Stortinget - Møte torsdag den 9. mai 2019

Dato: 09.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 249 S (2018–2019), jf. Dokument 8:75 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:49:04]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Willfred Nordlund, Geir Pollestad, Liv Signe Navarsete, Geir Inge Lien og Nils T. Bjørke om å styrke fylkene som har store utgifter til ferje- og båtdrift (Innst. 249 S (2018–2019), jf. Dokument 8:75 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): I dette Dokument 8-forslaget som me no behandlar, vart det fremja to forslag. Det eine går på å forbetra kostnadsnøkkelen for finansieringa av fylkeskommunal båtdrift, og det andre går på ytterlegare stimulans og utvikling av null- og lågutsleppsløysingar for båt- og ferjedrift.

Sidan regjeringa allereie er i full gang med arbeidet med desse spørsmåla, får ingen av desse forslaga fleirtal. I innstillinga vert det òg fremja andre forslag som heller ikkje får fleirtal, men me reknar med at partia vil gjera greie for sine forslag.

Omstilling til låg- og nullutsleppsteknologi i transportsektoren var allereie eit sentralt tema i Sundvolden-plattforma, og er følgt vidare godt opp i Granavolden-plattforma. Det er svært gledeleg å registrera at det er stor oppslutning her i Stortinget om denne lågutsleppsstrategien. Det er slik at ei satsing i denne sektoren kan bidra både til heilt nødvendige utsleppsreduksjonar og til arbeid, aktivitet og omstilling i norsk økonomi. Ferjeflåten treng fornying, noko som kan sikra meir aktivitet ved norske verft.

Noreg har generelt eit stort potensial for å vidareutvikla kompetansen og aktiviteten innanfor miljøvennleg skipsdesign og avanserte teknologiske løysningar, som bidreg til å redusera utslepp. På dei statlege riksvegferjene er det null- og lågutsleppsløysingar på alle nye anbod. Statens vegvesen er godt i gang med dette arbeidet.

Fylkeskommunane er òg ambisiøse og ynskjer å ta del i denne utviklinga. I fylkeskommunal sektor har det vore verkemiddel fylkeskommunane har kunna nytta for at òg desse ferjestrekningane vert trafikkerte med null- og lågutsleppsløysingar ved nye anbod og på ruter i eigen regi. Så langt er fleire fjordkryssingar no erstatta av heilelektriske løysingar eller lågutsleppsløysingar.

Eg var nyleg på bedriftsbesøk hos Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane, eit verft som lagar hurtiggåande passasjerbåtar. Deira konsept er basert på karbonskrog, noko som gjev svært lette fartøy, og dertil betydeleg reduksjon i drivstofforbruket og låge utslepp. Me fekk omvising på ein båt som skulle leverast til Nordland fylkeskommune.

Regjeringa arbeider òg med å forbetra delkostnadsnøkkelen for båt og ferjer, slik at nye kriterium for båtar i kostnadsnøkkelen vert meir treffsikre enn i dag.

Eg forstår det òg slik at fylkeskommunane skal verta involverte i arbeidet med dei nye kriteria. Det er viktig, sidan det er stor variasjon mellom fylka i demografi, geografi og befolkningssamansetjing. Resultatet av dette arbeidet er forventa lagt fram for Stortinget våren 2020, i samband med framlegginga av kommuneproposisjonen for 2021.

Eg har såleis god tru på at fylke med eit reelt behov for båttransport vil kunna vidareutvikla sine tilbod i åra som kjem, basert på dette arbeidet som allereie er sett i gang.

Eirik Sivertsen (A) []: Det er store forskjeller mellom fylkene. Nordland er et stort kystfylke. Vi lever i det landet som har verdens nest lengste kystlinje, og i Nordland befinner 27 pst. av nasjonens kystlinje seg. Der er båt- og ferjetilbudet helt grunnleggende for at folk skal kunne leve og virke. Det er grunnlaget for samkvem, handel og det å kunne leve et godt liv.

Selv om midlene som går til ferje og båtdrift samlet sett for sektoren, i den store sammenhengen er begrenset, kan det for fylkene som har store kystlinjer, være betydelige innslag. Derfor har også endringene i de fylkeskommunale inntektene og inntektssystemet de senere årene vært krevende, bl.a. for Nordland, men også for andre kystfylker.

Jeg har merket meg at statsråden i sitt brev til komiteen understreker at man jobber videre med dette. For meg er det et signal om at man erkjenner at de endringene som er gjort, medfører skjevheter og uheldige virkninger som man forsøker å rette på.

Jeg har også merket meg at man varsler at dette har man tenkt å legge fram for Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen i mai neste år, altså kommuneproposisjonen for 2021, som saksordføreren var inne på.

Ferjer og rutebåter er veldig energikrevende. I dag går de i all hovedsak på fossile drivstoff, selv om det er en positiv utvikling mot andre former for energibærere. Det medfører store utslipp. Og klimaendringene er kommet – det er ikke lenger noe som kommer, det er noe som er her. Det er underkommunisert hvor stor virkning klimaendringene vil ha for den måten vi lever på. Selv om vi skulle klare å nå de ambisiøse målsettingene i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen av kloden til 2 pst., eller endog 1,5 pst., i gjennomsnitt, vil verden endre seg. Vi har det travelt hvis vi skal klare å nå de målsettingene. Derfor haster det også med å få plass redskaper som setter fylkeskommunene i stand til å stille de nødvendige kravene. Mange fylkeskommuner er framoverlent, men de rapporterer om store merutgifter. Det er en diskusjon vi kan ha i forbindelse med statsbudsjettene, men vi etterlyser her i dag en oppfølging av Stortingets vedtak om å forskriftsfeste muligheten til å kreve nullutslipps- eller lavutslippsteknologi der det er mulig.

Potensialet er jo stort. Når det gjelder ferjer på de knapt 200 ferjestrekningene vi har, har Bellona og Siemens utgitt en rapport som viser at det er potensial for å elektrifisere over 120 av dem. Det vil gi store utslippsreduksjoner. Teknologien går framover, men det haster. Da kan vi ikke vente med å gi kommuner og fylkeskommuner verktøyene. De må på plass nå, og jeg forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak her.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Eirik Sivertsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Willfred Nordlund (Sp) []: For kystens befolkning og for næringslivet langs Norges langstrakte kyst – de som står for stor verdiskaping og høy skatteinngang til denne nasjonen, som bidrar til mange penger inn i statskassen og dermed kan finansiere velferden for oss alle – er båt- og ferjetilbudet avgjørende infrastruktur for at man skal kunne virke og bo i dette langstrakte landet.

Det har vært store utfordringer for en rekke av fylkeskommunene i forbindelse med regjeringens omlegging av inntektssystemet. Hvordan man velger å gi fylkeskommunene mulighet til å finansiere de tjenestene de skal gi, altså hvordan man skal sikre at båten går når den skal, og at man kommer seg dit man trenger – om det er på jobb, på skole, eller om det er når man skal ut på et arbeidsmøte eller selge en vare – det er avgjørende at fylkeskommunene har de virkemidlene og ikke minst det finansielle handlingsrommet som kreves for å utvikle disse tjenestene.

Det er ikke uten grunn at svært mange av kystfylkene har vært svært kritisk til den tiden regjeringen har brukt på å legge fram endringer i inntektsnøklene, som skal gi muligheter til fylkeskommunene til å planlegge langsiktig hvilke tilbud man skal kunne gi. Fylkeskommunene er avhengig av å ha stabile rammevilkår på inntektssiden for å kunne sikre gode anbud, for å ivareta arbeidstakerne som jobber på båtene, men ikke minst for å kunne planlegge gode samferdselsløsninger som står seg over tid.

Jeg registrerer at saksordføreren har tatt i øyesyn en av de nye såkalte Nordlandsekspressen-båtene som skal trafikkere Nordland. Jeg var med på å utarbeide anbudet som bestilte dem, og det gleder meg at representanten har oppdaget at her er det mulighet for å effektivisere og ikke minst for nasjonal verdiskaping ut av å fornye en flåte samtidig som vi ivaretar miljøkrav. Det er nettopp derfor representantene som står bak dette Dokument 8-forslaget, som kommer fra mange av kystfylkene i Norge, har vært svært opptatt av at man får på plass en finansieringsordning som gjør at fylkespolitikerne kan ta de valgene de må ta for å bygge framtidens samferdsel. Man ønsker å kunne utvikle og drive bedre kollektivtransport til sjøs, og da må man også få de finansielle virkemidlene på plass, sånn at man har den muligheten.

Senterpartiet er opptatt av at det skal være gode tjenester, at man skal ha muligheten til å øke produksjonen av hurtigbåt- og ferjetransporttjenester der det behovet er, og at man skal kunne gjøre justeringer. Det økonomiske handlingsrommet er dessverre svekket under denne regjeringen, for de store båt- og ferjefylkene. Det er også de fylkene som står for en stor andel av den framtidige veksten i verdiskaping. Det er beklagelig at regjeringen har brukt så lang tid, men det er gledelig at den nå innser at man er nødt til å gjøre endringer.

Med det ønsker jeg å ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Wilfred Nordlund har teke opp dei forslaga han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Kollektivtrafikken er viktig i hele landet. Det som har vært veldig gledelig, er å se hvordan flere av ferjefylkene har tatt ledertrøya i å utvikle nullutslippsferjer og elektrifisering. Det skal de ha all ros for å ha gjort. Det viser at når det offentlige bestiller og går foran i å fremme teknologi som beskytter klimaet, skapes det arbeidsplasser og veldig gode løsninger i tillegg. Derfor er det viktig at vi setter fylkeskommunene i stand til dette.

De som har ferje, har også buss på andre strekninger. Det er helt nødvendig at Stortinget og regjeringen nå gir rom for at alle fylkene må kunne legge om sin kollektivtrafikk til nullutslipp. Det kan være el og biogass også på busser, og det er viktig at alt dette blir nullutslipp.

Derfor har SV vært opptatt av at vi må endre forskrift til lov om offentlige anskaffelser, slik at alle nye ferjer og rutebåter benytter lav- og nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor man ikke har fått dette på plass, for her har jo fylkeskommunene sjøl gått foran og ønsket det. Nå må vi sørge for at de som ikke har gjort det, får et pålegg om å gjøre det, men at man også har et finansieringssystem som gjør det mulig. For det er en merkostnad helt i starten for å gjøre dette, det har fylkeskommunene fortalt oss. Det gjelder enten omleggingen skal være til nullutslipp på ferjer og rutebåter, eller den skal være til nullutslipp på buss. Det er også svært viktig å få til. Innlandet har f.eks. egenproduksjon av biogass flere steder der man ikke får utnyttet det i bussparken, fordi man ikke har penger til å legge om til det. Det bør vi absolutt få til, for det er viktige og store tiltak også for å redusere klimagassutslippene.

Fylkeskommunene trenger mer armslag for å kunne drive nødvendig kollektivtrafikk. På ferjesambandene er det helt nødvendig, også for å få privattrafikken til å fungere. Det er ekstra, ekstra nødvendig å ha det der det er behov for ferjer for å kunne krysse fjord- og havstrekninger.

Jeg vil også minne om at dette er en langt bedre løsning for riksvegsambandet på Vestlandet, enn det er å bygge dyre og farlige tunneler under havet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Torhild Bransdal (KrF) []: Norge har en utfordrende geografi, med mange steder som er helt avhengig av båt eller ferje som en del av samferdselsløsningen.

Det er ikke lett å få på plass en helt riktig og rettferdig kostnadsnøkkel for den statlige utgiftsutjevningen for dette. Vi ser helt klart at den gjeldende kostnadsnøkkelen har noen svakheter. Vi er glad for at det arbeides med forbedringer og mer treffsikre kriterier, og for at fylkeskommunene har vært involvert i dette, og ser fram til at en forbedret modell kan komme på plass. At det stilles krav til lav- og nullutslippsteknologi i ferje- og båtsektoren, er framtidsrettet, riktig og nødvendig og må vurderes i arbeidet med nye nøkler.

Jeg anbefaler med dette det forslag til vedtak som bl.a. Kristelig Folkeparti står bak, og som innebærer at representantforslaget ikke vedtas. Jeg registrerer imidlertid at i realiteten er det nokså bred enighet om det grunnleggende i denne saken.

Statsråd Monica Mæland []: Representantforslaget tar opp et viktig tema som regjeringen allerede er i full gang med å jobbe for å løse.

Det første spørsmålet er knyttet til kriteriene for båter i inntektssystemet for fylkeskommunene. Båtruter er en viktig del av infrastrukturen langs kysten, og jeg er selvsagt opptatt av at båtkriteriene skal være treffsikre og ha legitimitet i sektoren. Jeg har merket meg at noen fylkeskommuner mener at de nye båtkriteriene som ble innført i 2018, ikke er godt nok egnet til å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet til båter. Derfor har vi satt i gang et oppdrag for å få en ekstern vurdering av båtkriteriene. Målet er å finne mer treffsikre kriterier enn i dag, og fylkeskommunene vil selvsagt bli involvert i prosjektet. Oppdraget vil bli gjennomført av Møreforsking i samarbeid med Transportøkonomisk institutt. Det er Møreforskning som har utarbeidet kriteriene for ferjer i dagens kostnadsnøkkel.

Fylkeskommunene vil som sagt bli involvert i arbeidet med de nye kriteriene, og vi har allerede sendt ut invitasjon til alle fylkeskommuner, KS og Statens vegvesen om å delta i en referansegruppe for prosjektet. Vi tar sikte på å presentere utredningen i kommuneproposisjonen for 2021.

Den andre delen av forslaget gjelder tiltak for å stimulere til klimavennlige løsninger for båt og ferje, og også her er vi i gang. Regjeringen er opptatt av å redusere utslipp fra transportsektoren. Det er viktig at vi da har en langsiktig tilnærming, slik at vi får redusert utslippene på en kostnadseffektiv måte.

Vi har etablert støtteordninger overfor kommunesektoren, bl.a. gjennom Enova, og i statsbudsjettet for 2018 styrket vi rammetilskuddet til båt- og ferjefylkene med 100 mill. kr for å legge til rette for ny miljøvennlig teknologi. De satsingene har gitt resultater. Fylkeskommunene har tatt et tydelig ansvar for å redusere klimagassutslippene og stilt mange strenge miljøkrav i en rekke nye ferjeanbud. Flere elferjer er allerede tatt i bruk, og de neste årene vil en rekke nye ferjer tas i bruk med nye klimavennlige løsninger.

Regjeringen arbeider nå med en plan for fossilfri kollektivtrafikk og en handlingsplan for grønn skipsfart. I det arbeidet vurderer vi også tiltak for å legge til rette for miljøvennlige løsninger innenfor båt og ferje.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Kriterier i det kommunale og fylkeskommunale inntektssystemet er jo en favorittdebatt for en særskilt liten gruppe her i landet, men det er et tilbakevendende tema, for det har vist seg å være veldig krevende. Kriteriene som var fra før, har regjeringen ment ikke var treffsikre nok, og så har det vist seg at de nye kriteriene og endringene man gjorde, heller ikke har gitt ønskede resultater.

Statsråden har nå både i brev og fra talerstolen tilkjennegitt at man jobber med å få på plass nye kriterier, og at man ønsker å komme til Stortinget med dem til neste år.

Jeg har kommet dithen at jeg er i tvil om vi faktisk klarer å lykkes med dette. Derfor vil jeg spørre statsråden: Vil statsråden, i sammenheng med at man nå går gjennom disse kriteriene, vurdere å gjøre det vi gjorde på fylkesveiene da vi la et stort antall tusen kilometer fylkesveier til fylkene i 2010, og vurdere en særskilt fordeling, altså i tabell C i inntektssystemet, for fylkeskommunenes store båt- og ferjeutgifter?

Statsråd Monica Mæland []: Når vi har en sånn prosess som vi har nå, må vi være villige til å lytte til alle innspill. Det vi hadde fra 2015 til 2017, var ikke et kriteriesystem basert på objektive kriterier – det var et refusjonssystem. Vårt inntektssystem er ikke, og bør heller ikke være, basert på et refusjonssystem. Vi ønsker jo å få på plass mer objektive kriterier som er forutsigbare, og som alle kan forholde seg til.

Forslaget til representanten Sivertsen kan vi selvfølgelig vurdere, og når vi nå har invitert fylkeskommunene og KS med i en referansegruppe, går jeg ut fra at dette er ting som også spilles inn der. Først og fremst ønsker vi nå en faglig tilnærming for å få så objektive kriterier som mulig, men det er helt riktig, som representanten sier, at det er krevende.

Eirik Sivertsen (A) []: Da får jeg si tusen takk for svaret. Jeg deler statsrådens målsetting om at vi bør ha et objektivt system som også gir incentiver til hele tiden å forbedre og utvikle tilbudet man har, og til å ta kostnadene ned samtidig som man opprettholder eller utvikler kvaliteten for kystbefolkningen. Jeg er glad for at statsråden tar med seg innspillet om å vurdere en særskilt fordeling gjennom tabell C.

Statsråden svarte både i brev og fra talerstolen på den andre delen av debatten her i dag, som handler om hvordan vi får mer klima- og miljøvennlig kollektivtrafikk, særlig med hensyn til ferjer og båter. Hun henviste til at regjeringen har et arbeid på gang, bl.a. med planer for fossilfri kollektivtrafikk. Vi har etterlyst forskriftsfesting som oppfølging av et stortingsvedtak i saken vi behandler. Når vil planene som statsråden viser til, foreligge, og når vil forskriften vi har etterlyst, komme på plass?

Statsråd Monica Mæland []: Dette er et arbeid som Klima- og miljødepartementet jobber med. Hvis jeg forstår dem riktig, jobber de med å få fram disse planene i løpet av høsten i inneværende år, og det håper jeg de leverer på, slik de har oppgitt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg merket meg at statsråden var inne på at man har gitt Enova større handlingsrom for å gi tilskudd til fylkeskommunenes satsing på null- og lavutslipp fra ferje og båt. Det er vel og bra, men det er interessant å merke seg at regjeringen ikke har klart å følge opp Stortingets vedtak om å få på plass krav i forskrift om at null- og lavutslipp skal kunne legges til grunn når man ser at det er mulig.

Jeg ønsker å fokusere på at vi har en stor turistsatsing langs kysten. Det foregår i stor grad med kommersielle ruter, og i mange sammenhenger er det faktisk fylkeskommunen som er løyvehaver, som gir rettighet til å drive rutetransport på kommersielt grunnlag rundt omkring i landet. Kan det være en idé for regjeringen å vurdere forslaget som Senterpartiet står bak, bl.a. om å gi fylkeskommunene mulighet til å stille krav om null- og lavutslipp i forbindelse med tildeling av løyve etter yrkestransportloven § 7, når man gir kommersiell turistaktør muligheten til å kjøre båt på kommersielt grunnlag?

Statsråd Monica Mæland []: Først må vi rydde litt: Det er slik at fylker og kommuner har all mulighet til å stille krav knyttet til offentlige anbud når vi nå har fått på plass nye regler for offentlige innkjøp. Det reglementet kjenner jeg ganske godt siden jeg som næringsminister la fram forslaget. Det skal stilles miljøkrav, og man har et stort handlingsrom for å stille krav om null- og lavutslipp hvis man ønsker det, knyttet til de anbud man legger ut.

Det er også slik at Samferdselsdepartementet har ansvar for yrkestransportloven, og de mener altså at det ikke er behov for de forskriftene som representanten Nordlund etterspør – rett og slett fordi de aller fleste ruter er basert på at det offentlige har en avtale, og i de avtalene kan det altså stilles krav. Man mener rett og slett at dette er overflødig.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Om dei dieseldrivne hurtigbåtane i Sogn og Fjordane vert bytte ut med båtar som er drivne på hydrogen, ville ein meir enn halvere utsleppa frå kollektivtrafikken i fylket, viser reknestykket frå Hydrogenregion Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen har stilt ein halv million kroner til disposisjon for å utvikle prosjektet, men det er klart at det kostar å realisere dette prosjektet. På same måte som det kostar når Hordaland fylkeskommune no set krav om at ein skal ha fornybart drivstoff på dei ferjerutene ein lyser ut, har dei store, store ekstrakostnader. Ferjekostnader er – i motsetnad til bomkostnader, som regjeringa er veldig oppteken av – evigvarande. Meiner statsråden det er rett at slike store kostnader skal belastast den enkelte fylkeskommunen utan å verte kompensert av storsamfunnet, når regjeringa er villig til å kutte bompengar som stort sett varer maks 15 år?

Statsråd Monica Mæland []: Først har jeg lyst til å berømme fylkeskommunene. Dette er et fylkeskommunalt ansvar, og det ansvaret har de virkelig tatt. Det at de har satt krav i sine anbud, gjør at vi har utviklet fantastisk teknologi langs hele kysten. Vi er verdensledende. Da er ikke dette evigvarende kostnader. Det er veldig ofte slik at det å utvikle ny teknologi koster mest første gangen, og så blir det rimeligere og rimeligere – forhåpentligvis.

Regjeringen har gjennom bl.a. Enova gitt betydelig mulighet for fylkeskommunene til å hente tilskudd. Det gjør de. Man har også hatt romslige kommuneoppgjør og fylkesoppgjør. Bare i år er demografiutgiftene ventet redusert med over en halv milliard kroner. Det har vi ikke hentet tilbake, for å si det slik. Så fylkeskommunene kan prioritere, og det mener jeg også at fylkeskommunene gjør – i tillegg til at vi har 100 mill. kr i fylkesrammen nettopp til båt- og ferjeteknologi.

Karin Andersen (SV) []: Det er ingen tvil om at mange av fylkeskommunene har vært mye mer frampå og framtidsrettet enn det regjeringen har vært. Spørsmålet her er: Når skal det settes konkrete krav, slik at alle må gjøre dette? Mener regjeringen da – i hvert fall om den pukkelkostnaden som statsråden nå nevnte – at i en overgang til ny teknologi blir ting ofte dyrere, og så går prisen ned etter hvert? Hvis man ikke får solgt ferjer med utslipp, så bygger man jo utslippsfrie ferjer, og så går prisen på dem også ned. Det er en pukkelkostnad som en del fylker vil kunne ha problemer med å ta – og forsvare. Da er det to ting som kan hjelpe. Det ene er et regelverk som sier at man må. Det andre som må til, er at man får bistand til den merkostnaden i en periode.

Statsråd Monica Mæland []: Det regelverket er på plass. Fylkeskommunene har fullt handlingsrom til å stille krav gjennom det nye regelverket som er vedtatt her i Stortinget. De kravene stiller fylkeskommunene. Det er veldig bra.

Man skal ha handlingsrom til å vurdere sine behov, og så må vi ha tillit til at fylkeskommunene gjør de riktige vurderingene ut fra de behov de har. Jeg mener også – både gjennom fylkesoppleggene de siste årene, gjennom Enovas tilskudd, gjennom satsing på grønn skipsfart, gjennom maritim strategi – at regjeringen i aller høyeste grad har vært ambisiøs. Det viser også resultatet når vi nå ser hva som skjer langs kysten, både på industrifronten og på ferje- og båtfronten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Diskusjonen i dag handlar om eit saksområde som har vore drøfta mange gonger tidlegare. Løysinga ein kom fram til før regjeringa no la om kostnadsnøklane, var at ein skulle bruke dei reelle kostnadene som utgangspunkt, at ein hadde eit system som målte avstandar, at ein òg såg på systemet som Statens vegvesen la desse strekningane inn i, og at fylket reelt sett fekk ut det det kosta.

Det kan innvendast at det systemet ikkje stimulerte nok til effektivitet. Men det stimulerer jo heller ikkje til effektivitet når ein får ei kostnadsdekning som er langt under det som ein brukar. Det stimulerer til frustrasjon.

Me har i dag ei regjering der eit av dei store partia seier at dei skal kutte milliardar på bompengar. Regjeringa har òg varsla at dei skal kutte 200 mill. kr i år på bompengar. Som dei fleste veit, er bompengekostnader ein kortsiktig affære. Til og med me som hadde kostnader på opp mot 200 kr per passering mot Fjærland i Sogn, aksepterte det, fordi ein visste at etter maksimalt 15 år var dei kostnadene vekk. Men når eg skal ta ferja til Sogndal frå Lærdal, veit eg iallfall per i dag – det er ikkje planar om bru akkurat no, iallfall – at dei kostnadene ikkje er noko som varer berre i 15 år.

Eg er veldig forundra over regjeringa, som går så hardt ut på banen når det gjeld bompengar, men ikkje er villige til å kompensere dei fylka som har vanskeleg infrastruktur, som brukar mykje tid på ferjene – det er mange ulemper med det, sjølv om det er godt med svele og kaffi. Der er regjeringa heilt taus. Der er ein ikkje villig til å gjere noko. Der lyser ein ut eit nytt prosjekt, som sikkert går til Møreforsking på nytt. I mi tid gjorde eg det, det førte til ingenting. Regjeringa har gjort det ein gong før, det førte til ingenting. Dei må berre lyse ut fleire – det kjem ikkje til å føre til noko, fordi det er så få fylke det gjeld, og det er så store forskjellar. Derfor fører ikkje dette til noko når ein skal bruke regresjonsanalysar og dei vanlege måtane å rekne ut korleis midlane til fylkeskommunane skal fordelast på.

Ved førre endring fekk Sogn og Fjordane redusert inntekt, og det er fare for at det kan kome til å skje igjen. Denne regjeringa er ikkje spesielt glad i verken Sogn og Fjordane eller andre distriktsfylke. Me veit at det er store gevinstar å hente på klimaområdet gjennom å fornye materiellet. Det er regjeringa si plikt å setje fylkeskommunane i stand til å gjere det løftet, og det ser eg ingen vilje til per i dag.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg kan starte med «over eit fjell, gjennom ein tunnel, over ei bru» – det er noko vi ser langs kysten og på Vestlandet kvar dag. Det er ikkje alle fjordar, som representanten Navarsete var inne på, der det går an å få fjordkryssingar så ein slepp å ha ferje, og det er òg kostbart. Vi er veldig avhengige av ferje langs kysten. Våre ferjer kan ein samanlikne med banen, altså tog og kollektivtransport her. Då kan ein sjå kor viktig det er for oss å ha på plass desse som går, og som går heile døgnet.

Eg har lyst til å seie litt om Møre og Romsdal, som er det desidert største fylket når det gjeld ferjetrafikk. Det er veldig mykje næringstransport der, og for å seie det slik: Det er ikkje nokon som har det travlare med å kome til marknaden enn ein daud laks.

Gjennom det føreslåtte inntektssystemet frå 2020 for vår del, i Møre og Romsdal, manglar det ca. 100 mill. kr for å dekkje drifta, i tillegg til kapitalkostnadar på investeringar frå null- og lågutsleppsferjer og hurtigbåtar. Så ser vi òg at vårt fylke er det fylket som har flest køyretøy som står att, det vil seie at vi må ha eit betre tilbod enn det vi har i dag. Over 80 pst. av vegnettet er i dag fylkeskommunale og kommunale vegar og er avhengige av å få midlar over statsbudsjettet.

Stortinget har bedt regjeringa bidra til å finansiere null- og lågutsleppsløysingar for fylkeskommunane. Så langt har vel ikkje noko skjedd, så fleire fylkeskommunar må no setje på bremsen fordi dette er veldig kapitalkrevjande. Det er ikkje berre det miljømessige som kostar, men det at vi treng auka kapasitet og frekvens på ferjene og båtrutene med dagens trafikkmønster for at næringslivet skal få levert det dei skal av varer og tenester, og at elevar og dei som bur der, skal kome heim. Senterpartiet ber Stortinget og regjeringa om å stimulere ytterlegare til utvikling av null- og lågutsleppsløysingar for ferjer og båt. Det er ei utruleg viktig satsing for Vestlandet og Kyst-Noreg elles, slik at vi kan ha eit godt liv der no. Eg vil òg seie meg einig med Navarsete: Ferjer er som ein evigvarande bom.

Willfred Nordlund (Sp) []: Selv om det inntektssystemet vi snakker om, av og til kanskje kan virke litt teknisk komplisert, dreier det seg i grunnen om hvordan vi skal finansiere fylkeskommunene, og hvordan de skal ha mulighet til å gi gode tjenester i hele landet, der folk bor – i dette tilfellet ferge- og båttjenester. Et lite hjertesukk: Avisene har ofte oppslag om at fylkeskommunene gjør endringer i båt- og ferjeruter, men når vi diskuterer hvordan man skal finansiere dette systemet her i landet, er man dessverre ikke så mye til stede.

Men jeg tok ordet egentlig fordi statsråden blander to ting. I min replikk spurte jeg ikke om hvilke krav man kunne stille til de ordinære anbudene og de avtalene som fylkeskommunene inngår i forbindelse med at man kjøper inn ferge- og båttjenester. Det jeg var ute etter, var å få svar på om statsråden kunne vurdere om man skulle se på yrkestransportloven § 7 når vi snakker om kommersielle ruter, der fylkeskommunen altså er løyvehaver, men utover det ikke har noen finansiell avtale med den som kjører transporten, om det båt eller ferge. I hovedsak dreier det seg om båt. Det var mitt spørsmål, og jeg registrerer at statsråden ikke var interessert i det.

Jeg registrerer med enda større forbløffelse at man viser til at Samferdselsdepartementet ikke mener det er hensiktsmessig å gå inn på disse forskriftsendringene, herunder også om man skal stille krav til null- og lavutslipp i forbindelse med forskriften om offentlige anskaffelser. Det er spesielt, for Stortinget har vedtatt at det skal stå i forskriften, og det står ikke i forskriften i dag. Da blir Senterpartiet nødt til å støtte Arbeiderpartiet og SVs forslag om at regjeringen må komme i gang og få det på plass, levere på dette punktet, når Stortinget faktisk har vedtatt det. Om Samferdselsdepartementet eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at det ikke er hensiktsmessig – ja, det bryr jeg meg svært lite om. Da får de komme tilbake – hvis de mener at det ikke er behov – og be Stortinget om å fatte et nytt vedtak.

Statsråden er inne på at man har hatt et romslig kommune- og fylkesopplegg. Det er en sannhet med store modifikasjoner. For de store ferge- og båtfylkene er det i stort ikke tilfellet. Man sliter med – uavhengig av hvilke eventuelle særsatsinger man har gjort innenfor fordelingen av rammetilskuddet – å møte det behovet man har der ute. Når man gjennom det man kaller demografiske endringer i befolkningen, slites mellom å legge ned skoleklasser og å legge ned båttilbud, som næringslivet har behov for, setter man fylkeskommunene i en vanskelig posisjon, selv om man på makronivå – når man ser nasjonalt på det – kanskje har gitt et rom, totalt sett. For ferge- og båtfylkene er det ikke gitt godt nok rom til å satse på null- og lavutslipp, ei heller å forsterke båt- og fergetilbudet, som næringslivet og befolkningen langs hele kysten er så avhengig av.

Til slutt: Jeg registrerer at det er en del partier som ellers, ute lokalt, er veldig aktive i denne debatten, som ikke er til stede i salen i dag.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg er glad for at det er mange som er opptekne av og ser at ein må gjera noko med det. Men det er frustrerande, iallfall sett frå mi side, at kvar gong ein skal prøva å styrkja noko, må det ei ny utgreiing til. Eg trur dei fylka som føler på dette, kjenner det godt.

Me har i denne komiteen folk frå ulike parti som kjem frå Hordaland, eit fylke som var tidleg ute og ville gjera noko med ferjeflåten sin, få fornying, få ein meir miljø- og klimavenleg flåte – etter oppmoding frå Stortinget – men som ser at kostnadene med dette vert store. Det er det same fylket som har mange utfordringar med fylkesvegane, som heller ikkje er godt nok kompenserte.

I Hordaland har me òg hatt diskusjonar om å få meir miljøvenlege hurtigbåtar, men ein ser no at ein må leggja slikt på is, for ein har ikkje økonomi til det. Det er viktig at ferjerutene vert oppretthaldne, og at ein helst styrkjer ferjetilbodet. Det ein ser i den omlegginga som skjer i Hordaland frå 2020, er at det er krevjande å klara å oppretthalda eit like godt ferjetilbod som det som har vore fram til i dag. Det er ikkje slik me kan laga ein miljøvenleg ferjeflåte, ved at ein må redusera tilbodet til dei som bur i distrikta. Dei må òg få ta del i den utviklinga som skjer.

Med dei gode ambisjonane som er vortne sagde, kan eg ikkje skjøna at ikkje eit samla storting kan gå for dei forslaga som ligg her i dag. Det burde vera uproblematisk, og eg er spesielt overraska over at Arbeidarpartiet ikkje vil vera med og støtta forslaga nr. 2 og 3.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg var ikke klar over at jeg kunne være så utydelig som representanten Nordlund hadde fått inntrykk av. Representanten innledet sin replikk til meg med å si at fylker og kommuner ikke kan stille krav, og da var mitt svar at jo, det kan de. I regler for offentlig innkjøp kan det stilles krav, og det stilles krav, og det er veldig bra. Det var det jeg svarte på.

Så fikk jeg spørsmål om det var aktuelt å endre yrkestransportloven for kommersielle ruter. Da svarte jeg at det ser ikke Senterpartiet behov for. Det var altså ikke knyttet opp til de generelle reglene for offentlig innkjøp. Der har Stortinget gjort sine vedtak – basert på en framoverlent regjering, som fremmet forslag til disse reglene, og som også i forkant av det, allerede i 2015, framla en maritim strategi hvor vi sa at vi skulle stille krav om lav- eller nullutslipp når det var grunnlag for det. Det var knyttet til yrkestransportloven. Samferdselsdepartementet så ikke behov for det, rett og slett fordi det er en veldig, veldig liten andel knyttet opp til kommersielle ruter. Den største andelen er knyttet opp til kjøp fra fylkeskommunen, og der kan det stilles krav. Man har altså den hjemmelen som representanten etterspør.

Presidenten: Wilfred Nordlund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Willfred Nordlund (Sp) []: Senterpartiet ser jo nettopp behov for å kunne stille disse kravene – jeg tror statsråden sa feil der. Det er jo nettopp derfor vi har etterspurt det og for så vidt også lagt fram forslag om å gi fylkeskommunene den muligheten i forbindelse med kommersielle ruter der de er løyvehaver, som også var innledningen på replikken min.

Når Samferdselsdepartementet sier at man ikke ser behov for å gjøre endringer i anbudsregimet, der man kjøper transporttjenester, har jo Stortinget vedtatt at det skal stå i forskriften at det skal være mulighet for null- og lavutslipp så snart det er mulig. Når det gjelder de kommersielle rutene der fylkeskommunen er løyvehaver, registrerer jeg at departementet mener det ikke er behov for det. Senterpartiet mener det er behov for å gi den muligheten der. Vi har jo hatt en diskusjonen denne i salen i flere omganger når det gjelder viktige nasjonale turistfjorder, og det skulle da bare mangle at man ikke ga den muligheten når man kom inn på de rent kommersielle mulighetene til å stille disse kravene.

Ove Trellevik (H) []: Debatten viser at me i alle fall er ganske einige om kvar me vil hen, og det er eigentleg veldig bra. Men eg synest det er veldig merkeleg at spesielt Senterpartiet er utruleg engasjert i denne saka her i dag. Dei har historisk sett ikkje vore like sterkt engasjert i dette temaet. Eg vil berre minna om kva dei stemte den 1. desember 2015 i forbindelse med behandlinga av Innst. 78 S for 2015–2016. Då stemte dei imot romartalsvedtak VIII, der det heiter:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at alle fylkeskommunale og kommunale ferger og hurtigbåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi ved nye anbud og på ruter i egenregi.»

Dette stemte Senterpartiet imot den 1. desember 2015. Men no er me heldigvis komne eit stykke vidare.

Senterpartiet saknar også at ein satsar økonomisk på denne omstillinga. Då kan dei umogleg ha fått med seg at det har vore ei historisk satsing på Enova – ei historisk satsing på Enova. Ser ein kvar dei pengestraumane har gått, og kva tiltak og verkemiddel som har vorte brukte for å rusta fylkeskommunane til å vera med på dette omstillingsarbeidet, ser ein at det er vorte brukt svært store midlar på dette, i tillegg til dei midlane som har gått gjennom kostnadsnøkkelen.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg skal ikke forlenge debatten, men bare gi en kort stemmeforklaring, siden det ble etterspurt.

Jeg deler representanten Navarsetes syn på hvorfor vi ikke kommer til å komme videre med denne diskusjonen: fordi løsningen nok er mer politisk enn objektiv. Og som jeg sa i replikkordskiftet, tror jeg løsningen ligger et annet sted.

Men jeg er betrygget og legger til grunn at statsråden har tenkt å holde det hun har lovt her, og komme tilbake til Stortinget – med sikte på å gjøre det i mai neste år – med en gjennomgang av kriteriene, slik at Stortinget kan få innsyn i det. Da blir det litt å slå inn åpne dører når vi har fått slått så klart fast at det kommer til å skje.

Når det gjelder spørsmålet om å sette fylkeskommuner bedre i stand til å utvikle klimavennlige løsninger på båt- og ferjedrift, kan det være fristende å ta opp hele den debatten her. Men jeg tror jeg nøyer meg med å vise til at vi i våre alternative budsjetter og i vårt eget klimautslippsbudsjett også har et helt annet opplegg, som nettopp ville ha gjort det for fylkeskommunene. Jeg ser ikke noen hensikt med å be regjeringen utrede ytterligere og komme tilbake med en helt annen politikk enn den Arbeiderpartiet står for.

Nils T. Bjørke (Sp) []: No var ikkje eg politikar på Stortinget i 2015, så det skal eg ikkje gå inn i. Men litt av det me ser her, kan vera grunnlag for at ein ikkje våga å gå inn for dette. For ein ser at det er lett å setja krav til fylkeskommunane, men når ein ser kostnaden med det, følgjer ein ikkje opp, slik at ein får store utfordringar når det gjeld fylka.

Eg meiner det er positivt viss representanten Trellevik er med – og det er han – når me har fylkeskommunen i Hordaland på besøk og høyrer utfordringane med dette. Då ser ein at det ikkje er tvil om at det er gjeve midlar, og det har eg òg sagt. Men dei følgjer ikkje opp dei meirkostnadene som er for å koma i gang med desse rutetilboda og for òg å kunna utvikla hurtigbåtane. Det er utfordringa, og då vert det til slutt dei reisande, dei som bur ute i distriktet og er heilt avhengige av eit godt ferjetilbod, som vert skadelidande når ikkje dette vert følgt opp. Og eg synest det er synd at me ikkje kan vera litt meir utolmodige på dette feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.