Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018 *

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 303 S (2017–2018), jf. Dokument 8:161 S (2017–2018))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [13:33:37]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Fredric Holen Bjørdal, Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik om et offentlig og ideelt drevet barnevern (Innst. 303 S (2017–2018), jf. Dokument 8:161 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Målet er at alle barn i Norge skal vernes mot omsorgsovergrep og omsorgssvikt. Barn som sviktes, skal sikres kvalitetsmessig gode tilbud, omsorg og beskyttelse.

Det er viktig i denne saken at en samlet komité står bak at omsorgen og tjenestene som barnevernet driver, skal være organisert slik at barn og deres omsorgspersoner får tidlig, nødvendig og ikke minst sammenhengende hjelp. De skal få oppfølging og bistand. Ressursene vi har til rådighet, skal brukes effektivt. Barnevernet skal også forebygge omsorgssvikt og iverksette ytterligere tiltak dersom situasjonen til barnet tilsier at det er nødvendig.

Det vi diskuterer i dag, er: Hvem skal tilby disse tjenestene til de barna som trenger det? Valg av institusjonsplass til det enkelte barn skjer gjennom Bufetats inntakssenter. Tilbudet skal være i tråd med barnets behov, slik det er beskrevet av kommunal barnevernstjeneste. Dette er et utgangspunkt for hver enkelt plassering som foretas i institusjon. Kommunalt og statlig barnevern har i flere år benyttet private aktører, både ideelle og kommersielle, for å oppnå dette. I 2015 inngikk staten en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranse både av helse- og sosialtjenester og av barnevernstjenester. Oppfølgingen av avtalen skjer bl.a. gjennom en tiltaksplan for å bedre de ideelle barnevernsleverandørenes rammebetingelser. Ideelle virksomheter er viktige leverandører av barnevernstjenester. Disse har høy kompetanse og et stort engasjement.

Regjeringen har de siste årene styrket de ideelle aktørenes mulighet ved først å utlyse institusjonsplasser i et skjermet anbud for ideelle i 2015, med et større antall garanterte plasser enn tidligere, samt at de ideelle også har deltatt i den åpne konkurransen om de resterende plassene. Vi ønsker å satse videre på de ideelle. Regjeringen bør derfor videreføre egne anbud for institusjonsplasser for ideelle barnevernsaktører. I tillegg bør regjeringen også vurdere hvordan det innenfor rammen av regelverket kan reserveres volumer for ideelle leverandører som selger fosterhjemstjenester.

Private institusjoner er underlagt de samme kvalitetskravene som statlige institusjoner, dels ved at de er godkjent i henhold til godkjenningsforskriften, som bl.a. stiller krav om at institusjonene skal drives i samsvar med kvalitetsforskrift og kvalitetskrav. Det er Fylkesmannen som har tilsyn.

Det foreligger i dag ikke kunnskap om at det er systematiske kvalitetsforskjeller mellom offentlige, ideelle og kommersielle institusjonstiltak. Det foreligger ikke kunnskap om kvalitetsforskjeller mellom tjenestene tilbudt av henholdsvis ideelle, kommersielle eller private aktører. Et eventuelt forbud mot bruk av kommersielle aktører kan dermed ikke begrunnes med at tilbudet ikke er bra nok. Når et forbud vil redusere aktørmangfoldet i barnevernet, er det vanskelig å identifisere hvilke gevinster representantforslaget fra Arbeiderpartiet vil gi.

Private aktører har levert tjenester siden 1991. Det gjelder bofellesskap, familiehjem, fosterhjem og institusjoner. De private tjenestene har ca. 2 800 ansatte, og de har møysommelig bygd opp kompetanse over mange år. Dette vil forsvinne og forvitre dersom tjenesten blir avviklet.

Regjeringspartiene registrerer også bekymringen en del har når det gjelder private barnevernstjenester. Man må være sikker på at private aktører bruker midler på en måte som er i tråd med barnas beste, og at ressursbruken er effektiv. Vi mener derfor at regjeringen bør utrede behovet for private barnevernstjenester og vurdere regulering og andre tiltak for bruk av private aktører. Regjeringen bør også vurdere forhold knyttet til utbytte.

Brå endringer i tilbudsstruktur vil gå ut over barna. Det vil skape usikkerhet for ansatte og ikke minst for de aller mest sårbare barna. Mange gjeldende rammeavtaler løper til 2020, med en forlengelse utover det. Derfor er fraråder vi sterkt å gjøre noe med dette før avtaleperioden er utløpt.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for å ha lost oss gjennom denne saken i komiteen. Arbeiderpartiet mener at det å plassere barn i institusjon og frata ansvaret fra foreldre, er et alvorlig inngrep i barns og foreldres liv. Det er det mest alvorlige inngrep en stat gjør overfor sine innbyggere. Her er det store omkostninger for både barna og foreldrene, og den viktige oppgaven vi har, er å legge til rette for at færrest mulig – ja, målsettingen må være ingen – skal oppleve dette. Det å ta ansvar for disse familiene og barna er vårt felles ansvar.

Høyre kritiserer oss for å være ideologiske. Ja, vi er det. Vår ideologi er knyttet til å gi barna den delen av fellesskapets ressurser som de har rett til. Høyre og Kristelig Folkeparti vil gi utenlandske investorer de pengene de har investert, og la overskudd bli værende i investorselskaper. Dette er ideologi. Det er en politikk vi mener øker forskjellene og ikke fører til en så god og helhetlig tjeneste som barna og deres familie trenger. Det er utfordringer i barnevernet, det er det ingen tvil om. Og de skal løses. For å få det til må overskuddet gå til dem, ikke til investorene.

Ideelt barnevern er et viktig innslag i en omfattende og krevende tjeneste. Barna trenger mangfold og kontinuitet, noe ideelle organisasjoner leverer. Ideelt Barnevernsforum, Kirkens Bymisjon, Voksne for Barn, CRUX og Landsforeningen for barnevernsbarn er alle positive til Arbeiderpartiets løsning og forslag i denne saken – ikke fordi de meler sin egen kake, men fordi de gjennom år har vært opptatt av å bidra for andre. Deres samfunnsengasjement handler ikke om overskudd eller disponeringer, men om et ektefølt engasjement og et ønske om å bidra for dem som trenger noen. De stiller opp, de strekker seg, de er idealister. Og de leverer på kvalitet. Disse er bekymret, og deres bekymringer velger høyreregjeringen overhodet ikke å lytte til. Bare hør på hva de sier: Voksne for Barn støtter helhjertet forslagene. De representerer en nødvendig kursendring der barna kommer i fokus uten profitthensyn, sier Ideelt Barnevernsforum. Den kommersielle innretningen fremmer ikke samarbeid til beste for barnet, sier CRUX. De senere årene har vi erfart stadig flere utfordringer knyttet til konkurranseutsetting, sier Kirkens Bymisjon, og føyer til: Mangfoldet forsvinner.

Under denne regjeringa bygges fellesløsninger ned, og Høyre og regjeringas ideologi er tydeligvis at det ikke spiller noen rolle hvem som har ansvar for disse barna. Og vi ser resultatet av denne politikken. Andelen ideelle aktører synker, og andelen kommersielle øker. De kommersielle fører ikke til økt mangfold, slik høyrepartiene sier. Mangfoldet blir mindre. De store kjøper de små.

I velferdspolitikken er markedet en dårlig herre, men en god tjener, og høyreregjeringen gjør markedet til herre i barnas hus. Det bekymrer dem ikke at våre skattepenger som øremerkes til ivaretakelse av disse barna, syltes ned i konti i utlandet. Det bekymrer dem ikke at mangfoldet i sektoren blir mindre, og at kommersielle aktører flytter overskudd fra tiltak til barna til helt andre formål. Det bekymrer dem ikke at mangfoldet blir mindre fordi ideelle aktører må kaste inn håndkleet fordi de ikke har administrative ressurser til å levere på alt dette byråkratiet høyrepolitikken fører med seg.

Vi ser at høyreregjeringas politikk på dette området – også på dette området, vil jeg si – er en politikk som mange aktører ikke ønsker seg. Det er en politikk som bidrar til at vi får mer byråkrati, og at vi får et barnevern som ikke fremmer kvalitet. Tidligere var det slik at det offentlige og de ideelle aktørene gikk sammen om å bedre kvaliteten. Nå ser vi at det begynner å utvikle seg til å bli forretningshemmeligheter. Dette er en retning som Arbeiderpartiet slett ikke er komfortabel med. Vi har derfor fremmet forslag som går i en annen retning, og vi ønsker å fase ut de kommersielle.

Men katta er ute av sekken. Høyresidas fagre løfter og vakre ord om ideelt og frivillig partnerskap med staten er ikke verdt papiret det er skrevet på. Den praktiske politikken viser oss – også i dag – noe annet.

Jeg vil ta opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak i saken.

Presidenten: Da har representanten Kari Henriksen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Morten Wold (FrP) []: Det forslaget vi debatterer i dag, som er fremmet av opposisjonen, kan gi store negative konsekvenser for dem som trenger det mest, nemlig barn utsatt for omsorgssvikt og med behov for gode krefter til å ivareta dem.

Barnevernsbarn er avhengige av det beste tilbudet vi kan gi dem. Tilbudet er verken bedre eller dårligere avhengig av om det er private, ideelle eller det offentlige som leverer det. Vi har sett at barnevernet i Norge har store utfordringer, uansett hvem som er leverandør av tjenesten.

Barn som er under omsorg av barnevernet, må ikke gjøres til kasteballer i en ideologisk kamp fra den mørkeste rød-grønne siden i norsk politikk. La meg derfor gjøre det helt klart: For Fremskrittspartiet er det aller viktigste at barnevernet tilbyr best mulig kvalitet. Det er helt likegyldig for oss om det er private, ideelle eller det offentlige som driver tilbudet. Derfor er det også betryggende at statsråd Helleland har varslet en gjennomgang av aktørene og avtalene i privat barnevern, slik at vi kanskje kan få stoppet denne debatten én gang for alle. Derfor blir jeg også litt oppgitt når jeg ser representantforslaget, som så grunnleggende mistenkeliggjør de private tilbyderne. Det skrives: «(...) et ønske om fortjeneste blir viktigere enn barnets beste.»

Hvor har man slike skremmebilder fra? Betyr det at vi må anta at ethvert ønske om å tjene penger på å tilby noe samfunnet trenger, er umoralsk? Betyr det at de som jobber i privat barnevern, er umoralske fordi de der tjener penger på å ta seg av barn som trenger det?

Flere av forslagsstillerne satt i regjering og administrerte i årevis det samme systemet med private, ideelle og offentlige virksomheter og anbudssystem. De skjønte nok at det var ganske urealistisk å legge om et system som faktisk gir de unge i barnevernet et godt tilbud, der private og ideelle utgjør et høyst nødvendig supplement til det offentlige. De skjønte nok at det ikke er vanlig at det blir tatt ut store overskudd, og at når det skjer, er det nok snarere unntaket enn regelen. De skjønte nok at det ikke er umoralsk å ha et firma som har pluss på bunnlinjen, samtidig som man løser oppgaver for det offentlige. I opposisjon er det altså annerledes. Nå ser vi at de samme representantene forsøker å demonisere at private virksomheter faktisk har lov til å gå med overskudd.

Dessverre ser vi at det samme korstoget som føres mot private aktører innen barnevernet, også pågår i andre sektorer. I Oslo ser vi en hodeløs flytting av eldre fra velfungerende private sykehjem og omsorgsboliger. De eldre flyttes utelukkende fordi det botilbudet de har, det de kaller hjem, drives av private aktører. I Oslo har det gått så langt at selv sykehjem drevet av ideelle ikke er «rettroende» nok for de mørkeste av de rød-grønne.

Er en offentlig hånd vennligere og et offentlig hjerte varmere enn de privates? Selvsagt ikke! Jeg tror på et samfunn hvor vi sørger for best mulige tjenester for våre innbyggere, og hvor det er kvaliteten på tjenesten som betyr noe, ikke om den er offentlig, privat eller ideell.

Jeg trodde faktisk at også et tidligere ansvarlig styringsparti hadde forstått at vi må bruke alle gode krefter for å løse samfunnets oppgaver. Det er derfor leit å måtte erkjenne at det ser ut som om venstrefløyen i Arbeiderpartiet nå har fått dreid partiet ytterligere i sin retning fordi man åpenbart ikke ønsker at noen skal tjene penger. I et forsøk på å stanse dette er man altså villig til å gjøre hverdagen enda vanskeligere for noen av de aller svakeste i samfunnet. Det er sørgelig.

Olav Urbø (Sp) []: Først og fremst vil eg takke Arbeidarpartiet for å ha fremja dette forslaget. Barnevernet er stadig i søkelyset, og det kjem fram forhold som gjev grunn til bekymring, alt frå korleis barn vert teken hand om til korleis barnevernet er organisert. Trass i stadige skjerpingar opplever vi kritikkverdige forhold i barnevernet. Dette illustrerer berre kor komplekst og vanskeleg feltet er.

Sjølvsagt skal vi setje mykje inn på å jobbe for eit barnevern som varetek samfunnsoppdraget sitt på ein god måte. Ein kan ikkje gjenta for ofte at kommersialiseringa av velferdstenester har vorte ei utfordring. Det er ei utvikling der fellesskapets verdiar går til private, kommersielle aktørar. I løpet av fem år har dei kommersielle selt barnevernstenester for over 13 mrd. kr. Det er ingen små summer vi snakkar om.

Senterpartiet ønskjer at sentrale offentlege tenester i større grad skal drivast av det offentlege. Det gjeld særleg barnevernet. For barnevernssektoren ønskjer vi vidare eit større innslag av ideelle aktørar. Vi meiner det er på tide å skrote anbodssystemet. Senterpartiet ønskjer trygge, føreseielege og kvalitativt gode tenester. I eit anbodsregime handlar det om å levere tenester mest mogleg effektivt og halde kostnadene nede. Menneskelege behov vert usynlege. Dagens anbodssystem inneber ein fare for å velje useriøse aktørar som underprisar tenestene, f. eks. ved å ha dårlegare arbeidsvilkår for dei tilsette eller mangelfulle tenester. Byråkratiet som vert kravd for å ta seg av anbodssystemet, er omfattande. Kostnader knytte til anbodsrunden må takast omsyn til ved konkurranseutsetting av tenester.

Senterpartiet meiner at dagens anbodssystem bør avviklast til fordel for langsiktige avtaler baserte på kvalitet. Derfor fremjar Senterpartiet saman med SV forslag om å avslutte bruken av konkurranseutsetjing og anbod i barnevernssektoren og sikre at private, ideelle verksemder vert sikra langsiktige avtaler med det offentlege.

Då fremjar vi forslag nr. 3 slik det ligg føre i saka, sett fram av Senterpartiet og SV. Vi vil også signalisere subsidiær støtte til forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og SV, og vi vil støtte forslag nr. 7, frå Kari Henriksen på vegne av Arbeidarpartiet.

Presidenten: Representanten Olav Urbø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi i SV mener at velferden er til for å tjene folk, ikke for å tjene penger. Jeg mener det er ganske rimelig å kreve at når vi bevilger skattebetalernes penger til velferd, går også hver eneste krone til velferd for de mange, og ikke til å bygge formuer for de få. Jeg skulle egentlig tro at Fremskrittspartiet, som vanligvis er så opptatt av å tenke på bruken av skattebetalernes penger, også var med oss og bekymret seg over dette. Men det har vi sett fra denne talerstolen at de ikke er.

Jeg mener barnevernet er en av de offentlige tjenestene hvor dette burde ha vært selvsagt, for barnevernet skal gi trygghet, beskyttelse og omsorg for noen av de mest sårbare barna vi har. Barnevernsbarna trenger forutsigbarhet, skreddersøm og faglighet.

Men takket være høyresidens politikk er barnevernet i dag et marked – et marked der fem store kommersielle konserner har vokst seg massive på bekostning av spesielt de ideelle tjenestene. Det blir ikke noe mer barnevern av denne kommersialiseringen, det blir bare mer privat maktkonsentrasjon. Og fire av de fem største er eid eller kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond som er registrert i skatteparadiser. Pengene som skulle bli brukt på bedre tilbud til barna i barnevernet, går heller til tropiske øyer med svært mange postkasser, til menn med allerede svært store formuer.

I tillegg er det slik at kommersialiseringen av barnevernet også innebærer et anbudssystem som gir uforutsigbarhet både for barna og for de ansatte. SV endret på dette da vi satt i regjering, for å få mer trygghet og langsiktighet, men fortsatt i dag er barnevernsbarn ute på anbud. Derfor har SV i mange år vært helt tydelig på at det ikke bør være lov å ta ut profitt fra det offentlig finansierte barnevernet, på at anbudsregimet bør erstattes med utvidet egenregi og langsiktige kontrakter, og på at vi må bygge opp det offentlige institusjonsbarnevernet. SV fremmet et representantforslag om akkurat dette senest i starten av denne sesjonen.

Nå registrerer vi at stadig flere partier blir med og er enige med SV i at vi skal avkommersialisere barnevernet. Det er vi veldig, veldig glade for. Det viser at den lange kampen SV, fagbevegelsen og andre allierte har ført, går framover.

Til slutt vil jeg understreke hvor viktige de ideelle barnevernsleverandørene er. De ideelle tar ikke ut profitt, men lar alle pengene gå til et bedre tilbud for barna. Aktører som Kirkens Bymisjon har drevet barnevern i mange titalls år – hundrevis av år. Disse aktørene har en viktig plass i barnevernet vårt. Vi er helt avhengige av dem. Derfor handler også avkommersialiseringen av barnevernet om å verne de ideelle aktørene, for mangfold.

SV vil bygge opp et sterkt offentlig og ideelt barnevern som tjener folk, og ikke penger. Derfor stemmer SV for forslagene nr. 1, 2 og 3. Vi stemmer imot komiteens tilrådning. I tillegg er det blitt fremmet to løse forslag i denne salen, som i litt ulik grad handler om i løpet av 7 år å ha 40 pst. ideelle. Her kommer vi subsidiært til å stemme for Arbeiderpartiets forslag. Men jeg vil også bemerke at SV vil avslutte bruken av anbud og hindre de kommersielle i å ta profitt, nå. Derfor kommer SV fortsatt, i denne stortingsperioden, til å fremme nye forslag om å avkommersialisere barnevernet, selv om vi eventuelt skulle ha et mål om 7 år.

Grunde Almeland (V) []: Alle barn i Norge skal ha en trygg oppvekst og få mulighet og frihet til å skape seg et godt liv. For de barna som får en tøff start, er det ekstra viktig med god oppfølging. Vi skal ha et barnevern med ansatte som har kompetansen som trengs for å levere tilbud av kvalitet.

Barnevernsansatte gjør en uvurderlig jobb. Deres jobb er å skape trygghet, glede, selvtillit og framtidstro der utgangspunktet gjerne er noe helt annet. Barna våre er det viktigste vi har, og det er dem vi skal sette først.

Min klare oppfatning er at de fleste som jobber i barnevernet, har et reelt ønske om å hjelpe barna de kommer i kontakt med, uavhengig av om lønnen deres betales av kommunen eller av noen andre, og at kommunene selv er glade for at det finnes andre som leverer barnevernstjenester der de ikke strekker til selv. Det viktigste er at tjenesten finnes, kommer til rett tid og ikke minst at den er god – ikke hvem som leverer den. Som statsråden har sagt tidligere, er de kommersielle institusjonene underlagt de samme kvalitetskravene og det samme tilsynet som øvrige institusjoner, og det er ikke påvist systematiske kvalitetsforskjeller.

Jeg har både forståelse og respekt for at opposisjonen tar veivalg ut fra ideologi, men her må jeg etterlyse en viss pragmatisme. Venstre er selvfølgelig også for et sterkt offentlig velferdstilbud, men vi mener også at et mangfold er bra, slik at ulike mennesker kan velge ulike løsninger, og slik at nytenkende og annerledes drevet foretak kan komme på banen og vise vei – selvsagt innenfor strenge kvalitetsrammer. På den måten kan det offentlige hele tiden bli pushet til å forbedre seg, og ikke minst er mangfoldet bra når det offentlige ikke strekker til og ikke makter å drive et like stort tilbud selv. Jeg er skeptisk til at istedenfor å ta tak i utfordringer, vil man heller totalt avskjære all mulighet for denne nyskapingen og dette mangfoldet. Så av og til lurer jeg på om opposisjonen prioriterer det offentlige, som er vel og bra, over barna, som er det absolutt viktigste.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Kristelig Folkeparti er på barnas side, og som barnas representant i dette partiet er det min viktigste jobb å sørge for at vi hele tiden er oppmerksom på hvordan vår politikk berører og beriker barn. De er ikke bare framtiden, barna våre er nåtid, de lever, eksisterer, vokser og utvikler seg nå. Heldigvis er Norge et av verdens beste land å bo i, også for våre barn, men selv i vårt land er det barn som ikke har det bra, som ikke har foreldre eller voksne som bryr seg og tar vare på dem, slik alle barn fortjener og har rett på.

Det er for disse barna vi i dag diskuterer hvem som skal tilby barnevernstjenester og drifte institusjonsplasser, fordi vi vil at barna skal få best mulig kvalitet, langsiktighet og stabilitet i de relasjonene og den omsorgen de får av menneskene i systemet. For selv om vi snakker om systemer, må vi huske at alle systemene er til for folket, for barna, og at de som jobber i systemet, også er folk som skal gjøre sine vurderinger og prioriteringer.

Kristelig Folkeparti har lenge stått på i kampen for å sikre ideell vekst og sikre ideelle aktører forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår. For oss handler det om at de ideelle har vært og fortsatt er pionerer på feltet. De stiller opp, tilbyr sine tjenester og har med sin verdistyrte tilnærming barnets beste for øye og som sin første prioritet. Selvsagt er ikke alle som jobber i de ideelle organisasjonene, dermed helgener som aldri har en dårlig dag på jobb, men de jobber i og for et system som har et ideelt formål og dermed ikke vil være profittstyrt, slik en kommersiell aktør står i større fare for.

Det offentlige bør takke ja, samarbeide godt med de ideelle og legge til rette for forutsigbare rammevilkår for ideell drift. Dette vil vi styrke med vårt forslag som handler om forbedret dialog mellom Bufdir og de ideelle tilbyderne. Målet er størst mulig kontinuitet i tjenestene for barna.

Kristelig Folkeparti har lenge prøvd å få flertall for vedtak om en tallfestet økning av ideelles andel. Vi har kommet fram til enighet om mål om vekst, men tallfestede mål har vi ikke klart før. For å oppnå flertall for dette mener vi det er riktig å inngå et kompromiss i det løse forslaget som vi fremmer i dag, som sier at ideelles vekst ikke skal gå på bekostning av offentlige aktører. Det er likevel viktig å understreke at vi mener det blir feil når det offentlige takker nei til ideelle og bygger opp nye tilbud som ideelle kunne ha drevet, men vel så viktig i dagens bilde av barnevernssektoren, er utviklingen der store kommersielle aktører kjøper opp de små. Disse tjenestene egner seg ikke for anbud og markedstenkning. Derfor ser også Kristelig Folkeparti at trusselen fra de store kommersielle må møtes med nye virkemidler. Samtidig er det selvsagt ikke slik at alle private aktører er store, sterke og multinasjonale konserner.

Kristelig Folkeparti tror fortsatt det kan være mest hensiktsmessig med tanke på kvalitet på tjenestene med en miks der private aktører også brukes, men der ideelle har størst plass. Det er dessuten viktig at kommersielle aktører reguleres slik at offentlige midler ikke misbrukes. Vi er jo alle glade for at vi har fått gjennomslag for at et utvalg nå skal ta ordentlig fatt på det, og jeg er også glad for det som vi nå ser i dagens mediebilde, at barne- og likestillingsministeren har sagt at hun vil ha en gjennomgang av alle kommersielle aktører, og møter den bekymringen på den måten. Det synes jeg er bra, det er veldig bra.

Målet for Kristelig Folkeparti er ikke noen av aktørene i seg selv, men barna som skal møte disse aktørene gjennom barnevernssystemet. Vi vet at de trenger økt stabilitet og forutsigbarhet i sin hverdag. Det er på bakgrunn av dette at Kristelig Folkeparti har fremmet de forslagene i saken som vi har gjort. Jeg har bare en liten stemmeforklaring: Vårt forslag nr. 6 i innstillingen trekkes til fordel for det løse forslaget, forslag nr. 8, som vi har fremmet i salen i dag. Dersom vårt forslag skulle falle, kommer Kristelig Folkeparti subsidiært til å stemme for Arbeiderpartiets løse forslag, forslag nr. 7.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt har lenge gått foran i kampen for en profittfri velferd, og vi er glade for at Arbeiderpartiet fremmer forslag som skal sikre at penger bevilget til barnevern går til barnas beste og ikke forsvinner ut i privat profitt.

I dag overlates mye av omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til kommersielle, profittmotiverte aktører. Disse selskapene skal hente ut profitt fra barnevernet til eierne sine, og det øker risikoen for at barn og ungdom ikke får det tilbudet de har krav på. Dette er våre barn, og fellesskapets penger bevilget til barnevern bør gå nettopp til disse barna, ikke til å fylle opp kontoene til velferdsprofitører som beriker seg på skattepengene våre, slik Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre går inn for.

Det viktigste for kvaliteten på tilbudet til barna er de som jobber i tjenestene. Anstendige arbeidsvilkår er avgjørende for å sikre at de beste menneskene kommer inn. Så skyver altså de borgerlige de ansatte i kommersielle tiltak foran seg i kampen for profitten til eierne. Det er en frekkhet uten sidestykke, for det vi kjemper for, er at også de menneskene som jobber i kommersielle selskaper i dag, skal få trygge og gode arbeidsvilkår i enten offentlig eller privat ideell regi, og at vi ikke skal ha denne anbudskonkurransen som gir priskonkurranse på lønn og pensjon, framfor å sikre vilkårene for dem som gjør jobben for sårbare barn og unge.

Så hører vi et rørende snakk om alle gode krefter, innovasjon og nytenkning. Vi vet at det er de ideelle ildsjelene som presses ut av de kommersielle konsernene, som Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre i realiteten slår ring om. Nettopp de som har stått for nytenkning, nye løsninger og nye metoder innen barnevernet, skvises ut og kjøpes opp av oppkjøpsfond lokalisert i Guernsey og Cayman Islands. Dette er realiteten bak det fine snakket til regjeringspartiene om mangfold – at mangfoldet ødelegges, innskrenkes og trues av de kommersielle selskapene som disse partiene så varmt og rørende slår ring om. Det vi ser, er at disse partiene ofrer barnas beste på anbudsideologiens alter. Det er ikke et vakkert syn.

Statsråd Hofstad Helleland varsler i VG i dag full gjennomgang av private barnevernsaktører, et tiltak som Stortinget vedtok for et halvt år siden. Handlekraften fra statsrådens side imponerer ikke voldsomt. Da må heller opposisjonen på Stortinget sørge for handlekraft i denne saken, og at hver krone bevilget til barnevern går til barnas beste og ikke til privat profitt, slik vi ser – dessverre – med de kommersielle aktørene i dag.

Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt barnevernsforum, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og For velferdsstaten skriver i Dagsavisen i dag:

«Konkurranse har overtatt for samarbeid, forretningshemmeligheter forhindrer deling av kompetanse og erfaring og anbudsbyråkratiet vokser i omfang. Vi erfarer dessuten at økonomiske ofte trumfer faglige hensyn og barns faktiske behov.»

Og de legger til:

«Barnevernet må sette barnas behov foran noen enkelteieres ønske om store fortjenester.»

Dette er Rødt enig i. Dette er bakgrunnen for Arbeiderpartiets forslag. Dette ønsket deler Kristelig Folkeparti. Det er i dag bare regjeringspartiene som setter de kommersielle selskapenes fortjeneste over barnevernsbarnas behov. Jeg håper at Stortinget i dag fatter vedtak som tar oss i retning av et barnevern der pengene går til barnas beste og ikke til disse oppkjøpsfondene i skatteparadiser, som er realiteten bak politikken til Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Representantene bak forslaget ønsker å fase de kommersielle aktørene ut av institusjonsbarnevernet. De ønsker også å utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut i de øvrige delene av barnevernet. Begge deler vil jeg advare mot. Som jeg har sagt fra denne talerstolen før, er jeg glad for at vi har et mangfold av aktører som bidrar til å løfte kvaliteten, som bidrar til at den enkelte kommune kan velge et tilbud som er tilpasset den situasjonen som det enkelte barnet er i, slik at barnet får være i nærheten av sitt nettverk i sin oppvekst.

Det snakkes veldig mye om forutsigbarhet i denne debatten. Men ikke for barna. Det er det ingen som snakker om. Det er ingen som snakker om barnas behov for trygghet og forutsigbarhet – alle de barna som bor på disse institusjonene nå, og som er bekymret for om de skal få lov til å bo der videre. Gjeldende rammeavtale gjelder til mars 2020, med mulighet for forlengelse til 2022. Uansett om man ikke skulle forlenge avtalen til disse institusjonene, så vil det å kaste om på et marked i løpet av ett år skape ganske stor usikkerhet for de mest sårbare barna, de som er mer avhengige av stabilitet enn noen.

Det jeg er bekymret for, er om de ideelle har den kapasiteten som er nødvendig for å overta så mye som 40 pst. av dette tilbudet i løpet av så kort tid. Det er stor usikkerhet knyttet til hva kostnadene for myndighetene vil bli for dette. Det er også uklart om vi har adgang til noe sånt etter regelverket. Til forslaget fra Arbeiderpartiet om at andelen ideelle øker til 40 pst i institusjonene: Problemet med å sette et sånt måltall er at sånn som det ser ut nå, er det ikke forenlig med verken EØS-regelverket, som vi må forholde oss til, eller regelverket for offentlige anskaffelser. Derfor vil jeg advare på det sterkeste mot at Stortinget fatter et sånt vedtak, nettopp fordi det vil være umulig for Norge å innfri et sånt mål.

Det som er viktig for meg som barneminister, er å bidra til at barna får et tilstrekkelig tilbud som er av god nok kvalitet, at man har kapasitet i institusjonsbarnevernet og en geografisk spredning over hele landet, og at vi har fosterfamilier i nærheten av nettverkene og der barna er oppvokst. Da trenger vi et mangfold av bidragsytere.

Når det gjelder kommersielle aktører og utfasing av dem, er regjeringen i gang med et arbeid. Det er riktig, det som sies også fra denne talerstolen, at dette har regjeringen vært i gang med, dette er departementet veldig godt i gang med. Det offentlige har ansvaret for barnevernet i Norge, og da må vi også ha full kontroll over virksomhetene til de private barnevernsaktørene. Som barneminister skal jeg være 100 pst. trygg på at kvaliteten på tilbudet er godt, at ressursbruken er effektiv, og at rettssikkerheten for barn og familier er godt nok ivaretatt.

De private er en viktig bidragsyter, derfor ser vi nå på om det er nødvendig å endre juridiske og økonomiske rammevilkår for å oppnå riktigere bruk av private i barnevernet. Vi har identifisert utfordringer ved bruk av private aktører i barnevernet allerede. Derfor kunne jeg ønske meg at vi hadde fått sluttført det arbeidet før Stortinget konkluderer.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: I Dagsavisen i dag skriver Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt Barnevernsforum, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og For velferdsstaten et felles innlegg til støtte for å fase ut kommersielle aktører av barnevernet. De skriver:

«Vår begrunnelse bunner i konkrete erfaringer med hvordan dagens kommersialiserte system fungerer.»

Videre skriver de:

«I motsetning til offentlige og ideelle, har de kommersielle aktørene et mål om profitt til eierne, som gjerne er utenlandske finansfond. Med det forsvinner felleskapets midler, som skulle gått til barnevern, ut til privat profitt. Samtidig kan målet om fortjeneste fort bli viktigere enn barnets beste.»

Og de spør, og dette er også mitt spørsmål til statsråden: Ser ikke statsråden hvordan hele logikken i institusjonsbarnevernet endres av konkurranse, profittjakt og forretningshemmeligheter?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: De påstandene som Arbeiderpartiet nå kommer med om forretningshemmeligheter i barnevernet, kan jeg selvsagt ikke si noe annet om enn at jeg vil undersøke om det stemmer. Det er også derfor vi nå innhenter ekstern ekspertise: for å gå ned i regnskapene, for å høre, se og få svart på hvitt om det stemmer, det som Arbeiderpartiet kommer med av påstander. Så vil jeg komme tilbake til hvilke vurderinger jeg gjør av den rapporten jeg får meg forelagt. Det er derfor vi nå går mye dypere inn i regnskapene, i de juridiske og økonomiske sidene ved de private barnevernsaktørene, enn det Stortinget har pålagt oss å gjøre.

Kari Henriksen (A) []: Statsråden sa i sitt innlegg at hun ikke hadde hørt noen snakke om barn. Da lurer jeg litt på hvilken sal hun har vært i under de innleggene som er blitt framført her i dag – for alle som har vært på talerstolen, har snakket om barn, så vidt jeg har fått med meg.

De ideelle aktørene har bred forankring og lang erfaring, de er engasjert og har kvalitet. Statsråden sier bl.a. at vi vil senke kvaliteten når vi faser ut de kommersielle. Jeg lurer på hvordan statsråden kan si at kvaliteten blir senket, når det ikke finnes noen forskning på om det er bedre eller dårligere kvalitet, verken hos de ideelle eller hos de private. Det har ikke vi sagt – vi har ikke sagt noe om kvaliteten. Men jeg spør: Mener statsråden at alle disse ideelle aktørene som er på banen, ikke har barns beste i tankene når de gjør sine vurderinger?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Selvsagt ikke, og det har jeg heller aldri antydet. Jeg er veldig glad for det som de ideelle – og de kommersielle og det offentlige – bidrar med. Når jeg er rundt og besøker de ideelle og ikke minst også snakker med dem, skryter jeg av dem. Den kompetansen og kunnskapen som de har vært med på å utvikle gjennom mange år, bidrar til at vi har et såpass godt barnevern som vi har i dag.

Men det har også private. Også de har opparbeidet seg mye kompetanse, de har også vært med og utviklet institusjoner som er litt annerledes enn det staten bidrar til. De har institusjoner som ungdommer velger seg til, fordi de har kvaliteter som passer akkurat den ungdommen best. Det er nettopp det mangfoldet av aktører som gjør at vi klarer å tilby en god tjeneste til det enkelte barn, uansett hvor i landet det bor.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I et oppslag i VG i dag sier statsråden at hun vil gjennomføre en gransking av de kommersielle barnevernsaktørene. Hofstad Helleland sier: «Vi har sett eksempler på at det er tatt ut store utbytter fra private.» Hun sier videre at vi må sikre oss mot at «fellesskapets penger ikke skal gå til å gjøre folk rike, men til omsorg for de mest sårbare barna».

Jeg vil gratulere statsråden med endelig å ha blitt enig med SV i at det er et problem at fellesskapets midler brukes til å bygge formuer til de få i stedet for velferd til de mange, og ikke minst til de sårbare barna. Attpåtil tror jeg hun har brukt litt av SVs retorikk i det intervjuet – det er jo fint. I logikken lærer vi at konklusjonen følger av premissene, og når premissene er at det er et problem med profitt i barnevernet, er den logiske slutningen å fjerne muligheten til profitt. Er statsråden enig i det grunnleggende logiske argumentet – eller må vi endre pensum i Exphil.?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Utgangspunktet for de sitatene som det henvises til her, er nettopp de mange påstandene som veldig ofte kommer om de private aktørene. Jeg vil finne ut om det stemmer. Ikke minst fra politikere kommer det mange påstander. Vi har sett noen eksempler, bl.a. avdekket i media, om store utbytter. Sånn skal vi ikke ha det, og derfor vil jeg ha denne rapporten og den gjennomgangen på mitt bord så fort som mulig, så vi kan ta debatten videre ut fra hvordan situasjonen faktisk er i hele det private barnevernet. Så har jeg en bekymring knyttet til så raskt å sette et måltall, hva det vil bety for kostnader, hva det betyr for tilbudet til barna.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er veldig glad for at denne salen i forbindelse med SVs representantforslag vedtok å granske pengestrømmen i offentlig finansiert velferd og komme tilbake med tiltak mot skattetilpasning, bruk av skatteparadiser, osv. Derfor er jeg interessert i å spørre statsråden om hvordan det arbeidet går fram, og om hun kan anslå når Stortinget vil se resultatet av dette arbeidet, i form av en sak eller en melding.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Næringsministeren er i gang med en utredning av hele det private feltet, også innen velferdssektoren, og jeg har tatt initiativ til å gå mer detaljert til verks enn det Stortinget forutsatte, når det gjelder de private aktørene. Her skal vi nå jobbe så fort som mulig, og så vil jeg, også ut fra det som kommer frem i rapporten, gjøre en vurdering og komme tilbake til i hvilken form jeg skal melde tilbake til Stortinget hvis det blir aktuelt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Som kulturminister sloss Hofstad Helleland som en løve for riktig bruk av fellesskapets midler. Hver minste lille kvittering skulle legges fram av idrettstoppene og granskes. Det var bra. Når det gjelder barnevernet, om pengene vi bevilger, går til barnas og ungdommenes beste, ser vi ikke den samme heltemodige innsatsen for å slåss for riktig bruk av fellesskapets midler. Når vi ser at lønnsomheten er på 22–23 pst. for de store kommersielle konsernene, langt over enhver annen privat virksomhet, er spørsmålet til Hofstad Helleland om ikke Høyre snart ser at det at penger tas ut av barnevernet, er et problem som kan gå ut over tilbudet til sårbare barn og unge, som trenger hver krone vi bevilger, til et godt tilbud, ikke til å berike noen eiere i oppkjøpsfond i skatteparadiser.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er akkurat det som representanten Moxnes nå etterspør, vi setter i gang, og som jeg ser med forventning frem til resultatet av.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Debatten i denne saken har pågått en stund i det offentlige rom. Ideologi har vært et tema, spesielt rettet mot Arbeiderpartiet fra Høyre og Fremskrittspartiet.

La meg slå fast: Arbeiderpartiets ideologi er å arbeide for alle barns beste, og vi mener barn ikke skal være en handelsvare. Flere enn oss mener det. La meg, som andre har gjort før meg, nevne noen: SOS Barnebyer, Kirkens Bymisjon, Steg Norge og Frelsesarmeen. Og la meg sitere hva Ideelt barnevernsforum, som organiserer 18 medlemsorganisasjoner, sier i sitt høringssvar til komiteen:

«I motsetning til de ideelle, har kommersielle aktører et eksplisitt mål om lønnsomhet og profitt til eierne. Det er da åpenbart at målet om økonomisk lønnsomhet lett kommer i konflikt med målet om å drive best mulig tjenester. Etter et oppkjøpsraid de siste årene, drives 3/4 av den kommersielle andelen institusjonsplasser av 5 store velferdskonsern, – flere med utenlandsk eierskap. Tall fra De Facto viser at den totale omsetningen innen barnevernsområdet for disse fem konsernene var 3,2 milliarder kroner i 2016 med et samlet overskudd på over 270 millioner kroner. Den totale omsetningen økte med 1,3 milliarder fra 2015 til 2016. Og vi snakker om barneverntjenester som er 100 % skattefinansierte.

Vi har de senere år sett en utvikling som bekymrer oss hvor anbud og markedstenkning preger institusjonsbarnevernet mer og mer. Tjenestene er blitt omgjort til et marked med barn som handelsvarer påført prislapper. Konkurranse har overtatt for samarbeid og deling av kompetanse og erfaring, og i kjølvannet ser vi et anbudsbyråkrati som bare vokser i omfang. Vi ønsker mindre byråkrati og mest mulig av midlene direkte til barna. Vi erfarer at økonomiske hensyn oftere trumfer faglige hensyn og barns faktiske behov. Og når det presses på pris, – noe som ligger innbakt i et anbudssystem, blir det press på den aller viktigste ressursen vi har, nemlig de ansatte. Det påvirker igjen kvaliteten på tjenestene.»

I dag har vi hørt regjeringspartiene i denne sal. Da blir spørsmålet: Mener de at disse organisasjonene tar feil, at de ikke vet hva de snakker om? Statsråden snakket i sitt innlegg om forutsigbarhet og trygghet. Mener statsråden at et anbudssystem er forutsigbart og trygt?

Det påhviler oss et stort ansvar når vi skal avgjøre innretningen på tjenestene for våre mest sårbare barn. Vi ønsker tjenester med barna i fokus, ikke profitt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Da jeg var oppe sist, fremmet jeg ikke komiteens innstilling på vegne av regjeringspartiene, og det la sikkert presidenten merke til. Men det gjør jeg nå.

Jeg vil starte med at Høyre i 2013 gikk til valg for et samfunn der alle krefter skulle tas i bruk. Vi gjorde det nettopp fordi vi så at både ideelle og private institusjoner sto i fare for faktisk å bli lagt ned. Det gjelder særlig ideelle, den gangen rusinstitusjoner og de som drev med barnevern. Heldigvis har vi fått en ny regjering, som satte fart i det å få ideelle opp og få flere avtaler med ideelle. Det hadde ikke skjedd med en ny regjering, og det håper jeg noen i salen her biter seg merke i. De ideelle aktørene har fått større forutsigbarhet og en større del av det vi kan kalle et marked, de siste årene. Det gjelder også i barnevernet.

Jeg har lyst til å si at det som SV nå påpeker, at man på dagen skal avvikle avtaler med de private – det gjelder altså ganske mange barn som er i private institusjoner og i fosterhjem, og 8 000 ansatte – at det skal skje på dagen. Jeg tror man fremmer det fordi man vet at det faktisk ikke er gjennomførbart.

Jeg opplever også at private i institusjoner snakkes ned. Det er ingen forskjell på kvaliteten – det er ikke dokumentert – på det man gir i private, ideelle og offentlige institusjoner, når det gjelder barnevern. Det er ingen dårligere kvalitet, enten det gjelder private på sykehjem, i barnehage eller i barnevern. Tvert imot vet vi faktisk at mange offentlige barnevernsinstitusjoner gjennom historien har en stygg historie av overgrep.

Vi blir beskyldt av Rødt for å skyve barna foran oss, men jeg opplever at det er det Rødt selv gjør ved å si at det kun skal være noen få tilbydere. Vi ønsker et mangfold, ja, men vi ønsker også å kontrollere dette mangfoldet, enten det er private eller ideelle.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal først bare si at jeg tar opp også det løse forslaget som vi har levert i saken, slik at det er klart.

Denne debatten har vist at Høyre nå har kommet på offensiven igjen med tiltak som fører til mer byråkrati og mer administrasjon. Det er ikke Arbeiderpartiets svar.

Fremskrittspartiet viser til negative konsekvenser, og at barna blir kasteballer. Jeg vil bare si til Fremskrittspartiet at det er en veldig lite hyggelig hilsen til de ideelle aktørene og til dem som jobber i offentlig barnevern. Hvordan barn blir mer kasteballer i den ene eller den andre tjenesten, mener jeg en skal være utrolig forsiktig med å ha meninger om. Men vi vet at i Jeløya-erklæringen har denne regjeringa slått fast at det er helt uvesentlig hvem som driver barnevernstjenester. Der er Arbeiderpartiet helt uenig.

Venstre var oppe og sa «mangfold» så mange ganger at jeg kom på: Er det ikke en sang som heter «mangfold er bra»? Det er det som er det rare i denne saken, at det sier både Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, men det blir ikke mer mangfold, det blir mindre mangfold. Og det er jo det som er dokumentert, og det er det som er så merkelig: at de fortsetter å bruke dette begrepet for å lage en konflikt som faktisk ikke finnes.

Arbeiderpartiet har avgrenset dette forslaget til å gjelde institusjonsbarnevernet fordi det er institusjonsbarnevernet det er enklest å gjøre noe med, og det er der det er mest kommersiell bruk. Så vi har i forslag nr. 2 bedt om at regjeringen kommer tilbake i en egen sak for å se på hvordan kommersielle tilbydere blir brukt i kommunen, og hvordan en kan gjøre noe med det.

I vår samtale og dialog med de ideelle antyder de at en god fordeling mellom ideelle og offentlige aktører er en 60–40 pst. fordeling, der 60 pst. er offentlige og 40 pst. er ideelle. Vi lytter også til dem når de sier at det er viktig for de ideelle å ha en sterk statlig offentlig barnevernstjeneste.

Det er også litt fascinerende å høre at vi både skal fjerne folk og kompetanse, for det skal vi da vitterlig ikke. Vi har ikke foreslått at de som jobber i kommersielt barnevern, ikke skal få lov til å jobbe – hvor som helst – i barnevernet. Det vi vil fase ut, er profitten, det er verken ansatte eller kompetansen.

Vi prøver å få til flertall for en retning. Det har jeg jobbet for gjennom hele helgen, og jeg håper det kommer på plass før vi går fra hverandre i dag.

Presidenten: Da har representanten Kari Henriksen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg ble veldig usikker på Arbeiderpartiets forslag, egentlig. Hvis det legges til grunn det som representanten Henriksen her sa, er det jo faktisk feil, for det Henriksen her sa, er at det var flest barnevernsbarn i private institusjoner, men det er det ikke. Det er flest i private fosterhjem – så det er helt omvendt av det representanten Henriksen sa. Derfor setter jeg spørsmålstegn ved hvordan dette forslaget skal forstås.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er et par angrep mot venstresiden og mot SV som gjentas til stadighet i disse diskusjonene, og jeg er nødt til å tilbakevise noen av dem.

For det første gjentas det til stadighet at vi snakker ned de ansatte i private barnevernstjenester. Det gjør vi ikke. Jeg synes også det er ganske respektløst å anklage oss for det, for et av de aller viktigste hensynene med tanke på dette, en av de viktigste årsakene til at vi ønsker å avkommersialisere barnevernet, er nettopp at vi vil gi både de ansatte og barna mer trygghet og mer forutsigbarhet – når det gjelder jobben de gjør, og tjenestene barna får. Anbudsregimet og profitten som forsvinner ut, er ikke bra for de dyktige ansatte, og det er ikke bra for barna.

Så angrep representanten Ørmen Johnsen SV for at vi ønsker å avvikle anbudsregimet og stoppe profitten i barnevernet nå. Da må jeg også bare opplyse om at de ansatte, institusjonene, fagkunnskapen ikke kommer til å fordufte i løse luften etter at vi har gjort det umulig å ta ut profitt. Nei, tvert imot: Jeg håper de fortsetter å levere barnevernstjenester, og at alle pengene vi bevilger til de tjenestene, faktisk går til barna, ikke til Cayman Islands eller andre tropiske øyer med svært mange postkasser.

Denne debatten har definitivt gjentatte ganger blitt preget av veldig sterk partipolitisk konflikt. Men jeg mener det er grunnleggende rimelig å kreve at hver eneste krone denne salen bevilger til å beskytte de mest sårbare barna i vårt samfunn, faktisk går til det formålet de ble bestemt til, og det mener jeg vitterlig at vi kunne ha strukket oss til å gjøre, uten å anklage hverandre for både det ene og det andre.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Henriksen (A) []: Jeg mener at det vi har hørt her i denne salen – jeg skal ikke bruke for sterke ord, men det er nesten sånn at det oser av mistillit til de ideelle aktørene. Det denne regjeringa gjør nå, er at de skal komme på banen og sette ned et utvalg som skal se på om de ideelle aktørene snakker sant. Det er det statsråden har sagt fra denne talerstolen, og det er det som ligger i det de har gjort.

Denne regjeringa er presset fra skanse til skanse i denne saken. Denne problemstillingen har ikke kommet i år, den har vart i hvert fall så lenge denne regjeringa har hatt ansvar, og også tidligere har det vært problemstillinger knyttet til privat barnevern. Arbeiderpartiet mener det nå er på høy tid å få gjort noe. Regjeringa har svart at de skal se på det, sende brev, ta det opp, gi tydelige signaler. Fremdeles vil de ikke gjøre noe mer enn å lage mer byråkrati og sette ned flere utvalg.

Marianne Haukland (H) []: Jeg føler at jeg har vært vitne til en debatt der det nærmest blir påstått at det viktigste hensynet i denne saken fra vår, høyresidens, side er at vi forsvarer privates rett til å drive innenfor barnevernstjenesten. Det må jeg bare si ikke er sant. Det viktigste for oss, representantene fra regjeringspartiene i denne saken, er at vi har et godt og forsvarlig barnevern i Norge. Det er kommunenes oppgave å saksbehandle hvert enkelt tilfelle i barnevernssakene og komme fram til, få tak i, et tiltak som passer, og som er egnet for det barnet.

Det ble sagt i denne salen av representanten fra Rødt at de ideelles andel bare har sunket og sunket, de er blitt presset ut av private, fordi det er et så hardt marked der ute. Det stemmer ikke – de ideelles andel har økt. På det private området er de private størst på fosterhjemsområdet, ikke på institusjonsområdet, som det blir hevdet her.

Det viktigste vi gjør som politikere i denne salen, er å sørge for at vi også i morgen har et forsvarlig barnevern for de barna som er i barnevernets omsorg, og at vi i denne salen ikke er med og skaper usikkerhet rundt de tjenestene vi kjøper.

Det er kommunenes ansvar å ha en forsvarlig og god saksbehandling i kommunene. Jeg gikk igjennom en artikkel i Kommunal Rapport. Der var det et barometer over hvilke kommuner som kjøpte flest saksbehandlingstjenester fra private tilbydere. Det var ikke Høyre-kommunene som sto øverst på den lista. Det var Arbeiderparti-kommuner som sto øverst på den lista. Jeg føler at Arbeiderpartiet her også er med på å begrense de mulighetene deres egne kommuner har for å hente inn ressurser som sikrer at deres ordførere har et forsvarlig barnevernstilbud i sine kommuner.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Dette er en litt krevende debatt, og det viser vel de to foregående talerne, når de må oppklare usannheter som Arbeiderpartiet fremmer. Det har blitt gjort gjennomgående gjennom hele debatten. Jeg må dessverre også oppklare en usannhet som Arbeiderpartiet har fremmet i denne debatten.

Arbeiderpartiet påstår herifra at regjeringen skal sette ned et utvalg for å gjennomgå ideelle aktører. Det ble det sagt. Det har aldri regjeringen foreslått, og regjeringen har aldri tenkt å sette ned et utvalg for å gjennomgå de ideelle aktørene.

Det ble også sagt at hensikten med dette forslaget var å fase ut de private kommersielle barnevernsaktørene der de har størst andel, og at det var innenfor institusjonsbarnevernet. Der tar også Arbeiderpartiet grunnleggende feil. Det er helt motsatt. Det er innenfor fosterfamiliene de private er størst.

Hvis det Arbeiderpartiet har sagt i denne debatten, representerer grunnlaget for at Arbeiderpartiet har snudd nå, og den posisjonen de har tatt på dette feltet, er det ikke noe annet enn skremmende.

Jeg har ikke noe behov for å knytte noen kommentarer til de ideelle, for de ideelle aktørene vet utmerket godt at på både helsefeltet og barnevernsfeltet er denne regjeringen solide forsvarere av dem.

Det er også sånn at vi fra regjeringens side ikke uten videre bruker de påstandene som er fremsatt i denne debatten om de kommersielle aktørene, uten at det er undersøkt nærmere. Det er aldri blitt gjort. Det ble aldri gjort under de rød-grønne. Jeg husker fra da SV satt og styrte likestillingsdepartementet, eller barnevernsfeltet, sammen med Arbeiderpartiet: Det har vel aldri vært en større vekst innenfor de private aktørene på barnevernsfeltet – hvis jeg husker riktig.

Men det er i hvert fall sånn at når vi nå diskuterer hvilket tilbud vi vil at de sårbare, utsatte barna innenfor barnevernsfeltet skal ha, må vi i hvert fall ha et riktig kunnskapsgrunnlag. Vi er nødt til å forholde oss til fakta, også i debatten her i denne salen og ute i offentligheten. Vi er faktisk nødt til å vite litt om hvilke konsekvenser vedtakene kan få, og forslagene fra Arbeiderpartiet i dag tror jeg blir umulig å gjennomføre, ikke minst også med tanke på at dette vil svekke tilbudet til barna.

Tone Merete Sønsterud (A) []: Statsråden hører tydeligvis hva hun vil høre. Hun sier altså at Arbeiderpartiet gjennom hele debatten bare har kommet med usannheter. I mitt innlegg siterte jeg ordrett fra Ideelt barnevernsforum. Mener statsråden at det jeg siterte, er usant?

I tillegg sier hun at Arbeiderpartiet nå har sagt at det skal settes ned et utvalg for å gjennomgå de ideelle. Nei, det var ikke det. Det var de påstandene, de innspillene, det som ble sagt i forbindelse med anbudssystemene når det gjelder det å ta ut profitt hele veien, som det kom innspill om fra de ideelle – og at statsråden gjør det, er bra. Vi støtter det. Vi synes det er fint at det skal skje. Det er et bra innspill, og det er bra, mye av det som statsråden sier til VG til dag om akkurat det.

Så må jeg presisere at vi skjønner forskjellen på fosterhjem og barnevernsinstitusjoner – bare så det er sagt til det som kom opp i forbindelse med forslaget vårt.

Det påhviler oss som samfunn et stort ansvar når vi skal avgjøre innretningen av tjenestene for våre mest sårbare barn. Mange av de som var inne på høring, og de fleste ideelle organisasjonene, støtter faktisk Dokument 8-forslaget fra Arbeiderpartiet. Ideelt barnevernsforum sier:

«Det er mye som står på spill, – først og fremst for barna.»

Videre sier de:

«IB håper komiteen griper muligheten slik at vi får et institusjonsbarnevern drevet av det offentlige med en sterkere hånd på rattet enn i dag, – i tett partnerskap med de ideelle.

Da får vi et mangfold av tjenester med barna i fokus – uten profitt!»

Presidenten: Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Nå er det slik at statsråden og flere fra regjeringspartiene har brukt flere av sine innlegg på å angripe faktagrunnlaget som blir brukt av opposisjonen i denne salen. De angrepene mister all sin troverdighet etter foregående innlegg fra statsråden. Statsråden sier at mens SV styrte departementet, var det en større økning i bruk av private enn under den borgerlige regjeringen. Det er feil. Under denne regjeringen har økningen i bruk av kjøp av private tjenester i barnevernet økt med 24 pst. Denne evige debatten om hvem som har fakta på sin side, er det i hvert fall to sider av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett. – Det anses vedtatt.