Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2018

Dato: 24.05.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 280 S (2017–2018), jf. Dokument 8:154 S (2017–2018) og Dokument 8:168 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [13:04:08]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Geir Pollestad, Marit Arnstad og Åslaug Sem-Jacobsen om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg (Innst. 280 S (2017–2018), jf. Dokument 8:154 S (2017–2018) og Dokument 8:168 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): I dag blir det født om lag 160 barn her i Norge – ca. 20 av dem bare noen trikkestopp unna, på Ullevål sykehus. To av dem blir født på Gjøvik. I Kirkenes er det ikke sikkert det er fødsel i dag, men da blir det i så fall ganske sikkert en fødsel i morgen. Minst én av kvinnene som føder i dag, føder ufrivillig uten at de har rukket fram til kvalifisert fødselshjelp.

At barn blir født, er dagligdags både for samfunnet og for helsevesenet vårt. Men det er kanskje det minst dagligdagse man opplever som menneske. Gjennom et langt svangerskap skal både kroppen og hodet forberede seg på fødselen. Da er det viktig å vite at fødetilbudet er trygt og tilgjengelig, uansett hvor i landet man bor.

Stortinget behandler i dag to representantforslag fra henholdsvis Senterpartiet og SV, som til sammen inneholdt 13 ulike forslag om føde- og barseltilbudet i Norge. Liggetiden er et av de sentrale spørsmålene i forslagene og i innstillingen. I løpet av de ti siste årene har gjennomsnittlig liggetid etter fødsel gått ned fra 3,2 døgn til 2,7 døgn. Høringspartene som deltok i høringen, var bestemt på at dette ikke bunnet i faglige vurderinger, men at det tvert imot knyttet seg til økonomiske rammer og innsparingskrav.

Det er ulike meninger i komiteen om dagens liggetid skal være det absolutte minimum, men det er derimot bred enighet om at føde- og barseltilbudet i kommunene må styrkes. Dette gjelder særlig for kvinner som reiser hjem tidlig etter fødsel, men det er også viktig for å sikre en god og forsvarlig oppfølging gjennom hele svangerskapet.

I dag er det en betydelig mangel på jordmødre. I Kommune-Norge er det 424 jordmødre som skal ivareta 60 000 gravide, barselkvinner og nyfødte. I Norge har vi gjennom godt og systematisk arbeid sørget for at vi har lav spedbarns- og mødredødelighet. Det må vi forsvare hver dag – dette kan vi ikke gamble med. Vi kan ikke kutte ned på tilbudene i sykehusene og sende kvinner og barn hjem til et mangelfullt utbygd tilbud i kommunene.

I dag har vi høring om luftambulansesaken her i Stortinget. Det er også en sak som er relevant når det gjelder fødsel og barsel. I Norge er det ikke slik at alle fødekvinner har et sykehus nærmest rett rundt hjørnet, slik vi har her i Oslo og Akershus. De prehospitale tjenestene er avgjørende for at fødetilbudet skal være trygt når man bor langt unna sykehuset.

Den 24. april ble lille Paul-Agnar født på legekontoret i Mehamn.

«Det var intenst, og jeg var veldig redd. Redd for at det skulle skje noe med meg eller barnet mitt. (…) Hadde han stabil hjertelyd? Hvilken tilstand var han i? Jeg var redd for at det manglet nødvendig utstyr. Det var kjempeskummelt.»

Dette sa mamma Liss Inger Eriksen til NRK.

Fødselen på legekontoret i Mehamn var resultatet av en ekstraordinær situasjon knyttet til luftambulansen. Men som jeg sa innledningsvis, skjer ufrivillige fødsler utenfor fødeinstitusjon hver eneste dag, og antall transportfødsler er økende. Dette er ikke en ønsket utvikling. For kvinner som bor langt fra sykehuset, er en velfungerende følgetjeneste avgjørende for å få en god fødselsopplevelse.

Den rød-grønne regjeringen la fram St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet. Og det er nettopp det det skal være. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi har et føde- og barseltilbud som er trygt og godt før, under og etter fødsel – uansett hvor i landet man bor.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, legger i dag fram en innstilling i syv punkter som omhandler sikring av dagens fødetilbud, kapasitet og finansiering av kommunal jordmortjeneste, kartlegging av følgetjeneste, liggetid på barsel, utreisevurdering i samråd med kvinnen, opprettelse av ytterligere jordmorutdanning samt ny vurdering av depresjonsscreening av gravide og barselkvinner. I tillegg er det fremmet i alt ti mindretallsforslag.

Med det vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken, og jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torill Eidsheim (H) []: Noreg har eit godt føde- og barseltilbod med låg førekomst av mødre- og spedbarnsdødelegheit. Det skal vi framleis ha.

Ein debatt med ei framstilling som om nokon ønskjer å rasere fødetilbodet, vil ikkje bidra til å gjere tilbodet betre. Ein slik debatt vil skape misforståingar og bidra til utryggleik for komande mødrer og fedrar.

Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga blei lagd fram i 2014, og det har ikkje vore politiske føringar for endringar i barselomsorga i nyare tid.

Kor lenge mor og barn skal få lov til å vere på sjukehus etter fødselen, er ei fagleg vurdering som må gjerast ut frå behovet til den enkelte kvinna, barnet og familien. Dette er det helsepersonell som er best skikka til å gjere, saman med kvinna, og ikkje vi på Stortinget. Ingen skal reise heim før familien er i stand til å ta vare på barnet heime.

Reduksjonen i liggjetid som enkelte sjukehus planlegg, er fagleg grunngjeven. Samtidig er det viktig å hugse på at liggjetida i norske sjukehus er tilsvarande gjennomsnittet i OECD-landa. Heimreise føreset eit organisert barseltilbod på heimstaden og støtte frå nettverket til kvinna. Helseføretaka må difor forsikre seg om at det finst eit organisert barseltilbod i kommunen, før mor og barn blir utskrivne.

Regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti har styrkt barselomsorga og jordmorkapasiteten i kommunane frå 2014 og fram til i dag.

I budsjettet for 2018 blei det løyvd til saman 1,16 mrd. kr til helsestasjons- og skulehelsetenesta. Av det var 853,3 mill. kr ein auke i dei frie inntektene til kommunane, og 307,2 mill. kr blei løyvd som øyremerkt tilskot. I tillegg har regjeringa innført igjen kravet om jordmorkompetanse i helse- og omsorgstenestelova.

Denne satsinga gjev fleire positive resultat. Dette er bra både for kvinnene og barna. Det har gjeve ein auke på 974 årsverk i helsestasjons- og skulehelsetenesta frå 2013 til 2017. Det viser seg også at kvinnene er meir fornøgde med det tilbodet dei får, noko brukarundersøkingane viser.

Pasientens helseteneste gjeld også innan barselomsorga. Tilbodet skal vere tilpassa den enkelte. Det er ikkje sikkert at det som er fagleg forsvarleg for éin familie, er riktig for alle, og helsesystemet må tilpasse seg dette.

Det er heller ikkje slik at det er det beste for alle å bli liggjande lenge på sjukehus etter ein fødsel. Mange ønskjer å kome heim til vande omgjevnader.

Omorganiseringa av f.eks. Kvinneklinikken i Bergen skal gjennomførast på ein slik måte at omsorga i større grad blir bygd opp rundt mor, barn og familien. Den nybakte familien skal få vere i ro, og helsepersonellet skal kome til dei og ikkje omvendt.

Helseføretaka skal systematisk dokumentere avvik dersom den fødande ikkje har jordmor hos seg både så tidleg som mogleg, i den aktive fasen av fødselen og til fødselen er over. Dette blir det rapportert om i styringskravet i dei årlege meldingane frå dei regionale føretaka.

Stortingets tilnærming til dei føreslåtte endringane i barselomsorga bør vere basert på tillit og leggje til grunn ein føresetnad om gode intensjonar blant fagfolk i dei respektive føretaka. Vi har og vi skal framleis ha eit trygt og godt føde- og barseltilbod i Noreg.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fødsel og det å få barn er den største begivenheten i livet. Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve dette tre ganger, og det er bare litt over et år siden jeg var inne siste gang. Her møter en virkelig helsevesenet på sitt beste.

Når jeg leser disse forslagene og hører diskusjonen, får jeg inntrykk av at tilbudet i Norge er dårlig. Dette er mer egnet til å skape bekymring enn faktisk å gi dem som nå venter barn, en ro på at de kommer til å møte et godt helsevesen i Norge som gir fantastisk service. Brukerundersøkelsene viser at det gjennomgående er god tilfredshet, og de fødende er mer fornøyd i 2016 enn de var i 2011.

Jeg mener at det ikke er politikere som skal vedta når nybakte mødre skal reise hjem. Det er det de selv som føler på, kjenner på, i samråd med fagfolk, enten det er sykepleiere, leger eller jordmødre, som er til stede og kan gi gode råd og veiledning i den situasjonen den enkelte er i. Jeg merker meg at helseministeren har sagt:

«Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme.»

Det er noe jeg har merket meg, og det er det som er det viktigste her. Det vil variere fra person til person. Fødende er like forskjellige som alle andre. Hvordan fødslene går, er også svært forskjellig. Jeg må si at etter min erfaring er det stor forskjell på førstefødsel og tredjefødsel og hvor raskt man føler at man er dreven til å kunne reise hjem igjen og greie seg mest mulig selv.

Det som er godt, kan bli bedre, og jeg er glad for at denne regjeringen jobber for det. Men disse forslagene er å slå inn åpne dører. Det er ingen grunn til å stemme for forslag som allerede er regjeringens politikk.

Kjersti Toppe (Sp) []: I vinter har det vore ein stor offentleg debatt om forholda i norsk føde- og barselomsorg. For eit par tiår sidan reiste dei fleste barselkvinner heim etter tre til fire dagar på sjukehus. No vert dei fleste fødande skrivne ut etter to dagar. Helseføretak planlegg for enda kortare gjennomsnittleg liggjetid. I Bergen vert det nye barne- og ungdomssjukehuset planlagt med at 40 pst. av kvinnene skal reisa heim seks til åtte timar etter fødsel. Samtidig viser tal frå Jordmorforeningen at det på landsbasis manglar så mange som 600–700 jordmorårsverk i Kommune-Noreg for å oppfylla dagens faglege retningslinje.

Helseminister Høie og regjeringspartia har gått langt i å skulda opposisjonen for å laga eit skremmebilde av norsk fødsel- og barselomsorg. Det er ikkje tilfellet. Det er å skuva frå seg ansvar. Å visa til at Noreg har låg spedbarn- og mødredødelegheit er rett, men ein helseminister må tola at det vert ein offentleg debatt om at utviklinga i barselomsorga går i feil retning.

Tendensen med kortare og kortare liggjetid på sjukehus fører til at fagfolk reagerer. Dei ser at tilbodet vert verre, at komplikasjonar ikkje vert oppdaga like tidleg som før. Barseltida på sjukehuset er ikkje eit hotellopphald. Det er ei tid da fagfolk skal fanga opp sjukdom og komplikasjonar hos mor og barn tidleg. Mor skal etablera amming. Barnelegeundersøking og screeningprøver vert tatt først etter 24 timar.

Barnedødelegheita i Noreg har gått ned takk vere eit godt utbygd fødsel- og barseltilbod, men er vi i ferd med å gløyma kor viktig observasjonstida er for nettopp å behalda den låge barnedødelegheita? Gulsott ser ein vanlegvis først etter to levedøgn. Alvorleg gulsott kan gi barnet hjerneskade. I Noreg er det rapportert tre tilfelle av alvorleg gulsott dei siste åra, etter at tilstanden har vore fråverande i 20–30 år. Det seier litt. Det er fagmiljøa som no roper varsku. Det er jordmødrene, barnelegane og helsesøstrene.

Pas-Opp-rapporten frå 2017 frå Folkehelseinstituttet viser at landets store sjukehus skårar dårleg på opplevd tilfredsheit med barselopphaldet. Kvinnene saknar tilgjengelege jordmødrer. Tal frå kommuneanalysen til UNICEF Noreg i 2017 viste at 60 pst. av kommunane ikkje tilbyr heimebesøk innan to veker etter heimkomst, slik den faglege retningslinja krev. Ved Haukeland fann forskarar ein auke i talet på reinnleggingar i perioden 2002 til 2010, samanfallande med ein reduksjon i liggjetid på barsel. I august 2017 sende Regional perinatalkomité i Helse Sør-Aust ei bekymringsmelding til sin medisinske direktør. Deira undersøkingar avdekte store manglar i tilbodet. Berre éi av tre fødeavdelingar varsla helsestasjonen ved tidleg heimreise. Kvinner ved store sjukehus vart oftare sende heim mot sin vilje, grunna kapasitetsmanglar. Det vart rapportert om auka førekomst av uheldige hendingar, som uoppdaga fødselsdepresjon, høgt blodtrykk, blødingar eller infeksjon hos mor, og om barn med dehydrering, vektnedgang, gulsott og infeksjonar eller uoppdaga hjartefeil, hendingar som ifølgje perinatalkomiteen i landets største helseregion kunne vore unngått.

Leiaren i Norsk barnelegeforening er krystallklar. I Dagsavisen uttalte han at sjukehusa først og fremst er opptatt av å spara liggjedøgn, og han seier:

«Vi frykter alvorlige konsekvenser for de nyfødte».

Legeforeningen sa i komitéhøyringa at det ikkje er dokumentert at tidlegare utskriving er eit trygt alternativ.

Tidlegare utskriving av barselkvinner og barna deira vil krevja ei heilt anna koordinering enn det vi synest å sjå vilje til i dag. Vi kan uansett ikkje begynna å kutta i liggjetida før oppfølging i kommunane er ordentleg etablert. Viss endring i praksis gir færre barselsenger, vert jordmor og lege i praksis sette i ein tvangssituasjon der fleire gråsonepasientar vert sende heim, anten kvinna vil det eller ei. Kvinners medbestemming vert vatna kraftig ut.

Artikkel 24 i barnekonvensjonen slår fast at for å sikra barns «rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud» må statspartane «sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen». Noreg er eit av verdas beste land å føda i. Vi har gode tenester for kvinner i alle fasar knytt til det å få barn, men i dei seinare åra har sentrale og viktige fagmiljø gitt uttrykk for at tenestene til kvinner under svangerskap, fødsel og i barselperioden er vortne gradvis svekte. Det kan ikkje vi tolerera.

Senterpartiet tar opp sine forslag til saka og er glad for fleirtal i fleire av dei.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslag hun refererte til.

Sheida Sangtarash (SV) []: I 2016 ble det født 56 000 barn i Norge. Det er mange spedbarn, som skal få den best mulige start på livet, samtidig som foreldrene – og særlig kvinnen – som gjennomgår en både vakker og sårbar periode før, under og etter fødselen, må ivaretas.

Tidligere i år ble det klart at nye Haukeland sykehus planlegges bygd slik at 40 pst. av de nybakte mødrene og deres barn sendes hjem etter 6–24 timer. Det skaper uro. Det er nemlig ikke slik at kommunene står klare til å ta imot disse familiene.

Regjeringspartiene har gjentatte ganger gitt inntrykk av at vi i opposisjonen skaper en usikkerhet rundt fødselsomsorgen. La meg minne om at det er regjeringen selv som har skapt bekymringen denne gangen. Det er også regjeringens politikk som har ført til at SV har fremmet åtte forslag om en bedre fødselsomsorg, og at det i dag blir flertall for en rekke av sakene vi og Senterpartiet fremmet. Det er en trygghet for norske kvinner og for det norske fødetilbudet.

Ifølge Folkehelseinstituttet har liggedøgn etter fødsel blitt redusert fra 3,2 til 2,7 i løpet av de siste årene. I dag får vi slått fast at en ytterligere reduksjon i liggetid på norske sykehus etter fødsel skal være faglig begrunnet og ikke føre til en forringelse av tilbudet. Det burde være en selvfølge.

Vi registrerer at statsråden gjentatte ganger har sagt at en tidligere hjemreise skal være frivillig. Vi er kanskje uenige om hva definisjonen av «frivillighet» er, for når vi bygger sykehus hvor det rent fysisk ikke er plass, gjør det frivillighet vanskelig.

Ifølge Den norske jordmorforening trenger vi på landsbasis mellom 600 og 700 nye jordmorårsverk dersom kommunene skal gi en god nok svangerskaps- og barselomsorg. Det er i kommunene vi skal ta imot sårbare nybakte familier. Det er i den kommunale svangerskapsomsorgen vi legger grunnlaget for et trygt svangerskap og en trygg fødsel. Å bygge opp det kommunale jordmortilbudet er noe av det viktigste vi kan gjøre. I dag ber Stortinget regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten. Det er viktig.

Så til oppfølging under fødsel. Det er et spørsmål som SV gjentatte ganger har tatt opp. Det er en klar sammenheng mellom antall jordmorstillinger i sykehusene og den oppfølgingen den enkelte fødende får under fødselen. Alle fødende kvinner har krav på å ha en jordmor til stede i én-til-én-omsorg når de er i den aktive delen av fødselen. Det er det per i dag ingen oversikt over hvor mange sykehus som klarer å oppfylle. Helse- og omsorgsministeren har etter gjentatte spørsmål heller ikke klart å gi et tilfredsstillende svar om status i norske sykehus. Det forventer vi kommer.

I tillegg har den sterke sentraliseringen av fødeinstitusjonene naturlig nok hatt konsekvenser for tilbudet. Ifølge Den norske jordmorforening har antallet fødeinstitusjoner blitt mer enn halvert i løpet av de siste 30 årene. Sentraliseringen fører til lang reisevei for kvinner i fødsel og økt fare for transportfødsel. Når det er over halvannen time reisevei til fødestedet, skal det være døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste med kvalifisert personell. Følgetjeneste med jordmor skal sikre forsvarlig oppfølging og overvåking på vei til fødestedet. Denne er i dag svært ulikt organisert og i liten grad formalisert. Nå får vi et vedtak på at regjeringen skal sørge for en kartlegging av denne, og det er bra, men det viktigste er kanskje å stoppe ytterligere sentralisering.

Svangerskapsomsorgen er en vesentlig del av den samlede fødselsomsorgen. I april i år gikk statsministeren ut og ba oss føde flere barn. Det kan jeg godt støtte, men da må vi være sikre på at fødselstilbudet er godt nok.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Sheida Sangtarash tatt opp det forslaget hun referertet til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): At Norge stort sett har et godt tilbud til gravide, fødende og barselkvinner, er vi ikke uenige om. Vi har heldigvis også lav forekomst av mødre- og spedbarnsdødelighet.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi skal lytte til kvinnene og familiene, men også til fagfolk som gir omsorg og tar vare på ungene, kvinnene og familiene hver eneste dag. Én ting er at vi har systemer og retningslinjer som sier at fødende kvinner skal ha jordmor til stede. Én ting er at det sies at ingen nyfødte barn, mødre eller fedre skal tvinges hjem kort tid etter fødselen. Barnets behov og foreldrenes trygghet skal bestemme. Når virkeligheten ikke oppleves slik for dem som står med begge bena oppe i det, er vi nødt til å lytte. Gravide, fødende og barselkvinner har veldig ulike behov. Noen ønsker å ha svangerskapskontrollen hos legen, andre hos jordmor. Noen ønsker å dra hjem raskt etter fødselen, andre vil gjerne ivaretas på barselavdelingen i flere døgn. Alt dette skal vi respektere.

Det som er viktig, er at tilbudet er faglig forsvarlig, at kvinnen lyttes til, at ungens og kvinnens trygghet er avgjørende, og at økonomiske hensyn aldri overkjører hensynet til trygghet og omsorg i den sårbare fasen som et barns, en kvinnes og en families liv er i etter fødselen.

Det er ikke et mål å ha en ytterligere reduksjon i gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter fødsel. Det er et mål at hvert enkelt barn og hver enkelt kvinne får den tiden de trenger på sykehus etter fødselen – tid til å få i gang amming, tid til undersøkelser, tid til å komme seg på bena. Som Legeforeningen bl.a. påpekte i høringen: Tidlig hjemreise med kortere observasjonstid kan føre til at tilstander hos barnet ikke blir oppdaget.

Vi vet at fødselsdepresjon er lettere å avdekke i barselavdelingen enn hjemme i stua.

I høringen ble fagpersonene som møtte opp, spurt om reduksjonen i liggetid var faglig begrunnet. Svaret var: Det er ikke faglig begrunnet. Reduksjonen i liggetid er begrunnet i behovet for å spare penger.

Vi i Kristelig Folkeparti er virkelig opptatt av å legge til rette for at folk skal få lov til å bo i hele landet. Da må vi også sikre at gravide, fødende og barselkvinner får det tilbudet de skal ha, over hele landet.

Fødselsdepresjon kan få store konsekvenser for et barn, for en mor og for en hel familie. Forekomsten av psykiske plager etter fødsel er økende. For mange starter dette allerede i svangerskapet, og det har de siste årene vært en sterk økning i antall mødre som opplever dette.

Jeg vokste opp med en mor med fødselsdepresjon. Det kunne gå tre uker mellom hver gang hun snakket til oss små. Den første fødselen hadde mor på sykehus. Da oppdaget de ingenting, og hun var frisk etterpå. Andre og tredje fødsel var hjemme. Det hadde store konsekvenser. Det gikk mange år før helsevesenet oppdaget situasjonen. Dette er konsekvensen for mange små unger og mange familier om vi ikke legger til rette.

Vi må også tørre å snakke om disse konsekvensene. Det krever mye av kvinnene som blir syke, det krever mye av ungene som blir født, og det krever mye av den ektefellen som skal leve oppe i dette. Det går ut over familier og unger til slutt, og det er dyrt for samfunnet vårt.

Statsråd Bent Høie []: Norsk fødselsomsorg har høy kvalitet og gode resultater. Vi er et av landene med lavest nyfødtdødelighet, og brukerundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg viser god tilfredshet med tilbudet.

Det er ikke riktig at fødetilbud legges ned eller svekkes. Det er ingen pågående sentralisering av fødetilbudet, men noen små fødestuer har de senere år blitt nedlagt på grunn av synkende fødselstall. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud, også utenom de store kvinneklinikkene. Jeg regner med at det også er det flertallet legger til grunn i sitt forslag til vedtak IV.

Det har vært mye oppmerksomhet om liggetid etter fødsel. Liggetiden er blitt et halvt døgn kortere på ti år. Flergangsfødende har kortest liggetid, og nedgangen i liggetid er større for flergangsfødende enn for førstegangsfødende. Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Det framgår også av stortingsmeldingen En gledelig begivenhet, som den rød-grønne regjeringen la fram i 2009.

Jeg er enig i at sykehusoppholdets varighet må tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov. Det er derfor et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Dette er forhold som også vektlegges når nye sykehus planlegges. Jeg viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse, om planleggingen av framtidige føde- og barseltilbud ved nye sykehus. I svaret framgår det at nasjonale retningslinjer for barselomsorgen er førende for planleggingen av framtidige føde- og barseltilbud, og at det gjøres individuelle vurderinger av tidspunkt for utskriving fra sykehus. Jeg mener komiteens tilrådning på dette området er ivaretatt.

Helse Bergen har gjennom mange år hatt god erfaring med at barselkvinner reiser hjem 6–24 timer etter fødsel. Gjennom prosjektet JordmorHeim fikk barselkvinner fra Bergen flere hjemmebesøk av jordmor fra Kvinneklinikken de første dagene, mot at de reiste fra sykehuset mellom 6 og 24 timer etter en ukomplisert fødsel. I nabokommunene ble oppfølgingen ivaretatt av kommunen. Prosjektet ble godt mottatt og var populært blant de fødende. Erfaringen er lagt til grunn i planleggingen av det framtidige barseltilbudet. Helse Bergen legger opp til at en viss andel av de fødende skal reise tidlig hjem etter en individuell vurdering. Dette er i tråd med de nasjonale retningslinjene og forutsetter oppbygging av kommunale tilbud fra helsestasjonen.

Å sende friske mødre og barn hjem kort tid etter fødsel fordrer at kommunen har klart å bygge opp en god jordmortjeneste som tar imot dem. Regjeringen er enig i at det er behov for flere jordmødre i kommunene, og derfor styrker vi jordmortilbudet. Den 1. januar i år gjennomførte vi lovkrav om jordmorkompetanse i kommunene, noe som Arbeiderpartiet fjernet da de satt i regjering.

Det er bevilget over 1,1 mrd. kr både i 2017 og 2018 til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, der de fleste kommunejordmødrene jobber. Antallet jordmorårsverk i tjenesten økte med 129 fra 2013 til 2017. Til spørsmålet om finansiering viser jeg til mitt svar på spørsmål 986 og 1072 til skriftlig besvarelse nylig. Der går det fram at det primært er kommuner med høy andel av selvstendig næringsdrivende fastleger som er best tjent med å bruke fastlegen i svangerskapsomsorgen. Slike kommuner blir det antakelig færre av. Det er mye kommunal subsidiering av legepraksis, og fastlegestatistikken viser at andelen fastlønnede fastleger øker.

Jeg viser til at det er Kunnskapsdepartementet som regulerer utdanningskapasitet for kandidater innen den enkelte helseutdanningen, herunder jordmorutdanningen. Vurderingen av kapasiteten i helseutdanningen inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser, og konklusjonene presenteres i de årlige budsjettframleggene.

Det er få steder i verden det er så trygt å føde som i Norge, og vi skal også i framtiden ha god fødsels- og barselomsorg. Det viktigste nå er å styrke tilbudet i kommunene, og det går også fram av regjeringens prioriteringer og de prioriteringene som vi også har gjort i budsjettforlikene sammen med Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Under høringen ga flere av faginstansene tilbakemelding om at tidlig hjemreise ikke er faglig begrunnet. Tvert imot mente de at flere helseforetak nå legger opp til en for kort liggetid. Særlig er de to første døgnene etter fødsel viktig for observasjon av barnet. Det har i denne debatten blitt sagt at politikere ikke skal vedta hvor lenge kvinner skal ligge på barsel, da dette er en faglig beslutning. Kan helseministeren akseptere at helseforetakene han har ansvar for, planlegger for en liggetid som fagfolkene advarer mot?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i mitt innlegg, er det helt klart at helseforetakene skal planlegge sin kapasitet med utgangspunkt i de faglige retningslinjene som er fastsatt av Helsedirektoratet, men som – selvfølgelig – er utarbeidet i nært samarbeid med fagmiljøene. Fagmiljøene involveres i utviklingen av de faglige normerende retningslinjene i Norge, og det synes jeg er en veldig god modell – i motsetning til at man her i Stortinget eller jeg i departementet skulle ha laget de faglige retningslinjene. Faglige retningslinjer er et stort arbeid som foregår med en sterk involvering av de fremste fagmiljøene. Sånn bør det også være i framtiden. Mitt krav til helseforetakene er at de følger de retningslinjene når de planlegger sitt tilbud, og det oppfatter jeg at de gjør.

Tuva Moflag (A) []: Ved Helse Bergen, som er mye omtalt, sier man at kompliserte fødsler/risikofødsler – om lag 20 pst. – vil ha seks døgn liggetid, mens 40 pst. av de fødende vil kreve mer oppfølging og kan forvente ca. fire døgn på sykehus. Dette er fra svaret som jeg fikk fra helseministeren på mitt skriftlige spørsmål. Men der står det også:

«Omlag 40 pst. av de fødende vil være friske kvinner som har gjennomgått et normalt svangerskap, en normal fødsel og har fått et friskt barn.»

Her fikk jeg ikke svar på hvor mange dager eller hvor lang tid man så for seg at de skulle bli liggende. Da er mitt spørsmål til helseministeren: Blir det et reelt valg for kvinnen hvis kapasiteten på sykehuset er bygget for liten i utgangspunktet?

Statsråd Bent Høie []: Kapasiteten på sykehusene må tilpasses det som er det forventede behovet når det gjelder fødsler framover, og de faglige retningslinjene. Når en kvinne skal reise hjem etter en vanlig, normal fødsel, og en gjerne også har født barn før og har tryggheten gjennom det, er det som sagt også i tråd med retningslinjene et spørsmål som skal avgjøres i dialog mellom kvinnen og fagfolkene på sykehusene, men der en også skal vektlegge hvilket tilbud som er i kommunen. Jeg var i mitt innlegg inne på hvilken tenkning som ligger bak planleggingen i Bergen omkring samarbeidet med kommunene og den modellen som de ønsker å bruke for denne typen fødende kvinner.

Tuva Moflag (A) []: Helseministeren er inne på at det er faglige retningslinjer som skal ligge til grunn, men jeg følte ikke at jeg fikk helt svar på hva han mener om at fagfolkene som deltok på høringen, sier at dette ikke er faglig begrunnet. Det er snakk om Jordmorforeningen, Legeforeningen osv. Støtter de da ikke disse faglige retningslinjene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever at de støtter de faglige retningslinjene. De er jo utarbeidet nettopp i samarbeid med dem. Jeg har også hatt møte med dem, og jeg var veldig klar på at hvis de mener de faglige retningslinjene som gjelder i dag, er feil eller bør oppdateres på enkelte områder, er det veldig naturlig og viktig at de tar det opp med Helsedirektoratet, som har ansvar for utviklingen av de faglige retningslinjene.

Så er det sånn, og det tror jeg representanten er vel kjent med, at på det enkelte sykehus er det heldigvis alltid en levende faglig debatt om hva som er riktig, hva som er riktig dimensjonering. Det er en debatt som jeg er glad for, som jeg ønsker velkommen, og som også er en forutsetning for at vi kontinuerlig utvikler tjenesten vår så oppleste faglige sannheter blir utfordret. Derfor betyr ikke det at en har faglige retningslinjer, at en ikke skal ha faglig debatt. Men den faglige debatten bør være faglig, ikke politisk.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil starta der førre replikant sleppte. Ingen er jo ueinige i dei faglege retningslinjene. Eg oppfattar at eit samla fagmiljø synest dei er veldig gode, og dei har fått stor oppslutning ute i tenestene. Kritikken går på at det vert umogleg for fagpersonane å følgja dei opp, på grunn av den situasjonen som er på sjukehusa no, bl.a. at liggjetida vert stadig kortare. Spesielt har det ført til kritikk at ein byggjer bygg som òg legg opp til at gjennomsnittleg liggjetid må ned, utan at kommunane er bedne om det på førehand.

Det samarbeidet som vart vist til i Bergen, var eit veldig bra samarbeid så lenge det var finansiert av helseføretaka. Det er ikkje slik det vert lagt opp til no. Så spørsmålet mitt er: Er det slik at helseministeren meiner at fagmiljøet – legar, helsesystrer og barnelegar – òg driv med skremselspropaganda, slik helseministeren skuldar oss for å gjera?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener absolutt ikke at en driver med skremselspropaganda når en har en god faglig diskusjon om både hva som er riktig dimensjonering, og hvordan tilbudet skal være. Det som jeg har reagert på, er noen av de bildene som er blitt brukt, f.eks. der en sammenligner tilbud til fødende kvinner i Norge med hvordan kyr blir behandlet. Det mener jeg er en type billedbruk der det ikke er samsvar mellom billedbruken og det som faktisk er situasjonen i Norge, og det bidrar heller ikke til noen god faglig eller politisk diskusjon.

Sykehusene kan ikke planlegge ut fra en idé om at de ikke er i stand til å samarbeide med kommunene. Når det gjelder Helse Bergen, har de omkringliggende kommunene en ordning der jordmødrene er ansatt i kommunen. Så er det en uenighet med Bergen kommune om dette, men selvfølgelig håper jeg at de kan bli enige om en god løsning. Vi styrker også jordmortjenestene i kommunen gjennom statlige tilskudd.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg trur kanskje helseministeren bør ta seg ein tur til Bergen og snakka med dei omkringliggjande kommunane. Eg får jamleg meldingar frå kommunelegar som fortel ei litt anna historie enn det statsråden her uttaler. Det synest eg han kan ta med seg.

Det er eit problem at kommunar har for få jordmødrer, og dei merkar det veldig godt dersom dei no vert pålagde enno kortare liggjetid. Kommunane må ta ansvar for spedbarn som berre er to døgn eller seks timar gamle. Ifølgje Jordmorforeningen manglar det mellom 600 og 700 årsverk berre for å oppfylla dagens retningslinjer. Det vil ta mange tiår viss ein skal koma opp i dette med den takten som har vore.

Kva vil statsråden gjera for å sørgja for 700 nye årsverk i kommunane innan kort tid?

Statsråd Bent Høie []: For det første er jeg helt enig med representanten i at det er behov for flere jordmødre i kommunene. Det er derfor jeg fra 1. januar i år har reversert det Senterpartiet gjorde da de satt i regjering, nemlig å fjerne kravet om at det skal være jordmor i kommunen. Det kravet er nå innført igjen og gjelder fra 1. januar i år.

Det andre er at vi som regjering – ikke minst i budsjettavtalene som er inngått med Kristelig Folkeparti og tidligere også med Venstre – har sørget for å styrke det statlige tilskuddet for å bygge ut jordmortjenesten i kommunene. Det betyr at det fra 2014 til 2017 ble over 120 flere årsverk for jordmødre. Jeg er sikker på at vi vil se denne utviklingen forsterke seg gjennom 2018, for i budsjettforliket i 2018 fikk Kristelig Folkeparti inn øremerkede penger til jordmorstillinger i kommunene, i tillegg til dem som regjeringen allerede hadde foreslått.

Jeg er helt enig i at vi må styrke tilbudet i kommunene. Det har vi gjort gjennom både å bruke loven, endre på det Senterpartiet gjorde i regjering, og å styrke dette gjennom bevilgninger.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Det er behov for å styrke jordmortjenesten i kommunene. Jeg kommer akkurat fra høring om kommuneproposisjonen for 2019, og det er nok ikke rom innenfor den økonomien til 600–700 nye årsverk for å sikre det som regjeringen nå sier.

Jeg har fulgt denne debatten med litt forundring. Jeg får stadig henvendelser fra Jordmorforeningen og fra mødre som opplever at det ikke er noe problem med det faglige innholdet som står i planer og retningslinjer, men med praktiseringen av det og muligheten til å praktisere det – både på sykehusene, på fødeavdelingene og når det gjelder hjelpen man skal få hjemme i sin egen kommune, etter at man er skrevet ut.

Som en av dem som har prøvd dette underet det er å føde, tenker jeg at det må være lov å legge seg nedpå litt. Det kan være helt normalt, og ingen sykdom hos verken mor eller barn, men det kan som sagt være behov for å få legge seg nedpå i litt mer enn fire timer, selv om alt er normalt.

Jeg føler at statsråden ikke tar tak i noe av det som har vært ankepunktet nå, nemlig at man tillater bygging av nye sykehus som er basert på forutsetningen om at man ikke skal få lov til å legge seg nedpå i mer enn maks. fire timer, i hvert fall ifølge en slags gausskurve eller av antall fødende, og at det i det reelle valget i dialog mellom den fødende og helsepersonell ikke gis rom for de individuelle tilpasningene som kanskje må til. I de tilfellene der det ikke skjer noe dramatisk, vet man nødvendigvis heller ikke alltid hva som skjer i kroppen. Det kan være at man har født både ett og to barn og får seg en overraskelse med nummer tre. Da er kanskje reaksjonene helt annerledes.

Jeg må si jeg er bekymret for det. Jeg ønsker ikke å skremme noen, men når fagmiljøene så tydelig sier til oss at de premissene som nå legges for noen av de nye fagavdelingene, ikke gir rom for denne individuelle vurderingen som ligger til grunn for de faglige retningslinjene, er det grunn til å være bekymret. Jeg mener at statsråden ikke svarer på disse spørsmålene i det hele tatt, og dermed heller ikke tar det ansvaret han har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.