Stortinget - Møte torsdag den 1. mars 2018

Dato: 01.03.2018
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 120 L (2017–2018), jf. Prop. 170 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 6 [14:42:38]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i barnehageloven (krav til norskspråklig kompetanse) (Innst. 120 L (2017–2018), jf. Prop. 170 L (2016–2017))

Talere

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken. Det er bra at det er tverrpolitisk enighet om at vi må styrke norskkompetansen i barnehagesektoren.

Vi vet dessverre at det er for dårlige språkkunnskaper i deler av sektoren, og at det er store forskjeller mellom barnehagene og mellom kommunene. Det gjør at kvaliteten på tilbudet barna får, blir ujevn og for tilfeldig. Det er viktig at ansatte med minoritetsbakgrunn har tilstrekkelige norskkunnskaper for å kunne kommunisere godt med foreldre, barn og kollegaer. Det er særlig viktig for barna. Språket er nøkkelen til lek, nye vennskap og læring. Barna skal oppleve en barnehagehverdag med høy kvalitet der de får mulighet til god språkutvikling.

Det er dessverre for mange barn som starter på skolen i dag med så svake norskkunnskaper at de ikke kan følge ordinær undervisning til tross for at mange faktisk har gått i barnehage i lengre tid før skolestart. Da er det riktig og bra at den blå-grønne regjeringen foreslår å stille noen grunnleggende språkkrav til sektoren, og at forslaget nå ser ut til å få støtte fra samtlige partier på Stortinget.

Høyre mener at proposisjonen ivaretar flere viktige hensyn. Kommunene vil fortsatt ha anledning til å stille strengere språkkrav dersom de ønsker dette. Videre gir forslaget nok handlingsrom for barnehageeierne til unntaksvis å ansette søkere som ikke oppfyller kravet på det tidspunktet, men som har annen nyttig kompetanse. Det er viktig for å unngå at kravet blir så rigid i kommunene at det utestenger kompetente søkere fra sektoren.

Samtidig er det veldig viktig å understreke at barnehagens ledelse uansett har et ansvar for å sikre at de ansatte får kontinuerlig kompetansepåfyll. Kompetansebehovet i arbeidslivet er i stadig endring, og den nye rammeplanen stiller strengere krav til innhold og kompetanse i barnehagene. Kvalitetsløftet, som vi har startet i barnehagene, forutsetter at barnehagens ledelse setter i gang tiltak for å heve søkerens norskferdigheter også etter at de er ansatt og står i arbeid.

De siste årene har vi sikret en betydelig styrking av Kompetansepluss-ordningen. Det har gitt flere i barnehagesektoren mulighet til å lære grunnleggende ferdigheter som norsk på arbeidsplassen. Vi har styrket bevilgningene til kvalitet i barnehagene. Men vi må gjøre mer for å sikre god barnefaglig kompetanse i barnehagene. Alle kommuner og private barnehager bør ha en plan for kompetanseheving for sine ansatte.

Barnehagen skal være et sted der de ansatte utvikler seg faglig, både individuelt og i et profesjonsfellesskap. Tilstrekkelige norskferdigheter er helt klart en forutsetning for et slikt arbeid. Det er kvalitet som skal settes i førersetet i barnehagepolitikken, derfor mener jeg at språkkrav til nyansatte er et viktig skritt i riktig retning.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Barnehagen er en viktig arena for språkutvikling for barn. Det er derfor helt vesentlig at voksenpersoner i barnehagen snakker godt norsk for å kunne kommunisere bra med barna.

Kristelig Folkeparti støtter derfor regjeringens forslag om å innføre et krav om språkprøve, men vil understreke at flytende norsk ikke er en forutsetning for å kunne være en god omsorgsperson. Barnehageeierne må derfor fortsatt ha frihet til å kunne vurdere om en kompetent person med noe lavere språkkunnskap likevel kan være et viktig bidrag i barnehagen.

Det er mange ulike måter en kan organisere barnehagens arbeid og gjennomføre et godt pedagogisk opplegg på, noe som gjør at det noen ganger kan være pedagogisk forsvarlig å ansette noen som ikke har oppnådd nivå A2 på delprøven i skriftlig framstilling og nivå B1 på delprøvene i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon.

I høringssvaret fra IMDi understrekes viktigheten av at unntakene som det legges opp til, blir brukt slik at dette ikke hindrer mennesker med noe lavere norskferdigheter i å komme inn i arbeidslivet, og at de også kan ansettes i barnehage der dette er pedagogisk forsvarlig. La meg sitere fra IMDis høringsuttalelse:

«IMDi ønsker å trekke fram at kvinner er en viktig arbeidstakergruppe for barnehager. Mange av kvinnene er også mødre, og verdien av at de jobber i barnehagene går ut over bare det å være sysselsatt. De er rollemodeller, både for egne barn, og for barna i barnehagen. Offentlige arbeidsplasser som barnehager, er viktige samfunnsaktører i et slikt perspektiv. IMDi ønsker å understreke behovet for unntaksbestemmelser for å unngå at lovfestingen av språkkravet bidrar til at sektoren går glipp av kompetent arbeidskraft, at inngangskriteriet til arbeidslivet kan bli uoverkommelig for noen, eller at det motvirker integreringsinnsatsen kommunene gjennomfører, herunder kommunenes bidrag på arenaen gjennom egne arbeidsplasser.»

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at innføring av et lovfestet språkkrav kombineres med tiltak for å heve språkkompetansen. I den sammenheng kan det vises til gode resultater i Oslo, hvor kommunen benytter seg av dagens mulighet til å stille språkkrav ved faste ansettelser og samtidig satser på kompetanseheving hos dem som allerede er ansatt, men som har for dårlige norskkunnskaper, ved å gi dem norskkurs finansiert av kommunen.

I Innst. 348 S for 2015–2016 understreket Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet at i arbeidet med et nytt lovforslag bør dette utformes «på en slik måte at barnehageeier, kommunene, gis en plikt til å utarbeide konkrete planer for språkkompetanseheving av ansatte i barnehagen, samt sørge for at en forsvarlig andel ansatte har tilstrekkelige norskkunnskaper, men samtidig ikke hindre fleksibiliteten for ansettelse av personell med lav språkkompetanse i barnehager der et godt norsk språkmiljø likevel er sikret».

Det er etter Kristelig Folkepartis syn viktig at barnehageeierne gis dette handlingsrommet til å kunne ansette søkere som ikke alltid oppfyller kravet på det aktuelle tidspunktet, men som har annen relevant kompetanse. Dette unntaket er nødvendig for å sikre at kravet ikke blir for rigid og utestenger ellers kompetente søkere fra barnehagesektoren. Derfor vil Kristelig Folkeparti peke på at regjeringens forslag til språkkrav, som vi støtter, bør kombineres med en plikt for kommunene til å utarbeide en plan for språkheving.

Jeg vil ellers vise til saksordførerens gode gjennomgang.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: Språk er nøkkelen til like muligheter i skolen og samfunnet. Gode barnehager er grunnleggende for å sikre like muligheter og gode levevilkår for alle. Barnehagen er en viktig arena for inkludering og språkopplæring. Allerede for ti år siden snakket Venstres leder, Trine Skei Grande, om språktrening, gratis kjernetid i barnehager og kompetanseheving for barnehagelærere som jobber med minoritetsspråklige. Venstre har siden vært pådrivere for at språkopplæringen skal få en større plass i barnehagene. Læring skjer gjennom lek, og det er viktig med gode pedagoger rundt barna.

NOVA-rapporten om minoriteter i videregående skole viser at forsøket med gratis kjernetid i barnehage for minoritetsspråklige har gitt gevinst i form av at de samme barna gjør det bedre når de kommer på skolen. SSB-tall viser at det også har vært en økning i andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, de ti siste årene.

Det er viktig med krav om norskkunnskaper for dem som jobber i barnehage. Særlig er dette viktig for minoritetsbarn som snakker lite eller dårlig norsk. Jeg tar meg selv i å bli forundret over at jeg som førstegenerasjons innvandrer snakker bedre norsk enn barn som er født og oppvokst i Norge. Jeg var heldig som kom inn i norske barnehager med mange etnisk norske barn som jeg kunne lære det norske språket av. Det er ikke opplagt at alle barn får den muligheten i dag.

Språk er krevende, derfor er det viktig med språkkompetente barnehagelærere. For å komme på et så høyt nivå gjennom utdanningsløpet at man skjønner forskjell på lusa på gangen og lusa på gangen (munterhet i salen), kreves det tidlig innsats. Jeg anser derfor språkkrav til voksne i barnehagen som en viktig tilrettelegging for alle barns språkutvikling, men særlig viktig for minoritetsbarn og deres mulighet for senere å ha en vellykket integrering.

Samtidig er det viktig å sikre et tilbud om god norskopplæring for ansatte i barnehagene. Endringer i barnehageloven, med språkkrav og med de unntakene den har, skal ikke brukes til å ekskludere barnehageansatte, men til å forbedre dem, slik at de blir enda bedre ressurser for barna våre.

Gode språkferdigheter hos voksne som jobber i barnehage, gir også mulighet for god dialog med foreldre. Samtidig viser det at barnehagen er en viktig stimuleringsarena og ikke bare et oppbevaringssted. I barnehagen utvikles det tidlige språket, og for mange minoritetselever vil dette være den eneste arenaen hvor det snakkes norsk. De voksne som jobber med barna våre, er viktige ressurser, og deres kompetanse betyr noe for utviklingen av barna. Endringene i barnehageloven som er anført i proposisjonen, med språkkrav til barnehageansatte, ivaretar muligheten for en god dialog med foreldrene og bedre språkstimulering av barna, som på sikt vil gi gevinst i form av mer språkbevisste barn når de starter i skolen.

Det er bevilget 5 mill. kr og 100 flere plasser til videreutdanning innenfor språkutvikling og språklæring for barnehagelærere i 2018. Kombinasjonen av gratis kjernetid, flere minoritetsbarn i barnehage og bedre språkstimulering vil gi alle barn et godt grunnlag for videre utdanning. Både etnisk norske barn og minoritetsbarn trenger god språkopplæring og språkstimulering.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Barnehagene er en viktig felles arena i samfunnet vårt. 96 pst. av alle treåringer går i barnehage. Det gjør barnehagene til en viktig arena for lek og læring, men det pålegger oss også et ansvar for å sikre kvaliteten i barnehagene.

Barnehagetiden er den tiden barna er mest mottagelige for læring, og vi vet at et godt fundament innenfor språkferdigheter og andre ferdigheter vil følge barna videre i livet. Derfor er språklæringen i barnehagen spesielt viktig. Særlig avgjørende blir det for barna som vokser opp i hjem der det snakkes andre språk ved kjøkkenbordet.

Regjeringen ønsker å styrke bruken av norsk språk og arbeidet med språkutvikling i barnehagene for å forberede barna på skole og utdanning. De ansattes kompetanse og norskferdigheter er avgjørende for barnas utvikling i barnehagen.

Undersøkelser viser at det kan være en utfordring at barnehageansatte ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne utføre de oppgavene som er tillagt barnehagen. I Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren i 2015 er det 562 barnehager som oppgir å ha minst én ansatt med et annet førstespråk enn norsk. I disse barnehagene har én av tre styrere i løpet av det siste året opplevd at én eller flere av disse ansatte ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med barn, foreldre og andre kolleger.

Minoritetsspråklige barns norskferdigheter ved skolestart varierer i stor grad. Hvor gode norskferdigheter barna har ved skolestart, kan bl.a. ha sammenheng med hvor lenge barnet har gått i barnehage, og kvaliteten på tilbudet barnet har fått. Gode barnehager er derfor særlig viktig for integrering og tidlig innsats.

Jeg mener at et krav om norskprøve vil kunne sikre at de som blir ansatt i barnehage, har tilstrekkelige norskferdigheter. Det foreslåtte kravet til norskferdigheter innebærer at en ansatt kan skrive korte, enkle beskjeder til foreldre og medarbeidere og fortelle kort om opplevelser med barna. Videre innebærer det at personer kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.

Jeg mener at norskferdigheter på dette nivået er en forutsetning for å kunne utføre de oppgavene som er tillagt barnehagen, men la meg understreke at en slik prøve ikke i seg selv er tilstrekkelig. Det er også helt nødvendig at barnehageeieren, enten det er en privat eller en offentlig eier, bidrar til kompetansepåfyll og kompetanseheving i barnehagen.

Når vi stiller krav om språkkunnskaper, er det fordi vi er genuint opptatt av den kompetansen som skaper kvalitet i barnas hverdag. Derfor fortsetter vi også satsingen på etter- og videreutdanning for alle ansatte som jobber i barnehagen. Vi ønsker flere ansatte med barnefaglig kompetanse, fordi barnehagen er et viktig sted for både lek, læring og utvikling.

Vi har nylig fastsatt en skjerpet pedagognorm. Om kort tid vil vi også fremme forslag om en bemanningsnorm. Målet med disse tiltakene er barnehager som gir barna en trygg hverdag og utvikling av ferdigheter de trenger resten av livet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.