Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 213 L (2019–2020), jf. Prop. 11 LS (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [10:48:40]

Innstilling frå justiskomiteen om Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) (Innst. 213 L (2019–2020), jf. Prop. 11 LS (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (for sakens ordfører): I denne proposisjonen ber regjeringen om samtykke til ratifikasjon av en tilleggsprotokoll om elektroniske fraktbrev til Genèvekonvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på vei. Det fremmes også forslag om endringer i veifraktloven for å gjennomføre eCMR i norsk rett og for å gjøre loven mer teknologinøytral. I innstillingen behandles samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokollen, og det vises til en egen innstilling om de nødvendige lovendringene som følger av ratifikasjonen.

Ved grensekryssende frakt av gods bidrar like regler om fraktbrev mellom statene til å forenkle den internasjonale handelen, forbedre kontrollmuligheten med næringen og ivareta hensynet til rettferdig konkurranse. Den teknologiske utviklingen tilsier også at fraktbrev bør digitaliseres. Transportnæringens ønske om at elektroniske fraktbrev blir likestilt med papirbaserte, er en vesentlig del av bakgrunnen for at CMR-konvensjonen ble utvidet med en tilleggsprotokoll for elektroniske fraktbrev med elektronisk signatur.

Siden 2008 har antall stater som har tiltrådt eller ratifisert tilleggsprotokollen, økt. Det at stadig flere åpner for bruk av elektroniske fraktbrev, taler for det samme i Norge for å unngå unødige ulemper for den norske næringen. Det er en enstemmig komité som støtter innføringen av elektroniske fraktbrev.

Jeg vil så kort kommentere Senterpartiets posisjon knyttet til mindretallsforslagene som ligger i saken.

Vi har ikke kommet inn i forslagene fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen, men vi slutter oss til alle de tre mindretallsforslagene og de tilhørende merknadene. Vi står som sagt bak den enstemmige komitéinnstillingen, men vi mener at den nye ordningen med elektroniske fraktbrev bør innføres som obligatorisk og ikke som frivillig. Transportnæringen har i lang tid vært utsatt når det gjelder arbeidsvilkår, arbeidslivskriminalitet og problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet blant useriøse utenlandske aktører. Det får store konsekvenser for bransjevilkår, og i de verste tilfellene har det gått ut over liv og helse gjennom alvorlige trafikkulykker. Momsunndragelse og ulovlig kabotasjekjøring er også noe som bidrar til å svekke konkurranseevnen for norske transportaktører. En obligatorisk ordning med elektroniske fraktbrev er nødvendig for å bedre arbeidsvilkår, konkurransevilkår og kontroll med næringen. Det må også bli mulig å kreve inn bøter fra utenlandske aktører når lovbrudd faktisk oppdages, for hvis ikke vil de i realiteten kunne fortsette å bryte regler om trafikksikkerhet eller kabotasje uten at det får noen konsekvenser.

Til slutt vil jeg si at Norge mangler et fullverdig digitalt transportregister. Senterpartiet støtter forslaget fra SV og Arbeiderpartiet om at man bør utrede et sånt register.

Lene Vågslid (A) []: Arbeidarpartiet meiner høgreregjeringa har vore svært passive overfor den negative utviklinga me har sett i transportmarknaden over fleire år. Dei siste sju åra har Arbeidarpartiet fleire gonger i denne salen fremja forslag for å nedkjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Me har fremja forslag om innskjerpa kabotasjereglar og forslag om å etablere eit sentralt, nettbasert register over alle transportoppdrag i Noreg, slik at det blir enklare for myndigheitene å føre kontroll. Og det er det som blir føreslått av Arbeidarpartiet og SV igjen i dag. I Dokument 8:84 S for 2016–2017 føreslo Arbeidarpartiet å innføre like konkurransevilkår for innanlandske og utanlandske aktørar i lastebilnæringa, bl.a. innføring av ei eiga registreringsordning for alle transportoppdrag i Noreg. I fjor fremja Arbeidarpartiet igjen ti ulike tiltak for tryggare transport på norske vegar, bl.a. forslag om å innføre ei ordning med elektroniske fraktbrev for frakt av gods på veg, noko som igjen blir føreslått av Arbeidarpartiet og SV i dag.

Arbeidarpartiet støttar sjølvsagt samtykket til ratifikasjonen av tilleggsprotokollen, men for Arbeidarpartiet er det nødvendig at desse fraktbreva blir obligatoriske. Gjer ein ikkje det, vil dei useriøse aktørane framleis kunne endre på fraktbrev undervegs og dermed lettare kunne omgå kabotasjeregelverket. Det er difor ein inkurie i innstillinga at Arbeidarpartiet står inne i komitémerknaden som beskriv ordninga med frivilligheit.

Arbeidarpartiet og SV – med støtte frå Senterpartiet, og det er me veldig glade for – føreslår no eit digitalt transportregister og obligatoriske elektroniske fraktbrev, og me ber òg regjeringa om å fremje forslag om nødvendige regelendringar, slik at me kan krevje inn bøter for brot på tekniske krav til køyretøyet og kabotasjeregelverket. Me håper at me kan få fleirtal for desse forslaga i salen i dag. Det ville bety mykje for nedkjempinga av arbeidslivskriminalitet, og det ville bety mykje for den næringa me her snakkar om. Med det tek eg opp forslaga frå Arbeidarpartiet og SV.

Presidenten: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp de forslagene hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg kommer fra en landsdel der mange kjenner på en frykt når de kjører langs nordnorske, smale, nedsnødde veier, der det beveger seg utenlandske kjøretøy som skaper farlige situasjoner, ulykker og utrygghet. Dette har vært et vedvarende problem som på tross av iherdig innsats ikke har latt seg løse. Jeg tror at tiden er kommet for å dra til, sette foten ned og gå videre med mer effektive tiltak. Derfor kommer Fremskrittspartiet i dag til å sørge for at de tre forslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV, får flertall i denne salen.

Vi må gjøre elektroniske fraktbrev obligatorisk. Det vil være et effektivt instrument for å sørge for større seriøsitet i næringen og bekjempe useriøse utenlandske aktører. Det handler selvfølgelig også om arbeidslivskriminalitet og om sosial dumping. Derfor håper jeg at også andre partier blir med på dette. Jeg tror det hadde vært greit at Stortinget nå sa at nok er nok, nå må vi ha mer effektive tiltak mot det som gjør at særlig befolkningen i distriktene kjenner på utrygghet langs norske veier – jeg har selv opplevd det – på grunn av farlige situasjoner med useriøse utenlandske aktører. Den tiden må være forbi. Vi må ha effektive tiltak for å stoppe det. Det har vi muligheten til i dag, og jeg håper vi kan få med oss hele Stortinget i å peke retning mot obligatoriske elektroniske fraktbrev.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Vi ser nå i enda større grad enn vi ellers gjør, at sjåførene på veiene gjør en jobb som vi behøver blir gjort. I en tid da vi er ganske fastlåst selv, trenger vi at varer kommer til oss. Nå har vi sjansen til å gjøre noen endringer i veitransporten som jeg mener vi burde ha gjort for lengst. Det er noe som bransjen selv har etterlyst i lang tid, og som vi her burde lytte til.

Vi er i en tid nå da sikkerhet er i høysetet i de akutte sakene vi behandler. Da føles det godt også å kunne tenke sikkerhet på lengre sikt i denne saken. I hele transportnæringen er det generelt viktig å gjøre det vi kan for å motvirke ulykker og sosial dumping. Det er vanskelig når vi ikke vet hvor mange utenlandske vogntog som er i Norge, når vi ikke vet hva de gjør her, hvor mye de betaler sjåførene sine, eller om de følger norske lover og regler. Derfor foreslår vi nok en gang et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.

Videre mener vi det er positivt at elektroniske fraktbrev kommer på plass, men meningsløst at de skal være frivillige. Useriøse aktører vil nok ikke prioritere å ha dem i orden. De får nå også mulighet til å endre fraktbrev underveis, og sånn kan vi ikke ha det.

Det er fantastisk å høre at Senterpartiet – og også Fremskrittspartiet, så vidt jeg kan forstå av siste innlegg – vil stemme for SV og Arbeiderpartiets tre forslag, slik at vi står samlet om å fremme disse endringene som vil være helt avgjørende. Det gleder jeg meg til å stemme for.

En ryddigere bransje vil hjelpe oss i det viktige arbeidet for færre ulykker og mindre sosial dumping, og som en bonus vil en ryddigere bransje også gjøre det lettere å få til en styrt overgang der mer gods flyttes over fra vei til sjø og bane for å nå klimamålene.

Solveig Schytz (V) []: Venstre er glad for at det er bred enighet om å ratifisere tilleggsprotokollen om elektroniske fraktbrev til CMR-konvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på vei.

Forslaget til endringer av veifraktloven vil innebære at elektroniske fraktbrev blir et fullverdig alternativ til papirbaserte fraktbrev. Dette er etterspurt i transportnæringen, og det er grunn til å tro at vi med dette får en løsning som sparer penger og administrasjon både i transportsektoren selv og utenfor.

Det vil også gi en mulighet for økt kontroll og overvåking av gods. Dette er også viktig for å styrke arbeidet mot kabotasje, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportbransjen. Regjeringen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet, legge til rette for ryddige konkurransevilkår, ivareta trafikksikkerhet på norske veier og sørge for gode rammevilkår for norske transportører. Dette har regjeringen gjort mye for. Sammen med de andre landene i Road Alliance medvirker regjeringen til at regelverket for transportnæringen blir best mulig. Regjeringen har gjennom sin strategi mot arbeidslivskriminalitet satt i gang en rekke tiltak for å møte situasjonen, og det arbeides systematisk både internasjonalt og nasjonalt.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter forslaget i proposisjonen om å ratifisere tilleggsprotokollen om elektroniske fraktbrev til CMR-konvensjonen om fraktavtale til internasjonal godsbefordring på vei. Jeg er også glad for den enstemmige støtten til lovforslaget og takker for rask behandling av proposisjonen.

Regler om elektroniske fraktbrev er etterspurt av transportnæringen. Med lovforslaget imøtekommer vi et klart behov for tilpasning av reglene om fraktbrev til den internasjonale rettsutviklingen og mulighetene som ligger i dagens digitale løsninger.

Forslaget til endringer i veifraktloven vil innebære at elektroniske fraktbrev blir et frivillig og fullverdig alternativ til papirbaserte fraktbrev. Reglene vil gjelde ved både innenriks og internasjonal godsbefordring såfremt partene har avtalt bruk av elektroniske fraktbrev. Like regler mellom statene ved grensekryssende frakt av gods bidrar til å lette internasjonal handel. Elektroniske fraktbrev antas å kunne gi tidsbesparelser, kostnadsreduksjon, økt kontroll og overvåking av gods under transport, økt sporbarhet av endringer i fraktbrevet og mer nøyaktige opplysninger. Dette kan igjen gi et bedre kontrollgrunnlag og føre til en mer rettferdig konkurransesituasjon.

Jeg har merket meg at et mindretall i komiteen, som nå åpenbart kanskje blir et flertall i salen, har fremmet forslag som ligger på siden av hva proposisjonen egentlig omhandler, og som er mitt ansvarsområde. Dette er et tema som er blitt diskutert i Stortinget tidligere. Til merknadene om bl.a. kabotasje har Samferdselsdepartementet både på politisk og administrativt nivå engasjert seg i arbeidet for å påvirke utviklingen av det nye EU-regelverket på området, spesielt gjennom Road Alliance. Klare regler og bedre kontrollmuligheter for kabotasje m.m. har vært viktig. Dette arbeidet ser nå ut til å ha fått gjennomslag i EU-organenes foreløpige kompromiss om mobilitetspakkens del 1.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: Denne regjeringen prater ofte om avbyråkratisering, effektivisering og digitalisering. Flere av regjeringens medlemmer har ofte sagt at opposisjonen på Stortinget er for lite opptatt av digitalisering. Det var jo glansnummeret til tidligere digitaliseringsminister Astrup, som tidligere for øvrig var i samme departement som nåværende justisminister. Men det er ikke riktig. Opposisjonen på Stortinget er veldig opptatt av digitalisering. Og ja, det er enighet om det regjeringen foreslår her nå, men det er jo at elektroniske fraktbrev blir likestilt med fraktbrev på papir. Det skulle forresten bare mangle i 2020. Utfordringen er at de som ikke driver lovlig i bransjen, kan fortsette med papirfraktbrev.

Spørsmålet er: Hvorfor er regjeringen motstander av at elektroniske fraktbrev blir obligatorisk?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at også opposisjonen er blitt opptatt av digitalisering. Det er slik at vi ser at dette med frivillighet vil gi kraftige forbedringer, og – som representanten sier – det skulle bare mangle i 2020. Men det er også slik at nasjonale krav om bruk av elektroniske fraktbrev ikke vil løse de utfordringene som veitransportnæringen har pekt på med hensyn til bruk av kabotasje. Elektroniske fraktbrev vil f.eks. ikke gi kontrollmyndighetene tilgang til sanntidsinformasjon om avhenting og utlevering av gods. Det er begrunnelsen for at dette baseres på frivillighet, både internasjonalt og fra regjeringens side.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine nå, når en ser tilbakemeldingen fra en samlet transportbransje, som er helt klar på at elektroniske fraktbrev bør være obligatorisk, fra arbeidsgiver- og arbeidstakersida i bransjen. Og ikke bare det – Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og tollvesenet sier at elektroniske fraktbrev bør bli obligatorisk. Ja, de sier til og med at det er vanskelig, nesten umulig, å kontrollere de gammeldagse fraktbrevene på papir. Så her må jeg rett og slett be regjeringen og statsråden om å lese seg opp. Opposisjonen har altså fremmet dette en rekke ganger, så det er ikke sånn at en kjekk og grei kan komme og si at opposisjonen nå har blitt opptatt av digitalisering. Det har opposisjonen fremmet forslag om mange ganger.

Nå kan det – gledelig nok – se ut til at det blir flertall for de tre forslagene i innstillingen, og jeg vil da stille spørsmålet til justisministeren: Hvordan vil regjeringen følge opp hvis det blir flertall for de tre forslagene, deriblant det ene forslaget om at det skal bli obligatorisk med digitale fraktbrev?

Statsråd Monica Mæland []: Som representanten med sin lange erfaring vet, er dette en oppfølging som vil skje i Samferdselsdepartementet og ikke i Justisdepartementet. Men regjeringen gjennomfører selvsagt de vedtak Stortinget treffer. Noe annet ville vært både dumt og uklokt, og det er ikke denne regjeringen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: De siste dagene har det vært gjort et formidabelt arbeid for å komme til en felles enighet i Stortinget om saker som har handlet om korona. Nå har vi også kommet et godt stykke i denne saken – vi har gått fra en mindretallsinnstilling som to partier står bak, til nå faktisk å ha et flertall der regjeringspartiene ikke er med. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden ta en ekstra runde og se om det er mulig for regjeringspartiene også å være med, slik at vi får en enstemmighet rundt disse forslagene?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for den dugnaden og det samarbeidet vi har om korona, men jeg tror ikke partipolitikk i Norge viskes ut av den grunn. Det håper jeg i hvert fall ikke, selv om vi trenger å stå sammen om mange viktige saker. Jeg konstaterer at det partiet som har besittet Samferdselsdepartementet de siste seks og et halvt årene, nå har endret mening. Det kom nok litt overraskende på meg, må jeg innrømme, men dette får stå for Fremskrittspartiets regning. Vi forholder oss til de flertallsvedtak som treffes i denne sal.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Noe jeg også er veldig glad for at vi får flertall for, er det å legge til rette for regelendringer som gjør det mulig å kreve inn bøter fra utenlandske useriøse aktører, slik at de ikke kan ferdes fritt rundt om i Norge, begå lovbrudd, ikke forholde seg til trafikksikkerhetsregler og så slippe unna med det ved å dra tilbake til landet de kom fra, og nekte å betale. Det tror jeg kan være med på både å forhindre mye ulovlig kabotasjekjøring og ikke minst å redde liv, fordi man vil kunne få sikrere kjøretøy og forhindre de verste aktørene fra å kjøre rundt. Så mitt spørsmål er: Hva slags endringer vil statsråden gjøre for å sikre at man kan få krevd inn disse pengene, slik at man får gitt straffereaksjoner til useriøse aktører?

Statsråd Monica Mæland []: Igjen er dette et spørsmål som ligger utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Men som Stortinget og komiteen har fått opplyst, jobber Samferdselsdepartementet i samråd med Statens vegvesen med et forslag om økt bruk av overtredelsesgebyr innenfor flere områder. Dette er også informasjon som Stortinget har fått. Da er det kanskje ikke så stor uenighet om dette – det må vi komme tilbake til.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg må bare komme litt tilbake til det svaret jeg fikk på første spørsmål, om vi kunne komme til en felles enighet i denne saken. Statsråden sa da at selv om vi har sett mye dugnadsarbeid nå i koronasakene, vil man ikke nødvendigvis viske ut de partipolitiske skillelinjene i andre saker. Men er det slik at det er en viktig partipolitisk sak for Høyre og regjeringspartiene å ha ordningen med elektroniske fraktbrev frivillig og ikke obligatorisk?

Statsråd Monica Mæland []: Det er et litt rart spørsmål. Det kunne man si om alle saker der partiene på Stortinget er uenige. Regjeringen har presentert sitt synspunkt fordi vi mener at ensidige nasjonale obligatoriske regler ikke etterkommer de motivene man har for å innføre dette. Så konstaterer jeg at et flertall nå har en annen oppfatning, og det forholder vi oss til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette med ulovlig kabotasje og det som transportnæringen står midt oppe i, er definitivt kjempeutfordrende, og som en representant som kjører mye bil, ser jeg ofte utenlandske vogntog som står langs veikanten og sannsynligvis ikke burde fått være her. Arbeiderpartiet sier at dette har de fremmet i syv år: De satt i regjering i åtte år før det, og det skjedde dessverre svært lite på området med kabotasje.

I regjering har Fremskrittspartiet sørget for at vi har gitt kontrollmyndighetene flere verktøy for å slå ned på ulovligheter. Det gjelder både kabotasjekjøring og kjøretøy som ikke er utrustet og mangler utstyr for å kunne kjøre på veiene våre. Spesielt vinterstid har vi sett store problemer med dette.

I tillegg har vi fått på plass bedre samarbeid mellom de forskjellige myndighetene for å avsløre og slå ned på ulovlig kabotasjekjøring som bryter med både nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og regler.

Vi har også styrket rammene til kontrollmyndighetene, sånn at de har hatt anledning til å avholde flere kontroller for å slå ned på ulovlighetene.

Til tross for alle de tiltakene vi har iverksatt, vil vi også i dag stemme for de tre forslagene som ligger i saken, som vi vet at bl.a. NLF og arbeidstakerorganisasjonene har jobbet veldig aktivt for å få flertall for. Forslaget om å kunne endre regelverket slik at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket og tekniske krav til kjøretøy, er ting som Dale satte i gang et arbeid med da han var statsråd, og som vi i Fremskrittspartiet er svært opptatt av raskt kommer på plass. Det vil gjøre at de som driver ulovlig, umiddelbart får en reaksjon, og at det får konsekvenser, så de som driver på grensen eller ulovlig, skjønner at det koster mer enn det smaker. Derfor er det viktig at dette nå kommer på plass.

NLF har også vært tydelige på at de ønsker et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk kombinert med transport og kabotasjeturer i Norge. Vi er enig med NLF i at dette kan være et godt verktøy, som sammen med at de nye elektroniske fraktbrevene som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske, vil styrke muligheten for både raskere og enklere å kunne slå ned på ulovlig transport og kabotasje.

Like konkurransevilkår i transportsektoren er noe Fremskrittspartiet har jobbet for i mange år. Derfor har vi også sørget for å iverksette mange tiltak. Med de forslagene som nå ligger her, vil vi styrke dette arbeidet ytterligere.

Peter Frølich (H) []: Dette er en klassisk debatt der alle er enige om det som står i proposisjonen, og så blir man riv ruskende uenige i det øyeblikket debatten kjører litt ut på siden og kanskje i grøften. Det har kommet de vanlige påstandene om at regjeringen ikke gjør nok og ikke har gjort noe når det kommer til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet osv. Det er påstander som rett og slett ikke er riktige, og de må avvises fra denne talerstolen.

Alle er enige om at transportsektoren har særskilte utfordringer når det kommer til arbeidslivskriminalitet og annet juks, men regjeringen har virkelig vært offensiv i håndteringen av dette spørsmålet. Man har samlet partene i arbeidslivet om en skikkelig dugnad for å få bedre vilkår og anstendige arbeidsforhold. Vi har fått på plass nye regler for tilsyn, f.eks. med verksteder, og effektive reaksjonsformer mot dem som bryter reglene. Det er en enorm styrking av samarbeidet mellom de ulike kontroll- og tilsynsfunksjonene. Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten samarbeider mye bedre enn tidligere. Nå kan tolletaten gå ut og kontrollere kjøretøy. Dette er helt nytt, og det er et veldig viktig verktøy for å bekjempe den kriminaliteten vi ser. Vi kan også holde igjen f.eks. vogntog fra utlandet med hjullås for å sikre veiene våre. Så disse påstandene om at det ikke gjøres nok, er rett og slett ikke riktige.

Så er det fortsatt mye som gjenstår, og jeg håper at alle partiene fortsatt vil bidra sammen til å håndtere utfordringen. Jeg er veldig positiv og optimistisk med tanke på de nye tonene fra representanten Myrli. Det er både moderne og framtidsoptimistiske takter fra en som har vært kjent som en sterk forsvarer av f.eks. analoge taksameter. Så hvis han er villig til å gå inn på regjeringens forslag om mer digitale løsninger i den bransjen, har vi kanskje noe å snakke om.

Lene Vågslid (A) []: Det er jo ikkje nytt at Høgre i Stortinget brukar nedlatande retorikk, det er me fullstendig vane med. Viss ein meiner at desse forslaga er i grøfta, bør ein lese dei ein gong til. Og viss høgreregjeringa meiner at dette er partipolitikk, seier det meir om Høgre sin partipolitikk enn om forslaga. For som representanten Emilie Enger Mehl på ein føredømeleg måte viste til i replikkordskiftet, står det ikkje til truande at forskjellen på frivillige og obligatoriske fraktbrev er partipolitikk. Eg meiner det same som representanten Enger Mehl, at her burde me klare å finne saman, noko me har vist no i fleire dagar at me klarer i krisetider. Desse sakene er faktisk svært viktige for den næringa me snakkar om. Og om ein begynner å snakke om grøfter, som representanten Peter Frølich inviterer til, bør ein kanskje vere meir oppteken av å forhindre desse lastebilane i den grøfta. Då kan me gjere meir for å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og det er det eit fleirtal i Stortinget som no er villige til.

Bård Hoksrud og Framstegspartiet vil gå tilbake til Stoltenberg-regjeringa. Eg lèt det vere. Representanten Hoksrud har sjølv vore ein tur innom Samferdselsdepartementet og fekk ikkje gjort så mykje med det.

Lat det då ikkje vere partipolitikk. Lat oss samle oss om dei tre ganske enkle forslaga. Dei har vore kjempeviktige for Fellesforbundet og for veldig mange aktørar på dette feltet. Difor er mi oppmoding til regjeringspartia: Det blir ikkje votering med ein gong, det blir votering seinare i dag, så ta ein runde i gruppa, sjekk ut om dette verkeleg er partipolitikk for høgreregjeringa. Viss ikkje anbefaler eg at me samlar oss om desse tre forslaga, som er veldig gode, og som vil bety mykje for næringa og for kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Sverre Myrli (A) []: Her kommer han som er en sterk forsvarer av analoge taksameter. Det var i så fall nytt for meg. Men fra spøk til alvor: Jeg mener det er veldig viktig og riktig at vi tar i bruk digitale løsninger der det er fornuftig, og her er det veldig fornuftig. Det er effektiviserende for transportnæringen, både for innenriks godstrafikk og for grensekryssende internasjonal godstrafikk, og det er et veldig viktig virkemiddel for å bekjempe useriøsitet og sosial dumping i transportbransjen, noe som er et stort problem. Det tror jeg vi er enige om, alle partiene i denne salen. Derfor må vi bruke et bredt spekter av virkemidler. Det er ikke sånn at elektroniske fraktbrev løser alt, men det er ett av flere tiltak som vi må ta i bruk.

Det er sånn på dette feltet som på en del andre områder at vi blir aldri ferdig. Det kommer stadig nye utfordringer, og – jeg tror jeg vil si det slik – det kommer stadig nye useriøse aktører og kjeltringer i bransjen som gjør at vi hele tida må ta i bruk nye virkemidler. Derfor har det lenge vært jobbet med å få til en ordning med elektroniske fraktbrev, og at det gjøres obligatorisk, at det blir regelen og ikke bare sånn som vi nå vedtar, at elektroniske fraktbrev skal likestilles med fraktbrev på papir, de gammeldagse fraktbrevene. Nei, det må gjøres som et krav for alle.

Jeg skjønner at representanten Frølich ikke har satt seg særlig inn i saken og ikke kan så veldig mye om dette. Det har jeg forståelse for, men da bør en kanskje jekke seg litt ned på Stortingets talerstol. For dette må virkelig ha noe med saken å gjøre. Sak nr. 8, som vi behandler i dag, gjelder faktisk endringer i vegfraktloven, og det er den loven som regulerer fraktbrev. Så dette har absolutt noe med saken å gjøre. Det merkelige er at verken justisministeren eller noen av talerne fra regjeringspartiene – jeg ser at transportkomiteens leder sitter i salen; han kunne jo f.eks. ta ordet – gjør rede for hva som er argumentene mot å gå med på forslaget. Det er bare sånne prosessuelle og tekniske ting vi hører.

Jo, det er en del av saken, og på helt vanlig måte kan Stortinget komme med en bestilling til regjeringen, og så kommer regjeringen tilbake til Stortinget med forslag om lovendringer og den type ting. Det er en helt vanlig måte å jobbe politisk på. Men hvorfor er regjeringspartienes representanter imot en ordning med at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske? Det har vi ennå ikke fått svar på. Jeg støtter komitélederens oppfordring: Det er en god stund til votering, så det er fullt mulig å ombestemme seg, slik at vi kan få et bredt flertall for forslagene.

Helge Orten (H) []: Jeg ble jo introdusert av forrige representant, så da får jeg vel bare ta ordet.

I utgangspunktet er dette etter min oppfatning en veldig positiv sak, der vi nå innfører elektroniske fraktbrev – riktignok frivillig, men i en europeisk sammenheng. Det er vel strengt tatt det saken handler om, så vidt jeg kan bedømme. Da er det også ganske vesentlig at vi nå i en sånn setting faktisk greier å ta inn over oss at det er en veldig positiv utvikling i retning av at flere tar i bruk disse digitale verktøyene.

Så er det slik at det vil ikke være noen motstand fra vår side mot at vi kan ha obligatoriske fraktbrev, men jeg er veldig i tvil om det er formålstjenlig og gjennomførbart at Norge alene innfører en sånn regel. Jeg tror kanskje at dette er noe vi heller burde jobbe med i en europeisk sammenheng, og gjøre disse obligatoriske etter hvert.

Nå har vi fått en frivillig ordning, og det synes jeg er bra. Neste steg i Europa vil kanskje kunne være en obligatorisk ordning. Det gjelder for så vidt også arbeidet med et digitalt transportregister. Jo, det er sikkert veldig positivt, det også, men igjen må vi, når vi snakker om internasjonal transport, ha internasjonale regler, og da bør vi – etter min oppfatning – ha et felles regelverk i Norge og Europa for disse transportene. Derfor tror jeg det er mye mer formålstjenlig, mye smartere, at vi jobber sånn som vi har gjort i flere år fra Samferdselsdepartementets side, innenfor Road Alliance, innenfor det europeiske samarbeidet, med å ha et felles europeisk regelverk på disse områdene. Det er det som vil gi den største effekten.

Når det gjelder bruk av bøter heller enn andre typer reaksjonsformer, har det vært et kontinuerlig arbeid. Det forundrer meg stort at Fremskrittspartiet nå har behov for å støtte forslag om dette, etter å ha argumentert i seks og et halvt år for at det faktisk har vært et kontinuerlig arbeid i Samferdselsdepartementet.

Etter min oppfatning er det et arbeid som har gitt positive resultat, nemlig at vi har brukt bøter, andre reaksjonsformer og andre sanksjonsformer i større grad innenfor transportsektoren, der det har vært hensiktsmessig. Det er et kontinuerlig arbeid som pågår hele tida. Det er ikke nødvendig å gjøre egne vedtak i denne salen om at vi skal gjøre det arbeidet når samferdselsministre allerede i seks og et halvt år har jobbet med det og den nå sittende samferdselsministeren jobber med det kontinuerlig.

Etter min oppfatning er dette et arbeid som må pågå fortløpende, og som er fornuftig. Vi har skrevet gode merknader om det tidligere, som også har gitt gode retningslinjer for samferdselsministeren – både de to foregående og den sittende – om at dette er en ønsket utvikling innenfor sektoren, og det kommer stadig forslag om å bruke bøter heller enn andre typer sanksjonsmidler fordi det er mer effektivt, mindre byråkratisk og gir gode resultat.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ingenting er som en skikkelig samferdselsdebatt, og selv fraktbrev blir gjenstand for ordentlige samferdselsdebatter.

Så registrerer jeg selvfølgelig at Arbeiderpartiet ikke ønsker å fortelle om hvordan det var, men jeg synes faktisk det er viktig å ha med seg hva som har skjedd i disse seks og et halvt årene, for det har skjedd veldig mye. Men det betyr ikke at man er der man skal være, for vi ser fortsatt at kreativiteten hos enkelte av de useriøse er ganske stor. Derfor er det også viktig å fortsette med ytterligere tiltak.

Jeg satt åtte år i transportkomiteen, og selv om det kunne ha vært morsomt å fortelle mye om forslag vi fremmet den gangen, behøver jeg ikke å gjøre det, for vi er alle enige om mye. Og i hvert fall jeg mener definitivt at det har skjedd mye på samferdselsområdet, nemlig at man har tatt grep når det gjelder bøter, man har tatt grep for å holde tilbake kjøretøy, man har satt i gang et samarbeid mellom de forskjellige kontrollorganene, man har sørget for å styrke det samarbeidet, og man har sørget for å bevilge mer penger for å ta tak i dette. Men vi ser fortsatt at kreativiteten hos de useriøse er stor, og derfor er vi enige om at man nå må sette i gang noen ytterligere tiltak.

Så registrerer jeg at man kan være enige eller uenige. Men målet oppfattet jeg at også foregående taler, representanten Orten, var veldig tydelig på: at han gjerne ser at det blir obligatorisk. Da må vi sørge for å framskynde dette, og det er det man nå gjør – man er tydelig på at dette er det viktig å jobbe for at vi skal gjennomføre. Selvfølgelig – hvis man møter motstand og utfordringer, tar man det, men fra flertallet i det norske storting er man tydelig på at dette vil vi faktisk ha på plass, og vi vil jobbe for at det kommer på plass.

Dette handler om det jeg nesten daglig får tekstmeldinger om fra folk som er på veien, fra norske lastebilsjåfører og vogntogsjåfører, som er frustrert over det de ser, over ulovligheter som foregår der ute, og om det også min partifelle Per-Willy Amundsen nevnte: at noen av utfordringene man opplever på veiene, skyldes at utstyret ikke er i den stand det skal være for at man skal kunne kjøre på bl.a. norske vinterveier, slik at man er til fare for seg selv og andre. Det er selskaper som driver useriøst, og det må vi ta tak i.

Derfor er jeg glad for at man har tatt grep når det gjelder bøter, men jeg mener det er mulig å gjøre enda mer. Det må vi framskynde, for dette handler om at vi skal luke ut de useriøse og sørge for like konkurransevilkår mellom transportører. Det vil være bra for norsk transportbransje, og det vi sørger for med de forslagene som nå foreligger – i tillegg til mye av det Fremskrittspartiet allerede har fått til i regjering – er at man kommer enda lenger med å ta tak i dette viktige arbeidet.

Sverre Myrli (A) []: Det er vel fortsatt noen timer til votering, så vi kan fortsette.

Jeg har bare lyst til å si til Bård Hoksrud, som egentlig helst vil prate om det som skjedde i 2013, om det den gangen var mulig å innføre elektroniske fraktbrev. Det er jeg høyst usikker på. Det har skjedd enormt mye på dette feltet de siste sju årene.

Den rød-grønne regjeringen gjorde veldig mye for å bekjempe sosial dumping – i transportsektoren og i arbeidslivet generelt. Det kom flere tiltak i de åtte rød-grønne årene, og jeg vil si at denne regjeringen i de snart sju årene den har sittet, har gjort veldig mye bra for å bekjempe sosial dumping.

Men som jeg sa i det forrige innlegget mitt: Det kommer stadig nye utfordringer. Det kommer stadig nye useriøse aktører som ønsker å utnytte et system, og som gjør at vi hele tida må finne på nye ting, iverksette nye tiltak, være offensive. Nå er vi i den situasjonen at vi i større grad også kan ta i bruk digitale løsninger, digitale hjelpemidler, i kampen mot sosial dumping og i kampen mot de useriøse aktørene i transportbransjen. Jeg vil bare understreke det én gang til: Vi blir ikke ferdige med dette arbeidet, vi må jobbe hele tida, det er en kontinuerlig prosess. Da ønsker jeg at vi er i førersetet, og at vi ligger foran.

Jeg vil bare si til transportkomiteens leder, Helge Orten, som nesten framstilte det som at dette bare er noe vi snakker om i Norge: Nei, det er mange land i Europa som holder på med dette. Hvis jeg ikke tar feil, er det en rekke pilotprosjekter som er i bruk allerede, og det er et godt stykke internasjonalt samarbeid om dette. Hvis jeg ikke tar feil, er Norge med i det samarbeidet, og Norge deltar i mange av de prosjektene der man jobber med digitalisering av transportbransjen, hvorav elektroniske fraktbrev er én av løsningene. Så dette er ikke oppsiktsvekkende, dette er noe som man har jobbet med veldig lenge. Transportbransjen, offentlige kontrollorganer, fagbevegelsen, både Transportarbeiderforbundet, som nå har gått inn i Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og mange andre har jobbet veldig lenge med dette sammen med Norges Lastebileier-Forbund og andre, som det tidligere har blitt referert til i debatten.

Jeg vil bare si at dette er veldig riktig, og jeg er helt overbevist om at om ikke lenge har vi en ordning der det er obligatorisk med elektroniske fraktbrev. Det er bare så synd at vi må slepe regjeringen etter istedenfor at regjeringen kunne gått foran og tatt en lederrolle.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Denne typen diskusjoner har vi hatt mange ganger her i Stortinget. Det gjelder rett og slett å få kontroll på det som har skjedd innenfor transportbransjen de siste årene. Svaret som transportkomiteens leder, Orten, ga, er egentlig det svaret vi har fått hele tiden, at dette er under kontinuerlig arbeid, dette jobber regjeringen med, vi må tilpasse oss internasjonale regler, og vi må sørge for at dette skjer i takt med de samfunnene som er rundt oss. Samtidig ser vi at man ikke klarer å ta grep.

Jeg vil berømme regjeringen for at man har prøvd å ta grep, men man har ikke klart å finne de riktige virkemidlene. Det er ikke lenge siden vi hadde en debatt om dekk og kvaliteten på dekk, der man refererte til internasjonale regler om godkjenning av dekk i Italia som knapt nok hadde vært godkjent som sommerdekk i Norge. Det er det som er realitetene. Vi har hatt akkurat det samme når det gjelder standard på kjøretøyene – en standard på kjøretøyene som er altfor dårlig, som det er vanskelig å få bukt med, og som det er vanskelig å kontrollere fordi man mangler regelverk.

Så kommer man i denne diskusjonen inn på det helt banale, som har vært diskutert over lang tid, og det er å få elektroniske fraktbrev, slik at folk ikke kan jukse. Da er man jo helt nede på det banale, og hvis man i dag ikke klarer å bli enige om at dette bør være obligatorisk, har man en skikkelig utfordring.

Hvis svaret er at man skal komme tilbake og vurdere på nytt om dette bør være frivillig eller obligatorisk, kommer vi ikke videre i saken i det hele tatt. Vi kommer til å diskutere dette massevis om videre i denne sal, det er jeg helt overbevist om, og det skal vi også gjøre. Er det noe man faktisk bør søke å bli omforent om, er det vel sikkerheten på norske veier. Når vi snakker om korona og om å bli omforent, må vi i hvert fall klare å bli omforent om de tingene. Forrige gang jeg sto i en debatt om dette, kjørte jeg bil fra Dovre og ned til Stortinget og var bare millimeter fra fronten på en lastebil som hadde for dårlige dekk.

Dette dreier seg om bl.a. elektroniske fraktbrev, og det dreier seg om muligheten til å kunne bruke bøter som et virkemiddel.

Jeg håper inderlig at man klarer å bli omforent om i hvert fall det som går på obligatoriske fraktbrev, når vi skal votere i denne saken senere i dag.

Helge Orten (H) []: Jeg skal fatte meg i korthet – det skjer vel andre ting på huset om dagen.

Bare en liten kommentar til representantene Myrli og Fasteraune: Det er mulig at kontinuerlig arbeid virker kjedelig, men det er faktisk det som kan gi resultater over tid. Så når svaret av og til er at det jobbes kontinuerlig med denne typen problemstillinger også fra Samferdselsdepartementets side, er det etter mine begreper en positiv tilbakemelding fordi det nettopp er det som i et internasjonalt samarbeid innenfor EU vil gi resultater over tid.

Skal vi håndtere internasjonal transport, må vi ha internasjonale regler. Vi bør ha felles regler i det europeiske samarbeidet – nettopp for å kunne ta jukserne, nettopp for å kunne ta dem som ikke følger lover og regler. Derfor er jeg opptatt av at vi skal fortsette det arbeidet. Om det arbeidet fortsetter eller ikke, er jo ikke avhengig av enkeltanmodningsvedtak i denne sal, det er et arbeid som pågår kontinuerlig nettopp for at vi skal ha et felleseuropeisk regelverk innenfor disse områdene. Om det etter hvert betyr at vi klarer å oppnå at dette blir obligatorisk, vil det være fint. Jeg tror det vil være bedre enn en frivillig ordning, men det er dit vi har kommet per i dag. Jeg tenker at det nettopp er dette saken dreier seg om, nemlig å ratifisere og få på plass denne frivillige europeiske ordningen. Det synes jeg er flott.

Jeg tror resultatet helt sikkert kan bli enda bedre hvis vi i fellesskap klarer å få på plass en obligatorisk ordning gjennom det europeiske samarbeidet. Det tror jeg også det er stor villighet til å få på plass fra regjeringens side. Hvis det er sånn at det også pågår gode prosjekter på dette ellers i Europa, er det ikke noe som er bedre enn det, for da er vi på vei mot det som vi egentlig ønsker alle sammen.

Det er mulig at kontinuerlig arbeid virker kjedelig, men det gir resultater over tid. Man må bare ha litt tålmodig med å få på plass ting som krever at flere enn Norge faktisk må være enige om det – og slik få på plass gode ordninger.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Når man hører på transportkomiteens leder, kan man få inntrykk av at fordi regjeringen jobber kontinuerlig – det skulle egentlig bare mangle, for det er vel regjeringens oppgave å kontinuerlig jobbe med å forbedre trafikksikkerheten og andre forhold innenfor transportsektoren og annet – så skal Stortinget liksom sette seg på sidelinjen og vente og se.

Det er fortsatt sånn at all makt ligger i denne sal. Og nå som det i tillegg er en mindretallsregjering, står Stortinget helt fritt til å vedta det man måtte ønske når man klarer å danne et flertall her. Det er veldig bra, synes jeg, at vi nå har fått en proposisjon fra regjeringen som man ikke bare banker igjennom for å ratifisere en tilleggsprotokoll, men som man faktisk har jobbet med for å få til en politisk endring som har vært et sterkt ønske fra transportnæringen selv. Det kommer som et supplement til den jobben regjeringen gjør, ikke i stedet for. At det skal være noen motsetning mellom at Stortinget tar sitt ansvar og gjør vedtak, og at regjeringen har et kontinuerlig arbeid nasjonalt og internasjonalt, er helt meningsløst.

For det andre viser Orten hele tiden til at man må få på plass europeisk enighet, internasjonalt samarbeid, osv. Det er viktig, det, men det er fortsatt sånn at i Norge bestemmer Stortinget, og vi må kunne gjøre vedtak i den norske stortingssalen uten at vi er nødt til å forhøre oss med alle de andre landene i EU først.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tar da en pause til innstillingene i sakene nr. 9 og 10 er ferdigstilt.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 11.38.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 18.53.

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Stortinget går da til behandling av sakene nr. 9 og 10.

Før det vil presidenten minne om at vi bør sitte med god avstand til hverandre. Det er mulig å ta i bruk statsrådsplassene som er ledige på første rad, og sitte i rotunden bak. Det er også mulig å følge dette stortingsmøtet fra kontoret dersom man ikke skal være aktiv i debatten.

Innstillingene i sakene nr. 9 og 10 har ikke ligget ute den reglementsmessige tid, jf. § 46 i Stortingets forretningsorden. Presidenten vil foreslå at sakene likevel tas under behandling. – Ingen innsigelser er kommet mot dette, og det anses vedtatt.

Innstillingene i sakene er tilgjengelige på nett. De er i trykken og vil bli lagt ut i papirversjon underveis i debatten.