Stortinget - Møte torsdag den 5. april 2018

Dato: 05.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 201 S (2017–2018), jf. Dokument 8:28 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 2 [10:18:59]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om en nærnaturlov som gir varig vern av bymarker, byfjell og naturen i nærheten av der folk bor (Innst. 201 S (2017–2018), jf. Dokument 8:28 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Når folk i Norge blir bedt om å fortelle om når de har sine beste stunder, nevner mange opplevelser i naturen, gjerne sammen med familien. Det denne saken i bunn og grunn handler om, er å sikre folk tilgang til naturopplevelser nær der de bor, også i framtiden.

Norsk natur kan virke uendelig. Det har den alltid gjort. Derfor har vi også forsynt oss grovt av den, og derfor er det også viktig å ta vare på mye av det som er igjen.

Våre forgjengere på Stortinget skal ha ros for å ha vært flinke til å verne natur høyt til fjells. Vi har mange nasjonalparker vi kan være stolte av, men naturen nær der vi bor, har vi ikke tatt like godt vare på.

Nærnaturen har stor betydning for folks tilgang til og bruk av naturen i hverdagen. De fleste norske byer og tettsteder har flotte naturområder som brukes av befolkningen til friluftsliv, og som det er viktig å ta vare på. Lett tilgang til fri natur gir mulighet for helse, økt livskvalitet, store naturopplevelser og ikke minst mer kunnskap om naturen. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. 61 pst. av nordmenn oppgir at fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet er den formen for aktivitet de kan tenke seg mer av i framtiden. Egenorganisert fysisk aktivitet som friluftsliv når ofte grupper som den organiserte idretten ikke når, og aktiviteten er jevnere fordelt i befolkningen.

Presset på nærnaturen i dag er stort. De siste årene har det vært store konflikter knyttet til utbyggingssaker i bymarkene rundt byer som f.eks. Arendal, Tromsø, Trondheim og andre. Derfor mener vi det er nødvendig å styrke vernet av de viktigste frilufts- og naturområdene – både i stor skala, som bymarker og byfjell, og i liten skala i boområder og umiddelbar nærhet til skoler og barnehager.

I 2009 vedtok Stortinget markaloven for Oslomarka. Loven gir viktig beskyttelse av naturområdene rundt hovedstaden, som brukes av om lag 1 million mennesker. Vi mener at en slik lov ikke bør forbeholdes folk i og rundt Oslo-området, også befolkningen i andre byer bør nyte godt av den sikkerheten en slik lov gir for deres natur- og friluftsområder.

Det er synd at det ikke blir flertall for et slikt forslag i dag, men det betyr ikke at løpet er kjørt. Motstanden mot egne lover for å ta vare på nærnaturen kan minne litt om motstanden mot å opprette nasjonalparker i sin tid. Vi tror at dette på sikt er noe vi skal klare å få gjennomslag for.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag?

Lars Haltbrekken (SV) []: Det stemmer.

Presidenten: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til saksordføreren for et godt innlegg. Arbeiderpartiet står i hovedsak sammen med SV og forslagsstiller i Miljøpartiet De Grønne om denne saken.

I 2009 la den rød-grønne regjeringen fram forslaget om å lovfeste Oslomarka. For alle med en kjærlighet til marka rundt hovedstaden var det mange års kamp som ble kronet med seier. Det sikret marka rundt hovedstaden vår, og samtidig hindret det framtidige konflikter, for nå vet alle hva de har å forholde seg til.

Arbeiderpartiet mener at de gode erfaringene vi har med Oslomarka, gjør at vi bør kunne få lignende markalover rundt de andre bykommunene våre. I flere av bykommunene ser vi at det er konflikter rundt markagrensen, som ofte kommer på kant med andre gode interesser. Da mener vi at det bør etableres en nærnaturlov eller markagrense rundt de store bykommunene. Nettopp fordi disse store kommunene er under økt press for økt utbygging og befolkningsøkningen er størst i disse kommunene, er det behov for at befolkningen sikres tilgang til naturen.

Tilgang til natur er kanskje det aller viktigste folkehelsetiltaket. I bymarkene bør hensynet til friluftsliv og naturopplevelser for befolkningen gis prioritet, og områdene bør sikres for framtidige generasjoner.

Vi ser at mange av bykommunene allerede tar dette ansvaret. De har etablert egne markaråd der de selv diskuterer hvordan bymarkene skal kunne sikres. Dette er veldig gode initiativer som det bør støttes opp om fra nasjonalt hold. Erfaringene fra Oslo viser at det ikke blir mindre lokalt eierskap og engasjement rundt markagrensen ved at den lovfestes nasjonalt, snarere tvert imot.

Det er også i dag en rekke forslag fra Miljøpartiet De Grønne og SV som går konkret inn på enkelte kommuner. Det er mye her vi kunne vært enig i, men vi har valgt å holde oss på det overordnede nivået og ikke gå inn på de enkelte kommunene i denne omgang. Det er grunnen til at vi ikke er klare til å gå inn på det.

La meg avslutte med å si at jeg synes det er synd – jeg er enig med saksordføreren – at dette ikke blir vedtatt i dag. Dette kunne vært et viktig startskudd for å ta vare på viktige naturområder, både for landet vårt og for alle menneskene som bor i de aktuelle kommunene. Vi ber jo ikke om et endelig vedtak. Det kunne regjeringen fått tid til å komme tilbake til – gjøre et skikkelig arbeid, involvere lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og kommunene i dette arbeidet, og gjøre de ulike avveiningene om hvor grensene skulle gå. I dag er det dessverre en tapt sak for Stortinget når det gjelder å gjøre akkurat det, men jeg er enig med representanten Haltbrekken i at dette nok ikke er siste gang vi diskuterer dette.

La meg til slutt si at jeg er særlig skuffet over Venstre, som jeg i forrige periode hadde vært helt sikker på ville vært med på å støtte dette forslaget, men det ser vi at de altså har fått nei til når de har gått i kompaniskap med Høyre og Fremskrittspartiet.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har først lyst til å takke komiteen for godt samarbeid og saksordføreren for en god redegjørelse.

Så er det slik at flertallet er uenig med saksordføreren. Jeg tenker at vi alle er opptatt av at vi skal ta vare på naturen i Norge. Dette må ikke bli en diskusjon som handler om hvorvidt de som er imot dette forslaget, mener at nærnatur ikke er viktig. Snarere tvert imot har partiene som stemmer imot dette forslaget, gang på gang vist – både nasjonalt og lokalt – at man er opptatt av naturvern.

Men legg merke til ordet «lokalt», for det er det det handler om. Tror vi at kommuner er i stand til å ta vare på viktige naturområder? Ja, ikke bare tror vi det – vi ser det over hele landet. Vi vet at dette er blitt utredet tidligere, og at man da kom fram til at her har kommunene gode virkemidler. Så kan det godt hende at vi i enkelte tilfeller må bevisstgjøre noen kommuner på de mulighetene de har. Men virkemidlene er der.

Dette er ikke en konfliktsak om hvorvidt vi er opptatt av at man skal ta vare på naturen, ta vare på nærnaturen og være opptatt av naturvern. Nei, denne saken handler om hvorvidt vi tror at kommunene er i stand til å gjøre denne oppgaven. Det tror flertallet.

Så hører vi at dette sikkert ikke er siste gang vi kommer til å diskutere denne saken. Det tror ikke jeg heller det er. Opposisjonen har i fem år vist at de gjerne fremmer samme forslag om igjen og om igjen. Det er helt greit. Men flertallet sier i dag at vi har tillit til kommunene, samtidig som vi ønsker å bevisstgjøre flere på de gode virkemidlene som finnes for å ta vare på nærnaturen.

Med ordene til en tidligere taler kan man kanskje si at denne kampen for lokaldemokratiets mulighet til å ta vare på sin natur i dag er kronet med seier.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil takke saksordføreren for en god redegjørelse.

I dag behandler vi en sak om nærnaturlov. Nærnatur høres forlokkende fint ut, for vi er alle glad i nærnatur, gode naturopplevelser, det å kunne møte naturen ikke langt fra oss selv. Derfor støtter Fremskrittspartiet viktigheten av å ha god natur, friluftsliv og rekreasjonsmuligheter der folk bor.

Det finnes i dag et stort handlingsrom for offentlige myndigheter til å beskytte natur både nær og fjernt fra der folk bor.

Av mange blir det skapt et inntrykk av at det er griske kapitalister som ivrer etter å ødelegge naturen vår med bulldosere, om ikke dette forslaget blir vedtatt i dag. Heldigvis er ikke det tilfellet. De fleste av oss som har vært lokalpolitikere, vet at det er lange og drøye prosesser i kommunenes arealforvaltning. La oss si at en utbygger vil bygge ut. Han går først til et arkitektbyrå eller et konsulentfirma som lager planer. De luker ut ting som ikke er i henhold til overordnet plan osv. Husk at disse kommuneplanene rulleres ikke ofte, de rulleres kanskje hvert tiende år, kanskje enda sjeldnere. Da jeg var lokalpolitiker i Vest-Agder, hadde vi planer fra 1990-tallet. Så dette er planer som rulleres senere enn Nasjonal transportplan. Så sender han søknad til kommunen. Der ser kommunens administrasjon på den, endrer i de fleste tilfeller ting, og så sender de den til kommunens politikere – som igjen er valgt av befolkningen til å gjøre denne jobben, som noen i Stortinget nå har lyst til å gjøre for dem – kanskje går de på befaring, nedskalerer prosjektet, finner bedre løsninger. Så kommer det kanskje en innsigelse fra fylkeskommunen eller Fylkesmannen, nettopp for å ivareta interessene til barn, unge, friluftsliv osv. Hvis det ikke blir vedtatt, blir det mekling, og hvis de ikke blir enige, havner saken til behandling i departementet. For meg høres ikke dette ut som en lett måte for griske kapitalister å bygge ned nærnaturen på.

For Fremskrittspartiet er den lokale selvråderetten viktig, og jeg tror at gode beslutninger om lokale forhold tas best lokalt, uten innblanding fra Stortinget i saker. Jeg mener vi ikke skal ha mistillit til alle de lokalpolitikerne som i dag gjør en jobb for sine lokalsamfunn, som prøver å finne gode rekreasjonsmuligheter, og som ivaretar denne oppgaven på en god måte.

Så angrer jeg – helt til slutt – lite grann på at jeg ikke kom på dette før, at forslaget med fordel kanskje kunne ha vært innom utredningsseksjonen. For det paradoksale utfallet av dette forslaget kan være at områder som er egnet for utbygging, blir vernet, som igjen fører til et enda hetere boligmarked, som igjen fører til at det er flere som bosetter seg på bygda og kjører dieselbil til byen. Ironisk nok er det Miljøpartiet De Grønne og ikke Senterpartiet som fremmer dette forslaget.

Til slutt: La oss være enige om at friluftsliv, rekreasjon og folkehelse er viktig. Men vi trenger ikke en nærnaturlov for å ivareta det.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Gode naturopplevelser er viktig for oss alle. En bedre folkehelse er en viktig del av løsningen på galopperende helseutgifter som følge av livsstilssykdommer, stadig lengre levealder og flere gamle. Derom hersker det ingen tvil, og det er ingen grunn til å gjøre det til en konflikt i denne saken.

Senterpartiets utgangspunkt er at all natur er nær for dem som bor der de bor, uavhengig av om det er i byen, eller om det er på bygda. Senterpartiet har tro på at de som har skoen på, også best vet hvor den trykker, og utgangspunktet er da å hegne om det lokale selvstyret og folkestyret. For vi opplever ofte at kommunene er flinke til å finne gode løsninger, som balanserer behovet for å forvalte og ta vare på naturen og friluftsinteressene opp mot behovet for avvirkning, areal og utvikling på stedet. Vi opplever nok at presset på matjorda er hardere enn på det å beholde absolutte grenser for bynære naturområder. I en sånn setting vil det å sette absolutte grenser for bynære naturområder fort kunne komme i konflikt med jordvernet etter hvert som byene har behov for mer areal. Fredrikstadmarka er trukket fram som et eksempel her. Fredrikstad er en av jordvernverstingene i landet.

Behovet for grønne lunger og naturområder der folk bor, står ikke i motsetning til ønsket om og behovet for lokalt selvstyre, der innbyggerne selv, gjennom folkevalgte organ, kan være med og påvirke arealpolitikken og utnyttelsen av naturressursene i de områdene. Tvert om er det en god kombinasjon, der ulike behov veies opp mot hverandre, og hvor vi tar det for gitt at de vurderingene gjøres godt også i lokale folkevalgte organ. Gjennom god kommunal og regional planlegging er det gode muligheter til å beskytte og ivareta hensynet til gode naturopplevelser, enten det er i bymarkene, i den bynære skjærgården eller i andre områder for rekreasjon som vi som innbyggere nyter godt av.

Senterpartiet er derfor en del av komiteens flertall, som avviser dette forslaget, og, som representanten Heggelund sa, en del av posisjonen i denne saken.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg vil også rette en takk til saksordføreren, Lars Haltbrekken fra SV, som gir en god beskrivelse av hvor viktig natur og nærhet til natur er for naturopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Det er et stort gode for innbyggerne.

Vi har hatt mange saker opp gjennom de siste ti årene som tar opp dette viktige temaet. Naturmangfoldloven er ett eksempel på en veldig viktig og ny lovgivning som nettopp gir oss mange av de mulighetene som en eventuell nærnaturlov ville gitt.

Naturen er utsatt for press, enten det er rundt små og store norske byer, eller det er i en større global sammenheng. Det er viktig at vi tar alle utfordringene på alvor. Derfor er også det lokaldemokratiske og det lokale engasjementet særlig viktig å ta vare på. For Venstre er lokaldemokratiet også en viktig verdi, og vi kan ikke frata lokaldemokratiet muligheter og evnen til å forvalte lokalt.

Derfor er vi ikke så bekymret for at vi ikke har nok lover til å forvalte og å gjøre gode lokale vedtak, men vi trenger flere virkemidler for å gjøre den jobben. Naturmangfoldloven har jeg pekt på som en nyere lovgivning, og som var en viktig seier for Venstre og for andre, men vi har også plan- og bygningslov, vi har kulturminnelov, vi har jordvernlov, som andre har pekt på her, og vi har også lov om motorferdsel i utmark. Det er nok muligheter i lovverket til å regulere.

For tida pågår det en stor kartlegging av friluftsområder i norske kommuner. Antakelig må den ordningen utvides litt for at en skal komme i mål. Det vil være et nytt verktøy for lokalpolitikere for å prioritere og ivareta lokale områder som er av særlig viktig betydning. Men det finnes også en statlig ordning knyttet til sikring av friluftsområder. Den ble pekt på i friluftsmeldingen som et viktig virkemiddel for å sikre lokale områder, og hvor altså staten gir et bidrag.

For Venstre er virkemidlene og verktøyene for lokaldemokratiet, for de lokale politikerne og for de lokale folkevalgte – og også andre interessegrupper lokalt – viktig å peke på her for å få til nettopp god forvaltning. Vi ser i saker om jordvern at det er sterke interesser, men hvor loven ikke nødvendigvis gir det utfallet lokalt. Derfor er virkemidlene for å skape incentiver og bruk særlig viktige å peke på framover.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg får berre stille meg i rekkja av dei som takkar saksordføraren for ei god innleiing.

Det er mange intensjonar i dette forslaget som er gode, og som handlar om å ta vare på og verne ein del av nærnaturen. Men det er òg nokre intensjonar som vi må vege opp mot intensjonen om å verne nærnatur. Det handlar om at det går nokre gjerdestolpar for kva avgjerder det er som høyrer lokaldemokratiet til, og kva det er som er best teke i Stortinget. Etter Kristeleg Folkepartis syn er det heilt klart vurderingar her som det skal vere opp til kommunane å gjere. Det handlar òg om at ein er nøydd til å ansvarleggjere, og at ein er nøydd til å ha eit eigarskap til det vernet og til denne naturen, som vi alle saman er opptekne av å ta vare på på ein god måte.

Difor er eg glad for at stortingsfleirtalet set det kommunale sjølvstyret høgt. Kommunane har ansvar for å forvalte nærnaturområda sine heilskapleg og å leggje vekt på nærnaturen og dei kvalitetane som ligg i den.

I Kristeleg Folkeparti har vi ein tradisjon for å støtte opp under markalova i Oslo-området, men vi meiner det ville vere uheldig om ein skal ha ei meir generell tilnærming, der det kommunale sjølvstyret eigentleg då i realiteten blir innskrenka. Lokale folkevalde har gode verkemiddel, og dei stolar eg òg på at dei nyttar.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Skogene, fjellene, heiene, fjordene og skjærgårdene rundt norske byer, bygder og tettsteder er en kilde til glede for hundretusener av oss hver eneste dag. Den nære naturtilgangen er en unik kvalitet for nesten alle som lever i Norge. Oslo-folk har hatt markaloven i mange år. Hvorfor skal ikke andre tettsteder og byer i landet få den samme rettigheten?

Enkel tilgang til fri natur gir god helse, mer livskvalitet, store naturopplevelser og økt kunnskap om naturen. Den aller viktigste arenaen for friluftsliv er de områdene som kan nås fra hjemmet, fra barnehagen eller fra skolen, til fots eller på sykkel – eller er en kort reise fra folks hjem. Befolkningsøkningen i byer og byregioner fører i dag til et stort press på denne nærnaturen. Derfor er det nødvendig å styrke vernet av de viktigste frilufts- og naturområdene, både i stor skala, som bymarker og byfjell, og i liten skala – boområder og umiddelbar nærhet til skoler og barnehager.

Så hører vi at noen partier opplever ethvert nytt verneforslag som et utslag av overdreven reguleringsiver og mistillit til lokaldemokratiet. Dette er en kritikk som har vært rettet mot nesten alle naturverninitiativer som Stortinget har tatt de siste hundre årene. Hadde vi lyttet til en slik massiv kritikk, hadde norsk natur vært langt fattigere enn den er i dag. Det finnes heldigvis en god del kommuner som gjør en fantastisk jobb med å beskytte nærnaturen sin, men det finnes fakta som viser at dagens reguleringer ikke holder mål. Hele 86 pst. av søknadene om å bygge ut områder med byggeforbud ble innvilget i norske kommuner i 2014, ifølge tall fra Naturvernforbundet året etter. Da må vi ta grep.

Miljøpartiet De Grønne har ikke detaljerte svar på nøyaktig hvordan en slik lov bør utformes og avgrenses. Derfor mener vi at regjeringen bør gjennomføre en utredning av hvordan en nasjonal nærnaturlov bør utformes. Og etableringen av nye, lovfestede bymarkgrenser og nærnaturområder handler ikke om å tre nye reguleringer ovenfra og ned over hodet på kommunepolitikere. Nei, det må skje i tett samarbeid med lokale myndigheter, næringsaktører og sivilsamfunn. Initiativ til å få etablert bymarker og nærnaturområder kan f.eks. tas av fylkeskommuner og kommuner, av fylkesmenn eller av Klima- og miljødepartementet.

Sammen med SV fremmer vi i Miljøpartiet De Grønne et forslag om at en rekke konkrete områder bør gis nasjonalt vern etter modell av Oslos markalov. Det er Nesoddmarka, Kristiansand-marka, Mossemarka, Bodømarka, Finnemarka og mange andre markaområder som fortjener sterkere vern.

Jeg tror ikke Stortinget mener at Oslo-folks friluftsområder er viktigere enn andres friluftsområder, og derfor bør Stortinget i dag støtte forslaget om en nærnaturlov.

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er ikke vanskelig å være enig i at vi må ta vare på den nære naturen. Det er den naturen som brukes av flest i det daglige. Det er denne naturen som jevnlig gir oss pusterom, gode opplevelser og bevegelse i hverdag og helg. Det er den som gir oss livskvalitet og helse.

Det er ingen tvil om at den nære naturen utsettes for stort press. Nærnaturen er også attraktiv å bo i og er et attraktivt sted å drive næring. Det er nødvendig å ha virkemidler som sikrer at ikke nærområdene som er viktige for friluftsliv og naturopplevelser, forsvinner. Dette gjelder både de store bymarkene og de små, grønne lungene.

Jeg er imidlertid ikke enig med forslagsstilleren i at vi trenger en nærnaturlov for å oppnå dette. Jeg mener at vi kan bli mye bedre til å beskytte nærnaturen gjennom å bruke de virkemidlene vi allerede har. Vi har lover som gir anvisning om ulike og gode måter å beskytte nærnaturen på, alt etter behovet. Naturmangfoldloven gir hjemmel for vern av natur, i ulike kategorier og med ulikt restriksjonsnivå.

Etter kulturminneloven kan vi verne kulturminner der ofte også naturen er en integrert del. Det er imidlertid plan- og bygningsloven som er det viktigste verktøyet for å ta vare på nærnaturen i kommunene. Gjennom den kommunale arealplanleggingen har kommunene gode muligheter for å beskytte bymarka, byfjellet eller små grøntområder. Dette verktøyet bør kommunene selvfølgelig benytte.

Mange kommuner gjør en god jobb. Mange kommuner har etablert egne markagrenser ved å ha avsatt områder i både kommuneplaner og reguleringsplaner til natur- og friområder, med egne bestemmelser som sikrer bruken av området. Mange kommuner kan likevel benytte handlingsrommet de har i plan- og bygningsloven, på en mye bedre måte. Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å bevisstgjøre kommunene på verdien av grøntområder og natur nær der innbyggerne bor, og gjøre kommunene i stand til å ta informerte og gode valg i sin kommunale planlegging.

Regjeringen har gjort og gjør mye som framover vil gjøre det lettere for kommunene å ta de gode valgene. Det er også tidligere regjeringer som har vært med på, og Stortinget som har gjort, disse valgene. Spesielt vil jeg nevne det pågående arbeidet med kartlegging av friluftslivsområder i kommunene. Alle landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder innen utgangen av 2018. Som det ble nevnt her, er det noen som vil ha problemer med å nå det målet, så jeg vil selvfølgelig se på det å utvide prosjektet med ett år, slik at alle kommunene rekker å gjøre ferdig arbeidet. Dette vil gi kommunene et godt grunnlag for å vurdere friluftsinteresser opp mot andre interesser i sin arealplanlegging.

Jeg vil også peke på ordningen med statlig sikring av friluftslivsområder. Gjennom denne ordningen bidrar staten økonomisk til kjøp eller til avtaler om varig bruk av områder til friluftsliv. Mange viktige friluftslivsområder har fått varig beskyttelse på denne måten, og friluftslivsområder i nærmiljøet er prioritert i ordningen.

Jeg vil også nevne arbeidet med det økologiske grunnkartet, dvs. det kunnskapsløftet for norsk natur som vi nå jobber med. Grunnkartet vil gi verdifull kunnskap om all natur, også om naturen nær der folk bor, og vil danne et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur for både nasjonale og lokale myndigheter.

Jeg synes også det er riktig å nevne at regjeringen vil legge fram en handlingsplan for friluftsliv senere i år. Handlingsplanen følger opp stortingsmeldingen om friluftsliv, som ble lagt fram i 2016. Handlingsplanen skal styrke det samlede friluftslivsarbeidet og omfatter også friluftsliv i nærnaturen rundt byer og tettsteder.

Jeg mener det er viktig at lokalpolitikere har gode verktøy, og at de har et helhetlig ansvar for å ivareta nærnaturen og de små lungene i byer og tettsteder. Så må vi, som nasjonal myndighet, passe på at de nasjonale verneverdiene ivaretas. Det kan gjøres, og vi har verktøy for å gjøre det.

Jeg vil også minne om at det er ikke alltid slik at fordi man har et nasjonalt ansvar, blir det et strengere vern. Jeg vil peke på at jeg som tidligere lokalpolitiker har opplevd at det innenfor Marka-grensen i Oslo ble tillatt fra Miljøverndepartementets side helårsboliger på 92 eiendommer på Sørbråten, som Oslo kommune ikke hadde sagt ja til. Det ble altså innført og etablert en større utbygging enn det en ellers ville gjort, etter at markaloven ble innført, og med begrunnelse i den. Vi skal stole på at også lokale myndigheter gjør gode valg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) []: Når man hører innleggene, spesielt fra Høyre og Fremskrittspartiet, der en nærmest mener at det er her slaget om lokalt selvstyre står, er det ikke mulig å tolke de innleggene på noen annen måte enn at man også var uenig da Stortinget vedtok en lov om Oslomarka. Det vet jeg at statsråden var uenig i. Han foreslo i fjor i Stortinget en massiv utvidelse av Oslomarka, og at Stortinget skulle bestemme nye grenser for Marka. Da brukte han som begrunnelse: Vi vet at Marka-grensen virker.

Mitt spørsmål til statsråd Ola Elvestuen er: Hvorfor mener han at det er riktig å ha en slik lov for Oslo, men ikke for de andre store kommunene i Norge?

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg sier: Marka-grensen var viktig fordi den satte en grense. Markaloven er unik fordi det er et område som omfatter 19 kommuner og fire fylker. Det gir et helt annet behov for samordning innenfor marka rundt Oslo enn det som er i de andre områdene som er nevnt i forslaget. Det har vært behov for å sette en grense. Men som jeg også pekte på, det har ikke alltid vært slik at det er markaloven som har sørget for at det ikke har skjedd utbygging. Det har altså skjedd at via markaloven har tidligere regjering – så vidt jeg vet var det SV som den gangen satt i miljøvernministerstolen, som hadde miljøvernministeren– gitt tillatelse til utbygging og helårsboliger på 92 eiendommer, noe som Oslo kommune hadde sagt nei til, og som aldri ville gått igjennom hvis man ikke hadde hatt markaloven. Dette er også et eksempel på at det er viktig – tror jeg – for å ivareta nærnaturen at man har et helhetlig ansvar også lokalt, og at dette oppleves som et helhetlig ansvar. Skal man ha ytterligere utvidelse, bør det være … (presidenten klubber) – beklager.

Presidenten: Da er tiden ute.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg tolker ministeren slik at han mener at den store forskjellen er at i Oslo gjelder det mange kommuner. Jeg tror nok at også i en del av de andre bymarkene vil det kunne ramme flere enn én kommune.

Jeg har lyst å stille statsråden et spørsmål om en annen sak. Han snakket i sitt innlegg om at arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet, både for å ta vare på natur og i og for seg også for arbeidet mot klimaendringer. Det er jeg helt enig i. Derfor mener jeg at det var galt av statsminister Erna Solberg å flytte planavdelingen ut av Ola Elvestuens departement og inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det tror jeg at også Ola Elvestuen var enig i.

Mitt spørsmål til statsråd Ola Elvestuen er: Mener han at det hadde vært en fordel for hans jobb som klima- og miljøminister i Norge, at han også hadde ansvaret for arealplanleggingen i Norge?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er statsministeren som har ansvaret for fordelingen mellom departementene. Det har jeg ikke tenkt å kommentere videre.

Det er vel en kjensgjerning som også Stortinget bør ta en diskusjon om, for så vidt jeg vet, er arealplanleggingen nå flyttet ut av energi- og miljøkomiteen og over i en annen komité. Så det tror jeg er en diskusjon som også Stortinget bør være en del av.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg lyttet med interesse til statsrådens begrunnelse for å avvise forslaget, og jeg lyttet med interesse til statsrådens referanse til Oslomarka og markaloven.

Markaloven er sånn at bruk av skog, skogbruk, ikke er regulert i markaloven, og det er ikke byggeforbud for landbrukstiltak i Marka. Det er altså anledning til å bygge skogsveier etter skogbruksloven, og det er anledning til, etter plan- og bygningsloven, å sette opp bygg som er knyttet til landbruk.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringa endre innholdet i markaloven ut fra erfaringene så langt? Når jeg stiller spørsmålet, er det fordi dette var et stort stridstema i forbindelse med vedtakelsen av markaloven i sin tid.

Statsråd Ola Elvestuen []: Med fare for at jeg skal si noe feil, er det vel nå en forskriftsendring ute på høring om varsling når det gjelder skogbrukstiltak. Det ligger i Landbruks- og matdepartementet, så det skal ikke jeg kommentere videre. Men det er ikke noen pågående prosesser med å endre lovverket.

Det som er en pågående prosess, og som jeg har ansvaret for, er det jeg har satt i gang for å bruke andre deler av lovverket for å styrke vernet. Det gjelder spesielt et arbeid jeg har satt i gang knyttet til Østmarka, for å sjekke verneverdiene i Østmarka og om det er grunnlag for en nasjonalpark der. Selv om en har markaloven, vil allikevel opprettelse av naturreservat og opprettelse av område for friluftsliv være diskusjonstemaer innenfor det området som markaloven omfatter, men uten at det innebærer endringer i selve markaloven.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg takker for svaret. Det som var, og er, det store debattemaet her, er bruken av skogen, altså skogbruket.

Det framgår av forslaget fra Miljøpartiet De Grønne at skogbruket framover skal reguleres på en annen måte enn det er regulert på i Oslomarka-loven. Det er et poeng som ikke har kommet fram i diskusjonen hittil.

Jeg vil igjen spørre: Det er altså ingen ting i måten som skogen er brukt på innenfor markalovens virkeområde, som er sånn at det skulle betinge at en skal ta omkamp på det punktet.

Statsråd Ola Elvestuen []: Nei, de prosessene som pågår, er med de andre initiativene innenfor naturmangfoldloven for å se om det er grunnlag for en nasjonalpark. Det kan være andre områder hvor det er behov for å ha naturreservat. Vi har landskapsvernområder og ivaretakelsen av kvalitetene der som er viktig, men det er ingen andre endringer på gang utover det som da vil ligge innenfor skogloven, som ligger under Landbruks- og matdepartementets ramme.

Jeg vil også mene hvis vi snakker om Marka, at skogbruket, og særlig i Nordmarka, er en viktig del av kulturlandskapet som er bygd opp over tid – den historiske bruken av Nordmarka gjennom mange hundre år.

Lars Haltbrekken (SV) []: Markaloven i Oslo – som Venstre, sammen med SV, var sterke pådrivere for – gir en unik beskyttelse av et svært viktig natur- og friluftsområde. Det er ikke til å stikke under stol at det opp gjennom historien har vært gjentatte diskusjoner om utbygginger både i randsonen av og innenfor Marka, noe som understreker behovet for markaloven.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden avvise at det også for andre bymarker trengs en bedre beskyttelse enn det vi har av disse områdene i dag?

Statsråd Ola Elvestuen []: Om det trengs en bedre beskyttelse – det kan definitivt være, men da kan vi se på de virkemidlene vi har innenfor naturmangfoldloven. Jeg kan også vise til at vi har et kulturlandskap som er vernet, på Bygdøy – ganske sammenliknbart med store områder i Stockholm og Helsinki, som har tilsvarende. Det er et lovverk som kan brukes.

Så er det jo det vi jobber sammen med kommunene om, for å få kartlagt det som er viktige friluftsområder i årene framover. En må få kartlagt og sett på også de mulighetene en har for å ivareta viktige friluftsområder, og bevisstgjøre og få opp kunnskapen om de natur- og friluftsverdiene som finnes innenfor et område. Handlingsplanen for friluftsliv vil være viktig også for det.

Jeg vil peke på og mene at det er viktig at vi støtter opp under at lokale politikere har nok kunnskap om kvalitetene i sitt område, og at man lokalt fortsatt har et helhetsansvar for å ivareta naturmiljøet i sin kommune.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Markaloven skapte debatt og motstand helt til det aller siste i 2009. Kristelig Folkeparti ville ha oppmykninger, Høyre ville sende saken tilbake til Miljøverndepartementet, men i Stortinget stemte til slutt alle partiene – inklusive Venstre, men unntatt Fremskrittspartiet – for loven.

Nærnaturvern er aldri enkelt, verken nasjonalt eller lokalt. Lokaldemokratiet fungerer godt nok, sier statsråden i sitt innlegg, men 86 pst. av søknadene om å bygge ut i områder med byggeforbud ble innvilget i norske kommuner i 2014. Mener da statsråden at lokalpolitikerne ut fra dagens verktøy i tilstrekkelig grad tenker at vernet er sterkt nok til å vare i fem eller ti generasjoner?

Statsråd Ola Elvestuen []: For det første: Markaloven er viktig og riktig å ha. Men det at en får en statlig lov, er ikke en garanti mot utbygging. Den største utbyggingen av Marka har skjedd etter at markaloven ble innført. Den skjedde i Sørbråten under forrige regjering, med en tillatelse som kommunen aldri ville gitt, med nesten ytterligere 100 helårsboliger – så den er ingen garanti, selv om loven er riktig og viktig.

Så er noe helt misforstått – jeg mener at vi må bruke de verktøyene vi har, mye mer aktivt i årene framover. Da må vi bruke hele bredden vi har i lovverket, innenfor det som er naturmangfoldloven, kartlegge friluftsområder, bruke systemer hvor vi kan sikre friluftsområder, og få opp kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Men jeg vil påpeke at Naturpanelet kom rett før påske med nyheten om hvor dårlig det står til med naturen og naturmangfoldet internasjonalt. Vi må mobilisere fra lokalmiljøer hele veien til internasjonalt arbeid for å stoppe dette, men lokalmiljøet og lokalpolitikerne er kjempeviktige når det gjelder å ta ansvar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er en prinsipielt svært viktig sak. Temaet er hva som er fornuftig forvaltning av landbruksarealer, jord og skog rundt byer og tettsteder. Kjernespørsmålet er begrensninger i den private eiendomsretten. Hva er Senterpartiets syn på innholdet i den private eiendomsretten? Jo, privat eiendomsrett skal bestå av retter og plikter for å sikre samfunnsmessige hensyn. Privat eiendomsrett er altså ikke ubegrenset, den skal være regulert. Hvilke reguleringer er så nødvendig for å sikre de samfunnsmessige formålene?

Når det gjelder skogsområder, er det en avveining av interessene til ulike interessegrupper. Det er skogbruk, det er friluftsliv, det er idrett, det er hytteliv, det er beitebruk – det er altså etter vår vurdering flerbruk av skogen. Det som er problematisk med forslaget fra MDG om en nærnaturlov som gir varig vern av bymarker, byfjell og naturen i nærheten av der folk bor, er at forslaget ikke definerer hva som er problemet, hva som er feil, og hva som ikke fungerer godt.

Forslaget hyller folks bruk av skogsområder sommer som vinter. Senterpartiet kan ikke være mer enig i det. Men det er ikke noe problem. Her har vi allemannsretten, fri ferdsel i skogen, og vi har en felles forståelse om tilrettelegging, slik at det skal bli lett tilgang. Kartlegging av friluftsområder gjennom kommunal behandling er vi sjølsagt tilhengere av.

Det som imidlertid er det underliggende i saken, er at det i enkelte kretser er et problem at skogen brukes, at busker hogges. Det er et problem at det hogges, plantes og ryddes – altså at det drives skogbruk. Skogbruket rundt disse områdene vi snakker om, er noe av det beste i landet, noen av de beste bonitetene. Det som er vesentlig, er å få en klok forvaltning av områdene, slik at vi kan få en økt kvalitetsbiomasseproduksjon i områdene. Det er også viktig i klimasammenheng.

Det er i debatten også blitt referert til markaloven for Oslomarka. Som jeg sa: Skogbruk skal der ikke bli regulert av bymarkaloven, og det er ikke byggeforbud for landbrukstiltak. I merknaden fra Arbeiderpartiet, SV og MDG om prinsipper for nærnaturloven heter det:

«Skogbruk og annen næringsvirksomhet må reguleres i loven.»

Dette er altså en omkamp med hensyn til det som er innholdet i dagens markalov. Forslaget er altså noe annet enn det som regjeringspartiene, med Arbeiderpartiet og SV, gikk inn for i sin periode i regjering.

Dagens lovverk sikrer bruk av skogsområder til friluftsliv og naturopplevelser gjennom en samfunnskontrakt. Det er viktig å beholde den samfunnskontrakten, som bygger på en stolthet og en kunnskap fra eiendomsbesitternes side om å forvalte på en klok måte. Det er samarbeid og ikke konflikt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: La meg først gi honnør til SV for godt saksordførerarbeid og helhjertet støtte. Vi er også svært glad for at Arbeiderpartiet tar et tydelig standpunkt og sier ja til en nærnaturlov og dermed ja til bedre friluftsliv, folkehelse, natur og generasjonssolidaritet.

Det er ikke vanskelig å forutsi at forslaget om å etablere en nærnaturlov også blir møtt med kritikk om at lokaldemokratiet overstyres. Ja, vi har statlige planretningslinjer allerede, vi har kommunale arealplaner, vi har naturmangfoldloven, og det er mange hensyn som tas. Men spørsmålet vi må stille oss, er: Har vi et sterkt nok vern av norsk natur og viktige friluftsområder som folk flest bruker? Er det sterkt nok til å beskytte viktige friluftsområder, ikke bare gjennom neste kommunestyreperiode, men også når det oppstår en sterk interessekonflikt om et aktuelt område om ti år? Og er vernet i dag sterkt nok til å vare i mange generasjoner?

Virkeligheten er at disse viktige nærnaturområdene bygges ned i høyt tempo rundt omkring i landet. Noe av kritikken mot vårt forslag om en nærnaturlov vitner om at en del politikere ville hatt godt av å løfte nesen opp fra Stortingets sakspapirer og besøke områder som Arendalsmarka, Kristiansand-marka, områder utenfor Ålesund eller det viktigste friluftsområdet til Florø, for alle disse er nå truet av utbygging.

Vedtaket som foreslås her i dag, gir regjeringen et stort rom til å sette seg ned og vurdere ulike typer innretninger på en lov i lys av disse langsiktige, generasjonslange utfordringene vi har. Da synes vi det er ekstra skuffende at flertallet ser ut til å gå imot forslaget.

Ketil Kjenseth (V) []: Til MDG: Det er sånn at når vi går inn i kommunal sektor i dag, reguleres den av et sted mellom 5 000 og 7 000 lover, forskrifter og reguleringer. Det mangler ikke på lovgivning og muligheter innenfor det handlingsrommet som finnes i dag, og det er de vi må stimulere til at brukes. Fra min egen tid i kommunestyret og planutvalget, teknisk hovedutvalg, på Gjøvik var ett av grepene at ja, vi ser utfordringene, og da må vi også bygge tettere, og vi må bygge høyere i byen. Det er også med på å bevisstgjøre og ta i bruk de grønne lungene vi har. Nå er det sånn på Gjøvik at dem har vi ganske mange av. Hovdetoppen på Gjøvik, som noen sikkert fikk med seg i vinter da det var storstilt barneskirenn direktesendt på NRK, har mest av alt vært kjent de siste 50 årene for at det brant en kafé på toppen, og etter det har det ikke skjedd noe der.

Vi er ikke plaget med at det bygges ned for mye. Vi har store områder. Men det er også en langsiktig forvaltning som bevisste lokalpolitikere har lagt til rette for. Det handler også om ikke å bygge ned for mye jord over tid. Det er stort utbyggingspress – det er stort behov for boliger i byen. Men det er klart at Akslafjellet og Baneheia har andre utfordringer igjen.

Så er det også sånn at veldig mange kommuner rundt om i Norge faktisk er de største skogeierne i sin egen kommune, innenfor kommunens utstrekning. Mange kommuner er ikke så veldig bevisst det eierskapet. Også her ligger det store muligheter til å bruke sin egen grunn til å legge til rette for nærnatur og økt bruk – mer folkehelse, det vil vi alle, flere opplevelser og det å la barnehager og skoler ta i bruk de mulighetene som finnes.

Igjen til Gjøvik: Stolpejakten som en har opprettet der, har skapt stor entusiasme og stor deltakelse. Barnetråkk o.l., som har tatt nye digitale muligheter i bruk, får flere ut på tur. Det gjør også at en får mer bevissthet og mer kunnskap i den kommunale administrasjonen om hvilke områder som er populære, og hvor det oppstår utfordringer.

Så det er mer virkemiddelapparatet og det å ta mulighetene og kompetansen i bruk som vi må stimulere kommunene til i dag, i stedet for å gi dem enda en ny lov som ikke nødvendigvis er mulig å håndheve.

Stefan Heggelund (H) []: Det var representanten Per Espen Stoknes som gjorde det tvingende nødvendig å tegne seg på nytt.

Flertallet i denne saken har ikke på noe tidspunkt sagt at vi ikke deler intensjonen til forslagsstilleren om at det er viktig å ta vare på nærnatur. Men vi har sagt at rundt om i landet ser vi en rekke gode eksempler lokalt på at de virkemidlene som allerede eksisterer, brukes. Og så må vi gjøre disse virkemidlene bedre kjent i enkelte tilfeller. Det er vi også alle enige om. Men det kan ikke være sånn at fordi man i noen enkeltsituasjoner ikke utnytter alle de virkemidlene som allerede eksisterer i dag, skal man erstatte det hele med en sentralstyring fra Stortingets side.

Så synes jeg MDG kanskje kan se litt nærmere på en kommune hvor de selv styrer, min og representanten Stoknes’ hjemkommune, Oslo, hvor MDG har både miljøbyråden og byutviklingsbyråden. Og hva er det vi ser her? Hvor er hensynet til grøntområder, nærnatur, her? Joda, det skal MDG bygge ned, og de skal erstatte det med grå betong, alltid letteste alternativ for utbyggere som vil gjøre det på enkleste og billigste måte. Område etter område blir gråere og gråere med MDGs miljøbyråd og med MDGs byutviklingsbyråd. På en måte kan man kanskje si at det beste argumentet for dette forslaget er måten Miljøpartiet De Grønne har valgt å styre denne byen på. Men nei, vi skal nok fortsatt vise tillit til det lokale selvstyret, selv om MDG i hovedstaden ikke har vist seg den tilliten verdig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det var representanten Stoknes fra MDG som sa det veldig tydelig: Spørsmålet er om vi har et sterkt nok vern av norsk natur.

Det er et veldig abstrakt begrep. Så konkretiserte representanten med at det er et problem at det bygges ned. Ja, det er vi enige om. Det er da irreversible tiltak som i dag er regulert etter plan- og bygningsloven, hvor staten har stor makt dersom staten er villig til å bruke den makta. Men det som er noe av problemet med utsagnet «sterkt nok vern av norsk natur», er at det i det ligger en slags forståelse av at natur er noe som er uberørt. Det kan ikke bli mer feilaktig. Norsk natur er av den naturen i verden som er minst uberørt fordi vi har vært et land med et folk som har vært nødt til å bruke naturen. Og statsråden var jo inne på det: Noe av det som gjør natur- og skogsområder attraktive, er nettopp den historiske og nåværende bruken av området. Det gjør det mer attraktivt å bruke naturområdene. Du verden hvor mange som er ute på tur for å nå et kulturhistorisk mål eller for å nå noe som er et resultat av tidligere eller nåværende bruk. Men det er vesentlig hvordan denne bruken foregår, sånn at den ikke ødelegger naturverdiene eller ødelegger eksempelvis biologisk mangfold.

Det som er interessant, er at i hele den diskusjonen unngår MDG behendig å diskutere bruken av skog. Gå utenom, sa Bøygen. Hvorfor ønsker ikke MDG, SV og nå også Arbeiderpartiet å diskutere at en i den nærnaturloven som en her foreslår, i motsetning til for Oslomarka også skal regulere skogbrukstiltak? Hvorfor tør en ikke å si at det er skogbruket som medvirker til at naturverdiene og friluftsopplevelsene blir dårligere? Det er jo det som ligger under. En må da erkjenne at skogen må brukes. Men Senterpartiet er gjerne med på en diskusjon om hvordan vi bruker skogen, hvordan flerbrukshensynet er i skogen, sånn at friluftsverdier og naturverdier i større grad blir ivaretatt. Men det er en diskusjon som MDG ennå ikke har vært interessert i å gå inn i, og jeg venter med interesse på det.

Helt til slutt: Det er også forslag her som omfatter områder i Buskerud, og jeg inviterer MDG til feriehjemmet på Røkebergtjerna for å diskutere disse spørsmålene konkret. Det er innenfor deres foreslåtte verneområde.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: På ett minutt får man ikke gjort grundig rede for hvordan Høyre er glad i å bruke statistikk, men jeg legger merke til at representanten Heggelund er ekspert på en typisk Høyre-egenskap, som går på å plukke ut noen få og gode eksempler og så hausse dem opp som å gjelde en majoritet. Nå kan representanten Heggelund følge med på litt enkel statistikk: 14 pst. er riktig, og da kan man snakke om 14 pst., men det er 86 pst. igjen som er helt feil, hvor det gis dispensasjon, hvor det bygges i forbudssonen. Så hvis han bare vil snakke om de 14 pst., så vel bekomme, men særlig statistisk riktig blir det ikke av den grunn.

Så Oslo: Jeg forstår at Høyre synes det er vondt ikke å være i byråd i Oslo, for akkurat nå har Oslo blitt rent nok og grønt nok til å bli europeisk miljøhovedstad. Oslo har aldri hatt flere grønne tiltak og aldri gjort mer for å sikre enklere og bedre tilgang til grøntområder, både i og i nærheten av byområdene. Men selvfølgelig – representanten Stefan Heggelund vil helst ikke snakke så mye om det.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi ble utfordret av representanten Lundteigen om vårt forslag om å ta skog og skogsdrift inn i en nærnaturlov. Det bør være kjent for representanten at SV også ønsket dette inntatt i markaloven. Det innebærer ikke et forbud mot skogsdrift i disse områdene, men det innebærer at offentligheten i større grad enn i dag også skal kunne ha en medvirkning til hvordan denne skogsdriften pågår.

I markaloven er skogsdriften dessverre unntatt, men man har i alle fall foreløpig en meldeplikt som gjør at frivillige organisasjoner i større grad kan engasjere seg når det gjelder kontroversielle hogster og få innsyn i dem i tide, og dermed også delta i påvirkningen av om de skal gjøres, og eventuelt hvordan de skal gjøres. Vi ønsker å utvide denne muligheten gjennom det forslaget til en nærnaturlov som vi legger fram i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel