Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 175 S (2019–2020), jf. Prop. 29 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:03:29]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet av 3. oktober 2018 (Innst. 175 S (2019–2020), jf. Prop. 29 S (2019–2020))

Talere

Eirik Sivertsen (A) []: I fjor lanserte Frankrike et nytt strategisk dokument om sitt forhold til Arktis. Der uttalte den franske forsvarsministeren: «The Arctic belongs to no one.» Hun beskriver Arktis som et nytt Midtøsten.

Den franske forsvarsministeren tar feil. Arktis er verken et terra nullius eller et nytt Midtøsten. I Arktis er det åtte suverene stater med sine rettigheter og forpliktelser. FNs konvensjon om havrett gjelder sammen med annet internasjonalt lovverk. Det er åtte stater som gjennom tiår har samarbeidet både bilateralt og multilateralt med en overordnet målsetting for øye: å bevare Arktis som en stabil og fredfull region. Metoden har vært å ta utgangspunkt i felles utfordringer og finne felles løsninger. Det har man lykkes med. Nå er det stemmer som tar til orde for at vi må endre strategi og gjøre Arktis til en ny scene å spille ut globale sikkerhetspolitiske interesser på. Det mener jeg er feil vei å gå.

Den avtalen som ligger på bordet i dag, viser jo nettopp hva som er mulig å få til gjennom samarbeid og dialog. Det meste av Polhavet ligger under jurisdiksjonen til kyststatene Canada, Danmark på vegne av Grønland, Norge, Russland og USA. Essensen i avtalen er området sentralt i Polhavet utenfor noen stats 200-milssone. Dette internasjonale havområdet er på 2,8 millioner km2, et område som er større enn Middelhavet. Når Polhavet blir isfritt, kan fiske eventuelt bli mulig. Det kan ifølge AMAP, Arctic Monitoring and Assessment Programme, skje allerede i første halvdel av 2030-årene. En stor nyvinning med den avtalen er nettopp at kyststatene og fjernfiskeaktører har etablert en regulering mange år før kommersielt fiske eventuelt blir aktuelt.

Da jeg i desember 2017 deltok som medlem av delegasjonen til WTOs ministermøte om fiskeri i Buenos Aires, ble det for meg en brutal erfaring av hvor vanskelig det er å oppnå enighet i internasjonale forhandlinger. En av de viktigste målsettingene med det møtet var å bli enige om at det skulle bli forbudt å subsidiere ulovlig fiske. Det klarte man ikke å bli enige om. Alt i det arktiske samarbeidet er ikke perfekt, men i lys av min erfaring fra WTO mener jeg likevel at denne avtalen viser styrken, mulighetene og innovasjonsevnen som finnes i dialogen og samarbeidet i nord. De arktiske statene tar initiativ, og de tar ansvar for sine nærområder.

I denne avtalen er et helt sentralt fundament kunnskap. Fortalen til avtalen viser til partenes ønske om å forebygge, hindre og eliminere et eventuelt framtidig ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og at samarbeid om forvaltning og forskning kan være med på å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser i Polhavet. Derfor slås det fast at partene skal samarbeide om forskning relatert til avtalens formål. Det skal etableres et felles forsknings- og overvåkningsprogram innen to år etter at avtalen har trådt i kraft. Hensikten med programmet skal være å øke forståelsen av marine økosystemer i avtalens virkeområde og fastslå om det finnes fiskebestander som kan høstes på bærekraftig vis. Partene skal ta i betraktning all relevant vitenskapelig og lokal kunnskap.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere statsråden med hans nyvunne post og tillit. Det er veldig hyggelig å kunne gjøre det til en borger og innbygger fra samme by som meg selv, nemlig Bodø. Jeg gratulerer statsråd Ingebrigtsen med det. Men jeg har også et spørsmål som jeg vil utfordre statsråden til å kommentere i sitt innlegg. Dette instrumentet, et felles forskningsprogram, må på plass så fort som mulig, og jeg går ut fra at regjeringen vil ta et initiativ og være proaktiv til det. Jeg vil utfordre statsråden til å kommentere hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, når man ser for seg at dette programmet kan være operativt og i virke, og på hvilken måte norske aktører skal bidra. Ellers gleder jeg meg over at vi i dag kommer til å ratifisere denne avtalen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: En bærekraftig forvaltning av ressursene i havet bidrar til å sikre robuste fiskebestander og verdiskaping langs hele kysten. Det er viktig at Norge har en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid, både med å utvikle internasjonale regelverk og i forbindelse med forvaltningen av fiskeriene og havmiljøet.

Havspørsmål har fått økt interesse i FNs generalforsamling, i globale organisasjoner og i opinionen. Arbeidet som pågår i internasjonale prosesser, som FNs årlige resolusjoner om hav- og fiskerispørsmål, påvirker også handlingsrommet for vår egen havressursforvaltning. Vi blir lyttet til i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i vår egen utnyttelse av de levende marine ressursene. Vi fremmer budskapet om bærekraftig bruk og viser i praksis at det er den beste måten å ivareta et levende, produktivt økosystem på.

Avtalen tar sikte på å hindre uregulert fiske og dermed sikre en bærekraftig forvaltning i det internasjonale havområdet i Polhavet. Våre kyst- og havområder grenser opp mot internasjonalt farvann i Polhavet. Dette området er nå dekket av is store deler av året. Det foregår ikke kommersielt fiske der nå. Ved en reduksjon i isdekket i tiårene framover kan fiske eventuelt bli mulig.

Den nye avtalen mot uregulert fiske i internasjonal del av Polhavet er viktig som et virkemiddel for å beskytte fiskebestandene i dette området dersom det i framtiden skulle bli muligheter for kommersielt fiske. Avtalen er et internasjonalt unikt føre-var-tiltak ved at den håndterer et problem før det oppstår. Partene forplikter seg til ikke å tillate egne fiskere å fiske før internasjonale forvaltningstiltak er på plass for det aktuelle området. Samtidig må all fiskeriforvaltning bygge på vitenskapelige råd og på forskning. Avtalen gjennomfører anerkjente prinsipper for forskning og forskningsfrihet som grunnpilarer for en bærekraftig havforvaltning.

Komiteen understreker at bærekraftig bestandsforvaltning er et grunnleggende prinsipp for forvaltning av våre fiskerier. Det er jeg selvsagt helt enig i. Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner, og vi har et ansvar for at havets fiskeriressurser forvaltes bærekraftig. Vi fisker på bestander vi deler med andre land, derfor må vi samarbeide, og denne avtalen illustrerer viktigheten av internasjonalt samarbeid. Avtalen gjennomfører grunnleggende internasjonale prinsipper for fiske på det åpne hav og er en naturlig videreføring av kyststatenes erklæringer fra tidligere.

Jeg er veldig glad for at komiteen er samlet i sin tilråding om at Stortinget samtykker til ratifikasjon av avtalen.

Spørsmålet fra representanten Sivertsen må jeg få lov til å komme tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 3 og 4 bli behandlet under ett.