Stortinget - Møte torsdag den 1. mars 2018

Dato: 01.03.2018
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 122 S (2017–2018), jf. Dokument 8:48 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 7 [14:58:59]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jette F. Christensen, Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg om studentombud (Innst. 122 S (2017–2018), jf. Dokument 8:48 S (2017–2018))

Talere

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg vil starte med å hilse fra saksordføreren, som i dag dessverre måtte holde sengen. På vegne av saksordføreren og komitélederen vil jeg takke så hjertelig mye for det gode samarbeidet vi har hatt i denne saken.

Det har jo i lang tid vært bred politisk enighet om behovet for et studentombud, og politiske signaler har derfor også lenge vært sendt til sektoren, som av mange prinsipielle grunner er en autonom sektor. I så måte er det betryggende å se at over tid har universiteter og høyskoler i stor grad lagt til rette for studentstemmen, for rettsvernet og for studentenes velferd. Samtidig har vi i den senere tid blitt oppmerksom på at ikke alle har kommet like langt i dette arbeidet, og at ikke alle institusjoner har løst oppgaven like godt som vi ønsker. Når vi i dag går enstemmig sammen om å lovfeste et studentombud, er det et uttrykk, for at vi tar dette på aller største alvor, og at vi vil sikre alle studenter like rettigheter. Tilfeldighetene skal ikke få råde på et så sentralt område som dette. Samtidig skal vi legge til rette for at en organisering tar høyde for de ulike forutsetningene som finnes der ute i sektoren.

Jeg vil i dag også få lov til å berømme Norsk studentorganisasjon, NSO, for en tydelig og konstruktiv studentstemme, og ikke minst få takke for et godt samarbeid i arbeidet med å løfte det vi litt bredt kan si er kvalitet i høyere utdanning.

Jeg vil anta at jeg har hele komiteen med meg når jeg peker på at regjeringen, nå når de starter sitt arbeid med å lovfeste studentombud, nettopp bør inkludere alle studenter, med andre ord at man følger opp også overfor fagskolestudenter. Så langt har regjeringen foretatt et solid løft for denne sektoren, og i dag har vi altså mulighet til å sende signaler om at vi tar tak og vil fortsette dette arbeidet ved å sikre at også fagskolestudentene inkluderes i det lovarbeidet som nå skal startes opp. I den sammenheng vil jeg også trekke fram at fagskolestudentene har arbeidet godt og konstruktivt overfor oss i komiteen. Jeg takker for det arbeidet og de innspillene de har gitt, og jeg ser fram til å høre hvordan statsråden ser på og følger opp dette arbeidet fra sin side. Jeg vet det er mange studenter som gleder seg over det som vi slår fast her i dag. Inkluderer vi også nå fagskolestudentene, er det liten tvil om at vi i sum bidrar til at alle skal føle seg ivaretatt innen høyere utdanning i Norge, uavhengig av studiested, studielengde eller størrelse på institusjonen.

Jeg vil igjen takke for samarbeidet i komiteen og ser fram til å behandle lovproposisjonene så snart de er klare. Gratulerer med dagen, alle studenter!

Nina Sandberg (A) []: Ja, dette er en gledens dag for alle studentene i Norge. Stortinget vedtar etter forslag fra Arbeiderpartiet å lovfeste tilgangen til studentombud, uansett hvor man studerer, og uansett eierskap og størrelse på lærestedet. I dag finnes denne typen ombud ved ti større statlige utdanningsinstitusjoner. Ingen private institusjoner har ombud så langt. Studentenes rettsvern er ikke like godt i hele landet. Denne skjevheten retter Stortinget opp i dag.

Hva gjør et studentombud? For dem som ikke vet så mye om det ennå: Dette er uavhengige aktører med juridisk kompetanse som tilbyr rådgivning og bistand i studiehverdagen og sikrer at studentenes rettigheter ivaretas. Norsk studentorganisasjon fortjener virkelig honnør for utrettelig og aktiv jobbing for studentombud over flere år. Jeg er glad for at de i dag kan feire en politisk seier.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at utdanningspolitikken setter studentene i sentrum, og at vi ivaretar hele mennesket i utdanningsløpet. Som framtidsrettede politikere lytter vi selvsagt til framtiden, til studentene.

I august gikk Venstre-representanten Trine Skei Grande ut i Khrono og argumenterte mot lovfesting av studentombud med at dette var å la det gå inflasjon i ombud – på godt norsk unødvendig og overdreven bruk av ordningen. Studentombud var noe kun politikere som ikke tok ansvar, ville ha. I fullt alvor argumenterte representanten Skei Grande med at hun skulle være studentenes ombud. Men så kom metoo-kampanjen, som viste at grove maktovergrep i form av seksuell trakassering kan ramme norske studenter. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, som også hadde vært imot lovfesting av studentombud, snudde, alle sammen. Etterpå skrev de til og med et felles leserinnlegg i Khrono med den glade tittelen «Alle studenter skal få tilgang på studentombud». De kunne jo ha framhevet at dette var en sak som studentene selv hadde æren for, og at det var andre partier som hadde foreslått og samlet flertall for lovfesting. Studentombud hadde sannsynligvis blitt vedtatt i dag, uansett hva regjeringspartiene måtte mene om det. Men la nå det ligge.

Det skulle vært klart for de fleste at enkeltpolitikere i ombudsrollen verken har kapasitet eller kompetanse til å løse de konkrete utfordringene studentene har. De mange hundre sakene som studentombudene behandler hvert år, viser at det er et stort behov for dem. Universitetet i Oslo var pioner i Norge, og de har meldt om en 150 pst. økning i henvendelser siden ombudet startet opp. Dette handler selvsagt ikke først og fremst om seksuell trakassering, hvor viktig det problemet enn er. Det er bare litt synd at høyrepartiene trengte så kraftige varsko som metoo for omsider å reagere.

Norsk studentorganisasjon er verdt å lytte til. Studentombudet er et lavterskeltilbud på ulike felt – fra de mer ordinære sakene der noen mener seg urettferdig behandlet, f.eks. i tilknytning til eksamenssensur, til alvorlige saker som trakassering. Studentombudene kan også veilede studentene til rett instans i en kompleks og veldig uoversiktlig organisasjon.

Selv om studentombudene i hovedsak har samme mandat, skal institusjonene selv fortsatt avgjøre organiseringen. Sektoren er og skal være mangfoldig, og utdanningsinstitusjoner skal kunne samarbeide om å tilby ombud.

Etter at et forslag ble nedstemt i forrige periode, fremmet Arbeiderpartiet forslaget på nytt i oktober fordi vi vil at alle studenter bør ha tilgang til et studentombud. Lovfesting er avgjørende for at alle skal ha like rettigheter og nødvendig rettssikkerhet uansett hvor de studerer, og uansett om de studerer offentlig, privat, i en stor eller liten institusjon.

Selv om vi hadde hatt flertall uten regjeringspartiene, er vi glade for at de kommer etter, og at det ligger an til enstemmighet, for dette er en så viktig sak for så mange unge mennesker. Nå forventer jeg og ser fram til en rask lovendring, slik at studentene får tilgang til et ombud snarest mulig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Dette er en seier for studentene. Det viser at vi tar innspill fra studentene på alvor, og at vi kan gjøre enkelte positive opplevelser til hovedregelen, nemlig at rettssikkerheten for studentene skal på plass: Vi skal lovfeste studentombud.

I 2013 ble det første studentombudet ansatt ved Universitetet i Oslo. I årene som har fulgt deretter, har stadig flere utdanningsinstitusjoner fulgt på. I en sammensatt studiesituasjon og -hverdag er verdien av en uavhengig person som kan gi råd og bistand, stor.

Ti studiesteder har i dag studentombud, og vi har en vei å gå. Jeg håper de resterende studiestedene tar denne utfordringen imot med åpne armer og også sier tydelig fra om hva som må til for å få dette på plass. Organiseringen er det viktig at utdanningsinstitusjonene selv velger hvordan skal være. Her bør høyere utdanning samle seg og dele erfaringer for organisering og praksis av studentombud som tar tak i problemstillingene studentene kommer med. Alt fra diskriminering og trakassering til rent faglige problemstillinger må bli fanget opp og tatt tak i. Dette vil styrke nettopp rettssikkerheten til studentene og slik sett også styrke det faglige fellesskapet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vært kritiske til studentombud tidligere. Heldigvis er det et nytt år med nye muligheter, og vi har høstet nye erfaringer. Opposisjonen tar nok engang grep for bedring, og heldigvis følger regjeringspartiene etter.

Vi hørte studentenes ønske sist forslaget var oppe, og vi hører studentenes ønske fortsatt. NSO og flere har sagt tydelig fra. Studentinstitusjonene selv har sagt at de er positive. Dette er nå, med et samlet storting i ryggen, ene og alene en gladsak. Det viser at det nytter å engasjere seg, og at store ord kan bli til politisk konkret handling. Dette er en seier for studentene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Studentenes læringsmiljø er en viktig del av den opplevde kvaliteten ved gjennomføring av et studium på høyskole- og universitetsnivå. Fra studenthold har det blitt meldt om nokså store ulikheter med hensyn til hvordan institusjonene i dag følger opp studentenes læringsmiljø og en sterk bekymring for at ikke alle tar sitt ansvar alvorlig nok.

For Kristelig Folkeparti handler lovpålegg om etablering av studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner, om et viktig tiltak for å bedre kvaliteten på læringsmiljøet. Jeg vil derfor benytte anledningen til å rette en takk til forslagsstillerne for å fremme forslag om opprettelse av studentombud, et tiltak som også Kristelig Folkeparti støttet ved behandlingen i forrige periode.

Akademia er bygd opp med sterke hierarkiske strukturer. I Kristelig Folkeparti tror vi et studentombud vil gjøre det lettere å melde fra om kritikkverdige forhold, som f.eks. urettferdig behandling eller seksuell trakassering. Forutsetningen er da at studentombudet er uavhengig og kan opptre på en måte som følger opp studentenes rettigheter og våger å peke på urettferdighet. Det krever også mot, ikke bare faglig kompetanse. Studentombudene bør derfor ha en god juridisk kompetanse og ellers en kompetanse på de områdene som det er behov for, sånn at studentenes rettigheter følges opp på en god måte.

Studentombudene vil fylle en viktig funksjon hos utdanningsinstitusjonene og gi viktig bistand til studentene gjennom å ha kompetansen, de rettighetene og systemene som preger studiehverdagen. Det er også grunn til å tro at bare gjennom etablering av studentombudsordningen vil den enkelte institusjon som i dag ikke har ordningen, få en helt annen og økt bevissthet rundt alle de spørsmål som ligger i mandatet til ombudet.

Utdanningsinstitusjonene som i dag har ombud, er i all hovedsak store offentlige utdanningsinstitusjoner, og per 2017 er det ingen private institusjoner som tilbyr studentombud for sine studenter. Gjennom dagens vedtak sier Stortinget at alle studenter i norsk høyere utdanning skal ha tilgang til et studentombud, inkludert studentene ved de private høyskolene. Organiseringen av studentombudene vil institusjonene kunne avgjøre selv. Det varierte institusjonslandskapet gjør at ombudspersonene må kunne ha ulik organisering og f.eks. dekke flere campuser med større geografisk spredning. Lærestedene bør bestemme selv hvordan dette skal gjøres, og gjerne også i samarbeid med andre institusjoner om en opplever det formålstjenlig.

Jeg viser ellers til fungerende saksordførers gode gjennomgang.

Statsråd Iselin Nybø []: Studentenes kamp for å få studentombud er i dag kronet med seier. Det er et enstemmig storting som stiller seg bak kravet fra Norsk studentorganisasjon – og som studentorganisasjonen har kjempet for lenge – om å få på plass studentombud.

Jeg har lyst til å begynne med å nyansere litt påstandene som kommer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, for det er ikke slik at regjeringen tidligere har vært imot studentombud. Det er faktisk studentombud ved ti institusjoner allerede i dag, og det er det ingen som har vært imot. Det som har vært tema tidligere, er hvorvidt det bør lovfestes – at en dermed instruerer de ulike institusjonene til å opprette et studentombud. Det har regjeringen tidligere vært litt skeptisk til, men vi mener det har vært en prosess, ikke minst i lys av metoo-kampanjen, som viser at det er et behov for at dette finnes på alle institusjoner.

Som sagt er det allerede i dag ti institusjoner som har studentombud, og Universitetet i Oslo var allerede i 2013 ute med et slikt ombud. De fleste ombudene vi har i dag, er knyttet til de store statlige utdanningsinstitusjonene. De gjør i dag en viktig jobb for å ivareta studentenes rettigheter. Studentombudet er i dag, og skal fortsatt være, et uavhengig ombud som kan hjelpe studenter med utfordringer i hverdagen, som f.eks. ved svikt i faglig kvalitet. Studentene skal kjenne seg trygge og ivaretatt ved varsling om seksuell trakassering til studentombudet.

Akademia består av noen av Norges aller beste hoder, men er hierarkisk organisert og undervisere og veiledere er autoritetspersoner for studentene. Dette gir oss utgangspunkt som kan være litt vanskelig, og studentombudene kan være med på å bidra til å redusere noe av ubalansen.

I vår har det blitt rapportert til media om mange varslingssaker om seksuell trakassering ved norske utdanningsinstitusjoner, og varslingssakene gjelder veldig mange av lærestedene. Det er noe regjeringen ser svært alvorlig på, og et tiltak for å motvirke en slik ukultur kan være å lovfeste studentombud ved alle universiteter og høyskoler i Norge. Det er likevel viktig å understreke at hovedansvaret for å forebygge og stoppe seksuell trakassering ikke ligger hos studentombudet, det ligger fortsatt hos utdanningsinstitusjonen. Selv om metoo-kampanjen har gitt debatten om studentombud en ny dimensjon, er det viktig å understreke at studentombudene ikke bare skal jobbe med saker som gjelder seksuell trakassering, de må ha et bredere mandat.

Studentombudet er en uavhengig aktør som skal tilby studentene uavhengige og upartiske råd og bistand i saker som angår forholdet til utdanningsinstitusjonen. De kan hjelpe med å løse saker på et lavest mulig nivå og svare på spørsmål om studenters rettigheter og plikter. De kan også f.eks. lese gjennom utkast til klager.

Selv om regjeringen vil komme med forslag om å lovfeste studentombud, er det viktig at det ikke oppstår konflikt mellom studentombudet, studentdemokratiet og studentenes tillitsvalgte. Dette er organer som må jobbe sammen og ikke mot hverandre. Det er videre viktig at universiteter og høyskoler fortsatt skal ha stor faglig og organisatorisk frihet. Hvordan studentombudet skal organiseres i den enkelte organisasjon, eller om det skal organiseres som et samarbeid mellom institusjoner, bør avgjøres ute i sektoren. Da mener regjeringen det er viktig at institusjonen og styret for institusjonen lytter til tillitsvalgte blant studentene om hvordan studentombudet best bør organiseres.

Mandatet for studentombudene bør være likt i hele landet. Det er viktig at alle studenter får tilgang til studentombud gjennom denne lovendringen, enten de er studenter ved statlige eller ved private institusjoner. Regjeringen vil nå komme tilbake til Stortinget etter en ordinær lovprosess med forslag om å lovfeste studentombud ved alle universiteter og høyskoler, som Stortinget ber om. Det vil skje våren 2019, men jeg vil allerede nå oppfordre alle universiteter og høyskoler som i dag ikke har studentombud, om å starte opp arbeidet med å forberede den ordningen som de vet at nå kommer, helt uavhengig av når vi får på plass lovendringen.

Til slutt vil jeg bare knytte noen ord til det som representanten Kent Gudmundsen utfordret regjeringen på: hvorvidt studentombud bare skal gjelde studenter ved universiteter og høyskoler, eller om det også skal gjelde for studenter ved fagskoler. Nå er det slik at fagskolene er det statsråd Sanner som har det konstitusjonelle ansvaret for. Jeg har likevel snakket med statsråd Sanner om dette i dag, og vi er enige om at et studentombud også må gjelde for dem som er studenter ved fagskolene, for det er de samme problemstillingene fagskolestudentene står overfor som begrunner lovendringen for å få på plass studentombud for universitets- og høyskolesektoren.

Martin Henriksen (A) []: Dette er en stor dag, og det er ikke fordi jeg for første gang etter fire og et halvt år på Stortinget har fått 15 minutters taletid. Det er en gledens dag for alle studenter som nå får tilgang til studentombud. Jeg vil gjerne si tusen takk til studentene og Norsk studentorganisasjon for at de har tatt opp saken og stått på, slik at vi i dag får det resultatet vi får. Jeg har også lyst til å takke Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og bare påpeke overfor dem at av og til er det lurt å snu, det bør man gjøre om saken er god.

Jeg har lyst til å kommentere et par av de tingene som har kommet opp. Det første er at Høyres representant Gudmundsen tok opp om også fagskolestudentene bør omfattes av ordningen med studentombud. Det er Arbeiderpartiet helt enige i, nettopp som statsråd Nybø påpekte, fordi de som studenter er omfattet av de samme utfordringene. Det var årsaken til at Arbeiderpartiet foreslo at fagskolestudentene også skulle være med i studentsamskipnadene, nettopp fordi de møter de samme utfordringene. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bør også ta en ny titt på akkurat den saken – om fagskolestudentene også bør få tilgang til å være med i samskipnadene.

Men nå er det slik, jeg synes dette er gledelige signal, og dersom regjeringa ønsker at studentene skal få tilgang til studentombud, står vi, og jeg regner med resten av Stortinget, klar til å støtte saken – dersom regjeringa fremmer en sak.

Det andre jeg har lyst til å påpeke, er at vi i Arbeiderpartiet mener at dette er en relativt enkel lovendring, og at det derfor ikke bør gå vinter og vår før man sørger for at dette kommer på plass. Det bør skje raskt, og da under de klare forutsetninger – som også komiteen påpekte – at det skal være uavhengig ombud med juridisk kompetanse, et lavterskeltilbud som kan følge opp sakene som er viktige for studentene i studiehverdagen.

Til slutt har jeg lyst til å påpeke at selv om dette er en gledens dag for studentene, skal vi ikke tro at studentenes studiehverdag, utfordringene de har, deres rettssikkerhet eller læringsmiljø er løst ved at vi innfører et studentombud. Studentombud er viktig, men vi trenger fremdeles mer kunnskap f.eks. om levekår gjennom levekårsundersøkelser. Vi trenger bedre oversikt over studentenes læringsmiljø og bedre lovverk. Og vi trenger en større innsats for å sikre studentenes psykiske helse.

Jobben for å bedre studentenes hverdag er ikke over, men dagens vedtak om å sikre alle rett til studentombud er et viktig skritt på veien. Og for meg er dette historisk, jeg har aldri gått ned fra talerstolen med 12 minutter igjen på klokka (munterhet i salen).

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at enhver taletid er inntil et visst antall minutter.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.