Stortinget - Møte tirsdag den 12. juni 2018

Dato: 12.06.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 385 S (2017–2018), jf. Meld. St. 12 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [11:04:44]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Innst. 385 S (2017–2018), jf. Meld. St. 12 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eigil Knutsen (A) [] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag en sak som kanskje ikke når forsiden av landets aviser akkurat i dag, men som er en av de viktigste sakene for olje- og gassbransjens framtid i Norge.

Næringen selv, regjeringen, og i dag Stortinget, står selvsagt sammen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS. Det er viktig å understreke og gjenta i tider med mye omstilling og kostnadsreduksjoner i næringen. HMS-nivået i petroleumsbransjen er verdensledende i dag, og storulykkeindikatoren, som ser på antall hendelser og skadepotensial, viser en positiv utvikling.

Det er likevel bekymringsfullt å se en økning i alvorlige personskader og et dårligere psykososialt arbeidsmiljø. Myndighetene må derfor gå sammen med partene i næringen om å gjennomgå de alvorlige ulykkene og jobbe sammen mot målet om null alvorlige personskader.

Undersøkelsen om risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, er det viktigste verktøyet for å kartlegge HMS-tilstanden i næringen. RNNP-undersøkelsen må ha legitimitet i bransjen, hos partene i arbeidslivet og hos myndighetene. I 2017 var svarprosenten 30. Etter mitt skjønn er det en lav svarprosent, selv om det er mer enn nok til å kalle undersøkelsen representativ. Jeg er derfor glad for at komiteen, med litt ulik ordlyd i merknadene, ønsker at departementet, sammen med partnerne i RNNP, skal vurdere tiltak for å øke svarprosenten og sikre kvaliteten på undersøkelsen.

Både Petroleumstilsynet og arbeidstakersiden i næringen melder om et partssamarbeid under press. På for mange steder fungerer ikke topartssamarbeidet som det skal. Det er selvsagt partenes ansvar å rydde opp i dette, men regjeringen og norske myndigheter bør påvirke positivt gjennom sin deltakelse i trepartssamarbeidet.

Det går knapt an å understreke nok hvor viktig et godt partssamarbeid er for HMS-arbeidet. En samlet komité sier «En forbedring av partssamarbeidet i næringen er en forutsetning for å også i fremtiden ha et høyt HMS-nivå».

Mindretallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, tar også opp at Petroleumstilsynet har avdekket press på vernearbeidet. Noen selskaper mangler retningslinjer for vernearbeidet, og det hevdes at verneombudene får for liten tid til vernearbeidet, og at de involveres for sent i sakene. Disse mindretallspartiene mener at vernearbeidet, i likhet med partssamarbeidet, er helt avgjørende for å ha et høyt HMS-nivå. Vi forventer at selskapene, gjerne med press fra myndighetene, påser at det er nok planlagt tid, kompetanse og klare retningslinjer for å utføre verneombudsarbeidet på en god måte.

Petroleumstilsynets mest brukte virkemidler er dialog og samhandling. Det har kommet ganske kraftfulle rop fra flere i bransjen om at tilsynet må bli tydeligere i sin reaksjonsbruk. Ønsket om en tydeligere reaksjonsbruk fra tilsynet blir i dag stadfestet av Stortinget.

En samlet komité uttrykker også at Petroleumstilsynet må sikres tilstrekkelig med ressurser for å ha autoritet og kunne føre effektive tilsyn med næringen.

En av de store debattene rundt norsk sokkel de siste årene har vært om de såkalte flerbruksfartøyene. For en tid tilbake var det en fastlåst situasjon, og de rød-grønne partiene på Stortinget leverte et Dokument 8-forslag om regulering av fartøyene. Gjennom arbeidet med saken landet til slutt Arbeiderpartiet og SV på et forslag om å be regjeringen gå i dialog med partene, med sikte på at aktivitet utført fra fartøy tilknyttet petroleumsvirksomhet skulle omfattes av arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiets standpunkt i saken står fast, men nå er man i gang med et partssammensatt arbeid for forhåpentligvis å komme nærmere en løsning. Gruppen skal jobbe fram til høsten 2018, og Arbeiderpartiet foreslår i dag at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av gruppens arbeid. Denne saken må løses før eller siden. Nå jobber partene sammen. Deretter må regjeringen og Stortinget fatte endelige konklusjoner.

Olje- og gassbransjen er Norges viktigste næring. Det investeres fem ganger mer i olje- og gassnæringen enn i alle andre industrier til sammen. 180 000 arbeidstakere har sitt daglige virke i bransjen, og det er de som er hovedpersonene i saken vi i dag diskuterer. De som jobber innen olje og gass, er de arbeidstakerne som skaper desidert størst verdier per person. De skaper verdier på vegne av fellesskapet. Det skal de gjøre i mange år til, og da må vi sammen sørge for at deres sikkerhet er førsteprioritet for oss alle.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Margret Hagerup (H) []: I all hovedsak er det et høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet, og det er bred enighet mellom myndighetene og partene i næringen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS. HMS-meldingen beskriver et regime som i all hovedsak anses som velfungerende, og som viderefører denne ambisjonen.

Det er virksomhetene selv som er ansvarlige for HMS-nivået. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som en erstatning for, virksomhetenes egen oppfølging. Omstillingen de siste årene viser at næringen selv har avgjørende innflytelse på kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten. Både ansvaret for og nøkkelen til kontinuerlig forbedring av HMS-nivået og effektiv drift ligger hos næringen selv.

Jeg har jobbet med HMS i det private næringsliv og har vært med på min del av risikoanalyser og vernerunder. Det er et tema som alltid skal og bør stå høyt på agendaen, men jeg husker at jeg var overrasket over hvor langt enkelte oljeselskaper strakk dette. Det er for eksempel mange år siden de innførte regler om at man skulle rygge inn når man parkerte om morgenen. Forskning viser at man er mer oppmerksom tidlig om morgen enn når man drar fra jobben. Videre har det lenge vært påbudt å holde i rekkverket når man går i trapper.

Denne våren var jeg for første gang ute på en plattform og fikk se dette i praksis. En medarbeider jeg traff, presiserte viktigheten av å ha sikkerheten i høysetet. «Vi har ikke råd til ikke å tenke sikkerhet i alt vi gjør, ett feilsteg kan være fatalt», sa han. Mobiltelefoner er strengt forbudt utendørs på grunn av antenningsfaren. Fallskader er en utfordring, så sikring av utstyr er en viktig del av arbeidsdagen. Inne i heisene så jeg meg selv i et speil, og over hodet mitt sto det skrevet: «Du er ansvarlig for sikkerheten.» Sikkerhetsarbeid er et valg i petroleumsindustrien, og jeg er imponert over måten man jobber med dette på. Det sitter i ryggmargen, og partssamarbeidet er en sentral del av arbeidet og en forutsetning for å lykkes.

HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet er tuftet på samarbeid og medvirkning og på ansvarliggjøring, respekt og dialog mellom de tre partene – myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Dette er et system som har vist seg effektivt og konstruktivt, og som har bidratt til det høye sikkerhetsnivået. Petroleumstilsynet tar på en aktiv og systematisk måte stilling til effektiv virkemiddelbruk og må ta i bruk hele bredden av virkemidler hvis det er nødvendig.

På 1990-tallet var det store uenigheter om risiko, men det har endret seg etter at man begynte å måle dette. RNNP måler risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet og er et effektivt verktøy for å måle effektene av sikkerhets- og miljøarbeidet over tid. Det handler om tap av liv, skade på ytre miljø og risiko. Fakta sier noe om historien, mens risiko sier noe om framtiden. Sammen med tilsynene og meldinger fra selskapene danner dette basen for arbeidet med HMS. Det er et høyt nivå og en positiv utvikling over tid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i næringen, samtidig som det er utfordringer. Men storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling på tross av at den var høyere i 2015 og 2016.

Bruken av flerbruksfartøy har økt og skapt tilhørende offentlig debatt de siste årene. En partssammensatt arbeidsgruppe jobber med problemstillinger rundt dette for å komme fram til en mer omforent virkelighetsbeskrivelse. Næringsdepartementet utreder nå mulighetene for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel for å klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten at det kommer i konflikt med flaggstatsprinsippet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte når disse prosessene er sluttført. Å foregripe dette arbeidet, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår, vil være å undergrave partssamarbeidet og det arbeidet som allerede er satt i gang, med tanke på en forsvarlig saksgang.

Både Petroleumstilsynet og Safetech tegner i sine rapporter et bilde hvor en økende del av aktiviteten på norsk sokkel gjøres fra skip. En naturlig konsekvens av denne utviklingen er at sikkerhetsmyndighetene retter større oppmerksomhet mot denne delen av petroleumsvirksomheten. Tilsynsinnsatsen mot denne aktiviteten vil ifølge departementet bli skjerpet, innenfor rammen av petroleumsloven.

For å sikre en bærekraftig framtid for norsk petroleumsvirksomhet må næringen redusere kostnader og effektivisere driften, samtidig som en opprettholder og videreutvikler et høyt HMS-nivå, sikrer god ressursforvaltning og ivaretar verdiskapingen. Petroleumsnæringen må strekke seg langt for kontinuerlig å forbedre sikkerheten og arbeide forebyggende og langsiktig med HMS. Sikkerhet er et verdivalg, det er ferskvare, og norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS også i framtiden.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for en god og ryddig jobb i komiteens behandling av denne saken. Norsk petroleumsvirksomhet har i all hovedsak vært en suksesshistorie for landet og næringslivet. Hundretusener av mennesker har hatt arbeid i petroleumsindustrien, både direkte og indirekte gjennom leverandørindustrien. Dermed har denne næringen sørget for at mange familier har hatt gode og trygge inntekter. Samfunnet har også nytt godt av enorme inntekter helt siden Ekofiskfeltet ble erklært drivverdig lille julaften 1969.

Men det å drive med petroleumsvirksomhet krever at man gjør det kontrollert, skikkelig og har gode rutiner for å unngå ulykker og skader på folk og miljø. Vi har i Norge også hatt forferdelige ulykker, den største var Alexander L. Kielland-ulykken 27. mars 1980, der hele 123 mennesker omkom. Vi har hatt flere helikopterulykker, fallulykker, oljeutslipp og andre hendelser.

Jeg vil også dra frem alle heltene som ble skadet under diverse dykkeoppdrag, og som har fått skader for resten av livet. Myndighetenes behandling av nordsjødykkerne var gjennom mange år veldig kritikkverdig, men heldigvis fikk vi en verdig avslutning på denne saken i forrige stortingsperiode da regjeringen la frem forslag, som også fikk tilslutning fra Stortinget gjennom arbeids- og sosialkomiteens innstilling. Man kom med en anstendig og velfortjent kompensasjon og unnskyldning for det dykkerne var utsatt for.

Allikevel kan vi heldigvis si at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er meget høyt, at olje- og gassnæringen tar HMS-arbeidet på det største alvor, og at ambisjonene om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet, er en ambisjon alle deler – ansatte, fagforeninger, arbeidsgivere, kontrollinstanser og øvrige myndigheter.

Komiteen var nylig på besøk i Rogaland og hadde flere møter med flere av aktørene på norsk sokkel. Som tidligere nevnt, også i dag, hadde komiteen en reise ut på Statfjord C-plattformen. Ut fra kunnskapen og historiene vi fikk på den turen, mener jeg regjeringen har truffet godt med denne stortingsmeldingen.

Norge har vist at vi kan ha en petroleumssektor som er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet, og som samtidig er lønnsom og attraktiv. Det skal den være framover også, men det krever at vi hele tiden ser på forbedringspunkter og har et tett samarbeid med alle aktørene i bransjen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det har ifølge spørreundersøkelser vært en negativ utvikling når det gjelder det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Det gir grunnlag for at det har vært en økning i alvorlige personskader, og det er noe Senterpartiet mener er urovekkende.

Det er viktig at vi utnytter handlingsrommet for helse, miljø og sikkerhet, jf. petroleumsloven § 10-2, for å sikre vår ambisjon om å være et verdensledende land når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. For Senterpartiet er det vesentlig at Petroleumstilsynet skal være tydelig. Derfor poengterer vi «tydelig», ikke «tydeligere», for vi mener at Petroleumstilsynet skal være tydelig i sin reaksjonsbruk og målrettet følge opp de pålegg som tilsynet gir. Det er viktig at Stortinget er presis i begrepsbruken.

Flerbruksfartøy blir mer vanlig med ny teknologi, og derfor er det viktig å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for petroleumsrelaterte aktiviteter fra fartøyer på norsk sokkel. Det ble levert et representantforslag, Dokument 8:61 S for 2016–2017, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. I Innst. 298 S for 2016–2017 ble imidlertid Senterpartiet alene om å fremme forslaget, etter at NHO-foreningene Norsk olje og gass og Norsk Industri, representert ved Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Stein Lier-Hansen, gikk til frontalangrep på forslaget. Det var sterkt å høre den dobbeltkommunikasjonen som kom fram i den høringen, hvor en gir inntrykk av at Norge etter deres vurdering fortsatt skal være verdensledende, men at arbeidsmiljøloven for all del ikke skal innføres på flerbruksfartøyer, fartøyer som det blir mer og mer aktuelt å bruke med den nye teknologien som utvikles.

Senterpartiet mener at arbeidsmiljøloven skal gjelde fullt ut for petroleumsrelatert arbeid, konstruksjoner, rørlegging, vedlikehold og fjerning som blir utført for norsk sokkel. Dette vil på en effektiv måte rette opp i eksisterende hull i lovgivningen som har gitt grunnlag for undergraving av lønns- og arbeidsvilkår ved petroleumsrelaterte aktiviteter som utføres av flerbruksfartøy.

Det er viktig for helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet at arbeidsmiljøloven gjelder for flerbruksfartøy, for dermed å realisere den intensjon som alle gir inntrykk av at en er enig i, nemlig vår verdensledende rolle i trygghet på dette avgjørende viktige området for å sikre seg mot enhver ulykke.

Jeg vil til slutt ta opp Senterpartiet og SVs forslag, nr. 2. Dersom forslag nr. 2 faller, vil Senterpartiet subsidiært stemme for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Da har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp det forslaget han refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: I denne saka vil eg gjerne nytta anledninga til å snakka litt om eigne erfaringar frå då eg var lærling på Ekofisk i Nordsjøen. Eit av dei sterkaste inntrykka som sit igjen frå den tida, er nettopp sikkerheitsnivået, og kor viktig dette var for eigen følelse når ein var stuck der ute i 14 dagar på ein stålholme omgjeven av åtte–ti meter høge bølgjer og sterk vind.

Fokus på sikkerheit sto alltid heilt fremst i pannelappen hos alle som var der ute, til kvar tid. Dette var me heilt avhengige av, og difor sende me heim folk som f.eks. hadde trøblete tider i familien, når dette gjorde at det tok for mykje plass i hovudet.

Sånt kan dei store oljeselskapa gjera, for dei har midla og kulturen som skal til. Denne kulturen i bedriftene som eg snakkar om, er avhengig av god organisasjonsgrad og høg aksept av fagforeiningane. I den seinare utviklinga av oljesektoren har det kome til fleire selskap, fleire utanlandske selskap og fleire mindre selskap. Dette er selskap som ikkje har den same tradisjonen og kulturen for kvalitativt godt topartssamarbeid. Dette er grunnen til at me meiner at Petroleumstilsynet ikkje lenger berre kan støtta seg på eit tillitsbasert system, men at dei må verta tydelegare i reaksjonsbruken sin.

Vidare meiner me i SV at me ikkje lenger kan ha arbeidsfolk på norsk sokkel som ikkje er beskytta av eit lovverk som f.eks. arbeidsmiljøloven. Det er heilt uhaldbart at me skal ha sånne tilfelle av dødsfall på fleirbruksfartøy som Stavanger Aftenblad har belyst godt.

Eg anbefaler forslaget som SV er med på, om å regulera inn dei såkalla fleirbruksfartøya.

Vidare vil eg varsla at dersom dette forslaget fell, stemmer me subsidiært for forslaget til Arbeidarpartiet.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har avklart SVs stemmegivning.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg takkar komiteen for eit godt arbeid med meldinga. Sjølv om ein kanskje ikkje har skrive seg saman i alle merknadene, er det tydeleg at ein har jobba godt med problemstillingane og ser nokre felles utfordringar.

Dette føyer seg veldig viktig inn i den historiske utviklinga, der ein i byrjinga av oljealderen hadde ein industri som var prega av ulykker i kvardagen offshore, men der ein over åra med mykje bra arbeid har klart å vere i verdstoppen når det kjem til helse, miljø og tryggleik. Og det skal vi vere i åra framover – det er en ambisjon som alle deler. Det er viktig òg for å halde oppe legitimiteten til arbeidsplassar i ei næring som på ingen måte er ufarleg.

Petroleumsindustrien har endra seg mykje dei siste ti åra. Oljeprisen fall som ein stein. Det har gjort at mange mista jobben og nye løysingar blei tekne i bruk, og det har vore eit kostnadsnivå som har blitt redusert på mange måtar. Det må ikkje gå ut over arbeidet med HMT. Så lenge Noreg utvinnar olje og gass på norsk sokkel, skal vi vere i verdstoppen. Arbeidet offshore skal vere så trygt at oljearbeidarane kan kome trygt heim etter ein avslutta arbeidsperiode. Vi kan ikkje akseptere at tryggingsnivået skal gå ned.

I den stortingsinnstillinga som ligg føre no, ser vi at fleirbruksfartøy blir eit tema. Dette er ei sak som har vore oppe i denne salen fleire gonger, og det har vore sett ned forskjellige partssamansette utval fordi ein, når det ligg eit komplisert lovverk til grunn, ønskte at ein skal ha ei lik verkelegheitsforståing på arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida og blant myndigheitene når ein kjem med nye reguleringar. Det er jo ei viktig berebjelke i norsk arbeidsliv og trepartssamarbeidet vårt, der dei tre sidene er balanserte og klarer å snakke seg saman om kva som er den verkelegheitsforståinga som ein legg til grunn. Eg meiner det er viktig når vi har den arbeidsgruppa som no er sett ned for å diskutere problemstillingane rundt fleirbruksfartøy, at vi klarer å få ei felles verkelegheitsforståing før ein går inn på dei konkrete forslaga og begynner å kome med forslag som går inn i det arbeidet. Difor kjem Kristeleg Folkeparti til å stemme imot forslaga som er fremma.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er et høyt nivå og en positiv utvikling over tid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet innen petroleumsvirksomheten. Det gjøres mye godt sikkerhetsarbeid i næringen, men det er også utfordringer.

De siste årene har petroleumsnæringen vært gjennom en omfattende omstilling, og det er blitt uttrykt bekymring for både partssamarbeidet og utviklingen i HMS-nivået. Bakgrunnen for bekymringen var bl.a. at storulykkeindikatoren i RNNP hadde en negativ utvikling i 2015 og 2016 sammenlignet med årene før. For 2017 er situasjonen positiv, og det er jeg glad for. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at disse tallene allerede er historie. Sikkerhet er nemlig ferskvare. Det krever kontinuerlig arbeid, dag for dag.

Sikkerhet og arbeidsmiljø henger sammen. Arbeidsmiljøstandarden i petroleumsvirksomheten har i hovedsak hatt en positiv utvikling over tid, men det var en økning i alvorlige personskader i 2017. Det rapporteres om utfordringer med psykososialt arbeidsmiljø, sikkerhetsklima og rapporteringskultur. Dette er noe som næringen må ta tak i, og som også Petroleumstilsynet vil følge opp.

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Jeg er glad for at Stortinget stiller seg bak denne ambisjonen. Ambisjonen forplikter også næringen til å arbeide forebyggende og langsiktig med HMS, og den forutsetter at næringen ikke tar et høyt sikkerhetsnivå for gitt, men jobber for stadig forbedring.

HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet er tuftet på samarbeid og medvirkning, respekt og dialog mellom tre parter – myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Ansvaret for sikkerheten ligger fullt og helt hos næringen. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, næringens egen oppfølging. Petroleumstilsynets tilsynsoppfølging fokuserer derfor på virksomhetenes egen oppfølging av HMS-arbeidet. Ved manglende oppfølging fra aktørene må myndighetene gripe inn og korrigere.

Det er bred enighet om at dagens HMS-regime og tilsynsstrategi i all hovedsak er velfungerende og bør videreføres. Petroleumstilsynet må samtidig på en aktiv og systematisk måte ta stilling til effektiv virkemiddelbruk og ta i bruk hele bredden av virkemidler om nødvendig. Jeg har fra min side vektlagt at det er viktig at tilsynet er tydelig, og – når det er nødvendig – også tydeligere i sin virkemiddelbruk.

Petroleumsnæringen er en industri i rask teknologisk utvikling. Teknologiutvikling er en betingelse for økt sikkerhet og effektivitet, og det er derfor viktig at ny teknologi tas i bruk. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at teknologiutviklingen kan medføre nye utfordringer som næringen må håndtere. De senere årene har det vært stor oppmerksomhet knyttet til bruk av såkalte flerbruksfartøy, og det rapporteres om en utvikling hvor en stor del av aktiviteten på norsk kontinentalsokkel gjøres fra skip. Petroleumstilsynet skal derfor styrke tilsynsoppfølgingen med denne fartøysaktiviteten innenfor sitt ansvarsområde.

Som Stortinget er kjent med, har jeg invitert til et partssammensatt arbeid for å komme fram til et mer omforent bilde når det gjelder bruk av flerbruksfartøy på sokkelen. Dette er en del av et større arbeid som regjeringen har igangsatt. I 2016 ba vi Petroleumstilsynet om å gå nærmere inn i problemstillingen. De kommer med en egen rapport. Vi har akkurat fått overlevert en rapport fra Safetec, som også er oversendt arbeidsgruppen som nå er godt i gang. Regjeringen vil derfor komme tilbake igjen til Stortinget med denne saken når arbeidet er ferdigstilt. Vi tar sikte på at arbeidsgruppen skal få anledning til å jobbe ut dette året. Målet er nettopp at man skal komme fram til et felles, omforent virkelighetsbilde av både hva som er fakta, og hva som er utfordringene.

Kari Kjønaas Kjos hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Statsrådens partifelle, og nå statsråden, sa at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte med saken om flerbruksfartøy og saken om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

Det har også blitt hevdet i debatten at Arbeiderpartiet og SV undergraver partssamarbeidet, selv om vi ikke er med på samme forslag i salen i dag. Men det var det ikke statsråden som sa, så det lar jeg gå.

Arbeiderpartiet mener det er bra at det nå er en partssammensatt arbeidsgruppe for flerbruksfartøy. Den har et stramt tidsskjema – før har vi hørt høsten 2018, nå sa statsråden ut året 2018. Mitt spørsmål til statsråden er: Med dette stramme tidsskjemaet, hva vil hun personlig gjøre for å sikre framdriften i saken, og når ser hun for seg at saken kommer til Stortinget?

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi har ikke satt en endelig dato for når arbeidet skal være ferdig. Vi har vært opptatt av at partene skal få jobbe godt sammen for å komme fram til et omforent virkelighetsbilde – og gjerne også forslag. Det er jo ikke lenge siden utvalget fikk oversendt Safetec-rapporten, som også sier noe om utviklingsbildet, eller det som antas å være noe av utviklingsbildet.

Så er det også viktig å huske på at Stortinget har fattet et anmodningsvedtak som følges opp av Næringsdepartementet. Der er det også satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe, bl.a. for å se på anvendelse av det maritime regelverket. Etter hva jeg forstår, skal den arbeidsgruppen ferdigstille sitt arbeid i 2019.

Disse problemstillingene henger veldig tett sammen. Vi er opptatt av å se disse tingene i sammenheng, men jeg er opptatt av å komme tilbake til Stortinget så fort som mulig. Dette er et område som er viktig, som berører mange, og som det er viktig at man får en avklaring på.

Eigil Knutsen (A) []: Ja, ting henger sammen. Da går jeg videre til partssamarbeidet i næringen og i særdeleshet topartssamarbeidet. Ganske unisone tilbakemeldinger fra næringen sier at dette er svekket. Hvis jeg oppfattet statsråden riktig ved framleggelsen av stortingsmeldingen i Stavanger tidligere i år, sa hun at det skulle hun ikke mene så mye om, altså topartssamarbeidet. Arbeiderpartiet mener ganske mye om de unisone tilbakemeldingene om et svekket partssamarbeid, særlig ute på enkelte innretninger på sokkelen.

Hva mener statsråden hun kan gjøre for å påvirke topartssamarbeidet positivt, sånn at det kan fungere bedre i tiden framover?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det var «ikke mene så mye om» i betydningen at jeg ikke skal bestemme hvordan de skal gjennomføre topartssamarbeidet sitt. Men jeg understreket overfor partene hvor viktig det er at man tar partssamarbeidet på alvor. På mange måter er det gullet i arbeidslivet vårt, at man har høy tillit mellom partene, at det samarbeides godt og tett, og at det er tett dialog mellom partene. Da ser man også at man finner gode, bærekraftige løsninger over tid. Jeg opplever også at partene selv er opptatt av å ivareta det på en god måte, i en sektor som har vært gjennom store, krevende, kompliserte og tøffe omstillinger de siste årene.

Det som jeg er opptatt av fra min side, er nettopp å legge til rette for et godt partssamarbeid, der myndighetene også er involvert. Det vi akkurat har snakket om, i forrige spørsmål, nemlig flerbruksfartøysaken, er et eksempel på det. Der er vi opptatt av å involvere partene tett i problemstillinger som er av stor betydning for dem, og der er det viktig også for oss at man kommer fram til en omforent løsning. Jeg opplever også at partene er positive til og setter pris på den involveringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Flerbruksfartøy er skip som også brukes til oljerelaterte aktiviteter på norsk kontinentalsokkel, skip som blir mer og mer vanlig, og dersom det arbeidet som de skipene og de folkene om bord der gjør, ikke omfattes av den norske arbeidsmiljøloven, vil vi få en uthuling av myndighetenes mulighet til å gjennomføre norsk lov med ordnede forhold om bord på disse båtene og i den viktige aktiviteten.

Jeg er enig i at det kan være krevende å praktisere norsk arbeidsmiljølov på flerbruksfartøy, men det er prinsipielt ikke noe nytt. Det er vesentlig at vi forholder oss til den virkeligheten som er, og sikrer at norsk lovverk kan gjelde.

Når statsråden sier at Petroleumstilsynet styrker sitt arbeid rettet mot flerbruksfartøy, er det lite konkret, og det er uten lovhjemmel. Mitt spørsmål er: Er statsråden prinsipielt uenig i at flerbruksfartøy som driver oljerelatert aktivitet, også skal omfattes av arbeidsmiljøloven – prinsipielt?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er ikke sånn at flerbruksfartøy bokstavelig talt seiler rundt i et lovtomt rom. Tvert imot er det et regelverk også for flerbruksfartøy i dag. Det er riktignok et ganske komplisert regelverk, men det er et regelverk, som også Petroleumstilsynet viste til i sin rapport i 2016. Det betyr at i all aktivitet hvor man er i direkte kontakt med brønn – ja, så gjelder også det norske lovverket, som også representanten Lundteigen viser til.

Så er det spørsmål om enda flere av de aktivitetene skal omfattes av lovverket eller ikke, og her er det da, som jeg nevnte tidligere i replikkordskiftet, to arbeidsgrupper som nå jobber. Det ene er arbeidsgruppen som er underlagt mitt departement, og som ser på flerbruksfartøysaken, og det er også nedsatt en arbeidsgruppe i Næringsdepartementet, vedtatt av Stortinget, som bl.a. ser på det maritime regelverkets anvendelse. Begge disse arbeidsgruppenes konklusjoner vil være viktig i oppfølgingen av dette senere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er kjent med at det er et regelverk, men det som både Petroleumstilsynet og de som har folk på disse installasjonene, disse flerbruksfartøyene, sier, er at lovverket ikke er avklarende i viktige forhold som gjelder sikkerhetsbestemmelser og lønns- og arbeidsvilkår som er allment godkjent i Norge. Derfor var mitt spørsmål helt prinsipielt, om statsråden ikke er enig i at for fartøyer som kan brukes både til oljerelatert virksomhet og til annen virksomhet – når de fartøyene og det mannskapet brukes til oljerelatert aktivitet – gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. Går statsråden inn for det?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er en del prinsipielle avveininger som man må ta, ikke minst også hvordan det maritime regelverket kommer til anvendelse, og hvilke flaggstatsprinsipper som i så fall vil gjelde, og hvilket handlingsrom Norge har innenfor det maritime regelverket til å kunne ta norsk regelverk til anvendelse på denne type fartøy også. Det er det vi nå ser på i denne arbeidsgruppen, som Næringsdepartementet ser på. Jeg mener det er viktig at vi nå passer på at vi ikke setter oss i en situasjon hvor vi skaper utfordringer for en maritim næring i dette arbeidet også. Så jeg er enig i at det er viktig at man skal ha et godt HMS-regelverk for ansatte på flerbruksfartøyene. Det er et regelverk i dag for de ansatte som er i kontakt med brønn, og som driver med direkte arbeid koblet opp mot brønnen. Så det er ikke et lovtomt regelverk, som noen gir inntrykk av at det er, for det er der. Det er komplisert, men det finnes. Så får vi se hva de arbeidsgruppene nå kommer fram til, for det er en realitet at det i dag er stor uenighet mellom partene om hva som er fakta, hva som er utfordringene, og hva som bør gjøres. Og det må vi respektere.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Forrige kapittel
Neste kapittel