Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som har tegnet seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lene Vågslid (A) [17:46:48 ] (ordførar for saka og leiar i
komiteen): Bakgrunnen for behandlinga av denne saka er eit forslag
frå SV som seinare er endra i komitébehandlinga. I det opphavlege
forslaget bad SV regjeringa kome tilbake til Stortinget med eit
forslag om korleis straffelova kan endrast med sikte på at valdtekt
blir definert som seksuell omgang utan oppriktig samtykke og i tråd
med internasjonale konvensjonar. Forslagsstillarane skriv i forslaget
at «eksisterende straffelov bør endres slik at loven definerer at
all seksuell kontakt skal være frivillig». I behandlinga av saka
har forslagsstillarane som nemnt sjølve trekt det forslaget, og
SV og Arbeidarpartiet fremjar eit nytt forslag i lag. Eg vil referere forslaget,
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
en endring som tydeliggjør straffeloven § 291, slik at ordlyden bedre
gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke (ufrivillig seksuell
omgang) er forbudt. Forslaget skal ikke endre innholdet i gjeldende
rett.»
Alle partia i justiskomiteen er
einige om at lovverket me har i dag, forbyr seksuell omgang utan
samtykke. Det me ikkje er einige om, er om det er behov for ei tydeleggjering
av dette i straffelova. Men eg vil gjenta at me er einige om at
det fylgjer av gjeldande rett at seksuell omgang utan samtykke er
ulovleg, og det er det viktigaste. Ingen skal tru at i Noreg er
det berre å ta seg til rette – at det er lov med seksuell omgang
utan samtykke. Det er det altså ikkje. Det skal ikkje vere tvil
om at dagens valdtektsføresegner, sjølv om ordlyden ikkje seier
det eksplisitt, skal forståast på den måten.
I samband med det må me gå litt
tilbake til eit vedtak eit samla storting gjorde i 2017, der Noreg
ratifiserte den såkalla Istanbul-konvensjonen. Eit samla storting slutta
seg med det til departementet si vurdering av at det nasjonale lovverket
vårt er i tråd med artikkel 36 i Istanbul-konvensjonen, som stiller
krav til at statane som ratifiserer konvensjonen, har eit forbod
mot seksuell omgang utan samtykke.
Eg meiner det er bra at det også
blir slått fast frå statsråden si side i brevet til komiteen. Det
er bra at statsråden tydeleg bekreftar at me allereie har eit forbod
mot seksuell omgang utan samtykke i norsk straffelov, all den tid
det ikkje kjem tydeleg nok fram i § 291. Her er altså departementet
og Stortinget einige i lovforståinga.
Det kan verke rart å be om ei lovendring
når departementet og Stortinget er einige om dagens rettstilstand, men
den offentlege debatten rundt samtykke har synleggjort at ikkje
alle der ute har fått med seg at det er slik denne lova skal forståast.
Mange veit ikkje at dette er rettstilstanden. Difor meiner Arbeidarpartiet
og SV at det er behov for ei tydeleggjering av føresegna om valdtekt
i straffelova – ikkje for å endre rettstilstanden, men for å tydeleggjere
at det i dag er ulovleg med seksuell omgang utan samtykke. Eg meiner
det er viktig at det skal vere lett for folk å forstå kva som er
lovleg, og kva som er ulovleg, og eg synest difor det er litt rart
at ikkje eit samla storting i dag kan stille seg bak det som er
ei rein tydeleggjering av eksisterande rett.
Valdtekt er grov kriminalitet.
Det rammar flest kvinner og er eit stort problem for reell likestilling.
Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress fann i ei undersøking
i 2014 at éi av ti norske kvinner har vore utsett for valdtekt i
løpet av livet, nesten halvparten av dei før fylte 18 år. Me er
kjende med at det er få som melder valdtekt, og heile komiteen deler
forslagsstillarane sitt syn om at mykje av det kan kome av at bortleggingsgraden
for slike meldingar er veldig høg – 80 pst., som forslagsstillarane
òg skriv. Me må gjere mykje meir for å nedkjempe valdtekt, og Arbeidarpartiet
understrekar at me støttar fullt ut merknaden frå Senterpartiet
i saka, om at me treng ein forpliktande handlingsplan mot valdtekt,
slik me fremja forslag om i Stortinget i førre periode, men som
ikkje fekk fleirtal.
Eg tek med det opp forslaget vårt
i saka.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Guro Angell Gimse (H) [17:51:25 ] : Jeg deler intensjonen som
ligger bak forslaget. Alle vil vi bekjempe voldtekt, men en slik
samtykkelov som den vi behandler her i dag, har ikke ankerfeste
i virkeligheten og blir symbolpolitikk, som til og med kan virke
mot sin hensikt.
Jeg har i mange år jobbet i politiet
med seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner og vet hvor vanskelig beviskravene
er i denne typen saker. Ord står ofte mot ord, og det er sjelden
vitner til det som har skjedd. Det siste vi trenger nå, er lovverk
som gjør det enda vanskeligere å bevise at en voldtekt har funnet
sted.
Utfordringen i denne typen saker
er den typiske bevissituasjonen, kombinert med strafferettens strenge beviskrav.
Det medfører en ikke ubetydelig andel henleggelser og frifinnelser.
Henleggelsesprosenten vil ikke avhjelpes gjennom at vi får en samtykkebasert
voldtektsdefinisjon. Den vil isteden kunne bidra til at fokuset
dreier seg mot fornærmedes samtykke, istedenfor mot gjerningspersonens
handling. Det vil bli et stort tilbakeskritt for fornærmede og kan
gjøre belastningen med å anmelde enda større.
I forbindelse med at svenskene
har behandlet tilsvarende forslag, kom det også fram at det er en
del momenter ved et slikt lovforslag som kan bli problematiske.
Det var bl.a. sagt at et samtykke må innhentes for hvert nytt moment
som bringes inn i den seksuelle handlingen. Dette kompliserer et
slikt forslag og kan også medføre at seksuelle handlinger må kontraktsfestes.
Forslaget om å definere voldtekt
som seksuell omgang uten samtykke har vært utredet flere ganger,
men har blitt lagt bort. Man vil sjelden kunne føre gode beviser
for at fornærmede ikke har samtykket. Både Riksadvokaten og Advokatforeningen
mente at det ikke var behov for å endre den eksisterende loven.
Dagens voldtektsbestemmelser forsøker også å sirkle inn de tilfellene
der sex ikke er frivillig. Det er gjort ved å nevne i loven omstendigheter
som utelukker samtykke, som at gjerningsmannen har utøvd vold, opptrådt
truende, eller at fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til
å motsette seg handlingen. Da forrige høring rundt en samtykkelov
sirkulerte, var det ingen som kunne gi eksempler på ufrivillig seksuell
omgang som ikke dekkes av gjeldende straffelovgivning.
Man skal være forsiktig med å endre
lover og prinsipper bare for å signalisere at man er mot det alle
er imot. Lene Vågslid sa det veldig klart her i sted, at seksuell handling
uten samtykke faktisk ikke er lov i dag.
Vi er enig i dagens rettstilstand.
Derfor bør vi la loven være som den er.
Solveig Horne (FrP) [17:55:19 ] : Representanten Angell Gimse
sa veldig tydelig og klart hva som er regjeringspartienes synspunkt
på dette, men jeg har lyst til bare å gi noen korte kommentarer.
Vi har alle et felles mål om å
bekjempe voldtekt. Vi er mange som er svært bekymret over omfanget
av voldtekt, og at det er så få som anmelder og oppsøker hjelp etter
en voldtekt.
Voldtekt kan få store konsekvenser
for den enkelte som er utsatt for det. Derfor er det viktig å bekjempe voldtekt.
Jeg er glad for at dette er et arbeid som regjeringen prioriterer
høyt. Politiet har fått flere ressurser. Vi har også endret straffeloven.
Forebyggingstiltak har blitt satt i gang. Jeg har også lyst til
å nevne opprettelsen av offeromsorgskontorene rundt i alle politidistriktene,
som har vært en kampsak for Fremskrittspartiet. Vi vet at det er
vanskelig når en har blitt utsatt for en handling, å oppsøke hjelp,
anmelde – og der en står helt alene etterpå. Jeg har stor tro på
at offeromsorgskontorene kan være med og hjelpe – og kanskje gjøre
at flere anmelder og oppsøker hjelp etter en voldtekt. Men det viktigste
av alt er å kunne forebygge det.
Vi er veldig kritiske til det forslaget
som nå blir behandlet. Som også saksordføreren her veldig tydelig
sa: Voldtekt er en kriminell handling i dag, det er veldig tydelig.
Det er likevel slik at en ønsker at vi skal endre, ikke for å endre,
men at vi skal tydeliggjøre noe som ikke blir en endring. Vi har
i dag en god straffelov, og vi kan ikke endre den med et formål
om å sende et signal, når det ikke er det som er problemet i dag.
Ønsket om å endre ordlyden uten å endre innholdet i gjeldende rett
kan også – som også flere har vært inne på – virke mot sin hensikt.
Jeg mener at dagens lovverk i praksis dekker de tilfellene der en
ønsker å ramme ufrivillig seksuell omgang. Det er mangelen ved dagens
regler som er utfordringen, men ofte er det kanskje det uoversiktlige
bevisbildet som kan være vanskelig.
Vi har også fått med oss de konsekvensene
som også det svenske forslaget har, der det er snakk om at vi skal kunne
dokumentere hvert enkelt steg i en slik handling. Det kan også gjøre
at bevisbyrden ofte kommer over på kvinnen som blir utsatt for voldtekt.
Vi kunne i dag lese om Bryne-russen, som har innført knuter om at
en skal begynne å filme et samtykke. Når DIXI Ressurssenter mot
voldtekt går ut og sier at det kanskje er å gå litt for langt å
filme, men at det er viktig å få dokumentert hvert et steg, er vi
kommet i en situasjon som vi ikke ønsker. Et nei er et nei, og straffeloven
er tydelig på at det er en kriminell handling når det ikke er samtykke.
Som jeg startet med, har vi alle
et mål om å bekjempe voldtekt. For oss er det viktig at vi prioriterer
at politiets etterforskning skal bli bedre. Jeg er glad for at vi
i regjeringsplattformen og i Jeløya-plattformen er veldig tydelig
på at vi skal styrke innsatsen mot voldtekt og politiets kompetanse
på dette området. Det er der vi må sette inn ressursene, og ikke
foreta en symbolhandling, som noen i komiteen her ønsker.
Emilie Enger Mehl (Sp) [17:59:09 ] : Voldtekt er et alvorlig
og uakseptabelt overgrep som dessverre rammer altfor mange kvinner
og menn i Norge i dag. Alle her er enige om at seksuell omgang uten
samtykke, altså voldtekt, må bekjempes. Det er jeg veldig glad for.
Det er nok litt fordi vi bor i Norge, at vi i så høy grad fokuserer på
det. Som Lene Vågslid og andre har presisert, er det også fullstendig
enighet om at seksuell omgang uten samtykke er forbudt i dag.
Det er alvorlig at henleggelsesraten
er høy, det er alvorlig at mange voldtekter aldri blir anmeldt.
Tiltak for å bekjempe voldtekt er avgjørende viktig, både for å forebygge,
for å bedre ofrenes rettssikkerhet og for å styrke voldtektsmottak
eller offeromsorg, og vi ser også fram til at regjeringen legger
fram en forpliktende handlingsplan mot voldtekt, i tråd med stortingsvedtak
som er gjort.
Men Senterpartiet mener at forslaget
om å endre straffeloven § 291 ikke er et riktig virkemiddel, nettopp fordi
ordlyden i dagens straffebestemmelse er dekkende, og er i tråd med
kravet i internasjonale konvensjoner om forbud mot seksuell omgang
uten samtykke. Det må selvfølgelig være forbudt, og det er det.
Forslaget vi behandler nå, går
ut på å endre ordlyden i bestemmelsen, uten å endre innholdet i
gjeldende rett. Men vi er bekymret for at det kan få uheldige og
uforutsette utslag, og dessuten er det prinsipielt vanskelig å gå inn
for å endre straffeloven av rent symbolske grunner når det ikke
er noe problem med bestemmelsen i seg selv. Det burde man være veldig
varsom med. Straffeloven må bygge på klarhet og være forutsigbar.
Derfor vil Senterpartiet ikke støtte
forslaget.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Petter Eide (SV) [18:01:30 ] : I denne saken skal vi altså
ikke vedta en samtykkelov, og det er heller ikke foreslått, fordi
vi har
Alle i denne sal er for en samtykkebestemmelse.
Da er det underlig at de fortsetter å argumentere mot
Hvis de virkelig mener det som
står i merknaden, burde de stemt nei til Istanbul-konvensjonen i
mai i fjor, slik jeg forstår det, men det gjorde de altså ikke.
Så man kan spørre seg om regjeringspartiene har skiftet syn. Er de
ikke for en samtykkebestemmelse lenger? Mener de at Istanbul-konvensjonens
samtykkekrav ikke lenger er viktige? De argumenterer jo mot dette.
Heldigvis har statsråden i brev til Stortinget vært tydelig på at
vi har en samtykkebestemmelse i Norge, og at den står sterkt.
Det er nettopp denne forvirringen,
både blant justispolitikere og i det offentlige ordskiftet, som
vi vil til livs. Vi har en samtykkebestemmelse gjennom vår tilknytning
til konvensjonen, men representantene fra regjeringspartiene argumenterer
som om den ikke eksisterer. De sender relativt forvirrende signaler
til domstolene. Jeg har også drøftet dette med dommere. Selv om
samtykkekravet er bestemt i en konvensjonstekst, brukes samtykkeformuleringen
ikke nødvendigvis som gjeldende rett, eller som rettskilde, det
brukes litt vilkårlig. Derfor er det behov for å tydeliggjøre dette.
Forslaget fra SV, med støtte fra
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, går kun inn på å tydeliggjøre
noe som Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er tilhengere
av – og tidligere har vedtatt. Samtykkekravet står i konvensjonsteksten,
men ikke i lovparagrafen, § 291. Vi ønsker å styrke formuleringen
i § 291. Vi henter formuleringene fra konvensjonsteksten inn i lovteksten,
det er det vi ønsker oss. Vi skal ikke forandre gjeldende rett,
og vi skal ikke påvirke grensene for hva som skal regnes som voldtekt,
men vi skal tydeliggjøre, for det er det behov for.
I dag – for to timer siden – fikk
jeg en e-post med en melding fra FNs menneskerettighetskomité. Den
understreker nettopp det jeg har sagt: FN anbefaler her helt eksplisitt
at § 291 skal styrkes med en konkret samtykkebestemmelse, akkurat
slik som dette forslaget legger opp til.
Den offentlige debatten og ikke
minst regjeringspartienes manglende forståelse av at de faktisk
har vedtatt et samtykkekrav, og motviljen mot å tydeliggjøre voldtektsbestemmelsen
slik den er i dag, skaper mange misforståelser ute blant folket,
også i domstolene. Jeg synes det er rart, og jeg skjønner ikke helt
hvorfor regjeringspartiene er motstandere av å tydeliggjøre noe
de faktisk er for. Jeg vet ikke hvorfor de er motstandere av å synliggjøre
og tydeliggjøre noe de er for. Jeg synes det er rart, og jeg synes
det er forvirrende, men jeg vet at de da sender et veldig dårlig
signal. Uansett hva vi måtte mene her av juridiske spissfindigheter,
vil dette utad bli oppfattet slik at regjeringspartiene, med Senterpartiets
støtte, ikke tar voldtektsproblematikken på alvor, at de lener seg
fornøyd tilbake og ikke ser noen grunn til å styrke jussen på dette
området – og selv ikke har noen forslag til hvordan vi kan få bukt
med voldtektsproblemet. Det er veldig skuffende for de tusenvis
av kvinner og menn som har blitt utsatt for dette, og for de mange
som er under trussel om dette.
Bjørnar Moxnes (R) [18:07:12 ] : Sex skal være frivillig. Er
det ikke frivillig, er det ulovlig. Det sa statsminister Stefan
Löfven i Sverige da han la fram lovforslaget der. I forarbeidene
før ny straffelov i Norge var det et argument mot samtykkekrav at
ingen andre nordiske land hadde det, men nå er altså ikke det lenger
tilfellet. Sverige har gått foran.
FNs kvinnekommisjon kritiserer
Norge for ikke å ha et samtykkekrav, og Europarådet anbefaler oss
å ha det. I tillegg til FN har kvinnebevegelsen i Norge krevd dette lenge.
Det var et tydelig krav i mange byer 8. mars i år. Det er uforståelig
og bekymringsverdig at regjeringen ikke vil støtte forslaget, ikke
minst når vi vet at én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for
voldtekt. Halvparten av dem ble voldtatt før fylte 18 år. En tredjedel
har aldri fortalt om voldtekten til noen.
Bak disse tallene finnes det tusenvis
av kvinner og unge jenter som fortjener og krever bedre rettsvern
enn det de har i dag. Ni av ti som voldtas, anmelder ikke forbrytelsen.
Åtte av ti voldtekter som likevel anmeldes, henlegges av politiet.
Kort sagt: De aller fleste voldtekter blir aldri anmeldt. At så
få saker anmeldes, og enda færre ender med dom, er skremmende, og
sånn kan vi ikke ha det.
I studien som Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress gjennomførte, står det:
«Seksuelle overgrep mot kvinner
ble utført nesten utelukkende av menn. Også overgrep mot menn ble stort
sett utført av menn.
De aller fleste kjente overgriperen.»
I konklusjonen står det:
«Alvorlig fysisk vold og grove
seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge,
og starter for mange i tidlig barnealder.»
Disse tallene og konklusjonen viser
den alvorlige situasjonen vi befinner oss i. Med det som bakteppe,
og ikke minst med alle historiene i etterkant av metoo-kampanjen,
er det tydelig at samfunnet dessverre fortsetter å reprodusere kjønnsroller
og maktulikhet mellom kjønnene. Reell likestilling forutsetter frihet
fra vold, voldtekt og seksuell trakassering.
Internasjonal rett krever at grensen
for hva som skal bli betraktet å være voldtekt, er om det foreligger
et samtykke eller ikke. Det samme ser vi i Europarådets konvensjon
om vold mot kvinner. Den inneholder også en klar forpliktelse om
å sikre at voldtekt kriminaliseres som seksuell omgang uten frivillig
samtykke. I sin rapport fra 2012 viser Kripos til at særlig festrelaterte
voldtekter faller utenfor straffelovens nåværende juridiske definisjon
av voldtekt.
Rødt støtter forslaget om at eksisterende
straffelov bør endres sånn at loven definerer at all seksuell kontakt skal
være frivillig, og vil derfor stemme mot komiteens tilråding. Samtykkekrav
er i tråd med internasjonal rett, i tråd med FNs kvinnekommisjon
og i tråd med krav fra kvinnebevegelsen. Rødt vil sekundært stemme
for mindretallets forslag om tydeliggjøring i straffeloven, sånn
at ordlyden bedre gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er
forbudt. Vi stemmer for dette forslaget fordi det er en forbedring,
men gjeldende rett må endres, all den tid rettssikkerheten ikke
er god nok for alle voldtektsutsatte.
En endring i straffeloven vil også
kunne fungere forebyggende og gjøre det enklere å formidle kunnskap
om forbudet. Det kan også få andre positive ringvirkninger, f.eks.
at flere anmelder overgrep som man i dag er usikre på om defineres
som voldtekt. Dette er den beskjeden som vi ønsker å gi til ungdom
og alle andre ved å støtte SVs forslag, nemlig at kun ja betyr ja.
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:12:20 ] : Voldtekt er et alvorlig
samfunnsonde som vi må bekjempe, men i likhet med komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener jeg at forslaget fra justiskomiteens mindretall
er feil medisin.
Jeg mener at samtykke er helt sentralt
når lovgiver skal vurdere hvilke handlinger som skal kunne straffes som
voldtekt. Formålet med straffelovens bestemmelser om voldtekt er
utvilsomt å forby seksuell omgang uten samtykke. Samtykke er imidlertid
ikke et presist definert begrep. Det betyr at det må fylles med
innhold. Man kan ikke fra samtykkebegrepet utlede hvilke midler
som er akseptable, og hvilke som ikke er det, for å oppnå seksuell
omgang.
Det er selvfølgelig mye som alle
vil være enige om, f.eks. at man ikke kan godta et samtykke som
er oppnådd gjennom bruk av vold. Men så snart man beveger seg bort
fra vold, tvang, trusler og utnyttelse av noen som er bevisstløs
eller sover, vil det være langt mer krevende å trekke opp grensen.
Oppfatningen av hvor grensen går, vil være delt, også blant personer
som deler mange av de samme verdimessige utgangspunktene.
Jeg mener at det i en rettsstat
er en oppgave for lovgiver tydelig å angi grensene for hvilke handlinger
som kan straffes som voldtekt. Dersom lovgiver velger en voldtektsdefinisjon
som angir manglende samtykke som eneste vilkår, overlater man i
praksis oppgaven med å trekke denne grensen til domstolene. En slik
utforming av straffelovgivningen er betenkelig, fordi det øker faren
for at loven ikke blir lik for alle.
Jeg mener det er viktig at vi har
en løpende diskusjon om hvordan vi best kan forebygge og bekjempe
voldtekt og andre alvorlige seksuelle overgrep. I en slik diskusjon må
vi naturligvis også kunne diskutere om voldtektsdefinisjonen er
treffende. Mindretallsforslaget går ikke ut på å endre gjeldende
rett, men å tydeliggjøre straffeloven § 291 om voldtekt, slik at
ordlyden bedre gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke, eller
ufrivillig seksuell omgang, er forbudt. Jeg oppfatter forslaget slik
at mindretallet ikke ønsker å utvide definisjonen av voldtekt. Det
mener jeg det heller ikke er et presserende behov for.
Spørsmålet om hvorvidt manglende
samtykke bør settes som vilkår i voldtektsbestemmelsen, har vært utredet
og sendt på høring flere ganger, sist i et høringsnotat fra 2013.
Det er verdt å merke seg at tilbakemeldingene under høringene fra
sentrale aktører som Riksadvokaten og Advokatforeningen nettopp
var at de ikke så noen presserende praktiske behov for å endre voldtektsbestemmelsen.
Slik jeg oppfatter det, er det heller ingen som har greid å beskrive
tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som ikke dekkes av gjeldende
bestemmelse, men som burde det.
Jeg er heller ikke overbevist om
at en slik klargjøring som mindretallet tar sikte på, er riktig
medisin for at flere overgrep anmeldes, etterforskes og iretteføres.
Jeg har også vanskelig for å forstå hvordan en slik endring skal kunne
fjerne eventuell usikkerhet om hvordan loven tolkes i dag, og dermed
bidra til å sikre legalitetsprinsippet i strafferetten, slik representanten
fra SV har anført. Tvert imot mener jeg at det er en viss fare for
at en endring i den retning som mindretallets forslag peker ut, kan
føre til at grensene for straffansvar flyter ut og blir mindre tydelige,
ikke mer tydelige.
Jeg vil ikke utelukke at en slik
lovteknisk endring som mindretallet ber om, lar seg gjennomføre.
Men å endre ordlyden vil alltid medføre en viss risiko for at også
innholdet i straffeloven endres gjennom framtidige lovtolkninger,
selv om det ikke var Stortingets intensjon.
Problemet i voldtektssaker er,
slik jeg ser det, ikke utformingen av straffeforbudet om voldtekt,
men at det er vanskelig å føre gode nok beviser for retten om hva
som egentlig har skjedd. Når vi ser på tiltak for å bekjempe voldtekt,
er det derfor primært andre tiltak enn det lovgivningsmessige som
bør stå i sentrum. Særlig viktig er tiltak som kan bidra til å bedre
kvaliteten i etterforskningen av denne typen saker. Det handler
også om viktige forebyggende tiltak, ikke minst knyttet til holdninger
og respekt for egne og andres grenser. Samtidig skal fornærmede
møtes av politi og hjelpeapparat og være trygg på at anmeldelsen
var riktig. Slike tiltak vil omfattes av regjeringens kommende handlingsplan
mot voldtekt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [18:17:09 ] : Eg har eit kort spørsmål. Eg
lurar på kvifor regjeringa meinte at det var rett å ratifisere Istanbul-konvensjonen,
som bl.a. forbyr seksuell omgang utan samtykke?
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:17:23 ] : Bestemmelsene i de internasjonale
konvensjonene om hvilke handlinger som stater plikter å kriminalisere
– helt generelt, og alle de andre – innebærer ikke en plikt til
å utforme den interne straffelovgivningen på én bestemt måte. Det
sentrale er at alle tilfeller av ufrivillig seksuell omgang rammes.
Så kan Norge, og andre land, selv velge ulike måter å utforme gjerningsbeskrivelsen
på.
Lene Vågslid (A) [18:17:50 ] : Eg takkar for svaret.
Statsråden viser i slutten av sitt
innlegg til den handlingsplanen mot valdtekt som regjeringa skal
leggje fram. Då me behandla den saka i Stortinget – og eg forventar
ikkje at statsråden har heile den historia med seg – fremja Arbeidarpartiet
eit forslag om ein forpliktande handlingsplan mot valdtekt. Det
blei stemt ned. Vedtaket blei ein handlingsplan mot valdtekt. Vil
statsråden trass i det kunne seie noko om i kva grad den handlingsplanen
bør vere forpliktande eller ikkje?
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:18:23 ] : Alle de handlingsplaner
vi lager, har vi som ønske å oppnå som mål. Men det er forskjell
på en handlingsplan og en lovtekst eller et budsjettvedtak. Den
handlingsplanen som vi jobber med, vil vi ferdigstille i løpet av
2018. Da er jeg klar til å ta en diskusjon om hvor forpliktende
den er – eller ikke er. Men det er klart at det også er snakk om konkrete
tiltak for bedre forebygging, god etterforskningskvalitet og å trygge
den faglige oppfølgingen av fornærmede.
Lene Vågslid (A) [18:18:54 ] : Noko av det viktige me på ein
måte har etablert i debatten i dag, er at komiteen – og også statsråden
– er einig i at gjennom å ratifisere Istanbul-konvensjonen er det
forbode i Noreg å ha sex med nokon utan samtykke. Òg svarbrevet
frå den førre statsråden til komiteen understrekar det veldig tydeleg. Då
er spørsmålet eigentleg kva konsekvensar statsråden er redd for,
når me berre ønskjer ei tydeleggjering av det me alle er einige
om.
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:19:32 ] : Jeg er helt enig i at
vi er enige om hva som skal være forbudt, og at man trenger et samtykke,
la det være helt klart. Bekymringen vår er ikke at vi med dette
forslaget skal være mindre imot voldtekt, bekymringen er at vi kan
få et forslag hvor grensene for strafferetten flyter ut, og dermed
blir mindre tydelige, og ikke mer tydelige. Og vi ønsker en lovgivning
som skal være tydelig.
Petter Eide (SV) [18:20:15 ] : Denne saken er veldig komplisert,
og nå ser det ut til at vi taper voteringen om å få tydeliggjort
formuleringer fra konvensjonsteksten i § 291.
Vi har altså to tekster. Vi har
§ 291, hvor samtykke ikke er beskrevet, og vi har en referanse til
en internasjonal konvensjon, som også er en rettskilde, hvor samtykke
er eksplisitt beskrevet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan
vil han sikre at norske domstoler ivaretar den internasjonale konvensjonen,
hvor samtykke er eksplisitt presisert? Hvordan vil han ivareta at
domstolene ivaretar dette hensynet?
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:21:00 ] : Vi mener at dagens lovgivning
ivaretar den konvensjonen. Det er ikke en stor prinsipiell forskjell
på manglende samtykke som eneste vilkår, som ligger i forslaget,
og en definisjon som angir de omstendighetene som utelukker samtykke,
og som er mer i tråd med någjeldende. Det viktige for å oppnå resultater
når det gjelder voldtekt, er det som vi vil komme tilbake til i
handlingsplanen, og som handler om etterforskningstiltak, bedre
forebygging og om å ta hånd om dem som er ofrene, slik at de føler
trygghet for å gjøre det som er nødvendig for å anmelde.
Petter Eide (SV) [18:21:45 ] : Ingen er uenig i de andre tiltakene
for å motvirke voldtekt, og det er veldig bra at statsråden nevner
det. Men nå snakker vi om tydeliggjøring av lovverket, og vi står
altså overfor to bestemmelser. Vi har en bestemmelse i § 291, hvor
samtykke ikke er beskrevet, og så har vi en internasjonal konvensjon
som vi har forpliktet oss til, hvor samtykke er beskrevet. Mitt
spørsmål er igjen: Hvordan vil statsråden sikre at norske domstoler
benytter Istanbul-konvensjonen som rettskilde i ulike voldtektssaker?
Statsråd Tor Mikkel Vara [18:22:21 ] : Det er norsk lovgivning
som ligger til grunn. Det er ikke en prinsipiell motstand mot å
vurdere om lovteksten er riktig, men i de rundene vi har hatt, har
det vært anført at dagens lov er god nok. Det er de andre tingene
som er en utfordring, og som vi bør bruke tid på. Problemet med
forslaget som foreligger her, er at vi kan få noe som blir mindre
tydelig og ikke mer tydelig, som jeg håper bør være intensjonen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Guro Angell Gimse (H) [18:23:20 ] : La meg få presisere et
par ting. Norge har gjort en rekke endringer i lovverket på dette
området de siste 15 årene. Vi er blant få land som bl.a. har gjort
uaktsom voldtekt straffbart. Vi har også en paragraf som omfatter
seksuell handling uten samtykke, straffeloven § 297. Den omfatter
også seksuell omgang uten samtykke, jf. rettspraksis. Det er ikke
definert som en voldtekt, men som seksuell handling uten samtykke.
Denne paragrafen burde nok politiet benytte seg av oftere.
Så til Petter Eide: Justis- og
beredskapsdepartementet har undersøkt om nåværende lovgivning er
i tråd med internasjonale konvensjoner, også den såkalte Istanbul-konvensjonen,
og det er den.
Til slutt ønsker jeg også å kommentere
innlegget til Bjørnar Moxnes. Bildet er ikke så svart som det blir framstilt
som. Det er en økning i antall anmeldelser av voldtektssaker. Politiet
blir stadig bedre og får stadig større kompetanse når det gjelder
både innhenting av tekniske bevis og taktisk etterforskning gjennom
avhør.
Oppfølgingen av voldtektsofre blir
også bedre. Solveig Horne nevnte i stad nyvinningen Støttesenteret
for fornærmede i straffesaker. Det skal nå opprettes og er i ferd
med å opprettes i hele Politi-Norge. Systemet er bra. Det kan selvfølgelig
alltid forbedres, men det er farlig å kommunisere ut at systemet
ikke fungerer. Et skremmebilde av systemet vil gjøre at kvinner
ikke tør å gå til politiet og anmelde disse sakene. Det advarer
jeg mot.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Sakene nr. 12–16 er andre gangs
behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles
under ett.
– Det anses vedtatt.