Trine Skei Grande (V) [12:23:45] (ordfører for saken): Det fins veldig mange vakre steder i kongeriket Norge. Svalbard er definitivt et av de vakreste. Og det har en egen magi ved seg som jeg tror at alle som virkelig opplever Svalbard på ordentlig, også vil merke at henger ved dem resten av livet.

Meldinga som regjeringa har lagt fram, har noen overordnede linjer, og de har preget norsk Svalbard-politikk over lang tid. Det handler om å holde styrken i det norske samfunnet på øygruppa, ta vare på villmarka og naturen, ivareta Svalbardtraktaten og Norges ansvar der og håndhevelse av den norske suvereniteten.

Det er stor enighet på Stortinget om hovedlinjene som regjeringa legger opp i meldinga. Det er også stor enighet i komiteen om de utfordringene som Svalbard-samfunnet nå står overfor. Og så vil jeg faktisk – og det er ikke ofte skjer, i hvert fall ikke i disse dager – skryte av regjeringa for den jobben som er gjort på miljødelen i meldinga. Komiteen slutter seg til det. Det er en ganske god balansegang mellom en bedre og mer aktiv forvaltning av Svalbard-naturen og muligheten for å bruke den på en god måte uten at vi ødelegger de verdiene som vi er satt til å forvalte. Ja, faktisk er det sånn at Venstre i merknadene mener at en burde vært enda mer offensiv i f.eks. muligheten for å bygge næringshytter for å utøve turisme i området.

Det er bred enighet i komiteen om at vi også må sørge for at Svalbard-samfunnet fortsetter å være et familiesamfunn der både barn og voksne har tilhørighet. Da er det viktig å utvikle nye næringer på Svalbard, bygd på de ressursene vi der har, men også bygd på de mulighetene som ligger i Svalbard-naturen og i den unike beliggenheten som Svalbard har f.eks. i forhold til forskning, romforskning og andre deler.

Svalbard-samfunnet har opplevd mange tragedier opp gjennom tidene, og det siste var det store raset som Longyearbyen opplevde. Her er det viktig å tenke beredskap, og komiteen er enig om at vi må behandle de nye vurderingene som kommer rundt rapportene etter dette raset, på en ordentlig måte og sørge for at Svalbard-samfunnet blir trygt, også med de klimaendringene vi ser, som kommer til å føre til at det som vanligvis har vært trygge områder, nå kanskje ikke er det, og de tingene man ikke hadde forestilt seg var utfordringer for sikkerheten til f.eks. Longyearbyens beboere, nå plutselig må tas på alvor på en helt annen måte.

Det er også stor enighet i komiteen om satsingen på forskning. For Venstre er det viktig å løfte romforskningen, som vi tror kommer til å være en av nøklene til å utvikle alle de mulighetene som ligger på Svalbard. Men det er klart at UNIS’ unike posisjon både geografisk og knyttet til norske institusjoner har et stort potensial framover. Det er bred enighet i komiteen om at vi må utvikle flere både heltids og deltids studieplasser. De norske universitetene må virkelig kjenne sin besøkelsestid og lage studieopphold inn i sine studieløp som det er mulig å ha på Svalbard. Her er et vekstpotensial som vi ikke har utnyttet fullt ut.

Så er det en viss uenighet i komiteen om dette, men et klart flertall sier at også humaniora og samfunnsfag må være en del av det fagbildet man tilbyr. Det er veldig viktig å ha akademia som fordyper seg og blir spesialister på sine områder. Men skal man bygge gode fagmiljøer som virkelig er med på å møte de utfordringene vi står overfor, er det viktig også å ha så brede fagmiljøer at de blir utfordret på ulike måter. Det er sånn vi klarer å få til omstilling av samfunnet – ikke bare ved å dyrke spesialistene innenfor ett fag, men la spesialistene fra ulike fag få møtes og utvikle nye muligheter.

Et av de store spørsmålene som komiteen mener at regjeringa kanskje svarer for dårlig på, er energiforsyningen. Det som er utfordringen i dag, er at man står igjen med et gammelt kullkraftverk som ikke har evig levetid, og som gjør at Svalbard-borgerne faktisk har et klimapolitisk fotavtrykk som er dobbelt det de har i Saudi-Arabia. Det er ikke noe vi kan leve med i Norge at energiforsyningen er så fossilbasert. Vi utfordrer regjeringa til nå å sette i gang et arbeid der man ikke bestemmer seg for én form når man begynner jobben, men at man kikker på både CO2-fangst og -lagring, kabel – alle de mulighetene som ligger for Svalbard-samfunnet – og at man har en bred utredning om energiforsyningen der alle muligheter blir tatt med fra dag én.

Så har komiteen også blitt enig om utfordringene for dyrene på Svalbard, og da mener jeg de dyrene som er sammen med menneskene, og ikke de som er en utfordring for menneskene, som jo også fins der. Det er veldig mange hunder på Svalbard, det er ekstremt få katter, men hundene trenger også et godt tilsyn og en god dyrevelferd. Det er klart at den ordningen som er i dag, med bare én dyrlege på en hel øygruppe med så mange dyr, fungerer dårlig dyrevernsmessig, og det fungerer også dårlig fordi det bør være flere mennesker som jobber med dyrevelferden. Det handler om den ene dyrlegens 24-timers vakt sju dager i uka, men det handler også om at det kan være uenighet om hvordan man skal ta vare på dyrene på en god måte, og flere dyrleger i et samarbeid ville ha klart å ivareta det på en bedre måte. Det er komiteen enig om.

Det er en viss uenighet når det gjelder både fiskeri og landing av fisk på Svalbard. Her er det klart at regjeringa må begynne å gjøre en jobb med å få klarlagt grensegangen mellom hva som er utfordrende med de andre regelverkene vi forholder oss til internasjonalt, og hva det er som faktisk bare må fikses, nemlig at man kunne få spise fisk fisket på Svalbard når man er på Svalbard.

Det er også stor uenighet når det gjelder ruteflyging, men jeg håper kanskje Senterpartiet kan forklare det – på mine få minutter rekker jeg ikke alt.

Jeg er kjempeglad for at vi nå får et regelverk for øl som gjør at man kan selge og omsette øl på Svalbard på lik linje som på fastlandet. Jeg er faktisk veldig glad for at alle partier i komiteen mener det. Jeg håper det blir en kjapp og enkel ordning som man fra departementets side kan sette i gang med en gang.

Det jeg er litt lei meg for at vi ikke klarte å komme nærmere en bred enighet om, er utfordringene for Store Norske og hva vi skal bruke Store Norske til framover. Hvis vi hadde klart å oppnå bred enighet om det i komiteen, tror jeg det hadde vært bra for Svalbard-samfunnet, men den debatten fortsetter. Jeg tror at det er viktig framover at vi diskuterer Store Norskes rolle, og at vi klarer å få til bred enighet om akkurat det.

Så skal jeg bare nevne to temaer som har kommet opp etter at komiteen avga sin innstilling. Det ene gjelder havna. Det har kommet en konseptvalgutredning om ny havn til Svalbard-samfunnet framover. Det er klart at havna på Longyearbyen kan være en hub for både søk og redning i området, og det kan være mange muligheter for også å utvikle næringsvirksomheten der. Det kan øke mulighetene for cruise, men det setter også store krav til søk og redning hvis vi skal åpne for mer cruisetrafikk i området. Jeg syns det er veldig mye bra i konseptvalgutredningen som er lagt fram for havn på Svalbard, og jeg håper regjeringa har tenkt å følge opp det også når man diskuterer Nasjonal transportplan.

Den andre saken som har kommet opp, er ambulanseflyet i Tromsø, som har skapt mye usikkerhet på Svalbard. Det å ikke ha et jetfly i nordområdene våre som kan være til hjelp raskt når man opplever store katastrofer, skaper veldig mye usikkerhet blant folk på Svalbard. Dette er et område der man ikke har noen nabokommune med leger som kan trå til, og der man heller ikke har noen nabokommune med andre helsetjenester som kan komme til fort. Jetflyet som er plassert i Tromsø, har vært en viktig del av sikkerheten, som har gjort at folk har følt seg trygge i Svalbard-samfunnet.

Så har SV lagt fram to forslag. Jeg skjønner at det er uenighet her. Jeg er veldig lei meg for at de har fremmet forslag nr. 2, for det er bred enighet om energivurderingen i komiteen, og jeg føler at dette forslaget undergraver litt den enigheten som ligger der. Jeg hadde håpet at de kunne gjort det om til et oversendelsesforslag.

Martin Henriksen (A) [12:33:57]: Denne stortingsmeldinga er viktig for Svalbard, og den er viktig for Norge. I en vanskelig tid må storsamfunnet selvsagt stille opp for Svalbard. Når den viktigste næringsaktiviteten – som sysselsetter flest i øysamfunnet – har utfordringer, er det et nasjonalt ansvar å utforme en politikk som sikrer at Svalbard kan fortsette å være et vitalt og bærekraftig samfunn. Det er ikke bare fordi det er viktig for Svalbard, ikke bare fordi det isolert sett skaper nye arbeidsplasser, men også fordi det er viktig for Norge – for å understreke norsk suverenitet og fordi aktiv satsing på Svalbard gir oss nye muligheter innen forskning, innen høyere utdanning og innen reiseliv. Det finnes knapt et sted på denne jord som er mer spennende å besøke enn Svalbard.

Aktiviteten på Svalbard gir oss fortrinn som romnasjon, og vi har sett at det stadig kommer nye prosjekter og ideer som kan støtte utviklingen – med potensial innenfor fiskeri og med potensial for Svalbard som logistikknutepunkt. Det gjelder ikke bare øl, som saksordføreren nevnte, men også ideer om f.eks. folkehøyskole på Svalbard – der er det absolutt ikke tatt noen avgjørelse, men at det ville blitt et unikt tilbud, er jeg ikke i tvil om.

Svalbard er en viktigere del av Norge nå enn tidligere fordi miljøproblemene gjør Svalbard mer sårbart, fordi nordområdene er viktigere geopolitisk, og fordi samarbeidet i nord blir viktig for å bidra til lavspenning.

Denne meldinga kan ikke være en avslutning på debatten om veien videre for Svalbard-samfunnet. Arbeiderpartiet hadde ønsket en mer konkret retning i meldinga. Komitéinnstillinga peker på noen områder, andre må regjeringa selv jobbe videre med. Når det gjelder framtida til Store Norske, må det gås mange runder fra regjeringas side for å støtte utviklingen mot ny næringsvirksomhet.

Reiseliv er viktig, men naturen stiller også andre krav enn på fastlandet. Det betyr at den nasjonale politikken for reiseliv må ha et eget Svalbard-blikk som er tilpasset samfunnet og miljøet der. Det gjelder bl.a. cruisetrafikk. Infrastrukturen må bygges – der er diskusjonen om ny havn viktig, og energiforsyningen til Svalbard må sikres. Det er mange spørsmål som ennå ikke er besvart fullt ut, men denne meldinga og det vi forhåpentligvis får høre i debatten i dag, viser forhåpentligvis vilje til å ha en offensiv og positiv holdning til utvikling på Svalbard. Det forplikter. Meldinga er en start, eller en løypemelding.

Sammen med Svalbard-samfunnet må alle de statsrådene med ansvarsområder som er viktige for Svalbard, jobbe systematisk med å få på plass reguleringer som støtter næringsvirksomheten, finne de framtidsrettede utdanningstilbudene, sette av til investeringer i infrastruktur og ha et åpent øre til dem som har ideer om hvordan Svalbard kan bli enda viktigere og levedyktig.

Jeg håper at vi på Stortinget kommer til enighet om de store spørsmålene som gjelder Svalbard, også i tida framover.

Regina Alexandrova (H) [12:37:49]: Først en takk til saksordføreren for godt arbeid med Svalbard-meldingen.

Svalbard er ikke bare en unik del av Arktis, men også av den nordligste delen av Norge. Norges suverenitet bekreftes i Svalbardtraktaten, og de overordnede målene for Svalbard-politikken ivaretar en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten med stabilitet i området og opprettholdelse av et norsk samfunn på øygruppa. All aktivitet skal ta hensyn til premissene om å bevare områdets særegne villmarksnatur.

Knappheten på villmark på verdensbasis sammenholdt med velstandsutviklingen tilsier at reiselivet på Svalbard kan vokse, og regjeringen vil gi rammebetingelser som kan gi bærekraftig vekst i reiselivsnæringen. Turistnæringen genererer per i dag rundt 60 000 turister med over 130 000 gjestedøgn. I tillegg kommer cruisetrafikken med 80 000 turister. Med økt vekst i denne næringen vil jeg understreke regjeringens fokus på bevaring av villmarksnaturen, og at miljøvern skal sette rammene for all virksomhet. Hensynet til den sårbare naturen må hele tiden veies opp mot hvordan turistnæringen skal håndteres og utvikles. Jeg har deltatt på næringslivsmøte på Svalbard og er glad for å registrere at reiselivet slutter opp om strengt vern av natur og kulturminner, der «Masterplanen Svalbard mot 2025» ivaretar et helhetlig grep om utviklingen.

Ny havneinfrastruktur er nevnt og er også viktig for den videre utviklingen av reiselivet, og Kystverket har fått i oppdrag å vurdere alternative konsepter for oppgradering. Resultatet av dette blir et viktig grunnlag for regjeringens beslutninger.

Med redusert aktivitet i kulldriften på Svalbard ønsker regjeringen å tilrettelegge for utvikling av eksisterende aktivitet og ny næringsvirksomhet for å opprettholde samfunnet på øygruppa. Longyearbyen forsynes i dag med energi fra et kullfyrt energiverk som bl.a. leverer fjernvarme opp mot maksimal kapasitet, og det er en økende etterspørsel i takt med veksten i samfunnet i dag. Med en visjon om nullutslippssamfunn på øygruppa er det derfor et viktig signal at en samlet komité mener det bør legges til rette for at Svalbard kan bli et klimanøytralt samfunn, og komiteen ber derfor regjeringen igangsette en bred utredning av mulighetene for at Svalbard kan ha framtidig energiforsyning basert på bærekraftige og fornybare løsninger, der bl.a. sol-, vind- og bølgekraft må vurderes.

Klimaendringene stiller oss overfor store kunnskapsutfordringer. Behovet for kunnskap og kompetanse om Arktis er derfor økende, siden klimaendringene oppleves sterkest i Arktis, og det er et område som er spesielt sårbart for klimaendringer. Forskning og høyere utdanning er derfor blant de viktigste tiltakene for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard, og regjeringen vil utvikle en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning. Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, er et senter i verdensklasse for arktiske studier og utdanner kandidater med polarkompetanse til forvaltning, næringsliv og polarforskning. Regjeringen vil legge til rette for at potensialet om 50 pst. studenter fra norske institusjoner skal kunne nås. Får man til dette, vil det gi bedre forutsigbarhet både for UNIS og universitetene.

Forskningsmiljøet i Ny-Ålesund skal også videreutvikles, og regjeringen vil gi Forskningsrådet ansvar for å utvikle en forskningsstrategi som skal gi grunnlag for en langsiktig infrastrukturutvikling, sikre forskningsfaglig forankring og bredde og ivareta norske forskningsinteresser på Svalbard. Polarinstituttet får ansvaret for å implementere strategien, der Norge skal ha en tydelig vertskapsrolle og koordinere forskningsutviklingen og videreutvikle internasjonalt samarbeid.

Regjeringen slår i meldingen fast at hovedmålet i Svalbard-politikken ligger fast, og at disse også framover skal legge rammene for en stabil og forutsigbar Svalbard-politikk. Dette gir gode betingelser for utviklingen framover.

Jørund Rytman (FrP) [12:43:02]: Jeg vil aller først takke saksordføreren, Trine Skei Grande, som redegjorde for saken på en veldig grei og ryddig måte, så jeg skal ikke bruke min tid til å gjenta alt det hun sa.

Et av hovedmålene i Svalbard-politikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Dette målet har først og fremst vært oppfylt gjennom Longyearby-samfunnet, og i veldig mange år med kulldrift. Kullvirksomheten har vært og er i en krevende markedssituasjon, noe som har ført til en nedtrapping av kulldriften.

Samtidig har det vokst fram annen aktivitet på Svalbard, som gir grunn til optimisme, bl.a. innen forskning og høyere utdanning, reiseliv og romrelatert virksomhet. En næring som uten tvil kommer til å vokse ytterligere, er reiselivsnæringen. Reiselivet er viktig for sysselsettingen i Longyearbyen, og regjeringen vil legge til rette for flere lokale arbeidsplasser i denne næringen. Det blir bl.a. lagt til rette for å gjøre Longyearbyen og nærområdene rundt lokalsamfunnene mer attraktive i reiselivssammenheng.

Innovasjon Norge er også nå etablert på Svalbard, noe som vil styrke grunnlaget for et bredt og variert næringsliv på lengre sikt, og forhåpentligvis hjelpe dem med en gründer i magen til å sette ideen ut i livet.

Regjeringen varsler også at flytting av statlige arbeidsplasser til Longyearbyen vil bli vurdert. Det støttes.

En annen næring som har unikt potensial på Svalbard til å bli mye større, er romvirksomhet – en næring som skaper høyteknologiske arbeidsplasser. Svalbards geografiske plassering er ideell for romvirksomhet, både for utforskning av atmosfæren og for nedlastning av satellittdata. Fremskrittspartiet er opptatt av at norske aktører innenfor romvirksomheten utnytter konkurransefortrinnene Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Norge er allerede en stor nasjon når det gjelder romindustri og romvirksomhet på verdensplan. Jeg tror dette er en næring som kommer til å vokse, også etter presidentvalget i USA, og trolig mer på grunn av Trump.

Det er også viktig at ungdom i Norge og folk flest blir kjent med mulighetene innen romvirksomhet, at Norge er en romnasjon. Også vi politikere på Stortinget, og ikke minst dem i regjeringsapparatet, må få økt kunnskap om dette, og det bør bli mer fokus på romvirksomhet.

På akkurat dette området er det framgang. Som presidenten godt vet, har Norge, Stortinget, nå blitt fullverdig medlem i European Interparliamentary Space Conference, og – for å skryte litt – det er på initiativ fra representanten Ove Bernt Trellevik fra Høyre og meg selv. En enstemmig næringskomité var enig og rettet så en forespørsel og henstilling til presidentskapet, som utredet dette, og som kom til den konklusjon at det var en god idé. ESAs parlamentarikerkonferanse er en årlig samling der det enkelte land kan sende representanter fra sitt parlament. Norge har altså ikke vært formelt medlem av denne konferansen, men har de siste årene kunnet sende representanter som observatører, noe jeg har hatt gleden av å få delta som. Det å delta som observatør har selvfølgelig vært interessant. Ulempen er at det føles ugreit å ta ordet i debatten når man ikke kan komme med innspill til resolusjonene som vedtas. Vi har på en måte vært gjester uten stemmerett. Som kjent er vi ikke medlem av EU, men her har vi en unik mulighet til formelt å kunne møte representanter fra EU-kommisjonen og parlamentarikere fra andre ESA-land, og på disse konferansene kan vi som medlemmer delta aktivt i å påvirke både kommisjonen og andre lands nasjonale politikk innenfor romfartsindustrien ved aktiv deltakelse i plenumsdebatter og i resolusjoner. Det har således vært lite forståelig at Norge formelt ikke har vært medlem av denne konferansen, men det har vi altså nå blitt.

Det at Stortinget nå har forpliktet seg ved et slikt medlemskap, gjør at Stortinget må arrangere denne parlamentarikerkonferansen, etter rullering mellom medlemslandene. Det synes jeg er kjempebra, og det er en unik mulighet for nå å kunne sette Svalbard og romvirksomhet på dagsordenen for både europeiske parlamentarikere og norske politikere.

Svalbard har mange muligheter, og det vil ikke overraske meg om det på et eller annet tidspunkt kanskje kommer en søknad om å etablere kasino der. Det er jeg kanskje den eneste representanten på Stortinget som ønsker, men en annen mulighet er jo, som andre land i verden har sett muligheten for når man er så nær Nordpolen, at man kan bygge merkenavn på å ha nissens hjemland, f.eks.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:48:24]: Fyrst: Takk til saksordføraren for godt arbeid.

Utanriks- og forsvarskomiteen hadde ein strålande tur til Svalbard i april, med besøk i Barentsburg og Ny Ålesund og ei reise med KV «Svalbard» som mange av oss vil minnast. Me fekk store inntrykk, gode inntrykk, og innsyn både i situasjonen av i dag og i dei utfordringane som Svalbard-samfunnet vil møte i tida framover.

Svalbard har dei seinare åra fått stadig større aktualitet mellom langt fleire land. Det er ingen strid om den norske suvereniteten, men slik Svalbard ligg til, vil dei pågåande klimaendringane kunne føre til endra ferdslevegar og andre moglegheiter i nord enn dei me har sett hittil. Det gir også større interesse.

Endringane me ser rundt oss, både når det gjeld klima og det generelle tryggleiksbiletet, gjer det endå viktigare enn før med forsking. Gjennom den effektive drifta si har Kings Bay gjort Ny Ålesund til ein svært attraktiv stad for forsking. Ved komitébesøket fekk me eit innblikk i dette, og også eit ynske om at det vert lagt til rette for at endå fleire frå norske forskingsmiljø kan velje å ha aktivitet der. Å behalde moglegheita for undervising er eit anna ynske som me bør lytte til.

I Longyearbyen fekk me sjå det store frølageret som Noreg husar på vegner av det internasjonale samfunnet. Sjølv om det, med unntak av Senterpartiet, er lite merksemd om global mattryggleik i denne salen, er nett tilpassing til klimaendringane og det å sikre frøartar frå lokale vekstar ei av dei viktigaste oppgåvene for å unngå framtidige svoltkatastrofar. Det fyrste uttaket frå frølageret er alt gjort, til nærområda til Syria, der krigen har utsletta både avlingar og frø. Den kontinuerlege forskinga som m.a. Global Crop Diversity Trust står for, kan gi frøartar som er betre tilpassa ekstrem tørke eller langvarig regn og flaum. Svalbard og frølageret der spelar ei viktig rolle.

Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, ynskjer å spele ei større rolle gjennom å utvide utdannings- og forskingsaktiviteten. Senterpartiet er positiv til at UNIS får heilskaplege studium og fleire delstudium.

Ein samla komité viser til stort engasjement for norsk romforsking og romverksemd. Likevel må me registrere at regjeringa ikkje har ein offensiv politikk på dette området i statsbudsjettet for 2017. I budsjettforslaget ligg det eit dramatisk kutt i satsinga på dei frivillige programma i European Space Agency, og administrerande direktør Bo Andersen i Norsk Romsenter har uttalt at kutta medfører langsiktig nedbygging av norsk romindustri, som no omset for meir enn 7 mrd. kr årleg. Lat oss håpe at dei pågåande budsjettforhandlingane tek opp dette.

Den mest effektive måten å sikre norsk busetnad på Svalbard på er å leggje til rette for næringsverksemd. Skal ein lukkast, er det nokre grunnleggjande føresetnader som må på plass. Energi er ein slik føresetnad. Det må difor startast eit arbeid for å sikre energiforsyning gjennom å knyte Svalbard til sentralnettet i Noreg gjennom sjøkabel. I tillegg bør me sjå på lukka løysingar, t.d. i container som kombinerer avfallshandtering med produksjon av elektrisitet og vassboren varme.

Senterpartiet meiner det må gjennomførast ein prosess for å avklare Store Norske si framtidige rolle på Svalbard. Under komitébesøket vart det avdekt ulike syn på kva denne rolla skal vere. Mitt syn er at Store Norske skal vere ein aktiv aktør i Svalbard-samfunnet òg i framtida. Difor er dei drøftingane som går føre seg, dei diskusjonane som er både i det offentlege rom og i andre fora, svært viktige for å finne ut av kva som skal vere den rolla, og korleis ein i lag med både turisme og anna næringsliv kan byggje sterke og heilårige arbeidsplassar.

Turisme er utan tvil ei stor moglegheit for auka aktivitet og heilårsarbeidsplassar, men det krev respekt for det sårbare miljøet, og det krev ein samordna prosess for utvikling. Til Svalbard kjem ein anten sjøvegen eller med fly. Om regjeringa meiner noko med turistutvikling til øysamfunnet, må det byggjast større kai i Longyearbyen, etablerast fleire direkteruter til flyplassen og etablerast ein grensekontroll ved Svalbard lufthavn. Det er underleg at ei regjering som i alle samanhengar vil vere ei regjering for næringsutvikling, er så passiv i arbeidet med å sikre dei grunnleggjande elementa i å utvikle ei viktig næring for Svalbard – og for Noreg.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:53:48]: Svalbard-samfunnet er for det første eit veldig viktig og livskraftig samfunn i Noreg, som vi skal utvikle. Det er dessutan ei øygruppe som har ei heilt spesiell og viktig sikkerheitspolitisk rolle i det norske territoriet. I tillegg representerer Svalbard-samfunnet unike natur- og miljøverdiar, som det er viktig å forvalte på ein god måte. I grove trekk har regjeringa lagt fram ei god stortingsmelding, som tek opp i seg desse ulike perspektiva og fleire til, og saman med merknadene frå komiteen dekkjer dei mange av dei felta. Eg skal berre gje nokre utfyllande merknader.

For det første er det ingen tvil om at ein vesentlig del – større enn i dag – av framtidig næring og sysselsetjing på Svalbard kjem til å vere knytt til forsking og utvikling, og at det å få eit endå breiare og betre tilbod av utdanningane som allereie er der, er sentralt. Difor er eg fornøgd med at vi no går vidare og utviklar ein langsiktig strategi for forskinga og ikkje minst varslar at vi skal leggje vekt på eit breiare og meir heilskapleg utdanningstilbod. Den polare forskinga, f.eks. den som Vitenskapsakademiet for polarforskning og andre driv med, vil vere viktig, men Svalbard har òg potensial for å utvikle breiare basar av forsking og utdanning.

Det same gjeld naturverdiane. Det er eit stort næringspotensial i reiseliv, og det er ingen tvil om at det kan utviklast på ein god måte i takt med naturverdiane. Men vi må samtidig vere klare over at dette er blant dei heilt unike, store villmarksområda som vi har på vårt territorium, at vi har eit heilt spesielt artsmangfald, og ikkje minst at Svalbard langt meir enn det meste av Noregs territorium er trua av klimaendringane. Som dei fleste sikkert er klare over, skjer oppvarminga om lag dobbelt så fort nær Arktis som ho gjer lenger sør, nærmare ekvator. Det vil føre til at sjølv ei oppvarming i tråd med togradersmålet kan ha betydeleg negativ effekt på naturmiljøet på og rundt øygruppa.

Det bringar meg til det neste målet – om å få ei klimanøytral og klimavennleg energiforsyning til Svalbard. Eg er svært glad for at det no er brei einigheit om at ein skal gjennomføre ei grundig utgreiing av det, inkludert alternativet med å sjå på elektrifisering gjennom kabel frå land. Eg merkar meg likevel at det ikkje ligg noka varig forplikting til eit slikt mål i det som står der, og det er på bakgrunn av det SV har fremja sine forslag i innstillinga.

Vi vil frå SVs side fortsetje å støtte opp under ei berekraftig utvikling av Svalbard-samfunnet, bidra til at det kan fortsetje å vekse og utvikle seg, samtidig som det er i tett kontakt med norske myndigheiter, styrt av dei nødvendige interessene som ligg bak, og ta vare på naturmiljøet på ein god måte.

Med det tek eg opp SVs forslag i innstillinga.

Rasmus Hansson (MDG) [12:57:41]: Det er bare noen få tiår siden jeg kunne kjøre milevis på fjordisen på Isfjorden og på Kongsfjorden på Svalbard. Jeg kunne kjøre fra Spitsbergen og over Storfjorden til Edgeøya og Barentsøya og jobbe der. I dag er dette utenkelig. I dag er tykkelsen på breene 20–30–40–50 meter mindre enn da jeg kjørte der. Det er umulig for meg å finne fram på Svalbard på basis av det jeg kunne om den øygruppen for noen få år siden.

Når vi snakker om Svalbards framtid, snakker vi først og fremst om framtiden til et økosystem og et landområde som er i ferd med å bli, ikke bare som representanten Solhjell sa, betydelig påvirket av klimaendringene, men ødelagt. De isavhengige artene – bjørn, ringsel, ismåke og andre – kommer til å forsvinne fra den regionen, og de kommer til å forsvinne derfra ganske fort. Det er bakgrunnen når vi skal tenke på dette samfunnets framtid – turismen, forskningen, den øvrige næringsvirksomheten og den politiske betydningen. Arktis og Svalbard smelter så spruten står, det er 20 grader over normal temperatur over Polhavet i disse dager.

Når Stortinget nå skal legge kursen for utviklingen av Svalbard-samfunnet de neste årene, hadde vi fortjent en mer offensiv, en mer retningsgivende melding enn den regjeringen har lagt fram. Jeg er redd jeg må karakterisere stortingsmeldingen fra regjeringen først og fremst som enda et digert pausesignal for Svalbard-politikken, og Svalbard-samfunnet hadde fortjent mer.

I 2014 la Miljøpartiet De Grønne fram forslag om å avvikle kullvirksomheten på Svalbard, fordi den virksomheten er totalt i utakt både med internasjonal klimapolitikk og med norsk internasjonal klimaretorikk, som i hovedsak går ut på å redde verden fra kull, og fordi Svalbards framtid helt åpenbart ligger et annet sted. Det ble nedstemt utfra den begrunnelse at det var farlig for Svalbard-samfunnet å avvikle kullvirksomheten. Siden har kullprisene sørget for at kullvirksomheten i praksis svært langt på vei er avviklet, og Svalbard-samfunnet har selvfølgelig, som vi minnet om, klart seg aldeles strålende, fordi det er et samfunn som har store utviklingsmuligheter, det er vitalt, det er ekstremt kunnskapstungt. Innenfor forskning, arktisk biologi, romfartsforskning, atmosfæreforskning, miljøovervåkning, geofysikk, materialtesting og alt det andre som foregår og utvikler seg på dette området, er selvfølgelig utviklingsmulighetene veldig store, ved siden av turismen, som også har svært store utviklingsmuligheter, men – og det er viktig å understreke – ikke selvfølgelige utviklingsmuligheter så lenge det økosystemet som den turismen er basert på å vise fram, er i ferd med å forsvinne og allerede har forandret seg dramatisk. Det Svalbard-samfunnet trenger nå for å utnytte sitt utviklingspotensial og for å gjøre den jobben det samfunnet har for å ivareta norske interesser og norsk suverenitet på Svalbard, er entydige signaler om hvor det samfunnet skal, og de signalene kan i svært stor grad gis fra denne salen, fordi Svalbard-samfunnet ikke er et vanlig norsk samfunn. Det er et samfunn med en gjennomsnittlig botid på fire år. Det er et samfunn som i ekstremt stor grad er styrt av statlige bevilgninger og statlige føringer, og det samfunnet fortjener klare meldinger og klare retningslinjer. Det betyr f.eks. at det er synd at regjeringen har somlet bort ett og et halvt år på å la være å følge opp stortingsvedtaket etter Miljøpartiet De Grønnes forslag om å utrede en bærekraftig framtid, inklusiv energiforsyning på Svalbard, men det er hyggelig at Stortinget nå gjentar det vedtaket. Men det er skremmende at man nå igjen legger opp til 20–25 år med videre kullkraftverk. En klar avgjørelse i kullsaken er også avgjørende for framtiden til Store Norske, det er ikke et selskap som skal leve i en tornerosesøvn i håp om at de en dag skal våkne opp til høye kullpriser. Det er et selskap som fortjener å få vite at nå skal de over i den bærekraftige framtiden.

Statsråd Anders Anundsen [13:02:59]: Jeg ble et øyeblikk i tvil om representanten Hansson og jeg har lest samme stortingsmelding og samme innstilling, for jeg er enig med de fleste andre som har hatt ordet her i dag, om viktigheten av at vi opprettholder stabil og stø kurs når det gjelder Svalbard-politikken, og jeg mener at den retningen som Hansson etterlyser, i stor grad ligger både i meldingen og i innstillingen.

Jeg har lyst til å takke saksordføreren for å ha gjort et utmerket arbeid med denne saken, og komiteen for å ha engasjert også Svalbard-samfunnet i sitt arbeid med oppfølgingen av stortingsmeldingen. Det er jeg helt overbevist om blir satt veldig stor pris på i Svalbard-samfunnet.

Det er egentlig en stor dag. Dette er den femte Svalbard-meldingen som blir lagt frem. Jeg ser det er et stort engasjement i salen for Svalbard-samfunnet og Svalbard-meldingen – det er veldig bra. Det er det også i departementet, nesten hele Polaravdelingen er til stede her i dag. Det viser at det er et viktig politisk område både for regjeringen og for Stortinget.

Svalbard-politikken har alltid hatt det ved seg at den skal preges av kontinuitet og forutsigbarhet. De overordnede målene ved Svalbard-politikken ligger fortsatt fast, og det har de gjort over lang tid. Det gir rom for at det har utviklet seg et levende lokalsamfunn i Longyearbyen, med et stadig mer variert næringsgrunnlag. Meldingen slår fast at de overordnede målene for Svalbard-politikken fortsatt skal ligge fast. Det støttes av komiteen, og det er jeg glad for. For å ha langsiktighet og kontinuitet har vist seg å være et vellykket og velegnet virkemiddel for å møte utviklingen på Svalbard.

Som flere har vært inne på, har Store Norske hatt store utfordringer. Det har tradisjonelt vært et selskap som har vært en slags bærebjelke for Longyearby-samfunnet, og de siste årene har kullprisen ført til at Lunckefjellgruva og Svea nå står i driftshvile. Meldingen som er lagt frem, vier Longyearby-samfunnet ekstra mye oppmerksomhet, nettopp for å møte den utviklingen.

Longyearby-samfunnet har det jeg pleier å kalle «Svalbard-ånden». Den kraften som ligger i det lokalsamfunnet, det engasjementet, den evnen til å omstille seg og til å bidra for å gjøre det beste ut av selv de mest krevende situasjoner, er et utrolig viktig og stort gode på Svalbard. Vi så det bl.a. under den tragiske rasulykken i fjor, hvor hele Longyearby-samfunnet stilte opp sammen og gjorde alt de kunne for å stille opp for hverandre, både under selve håndteringen og i etterkant. Jeg synes det er flott at også komiteen i innstillingen har anerkjent det arbeidet som ble gjort i den sammenhengen.

Parallelt med arbeidet med meldingen – som legger opp til at Longyearbyen fortsatt skal være et viktig og godt sted å være for norske familier og være et stabilt og godt familiesamfunn – har regjeringen også foreslått en rekke grep, som har fått Stortingets tilslutning. Gjennom budsjettene for både 2015 og 2016 er det bevilget betydelige midler til omstilling, sysselsetting og videreutvikling, i tillegg til de tiltakene som er foreslått for 2017, og som ligger til behandling i Stortinget nå.

Vi er opptatt av at det fortsatt skal skapes arbeidsplasser på Svalbard – ikke først og fremst for å skape noen voldsom, ekspansiv vekst, men for i alle fall å sikre at en kan erstatte det bortfallet av arbeidsplasser som endringene i Store Norske har medført, selv om de endringene ikke har vært så dramatiske som det først lå an til at de kunne bli. Komiteen skriver i innstillingen at «det er viktig å legge til rette for en positiv utvikling av longyearbysamfunnet, ved å videreutvikle eksisterende næringer og legge til rette for etablering av nye næringer». Jeg mener at regjeringen har lagt til rette for det, i samsvar med innstillingen, i den meldingen som nå er fremlagt.

Det er viktig og naturlig å satse mer på utdanning, forskning, reiseliv og annen næringsvirksomhet. Jeg synes det er veldig hyggelig at saksordføreren fra Venstre skryter av regjeringens miljøkapittel i Svalbard-meldingen. Det er det verdt å merke seg, men det er også viktig å få frem balansen mellom miljøhensynene på den ene siden og næringsutvikling på den andre. Det er klart at disse tingene henger sammen, men det henger så godt sammen at man ikke kan ha en politikk som ødelegger det som på mange måter er salgsverdien av Svalbard. Derfor er denne balansen så enormt viktig.

Å satse mer på forskning og å utvikle en forskningsstrategi er viktig, og jeg ser frem til det videre arbeidet med oppfølgingen av meldingen.

Anniken Huitfeldt (A) [13:20:59] (komiteens leder): Svalbard er en viktigere del av Norge enn tidligere – fordi miljøproblemene på Svalbard gjør oss mer sårbare, fordi nordområdene er viktigere geopolitisk, og fordi samarbeidet i nord bidrar til avspenning. Svalbardtraktaten gir oss et sterkt statlig ansvar for å drive god forvaltning på øygruppa.

Stortingsmeldinga om Svalbard er mer en løypemelding enn en retningsmelding. Samtidig er vi fra Stortingets side tilbakeholdne med å instruere regjeringa i spørsmål som er av stor strategisk interesse for Norge. Men vi hadde nok ønsket oss en mer konkret retning. Noe har vi staket ut i komitéinnstillinga, andre spørsmål må regjeringa selv jobbe mer med. Er det Store Norske som skal drive næringsutvikling? Store Norske kan kull, men det er definitivt ikke framtida på Svalbard. Spørsmålet er om det er selskapet som skal drive ny næringsutvikling. Fordelen er jo at dette selskapet er underlagt staten, men andre statlige aktører, som museer og Statsbygg, kan godt ta over Gruve 3 og eiendommene i Longyearbyen. Vi får dessverre ingen retning i denne meldinga. Det må regjeringa snarest greie ut.

Svalbard er en del av Norge hvor vi trenger at flere norske familier bosetter seg. Samtidig setter miljøet klare begrensninger for aktiviteten. Turisme må foregå innenfor bærekraftige rammer. Utfordringen er at havna er for liten, og vi må sørge for at de som går i land fra store cruiseskip, legger igjen penger, ikke bare utslipp. Da må cruiseskiptrafikken være bærekraftig. Spørsmålet om passkontroll er viktig hvis det kommer direkteflyvninger fra andre land. Men også her er det gode grunner til at Stortinget er tilbakeholdne med å instruere. Regjeringa må greie ut dette innenfor det som er Svalbardtraktatens rammer.

Forskning er blitt den viktigste næringen både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Også her er det viktig at vi som vertsnasjon tar vårt ansvar. Polarinstituttets rolle skal ivareta dette i Ny-Ålesund. Universitetssenteret på Svalbard er helt avgjørende for å samordne forskningsinnsatsen i Longyearbyen.

Jeg var nok litt overrasket over statsrådens tone i replikkordvekslingen. Straks han fikk en utfordring, ble han nærmest fornærmet. Det er det ingen grunn til. Det er et stort engasjement for Svalbard her i Stortinget. Nå er det opp til regjeringa å følge opp med konkrete tiltak. Det er ikke et stort problem – det er en fordel for Svalbard.

Torhild Aarbergsbotten (H) [13:24:19]: Svalbard og samfunnet på øygruppen er i endring. Det er særlig to forhold som er iøynefallende: Klimaendringene som er globale, men som gir seg store utslag i Arktis, og at den største næringsaktiviteten har stoppet opp – eller i beste fall har tatt en pause. I et klimaperspektiv er det vel lite trolig at kulldrift er den mest framtidsrettede næringen i årene som kommer. Disse endringene gjør at Svalbard-politikken blir enda viktigere enn den har vært. Skal vi opprettholde vår suverenitet og opprettholde en stabil bosetting, må vi lykkes med å endre Svalbard-samfunnet og legge til rette for nye næringer og strukturer for framtiden.

Beskyttelse av naturmiljøet er en av de lange linjene i Svalbard-politikken, og bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur har lenge vært et av de overordnede målene for Svalbard-politikken. Dette ligger fast.

Svalbard har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Det legger regjeringen opp til at vi skal videreføre og forsterke.

Samtidig må forvaltningen av Svalbards natur- og kulturminner ta hensyn til at både samfunnet og miljøet på Svalbard er i endring, og legge til rette for nødvendig omstilling og videreutvikling i samsvar med de målene som er satt. Miljøregelverket og målene for miljøvernet på Svalbard setter rammer for all virksomhet. Innenfor disse rammene er det imidlertid handlingsrom for å utvikle virksomhet knyttet både til reiseliv, forskning, høyere utdanning og andre naturlige næringer som ligger til et samfunn i endring.

For å sikre en slik helhetlig og langsiktig forvaltning vil regjeringen videreføre arbeidet med forvaltningsplaner for verneområder på Svalbard. Disse planene skal legge til rette for aktivitet i samsvar med vernets formål og vernebestemmelsene. Et viktig mål er også å tilpasse forvaltningen til de raske endringene i klima- og miljøforhold man står overfor på Svalbard.

For å legge til rette for aktivitet og sikre god samordning av forvaltningen i og utenfor verneområdene i Forvaltningsområde 10 skal det her utarbeides forvaltningsplaner som omfatter både vernede områder og områder som ikke er vernet.

Utgangspunktet for endringer er gode, og selv om ulike typer av aktivitet på og ved Svalbard har økt, vurderes påvirkningen som følge av ferdsel og annen lokal aktivitet som foregår i dag, som moderat. Regjeringen vil derfor videreføre det vernet man har i dag. Samtidig vil nødvendige tilpasninger og fleksibilitet for å håndtere klimaendringer og økende aktivitet bli ivaretatt. Kontinuerlig endring i framtidig miljøforhold er dermed noe miljøforvaltningen må ta hensyn til, og som både reiseliv og annen virksomhet må tilpasse seg.

I en tid med behov for omstilling og utvikling av nye næringer og aktivitet peker reiseliv, forskning og høyere utdanning seg ut som nærliggende aktiviteter å bygge videre på. Konkret blir det viktig å legge til rette for bygging av næringshytter og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid og bedre rammer for ikke-motoriserte reiselivsprodukter som ski og hundesledeturer.

Til slutt: I den tid vi nå lever i, blir det fornuftige å legge til rette for at Svalbard kan bli et klimanøytralt samfunn. En enstemmig komité ber derfor regjeringen våren 2017 om å igangsette en bred utredning av mulighetene for framtidig energiforsyning på Svalbard basert på bærekraftige og fornybare løsninger.

Denne meldingen legger grunnlag for den endring som må skje på Svalbard – og gjennom gode prosesser vil den kunne gjøre Svalbard til et klimanøytralt samfunn i Arktis.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:28:29]: La meg starte med et kompliment til alle som bor og jobber på Svalbard. Hvis det finnes et eget folkeslag i Norge, er det utvilsomt de som har oppholdt seg på Svalbard over lang, lang tid. Jeg tror det gjør noe med en. Jeg tror man blir påvirket personlig i måten man håndterer livet på. De eneste andre som er i nærheten av det samme regimet, er folk fra Finnmark. Dette er altså et kompliment – la det ikke være tvil om det.

Justis- og beredskapsministeren sa i tillegg noe viktig. Han pratet om Polaravdelingen. Hvis det er noe jeg har lært etter elleve år i justiskomiteen, er det at man ikke tukler med Polaravdelingen. La det ikke være noen tvil, hvis noen trodde det.

Så til innstillingen. Jeg skal tillate meg å være forsiktig kritisk, for jeg har lest innstillingen og synes den er gjennomgående bra, men jeg tillater meg allikevel å komme med et par påpekninger. Når det gjelder raset som gikk i fjor, skriver man i innstillingen at vurderingen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

«viser at den umiddelbare innsatsen av berørte, frivillige og den organiserte redningstjenesten bidro til at ikke flere liv gikk tapt.»

Det er ikke hundre prosent riktig. I evalueringen fra DSB står det at det er «stor sannsynlighet for (…)». Jeg tenker at sånne nyanser av og til er viktige. Spesielt for dem som leser om det Stortinget holder på med, er det vel greit at Stortinget er så korrekt som overhodet mulig. Derfor synes jeg at det var på sin plass iallfall å nevne det fra denne talerstolen.

I tillegg hadde jeg ønsket meg – og jeg tar selvkritikk for at ikke justiskomiteen har gjort noe med det – at man hadde sagt noe mer om Kystvaktens rolle rundt Svalbard. Jeg mener at Kystvakten er en kjempeviktig institusjon der oppe. Den har selvfølgelig et annet ansvar enn bare å tenke på Svalbard, men i et nordområdeperspektiv, i et Svalbard-perspektiv, i et sjøfartsperspektiv er Kystvakten utvilsomt viktig for Svalbard-samfunnet, som den er for nordområdene som sådanne.

Det samme gjelder fokuset på helikoptertjenesten på Svalbard. Jeg er kjempefornøyd med at man nå har fått på plass to likeverdige maskiner. Husker jeg ikke feil, gjorde Stortinget et vedtak 16. mai 2002, der man anbefalte at man måtte ha to likeverdige maskiner på Svalbard. Det har tatt sin tid. Hvorfor kan være en annen debatt, men faktum er at man har gjort noe med det, og man har kommet lenger.

Jeg er veldig glad for at utenriks- og forsvarskomiteen fokuserer på søk og redning. Når man driver med politikk, får man ofte politiske hjertebarn. For min del er søk og redning en av de viktigste tingene. Grunnen er ganske enkel: Når nøden er størst, trenger man den viktigste hjelpen. Vi har gode tradisjoner innen søk og redning i Norge. Vi har av og til møtt på noen skikkelige utfordringer før vi etablerte den norske redningshelikoptertjenesten i Forsvaret. Den ble etablert etter en stor ulykke i havområdene sønnenfor her. I tillegg har vi i nyere tid opplevd hendelser som har testet oss. Av og til blir vi testet og avslørt. Derfor synes jeg det er et kjempegodt initiativ. Jeg ser ikke bort fra at justiskomiteen kommer til å ha noen lignende merknader i sitt budsjettforslag for neste år. Men en internasjonal søk- og redningsenhet på Svalbard tror jeg ville være bra. Det ville være bra ut fra flere hensyn. Det ene er at Svalbard-samfunnet har en logistikk få andre områder så langt nord har.

Jeg har besøkt Alaska, og jeg må si, med all mulig respekt for amerikanerne: De har noen begrensninger innen søk og redning. Canada har noen fantastisk store områder og veldig, veldig lite verktøy. Det betyr etter mitt skjønn plutselig en utfordring som er større enn det de vil være i stand til å håndtere på godt og forsvarlig vis. Danmark styrer over Grønland, har noen få ressurser, men ingen store ressurser. Da er vi tilbake til oss selv. Nå har vi altså to likeverdige maskiner på Svalbard. Vi har på vei inn nye redningshelikopter som jeg selv hadde gleden av å se for to uker siden. Dette vil være med og løfte totaliteten i redningstjenesten vår. Vi er gode til dette, og det er ingen grunn til at vi ikke skal fortsette med det. Derfor synes jeg at regjeringen bør ta signalet fra komiteen og fra Stortinget og jobbe videre med dette.

Så vil jeg nevne SARiNOR, som også representanten Simensen var inne på. De har lagt fram en rapport på 751 sider, hvis jeg ikke husker helt feil – lettlestversjonen for diverse statsråder. Der kommer det mange gode innspill, men det er også noen utfordringer, fordi man snakker om Polarkoden. Per i dag, slik jeg forstår det, mangler man rett og slett utstyr som gjør at man kan overleve de fem døgnene det er forventet at man skal greie seg selv, før man får hjelp. Det er en uløst utfordring som jeg forventer at regjeringen følger opp. I tillegg til det forutsetter jeg og håper at Stortinget, som det har gjort til nå, fortsatt fokuserer på å ta vare på Svalbard-samfunnet.

Kåre Simensen (A) [13:33:39]: Jeg har lyst til å gi en tilbakemelding til representanten Ellingsen: Hele Finnmarks-benken er enig i den beskrivelsen av oss finnmarkinger.

Det er en viktig debatt for både Svalbard-samfunnet og Fastlands-Norge vi har her i dag. Komitéinnstillingen viser også at det er bred politisk enighet om at alle partiene vil bidra for å skape et attraktivt og spennende framtidens Svalbard.

Arbeiderpartiet ser på nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken, og det inkluderer selvsagt Svalbard. Svalbard og Longyearbyen har et nasjonalt og internasjonalt fokus knyttet til bl.a. miljø, sikkerhet og beredskap i Arktis, forskning og utvikling, næringsutvikling og kunnskap – akkurat slik vi i komiteen fikk se under vårt besøk der i vår.

Norge er det eneste landet som også har en utbygd infrastruktur på 78 grader nord. Vi har riktignok en del utfordringer, men utgangspunktet er veldig bra for å kunne utvikle Svalbard-samfunnet videre. Arbeiderpartiet vil i den forbindelse være en konstruktiv deltaker for å legge til rette for ny næringsvirksomhet, som kan sikre bosetting og aktivitet på Svalbard i årene som kommer. Arbeiderpartiet vil være tydelig på at all næringsvirksomhet, ressursutnytting og forskning må skje innenfor de rammene hensynet til bevaring av Svalbards unike naturmiljø og kulturminner setter.

Store Norske har vært og vil være en viktig aktør som vi må og bør forholde oss til når Svalbard-samfunnet skal møte en ny morgendag. I den forbindelse er det viktig å sikre og ikke minst videreføre den store kompetansen gruveselskapet sammen med andre bedrifter har innen bergverk og industriell virksomhet i nord. Dette er viktig for den videre utviklingen på Svalbard, men også for Nord-Norge og nordområdene for øvrig. Potensialet for regional industriutvikling, produktutvikling, teknologiutvikling og annen anvendelse av den kompetansen er stort, slik også innstillingen peker på.

Vi har sett at det siden 1990-tallet har vært en formidabel utvikling av turismen på Svalbard. Reiseliv er i dag av stor betydning for samfunnsutviklingen i Longyearbyen, som mange som har hatt ordet før meg, har pekt på. Utfordringen er at det må utvikles flere helårige arbeidsplasser. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for videre satsing på reiselivet, men vi vil være tydelig på at det må skje innenfor de rammene som strenge miljøkrav og miljølovgivning gir. Søk og redning er i denne forbindelse veldig viktig. Jeg er helt enig med representanten Ellingsen, som tok opp det viktige temaet, så jeg skal ikke gjenta det, men det lå også til grunn for mine replikker til statsråden tidligere i dag.

Forskning har stor betydning på Svalbard. Ikke bare de norske forskningsmiljøene, men også internasjonal forskning har fått stor plass til det som skal forskes på, og mulighet til å forske på bl.a. klimaendringene på Svalbard og hva slags konsekvenser det vil måtte få for det globale klimaet og miljøet. Det er veldig viktig at vi ivaretar det. Det har også vært et tema mange har berørt, så jeg skal ikke gå så veldig langt inn i det, men det forskningsmiljøet som er på Svalbard, er det i hvert fall viktig å ivareta.

Helt til slutt: Det er bred politisk enighet om at de overordnede målene i Svalbard-politikken må ligge fast. Vi vet at mange nasjoner har sine øyne rettet mot Svalbard. Svalbard er i denne meldingen først og fremst i et innenrikspolitisk fokus, men interessen rundt Arktis gjør at Svalbard også er viktig i et geopolitisk perspektiv. Av den grunn er det grunn til å tro at norsk Svalbard-politikk er av stor interesse også for andre nasjoner. Russland er nærliggende å trekke fram i denne sammenhengen, og erfaringer over år viser at man kan samarbeide på en god måte til gunst for begge land. Interessen fra mange andre land gjør at det er viktig å føre en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten på Svalbard. En korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterfulgt, blir fortsatt viktig.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:38:45]: Det er sikkert mulig å skape god retorikk rundt spørsmålet om hvorvidt samfunnet er i større endring enn tidligere – eller, mer korrekt, om endringene skjer raskere enn før.

For Svalbard-samfunnet er det i alle fall slik at usikkerheten rundt disse spørsmålene er stor. Klimaendringene er en realitet, og på Svalbard ser man helt konkret resultatene av disse – og utfordringene og mulighetene dette kan gi for nye næringsveier.

Et endret energimarked på grunn av strengere utslippskrav og på grunn av et økt volum av billigere energi i markedet gir kullprodusentene store utfordringer. Svalbard, med sitt ensidige næringsliv, blir da også ekstra påvirket av disse endringene. Jeg sier «påvirket» og ikke «rammet», da jeg mener Norge, uavhengig av energisituasjonen, bør legge til rette for et mer mangfoldig næringsliv på øygruppa.

Svalbard er et sterkt kunnskapssamfunn. De har et sterkt næringsliv, og det er et sterkt kunnskapssamfunn i kraft av dem som bor og virker der. En lønnsom og mangfoldig næringsaktivitet er et viktig ankerfeste for en fortsatt stabil norsk tilstedeværelse på øygruppa.

En slik omstillingsprosess starter med energiforsyningen. Mer, renere og stabil energiforsyning er en forutsetning for all næringsutvikling. Derfor mener jeg komiteens flertallsinnstilling adresserer dette meget godt.

Det neste punkt i en slik satsing er et godt planverk. Det vil på grunn av øygruppas geografiske plassering, men også på grunn av dens sårbare natur, være nødvendig med en arealplan som kombinerer hensynet til vern og næring. Riktig bruk er det beste vern, og en arealplan som gir forutsigbarhet for næringsutvikling innenfor klare rammer, blir her et viktig arbeid – et nøytralt rammeverk som legger til rette for næringsaktivitet i henhold til traktatens idé.

Vi møter næringsaktører som formidler eksempler på uforutsigbarhet når man viser til gjeldende planverk. Man bør ikke se bort fra at dette kan legge en demper på viljen og lysten til å investere i næring. Det bør man unngå.

Så litt om statens rolle: Svalbard har vært velsignet med en sterk statlig rolle som næringsaktør i alle år. Denne rollen bør ikke nødvendigvis bli svakere, men den bør nok endres. Et Store Norske i kne kan fort legge seg som en ubehagelig klam hånd over de aktørene som vil utvikle næring på øygruppa. Derfor var det et godt og riktig grep av næringsministeren å kjøpe ut eiendommer fra selskapet heller enn ukritisk å sprøyte inn mer midler i Store Norske. Jeg registrerer også at komiteen i innstillingen ikke har registrert at statsråden har løftet selskapet opp fra kategori 3 til kategori 4 – man spisser altså selskapet mer med et politisk budskap og et politisk formål. Det er også et riktig grep, mener jeg.

Allikevel må det være på sin plass å påpeke viktigheten av at staten er en god eiendomsforvalter der oppe. Man må gi forutsigbare rammer og et skyv til dem som vil utvikle næring der. Man bør ikke bli en brems, slik man kan få inntrykk av i enkelte reportasjer fra Svalbardposten og i kontakt jeg har hatt med både reiselivs- og finansaktører på øygruppa. I dette ligger nok også næringskomiteens merknader om å se konkret på Store Norskes rolle i framtida.

Infrastruktur er en forutsetning for all næringsutvikling, med mindre man skal plukke moltebær og ikke engang trenger spann. All næringsutvikling er avhengig av det, så også på Svalbard. Det er mange og gode planer for etablering av infrastruktur. I et næringsperspektiv er det et poeng som er viktig. Dette må være infrastruktur som legger til rette for mange aktører. Det er naturlig at man investerer i kai, men med et stort antall aktører er det straks mer betenkelig å se mange planer for statlig eide industribygg i forbindelse med kaianleggene. Her mener jeg Svalbard-samfunnet har mye å tjene på at man aktivt legger til rette for mangfoldighet. Den lokale debatten om flytebrygger i eller utenfor småbåthavna skal jeg ikke legge meg opp i, men den viser behovet for at man fra offentlig hold er krystallklar på hva som er det offentliges ansvar. Å nekte en privat aktør å etablere seg, med den begrunnelsen at dette kan forkludre planene det offentlige har for å investere på øygruppa, er ikke framtidsrettet lokalpolitikk. Det må legges til rette for private aktører også når det kommer til etablering av nødvendig infrastruktur. Dette er en viktig forutsetning for sunn næringsutvikling.

Vi har mange samfunn i Norge som har vært i samme situasjon som Svalbard, med behov for å omstille næringslivet. Vi har også gode offentlige institusjoner med kompetanse på omstillingsarbeid. Vi har samfunn som kan vise til at man har lyktes med omstilling, og vi har samfunn der man har lyktes i mindre grad.

Ett fellestrekk ved de samfunnene som har lyktes, er at de har klart overgangen til et endret, omstilt og framtidsrettet næringsliv. Ved å kombinere statlig innsats på infrastruktur og kunnskap har mange samfunn klart å etablere et bærekraftig næringsliv. Med den befolkningen man har på Svalbard, med det kunnskapsclusteret man har der med tanke på det å leve og virke der, er jeg helt sikker på at denne metoden også vil fungere på Svalbard.

Odd Omland (A) [13:43:48]: Det er viktig å understreke at Stortinget gjennom behandlingen av denne meldingen er samlet omkring de fem overordnede målene i norsk Svalbard-politikk, bl.a. at Svalbard-politikken skal forvaltes aktivt i tråd med Svalbardtraktaten, og at Svalbard-politikken skal være preget av kontinuitet og forutsigbarhet.

Ett av hovedmålene i Svalbard-politikken er opprettholdelsen av det norske samfunnet på øygruppen. Dette målet har først og fremst vært oppfylt gjennom Longyearby-samfunnet. Det er et samfunn som har vært i konstant endring gjennom mange år, men nå skjer utviklingen hurtigere, og omveltningen er blitt større enn forutsatt i samtlige tidligere Svalbard-meldinger.

For å oppnå våre målsettinger for Svalbard og Svalbard-samfunnet vil videre næringsutvikling være et av de bærende elementene. Arbeiderpartiets stortingsgruppe utarbeidet derfor allerede i mai 2015 en egen næringsstrategi for Svalbard, og da så vi på de store utfordringene knyttet til kulldriften som lenge har vært hovedpilaren i hele Svalbard-samfunnet. I strategien fremmet vi forslag til nye satsinger for å sikre vekst i næringsutviklingen på øygruppen.

Store Norske har vært en av de bærende pilarene og bidratt til stabil helårig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Store Norske har hatt kulldriften som sin hovedvirksomhet. Når denne nå står i stor endring først og fremst på grunn av utfordringer med lønnsomhet, er det viktig at det statlige eierskapet i selskapet framover forvaltes på en slik måte at det understøtter målsettingen vi har med Svalbard-politikken, samtidig som vi kan bygge videre på den arktiske kompetansen som er samlet på øygruppen. Derfor er det viktig at regjeringen med bakgrunn i situasjonen starter en prosess og kommer raskest mulig tilbake til Stortinget for å avklare Store Norskes rolle på Svalbard. I den sammenheng er det viktig å få en avklaring av selskapets retning og strategi framover både når det gjelder gruvedrift, boligutvikling, infrastruktur og eventuelle nye forretningsområder. Disse avklaringene bør også belyse hvordan det statlige eierskapet i Store Norske kan bidra til å ivareta de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.

Videre utvikling av havnen i Longyearbyen er viktig for å få til økt næringsvirksomhet, men også i et beredskapsmessig perspektiv. Oppfølgingen av KVU-en blir derfor viktig for å komme i gang med bygging av ny og større og mer hensiktsmessig havn. Stoltenberg-regjeringen la inn ny havn i sin siste vedtatte NTP.

Komiteen presiserer også, som jeg også vil understreke, viktigheten av at regjeringen igangsetter en bred utredning av framtidens energiforsyning. Denne må vektlegge en sikker og stabil energiforsyning som dekker dagens behov, men må også legge til rette for videre næringsvirksomhet.

Til slutt vil jeg understreke Svalbards betydning når det gjelder romfart. Fra Arbeiderpartiets side mener vi utviklingen av romfartsvirksomhet på Svalbard vil kunne bidra til å styrke norsk høyteknologisk romindustri. I den sammenheng synes jeg det er underlig at regjeringen kan være med på å slå bena under norsk romindustri i sitt forslag til statsbudsjett ved å kutte i EØS-frivillige programmer. Det vil også kunne gå ut over tilgangen til informasjon knyttet til overvåking av nordområdene. Det får vi komme tilbake til i budsjettprosessen.

Kent Gudmundsen (H) [13:48:40]: Det har alltid vært bred partipolitisk enighet om Svalbard-politikken. Stortinget har i denne sammenheng vanligvis behandlet en justering av den helhetlige politikken for Svalbard gjennom en Svalbard-melding hvert tiende år. Den siste var visst i 2009.

Når vi allerede nå behandler en ny, er det uttrykk for et behov for å ta tak i utfordringene i kjølvannet av nedbemanningen ved Store Norske, og at regjeringspartiene ønsker å følge utviklingen og omstillingen i Longyearbyen og på Svalbard tett i tiden framover. Det er nødvendig for fortløpende å vurdere behovet for omstillings- og næringsutviklingstiltak som kan støtte opp under målene i det som er vår felles Svalbard-politikk.

Viktige grep er allerede tatt. Jeg vil berømme regjeringen for å ha gått raskt inn med avbøtende tiltak for å møte denne situasjonen som vi har sett, bl.a. ved store grep som å sikre muligheten for driftshvile på Svea og Lunckefjell, kjøp av eiendomsmasser ved Store Norske, forslaget om å styrke sikkerheten ved lufthavnen og 2,5 mill. kr som skal gå til kunstnerresidens og -verksted. Slik bidrar man med et mangfold av tiltak til et større handlingsrom, og gjennom denne meldingen får vi også en helhetlig tilnærming til de signalene Stortinget ønsker å gi for videre utvikling på en rekke områder for dette samfunnet.

Jeg registrerer også at Helse Nord styrker bemanningen ved lokalsykehuset, som trygger innbyggerne mer enn tidligere. Det er viktig at vi bygger et grunnlag for samfunnet på Svalbard, som står seg over tid, og som kan få flere ben å stå på som helhet. Dette vil gi økt trygghet og forutsigbarhet, og da er det også viktig at vi greier å komme med gode svar i forbindelse med en nødvendig boligutbygging i lokalsamfunnet. De store og langsiktige spørsmålene, som også krever rask avklaring, er knyttet til stabil tilgang på ren energi og sikker kommunikasjon, også ute til havs. Dette er det viktig at vi sammen finner gode og ikke minst framtidsrettete og bærekraftige løsninger for.

Som medlem av utdanningskomiteen vil jeg spesielt trekke fram satsingen på forskning og høyere utdanning. Her legges det opp til en overordnet strategi, og i tillegg er viktige grep allerede tatt for Ny-Ålesund, som bl.a. vil sikre og videreutvikle en tydelig norsk vertskapsrolle. I statsbudsjettet for 2017 foreslås det investeringer som forsterker nettopp dette. Vi har allerede en sterk tilstedeværelse med mange miljøer som kan bygge videre opp under forskningsfeltet, og en godt utbygget fiberkabel med redundans gjør at satellittdata og andre store dataoverføringer er mulig og ikke minst også veldig driftssikkert. Dette igjen åpner for mange andre spennende muligheter.

For å bygge opp under ulike kompetansemiljøer er også utflytting av statlige kompetansearbeidsplasser til f.eks. Longyearbyen et virkemiddel som jeg mener er positivt, og som jeg hilser velkommen som et veldig viktig signal fra regjeringen når man driver viktig omstilling og modernisering av statlig virksomhet.

I tillegg er det viktig å bygge opp under en mulig voksende reiselivsnæring, som flere har vært inne på. Deriblant er Kystverkets KVU for havneinfrastrukturen i Longyearbyen veldig viktig og et viktig skritt videre for å utvikle nye muligheter som nå begrenses gjennom den havnekapasiteten som finnes i dag. Her ligger mange muligheter, tror jeg.

I den forbindelse er det viktig at det utvikles et variert tilbud av aktiviteter og opplevelser i samfunnet som bidrar til å bygge opp under reiselivsnæringen, industriaktiviteten og bosettingen, og som dermed er godt tilrettelagt for at flere finner det verdt å ta turen til Longyearbyen. Dette vil danne grunnlaget for vekst innenfor en rekke andre næringer som vi i dag ikke har sett.

En annen ting som jeg også synes det er morsomt å dra fram, er dette med lokal og kortreist mat. Representanten Bakke-Jensen var inne på at det er mulig å plukke multer på Svalbard. Det var jeg faktisk ikke klar over. Men lokal og kortreist mat kan bli et veldig spennende nisjeprodukt som med et bærekraftig uttak kan være veldig interessant innenfor reiselivsnæringen – alt fra svalbardrein til fiske i Isfjorden, som flere har vært inne på.

I sum er poenget mitt at vi har muligheten til å bygge et moderne samfunn på Svalbard, med sterke kompetansemiljøer og ikke minst interessante jobber, til å utvikle spennende opplevelser for både lokalbefolkningen og for tilreisende og å bygge et fortsatt robust lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Særlig er jeg positiv til de mange mulighetene som har vist seg i debatten og i innspillene til denne meldingen, og jeg ser fram til å følge den videre utviklingen.

Hårek Elvenes (H) [13:54:03]: Norges suverenitet over Svalbard er udiskutabel og ubestridt, og slik har det vært siden 1920. Det er norsk lov som i hovedsak gjelder, og loven håndheves likt over hele øygruppen. Sysselmannen, som regjeringens representant, har en svært viktig rolle i forvaltningen av statens interesser. Sysselmannen er både fylkesmann og politimester.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap har blitt styrket på Svalbard, som på fastlandet, de siste årene. Sysselmannen har fått til disposisjon to nye helikoptre med en helt annen løfteevne, som kan berge 18 mennesker og har en aksjonsradius på 240 nautiske mil. De har avansert navigasjonsutstyr om bord og moderne søkeutstyr.

Økt skipsfart i området, med hardt klima og en sårbar natur, har også medført økt risiko for øygruppen. Dette er utfordringer som regjeringen er meget klar over, og som den har truffet en rekke tiltak for å kunne bøte på. Sysselmannens tjenestefartøy «Polarsyssel» er ny. Vel, den er ikke ny, for vi som er oppvokst langs kysten nordpå, husker flere utgaver av «sysla», som man sier i polare strøk. Men denne «polarsysla» har helikopterdekk og kan samvirke med helikoptre, noe de tidligere fartøyene ikke har kunnet gjøre. Fartøyet har også oljelense om bord og kan ivareta oljevernberedskapen på en langt bedre måte enn de tidligere fartøyene har kunnet gjøre.

Det er gjennomført flere tiltak for å øke sjøsikkerheten på Svalbard. 2015 var faktisk det første året med losplikt på øygruppen, og det er innført en statlig lostjeneste på Svalbard. For å unngå oljesøl og i verste fall oljekatastrofer knyttet til den økte skipsfarten rundt Svalbard er det nå innført et påbud om at fartøy som ferdes i området, ikke kan bruke tung dieselolje, men må seile med lett dieselolje. Dette er et meget viktig preventivt tiltak for å unngå oljesøl i den sårbare naturen der oppe. Vi skal huske på at 80 pst. av skipstrafikken som skjer i arktiske strøk, faktisk skjer i norsk farvann.

Til slutt: Det er én ting som vi kanskje ikke tenker over, men Svalbard er faktisk Norges største politidistrikt. I tider med politireform og sammenslåing av distrikt har vi et meget stort politidistrikt der oppe som vi kanskje ikke hører så veldig mye fra. Men også Svalbard politidistrikt – la meg bruke den betegnelsen – har, på samme måte som politidistriktene på fastlandet, blitt betydelig styrket de siste årene. I 2014 kom det tre nye stillinger, og i 2017 er det i statsbudsjettet satt av – jeg formoder at det går igjennom – midler til fire nye stillinger til skjerpet kontroll på Svalbard lufthavn.

I sum har jeg forsøkt å tegne et bilde av en situasjon på Svalbard som regjeringen følger veldig nøye. Økt aktivitet genererer også økt risiko for uønskede hendelser. Regjeringen har satt inn en rekke tiltak og følger situasjonen nøye og er beredt til å gå inn med risikoavbøtende tiltak hvis det skulle være behov for det.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:58:10]: I behandlingen av denne saken har det vært et godt samarbeid mellom utenriks- og forsvarskomiteen og næringskomiteen, og jeg vil begynne med å takke for det samarbeidet.

Saken vi behandler i dag, er veldig viktig og vil ha stor betydning for håndteringen og utviklingen av landets Svalbard-politikk. Som flere har nevnt, er et av hovedmålene med denne politikken å opprettholde et levedyktig norsk samfunn på øygruppen, først og fremst gjennom Longyearby-samfunnet, også i framtiden. Longyearbyen står i dag overfor nye utfordringer, og det gleder meg at det er et stort politisk engasjement for å finne løsninger og å satse på de potensialene som ligger der.

Vi i næringskomiteen var selv på Svalbard tidligere i høst, og vi fikk se og kjenne på kroppen hvilke utfordringer og potensial som finnes på øygruppen. Med tanke på næringsutvikling finnes det store muligheter, bl.a. innenfor reiseliv. Med sine villmarksområder og godt bevarte høyarktiske reisemål har reiseliv lenge vært en av basisnæringene i regionen. Siden 1990-tallet har det vært en gradvis vekst i antall turister. I 2014 sysselsatte reiselivsnæringen 194 personer direkte og bidro til 103 årsverk i avledet virksomhet.

I en økende internasjonal konkurranse er det imidlertid viktig at man politisk fokuserer sterkt på å legge til rette for ytterligere vekst innenfor næringen. Regjeringen skal snart legge fram en reiselivsmelding. Jeg håper Svalbard får en plass i det arbeidet, i alle fall her på huset.

Forskning og høyere utdanning vil være en av de viktige pilarene når man skal utvikle framtidens nærings- og arbeidsliv, så også på Svalbard. Forskning og utvikling er av stor betydning for norsk aktivitet i regionen og en viktig plattform for både norsk og utenlandsk arktisk forskning. UNIS, Universitetssenteret på Svalbard, er også helt avgjørende for at Svalbard skal være et kunnskapssamfunn og være attraktivt for andre nasjoner, for forskere og forskningsmiljøer i verdensklasse.

Som jeg nevnte innledningsvis, er det også utfordringer knyttet til den regionens næringslivsutvikling. Kulldriften på Svalbard har i mange år bidratt til arbeidsplasser og stabil aktivitet. Selskapet som forvalter driften, har imidlertid den siste tiden måttet håndtere fallende kullpriser. Det er usikkerhet knyttet til kulldriften på Svalbard, og derfor må man i denne debatten også belyse hva man skal leve av på Svalbard etter kullet. Satsing på næringsutvikling er derfor helt avgjørende. Det er viktig at vi som politikere gjør det vi kan for å skape gode rammevilkår for at nye næringer får utvikle seg og skape nye arbeidsplasser, også på Svalbard.

Geir Pollestad (Sp) [14:01:23]: Eg er glad for at dei overordna måla for Svalbard-politikken ligg fast, men det er òg sånn at ein i politikken og i verkemidla må ta inn over seg dei endringane som skjer. Det var sakene knytte til kapitaltilførsel til Store Norske som gav eit utolmod i Stortinget når det gjaldt å få fram ei ny Svalbard-melding.

Det er ingen tvil om at koldrifta har vore og er viktig når me snakkar om Svalbard. Det vert sagt i debatten at konsekvensane har vore mindre enn frykta. Ja, men det har òg kosta å motverka konsekvensane av fallet i kolprisane.

Når det gjeld eit vedtak om avvikling av koldrift, har Senterpartiet si linje vore at den dagen det skal skje, skal det vera eit resultat av ei politisk avgjerd, ikkje eit resultat av marknadsmessige forhold eller bedriftsøkonomiske forhold i Store Norske. Ei eventuell avvikling er inga kjapp løysing. Det vil ha konsekvensar for Svalbard-politikken.

Eg vil særleg på eitt punkt gje ros til regjeringa, og det gjeld måten ein handterte det på sist gong det var ein traktateigedom som var for sal – at ein der følgde opp den langvarige praksisen med å sikra statleg eigarskap, til Austre Adventfjord. Det var viktig.

Næringskomiteen har i behandlinga si og i uttalane sine understreka og skjerpa enkelte punkt. Ein seier at energiforsyninga skal leggja til rette for framtidig næringsutvikling, ikkje berre løysa behova av i dag. Det vert sagt at me skal byggja større og meir hensiktsmessig hamn. Det vert sagt at ein skal avklara Store Norske si framtidige rolle, og der vil eg seia at Store Norske har kompetanse på kol, men Store Norske har òg kompetanse på det arktiske – og det ein kanskje kan kalla Svalbard-kompetanse. Det må ein byggja vidare på.

Ei utviding der fleire statlege etatar lokaliserer avstandsuavhengige arbeidsplassar på Svalbard, kan gje fleire moglegheiter til i periodar å bu på Svalbard.

Då næringskomiteen tok opp spørsmålet om den veterinære beredskapen, hadde me nok eit vidare perspektiv enn det som har kome fram i denne debatten, som i hovudsak har vore retta inn mot kjæledyr og hundar. Så lat det òg vera klart.

Den framtidige Svalbard-politikken må ikkje gjera Svalbard til eit museum, men leggja til rette for eit levande lokalsamfunn. Då er næringspolitikken avgjerande.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:04:45]: Det er godt å registrere at det er stor enighet om Svalbard-meldingen og den Svalbard-politikken som føres. Det har vært mange gode innlegg som har pekt på viktige områder. Jeg skal peke på noen.

Dette med næringspolitikk har vært et tema som har gått igjen, og for min del er det viktig at man legger forholdene til rette for den eksisterende næringen som man har på Svalbard, men også for nye næringer – at man gjør det på en god måte, og at man sørger for at Svalbard får et balansert næringsliv, også opp mot offentlig sektor. Det har bl.a. med trivsel på Svalbard å gjøre. Da vil jeg få lov til å trekke fram lokalstyret og lokaldemokratiet på Svalbard, som har en viktig rolle i så måte, og som også legger forholdene til rette for innbyggerne som er der.

Mange har nevnt havn. Det vil også jeg gjøre. Jeg er tilhenger av at man får til en utbygging av havnekapasiteten, at den blir større og mer hensiktsmessig, og at man også ser på muligheten for å ta en trinnvis utbygging av havnekapasiteten for å tilpasse seg det som kommer.

Søk og redning er et viktig bidrag på Svalbard. Mange har nevnt SARiNOR-prosjektet. Det vil jeg også gjøre, for visjonen for SARiNOR-prosjektet har vært å bidra til å gjøre Norge verdensledende på søk og redning i nordområdene. Sikkerheten til sjøs er en helt avgjørende faktor og en forutsetning for videre verdiskaping innen maritim næring og for aktiviteten til sjøs. Hovedfokuset i SARiNOR-prosjektet har vært overlevelse og redning av personer ved ulykker i arktiske strøk. En videreføring som består av å redusere risikoen for miljøforurensning og berge materielle verdier, er nå i gang ved oppstart av SARiNOR 2-prosjektet – altså det neste SARiNOR-prosjektet. Her er det viktig at regjeringen kommer til å følge opp med konkrete virkemidler for å gjennomføre de tiltakene som er nødvendig.

Til slutt vil jeg bare si litt om energisituasjonen på Svalbard. Jeg er glad for at regjeringen skal gå i gang med en utredning av hva som skal være framtiden. Jeg har jo – sist jeg var på Svalbard – pekt på muligheten for å elektrifisere Svalbard fra fastlandet. Det er en stor jobb, det er en interessant jobb, og det må også innebære at man ser på energiforsyningen på fastlandet, for å kunne elektrifisere Svalbard – slik at det ikke blir lys en plass, men mørkt en annen plass.

Trine Skei Grande (V) [14:08:10]: I år gikk det første cruiseskipet gjennom Nordvestpassasjen. Det hadde eget forsterket skip, og de hadde et eget følgeskip og to helikoptre. Det var forholdsvis dyre cruisebilletter, men det sier noe om hvilke opplevelser folk er villige til å betale for. Jeg tror at det ligger mange muligheter i Svalbard og reiseliv, men det er viktig at vi setter rammene rundt den utviklingen på en god måte.

I ørkensanden i Las Vegas er det nok også noen som kan ha naturopplevelse i ørkenen, men drømmen om å bygge en casinoby i Longyearbyen er en dramatisk misforståelse av de opplevelsene som Svalbard-samfunnet kan bidra med. Jeg tror nok at de cruiseturistene som betalte mye for å få lov til å kjøre Nordvestpassasjen, er et litt annet segment, kanskje det segmentet som ligger i Svalbards framtid.

Så har vi blitt kritisert fra justiskomiteen for at vi ikke har diskutert Kystvakta. Ja, det er fordi denne meldinga bare handler om øygruppa Svalbard. Så fort man vasser to meter ut i vannet, gjelder ikke denne meldinga lenger. Derfor har Venstre fremmet at vi nå bør få en egen nordområdemelding, nettopp fordi det er så mye som har skjedd siden den forrige nordområdemeldinga, og vi har hatt behov for å se Svalbard i et litt større bilde framover.

Jeg vil bare understreke en ting som jeg ikke rakk i mitt første innlegg, og det er den unike situasjonen som norske forskningsmiljøer på Svalbard er i, sammenliknet med f.eks. Canada. Hvis man sitter med kartet og ser på Cambridge Bay, hvor Canadas store arktiske forskningsbase er, er vel den på samme breddegrad som Trondheim. Det sier noe om hvor utrolig langt nord Svalbard er, og hvilke unike muligheter det gir forskningsmessig.

Den siste tingen jeg har lyst til å påpeke, er at Svalbard-samfunnet skal gjøre noen store endringer, og vi må definere en ny rolle for Store Norske framover. Da er det viktig at lokalstyret blir tatt med i det. Det at vi faktisk har etablert et lokaldemokrati, er en stor styrke i den omstillingen som vi nå skal ha. Jeg håper at vi får dratt med lokalstyret i den utviklingen og diskusjonen. Det handler ikke bare om at regjeringa må bestemme seg, men de må også ha en dialog med lokalstyret, sånn at det er forståelse i Svalbard-samfunnet for de endringene man nå skal gjennom.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:11:20]: Jeg glemte litt tidligere å takke saksordføreren for vel utført dåd. Det mener jeg virkelig.

Så til noe av det som har kommet opp i debatten: Når representanten Rasmus Hansson ikke finner noen retning i meldingen og rett etterpå hamrer løs på kullproduksjonen og det som har vært sagt, så er det litt merkelig. Representanten har i denne perioden først fremmet et representantforslag der han umiddelbart vil avslutte all kulldrift på Svalbard. Så behandlet vi en stund etterpå et representantforslag der vi skulle forby Statens pensjonsfond utland å investere i kull. Da var den samme representanten oppe på denne talerstolen og sa at når det gjaldt Svalbard, kunne vi ikke gjøre noe umiddelbart, det var viktig at vi sørget for forutsigbare rammer for dem som bodde der oppe. Så det ville han holde utenom. Nå har jo markedet og prisene på energi ført til at mye av denne jobben er gjort av seg selv. Da ble det viktig for representanten å komme springende etter, trykke på knappen og si at nå må vi skynde oss, president, å få forbydd dette før det har lagt seg ned selv. Det viser ikke retning.

Så til en annen sak som har vært tatt opp: beredskap og jetfly. Saken er at det har ikke vært jetfly i beredskap til Svalbard, men helseforetakene la fram en plan der de vurderte det. Det ble en stor debatt i Finnmark, for man ville gjerne sette inn et jetfly i Troms på bekostning av et propellfly i Finnmark. Man klarte ikke å dokumentere at dette ble en bedring for beredskapen totalt, og derfor har man gått bort fra de planene, samtidig som man har lagt inn i planene at det jetflyet som står på Gardermoen, har en beredskap mot Svalbard-samfunnet de gangene det trengs.

Så er det også slik at evalueringen etter skredulykken på Svalbard ikke pekte på manglende transport som kritisk. Man pekte på manglende utstyr og manglende kapasiteter, og det har man nå fått fylt opp i Longyearbyen. Jeg vil gjerne at vi er klare på det.

Hva er så framtidas jobber? Vel, det er jo det vanskelige når vi diskuterer disse tingene. Framtidas jobber er jo veldig ofte noe vi ikke holder på med i dag. Derfor er poenget mitt når det gjelder næringsutvikling, at det er viktig at vi gir klare signaler om hvilken ramme som gjelder, og der følger jeg representanten Skei Grande: Også for lokalpolitikerne, som skal ta aktivt del i utviklingen der oppe, er det viktig at vi er tydelige på hvilken ramme som gjelder for den aktiviteten man kan gå i gang med der oppe. Derfor mener jeg at meldingen fra regjeringen, men også behandlingen den har fått i komiteen, har vært bra, for den har pekt på utviklingsmulighetene og pekt på de rammene som bør legges.

Og så er det veldig ofte slik at når man skal ha noen til å starte med næring, kreves det også vilje, kapital og noen som har lyst til å gjøre noe. Når jeg besøker Svalbard-samfunnet, finner jeg mange av dem der oppe som både har kunnskap, vilje og lyst til å gå i gang med noe.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:14:30]: Jeg står her med et oppslag i Adressa fra i dag som viser den siste gjennomgangen av arealet av islagte områder i Arktis og Antarktis. Det er en dramatisk graf, som jeg vil oppfordre alle stortingsrepresentanter og statsråder til å gå inn og kikke på, for den viser så tydelig hvor ute å kjøre verden er. Gjennom de siste 37 årene, da den samlede havis- og isutbredelsen på Antarktis og i Arktis har vært målt, har det aldri vært lavere, og det er ikke bare lavere – det er dramatisk lavere enn det vi har sett tidligere.

Derfor synes jeg det er bra at saksordføreren og komiteen går inn for å se på alternativer til den kraftforsyningen vi har på Svalbard, som er basert på kull, og som etter min oppfatning var for dårlig omtalt i Svalbard-meldingen. Egentlig burde man allerede i dag slå tydelig og klart fast at framtidens energiforsyning på Svalbard ikke kan være basert på kull eller på andre former for fossil kraft. Framtidens løsning på Svalbard må være nullutslipp. For å si det veldig enkelt: Det blir absurd at den delen av Norge som merker klimaendringene aller kraftigst, skal være den som har den mest forurensende kraftforsyningen i hele landet. Derfor burde vårt mål være tydelig: Svalbard skal bli den første nullutslippssonen i Norge. Det skal være det første stedet der vi ser hvordan vi kan gjennomføre den grønne omstillingen for å sørge for nullutslippsløsninger, både i kraftproduksjonen og i hvordan man drifter resten av samfunnet. Det kunne være et arktisk laboratorium som ville skapt både interesse, engasjement, næringslivsmuligheter og muligheten for grønn turisme i tiden som kommer. Det burde være klart.

Jeg mener at stortingsflertallet begår en feil, og jeg mener at vi holder lokalsamfunnet for narr ved å holde åpent for at kulldriften på Svalbard kan fortsette framover. Vi kan ikke se på resten av verden og si – til India, Kina, Australia – at alle dere må slutte med kull, men akkurat vi her i Norge, vi har så spesielle grunner for å fortsette med kull at vi ikke kan legge ned gruvene. Vi bør i stedet si klart ifra: Alle folk som jobber i gruveindustrien, skal få en storstilt omstillingsplan som kan ta oss ut av det fossile samfunnet og over i det fornybare, for ingen steder merker man de endringene så tydelig som nettopp på Svalbard.