beste mottakene med oss videre – de som er gode på integrering, de som jobber godt med returarbeid, og de som samarbeider godt med verden utenfor. For det tredje er det viktig at vi har en god geografisk spredning og tar hensyn til framtidig beredskap. Ikke minst er det viktig ved de store grenseovergangene. Jeg må si at jeg er bekymret over at man går så hardt til verks i nord. Vestleiren vurderes nå solgt, og i Finnmark skal det om kort tid ikke være et eneste asylmottak igjen. Hadde man vært i den situasjonen høsten 2015, hadde nok håndteringen vært enda dårligere og enda mer på etterskudd enn det regjeringen den gangen presterte.

Det er til syvende og sist et politisk ansvar å legge føringene. UDI skal gjennomføre, men de politiske føringene er det politikerne som må legge. Det at vi har denne saken til behandling i dag, er et resultat av at regjeringen ikke har gjort den jobben.

Bjørn Lødemel (H) []: I denne saka ber forslagsstillarane om at det blir utarbeidt nye anbodskriterium for oppretting, vidareføring og nedlegging av asylmottak, som sikrar kvalitet i tilbodet, og som stimulerer til at talet på dei kommunale og ideelle driftsoperatørane blir styrkt. I tillegg skal regjeringa sørgje for at kriteria ved utveljinga for nedlegging av asylmottak tilfredsstiller kriteria for opprettinga av asylmottak, og setje i verk tiltak for å styrkje dei ideelle og kommunale driftsoperatørane sin del av asylmottaksmarknaden.

I dag er det slik at 70 pst. av mottaka blir drivne av kommersielle aktørar, 8 pst. blir drivne av ideelle, og 22 pst. blir drivne av kommunale. Delen av asylsøkjarar som bur i mottak drifta av ideelle aktørar, har auka frå utgangen av 2015 og fram til april 2017.

Etablering og drift av mottak er konkurranseutsett. Konkurranseutsetjiinga betyr at både ideelle, kommersielle og kommunale aktørar kan melde si interesse for anbod. Dette bidreg til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i eit system der kapasitetsbehovet kan svinge mykje på kort tid, og mottakskapasiteten skal tilpassast behovet fortløpande.

I andre halvår 2015, då det kom svært mange asylsøkjarar, blei mottakssystemet sett under betydeleg press. Trass i dette blei det oppretta tilstrekkeleg med mottaksplassar, slik at alle asylsøkjarane fekk tilbod om innkvartering.

Det er opp til UDI å vege omsynet til eit kostnadseffektivt mottakssystem opp mot omsynet til å kunne tilby asylsøkjarar lovpålagd innkvartering, og UDI har anledning til å skjerme dyre mottak som dei meiner er viktige å halde på, og å kunne leggje ned mottak med dårleg kvalitet sjølv om dei er billige.

I dag eksisterer det allereie retningslinjer for kommunikasjon med kommunane om oppretting og nedlegging av asylmottak, og oppgåva med oppretting, drift og nedlegging av asylmottak er gjeve til UDI av Justis- og beredskapsdepartementet. I dette ligg eit ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til kvar tid eksisterer. Vi bør difor vere tilbakehaldne med å styrkje enkelte typar driftsoperatørar si stilling i asylmottaksmarknaden som går ut over andre, sidan det ikkje kan dokumenterast at ei slik styrt differensiering vil styrkje kvaliteten i mottakstilbodet.

Det er heller ingen dokumentasjon for at det finst ein eintydig samanheng mellom pris og kvalitet. Det kan vere godt drivne mottak med god kvalitet og låg pris, og det kan finnast mottak med høg pris og låg kvalitet.

Den detaljstyringa som forslaget legg opp til, vil redusere handlingsrommet og fleksibiliteten til UDI og vil truleg også gje staten auka utgifter til drift av statlege mottak. Eit mindre fleksibelt mottakssystem betyr også risiko for at handteringa av raske behov for opp- og nedskalering av mottakskapasiteten vil bli vanskelegare.

Mazyar Keshvari (FrP) []: Det er opp til UDI å veie hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem opp mot hensynet til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering. UDI har anledning til å skjerme dyre mottak som de anser som viktige å beholde, og legge ned mottak med dårlig kvalitet selv om de er billige. Dermed er ikke resonnementet til representanten fra Senterpartiet riktig, at det kun er pris som avgjør hvilken type mottak man går for.

Stortinget har anmodet regjeringen om å redusere kostnadene til mottaksplasser i vedtak 434:7, jf. Dokument 8:37 S for 2015–2016. Dette vedtaket harmonerer dårlig med konklusjonene i dette representantforslaget. Samtidig har komiteen i Innst. 399 S for 2015–2016 uttalt et ønske om at «mottakene i større grad involverer frivillige aktører», og ikke at det var et mål å øke antall mottak i regi av ideelle aktører og kommuner.

Regjeringen er nå i ferd med å øke antallet ideelle og kommunale aktører i tråd med Stortingets ønske. Andelen asylsøkere som bor i mottak driftet av ideelle aktører, har økt fra utløpet av 2015 og fram til april 2017. Dersom en ser på utviklingen fra utløpet av juli 2016 og fram til utløpet av april 2017, har andelen beboere ved mottak driftet av ideelle organisasjoner økt fra 13 pst. til 15 pst., og andelen ved kommunale mottak økte fra 13 pst. til 22 pst. Tilsvarende er andelen asylsøkere i mottak driftet av private aktører blitt redusert i samme tidsperiode. Regjeringen har med andre ord fulgt opp Stortingets vedtak i denne saken på en god og tilfredsstillende måte.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: For Kristelig Folkeparti er dette en viktig sak, og vi vil stemme med flertallet for å få nye kriterier for opprettelse, videreføring og nedleggelse av asylmottak – kriterier som sikrer kvaliteten i tilbudet og bidrar til god integrering. I tillegg må det være god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og det krever at det settes i verk tiltak som styrker de ideelle og kommunale operatørenes andel av mottaksplassene.

I kontakten med de ideelle aktørene er tilbakemeldingene entydige. For det første blir det stadig med krevende å overleve som humanitær aktør, og for det andre blir det stadig lagt større vekt på pris i anbudsregimet og mindre vekt på kvalitet. Denne utviklingen synes vi i Kristelig Folkeparti er urovekkende, og vi mener dette kan svekke både integreringen og samfunnsøkonomien.

Vi vet at tiden i mottak er viktig for en god integreringsprosess. Kvaliteten i mottakene vil innvirke både på norskferdighetene og psykisk helse ved bosetting. Gode, verdige boforhold med aktivisering og tett samarbeid med lokalsamfunnet gir en god base for videre integrering. Det motvirker senere radikalisering og utenforskap, og det trodde jeg vi var ganske enige om. Det blir derfor helt feil med ensidig vektlegging av pris eller større vektlegging av pris ved opprettelse eller nedleggelse av asylmottak.

Å nedlegge de gode mottakene som har investert mye over lang tid for å etablere tillit og samarbeid mellom beboere og lokalsamfunn, vil virke negativt på integreringen. Slik sett kan de billigste mottakene fort bli de dyreste. Å spare på mottaksdrift kan føre til at andre institusjoner i lokalsamfunnet senere blir sittende igjen med en desto større regning.

Dessverre ser vi at de ideelle aktørene i stadig større grad skvises ut av en anbudspolitikk som kan synes uklok, på område etter område. Og for Kristelig Folkepartis del har vi registrert det både innen barnevern og rusomsorg. Vi må legge bedre til rette for å ta vare på det unike bidraget de ideelle gir. Der får en ofte mye for pengene.

Derfor er dagens vedtak viktig. Det handler om de lange linjene i integreringspolitikken. Vil vi ha en kortsiktig innsparing, eller vil vi legge til rette for kvalitet og god integrering i asylmottakene, hvor det gjennom år har vært bygd opp en betydelig kompetanse og profesjonalitet? Jeg vil med det fremme de forslag Kristelig Folkeparti står inne i.

Presidenten: Kristelig Folkeparti står ikke inne i noen forslag, så vidt jeg kan konstatere, men det noteres i alle fall.

Karin Andersen (SV) []: Kristelig Folkeparti står inne på romertall I og II, og det er SV glad for. Jeg skulle også ønske at Kristelig Folkeparti sto inne på de to forslagene, for hele innholdet i representanten Toskedals innlegg nå støtter innholdet i de to forslagene.

Grunnen til at vi tok dette opp, er at vi oppdaget at det var gjort endringer i innkjøpsreglene, eller anskaffelsesreglene, som gjorde at når man skulle legge ned mottak, la man i all hovedsak bare vekt på pris og ikke på kvalitet. Det er helt riktig at UDI kan legge vekt på dette i sin utvelgelse, men det er klart de også har et veldig sterkt pålegg fra regjeringen om å spare penger, og det vil nok i liten grad bli gjort. Vi har gått inn og spurt hvordan dette ser ut, og det er veldig vanskelig å finne eksempler der det er kvalitet og evne til integrering som har ført til at asylmottak har blitt opprettholdt, dessverre, og jeg trodde også at vi alle sammen var enige om at vi skulle legge vekt på det i mottakene.

Her bygger man altså opp kompetanse og kvalitet med offentlige penger, og vi vet at tida i mottak er svært viktig. Der burde man lære mer norsk enn det regjeringen ønsker. Man burde legge vekt på arbeidet med lokalsamfunn og beboerrettet arbeid, som også er tatt ut nå av kriteriene. Det er ett av forslagene som vi har her, og flere fra flere partier har vært oppe og sagt at det er jo kjempeviktig at mottakene jobber med integrering og i tett samarbeid med lokalsamfunnet. Da må det inn igjen, for det er en så viktig, god start for dem som skal komme hit til landet, at de får god kjennskap til dette med en gang.

Det må også være slik med kriteriene, som jeg er veldig glad for at flertallet nå er med på å ville vedta at vi skal ha, at det ikke er forskjell når vi bygger opp og ned. For hvis det er slik at man legger mest vekt på pris når man bygger ned, vil man også uvegerlig miste dem med god kompetanse og kvalitet. Vi i SV sier ikke at pris ikke også er viktig, men vi må sikre at pengene vi bruker på dette området, går til de mottakene som er best på kvalitet, på samarbeid med lokalsamfunnet og på integrering. Det er det vi ber om.

I tillegg tar vi faktisk på alvor det høyresida bruker som argument i alle debatter ellers, at det er kjempeviktig at vi har et mangfold av leverandører. Ja, da må vi sikre det. Vi sier at frivillig sektor er veldig viktig, men det systemet vi har nå, slår ut frivillig sektor. Det viser tallene, og derfor trengs det endringer på dette området.

André N. Skjelstad (V) []: For Venstre er målet at en skal sitte i kortest mulig tid i mottak. Rask saksbehandling og avklaring er grunnleggende for oppholdet og må være en prioritert oppgave: De som får avslag, returneres raskt, og resten får komme i gang med det nye livet i Norge.

Enn så lenge sitter mange likevel lenge i mottak. Noen sitter fryktelig lenge, og derfor er kvaliteten på asylmottakene svært viktig. Venstre mener at det er sunt at flere ulike aktører konkurrerer om å drive mottak, og mener at kommersielle aktører bidrar til et positivt mangfold. Vi mener imidlertid at det også bør være rom for kommunale og ideelle aktører, og er bekymret over at andelen kommunale og ideelle aktører er synkende.

Vi frykter at dette skyldes at pris er avgjørende i valg mellom operatørene. Mottak som gjennom tid har bygd opp et kvalitetsmessig bra tilbud som bidrar til å fremme integrering i tråd med våre intensjoner, når ikke lenger opp i en konkurranse der pris er fullstendig avgjørende. Venstre mener derfor at det er behov for å iverksette tiltak for å styrke de ideelle og de kommunale driftsoperatørenes andel av asylmottaksmarkedet. Vi trenger en god balanse mellom de ulike aktørene. Rekordlave ankomsttall har naturlig nok stor betydning for behovet for mottaksplasser. Fortsetter utviklingen, kan vi ikke stå helt uten ideelle og kommunale aktører heller. Kompetanse og kunnskap bygd opp over lengre tid kan da gå tapt. Det mener vi vil medføre en svekkelse av det samlede tilbudet, og for Venstre er det viktig med kvalitet og mangfold. Vi støtter derfor forslaget om å sikre kvaliteten i tilbudene og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, som bidrar til en god integrering, beredskap og geografisk spredning.

Statsråd Per Sandberg []: Alle som søker beskyttelse i Norge, har etter utlendingsloven krav på et tilbud om innkvartering mens asylsøknaden er til behandling. Ansvaret for opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak er og har vært – som flere har pekt på – delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet.

Departementet har i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere 5. mai 2017 fastsatt ulike hensyn som UDI skal ivareta. Det er til enhver tid stor usikkerhet knyttet til forvaltning av asylmottak, og behovene kan endre seg raskt. Usikkerheten er både knyttet til dimensjonering av mottakskapasiteten og til behovene blant mottaksbefolkningen. UDI fastsetter kriterier som skal vektlegges ved opprettelse og nedleggelse av mottak, i egne rundskriv og i internmeldinger. Den stadig skiftende situasjonen på mottaksfeltet gjør at det er viktig at utlendingsforvaltningen kan tilpasse vektlegging av de ulike hensynene etter situasjonen på feltet.

La meg nevne tre eksempler som er illustrerende, og som flere har vært inne på. I løpet av høsten 2015 kom det svært mange asylsøkere på svært kort tid. Da var det aller viktigste å skaffe innkvartering fortest mulig til alle som søkte om asyl. Dette klarte regjeringen. Det medførte imidlertid at det både var nødvendig å anskaffe en del mottaksplasser som var dyrere enn normalt, og at enkelte plasser holdt lavere kvalitet enn det som forventes i en vanlig situasjon. I 2016 kom det derimot langt færre asylsøkere enn det prognosene tilsa ved starten av året. Det førte til at vi fikk en betydelig overkapasitet av mottaksplasser. Da var hovedhensynet å bygge ned de mest kostbare mottaksplassene, samt de mottaksplassene som holdt lavest kvalitet. Det ble også utført.

Jeg tror faktisk at de forslagene som nå ligger på bordet, og som det er flertall bak her nå, er godt ivaretatt med tanke på de justeringene som er gjort, og de læringspunktene man har oppfanget gjennom den situasjonen man hadde i 2015 og 2016.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) []: Det er interessant at statsråden sier at det er dårlig kvalitet som gjør at mottakene nå legges ned. I f.eks. Grong og Vadsø har det jo i media vært fokusert på pris og ikke på kvalitet, som disse mottakene har fått ros av regjeringen og andre for.

Regjeringen var for dårlig forberedt i 2015. Spørsmålet er: Hva har man lært? Hva slags beredskap har man nå? Det er spesielt viktig ved grensepasseringspunktene.

Da det kom mange asylsøkere over Storskog, var det Sør-Varanger kommune som holdt det gående til regjeringen fikk stokket beina og fikk etablert et mottak på Vestleiren. Mottaket i Vadsø var et av de mottakene som stilte opp. Nå vurderes Vestleiren solgt, og i Finnmark vil det ikke være noen asylmottak igjen etter denne nedbyggingen. Hva slags politiske vurderinger har regjeringen gjort når det gjelder beredskap og mottaksstrukturen i Øst-Finnmark?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vil først få lov til å sitere meg selv, slik at representanten Pedersen faktisk hører på hva jeg sier. Jeg sa:

«I 2016 kom det derimot langt færre asylsøkere enn det prognosene tilsa ved starten av året. Det førte til at vi fikk en betydelig overkapasitet av mottaksplasser. Da var hovedhensynet å bygge ned de mest kostbare mottaksplassene, samt de mottaksplassene som holdt lavest kvalitet.»

Det trodde jeg faktisk var intensjonene bak noen av de forslagene som ligger på bordet her, at det handler om pris, men også at de med lavest kvalitet skal kvitteres ut. Hvis Arbeiderpartiet og Helga Pedersen mener at det er feil, må det framstilles på en helt annen måte.

Så er det slik at beredskapen er i fokus nå. Det er viktig at når man bygger ned nå, må man ikke gjøre det på en slik måte at man ikke har beredskap i tilfelle det skulle komme en ny migrasjonsbølge. Derfor er fokuset på beredskap veldig viktig nå.

Heidi Greni (Sp) []: I PSTs rapport om hva slags bakgrunn personer har som blir radikalisert, viser man til at enslige mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe for radikalisering. Faren for å havne i destruktive miljøer eller å bli utsatt for menneskehandel er større i storbyene enn i mer oversiktlige lokalsamfunn i mindre kommuner. I de siste rundene med helt nødvendig nedskalering av mottakskapasiteten har det vært en tydelig overvekt av mottak i distriktskommuner som er blitt nedlagt. Det er mange veldrevne mottak, som har blitt kjent for at de har et spesielt godt samarbeid med lokalsamfunnet og kommunen. Burde det ikke da vært omvendt? Burde man ikke heller unngå at man beholder for mange mottak i de store byene – først og fremst for å hindre radikalisering, men også fordi dette er verdifulle arbeidsplasser i mange distriktskommuner?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg har en følelse av at man i denne debatten legger til grunn at man fortsatt skal ha store ankomsttall til Norge. Nå er situasjonen den at vi har de laveste ankomsttallene siden tidlig på 1990-tallet. Da må man også ta inn over seg at mottakskapasiteten bygges ned.

Så ser jeg at flere peker på at man skal ha flere kriterier. Geografisk spredning skal man ha. Man skal ha operatørvalg, altså mellom ideelle, kommunale og private. Det skal være anbud – konkurranse. Det skal være kriterier som går på pris og kvalitet, og at det skal være mottak ved de store grenseovergangene, har jeg nå skjønt er et kriterium. Da er det litt vanskelig å konkludere med alle disse kriteriene når antall mottak blir så redusert i forhold til de lave ankomsttallene. Å oppfylle alle disse kriteriene, med dette mangfoldet, blir en utfordring når antall mottak går ned.

Karin Andersen (SV) []: Utgangspunktet for forslaget er jo endringene i kriteriene som er gjort – ikke når man oppretter, men når man bygger ned. Det er helt riktig at en akutt situasjon er noe helt annet. Alle er enige om at man skal få vekk de dyreste, og særlig de dyre som også hadde dårlig kvalitet. Det er det ikke noen uenighet om. Det det har vært uenighet om, er: Skal man bruke andre kriterier når man legger ned enn når man oppretter, og når de kriteriene i seg selv vil føre til at man vektlegger kvalitet og samarbeid med lokalsamfunnene mindre? Det er det som er den faktiske situasjonen i dag. Mener statsråden at det er riktig å bruke ulike kriterier, slik at en nedleggingsprosess – der behovet varierer – vil føre til at man fjerner noen av mottakene med god kvalitet og sitter igjen med de billigste?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg prøvde å si noe om det. Det er ulike situasjoner som kan slå ut i ulik bruk av kriteriene. Det vi opplevde i 2015, medførte at alle de kriteriene som legges til grunn nå, måtte kunne avvikes for å møte den store tilgangen man har. Derfor blir det en viss forskjell på å bygge opp i en akuttsituasjon og nå å bygge ned i en situasjon der ankomsttallene er vesentlig lave. Å ha kriterier for en normalsituasjon, kan vi alle enes om. Og da er vi jo enige om at man skal søke å få til et mangfold av driftsoperatører. Man skal se på kvalitet og innhold, og man skal vurdere kvaliteten opp mot prisen. Det er ingen uenig i. Men som jeg også sa i mitt innlegg, mener jeg at regjeringen og UDI faktisk følger opp i forhold til det som er lagt til grunn i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Helga Pedersen (A) []: Jeg tar ordet rett og slett fordi statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt.

Ingen er uenig i at mottak som driver med høy pris og dårlig kvalitet, skal ut, men det vi nå har sett mange eksempler på, er at mottak med veldig lang fartstid, som har fått offentlig anerkjennelse av regjeringen for den høye kvaliteten på arbeidet de gjør, nå mister anbudene nettopp på grunn av pris. Det Stortinget kommer til å vedta i dag, er ikke en uoverkommelig kravliste, det er noen helt overordnede prinsipper som skal ligge til grunn ved både opprettelse og nedleggelse av asylmottak. Og vi er helt enige med bl.a. SV i at det må være de samme prinsipper når man oppretter mottak, som når man legger dem ned.

Men tilbake til mitt spørsmål til statsråden, som ikke ble besvart: Hva slags politiske vurderinger har regjeringen gjort i forbindelse med beredskap og mottaksstruktur i Øst-Finnmark, i lys av de erfaringene man gjorde seg høsten 2015?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) []: Når statsråden nå igjen gjentar at man i en akutt situasjon der man må opprette mange tusen mottaksplasser, må avvike fra kriteriene for både kvalitet og pris, er det jo ikke det denne saken handler om i det hele tatt. Det skjønner alle. Men da er det viktig at man har en bedre beredskap enn det denne regjeringen hadde da situasjonen oppsto. Røde Kors satte krisestab i august, Venstre og SV ba om et ekstraordinært møte i Stortinget for å møte dette på en bedre måte enn det regjeringen gjorde, og stortingsflertallet måtte be regjeringen om å sende folk til Storskog og bygge opp.

Nei, dette forslaget handler om at vi når vi bygger ned, ikke skal legge mer vekt på pris enn kvalitet, slik at vi blir sittende igjen med mottak som riktignok er billige, men som ikke ivaretar samarbeid med lokalsamfunnet og beboerrettet arbeid. Det er blitt strøket fra kriteriene. Man skal altså ikke legge vekt på det. Jeg tror ikke det er flertall i denne salen for at man ikke skal legge vekt på de mottakene som har et godt samarbeid med lokalsamfunnene og beboerne for god integrering – at det ikke skal bety noen ting når man skal bestemme hvilke mottak som skal få drive videre.

Noen av disse mottakene har blitt drevet lenge. Mange av dem har god kvalitet og god erfaring, og det kan man se på integreringen i ettertid. Det må være et viktig kriterium at vi beholder de mottakene. Hele vårt anliggende i denne saken er at vi gjør det slik, for det er så uhyre viktig at de som søker og får asyl i Norge, får en god integrering fra dag én, og at mottakene også er gode til å jobbe med frivillig retur. Vi vet at det er kjempestor forskjell på det. Regjeringen har kuttet i arbeidet med frivillig retur og øker innsatsen for tvangsretur. Det er ikke bra – det er ikke bra for dem som må reise heller. Vi må legge vekt på at de mottakene som er gode til å drive med frivillig retur-arbeid, får lov til å fortsette, av hensyn til dem som sitter der, men også av hensyn til oss, for det er viktig. Derfor foreslår vi dette, og det er ikke ivaretatt – som statsråden sier at det er – i de kriteriene som brukes nå.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg hadde ikke forventet at representanter fra SV hadde uttalt at denne regjeringen gjør noe som er bra, men jeg svarte på spørsmålet i replikkrunden.

Når det gjelder pris og kvalitet: Det er jo ikke noen entydig sammenheng mellom kvaliteten på asylmottak og prisen på mottaksplassene. Vi har eksempler på mottak som holder en relativt høy kvalitet til lav pris per plass – og motsatt har vi eksempler på dyre mottak som holder en relativt lav kvalitet.

Det er også viktig å påpeke at mottak som UDI mener har lavere kvalitet, har blitt avviklet. Slik situasjonen er nå, hvor mange mottak må legges ned – og det forstår jeg har støtte også hos Arbeiderpartiet og SV – gjelder dette mottak som gjennomgående har god kvalitet. I dag er det små kvalitetsforskjeller blant de resterende mottakene. Det finnes heller ikke noen dokumentasjon som viser en klar sammenheng mellom type driftsoperatører og kvaliteten på drift av asylmottak. Dette støttes både av UDI og av Berge-utvalget. Det blir derfor ikke rett å trekke den direkte slutning at økt vekt på kvalitetskriterier fører til økt andel av en bestemt type driftsoperatører. Det var det jeg også prøvde å si, med tanke på at jeg er skeptisk til at man innfører nye kriterier for styret i UDI med hensyn til dette. Denne fleksibiliteten er veldig viktig.

Så prøver representanten Helga Pedersen å framstille det som om det ikke er gjort noe. Jeg har under min tid som integreringsminister svart på en rekke spørsmål fra dette huset, og det er klart at det er gjort mange grep, vesentlige grep, for å styrke beredskapen og mottakskapasiteten, slik at den er riktig hvis en 2015-situasjon skulle oppstå igjen.

Når det gjelder ankomstsenteret i Finnmark, er det nå i beredskap, men inntil videre er i hvert fall ankomstsenteret i Østfold i drift. Men dette er jo vurderinger som gjøres hele tiden, og fram mot budsjett for 2018 vil det være et vesentlig grunnlag, slik at vi har en klar beredskap hvis det skulle oppstå en slik situasjon igjen.

Så er det gått en klar melding om kvalitet og innhold i integreringsmottak, og dette skal styrkes, rett og slett i tråd med det som både Kristelig Folkeparti og Venstre her uttaler som et grunnlag. Det er det som vi har blitt enige om.

Mazyar Keshvari (FrP) []: Jeg vet ikke om vi snakker forbi hverandre, eller om det er misforståelser. For en rekke av de punktene som representanten Andersen tar opp, og som statsråden viser til, er det ikke noen uenighet om den grunnleggende tanken bak. Det er altså ikke bare pris ene og alene som skal avgjøre om man legger ned mottak eller ikke, det er også kvaliteten ved det enkelte mottaket. Det er vi helt enige om. Og der må vi også se på hva som er realiteten, og hva som er utviklingen. Dersom en ser på utviklingen fra utløpet av juli 2016 fram til utløpet av april 2017, har andel beboere ved mottak driftet av ideelle organisasjoner økt fra 13 til 15 pst. og andelen ved kommunale mottak økt fra 13 til 22 pst. Tilsvarende har andelen asylsøkere i mottak driftet av private aktører blitt redusert i samme periode. Det er ikke noe som tyder på at den utviklingen representanten Andersen tar til orde for, ikke går i den retningen.

Når det gjelder integrering så tidlig som mulig, er vi også helt enig i det. Derfor fikk Fremskrittspartiet allerede i samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti inn dette med integreringsmottak, der mennesker som har størst sannsynlighet for å få opphold i Norge, skulle bli inkludert og integrert fra dag én, der man i større grad kunne bruke muligheten til å ta inn ideelle organisasjoner og aktører i samfunnet, enten det er kor, korps, fotballag, Røde Kors eller andre ideelle og innenfor frivilligheten, for å hjelpe de menneskene som skal være her og bli en del av det norske samfunnet.

Så den grunnleggende tanken har vi faktisk gjort noe med ved å ta til orde for integreringsmottak. Og når det gjelder at kriteriet ikke bare skal være pris, så la meg være helt klar på det. Noen av de betraktningene representanten Andersen har, mener vi er helt riktige, men vi kan ikke se at det er nødvendig å endre på kriteriene når det allerede er slik i dag. Når andelen beboere i ideelle mottak går opp, og når andelen i kommunale mottak går opp, viser det at det ikke bare er pris som avgjør, og det skal det heller ikke være. Derfor er vi i Fremskrittspartiet glad for at statsråden var så klar og tydelig i sine svar og i sitt siste innlegg også på at det er en rekke kriterier som avgjør hvilke mottak vi beholder, og hvilke mottak som ikke driftes lenger.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg føler at jeg ikke fikk noe svar fra statsråden i replikkvekslingen, så jeg prøver igjen.

Senterpartiet er selvsagt helt enig i at mottakskapasiteten må nedskaleres når tilstrømningen av asylsøkere minker og behovet er betraktelig mindre. Det er det jo ingen som er uenig i. Men mitt spørsmål gikk på om det noen gang har vært vurdert å se på den geografiske fordelingen når man nedskalerer. PSTs rapport viser tydelig at enslige mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe for radikalisering, og vi vet at det er et problem som er ekstra stort i de store byene, vi vet at det er et mindre problem i små distriktskommuner, der det er mye mer gjennomsiktige lokalsamfunn. Problemene og utfordringene med menneskehandel er mindre. Jeg trodde også at statsråden var enig med Senterpartiet i at det ikke er bra at de samles i de store byene. At konsentrasjonen av enslige mindreårige blir stor på enkelte steder, gjør at integreringen blir mindre vellykket, ikke mer vellykket. I tillegg vil selvsagt det å spre asylmottakene geografisk bidra til arbeidsplasser – sårt tiltrengte arbeidsplasser – i mange distriktskommuner. Så hvorfor har ikke statsråden vurdert geografisk spredning på en sånn måte at en bygger ned i de store byene istedenfor å prioritere å bygge ned først og fremst i distriktskommunene, for å hindre radikalisering, for å hindre menneskehandel og for å sørge for en bedre integrering?

Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er dessverre nødt til å be om ordet, og det er fordi man sier at alle er enige om integrering og beboerrettet arbeid og lokalsamfunnsarbeid, men problemet er at regelverket i dag er annerledes når man bygger ned. Det er hele grunnen.

Det betyr ikke at SV har sagt at regjeringen eller UDI overhodet aldri legger vekt på kvalitet – det gjør de – men man bruker altså andre kriterier når man bygger opp, enn når man bygger ned. Kriteriene man har når man bygger ned, legger mindre vekt på kvalitet, og man har altså tatt ut beboerrettet arbeid og lokalsamfunnsarbeid fra kriteriene. Det er tatt ut som kriterier nå. Det mener SV er feil, og det er ikke et fullgodt alternativ at man nå lager integreringsmottak. Alle mottak må være gode integreringsmottak, og alle mottak må drive godt arbeid for å motivere de som skal reise, til frivillig retur.

Presidenten: Statsråd Sandberg har ifølge stortingssekretæren trukket seg fra talerlisten, men det har han åpenbart ikke.

Statsråd Per Sandberg []: Det ble litt forvirring her. Det var et forsøk på å korte ned debatten.

Når det gjelder geografi – man skal legge til grunn geografi for å bygge mottaksplasser, det skjønner jeg at Senterpartiet ønsker seg. Vi er veldig opptatt av å bygge opp en mottakskapasitet som er riktig, og som da eventuelt kan møte 2015 igjen. Denne regjeringen har, som det også ble påpekt i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, endret mottaksstrukturen. Det gjør at man har lagt betydelig vekt på innholdet i det som heter integreringsmottak. Der gjøres det en betydelig jobb nå, og den jobben vil bli styrket framover når det gjelder fokusering på integrering, særlig for de menneskene som med stor sannsynlighet vil få opphold i Norge. Dette grepet har regjeringen tatt, sammen med samarbeidspartiene.

Jeg skjønner at representanter ikke ønsker å ta inn over seg at denne regjeringen faktisk har bygget opp en betydelig beredskap – ikke alene, men sammen med Stortinget. For å sikre at UDI har mulighet til raskt å oppskalere mottakskapasiteten når det kommer mange asylsøkere, har Justis- og beredskapsdepartementet fått fullmakt fra Stortinget til å øke innkvarteringskapasiteten, selv om det medfører høyere bevilgninger. UDI og andre berørte etater har utviklet sitt beredskapsplanverk for asylankomster i etterkant av 2015. Samarbeidet på tvers av sektorer er også betydelig styrket. PU og UDI har bl.a. opprettet felles beredskapsplaner for samarbeid. UDI har inngått en rekke rammeavtaler for mottaksplasser i beredskapsøyemed, herunder en rammeavtale for større løsninger som f.eks. floteller, skip, brakkerigger og telt, hvis dette skulle oppstå igjen. I perioden hvor det er behov for å bygge ned mottakskapasiteten raskt, vil det oppstå en midlertidig situasjon med lavere kapasitetsutnyttelse i mottakene. Dette er akseptabelt. Dette er plasser som antas å kunne raskt etableres igjen og tas i bruk hvis det skulle oppstå et behov på kort sikt. Som jeg sa, har UDI i mottaksinstruksen i medhold av 5. mai 2017 ansvaret for til enhver tid å veie hensynet til beredskap, for å kunne håndtere store og/eller raske økninger i antallet ankomster.

Selvfølgelig har også regjeringen tatt lærdom av det som skjedde i 2015, for i 2015 var veldig få forberedt på det som skjedde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel