Stortinget - Møte torsdag den 8. mars 2018

Dato: 08.03.2018
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 147 L (2017–2018), jf. Prop. 161 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:43:44]

Innstilling frå justiskomiteen om Lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) (Innst. 147 L (2017–2018), jf. Prop. 161 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for saka): I dag handsamar vi eit forslag til ny grenselov. Formålet er å samle regelverket i éi lov og få eit tydeleg og oversiktleg rettsleg grunnlag. I dag er reguleringa av oppgåvene som politiet har i tilknyting til grensekontroll, oppstykka i ulike lover.

Den nye grenselova er meint å forankre politiet sitt ansvar for å overvake og kontrollere persontrafikken over grensa. Dette inkluderer grenseovergangsstadene, territorialfarvatnet og tilstøytande sone. I tillegg er forslaget meint å styrkje politiet sitt samarbeid med andre etatar. Mellom anna står tolletaten og Kystvakta sentralt i arbeidet med å avdekkje grensekryssande kriminalitet og ulovleg innvandring. I lovforslaget blir det presisert at politiet har ansvar for og leier utøvinga av myndigheit på deira vegner og bistanden til politiet sin grensekontroll.

Som medlem i Schengen har Noreg forplikta seg til å utføre ytre grensekontroll inn mot Schengen-området, og norsk grensekontroll er i dag i stor grad basert på EU-reglar. Schengen-samarbeidet byggjer ned grensene internt mellom medlemsstatane, særleg når det gjeld personkontroll. I tillegg til å vere medlem i Schengen har Noreg folkerettslege avtalar med dei enkelte nabostatane og med andre statar i form av overeinskomstar, traktatar og konvensjonar. Lovforslaget tek sikte på å gjere det tydeleg at systematisk grenseovervaking har ein berre på den ytre Schengen-grensa, og at denne yttergrenseovervakinga ikkje blir utført av politiet åleine, men av Forsvaret ved Garnisonen i Sør-Varanger og Kystvakta på vegner av politiet.

Noreg har landegrenser mot Russland, Finland og Sverige, og det gjeld ulike regelverk ved desse grensene. Grensa mot Russland er yttergrense for Schengen-området. Noreg er rettsleg forplikta til å overvake den norsk-russiske riksgrensa for å hindre ulovleg grensepassering, både etter Schengen-regelverket og etter grenseregimeavtalen med Russland. På grensa mellom Noreg og Russland har grenseovervakinga sidan 1959 vore utført av Forsvaret ved GSV på vegner av politiet, og lovforslaget gjer tydeleg lovforankringa av denne bruken av militære styrkar i den sivile overvakinga av Schengen si yttergrense.

Vidare vart Den nordiske passunionen etablert 1. juli 1954. Unionen sikrar at statsborgarar i dei nordiske landa kan reise over grensene i Norden utan å ta med pass og busetje seg i heile Norden utan å søkje om opphaldsløyve. Passunionen er ikkje oppheva, men har i praksis vorte erstatta av Schengen-samarbeidet. Det blir ikkje gjennomført nokon personkontroll på dei felles nordiske grensene, uavhengig av nasjonaliteten til dei reisande.

Sjølv om Noreg etter Schengen-regelverket i utgangspunktet ikkje får ha personkontroll ved grensa, innførte Noreg likevel mellombels personkontroll ved ferjeanløp og flyplassar i 2015. Den mellombelse kontrollen er forlengd fleire gonger og er no ved ferjeanløp utvida til mai 2018. Eg har merka meg at den tidlegare justisministeren Amundsen uttalte at den mellombelse kontrollen kan bli utvida til luft- eller landegrensene dersom sikkerheitssituasjonen tilseier det.

Til sist vil eg takke komiteen for godt samarbeid i saka, og eg tykkjer det er positivt at vi får ei ny lov som har som formål å gje ei betre oversikt over regelverket for grensekontroll. Det er viktig å leggje til rette for kampen mot grensekryssande kriminalitet og ulovleg innvandring og samtidig sørgje for at inn- og utreisekontroll kan gjennomførast raskt og enkelt for det store fleirtalet menneske som lovleg bevegar seg inn og ut av Noreg.

Liv Gustavsen (FrP) []: Lovforslaget baserer seg på Schengen-samarbeidets kvalitative krav til grensekontroll. Behovet for en oppdatering av grenseloven er det jobbet med over flere år. Endelig har man en fornyelse av lovverket. Kanskje var det riktig å bruke denne tiden, da vi – og også Europa – har forandret oss – og dessverre blitt et hyppig terrormål de siste årene. Grensetilsyn og grensekontroll er derfor svært viktig for Norges sikkerhet.

Vi ser terrorhandlinger i Europa, også her i Norden. Derfor er viktigheten av Schengen-samarbeidet større enn noen gang. Selv om Schengen-samarbeidet førte med seg at grensene mellom nabolandene i Norden ble åpnet, ble det en ekstra og sterkere kontroll ved yttergrensene, altså Schengen. Vi har sett de seneste år at man raskt kan snu seg rundt og innføre egne passkontroller ved behov, slik vi så i 2015. Derfor er dette en dobbel grensekontroll, når behovet melder seg.

Å si opp Schengen-avtalen nå, i vår tid, er direkte uforsvarlig. Avtalen gir en forutsetning for å kunne avdekke, forebygge og etterforske terrorvirksomhet og øvrig alvorlig kriminalitet, på tvers av grensene. Å tre ut av Schengen-samarbeidet vil svekke norsk politi og grensekontroll. Det vil svekke et godt etablert samarbeid mellom politimyndighetene på tvers av landegrensene, og vi vil miste tilgangen til internasjonale databaser og andre verktøy som politiet og myndighetene er avhengig av i dag.

Fremskrittspartiet stiller seg bak loven slik den foreligger, med de merknader som flertallet blant komiteens medlemmer har kommet fram til, med midlertidige passkontroller ved ferjeanløp og «luft- eller landegrensene» dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det.

Det å samle flere forskrifter under en samlet lov vil tydeliggjøre og gi et helhetlig, samlende og modernisert regelverk.

Petter Eide (SV) []: Aller først: Takk til saksordføreren og komiteen for et fint arbeid. SV er selvfølgelig opptatt av at vi skal ha et grensetilsyn og en grensekontroll av personer som ivaretar sikkerheten ved grensene våre og de spesielle forpliktelsene vi har til nabolandene våre, Sverige, Finland og Russland, og også dekke behovene vi har for å kontrollere grensekryssende kriminalitet. I likhet med kollegaer fra justiskomiteen deler SV intensjonene i denne loven. Likevel har jeg et par kommentarer.

Grensetilsynet skal også ivareta folkerettslige rammer som Norge er bundet av. Vi er opptatt av at grensekontrollen ikke skal brukes til innvandringskontroll og være tiltak som forhindrer asylsøkere fra å komme til Norge for å søke asyl. Den skal altså ikke berøre de konvensjonsforpliktelsene Norge har, og forhindre at asylsøkere får tilgang til det norske territoriet for å søke om asyl. Derfor er vi noe kritisk til en utvidet personkontroll innenfor de nordiske landene. Vi har registrert justisministerens utsagn om at den midlertidige kontrollen kan bli utvidet til luft- eller landegrense dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det, som det heter. SV er opptatt av at en utvidelse av personkontrollen må være basert på en framlagt trusselvurdering fra PST, og at det ikke går over til å bli en normaltilstand. Det skal være kontroll av grensene, men ikke på en måte som forhindrer asylsøkere fra å komme til landet.

SV har lagt inn et helt konkret forslag i dette lovforslaget. Vi er opptatt av at grensepasseringene – spesielt ved flyplassene våre – skal være effektive, publikumsvennlige og imøtekommende. Vi har derfor tatt opp hensiktsmessigheten ved at politiet, uten bistand, driver med personkontroll og ID-kontroll av pass ved inn- og utreise ved lufthavnene, spesielt på Gardermoen. Dette har noen ganger ført til krisemøter – på grunn av lange køer – mellom politidistriktene og Politidirektoratet. Det har også vært påpekt av Avinor, som har krevd at politiet må sikres bedre ressurser. Vi må stille spørsmål om det at politiet skal kontrollere folks pass, er en effektiv bruk av politiressurser i en tid hvor vi har et stort behov for å fordele politiressurser, både geografisk og tematisk, f.eks. mer til etterforskning av seksuallovbrudd.

Dette krever ikke nødvendigvis en lovendring, for politiet har anledning til dette allerede, men politiet gjør dette i svært liten grad. Derfor ønsker vi å ta opp i dette forslaget at vi får vurdert en mer effektiv bruk av politiressursene ved lufthavnene våre. Vi er klar over at det som oftest ikke er politiutdannede politifolk, men sivilt utdannede politifolk som står for passkontrollen. Det betyr at passkontrollen ikke nødvendigvis binder opp politiutdannede og faglige ressurser, men likevel binder det opp politiets ressurser. Derfor har vi i forslaget bedt om at dette utredes for å se om vi kan få en mer effektiv og hensiktsmessig bruk av politiressursene i forbindelse med denne typen passkontroll. Med tar jeg opp SVs forslag om dette.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg er glad for at justiskomiteen har sluttet seg til regjeringens forslag om et mer helhetlig regelverk om kontroll med bevegelsen av personer over Norges grenser. En ny grenselov er viktig både for Norges forpliktende deltakelse i Schengen-samarbeidet og for å gi oss et bedre rettslig fundament for framtidig utvikling.

Som komiteen også har merket seg, innebærer ikke lovforslaget praktiske endringer i hvordan den sivile grensekontrollen under politiets ansvar er organisert. Norge har et velutviklet grensekontrollkonsept, og politiets personkontroll utøves i tett og godt samarbeid med andre etater, også under dagens regelverk.

En ny grenselov som samler, moderniserer og forbedrer regelverket, vil likevel bidra til å styrke det viktige grensekontrollarbeidet. Grenseloven skal ikke bare forankre politiets ansvar, men også styrke politiets samarbeid og samhandling med andre etater gjennom tydelige og presise regler og avgrensninger. Reglene i lovforslaget skal derfor gi bedre grunnlag for styring og organisering. Det gis også bestemmelser som mer presist enn i dag angir rammene for utøvelsen av henholdsvis grenseovervåkning og inn- og utreisekontroll for sivile formål. Med en mer tidsriktig lov med oppdaterte forskriftshjemler får vi også et bedre grunnlag for å videreutvikle og tilpasse regelverket til nye nasjonale og internasjonale utfordringer og endringsbehov.

Internasjonalt samarbeid – særlig et godt og effektivt Schengen-samarbeid – står sentralt i dagens grensekontrollsystem. Adgangen til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll er et unntak fra Schengen-samarbeidets grunnleggende prinsipp om avskaffelse av personkontrollen ved indre Schengen-grense. En slik beslutning utløser en rekke forpliktelser for politiet i form av ressursbruk og utførelse og i relasjon til publikums og andre staters informasjonsbehov. Lovforslaget bidrar til å tydeliggjøre både grunnlaget for, beslutningsmyndigheten og rettsvirkningene av en slik gjeninnføring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.