Liv Gustavsen (FrP) [10:05:06] (ordfører for sakene): Vi har hatt en velfungerende våpenlov i mer enn 50 år, men som over tid har blitt utfylt med omfattende forskrifts- og instruksregelverk som det er vanskelig å sette seg inn i. Dette har nødvendiggjort en ny, oppdatert lov i tråd med tiden.

Forslaget til ny våpenlov tydeliggjør reglene for erverv og bruk av skytevåpen tilpasset dagens samfunn, og viktige prinsipielle spørsmål er løftet opp fra forskriftsnivå til loven. Dette vil bidra til et tydeligere og mer forutsigbart regelverk, men også et strengere regelverk.

Forslaget til ny våpenlov er tilpasset EUs nye regelverk, som følge av flere terrorhendelser i Europa. Siden EUs våpendirektiv er et såkalt Schengen-relevant direktiv, vil det bli implementert i norsk rett.

Kort oppsummert er EUs regelverk brakt opp til norsk standard, slik norsk våpenlov har vært praktisert i mange år. Det har derfor ikke vært behov for å gjøre store endringer. De endringene som det har vært nødvendig å implementere, er innarbeidet i den nye loven, f.eks. krav til registrering av deaktiverte/plomberte våpen.

Komiteen støtter i hovedsak forslaget til ny våpenlov slik det foreligger, så det er ikke nødvendig å si så mye mer om forslagene, som alle er enig i.

I utkastet til ny våpenlov var det foreslått at gjeldende jaktvåpengarderobe på seks våpen ble videreført. Flertallet – Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet – mener at et bestemt antall på seks våpen kan bli for rigid i enkeltsituasjoner, og foreslår at antallet økes til åtte våpen, slik enkelte høringsinstanser har foreslått.

Dette flertallet mener også at arvede våpen bør unntas for begrensningene i jaktvåpengarderoben. Ofte er dette gamle våpen som har større affeksjonsverdi enn verdi som jaktvåpen.

Når det gjelder halvautomatiske rifler, foreslås det å lovfeste et generelt forbud mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet. Det åpnes allikevel på strenge vilkår for at sportsskyttere og andre aktive skyttere i f.eks. Norske Reserveoffiserers Forbund kan få særskilt tillatelse til å erverve og ha slike våpen.

Forbudet innebærer at enkelte våpentyper som i dag kan erverves på bakgrunn av avlagt jegerprøve, vil bli forbudt i framtiden. Forbudet rammer ikke halvautomatiske jaktrifler generelt, slik at disse kan fremdeles erverves og benyttes i jaktformål, som forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet merker seg at endringen i regelverket for våpen tidligere i liten grad har blitt gitt tilbakevirkende kraft. Det normale har vært at våpen som lovlig ble ervervet etter eldre regelverk, kunne beholdes til vedkommende våpeneiers død. Disse medlemmene har forståelse for at det kan være problematisk å avhende halvautomatiske rifler når markedet i Norge forsvinner. Disse medlemmene mener derfor at regjeringen bør vurdere en kompensasjonsordning for våpeneiere som omfattes av det nye forbudet.

Et siste punkt som jeg skal kommentere, er politiets rett til å sjekke om våpenet oppbevares betryggende i våpeneiers bolig. Etter § 30 femte ledd kan politiet kreve tilgang til innehavers private bolig for å sjekke om våpen og ammunisjon oppbevares forsvarlig. De nærmere vilkår for å kreve tilkomst til privatbolig vil bli fastsatt i forskrift med medhold av § 41 nr. 28.

Det har derfor ikke vært nødvendig å ta stilling til i hvilke tilfeller og hvor lang tid i forkant det må varsles, når vi nå behandler selve loven. Disse spørsmålene vil en komme tilbake til under forskriftsarbeidet, men Fremskrittspartiet forutsetter at det blir fastsatt en frist for varsling før kontrollen gjennomføres.

For øvrig skal det nevnes at det er en setning i merknadene i Innst. 146 L som ikke er korrekt. Setningen lyder:

«Dette er forklaringen på at tidligere forhåndsvarsling er tatt ut av ny våpenlov.»

Denne setningen kan man se bort fra.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Lene Vågslid (A) [10:09:53] (leiar i komiteen): Eg vil starte med å takke saksordføraren for ein god jobb. Eg vil òg gje ros til regjeringa for å fremje denne viktige saka.

Våpenloven er 50 år gamal og er utfylt av mange omfattande føreskrifts- og instruksregelverk. Ein har nok opplevd han som litt lite tilgjengeleg og vanskeleg å setje seg inn i, som òg saksordføraren sa. Denne nye våpenloven tydeleggjer reglane samtidig som ein styrkjer samfunnstryggleiken.

Arbeidarpartiet støttar i all hovudsak forslaga til lovendringar. Eg er glad for at loven no kjem med ein føremålsparagraf om samfunnstryggleik, som legg vekt på å tryggje samfunnet, og at omsynet til samfunnstryggleiken alltid går føre individets behov for skytevåpen.

Denne saka har me hatt høyring i. Ho vekkjer òg engasjement frå fleire organisasjonar. Arbeidarpartiet har, som komiteen elles, forsøkt å kome nokre av høyringsinstansane i møte. Sjølv om me gjer nokre unnatak frå proposisjonen, vil eg understreke at alt som ligg i saka i dag frå Arbeidarpartiets side, framleis er i tråd med føremålsparagrafen.

Det låg eit forslag til grunn om ein jaktvåpengarderobe. Det er me for. Det var lagt opp til seks våpen. Som saksordføraren sa, meiner me òg at det kanskje blei litt rigid, og fleirtalet i komiteen legg opp til eit tal på åtte.

Vidare meiner me at kravet til løyvepliktige våpen ein ervervar til sportsskyting, blir fastsett i føreskrift. Til førehandsvarsling av kontroll har eg lyst til å gjenta noko av det som saksordføraren sa. Det er skrive i komiteens merknader:

«Komiteen viser til at når det foreligger berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene, og det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt, må politiet kunne gripe inn og ta beslag uten at det blir gitt forhåndsvarsel.»

Dette meiner eg er i tråd med føremålsparagrafen til denne loven. Samtidig vil eg understreke det same som Liv Gustavsen sa, at når det gjeld rutinemessig kontroll, har regjeringspartia sagt at ein vil førehandsvarsle, og at det skal fastsetjast i forskrift. Så er det spørsmålet heilt klart.

Regjeringspartia er kanskje ikkje heilt einige med seg sjølve i saka. Me er vant til at Framstegspartiet kan ha ei meining på Stortinget og ei anna i regjering, men eg vil stille eit spørsmål om kompensasjon, for det ligg ikkje i proposisjonen at ein skal kunne vurdere eller sjå på moglegheita til å få kompensasjon når eit forbod mot enkelte typar halvautomatiske rifler – dei med størst skadepotensial – blir gjennomført. Der har Arbeidarpartiet og Framstegspartiet eit forslag i saka, der me føreslår at ein skal vurdere korleis ein kan kompensere for dette. Eg legg vel eigentleg til grunn at om Framstegspartiet som eit regjeringsparti føreslår dette i Stortinget, er det forankra i regjeringa, men eg trur eg må stille det som eit spørsmål i og med at Høgre ikkje stiller seg bak forslaget.

Elles viser eg til merknadene i saka, anbefaler tilrådinga frå komiteen og tek opp dei forslaga me er med på.

Guro Angell Gimse (H) [10:13:46]: En viktig konklusjon av 22. juli-kommisjonens rapport var å forby halvautomatiske våpen. Proposisjonen som vi behandler i dag, er en oppfølging av det samt oppfølging av EUs våpendirektiv. Vi har dessverre sett eksempler på både i Norge og i utlandet at våpen med stort skadepotensial blir brukt i meningsløse terroraksjoner for å gjøre mest mulig skade. Jeg er derfor glad for at vi nå får et forbud mot halvautomatiske våpen, slik Gjørv-kommisjonen har anbefalt. Dette blir det siste som er på plass for at vi nå har fulgt opp alle momentene for et tryggere samfunn i Gjørv-kommisjonens rapport.

Så vil jeg gjerne si noe om selve lovforslaget. Vi har lenge hatt strenge regler for å inneha og erverve våpen i Norge, i motsetning til i en del andre land. Når vi nå da ratifiserer EUs våpendirektiv, kan vi faktisk si at våpendirektivet blir brakt opp til norsk standard. Vi har vært veldig klar på at halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, for militære eller for politiet, ikke skal kunne tillates.

Samtidig ønsker vi ikke å ramme legitime jakt- og skytterinteresser for hardt. Vi har en lang tradisjon i Norge for jakt, og det skal også være mulig for skyttere å utøve sporten sin. Derfor rammes ikke halvautomatiske jaktrifler generelt av forbudet. Det samme gjelder dem som driver skyttersport på høyt nivå. Forbudet dreier seg eksempelvis om den typen våpen som ble brukt på Utøya i 2011. Vi ønsker ikke at folk skal inneha den typen våpen. Det har man rett og slett ikke bruk for. Og kan man sannsynliggjøre at man har bruk for det, eksempelvis som samler eller som sportsskytter, skal man under strenge vilkår få muligheten til å ha det.

Så må også jeg oppklare og presisere politiets adgang til å gjennomføre husundersøkelser, for her har det versert mange forskjellige rykter om at det ikke lenger skal kunne utstedes et forhåndsvarsel. Forskriften som vi har i dag, skal fortsatt være der, og det tilsier at politiet for en generell kontroll må varsle 48 timer før. Men når det er en berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene, og det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt, kan politiet ta beslag i våpenet uten forhåndsvarsel. Det er utrolig viktig at dette er klart – er disse to momentene til stede, kreves det altså ikke et varsel. Så den som har rent mel i posen, har faktisk ingenting å bekymre seg for.

Jeg er veldig fornøyd med jobben som er gjort for å modernisere våpenloven. Når vi hører debatten som raser i USA etter skoleskyting og ser at politikere ikke er villige til å skjerpe inn våpenlovene, er jeg utrolig glad for at vi i Norge ser annerledes på dette. For oss veier samfunnssikkerhet tyngst.

Jenny Klinge (Sp) [10:17:57]: Jeger- og skyttarmiljøet her til lands er ein fin og viktig del av norsk kultur. Gjennom heile året treffest folk til trening og stemne, og dette er sosiale møteplassar for både unge og eldre. Det er fullt mogleg å kombinere det å ha eit tydeleg regelverk som førebyggjer uønskte hendingar med våpen, med det å gjere det mogleg for sportsskyttarar og jegerar å utøve aktiviteten sin. Det forslaget som regjeringa har lagt fram til ny våpenlov, er i hovudsak eit godt forslag. Vi i Senterpartiet har likevel nokre endringsframlegg, fordi regjeringa tek enkelte grep som vi meiner det er all grunn til å protestere på.

Det første vi er ueinige i, er at kravet til førehandsvarsling for forvaltningskontroll av våpen i heimane blir teke ut av våpenlova. Slik regjeringa no har forma lovframlegget sitt, gjev det grunnlag for meir usikkerheit enn formuleringane i den noverande lova. Eitt av føremåla med å få på plass ei ny våpenlov var jo å ta fleire av reglane som i dag står i forskrift, inn i lova for å gjere regelverket meir tydeleg og oversiktleg. Då blir det etter mi meining heilt feil å ta dette kravet ut av lova for eventuelt å regulere det i ei forskrift. Om regjeringa ikkje meiner å fjerne kravet om førehandsvarsling ved vanlege forvaltningskontrollar, bør kravet kome klart fram av lova, slik det gjer i dag.

Det andre vi har endringsforslag til, er regjeringas forslag om forbod mot enkelte halvautomatiske jaktvåpen. Her er vi imot at det skal vedtakast eit forbod i forskrifts form mot halvautomatiske riflemodellar som det i dag er tillate å bruke på jakt. Ettersom vi ser at det kjem til å bli fleirtal i Stortinget for eit slikt forbod, har vi i Senterpartiet konsentrert oss om å arbeide for at dette forbodet ikkje skal få tilbakeverkande kraft for dei som lovleg har erverva slike våpen. Det er viktig å presisere at regjeringa ikkje har tenkt å forby halvautomatiske jaktvåpen generelt. Dei har berre tenkt å forby enkelte modellar, og vi meiner dei ikkje har betre grunn til å forby desse aktuelle riflemodellane enn andre modellar. Når regjeringa og stortingsfleirtalet likevel vil gjere dette, burde dei i det minste følgje sedvane for når våpen som allereie er i bruk, blir forbodne. Sedvanen tilseier at forbod ikkje skal få tilbakeverkande kraft, og det ville ha vore både fullt mogleg og ei hensiktsmessig ordning at dei som no er lovlege eigarar av dei aktuelle riflemodellane, får behalde våpna sine til eigen bruk. Så kunne ein heller setje restriksjonar på det å avhende og selje desse våpna til andre.

Det andre forslaget vårt handlar nettopp om at regjeringa må sørgje for at eventuelle nye forbod mot våpen som er lovleg erverva, ikkje skal få tilbakeverkande kraft. Dette kjem vi heller ikkje til å få fleirtal for i salen i dag. Det er synd. Derfor blir det endå meir synd at vi heller ikkje får fleirtal for det tredje forslaget vårt. Dette handlar om å innføre ei kompensasjonsordning for våpeneigarar som blir ramma av forbod med tilbakeverkande kraft.

Det står jo att å sjå kva regjeringa gjer når dei skal utforme forskriftene til denne nye våpenlova, men det faktumet at regjeringspartia ikkje vil røyste saman med oss, gjer at det er all grunn til pessimisme for dei våpeneigarane det gjeld. For det første: Regjeringspartia går inn for forbod med tilbakeverkande kraft. For det andre: Dei vil ikkje røyste for å innføre ei kompensasjonsordning for dei mange våpeneigarane som vil måtte levere våpna sine utan vederlag innan tre år frå lovforbodet trer i kraft. At Framstegspartiet og Arbeidarpartiet kjem med forslag om å vurdere korleis våpeneigarar kan bli kompenserte, er altfor lite forpliktande. Begge desse to partia og resten av komiteen peiker i sine merknader til saka på at våpeneigarane har moglegheit til å selje våpna sine til utlandet når det blir vedteke eit forbod i Norge. Det er paradoksalt at dei meiner at desse våpna er for farlege til at vi kan behalde dei her til lands, men at dei same våpna svært gjerne kan brukast i utlandet. Dessutan har nok ikkje komitéfleirtalet ei praktisk tilnærming til saka. Det vil nemleg vere svært vanskeleg for dei fleste privatpersonane å få selt desse våpna sine til nettopp utlandet.

Vi har endringsforslag til dei lovforslaga som grip inn i eigedomsretten og i privatlivet til folk, samtidig som dei ikkje sørgjer for eit tryggare samfunn. Det vi er fornøgde med, er at det er fleirtal i komiteen for synspunktet vårt om å auke den såkalla jaktvåpengarderoben frå seks til åtte våpen. Her har fleirtalet funne ei betre og meir praktisk løysing enn dagens løysing.

Eg tek med dette opp forslaga frå Senterpartiet i saka.

Petter Eide (SV) [10:22:57]: Takk for at vi får diskutert en ny våpenlov, som SV stort sett er veldig tilfreds med.

Norge er et land med lange våpentradisjoner – jakt, heimevern, samlere, sportsskyttere osv. I seg selv kan man se at mengden våpen i et samfunn kan utgjøre en trussel for vår personlige sikkerhet – bare at det er så mange våpen til stede. Men i motsetning til i mange andre land er det strenge regler for både erverv, lagring og bruk av våpen i Norge. I Norge er det heller ingen debatt, som i noen andre land, om at folk trenger våpen til privat bruk, til privat beskyttelse, slik som f.eks. våpendebatten i USA. Derfor stiller vi oss bak intensjonene i denne våpenloven også, at hensynet til den kollektive sikkerheten skal gå foran hensynet til individuell frihet.

Vi er glad for at denne nye våpenloven viderefører en restriktiv tilnærming til det å ha våpen i Norge. Det er vi veldig glad for, og vi støtter det helhjertet.

I tråd med en restriktiv holdning mener SV at det ikke er nødvendig at folk skal eie mer enn seks våpen – det må da være nok med seks våpen hjemme. Vi mener at ikke nødvendigvis spesielle behov eller arv e.l. skal åpne for at folk kan ha flere våpen. Det vil være inkonsekvent, mener vi, å gå for en grense på antall våpen per person som en regel for samfunnssikkerhet, men samtidig åpne for at det kan være ulike unntakstilfeller som gjør at man kan ha flere våpen. Det henger ikke helt sammen.

Så er vi også glad for et forbud mot halvautomatiske rifler. Det må være sånn at Stortinget til enhver tid må kunne diskutere hva slags typer våpen som det er forsvarlig at befolkningen har, og at vi når tar den diskusjonen og forbyr dette våpenet, er bra.

Til kravet om kompensasjon: Mange har skrevet til meg og ment at det er veldig feil at vi ikke kompenserer våpen som blir forbudt. Jeg og SV mener at justiskomiteen på et fritt grunnlag må kunne vurdere hvilke våpen som ikke skal være en del av privat eie, uten å skjele til kostnadene det vil være å forby dette våpenet. Vi må på et prinsipielt og sikkerhetsmessig grunnlag ta den diskusjonen uten å se på hvilke budsjettkonsekvenser dette måtte få. Derfor er vi ikke tilhengere av at vi på prinsipielt grunnlag skal legge opp til et system for å kompensere våpen som blir forbudt.

Noe av det som har blitt drøftet mest, og som jeg personlig også har fått mest tilbakemeldinger på, er denne ordningen med at politiet skal kunne komme hjem og inspisere folks våpen og våpenoppbevaring uten å ha varslet på forhånd. Mange mener at dette er en inngripen i privatlivets fred i henhold til Grunnloven § 102. Vi har likevel valgt å støtte det med den begrunnelsen som har kommet fram tidligere i dag fra regjeringspartiet Høyre. Denne hjemmelen skal bare brukes basert på mistanke. Vi forventer også at politiet bruker den hjemmelen med varsomhet. Blir det rapporter som viser at politiet opptrer på en slik måte at dette oppleves krenkende, må selvsagt denne ordningen ses nærmere på.

Men jeg tror faktisk det motsatte. Jeg tror de fleste i Norge er opptatt av at vi skal ha en streng våpenkontroll. Ordningen med at politiet skal ha innsyn i hvordan folk oppbevarer våpnene, og hvilke våpen de har privat, vil folk stort sett sette pris på, fordi det vil sikre legitimiteten rundt at vi har mange våpen i landet, og også tryggheten ved våpenlagring. Så jeg støtter den ordningen at politiet uanmeldt skal kunne komme på besøk ved mistanke.

Så alt i alt: Dette er en fin våpenlov. Den tar oss et skritt videre. Den dekker det behovet vi har for å få god kontroll med våpnene, og den samler også de ulike kravene vi har til å kontrollere dette på en bra og restriktiv måte.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:27:45]: Jeg er glad for at justiskomiteen i det store og hele følger regjeringens forslag til ny våpenlov. Lovforslaget viderefører i hovedsak gjeldende rett og løfter viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå. Dette vil bidra til et mer tydelig og forutsigbart regelverk.

Forslaget ivaretar den gode jakt- og skytterkulturen vi har i Norge, selv om det foreslås noen regler som vil være en innskjerping i forhold til gjeldende rett. Lovforslaget implementerer også de krav som EUs reviderte våpendirektiv stiller til vår nasjonale våpenlovgivning.

Den mest markante innskjerpingen er forslaget om forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon, eller for militære eller politiet. Slike rifler har stor ildkraft og derved stort skadepotensial ved feil eller misbruk. Det er derfor viktig å begrense tilgangen, slik at bare de som har et saklig behov, kan inneha slike rifler. Det foreslås nærmere bestemte unntaksregler for sportsskyttere og våpensamlere.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot de farligste halvautomatiske riflene, bør kompenseres.

Siden skytevåpen har lang levetid, vil et forbud som bare skal gjelde for framtidige tillatelser, ha begrenset effekt. Det er derfor foreslått at forbudet også skal gjelde for allerede tildelte tillatelser. For å redusere ulempen ved forbudet er det i forslaget gitt overgangsregler. Disse gir våpeneierne en frist på tre år fra lovens ikrafttredelse til å avhende våpnene til personer som oppfyller vilkårene for tillatelse, eller til markedet i utlandet der denne våpentypen fremdeles er tillatt. Siden det må utarbeides forskrifter til loven, vil forbudet mot halvautomatiske våpen som allerede er i besittelse, neppe tre i kraft før i 2023.

Lovforslaget viderefører de viktigste grunnlagene for erverv av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, som er jakt, sportsskyting og samling. Regelen om den såkalte jaktvåpengarderoben er foreslått videreført. Dette innebærer at personer som har gjennomført og bestått jegerprøven, kan erverve og inneha inntil seks komplette skytevåpen til jakt uten å måtte dokumentere et særskilt behov for de aktuelle våpnene. Jeg merker meg at komiteens flertall ønsker å øke antallet til åtte våpen.

Lovforslaget innebærer en styrking av politiets våpenkontroll. Det innføres bl.a. krav til vandel både for fysiske og for juridiske personer. Videre lovfestes sentrale kriterier som skal tillegges vekt i vurderingen av om personen er skikket til å kunne inneha skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Det foreslås innført krav om registreringsplikt og krav til tillatelse for inn- og utførsel av deaktiverte skytevåpen. Denne endringen vil styrke kontrollen med deaktiverte skytevåpen og samtidig implementere krav som følger av EUs reviderte våpendirektiv.

Samlet sett mener jeg at lovforslaget representerer en god balansegang mellom nødvendig våpenkontroll og muligheten til å utøve den tradisjonsrike norske jakt- og skytterkulturen.

Peter Frølich (H) [10:38:25]: Jeg har også lyst til å begynne med å takke saksordføreren for en veldig god losing av saken. Det har vært mange interesser inne i bildet, mange detaljer, og det har vært en omfattende sak. Det har vært gjort på en god og betryggende måte.

Underveis i behandlingen av denne saken er vi sikkert alle blitt oppringt av journalister fra både inn- og utland. Det jeg har opplevd gang på gang, er at de har stilt spørsmålet: Hvem er det egentlig som har hatt behov for disse militære halvautomatiske våpnene? Og jeg må innrømme at det har vært et vanskelig spørsmål å besvare.

Denne lovendringen er altså helt på sin plass. Det er betryggende at vi nå klarer å redusere antall halvautomatiske, kraftige våpen som dette i samfunnet, og det oppfatter jeg at det store flertallet også er enig i. Det har vært viktig å ta den tiden som trengtes for å harmonisere regelverket med EU, og også å ha en god dialog med de gode skytter- og jegermiljøene som finnes i Norge. Jeg har opplevd dem som konstruktive og samarbeidsvillige i hele prosessen, så også en takk til dem.

Jeg har lyst til å rydde litt i debatten – først til dette med forhåndsvarsling. Vi har gang på gang presisert at rutinene for forhåndsvarsling som gjelder ved vanlig forvaltningskontroll, ikke skal endres. De skal ligge fast. Det har nå blitt presisert fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og andre, og da synes jeg kanskje vi kan gå sammen om å kommunisere det budskapet ut – i stedet for å fortsette å spre informasjon og påstander som man vet ikke er riktige. Det kan skape stabilitet og trygghet ute blant dem som er opptatt av denne saken.

Det andre jeg har lyst til å rydde i, er dette med kompensasjon. Myndighetene forbyr ting hele tiden. Hadde venstresiden styrt i Norge, kan jeg garantere at den listen over forbudte ting hadde vært betydelig lengre. Det betyr ikke av den grunn at man automatisk skal inn og kompensere i hvert tilfelle. Det gjøres unntaksvis og primært ved ekspropriasjon av fast eiendom. Vi har kommet til at det ikke er passende med en økonomisk kompensasjon i dette tilfellet. Det gis romslige overgangsordninger, som bør være tilstrekkelig.

I en tid hvor politikerforakten er på frammarsj, mener jeg at det noen ganger er mest ryddig og riktig å kalle en spade for en spade. I stedet for å komme med enkle formuleringer om at man skal vurdere det ene, det andre og det tredje, står faktisk Høyre fast på at i dette tilfellet er det ikke realistisk med noen økonomisk kompensasjon. Det er en klar og tydelig beskjed ut til dem som bryr seg om dette. Og det står vi fast på, selv om vi mest sannsynlig ikke får flertall for det, for i dette tilfellet er det ikke passende med noen økonomisk kompensasjon.

Ellers har jeg, som sagt, lyst til å takke for en konstruktiv behandling av en betent sak. Jeg tror vi alle deler en felles interesse av å holde Norge og samfunnet sikkert.

Liv Gustavsen (FrP) [10:41:43]: Jeg er historisk interessert og benytter derfor anledningen. Jeg har hatt gleden av å være saksordfører i denne saken, og jeg hadde også gleden av å være med på Norsk Våpenhistorisk Selskaps årlige våpenting ved Akershus festning tidligere i år. Der var det hundrevis av samlere av historiske våpen som viste fram sine samlinger. Den gleden disse lovlydige våpeneierne har over historiske og norske nasjonale verdier, er beundringsverdig.

Våpentinget har historie helt tilbake til Magnus Lagabøtes landlov av 1274 og Kristian IVs lov av 1604. Kristian IVs krigsordinans av 1628 påla bøndene i Norge å utruste og stille soldater til hæren. Derfor måtte disse bøndene komme én gang per år inn til våpentinget og vise og få kontrollert sine våpen. Og våpentinget lever fortsatt den dag i dag – slik blir norsk våpenhistorie bl.a. ivaretatt. Her er det entusiastiske samlere, som har historiske våpenverdier.

Det er derfor gledelig at flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, står sammen om å forstå at merking av samlervåpen ødelegger den historiske og kulturelle verdien av gjenstanden og mener at det må gis rom for at slike verdier må kunne bevares. Vi fremmer derfor følgende forslag til vedtak:

«Kongen gjev reglar om unnatak frå merking av skytevåpen etter første ledd for å unngå at merking vil øydelegge det kulturelle eller historiske verdet til skytevåpenet.»