Stortinget - Møte torsdag den 5. april 2018

Dato: 05.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 182 L (2017–2018), jf. Prop. 26 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 6 [13:42:24]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen) (Innst. 182 L (2017–2018), jf. Prop. 26 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): I dag blir nyfødte barn undersøkt for 23 sjeldne og alvorlige medfødte sykdommer. Dette kalles nyfødtscreeningen. Det er en frivillig ordning basert på informert samtykke fra foreldrene. Da barna som regel ikke viser noen tegn til sykdom ved fødsel, er testing den eneste muligheten til å oppdage de sykdommene tidlig nok til å få gitt behandling. Dette gir oss mulighet til raskt å komme i gang med effektiv behandling og dermed hindre de skadevirkningene som sykdommen har.

Når analysen er avsluttet, lagres resten av blodprøven, som er en flekk med blod på et fysisk filterkort, hos Nyfødtscreeningens lokaler på Rikshospitalet. Den lagres i en fryseboks. Denne lagringen gjør det mulig å gjenta undersøkelsen hvis det er tvil om diagnosen som er stilt, men den gjør det også mulig å supplere med andre undersøkelser som ikke var tilgjengelige på fødselstidspunktet. Prøvene kan også anvendes til kvalitetssikring og utvikling av nye analysemetoder. Dette er viktig for å gjøre undersøkelsene bedre. Dersom en får godkjenning av den regionale etiske komiteen for medisinsk forskning, kan biobanken i tillegg benyttes til forskningsprosjekt.

I dag må prøvene slettes etter seks år. Med denne endringen i loven vil disse prøvene bli lagret uten tidsbegrensning. Dette vil bedre screeningens mulighet til å bruke prøvene til kvalitetskontroll og metodeutvikling.

Sykdommene det screenes for, er svært sjeldne. For å utvikle tester på en god måte er det derfor behov for mer enn seks årskull for å få et stort nok pasientgrunnlag. Av proposisjonen framgår det at alvorlig kombinert immunsvikt er ett eksempel på en slik sjelden sykdom. Den ble for øvrig innført i screeningen så sent som i år. Hvert år fødes det ca. to barn i Norge med denne sykdommen. På seks år vil nyfødtscreeningen derfor kun ha tolv prøver, som igjen er spredt på minst 40–50 ulike sykdomsgener. Å åpne for varig lagring vil derfor være avgjørende for å forbedre screeningen av de sjeldneste sykdommene, slik at også de pasientene kan få best mulig helsehjelp.

Det er derfor litt synd at det verserer en del misforståelser i denne saken. Nyfødtscreeningens biobank er ikke et DNA-register. Det skal fortsatt bare være et fåtall av prøvene som blir gentestet, de øvrige prøvene lagres uten noen opplysninger om DNA. Det er heller ikke relevant å diskutere hvorvidt blodprøver lagret i en fryseboks kan utsettes for et hackerangrep.

I forkant av undersøkelsen vil det fortsatt være mulig for foreldre å nekte lagring av prøvene utover den oppbevaringen som er nødvendig for å kunne gjennomføre undersøkelsen. Samtykke til å lagre blodprøvene kan trekkes tilbake til enhver tid, også etter at undersøkelsen er gjennomført.

Det er samtidig behov for å bedre personvernet i screeningordningen. Dette gjøres ved at det nå skal sendes informasjon til alle foreldre om muligheten for å trekke samtykket tilbake ett til to år etter fødselen. Den samme informasjonen skal foreldrene og barnet få når barnet fyller 16 år. Dersom prøvene skal brukes til forskning, er det ikke den loven vi endrer i dag, som blir benyttet. Om en kan bruke prøvene til medisinsk eller helsefaglig forskning, bestemmes fortsatt av helseforskningsloven. Det foreslås ingen endringer i denne loven i Stortinget nå, og det er ikke meldt at det skal komme. I tillegg må foreldrene på forhånd være informert om at prøvene skal brukes til forskning, slik at de får mulighet til eventuelt å reservere seg mot slik bruk. En bruk utover nyfødtscreeningen er altså samtykkebasert.

Høyre er derfor glad for at det i dag er flertall for disse endringene, som vil forbedre nyfødtscreeningen, men også styrke personvernet til de personene som deltar.

Det har som sagt gått en debatt om personvernet i denne sakens anledning. Derfor har vi stilt oss bak et løst forslag, som jeg gjerne vil ta opp nå. Det lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Jeg håper at de partiene som er uenig i lovendringen, kan støtte forslaget vårt subsidiært. Det hadde vært fint om vi kunne være enige om det.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Alle fødande i Noreg får tilbod om ei undersøking av om barnet har 1 av 25 alvorlege arvelege sjukdomar. Dette er sjukdomar som er lettare å behandla om dei vert oppdaga tidleg. Nyføddscreeninga er ein diagnostisk biobank, og blodprøvene vert gitt for medisinsk diagnostikk. Nyføddscreeninga har stor tillit i befolkninga, og så å seia alle møter opp med barnet sitt og gir blodprøve.

No set regjeringa heile nyføddscreeninga i fare ved at dei opnar opp for varig lagring av blodprøvene som vert tekne i nyføddscreeninga. Oslo universitetssjukehus, som har ansvaret for nyføddscreeninga, uttaler at dei ikkje har behov for å lagra prøvene utover 10, eventuelt 16 år. Men departementet lyttar ikkje og føreslår varig lagring, utan tidsavgrensing. Regjeringa avslører sjølv kvifor i proposisjonen: Det er ikkje for å forbetra nyføddscreeninga, men for at blodprøvene seinare skal kunna nyttast til forsking. Det er ikkje gale å vilja oppretta ein nasjonal biobank for forsking, men da må det gjerast ope, og ikkje kamuflert som ei forbetring av nyføddscreeninga.

Kritikken mot måten dette er gjort på, er tydeleg. Datatilsynet meiner at forslaget ikkje i tilstrekkeleg grad synleggjer kva etiske og personvernmessige utfordringar som må diskuterast før ein etablerer ein nasjonal biobank med blodprøver frå heile Noregs befolkning. Dei skriv vidare at det ikkje er diskutert om vi som samfunn aksepterer risikoen ved å samla alle blodprøvene til innbyggjarane på éin stad, og dermed leggja til rette for at det i neste omgang kan opprettast eit nasjonalt DNA-register. Det er heller ikkje diskutert om behovet for eit slikt register står over omsynet til grunnleggjande rettar og fridom for befolkninga. Eksterne truslar er ikkje diskuterte.

Lovforslaget tar ikkje omsyn til at helsehjelp og forsking er to ulike føremål, og at det berre er det siste føremålet som krev evig lagring. Personvernulempene er ubetydelege når føremålet er helsehjelp, men når føremålet er forsking, vert det stilt heilt andre krav til ivaretaking av rettane til det enkelte individet før ein kan konkludera med at samfunnsnytta klart overstig personvernskonsekvensane for den enkelte.

Senterpartiet kan vera med på å utvida lagringstida for nyføddscreeninga med 10–15 år, i tråd med det screeninga har behov for, men det er ikkje det som vert føreslått. Spørsmålet om å etablera ein nasjonal forskingsbiobank må etter vårt syn drøftast som eit eige lovforslag.

Senterpartiet etterlyser ein debatt som fokuserer på personvernet for babyen og barnet, sjølvråderetten til den enkelte innbyggjaren og retten kvar enkelt har til å vurdera om det er trygt og forsvarleg å gi DNA-en til barnet sitt til ein nasjonal biobank til forskingsføremål. Stortinget burde ha vore meir ærleg på at behovet for evig lagring eller lagring på ubestemt tid berre vert grunngitt med at dette er nyttig for forskingsføremål.

Førebyggjande helsehjelp vert av dei fleste oppfatta som nødvendig, men det er, og skal vera, opp til den enkelte å bestemma om ein på vegner av barnet sitt ønskjer å gi ei blodprøve til ein nasjonal biobank til forskingsføremål. Vi etterlyser ein debatt der det vert stilt spørsmål om i kva grad det er etisk forsvarleg av staten å avgjera at vi beheld noko vi ser på som verdifullt for forskingsføremål, fordi vi allereie har samla inn dette materialet til eit heilt anna føremål, nemleg livreddande, førebyggjande helsehjelp til nyfødde. Vi etterlyser ein debatt om kva som skjer med tilliten til nyføddscreeninga dersom foreldre innser at dei ved å møta opp til testen samtidig aksepterer forsking på barnet til evig tid. Dette er grunngivingane for at Senterpartiet i dag kjem til å stemma imot forslag til endring av biobanklova, og vi vil av same grunn stemma for dei presiseringane som styrkjer personverninteressene i dei lause forslaga i saka – både det som er fremja av Kristeleg Folkeparti, og det som er fremja av fleirtalspartia Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nesten alle mødre og barn er med i nyfødtscreeningen. Det er bra og viktig. Den avdekker tidlig om barnet har en arvelig sykdom, slik at behandling og hjelp kan starte med en gang. De er med, og de melder seg fortsatt på, fordi de vet at formålet er å hjelpe barna deres, og at blodprøvene med DNA behandles trygt – og ikke lagres til evig tid.

Nå vil regjeringspartiene, med støtte fra Arbeiderpartiet, omgjøre formålet og ha det som en forskningsbase der biologisk materiale med DNA fra så godt som hver eneste person født i Norge skal lagres. DNA-prøver fra hele Norges befolkning skal ikke engang slettes når vi dør – DNA-basen over oss alle skal lagres til evig tid, i hvert fall så lenge en klarer.

Det har naturlig nok vært stor motstand fra fagmiljøene mot forslaget, som er et angrep på formålet med nyfødtscreeningen – å hjelpe syke barn – og et angrep på personvernet. Oslo universitetssykehus, Helsedirektoratet, Datatilsynet, Den norske legeforening, Bioteknologirådet, Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet – Senter for medisinsk etikk, Norsk Immunsviktforening, Den Norske PKU forening, Den norske kirke og – dem vi virkelig burde lytte til her, referansegruppen for Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer – er alle imot forslaget. De gode fagmiljøene er imot dette forslaget. Likevel vil en ikke lytte.

SV er for forskning. Vi er også for utvidet lagringstid, men vi er for å gjøre det klokt og grundig, basert på de faglige rådene.

I dag destrueres blodprøvene etter seks år, men ny teknologi gjør at vi kan få viktig informasjon også etter at seks år er gått. Prøvene kan ha verdi i opptil 16 år. Det gir nye muligheter for å finne ny informasjon og for å kunne følge utviklingen over tid. Det er nettopp dette Nyfødtscreeningen selv ber om. En forskningsbank kan være klokt, men da må det behandles grundigere enn dette, med et tydelig endret formål, en egen sak, det må være begrenset lagringstid, og den lagringstiden må være basert på kunnskap og behov. SV har som parti en stolt tradisjon for å ta kampen for personvernet og rettssikkerheten vår. Mange av mine partiveteraner ble selv overvåket av staten. Vi vet hvor viktig det er å sette grenser for statens makt for å sikre personlig frihet. Å bygge opp en database som gir tilgang på DNA fra hele Norges befolkning, er ikke klokt.

SV vil stemme for en lov om forskning, men kun om prøvene destrueres etter 16 år, slik at vi ikke får en bank med blodprøver med DNA fra hele Norges befolkning. Fordi vårt forslag kommer til å falle – slik det er varslet – vil vi stemme imot loven.

Jeg vil med dette ta opp SVs forslag, og jeg varsler at vi vil stemme for Kristelig Folkepartis løse forslag. Så mener vi at det er veldig bra at regjeringspartiene nå ser behovet for å endre kurs, etter sterk kritikk fra bl.a. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV. Vi vil støtte deres løse forslag.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg er kjent med presidentskapets skepsis til bruk av rekvisitter på denne talerstolen, men dagens tema, nyfødtscreening, lar seg best illustrere ved å vise fram dette kortet – et pappark på 23 x 11 cm som påføres til sammen 3 mikroliter blod fra et nyfødt barn i fem ringer på toppen av arket. Dette arket inneholder biokjemisk materiale som analyseres kort tid etter fødselen, altså ikke et DNA. Kortet fryses ned etter at testingen er gjennomført.

Cirka ett av tusen barn i Norge fødes med en av de 25 – ikke 23 – tilstandene i screeningpanelet. Screeningen gjennomføres bare etter skriftlig samtykke, og nær 100 pst. av foreldrene aksepterer testingen. Nyfødtscreeningen er en svært vellykket medisinsk nyvinning som har spart mange barn for lidelse og i noen tilfeller en altfor tidlig død. Årlig står mellom 50 og 100 familier i Norge i dyp gjeld til det arbeidet som avdelingen på Rikshospitalet utfører. Bare i ytterst få tilfeller sekvenseres blodet slik at genmaterialet framkommer.

Som det har framgått, dreier debatten seg her i dag om hvorvidt det skal være mulig å oppbevare et slikt kort ut over 16 år. Jeg stiller meg helt bak de medlemmer i komiteen som mener at lagring av kortene uten tidsbegrensning reiser etiske problemstillinger, men jeg deler ikke frykten for at disse kortene skal kunne bidra til å utvikle en norsk biobank der genomet for hver enkelt borger født i Norge skal kunne lagres. Til det er samtykkeprosedyrene og vårt lovverk svært presist utformet, nettopp for å unngå at misbruk skal finne sted. Dessuten er kostnadene ved en total sekvensering i dag ca. 1 000 dollar per prøve. Selv om det er riktig at kostnadene har vært sterkt fallende de siste årene, vil en total kartlegging uansett være et svært krevende arbeid – og antakelig usedvanlig lite kostnadseffektivt for å bygge opp et eventuelt digitalisert DNA-register.

Nyfødtscreeningen er langt fra den eneste behandlingsbiobanken vi har i Norge. Jeg tror det per i dag ikke er noen som kjenner det eksakte tallet for disse, men i Sverige finnes det 450 slike, etter en opptelling foretatt nylig. Så vidt vites er det ikke knyttet de samme strenge kravene til oppbevaringen av disse som det nå er foreslått for nyfødtscreeningen.

Som representanten Stensland nevnte, vil regjeringspartienes representanter i helse- og omsorgskomiteen fremme et løst forslag som anmoder regjeringen om en presisering av reglene for forvalter-, personvern- og informasjonsansvar knyttet til lagring av kortene. I en samtale jeg nylig hadde med Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet, ble jeg gjort oppmerksom på en uro over at det biokjemiske materialet eventuelt skulle overføres til andre institusjoner etter 10–16 år, og at andre enn Nyfødtscreeningen skulle ha eiendomsretten til prøvene. Det er en uro jeg synes det er grunn til å ta alvorlig og til statsråden å merke seg.

Det har i den debatten som har oppstått, vært anført at Sverige – som i lang tid har lagret tilsvarende materiale i en såkalt PKU-bank – anvendte prøven til en mistenkt person etter mordet på Sveriges utenriksminister i 2003 for å finne et samsvar mellom denne og DNA-materialet på kniven som ble brukt under attentatet. Framgangsmåten avstedkom sterk debatt i Sverige og har resultert i to større offentlige utredninger for å vurdere den forensiske bruken av screeningkortene. Den siste utredningen resulterte i en anbefaling om å nekte enhver slik kriminaletterforskningsbruk av kortene.

Så langt jeg kan se, er dette langt på vei uttrykk for en rettstilstand vi allerede har i Norge. Det er likevel først og fremst grunn til å merke seg at testingen som ble foretatt i Sverige, ikke dreide seg om en massesekvensering av kortene i PKU-basen, men om å trekke ut ett kort basert på opplysninger om en mistenkt person. Denne testen synes også for meg å være svært overflødig, siden politiet allerede da prøvene ble sendt til Storbritannia for analyse, hadde fått tak i DNA fra den mistenkte – uten å gå veien om PKU-kortene. Slik jeg tolker vår norske rettstilstand, vil en slik bruk av materiale fra nyfødtscreeningen ikke kunne tillates. En høyesterettsdom fra 2006 etter Nokas-ranet understreker også at norsk lovverk har svært strenge regler for forensisk bruk.

Det er også verdt å nevne at enhver bruk til forskning på de biokjemiske prøvene uansett vil kreve aktivt samtykke fra personen det gjelder.

Når erfaringene fra Sverige først trekkes fram, må det også nevnes at PKU-basen ble brukt på en svært effektiv måte for å identifisere omkomne etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004. Det er en bruk jeg antar at det vil være bred enighet i den norske befolkningen om å tillate ved tilsvarende omstendigheter.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Vi er alle enige om at nyfødtscreeningen er viktig. Det å oppdage alvorlig sykdom og sikre rett til behandling i rett tid er utrolig viktig for et sykt barn. Men Kristelig Folkeparti frykter at Stortingets vedtak i dag i denne saken svekker nyfødtscreeningen istedenfor å styrke den.

Nyfødtscreeningen ved Oslo universitetssykehus ønsker ikke varig lagring. Likevel foreslås og vedtas dette. Kristelig Folkeparti frykter at tilliten til programmet nå kan svekkes. Hvis folk begynner å takke nei, kan det ha som konsekvens at syke unger faktisk ikke fanges opp, fordi tilliten har blitt ødelagt til dette. Regjeringen foreslår og Stortinget vedtar et forslag som innebærer opprettelse av en nasjonal biobank med biologisk materiale fra nesten hele Norges befolkning, innhentet når vi er i den mest sårbare situasjonen, og vi takker ja fordi vi har fått et barn og gjerne vil at sykdommer som det kan gis god behandling for, skal oppdages. Hvor blir det da av vurderingene rundt personvern, eierskap til materialet, fare for misbruk? Alt dette må utredes og vurderes om en skal kunne ha tillit til dette. Tunge høringsinstanser ber om utredning og advarer sterkt mot dette. Jeg er egentlig ganske overrasket over at regjeringen nå, med et stortingsflertall, vil vedta dette uten å se på en utredning

Kristelig Folkeparti reagerer også sterkt på at regjeringen foreslår at prøver som allerede er tatt, med samtykke om lagring i seks år, nå lagres for all framtid hvis ikke foreldrene trekker samtykket tilbake. Det er et viktig prinsipp at hensynet til enkeltpersoner alltid må gå foran samfunnets interesser. Myndighetene kan ikke kreve tilgang til enkeltpersoners biologiske materiale, men det kan gis aktivt samtykke som gir tilgang. Vi mener altså at regjeringens forslag bryter med en sånn forutsetning om aktivt samtykke, og vi kan ikke se at regjeringen i proposisjonen godtgjør en slik inngripen i den enkeltes privatliv og rettigheter.

Kristelig Folkeparti mener at blodprøver som er samlet inn mens kravet om destruksjon etter seks år gjaldt, må destrueres etter seks år, sånn som foreldrene har samtykket til. Dersom blodprøvene skal lagres ut over seks år, mener Kristelig Folkeparti at aktivt samtykke må innhentes på nytt. Kristelig Folkeparti mener at rett til å kreve destruksjon i kombinasjon med informasjonstiltak ikke ivaretar den enkeltes personvern. Det er gitt samtykke for seks års lagring. Eventuell lagring ut over seks år krever nytt aktivt samtykke. Kristelig Folkeparti støtter ikke regjeringens forslag om endring i biobankloven som gir varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen, og derfor vil vi stemme imot.

Men vi har også et løst forslag som jeg vil sitere, forslag nr. 4:

«Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre som har samtykket til lagring av blodprøve før loven trer i kraft, aktivt skal gi samtykke til varig lagring av biologisk materiale som er innhentet i den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte for alvorlig arvelige sykdommer.»

I tillegg vil vi støtte forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har foreslått at blodprøvene som tas i nyfødtscreeningen, skal lagres uten tidsbegrensning. Hensikten med å lagre blodprøvene er først og fremst å legge til rette for en forsvarlig gjennomføring av nyfødtscreeningen.

En annen grunn til at vi ønsker å lagre blodprøvene, er at de kan brukes til medisinsk og helsefaglig forskning, slik at vi kan få bedre kunnskap om hvorfor vi blir syke, og utvikle bedre diagnostikk og bedre behandlingsmetoder. For eksempel gir blodprøver som er tatt like etter fødsel, mulighet for å studere faktorer hos barn som senere utvikler alvorlig sykdom, og vi kan utvikle mer persontilpasset behandling av sjeldne og alvorlige sykdommer.

Regjeringen mener at fordelene med å lagre blodprøvene overstiger de personvernmessige utfordringene. Vi mener at blodprøvene potensielt kan ha stor verdi for gjennomføring og utvidelse av nyfødtscreeningen og for annen medisinsk og helsefaglig forskning.

Selv om det biologiske materialet kan gi opphav til genetisk informasjon om den enkelte, er det viktig å understreke at det ikke skal samles inn og lagres genetisk informasjon om alle nyfødte. Av de aller fleste nyfødte blir det bare tatt biokjemiske prøver. Men dersom disse prøvene gir mistanke om alvorlig sykdom, gjøres det genetiske undersøkelser.

Jeg mener at det ikke er tilstrekkelig å utvide lagringstiden til 16 år, som en del av komiteen går inn for. En slik løsning vil ikke fullt ut utnytte det store potensialet som prøvene kan ha for medisinsk forskning. Det er heller ikke en god løsning å kreve aktivt samtykke fra barnet når han eller hun fyller 16 år. Det er grunn til å tro at det kan bli vanskelig å innhente slikt samtykke fra tilstrekkelig mange. Dette trenger ikke å være et uttrykk for at de som ikke responderer, er imot lagring. Mange unnlater å svare på den type henvendelser av andre grunner enn at de ikke ønsker å samtykke til lagring. I realiteten kan et slikt krav om aktivt samtykke bli det samme som en begrensning av lagringstiden til 16 år.

Noen høringsinstanser er redd for at forslaget kan svekke tilliten til nyfødtscreeningen. Det kan bety at noen foreldre vil unnlate å la barnet bli undersøkt, fordi de er usikre på hva blodprøven kan brukes til. De fleste foreldre er opptatt av å gjøre det som er det beste for sine barn, og regjeringen mener det er liten fare for at foreldre velger ikke å undersøke barnet med dette som begrunnelse. Foreldrene skal få god informasjon om hva prøvene kan brukes til, og om muligheten for å trekke samtykket tilbake og kreve at prøven destrueres. Foreldre skal også få tydelig informasjon om at det ikke vil få konsekvenser for helsehjelpen til barnet dersom foreldrene ikke samtykker til varig lagring av blodprøven.

Forslaget har også blitt kritisert fordi samtykke innhentes kort tid etter fødselen – i en situasjon der foreldre flest er opptatt av andre ting enn av spørsmålet om lagring av blodprøver. Regjeringen har foreslått at foreldre skal få en påminnelse om muligheten for å trekke samtykket tilbake og kreve destruksjon av blodprøvene mellom ett og to år etter fødselen. Informasjonen om dette skal sendes til hver enkelt forelder, f.eks. via varsling på sms og melding på helsenorge.no.

Foreldre skal altså få informasjon før blodprøven blir tatt, og ett år etter. Når barnet fyller 16 år, skal han eller hun også få informasjon. Det skal være enkelt å få prøven destruert.

I dag destruerer vi blodprøvene i nyfødtscreeningen etter seks år. Det betyr at vi kaster verdifullt materiale – en kilde til kunnskap som kan redde liv og gi bedre behandling av mange sykdommer. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med. Jeg er derfor svært glad for at flertallet i Stortinget i dag vedtar en lovendring som åpner for varig lagring av blodprøvene, men samtidig også vedtar et bedre regime rundt nyfødtscreeningen, som etter min vurdering nettopp styrker personvernet sammenlignet med det som er situasjonen i dag. I dag vil prøvene bli slettet etter seks år, men i det nye regimet vil foreldrene få en påminnelse ett til to år etter nyfødtscreeningen om muligheten for reservasjon. Ungdommen selv vil få informasjon om dette i 16-årsalderen. Det vil gi en helt annen mulighet for aktivt å bruke reservasjonsmuligheten som eksisterer i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden sa sjølv i sitt innlegg at samtykke vert gitt i ein sårbar situasjon der foreldre helst tenkjer på andre ting. Slik er det òg i dagens situasjon når ein skriv under på skjemaet. Så er løysinga til statsråden at ein etter eitt til to år skal få ei påminning og moglegheit til å trekkja seg ut. Spørsmålet mitt går på om ikkje statsråden vil gjera den sårbare situasjonen mindre sårbar ved at foreldre, f.eks. ved svangerskapskontroll, vert informerte om dette skjemaet, at ein ikkje får det presentert første gong på fødestua etter ein fødsel, slik at ein var meir forberedt på det samtykket ein faktisk gir, og at ein ikkje berre gjer det enklare å trekkja seg ut av det i ettertid.

Statsråd Bent Høie []: På dette området har vi bare valgt å videreføre det som er dagens ordning, og så har vi forsterket det gjennom det som nå foreligger, at foreldrene får en påminnelse etter ett til to år om at de kan trekke tilbake igjen samtykket gjennom en reservasjon. På den måten mener vi at vi gir foreldrene en større mulighet. Jeg opplever vel at de aller fleste foreldre ønsker selve prøven for å utelukke disse sykdommene, og at reservasjon først og fremst vil handle om lagringen i etterkant. Det er noe som en har god tid til å ta stilling til etter at prøven er tatt, og etter noe tid.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit anna spørsmål, og det gjeld forslaget frå Kristeleg Folkeparti. Ein gir jo denne lova tilbakeverkande kraft, slik at for dei foreldra som har skrive under på lagring til diagnostisk formål, skal lagringa vera varig utan at det vert sett opp nytt samtykke. Eg vil spørja om ikkje statsråden synest at forslaget frå Kristeleg Folkeparti er rimeleg, at vi gir lova tilbakeverkande kraft, men at ein da skal krevja samtykke frå dei foreldra som tidlegare har gitt samtykke til eit heilt anna formål.

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det rimelige er å gi disse foreldrene den samme muligheten som alle andre foreldre, nemlig en mulighet til å trekke samtykket tilbake. Det vil en få informasjon om og muligheten til, og det betyr at hvis en er imot lagringen, kan en trekke samtykket tilbake. Skulle vi gått ut og bedt om nytt aktivt samtykke, ville vi i realiteten komme opp i den samme problemstillingen som også et aktivt samtykke ved 16 år innebærer, nemlig at det er god grunn til å tro at ganske mange ikke hadde respondert på det, ikke av den grunn at de var imot varig lagring, men av mange andre ulike årsaker. Det hadde igjen redusert verdien av registeret.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I høringen var Oslo universitetssykehus, Helsedirektoratet, Datatilsynet, Den norske legeforening, Bioteknologirådet, Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk ved Det medisinske fakultet, Norsk Immunsviktforening, Den norske PKU-foreningen, Den norske kirke og Referansegruppen for Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte skeptiske til det regjeringen ønsker å få vedtatt. Flere i høringen støttet SVs forslag om å åpne for utvidet lagring til 16 år. SV ønsker utvidet lagring. Så sa statsråden i sitt innlegg at fordelene oppveier personvernutfordringene. Jeg er veldig glad for at statsråden anerkjenner at her er det personvernutfordringer, men jeg lurer også på om statsråden kan si hvilke konkrete fordeler det er som oppveier disse personvernutfordringene.

Statsråd Bent Høie []: Den konkrete fordelen er det grunnlaget for medisinsk forskning og kvalitetssikring som lagring utover 16 år gir. Det er helt riktig at hensynet til kvalitetssikring av nyfødtscreeningen slik som den er i dag, med de metodene som er i dag, ville blitt ivaretatt med utvidet lagring til 16 år. Men jeg er ganske overbevist om at når man nærmet seg den 16-årsgrensen, ville den medisinske utviklingen av nyfødtscreeningen med stor sannsynlighet innebåret at det hadde meldt seg et behov for en utvidelse utover 16 år, og en hadde hatt den samme diskusjonen da.

I tillegg vil også lagring utover 16 år gi et helt annet grunnlag for medisinsk forskning, ikke minst for de minste pasientgruppene. Regjeringen jobber med en strategi knyttet til de sjeldne sykdommene. Det er klart at for sjeldne sykdommer har en behov for lagring over lengre tid for å ha en stor nok pasientpopulasjon for å kunne drive både kvalitetssikring og medisinsk forskning. Det vil en varig lagring kunne innebære.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Hvis jeg forstår det riktig, kan vi få behov for en utvidelse utover 16 år en gang i framtiden. Da vil SV gjerne være villig til å diskutere det, men vi kan ikke diskutere at vi kanskje en gang i framtiden vil få et behov og åpne for det nå. Det er ikke en konkret positiv fordel som oppveier personvernhensyn. Så sa statsråden at det er grunnlag for medisinsk forskning og kvalitetssikring. Det er jo det man utenfor dette bygget kaller politikerspråk. Jeg spør igjen: Hvilke konkrete fordeler oppveier personvernhensyn? SV ønsker utvidet lagring, og vi har sagt at vi kan stemme for denne loven hvis den hadde vært strammere når det gjelder destruksjon av prøver. Vi er villig til å se på dette, men vi har ennå ikke hørt noe konkrete om hvem som trenger lagring utover 16 år. Derfor spør jeg statsråden en gang til: Kan SV få beskjed om én eller helst flere konkrete fordeler som oppveier personvernutfordringen som statsråden selv viste til?

Statsråd Bent Høie []: Det kan godt være at SV mener at medisinsk forskning er politikerspråk. Jeg mener ikke det. Medisinsk forskning er helt avgjørende for å utvikle nye behandlingsmetoder. Ikke minst har vi, som jeg viste til i mitt forrige svar, noen pasientgrupper som er små, rett og slett fordi de har sjeldne sykdommer. De har allerede i dag utfordringer knyttet til at det drives mindre medisinsk forskning på deres sykdommer fordi de er mer komplisert. SV må gjerne kalle et engasjement for disse pasientene for politikerspråk. Jeg har et ekte engasjement for de pasientene, og det å innføre varig lagring innebærer en større mulighet for å løse medisinske spørsmål knyttet til deres sykdom. Det innebærer større mulighet for kvalitetssikring av de diagnostiske verktøyene som er i nyfødtscreeningen i dag, og som forhåpentligvis vil komme. SV må gjerne stemple dette som politikerspråk. Jeg mener dette er et ekte engasjement for pasienter som har behov for bedre behandling.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Statsråden gir mange praktiske argumenter for at det er lurt å gjøre dette, men jeg stusser over argumentene for at det er til stor nytte for fellesskapet at prinsippet om personvern overses, og at enkeltindividets rettigheter ikke er så viktig bare fellesskapets målsetting blir ivaretatt. Mener statsråden virkelig at det er viktigere å sikre fellesskapet enn personvernet til den enkelte?

Statsråd Bent Høie []: Nei. Derfor er det heller ikke riktig, som representanten hevder, at personvernet overses i denne saken. Tvert imot, etter min vurdering styrkes personvernet. Personvernet kan ivaretas på en god måte på andre måter enn bare gjennom en fullstendig sletting, bl.a. gjennom en mer aktiv oppfølging av dem som har gitt samtykke, bedre informasjon om reservasjon, enklere reservasjonsmuligheter. Det mener jeg styrker personvernet på dette området. Vi må være klar over at noe av bakgrunnen for at denne saken i det hele tatt dukket opp, er at prøvene er blitt lagret utover regulert tid fordi fagmiljøene oppfattet at de hadde et sterkt behov for å ha disse prøvene. Jeg mener det innebærer en betydelig større personvernutfordring at det skjedde. Derfor mener jeg at dette er en helt nødvendig opprydding som etablerer et bedre regime og større sikkerhet rundt den enkelte av oss, slik at vi kan få muligheten til å håndtere det som er vår rettighet, nemlig en rett til reservasjon hvis en endrer syn på lagring underveis.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Ingvild Kjerkol (A) []: Regjeringen foreslår endringer i behandlingsbiobankloven. Jeg mener at saken er godt opplyst i denne debatten av både saksordføreren, statsråden som har lagt fram proposisjonen, og flere.

Arbeiderpartiet vil selvsagt holde fram det helt fantastiske, at vi har bygd opp et screeningtilbud for nyfødte barn i Norge over mange år – som gjør at man tidlig får kunnskap som gjør at man kan både redde liv og gi behandling, og som innebærer store fordeler for disse barna når det er snakk om alvorlig sykdom. Det er viktig å holde fram, synes jeg, at tilgangen til å forske på dette biologiske materialet vil være like strengt regulert som i dag. Det foreslås ingen endringer i proposisjonen som endrer på det.

Det ble sagt i debatten her at hensynet til enkeltmennesker alltid må gå foran samfunnets interesser. Vel, nesten all medisinsk behandling er utviklet fordi enkeltmennesker har sagt: Ja, dere kan forske på det materialet jeg har avgitt i møte med helsetjenesten. Sånn har vårt samfunn kunnet bygge opp en god, felles helsetjeneste for behandling av sykdom, skader og lidelser som hjelper nettopp enkeltmennesker.

Vi i Arbeiderpartiet støtter lovendringen som er foreslått, og vi kommer også til å stemme for løst forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Bård Hoksrud (FrP) []: Personvernvern er utrolig viktig for Fremskrittspartiet, vi er opptatt av å sikre personvernet til den enkelte. Jeg mener at tilbudet om nyfødtscreening som vi har, er utrolig bra og viktig, og at det er viktig at man har tillit hos dem som faktisk sier ja til dette. Jeg synes man skal lytte til det statsråden sier, at dette er noe som faktisk styrker og rydder opp i en del av det som har vært. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene nå har fremmet et forslag – som Arbeiderpartiet også støtter opp om – som gjelder nettopp personvern, som mange er opptatt av. Det er viktig, og det er viktig å ivareta informasjon om ordningen og reservasjonsretten også etter at man har fylt 16 år – noe som ligger i forslaget.

Jeg er veldig glad for at dette faktisk gjør at man skal få beskjed ett til to år etter, som gir foreldrene mulighet til å kunne si nei til at opplysningene lagres. Når man blir 16 år, skal man også få en mulighet ved at noen aktivt tar kontakt for å si at disse opplysningene har man lagret, og det er opp til deg om du vil at man fortsatt skal lagre opplysningene.

For egen del og for Fremskrittspartiet er det viktig å se på de mulighetene man har for å hjelpe mennesker til å bli friske eller til å forske for å sørge for at man i framtiden kan hjelpe mennesker som får forskjellige typer sykdommer. Det er det som ligger til grunn for denne saken. Derfor er jeg godt fornøyd med at man nå klarer å ivareta personvernet på en god måte, samtidig som vi også ivaretar det som faktisk er viktig: å kunne hjelpe barn som blir syke, og at man kan få informasjon som kan sikre at man i framtiden kan gi enda bedre helsehjelp.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det påligger oss som politikere et spesielt ansvar for å snakke denne nyfødtscreeningen opp. Det tror jeg vi alle sammen er enige om, og jeg er glad for den relativt lavmælte debatten vi har hatt her, som ikke gir rom for store overskrifter i avisene. Det var noe annet da representanten Wilkinson kalte dette forslaget «det verste marerittet for alle som er opptatt av personvern», i VG ganske nylig. I så fall har Danmark levd i dette marerittet siden 1982 og Sverige siden 1975.

Jeg registrerer også at SV nå setter en best før-grense for dette marerittet. SV går inn for å beholde disse prøvene til man er 16 år. Det er selvfølgelig godt mulig, hvis man har ressurser, er interessert og har loven på sin side, å lage en genbank for den norske befolkningen opptil 16 år. Det er det ingenting i veien for, bortsett fra de forbeholdene jeg har nevnt.

Jeg legger merke til at Datatilsynet er skeptisk til dette – som representanten Wilkinson helt riktig nevnte – og det er selvfølgelig noe vi må ta alvorlig. Men i et avisintervju har en representant for Datatilsynet sagt at hun mener «det må kunne garanteres at materialet ikke kommer på avveier eller benyttes i strid med blodgiverens og samfunnets vilje.» I så fall vil Datatilsynet kunne akseptere dette. Det er selvfølgelig helt greit, for det er det vi i dag legger opp til å vedta.

Representanten Toppe sier at dette vil svekke tilliten til nyfødtscreeningen. Det er jeg ikke enig i. Jeg mener tvert imot at vedtaket vi fatter i dag, vil føre til at nyfødtscreeningens betydning vil bli kraftig opprioritert i tiden framover. Den vil få en mye større betydning i forskningen, som det har vært nevnt. Hva slags forskning er det snakk om? I Danmark har man gjort betydelige framskritt når det gjelder lidelser som autisme, bipolar lidelse, schizofreni og andre psykiske lidelser, og det forskes nå videre på kreft, infeksjonssykdommer og nevrologiske sykdommer – antakelig på individuell basis, bare for å komme representanten Bollestad i møte på det. Det er sykdommer som rammer individ, ikke samfunnet som helhet, vi også her snakker om.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg tenkte bare å rette opp en liten misforståelse. Venstre syntes det var så rart at SV ønsket lagring i 16 år. Det er rett og slett fordi Nyfødtscreeningen selv, de som administrerer dette, har bedt om lagring i 16 år. Destruksjon av prøvene etter det betyr at man ikke får en bank med blod og dermed DNA fra hele Norges befolkning, som er det samme rådet veldig mange har gitt i høringssvarene sine.

Erlend Larsen (H) []: Dette er en veldig viktig sak, som har en veldig stor betydning for framtidig helse. Ved å si ja til å lagre blod vil vi gjøre det mulig for framtidens forskere å utvikle medisiner eller andre metoder for å behandle en rekke sykdommer. Om 10, 20 eller 30 år skal vi som er politikere i dag, se oss i speilet, se tilbake og kunne vite at det valget og det vedtaket vi gjør i dag, har vært med på å styrke framtidens helse. Det verste som kan skje, er at framtidens innbyggere snur seg og sier: Hvorfor hindret dere oss i å bli kvitt sykdommer eller å få medisiner som kunne vært oss til nytte?

Med hensyn til personvern: Dette er noe som skal lagres fysisk og ikke i en databank. Representanten fra Venstre viste hvordan det skal lagres. Selvfølgelig kan ansatte som jobber på akkurat den avdelingen, sikkert kunne klare å finne en slik prøve og utnytte det på et vis, men allerede i dag kan mange ansatte innen helsevesenet få tilgang til personopplysninger. Den risikoen vil alltid være der, men vi må også ha tillit til enkeltmennesket. Vi må i det ytterste ledd ha tillit til den som jobber ute. Så må vi selvfølgelig ha kontrollfunksjoner som tar vare på sikkerheten.

SV har tidligere etterlyst økt satsing på offentlig utvikling av medisiner i Norge – med tanke på Spinraza-diskusjonen. Ved å si nei til å lagre blodprøver sier de samtidig også nei til å gi norske forskere muligheten til å utvikle medisiner som kan produseres i Norge.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Carl-Erik Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg vil bare legge til at jeg har snakket med Nyfødtscreeningen om dette og om de bekymringene de har. Det har jeg allerede nevnt i mitt første innlegg. At Nyfødtscreeningen ikke er opptatt av lagring av materiale over ti år, har nettopp å gjøre med at det er en nyfødtscreening – det får jo være grenser for nyfødte – og at de er særdeles opptatt av hvor dette materialet skal oppbevares. Det er opplagt at eiendomsretten til dette materialet er noe vi må utrede, og derav det forslaget som vi – Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – har fremmet i dag, som et løst forslag.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Beklager, nå må vi rydde opp igjen.

Det er helt riktig som Erlend Larsen fra Høyre sier, at SV er opptatt av medisiner som Spinraza, men å påstå at SV sier nei til utvikling av medisiner fordi vi ikke vil ha en biobank, er et ganske ekstremt utsagn.

Det fins mange medisiner i Norge, det utvikles nye medisiner hver eneste dag. Jeg har ennå ikke hørt om at en eneste av de medisinene er utviklet på basis av en biobank. Vi kan være enig i at det godt kan hende det kan komme noe spennende forskning. Men når man påstår at et parti sier nei til utvikling av medisiner fordi vi er for et personvern som fagekspertene, bl.a. Oslo universitetssykehus, Datatilsynet, Bioteknologirådet og alle de andre vi allerede har nevnt, er enig med SV i, blir det en ganske ekstrem beskyldning å si at man er mot utvikling av medisiner.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg skulle eigentleg seia akkurat det same som representanten Nicholas Wilkinson. Eg synest det var ein unødvendig kritikk som kom på slutten, om at parti som stemmer imot denne lova i dag, er imot framtidig forsking og nye medisinar i Noreg. Det er å dra dette vel langt.

Eg vil presisera at grunnen til at Senterpartiet stemmer imot, er det som vert sagt bl.a. av Datatilsynet – det er måten dette vert gjort på. Dersom ein ville endra formålet med innsamlinga av desse blodprøvene, burde det ha vorte fremja i ei eiga lov og ikkje kamuflert som ei forbetring av nyfødtscreeninga. Det er det som er poenget, og det ber eg om respekt for, og at vi ikkje vert tillagde andre intensjonar når vi stemmer imot dette forslaget.

Kom med eit forslag om å laga ein nasjonal biobank for forskingsformål, så skal vi ta den debatten. Men det er ikkje den debatten vi har vorte presenterte for, og difor må vi stemma imot dette forslaget i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.