Stortinget - Møte tirsdag den 24. april 2018

Dato: 24.04.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 227 S (2017–2018), jf. Dokument 8:135 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:31:15]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland og Siv Henriette Jacobsen om å sikre god behandling av eldre multisyke pasienter gjennom styrking av geriatrisk kompetanse (Innst. 227 S (2017–2018), jf. Dokument 8:135 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. – Det er vedteke.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken): Det er godt å være ordfører for en sak som er så viktig for at eldre i Norge skal ha det godt. Jeg vil takke Arbeiderpartiet for et godt representantforslag.

Vi blir stadig flere eldre i Norge. Det bringer med seg gode muligheter å ha en befolkning med livserfaring og samtidig bedre helse enn før til å bidra i frivilligheten og å stå lenger i arbeidslivet. Men det er også noen utfordringer når vi lever lenger enn noen gang før, og kroppene våre dermed pådrar seg en serie lidelser samtidig.

Komiteen mener det er viktig med god behandling av eldre multisyke pasienter, enten de er hjemme, på sykehjem, i omsorgsboliger eller på sykehus. Dette er et spesielt viktig felt, for det er annerledes å diagnostisere og behandle en 50-åring enn en 80-åring. Mange eldre har sammensatte sykdomsbilder, og helhetlig geriatrisk kompetanse er derfor avgjørende for at de skal få god hjelp. Spesialisering i helsevesenet er viktig, men det må ikke gå på bekostning av generalister med evne til å se hele sykdomsbildet og de spesifikke utfordringene som gjelder eldre. Vi har utfordringer i norsk helsevesen med silotenking og oppsplitting, og da er det viktig med folk som har denne kompetansen.

I innstillingen til Nasjonal helse- og sykehusplan var det enighet på Stortinget om at alle store akuttsykehus skulle ha geriatrisk kompetanse. Dette målet er ikke nådd av regjeringen. Samhandlingsreformen gjør at stadig flere eldre skal ha behandlingstilbudet i kommunen der de bor. Det er klokt, men om det skal fungere, må det også være riktig kompetanse i kommunene til å sikre verdighet og den behandlingen som trengs. Når flere behandles i kommunene, er det også flere multisyke eldre som behandles i kommunene. Behovet for geriatrisk kompetanse øker også her. Det er større behov for legetilsyn i sykehjemmene, men legedekningen er fortsatt altfor lav.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti står på denne bakgrunn sammen om fem viktige vedtak for eldre i dag. Vi foreslår

  • å sikre at det er nok kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere

  • at alle akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri

  • at alle akuttsykehus skal følge opp veiledningsplikten overfor kommunene og inngå forpliktende samarbeidsavtaler for gode tjenester for eldre

  • å sikre god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

  • å styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem

Det er godt at opposisjonen sammen tar ansvar for de eldre i Norge.

På vegne av SV vil jeg også ta opp vårt forslag om å sikre tilstrekkelig kapasitet i relevant fagskoleutdanning, og tilbud om etter- og videreutdanning i geriatri for helsefagarbeidere og andre grupper.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har teke opp det forslaget som han viste til.

Tuva Moflag (A) []: Selv om vi ikke fikk gjennomslag i den forrige saken vi debatterte, må jeg si at for oss i Arbeiderpartiet er det en deilig følelse å avrunde dagens helsedebatt på det samme sporet som vi har vært mesteparten av høsten og våren, nemlig med hånden på rattet i norsk helsepolitikk. I dag sikrer vi nok et viktig gjennomslag for landets eldre og multisyke pasienter, i samarbeid med SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Det er godt dokumentert i norsk og internasjonal forskning at geriatrisk vurdering og behandling fører til lavere sykelighet og lavere dødelighet, og at folk klarer seg lenger i eget hjem. Det er rett og slett god politikk – bra for enkeltmennesket og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men nå er det jo sånn at regjeringspartiene ønsker at friske folk skal bo på sykehjem. Nok om det – det debatterte vi forrige uke. Men det er ikke lett å forstå hvorfor regjeringspartiene stemmer imot dette forslaget. Igjen vises det til meldingen Leve hele livet, og jeg gjentar mitt budskap fra forrige ukes debatt: Det er bygget opp enorme forventninger til denne meldingen, og vi ser med spenning fram til innholdet når den blir lagt fram.

Arbeiderpartiet har ikke behov for å vente med å sette geriatrisk kompetanse på dagsordenen. Med dagens vedtak får landets eldre et betydelig løft:

  1. Vi skal sikre tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for både leger og sykepleiere.

  2. Alle akuttsykehus i Norge skal nå ha breddekompetanse innen behandling av eldre, og alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.

  3. Vi skal ha forpliktende samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner. Helhetlige og sammenhengende tjenester er målet.

  4. Det skal sikres god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved både inn- og utskrivning.

  5. Legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem skal styrkes for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus.

Under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan var det enighet i helse- og omsorgskomiteen om at alle store akuttsykehus skulle ha geriatrisk kompetanse for å kunne møte utfordringene innen helsetjenester til eldre. Likevel er det fremdeles store sykehus som ikke har stillinger for spesialister i geriatri.

Om 20 år er det dobbelt så mange eldre i Norge. Selv om de aller fleste er friske og klarer seg selv, øker behovet for helsetjenester når man blir eldre, og særlig når man blir over 80 år. For å levere gode tjenester i framtiden er vi nødt til å rigge tjenestene våre nå. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet sammen med Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet i dag sikrer flertall for et skikkelig geriatriløft i norsk helsevesen. Og med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp det forslaget som ho viste til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Moflag startet med å snakke om friske som skulle inn på sykehjem. Jeg har lyst til å si at kjærligheten skal få leve, selv om man blir gammel og trenger pleie.

Det er viktig å sikre at eldre multisyke pasienter som trenger behandling, faktisk får det. Det er derfor svært viktig å sikre at man har god nok geriatrisk kompetanse i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Norge er et godt land å bo i. Folk lever lenge, og livskvaliteten er høy. Å være gammel i dag er ikke det samme som for 20–30 år siden. Ikke noen gang har vi hatt så mange 100-åringer som nå, men med alder følger det også sykdom. Eldre mennesker i dag har ofte flere sykdommer, som hver for seg krever ekspertise. Av den grunn er det viktig at eldre, når de kommer i kontakt med de kommunale helse- og omsorgstjenestene og/eller på sykehus, blir møtt av folk med geriatrisk kompetanse. I Nasjonal helse- og sykehusplan er det også lagt til grunn at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse, noe som jeg også oppfatter er fulgt opp overfor helseforetakene.

Kompetanse innen geriatri er også svært viktig for å sikre et økende antall eldre pasienter god behandling og oppfølging i helsetjenesten. For å møte dette i framtiden vil flere yrkesgrupper være svært viktige. Men til det som blir tatt opp i dette representantforslaget, vil jeg spesielt peke på at leger og sykepleiere vil være svært viktige. Som nevnt innledningsvis vil det å sikre at man har god geriatrisk kompetanse både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, være viktig for å møte utfordringene som en økende aldrende befolkning bringer med seg. Det er derfor viktig å ha med seg at helseforetakene er bedt om å vurdere personell- og kompetansemessige behov og legge planer for å møte disse. Dette gjelder innen ulike tjenestetilbud og fagområder. Det er et krav til regionale helseforetak om å jobbe systematisk med å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse. Dette ble senest tatt opp i foretaksmøtet i januar 2018. Utdanning av legespesialister i geriatri skjer i regi av helseforetakene, på linje med andre spesialistutdanninger, mens utdanning av sykepleiere innen geriatri skjer i undervisningssektoren.

Jeg har også lyst til å peke på at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er svært opptatt av å sikre at vi styrker kompetansen på dette området, og vil peke på at det i perioden 2015–2017 ble utdannet 136 geriatriske sykepleiere, til totalt 1 981. Ifølge Legeforeningen har også antall legespesialister i geriatri økt med nærmere 50 pst. de siste ti årene. I dag finnes det 164 spesialister, mot 112 i 2008. Dette viser med tydelighet at geriatri er et område som vi har prioritert. Som kjent har regjeringen lagt fram en eldrestrategi og skal snart legge fram «Leve hele livet», en kvalitetsreform for eldre.

Geriatri og geriatrisk kompetanse er på ingen måte glemt og vil bli fulgt opp videre av statsråden og de tre regjeringspartiene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil takka Arbeidarpartiet for å fremja eit viktig forslag. På ein måte er dette ein omkamp om Nasjonal helse- og sykehusplan, der vi gjorde eit vedtak som ikkje har fått den effekten som mange hadde forventa. Der var det gjort vedtak om at ein skulle ha geriatrisk kompetanse på alle store akuttsjukehus. Vi såg ikkje at det vedtaket fekk nokon konsekvens ute i tenestene.

Senterpartiet har ikkje vilja gå inn på forslaget om at det må utarbeidast ein eigen strategi for heilskaplege tenester til eldre som òg inkluderer tenesta spesialisthelsetenesta. Det er ikkje fordi vi ikkje deler intensjonen bak forslaget, men det er bruken av omgrepet «strategi» vi meiner er feil. For dette er jo heile helsetenesta. Viss vi ikkje klarer å få til god samhandling mellom sjukehusa og kommunehelsetenesta utan å laga enda ein ny strategi, vert det feil.

Eg er glad for at ein får fleirtal her i dag for å forsterka dei verkemidla for betre samhandling som allereie finst i systemet, men som i altfor liten grad vert brukte for eldre pasientar som har generelt svekt helse og mange sjukdomar. Da tenkjer eg på ting som at det vert oppretta ei eiga koordinatorstilling, det at ein har ein individuell plan, og andre tiltak som er forankra lovmessig – tiltak som kan betra samhandlinga. Det er nettopp det ein del av forslaga i innstillinga handlar om, at ein ber regjeringa sørgja for at alle sjukehus etterlever rettleiingsplikta overfor kommunane og inngår forpliktande samarbeidsavtalar med kommunane om heilskaplege tenester for gruppa eldre pasientar, auka bruk av koordinator og individuell plan, og at ein ber regjeringa fremja tiltak for å sikra god overføring av pasientinformasjon mellom sjukehusa og kommunehelsetenesta ved alle inn- og utskrivingar av eldre pasientar på sjukehus. Dette er eit kjempeproblem.

Det siste forslaget handlar om å styrkja legebemanninga og geriatrisk kompetanse på sjukeheimar for å forhindra unødvendige innleggingar på sjukehus og sikra meir heilskaplege tenester for eldre pasientar med samansette lidingar. Dette er grep som ein kan ta i tenestene i dag, men ein treng mykje tøffare oppfølging frå regjeringa si side. Det er veldig viktig å fokusera på dette. Det har òg samanheng med at det er mykje kortare liggjetid på sjukehus no enn for nokre få år sidan.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Vi vet at det blir flere eldre, og mange av de eldre har flere sykdommer og et mer komplisert sykdomsbilde enn før. En har avansert medisinering, og en har avansert behandling både i spesialisthelsetjenesten og i Kommune-Norge. Dette gir seg utslag i at vi får veldig mange personer med ulikt funksjonsnivå og ulike behov, ikke minst tverrfaglige behov.

I spesialisthelsetjenesten har vi ofte blitt møtt med én lege per lidelse, nesten – hjertelegen, lungelegen osv. – men med en gang vi kommer over i kommunen, er det én lege som skal ivareta hele mennesket. Derfor er det viktig med geriatrisk kompetanse også i spesialisthelsetjenesten for å ivareta sammenhengen mellom de ulike sykdommene. I kommunehelsetjenesten må vi altså forholde oss til alle disse sykdommene på en gang.

For Kristelig Folkeparti og for meg er det et paradoks at når vi kommer til kommunen, der vi har veldig mange avansert syke, har vi et mindre antall spesialister og et mindre antall sykepleiere enn i sykehus. Mange pasienter i norske sykehjem må dele på én lege, ofte uten geriatrisk kompetanse. En samlet komité peker på at geriatrisk kompetanse både for leger og for sykepleiere vil være viktig framover nettopp fordi denne pasientgruppen er kompleks. I tillegg må andre yrkesgrupper få geriatrisk kompetanse, for vi tror det er flere enn sykepleiere og leger som vil måtte jobbe innenfor denne tjenesten – behovet vil bli stort, derfor er denne kompetansen viktig.

Kristelig Folkeparti er også opptatt av at vi framover mer og mer må se på en bemanningsnorm for sykepleiere etter pleietyngden ute i kommunene. Det er et paradoks at i intensivavdelinger har vi denne bemanningsnormen, men når det gjelder alvorlig syke ute i kommunene, er vi ikke der. Vi er heldige hvis vi i det hele tatt har nok sykepleierkompetanse til alvorlig syke, spesielt multisyke, pasienter. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at vi framover også bør se på en bemanningsnorm i norske sykehjem – med krav om geriatrisk kompetanse. Og vi må sikre at vi utdanner nok folk med rett kompetanse for å møte framtidens behov.

Statsråd Åse Michaelsen []: Regjeringen vil sikre at eldre får trygghet for at de vil motta riktig og god hjelp i helse- og omsorgstjenesten. Jeg er glad for at forslagsstillerne løfter fram utfordringene med å sikre god behandling til våre eldre. Vi har et økende antall eldre med flere diagnoser og behov for langvarig oppfølging. Det å sikre disse pasientene gode, helhetlige tjenester krever at tjenestene samarbeider godt på tvers av nivåer og ikke minst seg imellom. Dette samarbeidet må også gjenspeiles i nasjonale planer.

Tjenestene er avhengig av mange ulike yrkesgrupper, både de med spiss- og spesialisert kompetanse, og de som sikrer bredden. Det krever bl.a. tilstrekkelig mange kompetente leger, sykepleiere og andre med geriatrisk kompetanse, og det krever at spesialisthelsetjenesten har kompetanse innen geriatri.

La meg være konkret på representantenes tre forslag:

For det første: Regjeringen skal våren 2018, altså nå, legge fram en egen kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre mestrer egen hverdag og får god hjelp når de trenger det. I meldingen inngår også spesialisthelsetjenester til eldre, nettopp av den grunn at vi må sikre gode, helhetlige tjenester.

For det andre: Planlegging av personell- og kompetansemessige behov i tjenestene for årene som kommer, er avgjørende for å sikre gode, helhetlige tjenester til våre eldre. Helseforetakene spiller her en svært viktig rolle i dette arbeidet, og temaet er på agendaen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og departementet.

For det tredje: La meg forsikre Stortinget om at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Geriatrisk kompetanse er svært viktig i framtidens sykehus. Denne kompetansen handler om flere faggrupper enn leger, og det tverrfaglige samarbeidet er også svært viktig for å gi et godt tilbud til pasientene.

De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenestene til eldre med flere diagnoser og behov for langvarig oppfølging. Derfor er det viktig at det er nok av dem, og ikke minst at de har kompetansen som trengs.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Geriatrisk kompetanse blir viktig i sykehusene våre i tiden som kommer. Nasjonal helse- og sykehusplan var klar på at dette var et område som måtte styrkes. I statsrådens innlegg snakket hun mye om samhandlingen mellom sykehusene og kommunene som man er nødt til å lykkes med i årene som kommer. Målbildet i Samhandlingsreformen er jo nettopp at de gode pasientforløpene må være på plass, spesielt for denne gruppen multisyke eldre.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke nye grep ser statsråden for seg vil være nødvendig for å nå målbildet i Samhandlingsreformen, og hvordan vil hun videreutvikle virkemidlene som i dag finnes, for at kommunene og sykehusene skal kunne samarbeide bedre om disse pasientene?

Statsråd Åse Michaelsen []: Noe av dette samarbeider jeg med helse- og omsorgsminister Bent Høie om, og noe ligger hos meg. Men det som er viktig også på dette området, er at vi har en samhandling, på samme måte som at vi ønsker en bedre samhandling mellom kommunene og helseforetakene. Jeg ser f.eks. at det i forbindelse med arbeidet med reformen Leve hele livet er kommet inn innspill, fra ulike kommuner, om dette med å lage kartleggingsteam og oppfølgingsteam. Kartleggingsteam kan gå inn på sykehusene og kartlegge den enkeltes behov. Oppfølgingsteam skal følge opp pasienten når han kommer til kommunen.

Vi ser – og dette må vi også være klar over når det gjelder debatter og forslag som kommer – at det å knytte sløyfer, som jeg sier, og det å kunne samhandle på tvers, faktisk er nøkkelen til å kunne levere det som vi ønsker oss, når det gjelder å sette pasienten i sentrum i et helhetsbilde.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg blir litt undrende når svaret er at man må bedre samhandlingen mellom helseministeren og eldreministeren. Det er jo en oppdeling som regjeringen har sørget for. Jeg tror det er veldig viktig at man fra regjeringens side klarer å komme opp med et fornyet eierskap til Samhandlingsreformen, nye verktøy og nye virkemidler, for målbildet har ikke endret seg siden reformen ble vedtatt. Det eneste som har endret seg, er at det haster mer med å lykkes, som følge av den demografiske utviklingen vi har.

Så jeg tillater meg å gjenta spørsmålet: Hvilke grep ser statsråden for seg kan bedre samhandlingen mellom sykehusene og kommunene og sikre de sammenhengende behandlingsforløpene for vår aldrende befolkning?

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg sa ikke at vi måtte bedre samhandlingen mellom de to statsrådene, vi samarbeider godt, men jeg sa at vi må bedre samhandlingen mellom kommunene og sykehusene, for der ser vi at pasienter per i dag ikke alltid får god nok oppfølging. Det er det vi setter på dagsordenen i reformen Leve hele livet, som kommer snart. Jeg ser at vi på flere områder kan påpeke – ikke minst overfor helseforetakene – at det foreligger vedtak, lover og forskrifter som skal følges. Å påpeke dette og si at man her skal levere, er absolutt noe som både helse- og omsorgsministeren og jeg gjør.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det går ein diskusjon om liggjetida på sjukehus, at ein byggjer ned talet på døgnplassar, og at ein planlegg å gjera det òg på nye sjukehus. Dette forslaget handlar om god behandling av eldre multisjuke pasientar, og er det ein ting vi veit, er det at desse hamnar på sjukehus, ikkje berre ein gong, men mange gongar. Vi veit at kort liggjetid er eit problem for denne pasientgruppa. Det vert reinnleggingar, ein vert skriven ut til ei kommunehelseteneste som ikkje er bra nok, og det er svikt i samhandlinga, som førre replikant var inne på.

Eg vil spørja om følgjande: Når vi no har fått ein eldreminister, meiner eldreministeren at kortare liggjetid for eldre pasientar er ei rett utvikling? Er det ei rett utvikling å byggja ned døgnkapasiteten på norske sjukehus?

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg tror det viktigste er at vi ser den enkelte eldre og hvilke behov vedkommende har. Hvis den enkelte pasient har behov for å være én, to eller tre dager lenger, er det viktig å fokusere på det. Men det har også noe med mottaksapparatet i kommunene å gjøre. Representanten Kjerkol var selv, i sitt innlegg, innom det å ha kompetanse på plass i kommunene til å ivareta den enkelte eldre. Det er nettopp samspillet mellom helseforetakene, altså sykehusene og kommunene, som er viktig for å kunne se pasienten. Hvis mottaksapparatet er godt nok til å kunne ta imot den eldre, ut fra det nivået den eldre pasienten er på der og da, skulle det kunne gå greit, men igjen: Der skal være geriatrisk kompetanse, man skal kunne bruke sykepleierne der hvor det er rett å sette inn kompetansen. Dette samspillet mellom de to enhetene må ses i en sammenheng.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er veldig glad for at statsråden sier at hun ønsker bedre samhandling mellom sykehus og kommuner. Det har vi et konkret forslag om her, som regjeringspartiene stemmer imot. Det er jo litt leit. Men jeg veldig glad for at statsråden er tydelig på at store sykehus skal ha geriatrisk kompetanse, som opposisjonen igjen foreslår, men som posisjonen ikke vil støtte.

Jeg vil likevel spørre, helt konkret: Hvis regjeringen, som ennå ikke har klart å gjennomføre dette forslaget, har tenkt å gjennomføre det – når blir det gjennomført? Når er det geriatrisk kompetanse på plass i alle akuttsykehus i Norge?

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Åse Michaelsen []: Det er en kompetanseplan som skal sikre dette. Dette er ikke noe nytt. Det ligger til grunn at vi skal ha geriatrisk kompetanse på sykehusene. Vi må heller være tydelige i oppfølgingen og påpeke at vi ønsker å få dette inn i enda større grad. Vi må fram med en slags pekefinger og si: Vet dere hva? Dette forventer vi at dere leverer på. Det er så enkelt som det. En trenger ikke nødvendigvis å stemme for et nytt forslag, for dette ligger allerede til grunn. Vi må bare være litt flinkere til å si at dette forventer vi at helseforetakene leverer på.

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Fram med en pekefinger» er veldig godt sagt, for det er vel akkurat det vi i opposisjonen nå gjør: Dette forventet vi at regjeringen hadde gjennomført. Dette har ikke regjeringen klart å gjennomføre.

Statsråden svarte heller ikke på spørsmålet mitt. For SV er det viktig at det er geriatrisk kompetanse på plass på alle sykehusene. Vi får en eldre befolkning. Våre eldre fortjener en eldreomsorg og en behandling for sine sykdommer som er i verdensklasse. Derfor foreslår vi på nytt det vi egentlig allerede har vedtatt, at det skal være geriatrisk kompetanse på alle sykehus. Statsråden sa i sitt innlegg at hun støtter det som SV ønsker seg, at det skal være geriatrisk kompetanse ved alle sykehus. Da stiller jeg – én gang til – det samme spørsmålet:

Hva vil statsråden svare alle de eldre som venter? Når er det geriatrisk kompetanse på plass ved alle akuttsykehus? Jeg kan ha forståelse for at det vil mangle kanskje én eller to, og at det vil være småfeil, men når er regjeringens plan klar, slik at det er geriatrisk kompetanse på plass ved alle akuttsykehus i Norge?

Statsråd Åse Michaelsen []: Dette jobbes det med, og, som jeg også påpekte, dette er et område som vi ønsker skal falle på plass, og det har vi vært tydelige på. Men det må kompetansebygging, etter- og videreutdanning, utdanningsplaner, osv. til for å få nok folk med denne typen kompetanse inn. Det er målsettingen, og det jobber regjeringen med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er spesielt å kunne følge debatter på rekke og rad. Vi hadde akkurat en debatt i forrige sak der Fremskrittspartiet sa de var imot forslaget fra opposisjonen, inkludert SV, for å stoppe ensomhet, fordi de sa det trengs flere tiltak. Her kommer igjen opposisjonen med en rekke forslag til viktige tiltak, en rekke tiltak som skal hjelpe eldre med å få bedre behandling i sykehusene, og igjen stemmer Fremskrittspartiet imot de eldres rettigheter og imot viktig kompetanse for at de skal få god helsebehandling. Det er ganske spesielt når man ser helheten.

Men det jeg vil snakke om, er et forslag SV foreløpig er helt alene om. For geriatrisk kompetanse trengs, men vi glemmer for ofte på Stortinget, mener vi i SV, at helse er mer enn leger og sykepleiere. Relevant fagskoleutdanning og tilbud om etter- og videreutdanning i geriatri for helsefagarbeidere, portører, ergoterapeuter og fysioterapeuter er viktig. Det er helt egne utfordringer på disse feltene, og blant de viktigste ansatte for å sikre god eldreomsorg er faktisk helsefagarbeiderne. Framskrivningene fra Helsedirektoratet viser at det er nettopp helsefagarbeidere det vil være aller størst behov for. Da må jeg si jeg er ganske overrasket over at samtlige andre partier ikke vil være med på et forslag for å sikre god nok kompetanse også i disse yrkesgruppene.

Helse for eldre handler om mer enn leger og sykepleiere, det handler også om helsefagarbeidere og andre grupper. Skal vi få bukt med problemene våre og sikre geriatrisk kompetanse, må vi sikre god kompetanse i alle felt. En siste ting som er viktig, er at vi også må sikre at de ansatte er på jobb og får brukt den kompetansen til beste for de eldre, og da er vi nødt til å sikre rett til heltid i eldreomsorgen, så alle disse dyktige folkene får jobbe hele, fulle og faste stillinger.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er fullstendig einig med førre talaren i at det er viktig å sikra geriatrisk kompetanse hos alle som jobbar på sjukehus, og ikkje berre legar og sjukepleiarar. No er det fleirtal for eit forslag som ber regjeringa sikra auka geriatrisk kompetanse hos legar og sjukepleiarar.

Så til forslaget frå SV, som heller ikkje Senterpartiet stemmer for. Berre for å forklara det: Vi er for geriatrisk kompetanse, moglegheit for etterutdanning osv. òg hos helsefagarbeidarane, som er ei utruleg viktig gruppe på sjukehus, men forslaget nemner òg portørar, og eg tenkjer at vi skal vere litt rimelege. Vi skal ikkje lova ting her som vi veit ikkje kjem til å verta ein realitet der ute. Eg seier ikkje at ein portør ikkje treng vidareutdanning og å få geriatrisk kompetanse og forståing, men eg veit òg at det er ikkje det som kjem til å verta prioritert. Det er hovudgrunnen, iallfall for Senterpartiet, til at vi ikkje stemmer for forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel