Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018

Dato: 29.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 315 S (2017–2018), jf. Dokument 8:144 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 15 [21:32:44]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om ikke å innføre nytt gebyr for skifteattest (Innst. 315 S (2017–2018), jf. Dokument 8:144 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): Justiskomiteen har hatt til behandling representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om ikke å innføre nytt gebyr for skifteattest. Det foreslås i representantforslaget at Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forslaget om å innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og på utstedelse av fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi.

Justis- og beredskapsdepartementets utsendte høring omhandler et forslag om å innføre et gebyr for domstolenes utstedelse av skifte- og uskifteattester og ved tingrettens utstedelse av fullmakter til å disponere over bo av mindre verdi. Høringsnotatet omhandler et forslag om å innføre et slikt gebyr fra 1. juli 2018, og gebyret er omtalt i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018.

Sakens kjerne er at dersom ektefelle, samboer eller foreldre dør, må arvingene ha skifteattest for å kunne overføre den avdødes verdier til seg selv. Dette gjelder fast eiendom som bolig. Så langt har det vært gratis for privatpersoner å få en slik attest, men nå vil regjeringen legge et gebyr på denne tjenesten. Regjeringen foreslår at det skal koste folk som nylig har mistet en av sine nærmeste, 1 150 kr å få attesten. Dette utgjør til sammen 40 mill. kr i året. Da dette forslaget kom fra regjeringen, førte det til sterke reaksjoner i denne salen da statsråden møtte i spørretimen. På den ene siden velger denne regjeringen å gi store skatteletter til de aller rikeste, og på den andre siden velger den samme regjeringen med Fremskrittspartiet i front å innføre nok et gebyr som vil treffe folk flest – et gebyr som vil ramme dem som står i sorg etter tapet av sine nærmeste.

I statsrådens svarbrev til komiteen av 9. april 2018 framholder statsråden rimeligheten ved at det betales et gebyr som tilsvarer utgiftene det offentlige påføres ved slike myndighetshandlinger, og at ressursbruken ved slike utstedelser ikke er av ubetydelig karakter. Statsråden peker i det videre på sammenlignbare gebyr og at han ikke ser avgjørende argumenter for at gebyrene som er omtalt i representantforslaget, bør stilles annerledes enn disse.

Statsråden viser i det videre til perspektivmeldingen for 2017, at det varsles at handlingsrommet de nærmeste årene vil bli mer begrenset, og at det må tas i betraktning hvordan norsk tjenesteyting bør finansieres i framtiden.

Komiteens flertall er ikke enig i denne vurderingen fra statsråden og ønsker ikke å påføre mennesker i sorg nok en utgift, et gebyr. Dette er ikke den rette måten å spare penger på. Jeg legger også til grunn at uttalelsene som har kommet fram i media fra Kristelig Folkeparti, fremdeles gjelder, og at vi dermed kan anta at det er et flertall imot dette forslaget i Stortinget.

Til orientering vil Arbeiderpartiet legge inn midler i revidert nasjonalbudsjett som synliggjør at vi ikke ønsker å ta inn dette gebyret.

Peter Frølich (H) []: Det er som saksordføreren sier helt riktig, at dette er et spørsmål som tas i RNB, og det er vel ikke et sjokktips om jeg sier fra denne talerstolen at dette gebyret kanskje aldri ser dagens lys. Men vi lar ikke en god anledning gå fra oss til å diskutere vanskelige prinsipielle spørsmål om gebyrer, selvkost og død, og jeg tenkte jeg bare skulle komme med noen tanker om dette likevel.

Det virker nemlig på denne debatten som at det har spredt seg en oppfatning av at det å gå bort skal innebære at man er fri for statens avgifter, skatter og gebyrer. Sånn er det overhodet ikke. Men det har nesten spredt seg en oppfatning av at dette skal være en form for en umoralsk avgift å komme gående med overfor personer som står oppe i en vanskelig tid.

Jeg har ikke fått dette til å stemme i det hele tatt, og jeg satte meg ned med internett, gikk inn på Google og prøvde å finne ut: Hva koster det å dø i kongeriket? Jeg fant noen eksempler. Det første eksemplet som kom opp, var fra Skedsmo kommune, en rød-grønn bastion. Jeg har hørt at de har hatt rød-grønt styre i over hundre år, så denne leksen med de siste åtte årene osv., gjelder altså ikke der. Der tror jeg det har vært et rød-grønt styre nærmest i hundre år. Hva koster det å dø? Og nå snakker jeg ikke om utgifter til private eller andre aktører. Nå snakker jeg om hva man betaler til kommunale myndigheter for at de skal utføre en tjeneste og dekke selvkost. Nå tar jeg en begrenset variant av en begravelse: leie til kapell: 1 615 kr, kremasjonsavgift: 4 910 kr, nedsettelse av urne: 1 440 kr, forsendelse av urne: 540 kr, fem års leie av grav som en startavgift: 1 550 kr, plante- og stelleavgift: 968 kr, vanningsgebyr: 432 kr – det tror jeg ikke er nødvendig i Bergen, men det er åpenbart nødvendig på Skedsmo – gravstøttegebyr: 1 500 kr. Direktegebyr til Skedsmo kommune for å gå bort er altså over 12 500 kr.

Jeg sjekket saksordførerens hjemkommune, Horten. Der er det åpenbart bedre å bo. Der er gebyrene for en tilsvarende begravelse rundt 8 000–9 000 kr pluss/minus. Det er billigere der altså.

Man klager høylytt i denne sal over at man skal innføre et selvkostgebyr på 1 130 kr for at det offentlige ved staten skal dekke sine egne utgifter. Men hvis et gebyr ved ens bortgang er så prinsipielt forkastelig, kan noen da forklare meg hva forskjellen er på at en kommune dekker sine egne kostnader, og at staten dekker sine egne kostnader gjennom et gebyr? Jeg klarer ikke å se forskjellen.

Hva er egentlig den store prinsipielle forskjellen på et gravstøttegebyr, et skifteattestgebyr, et urnegebyr og et kremasjonsgebyr? Jeg tror svaret rett og slett er at det er upopulært å være for gebyrer, og det er populært å være mot gebyrer. Det burde stå litt høyere på popularitetsskalaen faktisk å ha en logisk og prinsipiell, sammenhengende politikk.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Skedsmo kommune, og om jeg ikke var redd for døden før jeg hørte innlegget til representanten Frølich, så er jeg det i hvert fall nå, spesielt siden hinduer vanligvis blir kremert i tillegg!

Noe av det første som skjedde etter regjeringsskiftet i 2013, var at de fire ikke-sosialistiske partiene gikk sammen om å fjerne arveavgiften. Det har også vært en viktig sak for Fremskrittspartiet i mange år. Arveavgiften var noe som ofte rammet familier uventet, i en tid preget av sorg, og var en avgift som verken tok hensyn til inntekt eller til disponible midler, og kunne bli ganske høy og derfor en stor byrde. Denne er jeg veldig glad for at vi fjernet etter få måneder i regjering.

Dette står i stor kontrast til et gebyr. Gebyrer er det ganske vanlig at staten krever inn i forbindelse med at kostnader staten har for ulike tjenester, skal dekkes, og også da til selvkost. Selv om mitt parti vanligvis ikke er så glad i nye gebyrer og avgifter, er det stor forskjell på et begrenset gebyr på litt over 1 000 kr og det å ha en arveavgift, som vi hadde i mange år. Jeg kunne ikke la være å le da jeg hørte innlegget fra Arbeiderpartiets representant, all den tid de styrte dette landet i mange år med arveavgiften, som var en langt større belastning og byrde for veldig mange av landets innbyggere enn et enkeltgebyr av en begrenset størrelse.

Jeg vil også si det samme som har blitt nevnt her tidligere: Denne debatten hører nok hjemme i budsjettarbeid, enten det er budsjettforhandlinger eller annet budsjettarbeid. Jeg håper også at det er der det tas. Som representanten Frølich også nevnte: Vi får vente og se om dette gebyret i det hele tatt blir en realitet.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er Senterpartiet som er forslagsstiller på dette forslaget, som går ut på ikke å innføre gebyr for skifte- og uskifteattester og når man skal utstede fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi. Det er et gebyr som oppstår når noen dør, det er rett og slett et gebyr på døden, og det har fått det berettigede navnet «dødsgebyr» i media.

Hovedårsaken til at vi fremmer dette forslaget om å stoppe innføringen av dødsgebyret, er at det rammer veldig skjevt og er usosialt. Det kan særlig oppleves urimelig i de tilfellene der det er en gjenlevende ektefelle som skal sitte i uskiftet bo. Dette gjelder gebyr på en attest som alle som skal arve og få fullmakt over boet, selv må innhente når en person dør. Det er et gebyr som ikke kan velges bort. Det er en ytterligere økonomisk belastning i en allerede krevende situasjon. Og det er urimelig og strider mot allmennrettsfølelsen at man skal innføre et gebyr på det å dø.

Jeg noterer meg i statsrådens svarbrev til komiteen at begrunnelsen for å innføre gebyret er at det er rimelig at man betaler et gebyr tilsvarende det offentliges utgifter, og at ressursbruken til det offentlige ikke er av ubetydelig karakter. I tillegg peker statsråden på sammenlignbare gebyr og sier at han ikke ser avgjørende argumenter for at gebyrene som er omtalt i representantforslaget fra Senterpartiet, skal behandles på noen annen måte. Men vi mener at dette gebyret må ses på på andre måter enn gebyrpålagte tjenester fra det offentlige.

Jeg kan være enig i at gebyret er forutsigbart, fordi det er jo veldig forutsigbart at ingen lever evig. Men gebyret tar ikke hensyn til hvilken økonomi man har, og det er et argument som regjeringspartiene selv har brukt for å få fjernet arveavgiften.

Vi er imot innføringen av gebyret, og det må uansett en lovendring til for å få innført det, men det er det ikke gjort vedtak om. Det forslaget er for tiden ute på høring, for øvrig en høring hvor dødsgebyret har fått total slakt. Så at statsråden og regjeringspartiene fortsatt opprettholder forslaget, er uforståelig.

Jeg er glad for at det er flertall i justiskomiteen for å stoppe dødsgebyret. Kristelig Folkeparti har varslet i media at de også vil stå med opposisjonen. Jeg håper at det stemmer under voteringen i dag.

Jeg ser at Høyre og Fremskrittspartiet i merknadene sine har stilt spørsmål ved Senterpartiets troverdighet med tanke på revidert nasjonalbudsjett. Men jeg kan forsikre dere om at vi kommer til å legge inn reversering av dødsgebyret i vårt reviderte nasjonalbudsjett. Så den bekymringen tar vi, og så kan dere heller bekymre dere for hva dere skal gjøre når dere taper saken i Stortinget.

Torhild Bransdal (KrF) []: Det er egentlig ganske talende at jeg må steppe inn som vikar for representanten Kjell Ingolf Ropstad, for han har gått i budsjettforhandlinger. Denne saken er nemlig en del av budsjettavtalen for 2018, og Kristelig Folkeparti er derfor ryddig og forholder seg til regjeringspartiene i denne saken.

Å gjøre det såkalte dødsgebyret til historie før det er innført, er en av Kristelig Folkepartis viktigste saker i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Kristelig Folkeparti er tilhenger av å bruke avgifter når det har en hensikt: lavere priser på biler som slipper ut lite CO2, og høyere avgifter på miljø- eller helseskadelig atferd. Dette er også god samfunnsøkonomi. Samtidig har vi vært tydelig på at dødsgebyret vil være usosialt, det rammer alle likt, og det har ingen forebyggende effekt. Det er en avgift som heller bør finansieres av fellesskapet over statsbudsjettet. Det har vært standpunktet vårt, men, som sagt: Denne saken ligger nå i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, og Kristelig Folkeparti kommer derfor ikke til å støtte noe forslag i denne saken.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Det betales i dag gebyr for tjenestene domstolene yter ved offentlig skifte. Det er rimelig at brukerne av domstolene ved privat skifte også betaler et gebyr tilsvarende de kostnader staten har ved å utstede skifte- og uskifteattester. Tjenestene er klart definerte myndighetshandlinger, med et visst servicepreg, og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke ubetydelige.

Stortinget har allerede lagt halvårseffekten av nytt fellesgebyr for domstolens utstedelse av skifteattest, uskifteattest og fullmakt ved bo av mindre verdi inn i statsbudsjettet for 2018. Disse pengene finansierer også Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjetter, dvs. de partiene som står bak komitéinnstillingen, og som like før jul gjerne ville bruke inntektene gebyret ville gi, på andre gode budsjettformål.

Regjeringen har lojalt fulgt dette opp ved å sende et lovforslag på høring. Etter høringen har jeg kommet til at det ikke lenger er ønskelig å gebyrlegge utstedelse av fullmakter ved bo av mindre verdi ettersom det for disse boene er fare for at et gebyr kan medføre at de ikke blir skiftet, såkalt flytende bo, med de uheldige konsekvensene det kan ha. I tillegg er jeg kommet til at gebyret for uskifteattester bør reduseres til 0,75 R, altså kr 847,50, for å tilsvare nye selvkostberegninger. Dette er tatt høyde for i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Gebyrene ved privat skifte vil fortsatt være betydelig lavere enn ved offentlig skifte, som i dag er på 20 340 kr, når domstolene forestår skiftet selv. Når en advokat oppnevnes til bobestyrer, betales bare halvparten av dette gebyret, men advokatutgiftene kommer da i tillegg.

Når det nå ikke foreslås gebyr for fullmakter i bo med mindre verdier, mener jeg at forslaget gir en balansert gebyrregulering sammenholdt med kostnadene ved å levere tjenesten og med de verdiene som ofte ellers finnes i dødsboene.

Det er fremmet et Dokument 8-forslag om at regjeringen skal stanse sitt arbeid med forslaget om å innføre nytt gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og fullmakt til å disponere over bo av mindre verdi. Justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har endret dette til et forslag om at Stortinget ber regjeringen ikke innføre gebyr på utstedelse av skifte- og uskifteattester og fullmakter til å disponere over bo av mindre verdi.

Som nevnt over er det ikke lenger et forslag fra regjeringen om å innføre gebyr for fullmakter for bo av mindre verdi, og effekten av dette er reversert i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har regjeringen allerede fremmet et lovforslag om gebyr for skifteattester og uskifteattester. Forslaget ble framlagt samtidig med revidert nasjonalbudsjett, og Stortinget har foreløpig avsatt 11. juni 2018 til behandling av lovforslaget. Siden gebyrene for skifte- og uskifteattester fortsatt ligger i statsbudsjettet for 2018 med halvårseffekt, anser jeg det som ryddigst at spørsmålet om innføring av gebyrene behandles i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett. Det vil der være opp til Stortingets flertall om de vil fastholde sitt standpunkt fra et halvt år tilbake, eller om de går vekk fra dette standpunktet. Samtidig bør forslaget til alternativ inndekning synliggjøres av de partiene som støtter seg til inntektene fra gebyret i sine budsjettforslag før jul, dersom de nå ikke lenger ønsker å innføre gebyret, slik i alle fall denne komitéinnstillingen kan tyde på.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Mener statsråden det er i tråd med Fremskrittspartiets politikk å innføre et gebyr på død?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette er en betaling for en tjeneste – dette er ikke en skatt – på samme måte som det finnes en rekke som er betaling for tjenester, som jeg synes representanten Frølich glitrende redegjorde for. Det er dog en forskjell mellom de betalingene kommunen tar, og dette. Det er at her tar vi ikke betalt for bo av mindre verdi – så dette har kanskje en bedre sosial profil enn det man har i Skedsmo kommune.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Betyr det at jeg kan konstatere at Fremskrittspartiet, som er tuftet på Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, nå har endret sin politikk totalt?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Slett ikke – dette er ikke en skatt, det er heller ikke en avgift. Det er et gebyr som er betaling for en tjeneste. Det har vi på en rekke områder i samfunnet.

Jeg har heller ikke registrert at Arbeiderpartiet prinsipielt er imot betaling for tjenester, verken i Stortinget eller i kommunene.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Forslaget til regjeringen om å innføre dette dødsgebyret har blitt fullstendig slaktet av alle høringsinstansene. I høringssvarene vises det til at de aktuelle attestene ikke kan velges bort. Det å gebyrlegge slike tjenester vil føre til ytterligere økonomisk press for personer som allerede står i en veldig vanskelig situasjon i forbindelse med dødsfall. Det beskrives som et urimelig gebyr som strider mot den alminnelige rettsfølelsen. Jeg regner med at regjeringen har avholdt høring for en grunn – nettopp for å få relevante innspill fra forskjellige samfunnsaktører om konsekvensene av det å fremme et forslag om gebyr, så man kan justere kursen hvis man er på feil vei.

Men hva er årsaken til at statsråden ikke vil lytte til høringsinstansene når det kommer så tydelige beskjeder om at innføring av gebyret er urimelig?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: På vanlig måte som ved alle andre høringer, så vurderer vi høringsuttalelsene – hva er fornuftig og hva er godt. Vi tar hensyn til dette og har bl.a. justert noe her. Dette er et gebyr som på ingen måte er nytt, det finnes allerede for rettstjenester i dag, og det er helt rimelig at man finner en selvkostdekning også på dette området.

Det interessante er at jeg ikke har registrert at Senterpartiets representanter er imot betaling for tjenester, heller ikke i kommunene når mennesker dør.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Vi mener det er usosialt å innføre et slikt gebyr som rammer alle likt, uansett hva slags økonomisk bakgrunn de har, og som innføres i en veldig vanskelig fase av livet. Avgifter, f.eks., kan brukes til å regulere atferd og avgiftsbelegge forbruk, men det er umulig å regulere bort døden. Den skjer alle uansett, og da velger regjeringen heller å innføre et gebyr som rammer personer uavhengig av om de er millionærer eller ikke har en krone på bok.

Den forrige replikanten var inne på at Fremskrittspartiet markedsfører seg som partiet som vil redusere skatter og avgifter for vanlige folk. Er det slik nå at så lenge man reduserer skatter og avgifter, kan man fritt innføre nye gebyrer som rammer folk flest, likt, uavhengig av deres økonomiske bakgrunn?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette synes jeg er et helt rimelig gebyr, men jeg merker meg også at representanten fra Senterpartiet overhodet ikke vil kommentere om Senterpartiet nå har tenkt å reise rundt i kommunstyrene for å fremme forslag om å avvikle alle former for betaling for gravferdstjenester, og som bør ha akkurat samme begrunnelse som dette. Men det finnes én forskjell: Hvis boet er lite, pålegges det ingen gebyr. Da vil jeg si at det er en fair måte å vurdere om gebyret skal betales, eller ikke.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Ingen tror det ikke medfører noen kostnader når noen dør, men det er ingen grunn til å gjøre situasjonen vanskeligere enn den allerede er. Representanten Frølich nevnte i sitt innlegg eksempler fra et par kommuner. Hvis vi tar Horten, som ble brukt som eksempel og hvis jeg husker rett, hvor det koster omtrent 8 000 kr i avgifter til kommunen, så vil dette gebyret utgjøre mer enn 10 pst. økning i prisen man får – en ikke ubetydelig sum for veldig mange. Og, som vi har vært inne på flere ganger, dette gebyret rammer alle, uavhengig av hvilken situasjon de står i.

Jeg vil igjen spørre statsråden: Har statsråden blitt en forkjemper for gebyrer til erstatning for skatter og avgifter? Har han ingen forståelse for at dette gebyret rammer usosialt når noen dør?

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Dette gebyret betales i all hovedsak av arvinger eller av dem som overtar boet, dersom det er noe igjen i boet. Dette er ikke en skatt og ikke en avgift, men betaling for en tjeneste som ytes helt konkret, som representanten er klar over. Domstolene tar seg betalt for tjenester på veldig mange andre områder i samfunnet, av folk som kanskje har havnet i situasjoner de ikke ønsker å være i, for man ønsker som oftest ikke å oppsøke en domstol, uansett.

Jeg konstaterer at representanten unngår – igjen – å fortelle om Senterpartiet har tenkt å foreslå å avskaffe de gebyrene i kommunestyrene rundt omkring i landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Eg synest det er noko spesielt at statsråden i replikkordskiftet stiller spørsmål til replikanten. Eg meiner at statsråden heller burde fokusere på å svare på dei spørsmåla han får i Stortinget.

Det er sånn her at Kristeleg Folkeparti no er tydelege på at dette vil dei ta i RNB-forhandlingane. Det er forståeleg. Det som er skuffande, er at ein heilt klart har gjeve eit inntrykk til media, bl.a. Vårt Land, fleire gonger av at Kristeleg Folkeparti skulle stoppe dette gebyret. Eg meiner det hadde vore meir reieleg å seie: Me skal forhandle om det, og så får me sjå på utfallet.

Så synest eg at opplistinga til Peter Frølich er interessant og viser at det kostar ein del å dø i Noreg i dag, og at det er litt ulikt mellom kommunane. Men eg synest det er eit litt snodig resonnement, at me då kanskje frå staten si side skal leggje på bitte lite grann meir. Der synest eg representanten frå Senterpartiet i replikkordskiftet svara glimrande, at i f.eks. Horten kommune ville det representere ein auke på 10 pst. for dei som skal betale dette gebyret.

Eg registrerer òg at ingen representantar frå Høgre eller Framstegspartiet står her oppe og omfamnar dette med kjærleik og iver – og det kan eg jo forstå – men ein brukar heller tida på å snakke om andre saker. Ein kan jo, viss det er slik at Høgre har oppdaga at dette er verre på kommunalt nivå, lure på om ein då kanskje går inn for å gjere det statleg i staden.

Me ser fram til behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Ein treng ikkje vere bekymra for Arbeidarpartiet – me leikar ikkje budsjett, me legg inn pengar til dei tiltaka me skal, og me kjem derfor til å leggje inn pengar for at dette gebyret ikkje skal hentast inn.

Så håpar eg verkeleg at Kristeleg Folkeparti kan stå ved det dei har sagt, at dei vil lykkast i forhandlingane, for eg hadde eigentleg forventa at me i dag under voteringa i denne saka hadde fått avgjort at me ikkje vil innføre det. Då hadde me sloppe å behandle den lovproposisjonen som er send til justiskomiteen – lovleg seint, må eg merke, me hadde ikkje vore pålagde å behandle denne saka, for ho kom etter fristen. Men då får me vente og sjå kva me får til. Arbeidarpartiet er i alle fall tydelege på at dette gebyret synest me ikkje at folk skal måtte betale.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Den reglementsmessige tida er omme. Presidenten føreslår at møtet held fram til sakene på dagens kart er ferdighandsama. – Det er vedteke.

Forrige kapittel
Neste kapittel