Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2019

Dato: 14.05.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 243 L (2018–2019), jf. Prop. 46 L (2018–2019))

Innhold

11 treff for "bibliotek" i dette dokumentet:

1 av

Sak nr. 3 [12:50:28]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) (Innst. 243 L (2018–2019), jf. Prop. 46 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Denne saken omhandler i hovedsak tekniske endringer og tilpasninger til annen lovgivning som følge av en ny sikkerhetslov. Siden det i all hovedsak er tekniske endringer, skal jeg være kort.

Proposisjonen har vært gjenstand for ordinær høring. Ikrafttredelse av ny sikkerhetslov gjør at det er behov for endringer i andre lover, bl.a. for at henvisninger til sikkerhetsloven skal være korrekte. Eksempler på disse er lov om politimyndighet i forsvaret, ekomloven, straffeloven, markaloven og noen andre.

Ny sikkerhetslov inkorporerer en ny systematikk sammenliknet med den forrige loven fra 1998. Denne nye systematikken innebærer at hvert departement skal gjennomføre ny kartlegging av sin samfunnssektor for nettopp å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner, samt informasjonssystemer, infrastruktur og objekter som er av så sentral betydning at de må underlegges sikkerhetsloven. Alle de berørte departementene har igangsatt denne kartleggingen.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Arbeidet med oppdatering av sikkerhetregelverket for å møte dagens og morgendagens sikkerhetsutfordringer er svært viktig og er gitt høy prioritet av regjeringen.

Ny sikkerhetslov med forskrifter trådte i kraft 1. januar i år. Loven gir et helhetlig regime for forebyggende sikkerhet som på en hensiktsmessig måte balanserer ulike og til dels motstridende hensyn. Dette er et godt og tidsriktig verktøy for å ivareta våre grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg er glad for at det i dag foreligger en enstemmig komitéinnstilling, og at Stortinget med dette inviteres til å foreta de foreslåtte endringene i andre lover som følger av ikrafttredelsen av den nye sikkerhetsloven. De foreslåtte endringene er i all hovedsak av redaksjonell art og innebærer derfor ingen materielle endringer.

Dette er den foreløpige sluttsteinen i det store og viktige arbeidet med å få på plass en ny og tidsmessig sikkerhetslovgivning – en merkedag. Vi må likevel ha klart for oss at det er et omfattende nytt regelverk som nå er vedtatt, og som skal gi oss en forsvarlig sikkerhet på en rekke områder. Etter hvert som vi gjør oss erfaringer med regelverket i bruk, kan det vise seg at det er nødvendig med justeringer.

Når det gjelder orienteringen om overgangsbestemmelsene fra gammel til ny sikkerhetslov, ser jeg det som viktig å kommunisere til Stortinget hvordan dette nå blir håndtert fra regjeringens side. I den forbindelse er det særlig viktig å få fram at det enkelte departement er gitt rimelig tid til å kartlegge virkeområdet for loven i egen sektor.

Jeg vil likevel understreke at arbeidet med slik kartlegging er gitt høy prioritet, og at arbeidet er godt i gang. Nye virksomheter som vil bli underlagt sikkerhetsloven, vil også bli gitt en rimelig frist til å oppfylle kravene i sikkerhetsloven med forskrifter.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.